Forstå barnet ditt 0-2 av Stein Erik Ulvund

Stein Erik Ulvund

Forstå barnet ditt 0–2 år

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 3

04-04-11 21:34:32

© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-35954-6 1. utgave, 1. opplag 2011 Denne boka ble opprinnelig utgitt i 2002 med tittelen Fra baby til smårolling: Forstå barnet ditt, 0–2 år Design og layout: Britt-Mari Antonsen, Krem Design Omslagsdesign: Janniche Engelsen Design Omslagsfoto: Vera S. Graasten Holt Alle fotografier i boka er tatt av Vera S. Graasten Holt unntatt side 44 og 136 (Lisbeth Michelsen), side 55 (DigitalVision) og side 88 (Damir Cudic/iStockphoto) Illustrasjoner: side 39: Heidi Asdahl Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2011 Satt i Minion Pro 11/15 og trykt på 130 g G-print Smooth 0,96

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond for å skrive manuskriptet til denne boka.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 4

04-04-11 21:34:32

Innhold Forord

9

Å være foreldre – utfordrende og morsomt Barn er født med personlighet 12 Hvordan foreldre og barn påvirker hverandre 12 Barn tåler prøving og feiling 14 Foreldre har egne «teorier» om barn 14 Det finnes ingen fasit 16

11

De første ukene 19 Når kan barnet kjenne igjen mor? 20 Gråt på godt og vondt 21 Hvordan kan jeg stoppe gråten? 22 Nyfødt og bortskjemt? 23 Smil eller mageknip? 25 Det første samspillet 26 Må jeg amme for å være en god mor? 26 Nyfødte kan lære 27 Født som hermegås 28 Lær deg å «lese» babyen 29 Når babyen sover 29 Når babyen er våken 30 Kropp og bevegelse 33 Den fysiske veksten 33 Hjernens utvikling 34 Den motoriske utviklingen 35 Refleksene 35

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 5

04-04-11 21:34:32

Krabbe, gå og løpe 36 Strekke seg og gripe 39 Modning og erfaring – hjelper det å øve seg?

Er det forskjell på jenter og gutter? 42

40

Det sosiale barnet 45 Bindingen mellom foreldre og barn 46 Foreldrene knytter seg til barnet 46 Barnet knytter seg til foreldrene 47 Separasjons- og fremmedangst 48 Utrygghet og tilknytningsforstyrrelser 48 Hva kan jeg gjøre for å få en trygg baby? 49 Følelsene 50 Det gode samspillet 51 Kan babyen bli overstimulert? 52 La babyen ta initiativet 54 Utviklingen av selvet 56 Utviklingen av seksualitet 57 Utviklingen av kjønnsroller 60 Lek med andre barn 61 Sanser og intelligens – barnet ditt forstår mer enn du tror!

Sansene 63 Synet 64 Hørselen 65 Smak, lukt og temperatur 66 Barnets bruk av flere sanser samtidig 67 Intelligensen 68 Nyhetens interesse 69

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 6

63

04-04-11 21:34:32

Ute av øye, ute av sinn? 69 Årsak og virkning 72 Arv og miljø 73 Hva kan jeg gjøre for å fremme intelligensen?

Fra babling til ord 83 Bable- og gurglelydene 83 De første ordene 84 Hvilke ord lærer barnet først? 85 Forståelse av ord 85 De første setningene 86 Språkets to veier 87 Hvordan kan jeg snakke med barnet?

74

89

Barnet i familien 95 Fra omsorg til oppdragelse 95 Streng eller ettergivende? 96 Skal jeg forhandle med barnet? 98 Hvor viktig er parforholdet for barnets utvikling?

