Flammerihvitt
FridIngulstad JensH.S.Nygaard
Flammerihvitt
©2011CAPPELENDAMMAS
ISBN978-82-02-35785-6 2.utgave,1.opplag2011
Førstutgitti1996avOrionForlag
Detmåikkekopieresfradennebokistridmedåndsverkloveneller avtaleromkopieringinngåttmedKOPINOR,Interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.Kopieringistridmedloverelleravtaler kanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmed bøterellerfengsel.
Omslagsfoto:JensH.S.NygaardogArneA.Tønset
Sats:Type-itAS
Trykk:Scanbook,Sverige
BokenerutgittpåengelskavJensHalsteinSeebergNygaardi1997
BesøkYoutube:http://www.youtube.com/Søkpå«Flamesofwhite»
Forord
I1718gikkKarlXIIavSverigetilangreppåNorge.
Denskjebnesomhanssoldater–karolinerne–gikk imøteidetnorskevinterfjellet,erdetstørstedramaet somharutspiltsegherilandetetterSvartedauden.Av tilsammentitusenkarolinerekombaretotusenfem hundrehjemigjen,avdissevarsekshundreblittinvalide.Tretusenfrøsihjelivinterstormenogblefødefor villdyrene.
Krigenvistenødvendighetenavåhadyktigeskiløpersoldatersomkunnetasegfortframpåskiogskytemed geværunderfart.Foråstimulereinteressenbledetholdt skikonkurransermedpengepremier;verdensførsteog hundreårførSondreNorheimblefødt!Omskisportens vuggestoiMorgedal,måunnfangelsenogfødselenha funnetstediøvingsbakkeneiSør-Trøndelag!
Dennebokenskildrerenkeltmenneskersdramatiske skjebneunderdenneuhyggeligeperioden,samtidigsom denviserhvordantragediengaspirentildetsomskulle blienverdensomspennendesportsgledefortusenvisav menneskerogbringenasjonerfraheleverdensammen tilfredeligekonkurranser.
AunegrendaiHaltdalen,Sør-Trøndelag, lørdag15.november.Året1718.
Hansstovedgruaogsmeltetbly.Varmenfraglørne brantiansiktethans.Dadensølvgråvæskenvarklar, heltehandenforsiktignedidetlillehulletikulestøpetangen,lukkettillåseklaffen,ogsnartkunnehanslippe endaenferdigkuleneditrefatettilavkjøling.Dentrilletibetryggendejevnesirklermenskjølingenherdet. Åstøperiktigkunneutgjøreforskjellenmellomlivog død.
Hanlottankenevandremenshanstøpte.Imorgen skulledetværemønstringogeksersispåkirkebakken. Spenningenbygdesegoppikroppenhans.Ikkeforeksersisenisegselv,denvarbarenoeågledesegtil.Særligmedjentenesomivrigetilskuere…Hanunnetseget frydefulltsmilderhansto.
Nei,detvardetsomskulleskjetilslutt.Kappleiken.
Planlagtforlengesidenogiallhemmelighetavskiløpersoldateneherikirkegjeldet.
Detstrammetimagenigjen.
HanvissteikkehelthvahanmenteomatBeretlotseg overtaleavdeandretilåstilleopp.Hunrødmetogvar
vakrereennnoengang.Menhunnikkettilsluttmens hunsloøynenened.
Dahunsåoppigjen,møttehunblikkethans.Detvar velikkebareinnbilningdethanså…?
Rødmenbrantikinnenehansvedtanken.Detvarhan hunønsketskullevinne,detvarderforhunvågetåsamtykke.Hunvissteathanvarenavdemestdugeligeskiløperneogskytterne,ikkebareheriAunegrenda,men iheleprestegjeldet.Hunhaddevisthamsinfulletillit. Densomvantskullefåkyssehenne,forhunvarsikker påatdetbleHans.
Menomhannåikkelyktes?Gudbrandvargodtilå skyte.Olaogså.Deklartestadigfleretreffirodeplanet, selvpåskareføreogistorfart.Meddenspenningen hanselvfølteikroppen,kunnehanødeleggealt.Uansetthvormyehanbestrebetseg,skulledetlitetilforå bomme.
