Lille store fontini er 10 år!

Tenk at vi i ti år har jobbet med å finne de fine, morsomme og spennende bøkene som både barna og vi digger! Jammen har tiden gått fort. Den gjør jo gjerne det når man er i godt selskap. Noe av det fine med bøker er at det alltid finnes noen interessante karakterer som kan holde deg med selskap og underholde deg.

Å høre om barn som finner leseglede med bøkene våre, er det vi verdsetter aller mest. Vi elsker å lete etter bøker som gir leselyst hos de viktigste og fineste leserne.

Barn må få oppdage leseglede og leselyst selv, og det gjør de når de kjenner på mestringsfølelse og tar små skritt mot å bli gode lesere. Barn blir mer glad i å lese hvis de får velge sine egne bøker. Derfor trenger vi alle slags bøker – bøker å le av og gråte til, spennende bøker, bøker vi kan lære noe av, og bøker vi kan drømme oss bort i. Bøker som er fine å se på og gode å bla i, bøker som kan leses høyt og som kan leses selv. Eller hva med en lydbok?

Hipp hurra for Fontini 10 år –og for alle som er glad i bøker!

Hilsen oss i Fontini

Kristian, Live, Ragnhild og Lene

Det ville norge

Ole Mathismoen

Illustrert av Esther van Hulsen

• Praktbok for hele familien.

• Illustrasjoner i verdensklasse.

• Lærerik og fascinerende.

ISBN: 978-82-8373-164-4

Pris: 449,-

Nesten alle havets dyr er avhengig av bitte små planteplankton – fra hval og fisk til krabber og blekkspruter. Plankton kalles derfor «havets gress».

1. Spekkhugger

Orcinus orca

LENGDE: 7–10 meter Havets mest brutale og smarte rovdyr! Spekkhuggerens hjerne er kjempestor og kan veie syv kilo. Når de jakter fiskestimer, delfiner og sel, samarbeider flokken om å omringe byttet. De «snakker» sammen med lyder – forskerne har funnet ut at én lyd betyr «nå må vi jakte». Ofte har hver flokk sin egen spekkhugger-dialekt som er forskjellig fra andre flokker. Spekkhuggerne angriper også store hvaler. Oftest dreper de ungene, men også voksne blåhval er blitt spekkhuggermiddag. Da angriper de hvalens luffer og bløte underside.

2. Skrei

Gladus morhua

LENGDE: opptil 2 meter Skrei er en torsk. Skreien er en vandrer, mens kysttorsken holder seg på samme sted hele livet. Skreiens liv begynner oftest i havet utenfor Lofoten. Der sprøyter hannene melke over opptil to millioner egg som tyter ut av hunnenes kropp på senvinteren. De første par ukene bor eggene i en plommesekk med mat. Så klekkes de, og havstrømmene fører larvene nord til Barentshavet. Ufattelig mange dør på veien, men de som kommer frem vil etter syv år svømme tilbake til Lofoten og legge egg selv.

3: Havmus

Chimaera monstrosa

LENGDE: Opptil 1,5 meter En pussig fisk som stort sett lever 300–500 meter nede i havdypet. I slekt med haier og skater. Helt foran på den fremste ryggfinnen har havmusa en stor pigg med gift til å forsvare seg med. Et stikk gjør skikkelig vondt, og kan gi kraftig betennelse hos mennesker. Den har store vingeaktige brystfinner som gjør at det ser ut som den flyr gjennom vannet. Dessuten har den veldig store øyne med grønne pupiller.

4. Raudåte Calanus finmarchicus

LENGDE: 2–5 mm Denne lille hoppekrepsen er kanskje det viktigste dyret i norske hav. Uten den ville mange av havets større dyr ikke klart seg. Uten raudåte, ingen sild, ingen makrell, få torsk og kanskje ikke hval. Fiskenes yngel, altså babyfiskene, spiser små raudåter. Store fisker som sild og makrell spiser mye voksen raudåte. Den rekelignende krillen gnafser i seg raudåte, og de store bardehvalene som blåhval og knølhval elsker krill. Raudåte og andre mikrodyr i havet kalles dyreplankton. Selv spiser raudåten forskjellige typer planteplankton.

5. Kjempeblekksprut

Architeuthis dux

LENGDE: Opptil 6 meter

+ 12 meter armer Lenge trodde folk at denne enorme blekkspruten bare fantes i eventyr og sagn. I mange skumle historier om havet blir store seilskip trukket ned i havets dyp av et slikt monster. Men ingen hadde sett den på ordentlig. Ikke så rart, for den lever på de dypeste dyp – fra 500 meter og nedover. Døde kjempe- blekkspruter er funnet på strender langs Norges kyst, og forskerne tror den holder til i de dypeste delene av Norskehavet, som er opptil 3000 meter dypt. Der risikerer den å bli spist av spermhvalen, som dykker dypt for å fange blekkspruter.

6: Kronemanet

Periphylla periphylla

LENGDE: Opptil 30 cm i diameter Maneter har ikke hjerne, og svever gjennom havet med sine lange neslecelle-tråder som lammer små byttedyr som er uheldige nok å komme borti dem. Likevel virker det som om kronemaneter kan samarbeide om å fange for eksempel krill. Hvordan de klarer det uten hjerne, er et mysterium. Kronemanet er et nytt dyr i Norges hav, men det blir stadig flere av dem. Likevel er de sjeldne å se fordi de ikke liker dagslys. Om dagen holder de seg i mørket på flere hundre meters dyp.

8. Steinkorall Lophelia pertusa Koraller er dyr – bløte nesledyr med et hardt kalkskall. De fester seg på steiner, og lever sammen i kolonier med mange milliarder andre. De vokser noen få millimeter hvert år, og kalkskallarmene blir etter hvert til et korallrev. Korallrev finnes ikke bare i varmt tropisk hav. I 2002 ble det oppdaget at Norge har verdens største kaldtvannskorallrev på opptil 400 meters dyp utenfor Røst i Nordland. Med miniubåt oppdaget forskere et 35 kilometer langt og 3 kilometer bredt kjemperev som er minst 8500 år gammelt.