CliveCussler-serien:
GulletfraSparta
Dettapteriket
Kongeriket
Navigatøren
Dødsskipet
Korsaren
Isfront
Medusa
Helligstein
Gravene
Mayafolketshemmelighet
Himmeløyet
Stillhetenssjø
Gullbuddhaen
Odyssevs’tapteflåte
Salomonøyenesforbannelse
Denforsvunneby
Underangrep
Skjelettkysten
Sahara
Jungel
Spøkelsesskipet
Jakten
Vaktimørket
Detfjerderike
Farligdyp
Nestebokiserienerisalgfra9.julitil2.september2018.
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-57867-1
Copyright©1984byCliveCusslerEnterprises,Inc.
PublishedbyarrangementwithPeterLampackAgency,Inc.551Fifth Avenue,Suite1613,NewYork,NY10176-0187USA.
TidligereutgittpånorskavCappelenDammi2009.
1.opplag2018
Originalenstittel: DeepSix
Oversettelse:TorfinnHaukås Omslagsdesign:TineWinsvold Sats:Type-itAS
Trykk:ScandBookUAB,Litauen,2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Stillehavet,15.juli1966
Pikenskyggetmedhåndenfordenskarpesolenogbetraktetenstorsjøfuglsomseilteividesirklerlikeoverskipetsaktrelastebom.Inoenminutterlåhuntilbakelentog fulgtefuglensgrasiøseflukt,mensåbegyntehunåkjede seg.Hunsattesegoppidekksstolenogsåsegomkring, mendetvaringenavdekksmannskapetinærheten,såhun tillotsegåtrekkeoverdelenpåbikinienendaetstykkened foråfåsolpåbrystene.
Solensammenmeddenfuktigetropeluftengjordehenne svettogvarm;hunkunnekjennesvettenmothåndflaten dahunstrøksegoverdenglattemagen.Hunlasegtilbakeistolenigjenogslappetav.Denjevnedurenfradet gamlelasteskipetsmotorergjordehennedøsig.
Angstensomhaddesittetihennedahunkomombord idennebåten,varnåiferdmedåslippetaket.Hunkunne soveomnattenutenåhøresineegnehjerteslagbankei ørene.Hunspeidetikkelengerettertegntilmistankei mannskapetsøyne,oghunvarikkelengerreddforåbli innkalttilkapteinenogfåbeskjedomathunvarunderarrest.Hunprøvdeåglemmedethunhaddegjortseg skyldigi,ogfantetterhverttilsintrøstatskyldfølelseer somsåmangeandrefølelser:Denerflyktigogkanforsvinne.
Nåkunnehunbegynneåtenkepåfremtiden.
Blikkethennesblefangetavdenhvitejakkentilenav
messeguttene.Hannærmetsegforsiktig,samtidigsomhan sånedidekket,tydeligsjenertoverdennekvinneligepassasjeren,somsattdernestennaken.
«Unnskyldmeg,missWallace,»sahan.«KapteinMastersbamegspørreomDevillespisemiddagmedhamog hansoffisereriaften,hvisDefølerDembedrenå.»
EstelleWallacevargladhunvarblittsåbrunatmesseguttenantageligikkesåathunrødmet.Hunhaddespilt sykheltfrahunkomombordiSanFranciscooginntatt allemåltiderilugaren,foråunngånoensamtalemedoffisereneombord.
Hunbestemtesegforåbryteutavdenneisolasjonen. Nåmåttehunbegynneåpraktiseredenløgnenhunskulle levepå.
«Hilskapteinenogsiatjegfølermegmyebedrenå.Jeg vilgjernespisemiddagmedham.»
Denasiatiskemesseguttenbukketogsmiltebredt,litt forasiatiskunderdanig,tenkteEstelle.
«Kapteinenvilbliveldiggladforåhøredet.Jegskalbe kokkenlagenoeekstragodttilDem.»Hantøfletavgårde ogsåmerasiatiskutennnoensinne.