Hanslappenkuletilneditrefatet,sattedenlillejerngrytaogkulestøpertangenfrasegpågruekanten,snudde segoggikkborttilbordet.
Farensattvedhøysetet,krumbøydogdyster,orket hverkenårepareretrugeneellerlagenyehøytengeri kveld,slikhanhaddesagthanskulle.
BortevedrokkensattmorenogRagnhildogsnakket lavmæltsammenveddetmattelysetfrakolen.Farens tungsinndempetdenlettetonensompleideåværemellomdem.
VardettankenpåEstensomplagetgubbenidag? Hanskikketbortpåhammenshanheltekruttoppi krutthornetoglukketdeavkjøltekuleneogpussefillen innikuletasken.
Estenhaddebegyntåtrekkeutendørsvednattetider endadetvarblittvinterkaldt.Detvarsomregeletdår-
ligvarsel.Tegnpåathan«gikkinnidensvartesjela si»,sommorenpleidesi.Andreordfanthunikkepåde voldsommesinnssvingningenetilhanEsten.
Ennåhaddeikkefarensagtetord,endaHansfølte blikkethanspåhverbevegelsehangjorde.Hanvaren godskytterselv,gubben.HaddelærtoppHansogEsten fradevarsmågutter.Innendevarfylttolvår,skullede hafeltsinførstebjønn,detvarordren.Detvarikkefå villdyrdehaddefeltpådeårenesomvargåttsiden.
Hanstokflintlåsgeværetnedavkrokenpåveggen, heltekruttnediløpet,laienkuleogtrykketdenhardt innmedladestaven.
–Kanskjeduskulleblimedpåkappleikenvårimorgen?klartehanplutseligikkeådyseg.
Ingebrigtsåopp.Øyneneunderdebusketebrynene blesvarte.–Kappleik?fnystehan.–Herharvidommedagivente,ogsåharikkedereannetåtenkepåenn forlystelser!Jenterogtøysogfjas,brummethan.
Hansrynketpannen.–Erdetsåalvorlig?spurtehan forsiktig.
–Alvorlig?Farensstemmesprakk.–Følgerduikke medidetheletatt,gutt?FortomånedersidenblevardenetentoverheleTrøndelagogvarsletufredilandet. IdetteøyeblikkliggertitusensvenskeogfinskesoldaterrettutenforTrondheim,klartilangrep,ogsåspør duomdeter så alvorlig?
Hanssåned.Forenstundhaddehanfaktiskglemt heledenfordømtekrigen.DetvarEstenhanhaddetenkt pådahanspurte.
–Deteringensomvethvilkenveikarolinernehar tenktseg.DeterikkesikkertdeklareråtaTrondheim engang!sahanforsvarsberedt.–VincentBudde,den nyekommanderendegeneraleniNordenfjellske,liggeri
Trondheimmedtusenmannpåfestningen,flerehundre påMunkholmenogenhelmengdeinnenforskansene ibyen.Endahannærmersegdeseksti,blirhanregnet somendyktighærfører.Duhuskervelathanklarteåta Mossfrasvenskeneikrigenfortoårsiden?Hanklarer sikkertåjagesvenskenepåfluktdennegangenogså!
Ingebrigtristetforakteligpåhodet.–Dusnakkersom duharvetttil!Trordujegharglemthvordandeforfram heribygdaforførtiårsiden?Davarjegselvsågammelsomduernå,ogjegkanfortelledegatjeghadde annetåtenkepåennåvinneetkyssfraenavjentenei bygda!
Hansrødmetogsåned.Bortefrarokkenhørtehan Ragnhildknise.
–Lanådeungefåværesorgløsesålengedekan,kom detavdempendeframoren.–NåsomHanserblittskiløpersoldat,harhantotimerseksersisetterhvergudstjeneste,itilleggtilsommer-ogvinterøvelsene.Hanvet vellikemyeomkarolinernesomdeg!
–Han?utbrøtIngebrigtoglo.–Hansomtroratkrig eråskyteblinkpåenskiveogfåenjenteipremie?
–Jegharskuttlevendedyrfrajegvarenbarnunge! protesterteHansheftig.
–Levendedyr!fnysteIngebrigt.–Åskytematerikke detsammesomåskyteetmenneske.Ellerhvavilledu sitilåstikkebajonetteninnibrystetpåenmannsom stårsånæratdukanseredseleniøynenehans?