Barn tåler en krangel 100 Vedvarende konflikter 100 Når parforholdet vakler 101 Hvordan påvirker barnet parforholdet? 101 Glem ikke å ta vare på hverandre! 102 Farsrollen 103 Søsken 104 Sjalusi, erting og krangling 107 Enebarn 109 Besteforeldrene 109 Samlivsbrudd 110

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 7

99

07-04-11 13:07:05

Å være alene om omsorgen 111 Dine, mine og våre barn 112 Alle i familien trenger venner 113 Barnet i barnehagen 115 Blir barnehagebarn mer sosiale? 116 Blir barnehagebarn mer intelligente? 117 Barnehage eller hjemmeomsorg? 118 Hva med dagmamma? 118 Hvis barnet ikke trives 119 De vanligste problemene 121 Når barnet ikke vil sove 121 Årsaker til søvnvansker 121 Strakshjelp og gode leggerutiner 123 Når barnet ikke vil spise 127 Når skal jeg forsøke med potte? 128 Aggresjon og trass 130 Trassalderen er her – hva gjør jeg? 132 Angst og fobier 133 Hva er god nok omsorg for barn?

Robuste og sårbare barn 138 Robuste og sårbare omgivelser 139 Fortiden betyr ikke alt! 139 Det aller viktigste 141 Register

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 8

137

143

11-04-11 15:27:32

Forord Kunnskapen om barns utvikling har økt voldsomt de siste årene, og det meste av det som står i denne boka, bygger på forskning. Du vil antagelig bli overrasket over hvor mye barnet ditt forstår − og finner ganske sikkert også informasjon i boka som ikke stemmer med det du har hørt eller lest tidligere.

Jeg har forsøkt å skrive på en lettfattelig måte med mange eksempler fra hverdagslivet, og håper og tror at du som er småbarnsmor eller -far vil smile gjenkjennende. For å unngå å omtale barnet som «det», har jeg benyttet han og hun i annethvert kapittel.

Takk til Annie for mange interessante diskusjoner om mange av de utfordringene foreldrerollen innebærer. Hennes erfaring som mor til våre fire barn og som sykepleier ved barneavdelinger har bidratt til mange nyttige innspill.

Dette er en revidert utgave av den første boka i Cappelen Damms serie om barns utvikling. Jeg håper den vil hjelpe deg til å forstå barnet ditt bedre, og at du blir styrket i troen på at du er en god mor eller far! Ønsker du mer kunnskap om hvordan barnet ditt utvikler seg, og de mange utfordringene du møter som forelder til et barn i førskolealderen, kan du lese den neste boka: Forstå barnet ditt, 2–5 år.

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 9

Stein Erik Ulvund

04-04-11 21:34:33

10

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 10

04-04-11 21:34:41

å være foreldre

– utfordrende og morsomt 

Foreldrene er de viktigste personene i et barns liv. Å være foreldre er derfor en utfordrende og morsom oppgave.

Hvis du forstår mer av barnets utvikling, blir foreldrerollen enda morsommere, og du vil oppdage egenskaper hos barnet ditt som du ellers ikke ville ha sett.

Hensikten med denne boka er at du på en lettfattelig måte skal få vite hvordan barn normalt utvikler seg. Det ligger mange overraskelser på lur, fordi nyere forskning har vist at barn kan langt mer enn de fleste tror. Når du vet mer om hvordan barn oppfatter omgivelsene, og hvordan de påvirker foreldrene allerede fra den første levedagen, vil du stå bedre rustet til å takle de mange utfordringene du møter som mor eller far.

De færreste opplever å få et barn som hele tiden er like blid og godlynt som de babyene man ser avbildet på bleiepakkene. Mange foreldre synes det er problematisk at barnet ikke alltid oppfører seg slik de hadde tenkt seg på forhånd. Han gråter kanskje mye i begynnelsen. Noen barn oppleves også etter hvert som svært trassige. I slike situasjoner kan foreldrene bli både slitne og oppgitte. I noen tilfeller blir parforholdet satt på 11

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 11

04-04-11 21:34:41

en hard prøve (se side 101). Denne boka er skrevet i optimismens ånd.

Som oftest er det fullt mulig å bryte onde sirkler!

Barn er født med personlighet Besøker du en fødeavdeling, vil du se at barn er svært forskjellige allerede fra fødselen av (se neste kapittel). Noen er aktive, irritable og vanskelige å roe, mens andre er rolige, godlynte og gråter lite. Disse forskjellene skyldes først og fremst barnets temperament, som utgjør en viktig del av personligheten.

