Kalenderen

En kongefamilie? Prins Carl, prinsesse Maud og prins Alexander fotografert i juli 1905. Sønnen har feiret sin toårsdag, faren er nettopp blitt spurt om han vil motta Norges krone. (Sophus Juncker-Jensen, DKS)

9

I Kongespeilet heter det at «ingen mann burde være mer full-lært og vis i alle ting enn kongen».2 I læreboken fra 1200-tallet utgjør kongen både den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Han har kallet fra himmelen og bestyrer sitt jordiske domene i Guds sted. Himmelriket beskrives som Guds kongedømme. Gud representerer evigheten. Tiden er jordisk. Like opplagt som at kalenderen er Gud uvedkommende, er den kongemaktens krønike og vår historiske lærebok. Kalenderen setter rammen for ethvert liv. Men en konges kalender får dobbel betydning fordi hans blotte

Mektige allianser. Medlemmer av det danske kongehuset fotografert om bord på keiserskipet «Polarstjernen» sammen med russiske, britiske og franske slektninger, ca. 1885. Foran fra venstre: Victoria av Wales, Georgij og Nikolai av Russland. Annen rekke: søstrene Dagmar og Alexandra – giftet inn i henholdsvis det russiske og det britiske imperium – og ekteskapsarkitekten dronning Louise. Like bak sitter Louise av Wales og Marie av Orléans. Videre: François av Orléans, Maud av Wales og tsar Alexander III (gift med Dagmar). Stående: Prins Carl, prins Valdemar av Danmark (gift med Marie), prins Christian (X), kronprinsesse Louise, prins Edward (VII) av Wales (gift med Alexandra), kronprins Frederik, prins Henri av Orléans. Ytterst står de tre glücksburgske brødre: Wilhelm av Slesvig-Holstein, Christian IX og Hans av Slesvig-Holstein. (Georg Emil Hansen, DKS)

11

FIRE KONGER OG EN DRONNING

eksistens er med på å definere tiden. Hvert årstall blir et nasjonalt felleseie, hver dato en større eller mindre merkestein i kongerikets krønike. Forlaget Falkenbergs kalendere ble trykt på tosidig papp. Hvert år har en for- og en bakside, hver dag én linje. Her tidfestet Haakon VII sitt liv og sin gjerning gjennom drøye 60 år, fra 1894 til halvveis i 1955. Det er hverken fødsel eller død som danner start- og sluttpunkt for kalenderkrøniken. Slutten inntreffer idet kongen sendes på sykehus med brukken lårhals. Det vil si den dagen han gir fra seg regentskapet. Men hva skyldes begynnelsen? 1894 er det første hele året der prins Carl (som han foreløpig het) kunne kalle seg sjøoffiser i den danske marine. Den 24. august året før var han blitt utnevnt til løytnant – en dato han skulle markere gjennom resten av livet. Kalenderbladene dekker med andre ord hans profesjonelle liv, først som offiser, senere som konge. Overgangen er glidende. Hans kongelige kalender begynner ikke den novemberdagen Haakon VII holder inntog i Norge, men med datoen da premierløytnanten for første gang er blitt tilbudt Norges krone. «Den store Nat», står det helt nederst i høyre hjørne – der kalenderbladet skal vende seg mellom to halvår. Natten mellom 30. juni og 1. juli 1905.3

Det var gått 23 dager siden det norske storting avsatte kong Oscar II i den såkalte 7. juni-erklæringen. Men kongen, som satt trygt på sitt sommerslott utenfor Stockholm, hadde nektet å abdisere. I sine egne og i det internasjonale samfunns øyne var han fortsatt Norges legitime statsoverhode. Dessuten hadde verdens oppmerksomhet vendt seg en annen vei. «I Odesa skydes det uafladelig. Militæret skyder på Publikum som redselslagent flygter. Antallet af Dræbte er stort.»4 Fredag den 30. juni handlet det meste om opprøret som var brutt ut ved Svartehavet. Det okkuperte pan-

12

Verdensmannen. Minister Fritz Wedel Jarlsberg var baron på overtid, dessuten Norges fremste diplomat, en mester i landevinninger og handelstraktater. (Ludwik Szacinski, Oslo Museum)

serskipet «Potemkin» hadde skutt mot havnebyen Odesa. Byen var erklært beleiret, tusener av flyktninger var på vei vestover. I sitt gule palass utenfor St. Petersburg satt prins Carls fetter Nikolai II paralysert av meldingene fra svartehavskysten. (Samtidig som hans egen panserflåte var havnet på havets bunn utenfor Japan.) Sett mot disse begivenhetene fortonet Norden seg fortsatt som et fredelig verdenshjørne. Møtet som fant sted i København den siste natten i juni, skjedde langt fra avissidenes overskrifter. Intet land i verden hadde så langt anerkjent den selvstendige staten Norge.

KALENDEREN

Mannen som møtte den danske prinsen, var Fritz Wedel Jarlsberg. Han kalte seg baron, skjønt adelskapet i landet han kom fra var avskaffet mer enn åtti år tidligere. Tanken på Norges krone var ikke helt ny for prins Carl. Allerede den 12. juni hadde han meddelt svigerfaren, Edward VII, at han ville akseptere dersom kronen skulle bli tilbudt ham. Kongen av England hadde intet høyere ønske enn å se sin yngste datter Maud og hennes mann på Norges trone. Det var da også kong Edward som mottok rapport straks møtet med Wedel var avsluttet. «Vel», skrev prins Carl til sin svigerfar, «naturligvis takket jeg ham for æren og sa at jeg ville akseptere på visse betingelser.» Samtalen hadde vart fra klokken 22.30 til 1.30 lørdag morgen. Prins Carl ble tilbudt en apanasje på drøye 700 000 kr., slott i Kristiania, landsted bygget hvor det måtte behage (innenfor landets grenser) og en yacht. Den norske utsendingen kunne dessuten i all hemmelighet

13

Imperiets herskerpar Edward VII og dronning Alexandra poserer i all sin hermelinsprakt ved parlamentsåpningen i februar 1901. (W. & D. Downey, DKS).

forsikre om at prinsen var sterkt ønsket av et folk som alltid ville være lojalt og til å stole på. «Selvsagt føler jeg meg veldig smigret og rørt hvis jeg virkelig kan være til noen nytte for dem», avrundet prins Carl referatet til sin svigerfar, «men kan ikke nekte for at jeg virkelig frykter utsiktene til å dra til et nytt land og fremmed folk i en så høy stilling.»

Nok en kalender etter prins Carl for året 1905 er bevart. Den er engelsk og bærer tittelen «Season Kalender». Fra trykkeriet har den innskrevet alle sesongens merkedager som «Oxford and Cambridge Cricket Match» (6. juli). Dessuten er datoer for å bære ordenskjede eksempelvis markert: «The King’s Coronation (a Collar Day)» (8. august). Et sted har prins Carl unntaksvis skrevet ikke avtalemessig før, men etter at en begivenhet har funnet sted. Han har gjort det med blyant og ikke med den fremoverlente, rufsete skriften han gjerne benyttet. Det står skrevet med steile bokstaver, nærmest i miniatyr, fredag 30. juni 1905: «Den modbydeligste Nat af mit Liv.»5 Natten han ble tilbudt Norges krone.

Prins Carl hadde vært tvunget til – i nattens mulm og mørke – å kjøpslå om sitt eget og sin families liv. Med en angivelig baron «(som han kaldte sig)» fra et fremmed folk. «Den Mand gjorde et saa utilforladeligt Indtryk paa

14