–Hysjda,Ingebrigt!protestertemoren.–Hansskal ikkestikkenoemenneskeihjel!Hanerskiløpersoldat ogskalbarejageogspeideetterfienden.
Hanssåfortbortpåhenne,mensaikkenoe.Detvar likegodtathunikkevisste.
Ingebrigtbettennenesammen.–Forsekstiårsiden
varTrøndelagundersvenskveldeitreår,sahanmutt. –OgforførtiårsidenkomSparremedfleretusenmann ogherjetogbrentegjennombygdeneher,deforfram somvilledyr,sparteikkeengangenungeimorsliv!
–Ikkesnakk!ropteRagnhildopprørt.–Detskulle væreforbudt!Hvisallemennnektetålasegvervesom soldater,bledetingenkriger!
–Sådusynesjegskullenektet?komdetsyrligfra Hans.–Synesdufarogjegskullesittehermedhendene ifangetmenskarolinernevoldtarbådemorogdegog setterfyrpågarden?
Morenreistesegfrarokken.–Nåfårdereroedere ned,allesammen!Snarterdethelg,ogimorgenskalvi nedtilkirken.VifårsettevårlittilHamsområrover altogalle.
Hanstømtekruttpåfengpannenoglukketdenmens hanhalvspentehanen.Sålahanenfilleklartilåsurre rundtforåhindrefuktighetiånåinn,ogsattetilslutt geværetklartihjørnetmotkråskapet.–Duskalikkebekymredegfortankenemine,far,sahanalvorlig.–Jeg vethvavihariventehviskarolinernekommer,ogjeg erberedt.Deterikkealtjegfortellerherhjemme.Dere harvelnokåtenkepåsomdeter.
HansnuddesegoggikkutavrommetmensIngebrigt, morenogRagnhildsåetterhan.
–Duskullelahamværeifred,samorenkvastda Hanshaddelukketdørenetterseg.–ViharbareHans nåsomEstenersjuk.Deterforgaltathanerblittskrevetutsomsoldat,herhvorodelsguttenhverkenerdugendetilådrivegardenellernoesomhelst.Kommer karolinernehit,erdetikkegodtåvitehvasomskjer.La ungguttenfåmoresegdenlillestundenhankan!Deter braomhantriveshjemmeogholdersegher.
Ingebrigtsvarteikke.Hanangretseglittderhan satt.
UtepåtunetstoHansogstirretutidenstjerneklarevinternatten.Langtderborteimørket,pådenandresiden avdalen,låLian,gardentilBeretsforeldre.
HaddefarhørtrykteromBeretogså…?Oghvem haddefortalthamomkappleikenogpremien?
Detkunneværehvemsomhelst.Esten,enavdrengene,kanskjeRagnhildtilogmed.
Detvarfæltsåilskhanvaridag.Kunnedetvære rykteromatsønnenhanssendtelangeblikketterkullbrennerensdatter?
Hanssukketderhansto.HvahjalpdetfaromBeret varvakker,nårfarenhennesknapteidekuapåbåsen?
Hanristetdevondetankeneavseg,snuddeoggikk borttilfjøsportenforåhenteskieneogseoverdemfør denstoredagen.Etterpåvillehangåtidligopppåloftetogleggesegsåhanvargodoguthviltfør«detstore slaget».
Mensøvnenvilleikkekomme.Uroensattikroppen hans.Hankastetsegframogtilbakeiskinnfellen,og jomerhantenktepåkappleikenogpremien,dessmer uroligblehan.
Detvarennålangtigjentilmorgendahanbestemteseg forågånoenrunderpåskiisteden.Kanskjedenfriske natteluftenvillehjelpe.Dessutenkunnedethakommet fuglisnarene,ogigrålysningenkunnehanråkepåannetvilt.Detvarsmåttmedmatiår.Påfleregarder haddedemåttettytilbarkebrødigjen.Viltetheroppunderfjelletvarredningenformange.
Forsikkerhetsskyldfikkhantauniformenpåsegog
væreklartildeskullenedtilkirken.Detkunnetenkes atturenblelengreennhanhaddeplanlagt.