På mange måter er temperamentet en krumtapp i utviklingen av personligheten, som etter hvert vil omfatte langt flere egenskaper. I det andre leveåret vil blant annet barnets selvoppfatning bli en viktig del av den (se side 56).

Flere studier har vist at eneggede tvillinger er mer like hverandre i temperament enn toeggede. Dette tyder på at temperament i stor grad er en medfødt egenskap. Det betyr ikke at det er upåvirket av den omsorg og oppdragelse barnet får. For eksempel vil et irritabelt barn over tid kunne bli enda vanskeligere å takle dersom han blir møtt med mye avvisning og sinne fra foreldrenes side. Barnets temperament har også stor betydning for hvordan du reagerer på barnet ditt.

Hvordan foreldre og barn påvirker hverandre Både fagpersoner og folk flest har hatt en tendens til å betrakte barns utvikling som et resultat av foreldrenes omsorg og oppdragelse, og det har vært en utbredt oppfatning at foreldre stort sett får de barna de fortjener. I dag er man opptatt av at barn selv bidrar til å skape sine egne utviklingsmiljøer, fordi de påvirker foreldrene fra første levedag.

Et barn som helt fra fødselen av har et rolig gemytt, vil ofte få mye positiv oppmerksomhet fra foreldrene, for eksempel gjennom ekstra mye 12

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 12

04-04-11 21:34:42

kroppskontakt eller ved at foreldrene snakker mye med barnet. Dermed er sjansene store for at samspillet mellom foreldre og barn blir godt.

Hvis barnet derimot gråter mye og er vanskelig å roe, kan foreldrene etter hvert bli slitne og irriterte. Da er det lett å komme inn i en ond sirkel der foreldrene føler at de ikke strekker til. I slike tilfeller gjelder det å bryte sirkelen så raskt som mulig.

Denne tenkemåten innebærer ikke at man legger skylden på barnet for at omsorgen blir vanskelig. Foreldrene har ansvaret for at barnet får en så god omsorg som mulig. Likevel er det viktig å tenke over hva som egentlig skjer når problemene er i ferd med å ta overhånd. Det vil gjøre det lettere å finne en vei ut av uføret.

Det er også andre farer forbundet med å legge så stor vekt på betydningen av barnets temperament. For det første er det altfor lettvint å henge merkelapper som «enkle» eller «vanskelige» på barn. De fleste barn er begge deler.

For det andre er det fare for at mange foreldre håper på at de har, eller eventuelt får, et «enkelt» barn. Det er ikke alltid bare fordeler verken for barnet eller for foreldrene at barnet oppfattes som «enkelt». Barn som er svært greie å ha med å gjøre, kan fort bli glemt, og det er en viss risiko for at foreldrene rett og slett involverer seg for lite i barnets hverdag. For eksempel kan det være fristende å overlate barnet mye til seg selv mens man holder på med husarbeid eller andre aktiviteter, fordi barnet krever lite oppmerksomhet. Det kan blant annet føre til at foreldrene snakker mindre med barnet enn de ville ha gjort hvis han var mer krevende.

Som kjent er det i motbakker det går oppover. Den utfordringen som ligger i å takle et «vanskelig» barn, kan også være en kilde til personlig vekst og utvikling hos foreldrene.

«Vanskelige» barn kjennetegnes ved at de lett kommer i kontakt med omgivelsene – på godt og vondt. Et barn som aldri gir seg, får ofte mange 13

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 13

04-04-11 21:34:42

nyttige erfaringer, som bidrar til at han kan utvikle seg til et fremmelig barn både sosialt og intellektuelt.

På den annen side kan barnets standhaftighet føre til at foreldrene ofte må gripe inn og sette grenser (se side 95). Da blir det mange konflikter, som lett fører til at man kommer inn i en ond sirkel.

Den beste måten å forebygge dette på er sannsynligvis at du forsøker å akseptere barnets temperament. Det betyr ikke at barnet får lov til å gjøre som han vil. Grensesetting er nødvendig, men hvis du er for opptatt av barnets negative sider, kan det lett overskygge de positive egenskapene.

