CarolynKeene
FrøkenDetektivsdagbøker
Denhemmeligedøren
OversattavKariEngen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
Textcopyright©2013ALADDIN,AnimprintofSimon&Schuster Children’sPublishingDivision,NewYork
ISBN978-82-02-55439-2
1.opplag2017
Originalenstittel: OnceUponaThriller
OversattavKariEngen
Illustrasjoner:SandraSteffensen Omslagsdesign:CappelenDammAS Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
KapittelenBrent ..................
KapitteltoHvorerlommeboken? ......
KapitteltreIvannet! ................
KapittelfireAdgangforbudt ...........
KapittelfemKodeløsing ..............
KapittelseksSkygget .................
KapittelsjuPånærenippet ...........
KapittelåtteDenhemmeligedøren ......
KapittelniFalskeanklager ...........
KapitteltiForfulgt ................
KapittelelleveAnledningenbyrseg .......
KapitteltolvDensisteledetråden........
KapitteltrettenFaktapåbordet ...........
Kjæredagbok,
Detkommersikkertikkesomnoenoverraskelse atjegoftesittermednesenienbok.Jegkan ikkefånokavgodebiografier,historiskeromanerogfantasybøker.Mendetjeglikerbestav alt,erspennendekrim.OgdaBess,Georgeog jeghavnetietforrykendeuværutepåMoon Lake,ønsketjeginderligatdetvarenkrimbok jeglevdemeginni,ikkeatdetsomskjeddevar høystvirkelig.
Kapittelen Brent
«Komigjen,viernødttilådranå!»roptejeg tilBessogGeorgeidetjegåpnetbagasjerommetpåbilen.Jegstoparkertforanhusettil Georgeoghaddedettraveltmedåkommeav sted.
«Typiskdegåværeheltpresis,Nancy,»sa BessironiskdahunogGeorgekomutgjennom ytterdørenmedhversinbagihånden.George kikketpåklokka.
«Duharrett,Bess!»saGeorge.«Klokkaer nøyaktigni.»HungrepbagentilBess,laden ibilensammenmedsinegenogsmelteigjen bagasjelokket.
«Detvarjodetklokkeslettetjegsa,»svarte jeg.«Ogjegvilgjernekommeframtidlig,såvi kanfåaltpåplassihyttaogdrapåturførdet blirforvarmt.»
«Å!»stønnetBess.«Påtur?DuogGeorge lovetatviskulleslappeavihelgen.»
«Ogdetbliravslappende,»sajeg.«Enkorttur iformiddag,etterfulgtavkanopadlingiettermiddag.Imorgenkanvisovelenge,leseogkose oss,førviskalståpåvannskietterlunsj.»
Bessbarehimletmedøynene.Jegvissteat hunhelstvillehatilbrakthelehelgenutenå gjøreannetennåsittevedbreddenavMoon Lake,blaietukebladoglakkereneglene.Men detvarheltuaktueltformeg–davillejegblitt altforrastløs.
Itilleggtilutendørsaktivitetenehaddejegogså planeromålese Terroriskogen,densistekrimmentilyndlingsforfatterenmin,MilesWhitmore.Jegelsketbøkenehans,ogskjøntealdri hvemsomvardenskyldigeførheltpåslutten, selvomjegtrossalteramatørdetektiv.Såfinurligeerhistorienehans.
Jegsattemeginnbakrattetogsattekurs formotorveien.Straksvivarutepåden,var
detikkemerennåttikilometertilAvondaleog MoonLake.Såsantdetikkevarmyetrafikk, kunneviværeframmepåentime.
«Viskalgjøredetgodtigjen,Bess,»saGeorge. «Dukanfålovtilåbestemmeallmusikkviskal spilleihelgen.»
«Menerdudet?»spurteBessoverrasket.«Jeg vetikkeheltomjegtrorpådeg.Dukanjoikke fordradebandenejegliker.»
«Jegmenerdet,»saGeorge.Ogsåjegvarimponert.Georgepleieråhaveldigsterkemeninger nårdetgjeldermusikk.HunogBesserbestevenninnenemine,ogdeerogsåkusiner.Mendeer likeforskjelligesomBeethovenogRollingStones,ogavogtilerdetvanskeligåfatteatdeeri slekt.
«Ok,deterjonoe,»saBessmedetsukk.Hun kobletmobiltelefonentilbilradioen,ogenlåtav Grayson&James,favorittgruppenhennes,fylte kupeen.