Stilleogutenåtennekolendrohanskjortenogde grønnebuksenepåseg,trakkdelangestrømpeneutenpå, ogtilsluttdenlangegrønnejakkenmedalleknappene somsattpåenlærremogkunnefestespåvrangen,som haddesvenskefarger.Nårdevarpårekognoseringved grensa,vrengtedefrakkenforåluresvenskene.
Detgikksometrartstøtikroppenhans.Tiltrossfor morsogfarsbekymringmåttehaninnrømmeatdetvar littgildtåværesoldat.
Istrømpelestenlistethansegneddensmaletrappen fraloftet.Langsomhanvar,måttehanbøyesegdobbeltundertrappetaket.
Nedeigangentokhanpåsegfinnskoeneogden grønnehetten.Denrakktilgodtoverskuldrene,dekket øreneogendelavansiktetoghaddefåttklengenavnet munkehetten.Detlange,lysehårethaddehanetterforskriftenebundetienflettebakpåryggen.Tilslutttok hanmantelenfraknaggenogfestetoverskuldrenefør hanhentetgeværet.
Stilleåpnethandøren.Tretthetenforsvantdahanfikk sedetblekemåneskinnetliggeoverjordiskvakkertover Aunegrenda.Ivrigstakkhanføtteneinnidebredelærremmenepåskiene,surretvidjeremmengodttoganger omhælenogfestetdentilslutttversover.Såsattehan denlangestavenspenstignedisnøenmedbeggehender samtidigsomhansparketframedkortskia–andoren –oglotlangskiagli.Snartforhanbortetterognedover jordet.
Dethaddefrossetpå.Skarenlåsprøogkaldover markenogglimretimåneskinnet.Enstundvargleden overåglisåfortavstedstørreennbekymringenefor
morgendagen.Snarthaddehansustnedallebakkeneog nåddedalbunnenpåetblunk.
EtøyeblikkvarhanfristettilådrarettopptilLian, bareforåfåetglimtavloftsgluggenderhunlå,men hanbesinnetseg.Nåmåttehansamlealletankerom rennetogkappleiken.
DetgikklekendelettoppetterAunegrenda.Hanvar veltrenetogigodform,ogdetvargodtåbrukekroppen.Skienegikksomdeskulleogvarblittsomhanønsket.Estenhaddehjulpethamålagedem.Hanvarflink medhendene,hanEsten,ogdetvarviktigåoppmuntre ham.Andorenhaddedetrukketmedreinsdyrskinn.Ikke selskinnsomhanhaddesettsoldatenefrakystenbruke. Skinnethindretskiaiåblibakglattogkladdetikkeved kramsnø.Dessutenvardetenfordelatkortskiabarevar halvpartensålangsomlangskia.Pådenmåtenkunne hanletterespennefraogfåstørrefart,ogletteresnu ellerbråstoppehvisfiendenplutseligdukketopp.
Detvarbetryggendeåviteatgeværethangferdigladd overskulderen.Ikkebarehvishanmøttefiender.Det varstoreulveflokkerheroppeifjelletnåfortiden.Selv detåmøteenensligulvkunneværefarlignok.Detvar deutstøttesomreketalene.
Dessutenhaddehansabelenklarislirenogenkraftig jernpiggpåstaven.Detgjordedenbrukbarsomstikkvåpen.
Enskygledforanmånen,ogetparlettesnøkorntraff hamiansiktet.Hansåopp.Dethaddetyknettil.Ikke lengeetterbegyntedetåsnøtettforalvor.
Hansstansetogsåsegomkring.Hanhaddegåttlengerennhanvarklarover.Siktenvarblittdårligere,men hanvargodtkjentitraktene.
–Sporsnø…mumlethanforsegselv.Snartbledet
daggry.Hvishanslosegtilroenstund,villehanlett kunneseferskesporderharenhaddehoppet.
Vantsomhanvartilåsoveunderåpenhimmelnår hanvarpåjakt,tokhanrasktsinbeslutning,løsteopp remmenpåskiene,trakkmantelenrundtsegsliksoldatenegjordenårdevarpåøvelse,oglasegnedpålitt granbarilyunderettre.
Hanmåttehaduppetav,forhanvåknetavatenlyd brøtstillheten.Nysnøenhaddehalvtbegravetham,og etøyeblikkforstohanikkehvorhanvar.Dahanfikk baksetavsegdetmeste,hørtehanlydenigjen,våknet tilogforsto.Detvarsamejoik.