Barn tåler prøving og feiling Mange bekymrer seg for om de gjør jobben sin som foreldre godt nok.

Alle foreldre gjør feil, og alle føler av og til at de ikke strekker til i omsorgsrollen. Men en konstant følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet er et onde, rett og slett fordi du kan bli tappet for noen av de kreftene som du egentlig skulle ha brukt på barnet.

Barn tåler heldigvis at du av og til sier eller gjør ting som kanskje ikke er så heldige, og tabbekvoten er oftest betydelig større enn de fleste tror.

For normalt utviklede, friske barn er det først når de daglig utsettes for dårlig omsorg over et tidsrom på flere måneder at den psykologiske utviklingen står i fare for å spore av. Uheldige enkeltepisoder betyr altså lite for utviklingen på lang sikt (se side 139 om betydningen av fortiden).

Foreldre har egne «teorier» om barn De fleste foreldre har sine egne «teorier» om barns utvikling og hva som er til barnas beste. Noen legger for eksempel stor vekt på miljøets betydning, mens andre mener at medfødte egenskaper er viktigere. Enkelte 14

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 14

04-04-11 21:34:48

De første ukene sover barnet gjennomsnittlig 16 timer i døgnet.

synes at barn har godt av å gå i barnehage fra 1-årsalderen av, mens andre er av den oppfatning at småbarn bør være sammen med foreldrene de første årene (se side 115).

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvor foreldrenes ulike oppfatninger kommer fra. Familiebakgrunn, foreldrenes personlighet, egne erfaringer med barn, og kunnskaper de har skaffet seg gjennom media, er en del av 15

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 15

04-04-11 21:34:53

forklaringen. Jo mer erfaring foreldre har med barn, jo mer nyanserte vil de vanligvis være i sin forståelse av den psykologiske utviklingen.

I forskjellige kulturer er det ulike oppfatninger av hvilke egenskaper som er viktige å fremme hos barn. Foreldre i Vesten har en tendens til å beskrive barna sine som intelligente, kloke og nysgjerrige, mens eksempelvis kenyanske foreldre ofte beskriver dem som ærbødige, høflige og godhjertede.

Dette tyder på at kulturelle verdier har stor betydning for hvilke egenskaper foreldre oppfatter som viktige hos barn. I Vesten er prestasjonsjaget stort. Det innebærer at foreldre legger vekt på barnets intellektuelle ferdigheter. I afrikanske samfunn er menneskenes evne til å samarbeide en nødvendighet for å overleve. Derfor synes disse foreldrene at lydighet og hjelpsomhet er viktige egenskaper hos barn.

Det finnes ingen fasit De aller fleste voksne mennesker fungerer bra selv om de har hatt helt forskjellig oppvekst. Undersøkelser av barn som vokser opp i fremmede kulturer, der barn blir behandlet svært forskjellig fra det vi er vant til, slår fast at disse barna også utvikler seg helt normalt. Dette viser at mange veier fører til målet.

Likevel har både foreldre og fagfolk dessverre ofte fastlåste holdninger når det gjelder hva som er til barnas beste. Siden Norge etter hvert er blitt et samfunn der mange kulturer lever sammen, er det viktig å være klar over at det finnes mange ulike forsvarlige måter å behandle barn på.

De fleste foreldre er gode nok mødre og fedre for sine barn, men vi kan alle bli enda bedre. Selv om det ikke finnes noen fasit på hva som er god omsorg for og oppdragelse av barn, betyr ikke det at alle om16

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 16

04-04-11 21:34:53

sorgsformer er like gode. Det finnes noen «kjøreregler». Et eksempel på dette er at du bør være følelsesmessig tilgjengelig i ditt barns liv. Det er altså ikke nok å være til stede rent fysisk. Du bør bestrebe deg på å forstå barnets handlinger og å leve deg inn i hvordan han tenker og føler.

Når han for eksempel gråter, gjelder det ikke bare å stoppe gråten, men å finne ut hvorfor han gråter (se side 21). På den måten vil du bedre kunne ivareta hans behov.

forsta barnet ditt 0-2_cs3.indd 17

04-04-11 21:34:53