JegkikketpåGeorgeibakspeilet,klarover athunanstrengtesegforikkeåsinoe,ogsåat hunsatteiørepluggeneforåstengemusikken ute.
«Jegvethvadutenker,»saBesslittunnskyl-
dende.HunvisstehvorfrustrertGeorgeble.
«Mendetteerkjempefinbilmusikk,ikkesant, Nancy?»
«Ja,jeglikerdennesangen,»innrømmetjeg fårete.Jegvilleatdetobestevenninnenemine skulleholdefred,menjegmenteogsådetjegsa –sangenvarfengendeogbra.Ogmeddetsatte viosstilretteforånyteturen.
Nestenpåminuttetentimesenerevarviframme vedMoonLake.Høye,grønnefurutræromga campinghyttavihaddeleid,ogstedetsåveldig fintut.Jeggledetmegtilåkommepåtur,ogi løpetavfåminuttervarbilenpakketutogfjellstøvlenepå.
«Jegloveratviikkeskalgålangt,»sajegtil Bessogsamlethåretienhestehale.«Vitarrundenrundtvannet–daervitilbakeipassetidtil lunsj.»
«Ok,»mumletBess.«Laossfådetoverstått.»
Hunknyttetlissenepåjoggeskoene,også begynteviågåmotvandrestiensbegynnelse, sombefantsegbareetsteinkastfrahytta.
Mensvigikk,tokjeginndenflottenaturen ogforsøktebareålatankenevandre.Somregel
harjegetmysteriumsomopptarmeg–entenet virkeliget,elleretienbok–sådeterikkealltid såenkelt
Mendennehelgenhaddejegstoreplanerom bareåkonsentreremegomvennenemineog naturen.
«Stemmerikkedet,Nancy?»hørtejegGeorge si.Hunsåpåmegsomomhunhaddesnakket ifemminutterutenåfåsvar.Noehunkanskje hadde.
«Å,eh,sorry,George,»svartejeg.«Jegvar visstiminegenverden.»
«Jegsa,deterhyttavårviserderborte,ikke sant?»gjentokGeorge.Hunpektepåenliten trebygningsomvarsynligmellomtrærnenoen hundremeterlengerframme.
«Detstemmer,»svartejegogkastetetblikk påklokka.«Jøss,detvarkjapt.»Dethaddetatt ossmindreennentimeågådefemkilometerne rundtsjøen.SelvBessmåtteinnrømmeatdet haddeværtfintogikkespesieltslitsomt.
«Supert!»saGeorge.«Forjegerveldigklarfor Hannahslunsj.»
Davikominnihytta,fortsattejegutikjøkkenkrokenforåhentekurvenHannahhadde
gjortistand.HannahGruenerhushjelpentil farenmin,oghunlikeråtagodtvarepåoss bådenårdetgjeldermatogomsorg.Ogsåjeg gledetmegtilågåløspådenberømtekyllingen hennesmedhjemmelagetcoleslawvedsiden av.
Menkurvenvarikkederjegtrodde.Plutseligdukketetbildeoppihodetmitt.Jegså formegkurvenderdenstopåbenken,men ikkedennebenken–benkenhjemmeiRiver Heights.
«Dårligenyheter,»sajegmedetstønn.«Jeg glemtelunsjkurvensomHannahhaddegjorti standtiloss,hjemme.»
«Antageligfordiduhaddedetsåtraveltmed åkommedegavgårde,»saGeorge.«Hvaskal magenmingjørenå?»
Besssmiltefornøyd.
«Daharvivelikkeannetvalgennåtaentur tilnærmesteby,»sahun.«Deterikkelangt,og jegersikkerpåatAvondaleharmangehyggelige kafeerogbutikker.»
Hununderstreketordet«butikker».Jegkjente Bessogvissteathunvarivrigetteråleggeinnlitt shoppingitilleggtilåspiselunsj.
«Fint,»sajeg.«Forjegharogsåglemtboken min, Terroriskogen,såjegharingentingålese. Forhåpentligerdetenbokhandelibyen.»
«Terrorpåhva?»spurteGeorge.«Tardualdri enpauseframysteriene?»Hunnikketmotlesebrettetsitt,somhunhaddelagtpåetavnattbordene.«Haddeduikkeværtensånnmotstander ave-bøker,villeduikkehattdetteproblemet, vetdu,»fortsattehun.«Dakunnedutattmed degtibøkerislengen.»