Hanmysteutigrålysningen.Dethaddeklarnetigjen ogmånenlysteovertrærogmark.
Idetsammekomenkjentprofiltilsyne.DetvarsamenJon.HanpleideådranedtilAunegrendaogHaltdalenforåbyttereinsdyrskinnmedvarerhantrengte. DaHansvarliten,haddehanfåttenlassoijulegave avham.Deprøvekastetdeninneistua,førstderHans sattsometreinsdyrogholdthendeneoverhodetsom horn,ogetterpåhvordebyttetrolleoghanfikkprøve åkaste.
HantroddesåsikkertatJonmåttehasettham,men såtilsinforundringathanbarefortsattenedoverigod fartpåskienemenshanjoiketvidere.Kviktfikkhan skienepåsegogsatteetter.Jonkunneikkehasettham likevel,hanfikkfølgeskisporenehans.
Plutseligforsvantsporeneutiløseluften.InesteøyeblikkstupteHanspåhodetiensnøfonnsåsnøskyen sto.Jonloslikbarehankunne.–Derbjønnetduskikkelig!
FørstdaoppdagetHansathanhaddeenlassoslyngetrundtseg.Hanbrøtutilatter.–Jaså,Jon,dinlu-
ring!utbrøthanogsvartemedåfeieensnøsprutmot ham.
Jonlopåinnoverpustenigjen,ogHanstenkteathan måttehalærtavreinsdyreneåle.Såblehanståendeog smilebredtsåøynenebletilsmaleskråstreker.
Hansreisteseg,børstetsnøenavklærneogtørketav fengpannenpåflintlåsen.–Duharvelikkesettnoetil karolinerne?spurtehannysgjerrig.Samenevanketoveraltpåfjelletoghaddegreiepådetmestesomforegikk.
–Deerikkeherpålengeennå,deliggerutenforTrondheim.Deterikkesikkertdekommerhitidetheletatt.
Sålahantilmenshanristetuforståendepåhodet: –Deburdehellerseåkommesegovergrensaigjen.Ikke hardematnokogikkehardeklærtilåvankeifjellet påvinterstid.
–Såduharsettdem?spurteHansspent.–HarmajorEmahusenbedtdegfinneuthvilkeplanerdehar?
Jonsmilteogtrakkpåskuldrene.Istedenforåsvare, spurtehan:–Hvadriverduegentligmedherutepå dennetidaavdøgnet?
Hansvekunna.–Jegtenktedetvilleblifinsporsnø, mumlethan.
Jonstostilleogsåpåham.Hanmerketpåhamat detvarnoe.Vantsomhanvartilåtydetegnidyraog naturen,føltehansnartpåseghvasomplagetunggutten.
–Duskalvelnedpåkirkebakkennårdetblirdag, komdetklarsynt.
Hanssmilte,forbausetoveraltJonforsto.–Viskiløpersoldaterskalsehvemavosssomskyterbestunder fart.
–Ogduvilgjernevinne. Hansnikketalvorlig.
Jonstampetkortskiaforågniavlittsnø.Hansså nedpåskienehans.Detvaravsamenedehaddelærtå brukeandor,minteshanåndsfraværende.
Jonmerkethvoranspenthanvar.–Kommerdutilå skytesågodtsomduvetatdukan?spurtehanvarsomt.
Hansføltesegavslørtogsåned.
–Huskerdudadulærteåkastelasso?Denfølelsen duhaddeavåbliettmedmåletnestenførduhadde kastet?
Hanssåspørrendepåham.Iøstkrøpmorgenenlangsomtoppoveråskammenoglaetvakkertskjærover fjellogdal.
–Baretenkpådetsomskjeri øyeblikket;herognå.
Dablirduettmedmålet.
Hanstenktegjennomdethansaogfikkenunderlig, godfølelse.Detsomførhaddevirketsåvanskelig,ble medettsommusikkinniham.Jonstankerblehansegne. Hanfølteathanherettervilleklareåværeibalanse.
–Dereharsålettforågjøretingvanskeligereennde er,gikkJonvidere.–Ivirkelighetenerdetlikeenkelt somåtrekkepusten.