Hunhaddebestemtsegogskottetoppmotdettredekk høyemidtskipetpå SanMarino. Himmelenvarblåover skorsteinen,somsendteutsvartrøyk–forøvrigenpåfallendekontrastmotdenhalvtavskalledehvitmalingenpå skansekledningen.
«Etflottskip,»haddekapteinensagtdahanvistetillugarenhennes.Hanleksetoppheleskipetsstoltehistorie, somforåoverbevisehenneomatdetteikkevarenskarve kanosomskullesetteutforvillefossestryk.
SanMarino varetLiberty-skip,byggetunderkrigen,i 1943.Hunhaddegjort16overfarterfraUSAtilEngland medmilitæreforsyninger.Engangvarhunkommetbort frarestenavkonvoienogblitttorpedertaventyskubåt. Men SanMarino haddenektetågåtilbunns,hunhadde greidseginntilLiverpoolforegenmaskin.
Etterkrigenhaddedettegamleskipetgåttitrampfart
pådeflesteavverdenshav.HunseilteunderPanamaflagg ogvaretavde30skipenesomtilhørteManxSteamship CompanyiNewYork.Desisteårenevardetihovedsak blittsmåhavnersomandrecharterrederierikkefantdet umakenverdåseilepå.Elleveknopvardetmestegamle SanMarino kunnepresterepåfullspeed,oghunhaddenok ikkemangeårigjenførhunendtesomskrapjern,forså åblivalsetuttilhermetikkbokser.Skrogetvarrustentog oppskrapt,nærmestålignemedenhalvgammelhorefra slumstrøketiBowery,menforEstelleWallacevardenne rustneskutajomfrueligogvakker.
Estellesfortidvaralleredebegyntåbliuklarogfjern. Avstandenmellomdethunvirkelighaddeværtogdethun ønsketåbli,varnåblittmindreogmindre.
ArtaCasilighiosforvandlingtilEstelleWallacebegynteden dagenhunfantetpassunderetsetepåbussenfraWilshireBoulevardtilLosAngeles.Hunvissteikkehvorfor hungjordedet,menhuntokpasset,puttetdetiveskenog tokdetmedseghjem.Selvfølgeligskullehungåtttilbussstasjonenoglevertpassettilbake,mennoeavholdthenne fraågjøredet.
Artablesittendeogsepåpassetmedalledeutenlandskestemplene,ogdetslohennehvorlikhunvarkvinnen påpassbildet–EstelleWallace.Fødselsdatoenvisteatdet varbareåttemånedermellomdemialder.Devarfaktisk sålikeathvemsomhelstkunnetattdemforsøstre.
HunsminketsegsåhunbleendamerlikdenneEstelle Wallace.Hunvilleikkelengerværedenuanselige,musegrå ArtaCasilighio–hunvillereise,oppleveverden.Hunville besøkedestedenederEstelleWallacehaddevært,ifølge passethennes.
Enettermiddag,påtampenavendaenarbeidsdagi banken,blehunståendeogsetankefullpåbunkenemed knitrende,nyedollarsedlersomnettoppvarblittlevertfra FederalBankReserveiLosAngeles.Iløpetavsinefire årsombankkasserervarhunblittvanttilåhamedstore
pengesummerågjøre,ogilikhetmedbankkasserereflest såhunpåslikestoreseddelbunkersomrenrutine.
Mendennedagenskjeddedetnoemedhennesomhun ikkekunneforklare.Hunbegynteåfantasereomhvahun kunnegjørehvisalledissepengenevarhennes…
DaArtakomhjemtildenlilleleilighetensin,begynte hunåplanleggeidetaljdethunhaddebestemtsegforå gjøre.Helesøndagsnattenlåhunvåken,tilvekkerklokken ringte.Hunkaldsvettetavnervøsitet,menvarlikevelfast bestemtpåågjennomføreplanen.
Pengeforsyningenepleideåkommehvermandagien skuddsikkerbil,ogvanligvisinneholdtdensekstilåtte hundretusendollar.Pengenebletelletoppoglåstinntil onsdag,dadebledistribuerttildeforskjelligefilialenei LosAngeles.Hunfantutatdenbestetidenåhandlepå villeværemandagetterstengetid,nårhunskullelåsepengeneinnihvelvet.
