orord
N
år farmor Elsa var på besøk, leste hun ofte høyt for meg fra bøkene sine. Men hvis jeg ba henne fortelle meg hva som skjedde etterpå, når historien var over, svarte hun bestemt at det ville hun ikke fortelle meg – det måtte jeg finne ut selv! Fortellingen hennes om smånissene slutter med en oppfordring: «Og hvordan vil det gå dem? Tenk selv ut hva som skjer; da har du eventyret som aldri slutter mer!» Vi har hatt stor glede av å følge Kristina og Marias arbeid med å tenke ut hva mer som kan skje med smånissene. Vi fryder oss over disse nye historiene, som er skrevet med en tydelig kjærlighet til Elsa Beskows bøker og karakterer. Og som også viderefører Elsas arbeid med både å stimulere fantasien og lære oss om dyr og planter. Dag Beskow
m Fortellinger o
Den hemmelige hytta Måneskinnsfesten Tredragen
KRISTINA SIGUNSDOTTER MARIA LÖFGREN Basert på fortellinger av Elsa Beskow Til norsk ved T. Vejrup
6
7
V
elkommen til smånisseskogen ! Hvis du tar stien over
myra, hopper over bekken, fortsetter forbi den grønne engen og klatrer opp Blåveisbakken, kommer du til lysningen der jeg, Kaisa, bor sammen med de tre brødrene mine, Per, Truls og Tusse, i vårt eget lille Nissebo. Mamma og pappa bor her også, så klart, og hver dag kommer dyrene og fuglene på besøk. Her i Smånisseskogen bor det også mange andre, som eikebarna og blomsteralvene, Uglemor, og Glade Frosk med alle ungene sine. Det er også noen å passe seg for, som heksejenta Kråkerisa, huggormen Sikksakk og det fæle bergtrollet. Når de dukker opp, er det godt vi har de røde luene våre, for da kan vi sette oss ned i mosen og late som vi er fluesopp. Ja, det eneste vi må gjøre, er å sitte helt stille, så er det ingen som får øye på oss.
Nesten hver dag skjer det noe spennende her i Smånisseskogen. Bli med meg på tre av mine beste eventyr!
Kaisa
Smart og fantasifull. Snubler alltid inn i nye eventyr.
Smånissefamilien Nissemor
Full av spennende historier som hun forteller smånissene hver kveld når de skal sove.
Nissefar
Holder orden på skogens vesener og vetter. Baker skogens beste blåbærkake.
Per
Den første og største i søsken flokken, men ikke alltid den modigste. Vet det meste om skogens dyr.
Truls
Tusse
Sju minutter yngre enn Per. Oppfinnsom og nysgjerrig, svømmer like godt som froskeungene.
Minstemann i familien. Venner med de aller minste dyreungene i skogen.
Den hemmelige hytta
12
orgensola smøg seg ned gjennom de lyse trekronene i Smånisseskogen. Sneglen tittet ut av huset sitt, skogstjernen ristet søvnig på kronbladene og strakte seg mot himmelen. Sitronsommerfuglen flagret bortover engen, honningbien summet og hoggormen Sikksakk krøp ut av hulen sin for å varme seg i de første solstrålene.
13
Jeg var allerede våken og lå utålmodig og ventet på at svarttrosten skulle komme og vekke brødrene mine. Tvillingene Per og Truls hadde funnet et godt sted å ha hytte, og i dag skulle vi dit for å bygge, men nå lå de og snorket i sengen ved siden av minstemann Tusse. Enda så liten han var, snorket han minst like høyt som et mosetroll. Endelig banket det på vinduet. «Tusse, Tusse! Sola er på vei opp! God morgen, lille Kaisa! God morgen, alle smånisser! Tittuuut-ut-ut-ut! Kvirrevitt!» kvitret svarttrosten. «God morgen», sa vi og føk ut av sengen.
14
15
Mamma og pappa rakk knapt å våkne før vi barna hadde kledd på oss og pakket neverkonten full med jordbær, hasselnøtter, sisselrot og andre godbiter fra spiskammeret. «Ikke mist luene deres i skogen», advarte pappa. «Det lover vi!» sa vi. «Og hold dere unna Bregnelunden!» ropte mamma etter oss da vi hastet av gårde. «Sist jeg var der, så jeg Sikksakk sno seg forbi.»
16
17