Hansstofremdelestaus.Hanføltepåsegathanhadde fåtttakinoevesentlig.
Jontokstaven,gnedsnøenavandorenigjenoggled viderebortmellomtrærne.Likeuventetsomhanvar kommet,varhanborte.
Hanssattekursenhjemover.
Detvarblittenfinmorgen.
DaHanskomhjem,vargardenvåknettilliv.Ifjøset melketmorenogjentene,istallenstrigletfarenhestene, oginneholdtRagnhildpååsettemorgenmatenklarpå bordet.Hansraktehennerypenhanhaddefunnetien avsnarene.Detvargodtåkunnebidralitttilføden.
Enegenstemninghvilteovergardennårdetvarhelg ogkirkesøndag.Endeligskulledemøtefolkigjen,detvar stilleheroppeifjellbygdenvedvinterstid.KirkeniHaltdalensamletmenighetbådefraÅlen,Haltdalen,Singsås ogAunegrenda,ja,heltfraNord-Østerdalen,Tolgaog Vingelen.
Hansstoogsåiaktelsepåmorenmenshunfestetskiremmene,snuddesegogsmiltetilham,satteutforjordetoghoietavfryd.Detvarnokikkemangekvinnfolk somkunneståpåskisomgardkoneneiAunegrenda! tenktehanstolt.
Hanventettilbådefar,drengenMichellJoensen, Ragnhildogjentenehaddekommetsegavgårde.Han villegåalenenårhangikkforbiLian.
Snøværetinatthaddelagtetfintogmyktlagmed styresnøoverskaren,hervardetbareåskyvefraalt hanorketmedstavenogladetståtil.
Detvardensammekjenselenavyrgledehanalltid
fikknårhansatteutforpåføresomdette.Hanvisste ikkeomnoebedre.Dennegledenkjentebaredensom evnetånytedenforrykendefartennedoverli,bekkedal ogbrattejorder,tenktehan.Idetsammeoppdagethan ennedsnøddsmågranrettforansegogvalgteåtasatsog hoppeoveristedenforåsvingeutenom.Detkilteimagen,hjertetslofortere,detvarsomenlek,endansnedoverskråningen.IøyeblikketvarbådeBeretogkappleikenglemt.
Menstraksoppstigningenpådenandresidenbegynte, komtankenpåBeretsettendeoverham.Hjertetslofortere.Enrar,kriblendefølelsebredteseggjennomkroppen.
Hantokdetroligforåladeandrekommegodtforan. OrketikkeRagnhildsertendeknising,morensundrende ellerfarensmistenksommeblikk.Hanmåtteværealene nårhangikkforbigarden,omhunnåhaddedrattalleredeellerikke.
Dersåhandenlave,tjærebreddekullmilestua.Den såsåynkeligogfattigsligutderdenlå.Hanhaddebare værtderinne´engangogvissteatgamlePeder,fartil hanJohannes,låogsovidetmørke,trangekammersetinnerst,mensforeldrenelåpåfastsengenistua.BeretogbrorenJohanneslåbeggepåloftet,forfjøsetvar liteogskrøpeligherpåLian.Dehaddeingentjenestejenteellerdreng,morenvarsjukelig,ogfarenvarved kullmilabådeseintogtidlig,sådetvarBeretsommåtte tasegavbådekua,maten,gardenogdengamle.
Detrøykfraskorsteinen,mendetgjordedetnokalltidnåvedvinterstid.Avfolketherpågardenvardetvel bareBeretogbrorenJohannessomkunnedratilkirken.
Hjertetsloendafortere.
Dersåhandørengåopp.Enskikkelsevistesegpå trammen.Jo,detvarhenne!
Hanssåned,bøydesegoglotsomhanvaropptatt avåstrammevidjeremmenrundthælen.Hanmåttela hennebliferdigførst,såhanliksomtilfeldignåddeopp idethunstartet.
Dahanvågetågløtteoppigjen,haddehuntattpå segskieneogbegyntågåbortovermotgrinda.Johannessåhanikkenoetil.
Hanssattestavenhardtisnøenmedbeggehenderog langetut.Snarthaddehannåddhenneigjen.–Sådu draralenenedtilkirkaidag?