Nestemorgendusjethun,sminketsegogtokpåetpar strammestrømpebukser.Såhentethunenrulldobbeltsidig tapeogvikletdenrundtbena,fraleggeneogopptillårene, menutenåfjernebeskyttelsespapiretpåyttersiden.Denne originalebandasjenskjultehununderetlangtskjørtsom rakknestentilanklene.Tapenkunneikkesees.
Såfestethunenknitrendeny5-dollarseddeltildet øverstearketienstorbunkepapir.
Hunlagetflereslikebunkerogklippetpapiretnøyaktigtilsådetpassetmedseddelformatet.Omikkeenmistenksompersonkompååundersøkenærmere,villedisse papirbunkeneforhåpentligvisblitattforåværeseddelbunter.Altsammenputtethunikonvolutteradresserttil FederalReserveBank.
Hunstiltesegforanspeiletoggjentokforsegselv:«Arta Casilighioeksistererikkelenger.DuerikkeArtaCasilighio,duerEstelleWallace.»
Detvarsomenslagsselvhypnose.Etterenstundkjente hunathunbegynteåslappeav.Hunpustetdyptutog gikkavgårdetiljobbenibanken.
Hunkomdittiminutterfortidlig,menheldigvislaingenmerketildet.Artapleideellersalltidåværemeget punktlig.Hunsattesegbakskranken.Hvertminuttføltessomentimeoghvertimesomendag.Hunsåsegomkringibanklokalethvorhunhaddearbeidetsålenge,men detvarsomomhunikkelengerkjentesegigjen.Daklokkenomsiderbleseks,gjordehunoppkassen,mensomletmedviljetildeandrekasserernehaddelevertfraseg kontantenesomskulleinnihvelvet.Desolideytterdørene blelukket,ogArtagikkinnpådametoalettet.Derfjernet hunfortdekkpapiretpåtapenhunhaddevikletombena, ogskyltedetnediklosettet.
Såtokhunpapirbuntenesomskulleforestillepenger,og festetdemmedtapen.Hunhoppetlittoppognedforå forsikresegomatdesattfast.
Tominuttervaralthunbehøvdeinnenforståldørenei hvelvet.Iallhastbyttethunpapirbunkeneommedekte sedlerogdroskjørtetnedigjen.
Enavunderdirektørenesmiltevennlig,ønskethennegod aftenoglåstehenneutgjennomensidedør.
Såsnarthunvarhjemmeoghaddefåttlåstdøren,dro hunavsegdetlangeskjørtet,vikletavtapenmedseddelbunteneogbegynteåtelleoppbyttet.
Littskuffetkomhuntil51000dollar.Detvarikkenok tilathunkunnereiseoglevesomEstelleWallace.
Hunmåttehaminstdobbeltsåmyeomhunskulle rømmetiletannetlandogholdeenvisslevestandard,og hunmåttehapengertiloverssomkunneplasseresetsted hvorhunfikkgoderenter.
Hunføltesegnestensomienrus:Althaddejogåttså lett!Hvorforikkegjøredetsammeengangtil?Ingenville oppdagenoeførtidligstonsdag,dapengeneskulleuttil filialene,ogimorgenvardetbaretirsdag.
ArtaCasilighiovilleselvfølgeligaldrifunnetpånoeså halsbrekkendedumdristig–men EstelleWallace kunne. Hun kunnegodtfinnepåårobbedensammebankento dagerpårad!
Sammekveldgikkhuntilenkveldsåpenbrukthandelog kjøpteengammelkoffert,somhunlagetendobbeltbunni dahunkomhjem.Hunpakketnedpengenesammenmed noenklærogtokendrosjetilLosAngelesInternationalAirport,hvorhunsattekofferteninnienoppbevaringsboks ogkjøptebilletttiletformiddagsflytilSanFranciscotil nestedag.Sådrohunhjemogsovnetmedengang.Billettenhunhaddekjøpttidligeretilmandagsflyet,puttethun innienavisogslappdenienavfallskurvvedutgangen.