«Forutsattathunikkeglemtelesebrettet hjemme,»påpekteBess.
«Haha,»sajeg.«Menvetderehva?Nårdet gjelderbøker,likerjegåhapapirmellomhendene,tilogmedkjenneluktenavdet.»
«TypiskNancy,»ertetGeorge.«Alltidmed nesenienbok–bokstaveligtalt.Laosskomme ossavgårde.Jegsulterihjel!»
TiminuttersenerekjørteviinnililleAvondale.Besshadderett–byenhaddenokavkoseligebutikkerogkafeer.Mendetvarikkedet somfangetoppmerksomhetenmin.Tobrannbilerstoogsperrethovedgaten,ogdethangen surluktiluften.
Vifikksattfraossbilenogskyndteossbort tilfolkemengdensomhaddesamletseg.
«Hardetværtbrannher?»spurtejegenmann medengoldenretrieveribånd.
«Sederborte,»svartehanogristetpåhodet idethanpektepåenbygninglikeved.Skiltetoverinngangsdørenvarformetsomenoppslåttbok.«OgsåhosPaigesPagina,avalle steder.»
Likevedosshaddetrejenterstukkethodene sammenogstohvisket,menhøytnoktilatvi kunnehøredem.
«OgnågårviglippavmøtetmedLacey O’Brien,»saenavdem.
«Deterbaresåutroligsynd,Carly!»saen annen.«Jegsomharlestallekrimbøkenehennes.»
Detsistegjordemegnysgjerrig.Jegflyttet meglittnærmere.
«Unnskyldmeg,»sajeg.«Vetderehvasom harskjedd?Vierbareherpåhelgeturoganer ingentingomhvasomforegår.Jeghaddetenkt megenturinnombokhandelen,mendetser utsomomdetkommertilåbli,eh,vanskelig.»
«Vierogsåherpågrunnavbokhandelen,» fortalteenavjentene.«LaceyO’Brienskulle hattenopplesningherogsignertbøker.KjennerdutilO’Brien,krimforfatteren?»
«Jegharhørtomhenne,»svartejeg. «Hunerenlokalkjendisiområdether,»saen avdeandre,enjentemedmørkt,krølletehår. «Bortsettfraatingennoengangserhenne,da. Etterhvajegharhørt,erdenneboksigneringen denenestehunhariheleår.»
«Ognåharvikommethitforgjeves,ellerhva, Mandy?»sadentredjejenta.«Detbliringen boksigneringidag.»
Jentenefortsatteåpratesammen,ogjegfjernetmegigjen.Menfortsattkunnejeghørehva desa.Detkunnefaktiskalleandreinærheten også.
«Erdereklaroveratdensistebokenhennes, Brent,handletomenbrann?»hvisketMandy høyt.
«Detharduretti!»svartehunsomhetCarly. «Snakkommerkeligsammentreff.Deretrorvel ikkeatLaceyO’Brienhaddenoemeddenne brannenågjøre?»
«Ikkevetjeg,»saMandy.«Mennåskjerdeti
hvertfallnoespennendeibyenher.Detgjørdet joaldriellers.»
Jegvilleikkeværeforsikker,tenktejeg.Deter detalletror,helttilnoefaktiskskjer.
Idetsammekomenavbrannmennenebort tiloss.
«Kanallevennligsttrekkebakover!»ropte han.«Viskalhautstyretvårtutavbutikkenog trengerplass.»
«Selvsagt,»saGeorge.Bådehun,Bessogjeg flyttetossetstykkeunna.Mandygikkderimot rettborttilbrannmannen.
«Hvaharskjedd?»spurtehunmedhøy stemme.«Vihargledetosslengetilåfåtreffe LaceyO’Brienidag.Ognåmåvikanskjevente ietheltårførvifårsjansenigjen.»
Jegkunnehasvergetpåatmannenhimlet medøynene.Menhansvartetålmodigpåspørsmålet.
«Forundersøkelsenevåretyderpåatbrannen skyldesenfeilpådenelektriskekoblingenien gammellysekrone,»svartehan.«Deterikke uvanligigamlebygningersomdette.»
Mandystirretpåham.
«Erdetsant?»utbrøthunmedetoverrasket
uttrykkiansiktet.«Deternemligakkuratsånn brannenstarteriLaceyO’Brienssistebok!Bortsettfraatdetetterhvertvisersegatdetikkeer detelektriskeanleggetsomharforårsaketbrannen.Istedetharnoententpå!»