Beretsåpåhamogsmiltedetvakresmiletsitt.Detble vondtåpustemedett.
–Johanneserseinidag.Jegvilleikkeventelenger. Hanssmilte,han`og.Føltedetsomhanmestvillesmile ogleheledagen.
Snartbegyntedebrattebakkenenedoverskogsliene nedtilHaltdalen.Skullehanfåsagtnoe,måttehangjøre detnå.
–Dusaja,sahanklossetoghørteselvhvordumtdet lød.
Beretlo,mensånedogrødmet.–Degasegikke. Skullejegfåfred,måttejegsijatilslutt.
Detvarikkedetsvarethanhåpetpå,menomsannhetenvarenannen,villehunvelikkesagtdet.Hvishan daikkehaddetattfeil…
–Duervelspentnåda.Påhvemdetblir?faltordene utavhamførhanklarteåstoppedem.
Beretloigjen.Hunsåikkepåham.Svarteikkeheller.
–Gudbrandergod,klarteikkeHansådyseg.–Ola ` og.
Devarkommettilbakketoppen.Berettokimedstavenoglotseggliutfor.– Dem bryrjegmegikkenoe om,syntesHanstydelighunsaidethunfor.Etterpå lurtehanpåomhanhaddehørtriktig.
Detvrimletalleredeavfolkpåkirkebakken.IHaltdalenalenevardet30bønder,iAlenogSingsåsomtrent detsamme.MedgardfolketfraAunegrendaogskiløperkompanietitillegg,villedetblitrangtideneldgamle, veslestavkirken.
Folkvarhelgedagskledt,rødeikinneneetterskituren oglyseimålet.Svensketrusselenvarglemtidag,ihvert fallfordeunge.
Mengamlekarasamletsegsnartomdetsomopptoktankenemest.–Hvordangårdetegentligderoppe iTrondheim?undreten.–Hvilkenveikommerkarolinernetilåtahvisdeskaltilbakeovergrensa?
–Hvordanskaldetgåmedosshvisdeklareråta byen?spurteenannenbekymret.
–Buddeerkommetditmedhærensinalt,komdet fraentredje.–Hanerendugeliggeneral,blirdetsagt. BarehuskhvahanklarteiMossfortoårsiden!Helt sidenhanforstoatsvenskenevilleangripeTrondheim, harhanværtpåspeidingstoktervedgrensamotSverige. Hanhargravdsegnedisnøfonneneogovernattetsammenmedsoldatenesine,hanhargjortfestningenesterkereoglagdforhogninger.Jegharhørtathanharover syvtusenmannplassertrundtTrondheim!
–HvahjelperdetnårArmfeldtharmangeflere!Nå holderhanpååbyggestormstigerforågåtilangreppå ChristianstenfestningogforsvarsverkenevedNidelven. Angrepetkanskjenårsomhelst!
Deandrerynketpannenbekymret.Detgikkrykter omatArmfeldthaddetitusenmanntilsammenogover
syvtusenhester!JesuKrist,hvordanskulledettegå!De husketalleSparreshærtogforførtiårsiden.
HansvarbareopptattavBeretogkappleiken.Hjertet dunketnervøst.Hvishantapte,villehanaldritilgiseg selv.Åseenavdeandrekyssehennevilleikkeværetil åholdeut!
Aldrihaddeprekenenvirketsålangsomdennesøndagen.EndaprestenJohanLobestordnetutrenedommedagsvarsletforåmanebygdefolkettilkampmotkarolinerne,klarteikkeHansåfølgemed.Stadiggledtankene vekkfraprestensordogoverpånoelangthyggeligere. Blikkethanssøkteforbidebekymredeblikkenetilgamlekaraogtildeengsteligeuttrykkenetilgardkonenefør hanendeligfikkøyepåhenne.Hunsnuddeansiktet mothamidetsammeogsmiltehalvtførhunskyndte segåsevekkigjen.Detgikkenhetegjennomkroppen hans.
Restenavgudstjenestensatthanmestogkikketstjålentbortpåhenne.Itankenevågethantilogmedå kjennedemykeleppenehennesmotsineegne.Idet sammekjentehanenuroikroppen.
Endeligvardensistesalmensunget,ogfolkbegynte åreiseseg.Hansvarklampåhendeneoghjertetslo hardt.