Detandretyverietgikklikelettsomdetførste.TretimeretterathunhaddeforlattTheBeverly-WilshireBank forsistegang,satthunpåethotellromiSanFrancisco ogtelletoverhvormyehuntilsammenhaddefåttmed seg.Dennegangenkomhuntil128000dollar;detskulle rekkemerennbranoktilhennesformål.
Derettergikkaltforholdsvisenkelt.HunbladdegjennomaviseneforåsehvilkeskipsomskulleseilefraSan Francisco.Valgetfaltpådenkombinertelaste-ogpassasjerbåten SanMarino, somskulleseileforAuckland,New Zealandtidlignestemorgen.
Entimeførskipetskullegå,gikkhunombordmedkoffertenihånden.
Hunblemøttavkapteinen,somikkelaskjulpåathan varliteinteressertiåhapassasjererombord,ogspesielt ikkekvinneligepassasjerer.Mennoendollarsedlerhadde engunstigvirkningpåham.Desedleneblirnokaldriført innirederietsregnskap,tenkteArta.
Estellebanketpådørenoggikkusikkerinnioffiserssalongen.Deseksmennenesomsattder,såvurderendepå henne.Detkobberrødehåretrakkhennetilskuldrene;det haddenestensammefargesomdensolbrunehudenhennes.Hunhaddetattpåsegennedringetkjole,somfremhevethennesyppighet.Rundthalsenhaddehunetkjede lagetavben.Offiserenerundtbordetreisteseg,ogdetvar tydeligathennesenkleelegansegjordeinntrykkpådem.
Kapteinen,IrwinMasters,enhøyvokstmannmedgrå-
nendehår,komovertilhenneogtokhenneiarmen.«Miss Wallace,»sahanogsmiltevennlig.«Deterhyggeligåse atDeharkommetDem.»
«Jegtrordetversteerovernå,»svartehun. «Jegmåinnrømmeatjegbegynteåblibekymret,»sa kapteinen.«DeharholdtDemforDemselvilugareni femdager,ogvisomikkeharnoenlegeombord…»
«Takk,»saEstelle.
Masterssålittforundretpåhenne.«Takkforhva…?» spurtehan.
«ForDeresomsorg.Deterlengesidennoenharvist noenomsorgformeg.»
Hansmiltevennligtilhenne.«Deterendelavkapteinensjobb.»Hanvendtesegmotdeandreoffiserene.«Mine herrer,fårjegpresenteredereformissEstelleWallace,som vilgjøreossdenæreåseilemedosstilAuckland.»
Allesmiltevennligogtokhenneihånden.Baremaskinsjefen,enkortvokst,bredskuldretmann,nøydesegmedå bukkestivt.Hanmumletnoenhøflighetsfraser,ogEstelle kunnehøreathansnakketmedtypiskslaviskaksent.
Førstestyrmannenvinketpåmessegutten,somstoborte vedbarskapet.
«Skaldetværeendrink,missWallace?»
«Jatakk.KanjegfåenDaiquiri?Detkunnefristemed noesøttikveld.»
«Selvfølgelig,»svarteoffiseren. «SanMarino erikke noenluksuscruiser,menviharenutmerketcocktailbar. Lee,miksenførsteklassesDaiquiritildenungedamen.»
Messeguttenmiksetdrinkenrasktogprofesjonelt.Hun nippettilden,oghunfikklysttilåsettesegnedogslappe avmedengang.
«Lee,»sahun,«duertydeligvisenkunstnernårdetgjelderåmikseenDaiquiri.»
«Leeerentusenkunstner,»saMasters.«Vivarheldige somfikkhammønstretpå.»
Estellenippettildrinkenigjen.«Detseruttilåvære mangeorientalereblantmannskapetherombord?»
«Ja,vimåttehaflerefolketterattiavmannskapetstakk avdavikomtilSanFranciscodennegangen.MenheldigviskomLeeogniavhanskoreanskevennerfrahyrekontoretlikeførviskulleleggeut.»
«Noksåmerkeligigrunnen,spørdumeg,»mumletførstestyrmannen.
