Solans drømmereise
Solans drømmereise
Basert på Kjell Aukrusts Flåklypa-univers Illustrert av Sunniva Fluge Hole
Høyt oppe på fjellet, etter en bratt og svingete vei, finner du Flåklypa. Der bor Reodor Felgen sammen med Solan Gundersen og Ludvig.
8
Sommeren skulle vært her nå, men skyene lå tunge som vedsekker over Flåklypa, og vinden blåste kaldt over verkstedstaket til Reodor.
9
Ludvig balanserte ved den vesle bekken som snirklet seg forbi verkstedet. Han hadde tatt av seg en sko og strakte forsiktig foten mot det sildrende vannet. – Du klarer dette, Ludvig, hvisket han til seg selv. – Det går bra. Han telte til tre inni seg. Så dyppet han tærne så vidt ned i bekken, før han trakk foten raskt tilbake. – Brrr. – Denne sommeren skal jeg i hvert fall ikke bade. Solan Gundersen sto på trappa og stirret irritert ut over tunet. – Nei, sa han til slutt. – Nå får det være nok! Ludvig så opp. – Nok av hva? – Nok av dette tullet her, sa Solan og slo ut med armene. – Vi må fikse denne sommeren, Ludvig, ellers blir det ingen ordentlig sommerferie! – Kan ikke sommeren komme når den vil, da? spurte Ludvig.
10
– Det er ikke bra nok, sa Solan. – Når det er sommer, Ludvig, skal sola skinne, vi skal spise iskrem hele dagen og kjøre langs rivieraen. – Rivieraen? sa Ludvig spørrende. – Ja! Se for deg lange, fantastiske sandstrender så langt øyet kan se. Ludvig så ned mot bekken, grusen og de glatte steinene. Hvis han myste, ble bekken nesten til en riviera. Bare mye kaldere. 11
12
Plutselig lød et voldsomt brak inne fra verkstedet til Reodor. – Hva er det du leter etter, Solan? spurte Reodor, som sto bøyd over arbeidsbenken og jobbet på enda en ny oppfinnelse. – Det må da finnes noe her som kan få fart på sommeren! sa Solan mens han dro ut skuffer og løftet på alle bokser og gjenstander han kunne finne. Bak noen gamle bildører fant han noe som lignet en stor vifte. – En vindmaskin! Dette er helt genialt! Solan løftet maskinen med seg ut på plassen, stilte den inn mot de tunge skyene og trykket på den største knappen. Maskinen brølte med et voldsomt BRRRMMM! – Kom igjen, da! Kom igjen! Men skyene rikket seg ikke. – UBRUKELIG! ropte Solan.
13
14
Midt på gulvet ruvet en stor maskin full av slanger, hjul, lys og et stort rør som pekte høyt opp i lufta. Det var den gamle snømaskinen Reodor bygde den vinteren folk i bygda mente det hadde kommet altfor lite snø.
Ludvig tasset inn i verkstedet.
15
TUT! TUT!
– Jeg blir aldri ferdig med å skru, vet du. Ting blir ikke alltid slik man hadde tenkt seg. Men noen ganger kan det bli enda bedre.
Reodor strammet en skrue og smilte lurt.
– Jobber du med snømaskinen nå som det er sommer? spurte Ludvig forundret.
Fjæringer, skruer og muttere fløt utover gulvet rundt Reodor. For her i dette verkstedet kunne alt bli nyttig en eller annen gang.