Gudbranddultetbortihamdadekomutpåkirketrappen.–Dufårnytesistedagifriheten,Hans!Fra ikvelderdetkapteinLarsHalssombestemmerhvert skrittdutar.
Hansnikketåndsfraværende.Detbekymrethamikke såmye.Egentlighaddehantenktatdetnestenblelike storemulighetertilåfåetglimtavBeretnånårhanvar blittskiløpersoldat.Mangeavstreiftoktenevillegåopp
motfjellet.Davardetmestsannsynligatdegikkforbi Lian…
–Menførstskalvislåssomdenpenestejentaihele prestegjeldet,laGudbrandplutseligtiloglo.
Hansstivnet.–Dethøresutsomduersikkerpåå vinne.
–Deterjeg`og.Jegbledetihvertfalldajegsåde mykeleppenehennes.
Hanssnuddesegvekkiopprør.
Halvmånehornetsignaliserteoppstilling.Skiløpersoldatenebandtskienepåseg,tokgeværetoverskulderen ogstiltesegoppmedseksskrittsavstand.Ved«Presentergevær»stakkdestavenpåskrånedisnøenenarmlengdeforanseg,førtehøyrefottilbakesamtidigsom andorenblelagtpåskråoverlangskia,oggreptilslutt geværet.
Såfulgtedeneneordrenetterdenandre.«Venstre om!Marsj!»Ettermarsjeringenskulledeskyte.Skuddenebraketløsidenklarevinterluften,deladetpånytt, skjøtigjen,ogtilsluttlødordren«Høyreom!Marsj!». Desatteoppfarten,ogeksersisenvarigangforalvor. Menstilskuernestopåhversideogsåpå,sustedenedoverbakken.Såsnartdevarkommetned,skulledetilbakelegge1480skrittpåmindreennfireminutter,avfyreskudd,stånedoverenbakkeigjen«utenårideeller hvilepåskistaven»,somdetstoireglementet.Etteråha kommetsegopp,blittsynligefortilskuerneigjen,skulle de«kastesegmellombuskeneutenåblihindretvedå falleellervedåbrekkeskiene».
Alleøvelsenegikkgreit,endaHansvarenavnybegynnerneikompaniet.Deflestehaddeværtmedsideni sommer,mendetvarikkeallesomhaddesåfinebakker somjordeneiAunegrendaåøvesegpå.Morenhadde
fortaltathanvarknaptfylttoårdahanstonedØvrejordetpåtosmåskisomfarhaddelagettilham.Dessutenhaddefarenværtsoldatselvoghaddeøvetskyting ogkommandoordmedham.
Detvarsistepostpåprogrammetdeflestesoldatene varopptattav.Denenestesomikkekjentetilavtalen omkappleiken,varkapteinenselv,LarsHals,deneneav detokapteinenesomledetmajorEmahusensskiløperkompaniunderDetNordenfjellskeSkiløperkorps.Men omhanhaddekjentsoldateneshemmeligepremiering, burdehanikkesattsegimotdet.Såivrigeogoppsatt påinnsatssomguttenevaridag,haddetilskuernesjeldensettdem.
Hansvarnummertresomskulleiilden.Beretsto sammenmeddeandrejentene,menhanvågetikkeåse påhenne.Etenesteblikkvillebrakthamheltutavfatning.
JoenBusetfraSingsåsvarnummer´en,såkomGudbrandsomnummerto,ogheltpåtiendeplasskomOla.
Målskivenvarenplankeveggpå6x2fotmedetsort feltpå2x2fotimidtensomgatopoeng,ogettrehvitt feltøverstognederstsomgaettpoeng.Foråsamleopp kulenesådekunnesmeltesomigjen,vardetsattopp enekstraveggbak.Hverdeltakerskullestånedbakken ogskytefiregangerogladepåveioppigjen.Høyeste oppnåeligepoengsumvaråtte.
Joensatteutfor,løftetgeværet,siktetogskjøt.Det lødenbeundrendemumlingblanttilskuerne,hanhadde klartenfulltreffer.
Nestegangbraketapplausenløs,Joenhaddeklart endaenfulltreffer.
Hanskjentehjertethamre.Hvordanskullehanklare åslåJoennårhanstartetsågodt?