«Deterikkenoemerkeligveddet,»saMasters.«At sjøfolkstikkeravfraetskipnårdetkommertilhavn,det harskjeddsidenmennesketlautpåsinførsteflåtetur.»
Annenstyrmannenrynketpannenogsa:«Javel,aten ellertomannstikkerav,detersåsinsak,men ti mann påéngang?Herombordholderviriktignokstrengdisiplin,menvidriverikkenoeslaveskip,ogjegforstårikke grunnentildennemasseflukten.Trordetliggernoebak hersomviikkevet.»
«Sånnerdetpåsjøen,»sukketMasters.«Dissekoreanerneerflinkesjøfolk;jegvilleikkebyttedemmedhalvpartenavlastenvår.»
«Detvilleblienstivpris,»samaskinsjefenlavt.«Erdet frektåspørrehvaslagslastderehar?»spurteEstelle.
«Selvfølgeligikke,»sadenungetredjestyrmannenivrig. «ISanFranciscolastetviinn…»
«Titaniumbarrer,»avbrøtMasters.
«Verdåttemillionerdollar,»saførstestyrmannenogså irettesettendepådenungetredjestyrmannen.
«Fårjegentil?»spurteEstelleograktefremdettomme glassettilmessegutten.«Jegharhørtomtitanium,men jeganerikkehvadetblirbrukttil…»
«Nårtitaniumblirforedletpåriktigmåte,fårmanet metallsomerlettereogsterkereennstål.Iproduksjonen avjetmotorer,foreksempel,ertitaniumuunnværlig.Men titaniumblirbrukttilmyeannetogså.Imalingsindustrien, iplastproduksjon–detersannsynligattitaniumogsåfinnesidensminkenDeharpåDem,»saMasters.
Kokken,enasiatsomsånoksåblodfattigut,stakkhodetinnognikkettilmesseguttenLee,somstraksklinket enteskjemotetglassforåpåkalleoppmerksomhet.
«Middagklartilservering,»sahanogsmiltesådekunne sedetstoremellomrommetmellomfortennenehans.
DetbleetmåltidEstellesentskulleglemme.Åsitteog spisesammenmedseksstramtuniformertemenn,somalle varoppmerksommeoggalante,dethaddehunaldridrømt omåoppleve.
EtterdessertenreistekapteinMastersseg,bukkethøfligogforklarteathanmåtteopppåbroen.Énetterén reisteogsådeandreoffiserenesegoggikktilsineplikter, ogEstellefulgtemedmaskinsjefenutpådekket.
Hanunderholdthennemedbeskrivelseravsjøfolksovertroogfortalteommerkeligeopplevelserhanhaddehatt somsjømann.
Dahanfulgtehennetillugarenhennes,bukkethangalantogkyssetfingertuppenehennes,ogdahanspurteom hunvillespisefrokostmedhamnestemorgen,sahunuten videreja.
Hungikkinnilugarenogtrakkgardinenfordenlille ventilenderinne.Såtrakkhunfremkofferten,somhun haddeskjøvetunderkøyen.
Øverstlåsminkesakerogetrotavundertøy,somhun nåtokoppoglatilside,sammenmedskjørtogbluser. Detrengteåstrykes,kunnehunse.Mendetfikkvente.Så tokhunenneglefilogbrøtoppdobbeltbunnenikofferten.Hunsukketlettet.Allepengenevarder.Hunhadde nestenikkebruktnoenavdemførhundro.
Hunreistesegogtrakkkjolenoverhodet.Underhadde huningenting.Dahunlåikøyenmedhendenebakhodet oglukkedeøyne,prøvdehunåforestillesegsjokkethennesoverordnedeibankenvillefånårdeoppdagetatpengenevarforsvunnetsamtidigmeddenalltidpliktoppfyllendeArtaCasilighio.Hunhaddelurtdemallesammen!
Hunfølteenmerkelig,nestenseksuelltilfredsstillelseved åtenkepåathunnåvaretavnavnenepåFBFslisteover ettersøktepersoner.Etterforskernevilleforhøreallehennesvenner,ogallebankervillebliundersøktforåfinneut omArtaCasilighiohaddesattinnellertattutpengerde
sistedagene.Mendevilleingentingfinne.ArtaCasilighio eksisterteikkelenger.
Hunåpnetøyneneogsåpåskotteneilugaren.Hun haddebegyntåvennesegtildemnå,veggeneihennes midlertidigehjem.
Plutseliggikklugardørenopp,utenatnoenhaddebanketpå.DetvarLeesomkominn,sammenmedenannen avdetasiatiskemannskapet.Forbløffetogindignerttenkte Estelle:Hvordankanhanværesåfrekkathanbarebuser innilugarenmin,hvorjegliggernaken?
Dettekanikkeværesant,detmåværenoejegdrømmer!
Leeløftethennebrutaltoppfrakøyenogbarhenneut pådekk.
Flereavdekoreanskesjømennenevarder,opptattmed åkasteoverbordstore,avlangelerretssekker.Utfraden enesekkenstakketaskegrått,dødtansikt.Detvaransiktettildenungetredjestyrmannen.Hanbleogsålempet overrekka,ogEstellekunnehøreplasketidetdendøde kroppentraffvannflaten.
Althaddeskjeddsåfort,hunhaddeikkefåtttidtilå tenke,altvaruvirkelig.HunkjenteatLeebandtnoetungt fastrundtføttenehennes,ogskimtetenrustenkjetting. Huntenktepanisk:Hvaiallverdenskaldettebety?
Inesteøyeblikkblehunløftetoppogslengtutimørket.
Støtetmotvannflatenbanketpustenutavhenne.Etter noensekunderblehuntrukketubønnhørlignedidypet. Hunåpnetmunnenforåskrike,menfikkikkefremen lyd.Vannetkvalteskrikethennes.
DemørkeskyenehangtruendeoverKodiakIslandogfargetdenellersblå-grønnesjøenblygrå.Detsyntessomden appelsingulesolenvarblittblåstutsometlys.Stormenvar kommetsåplutselig.Vindenvarførstbaresomenmild bris,menvokstehurtigtilstormsstyrke,ogregnet,som tilåbegynnemedhaddeværtsometvennligvårregn,det pisketnåsjøentilhvittskum.
Pådenenebrovingenavkystvaktskipet Catawba sto kapteinløytnantAmosDovermedenkikkertforøynene ogprøvdeåsegjennomstriregnet.Lengerenn300–400 meterkunnehanikkeseklart.Hankjentedetkalderegnet motansiktet,oghanbleendakaldereetterhvertsomregnetbegynteåtrengenedgjennomkravenpåregnjakken.
Hanspyttetutstumpenavenvåtsigarettoggikkinni detvarmerorhuset.
«Radar!»roptehanut.
«Viharkontaktsekshundreogfemtimeterrettforan oss,ogvinærmerossheletiden,»svarteradaroperatøren, utenåtaøynenefradenlille,flimrenderadarskjermen.
Dovertørketansiktetmedetlommetørkle.
Detvarsjeldenatfiskebåterellerlystbåterkominødpå dennetidenavåret.Detvaralltidpåvinterstiddefleste ulykkeneskjedde.
Dehaddefåttinnetdramatisknødsignalfraetskipkalt AmieMarie –bareetparSOS-signaler,også:«– trorat viallekommertilådø.»
Dehaddesendtutflereoppkallingerihåpomåfåsvar
ognærmereposisjon,menradioenombordi AmieMarie varblitttaus.Ogværetvarnåsåilleatdetikkekunne kommepåtalemednoenflyleting.Hvertenesteskipinærhetenavleteområdethaddeforandretkursogforsøkteå peileseginnpåfartøyetsomvarihavsnød. Catawba var enmegethurtiggåendebåt,såDoverregnetmedåbliden førstesomnåddefremtildethavarerteskipet.Dekraftige dieselmotorenegikkforfullt,ogdehaddealleredepassert toskipsomvarpåveiisammeretning.
KapteinløytnantDovervarenkraftigbjørnavenmann, medlangerfaringbaksegisjøredningstjenesten,spesielt iarktiskefarvann.Hankunnevirketungogtregfysisk sett,menhaddeenkalkulatorhjernesommerennoppveidedette.Påkorteretidenndettokåprogrammeredet computerstyrtepeileanleggetombord,haddeDoverallerederegnetutvindstyrkeogavdrift,hanvisstenøyaktig hvorhanvillefinnedenhavarertebåtenogeventuelleoverlevende.
Ogganskeriktig,degikkrettpåmålet.Mannskapet samletsegvedrekkaogpåbrovingeneogspeidetuti regnværet.
«Firehundremeter!»ropteradarmannen.
«Der!»skrekplutseligenavdekksmannskapet.
«Flyterdenennå?»
«Somenandietbadekar!»roptesjømannentilbake. Dovernikketogbeordretsaktefart.
AmieMarie komlangsomttilsyne,somenskyggeførst, mensåtydeligereogtydeligere.Dehaddeventetåfinne skipetsynkeferdig,mendetlåogduvetbedageligidesvake dønningene.
Mendetvarenpåfallendestillhetombord.Ingenvarå sepådekk,ogingensvartedaDoveranropteskipetgjennomroperten.
«Serutsomenkrabbefisker,»mumletDover.
Gnistenstakkhodetutfraradiorommet.«Skutaer registrertpåCarlKeating,somogsåerskipper,jeghar sjekketdetoverradioen.DenhørerhjemmeiKodiak.»
EndaengangbenyttetDoverroperten,ogdennegangenbruktehanKeatingsnavn–menhellerikkenåfikk hannoesvar.
Dadevarpåomtrenthundremetershold,beordretDoverfullstoppimaskinenoglot Catawba drivedetsiste stykket.
Dekunnesekasseneforoppbevaringavkrabbefangsten stabletryddigoppåhverandrepådekk,ogdetkomlitt røykfraskorsteinen–motorenegikktydeligvispåtomgang.Menikkeenlevendesjelvaråseombord.
Toavmannskapetpå Catawba blebeordrettilågå ombordi AmieMarie: PatMurphyogMartyLawrence. Beggehaddepåsegredningsvesterogoverlevelsesdresser. Dehaddeværtmedpåmangeredningsaksjoneriarktisk farvannogvisstehvasomskjermedenmannhvishan havnerideniskaldesjøen.Ienlitengummibåtmedpåhengsmotorstyrtedemot AmieMarie. Detvarfremdeles ikketegntillivombord.
Ometpartimervilledetblimørkt.Regnethaddeavtattnoe,menvindenøktepå,ogbølgenebegynteåtoppe seg.
Envissuhyggesstemningbredtesegblantmannskapet på Catawba. Ingensanoe. AmieMarie virketnærmest sometspøkelsesskip.
DesåatMurphyogLawrencefortøydedenlillegummiflåtenogentretbåten.Littettergikkdeinnendørmidtskipsogbleborte.
Flereminuttergikk.Denenestelydensomhørtes,var knitringenfraradioeninneiradiorommet.Denvarinnstiltpånødfrekvensen.
Plutselig,ogsåhøytatDoverskvatttil,hørtedeMurphysstemmeiradioen: «Catawba, detteer AmieMarie.» «Goahead, AmieMarie,» svarteDoverimikrofonen. «Deerdødeallesammen.»
DoverforstoførstikkehvaMurphymente,dadenne snakketmedensåspentoganstrengtstemmeatDover måttebehamgjentahvahanhaddesagt.
OgMurphygjentok:«Deerdødeallesammen.Tilog medskipskattaerdau!»
DetvaretdødensskipMurphyogLawrencehaddeentret.
Flerefra Catawba fulgteetter.Enavdeførstesomble funnet,varskipperKeating,liggendevedsidenavradiosenderen.Død.Overaltombordfantdedødemannskapsfolk.Medforvriddeansikter,ognoenliggendeisitteget blod.Densiamesiskekattenhaddeidødskrampenklort oppdetlilleteppetdenlåpå.
DoverlyttetforbløffettildenbeskrivelsenMurphyga. «Hvatrordukanhaskjedd?»spurtehan.
«Skjønneringentingavdette,»svarteMurphy.«Vikan ikkesenoentegntilkamp.Deteringenmerkerpånoen avdem,menlikevelhardebløddihjel.Detserutsom allesammenhardauasamtidig,men hva dehardauaav, detbegriperjegikke.»
«Standby.»
Doversnuddesegmotskipslegen,IsaacThayer.
DocThayervarskipetsmestavholdteogrespekterte mann.Forflereårsidenhaddehangittoppsinlukrative praksisilandforågåinnisjøredningstjenesten.
«Hvatrorduharskjedd,Doc?»spurteDover.
Thayertrakkpåskuldrene.«Jegtrordeterbestjeggår påsykebesøk,»sahan.
Dovervandretutålmodigfremogtilbakepåbroenmens DocThayergikknediengummibåtogkjørteovertil AmieMarie. Hangaordretilmannskapetomatdeskulle fåentrosseombordi AmieMarie, såskipetkunnetaues iland.Hanvarsåopptattmedåkontrollereatdetteble gjortskikkelig,athanikkeensetGnistenførdennedyttet hamforsiktigisiden.«Sir,jegfikknettoppinnenmelding fraetflysomfrakterforsyningertilnoenvitenskapsfolk somjobberpåAugustineIsland.»
«Detfårvente,»svarteDovertvert. «Deterviktig,kaptein,»insisterteGnisten. «Lameghørehvadetdreiersegom.»
«Detvarenstemmesomsaatalledeandreforskerne vardøde.Såkomdetnoejegikkekunneoppfattetydelig –menjeghørteatmannentilsluttsa:Reddmeg!»
«Vardetdethele?»
«Ja.Jegprøvdeåkalleoppigjen,menfikkikkenoe svar.»
DovervissteatAugustineIslandvarenubebodd,vulkanskøybare30sjømilnordøstfordenposisjonendenå befantsegi.Enplutseliguhyggesfølelsekomoverham, oghangrepradiomikrofonenogropte:«Murphy–erdu der?»
Hanfikkikkenoesvar.
«Murphy,Lawrence–erdereder?»
Ingensvartedennegangenheller.
DocThayervariferdmedåklatreoverrekkapå Amie Marie daDovergrepropertenogbrølte:«Doc,komtilbake!Gåikkeombord!»
Menhanvarforsen,Thayerhørtehamikkeogforsvant ombord.Mennenepåbroenstirretrådløsepåkapteinen. Doverløpinnirorhusetoggrepmikrofonen.
«Doc,detteerDover.Kanduhøremeg?»
Toendeløseminutterpasserte.Selvikkedenskingrende sirenenpå Catawba fremkaltenoenreaksjon.Førstengod stundsenerehørtesThayersstemmeoverradioen.
«Jegbeklageråmåttemeddeleatsekondløytnant MurphyogløytnantLawrenceerdøde.Deterikketegntil liv,ogjegerreddjegkommertilåstrykemed,jegogså.Du måfådennebåtenikarantene.Forstårdumeg,Amos?»
MedetsjokkgikkdetoppforDoverathanvariferd medåmistesingamlevenn.
«Forstårikke,mengjørsomdusier.»
«Bra.Jegskalforsøkeåbeskrivesymptomeneetterhvert somdemelderseg.Jegfølermegaltørihodetogbegynneråblikvalm.Pulsenøker.Harantageligfåttsykdommengjennomhudabsorpsjon.»
Thayertidde,ogdahanigjensnakket,varstemmengrøtete.
«Kvalmenerblittverre.Bena–bena–devilikkebære meglenger.Detfølessomjeg…holderpåå…brenneopp innvendig…»
Mannskapetombordi Catawba bøydesegnærmereradioen.DetvarikketilåfatteatDocThayervariferdmed ådø,barenoenfåhundremeterfradem.
«Pulsoppei…overtohundre.Smerte…kannesten ikkeselenger.»
Detkometstønn,ogsåsvakt:«Fortellminkone…» Såbledetstille.
EnsjokkertDoversalavt:«Hvaiallverdenerdettefor noe?»