TilConnor,fødtogoppvokstiGeorgia
KarenWhite
Førtbaklyset
LEKEPLASS-BLOGGEN
ObservasjonerfraforstadslivetiSweetApple,Georgia Skrevetav:Naboendin
Innlegg#1:EninvasjonavbulldosereoghviteCadillac Escalade-er
Enkvinneifrisørsalongenminspurtemegidagomhvor jegharlærtåsminkemeg.Dettokjegsomenkompliment,forjegharalltidbestrebetmegpååtagodtvarepå hudenmin,iénenestehensikt,nemligågjøredentilen glattpalettsomjegkanleggesminkepå.Jeghørtestraks avaksentenhennesathunvarinnflytterivårlilleforstad, SweetApple,idennordredelenavAtlanta.Allesørstatsmødremedrespektforsegselvlærerdøtrenesinealtsom ernødvendigåviteomsminke.Inoendeleravsørstatene (foreksempelMississippi-deltaet)trorjegtilogmedat jentebarnblirfødtmedsminkebørsteridebittesmåhendenesine.Dettekanselvfølgeligbareværerykter,men hardufåttmeddeghvormangeMissAmericasomerfra Mississippi?
Hunbamegsinoenfåord,blantannet«honey»,«fiddledeedee»og«damn»,foråhøreuttalenmin,ogsåspurte
hunmegomjeghaddehørtomatenuskyldigmann skullehablitthengtheriområdetetsted.Jegbleslåttav denplutseligeoghorribletankenatfolksomikkeerher fradissekanter,kanskjetrorat Tattavvinden,ellersangen omdenkveldendalysenebleslukketiGeorgia,kanskje ersannferdigeeksemplerpåhvordanliveterheriSweet Apple.
Detvardajegbestemtemegforåoppretteenblogg, enslagsveiledningellerkartforfolksomernyeher.Et hjelpemiddeldekanbruketilåfinneutavhvordanlivet ogmenneskeneerheriSørstatene,førdegjørnoeuhyrligoguhørt,somforeksempelåklesegihvitebukser etterLaborDay,ellergåibegravelseutenåtamedsegen kasserollemedtrøstemat.
Somallehøfligesørstatssamtalersynesjegdennebør startemedværet.Ogfornykommeresomennåikkehar opplevddetviheriområdetkallerstekeovnen,kansommerheteniGeorgiakommeheltplutselig.Sikadenestartersinsummendesangitrærnesometslagsforvarsel,og nårløvfroskenesåbegynnerålagesinerapelyderikor,da ersommerenher.
Menhvisduborietavnaboområdenevåre,vildu ikkefåhøreverkensikadeneellerfroskene,pågrunnav denkonstantelarmenfradinenaboersklimaanlegg,som støyeroggårdøgnetrundt,somenendeløsdur.
Jegvilleanbefaltåslåavklimaanleggetomkvelden, nårdetblirkjøligere,slikatdukanhøredegselvtenke, forengangsskyld.Hørenaboenesstemmerogså.Det erlettåtroatvialleleverinneivåregenluftavkjølte boble,menvigjørikkedet.Vimådelepusterommetvårt mednaboene.Ogikkeglematviallebørelskenaboene våre,uansetthvorvanskeligdekangjørelivetvårtiblant. Somforeksempelnårdestemmerforåjevneendaen gårdmedjorden,ellerparkererikjørefeltetforbrannbi-
lerutenforKroger,ellerliggerheltoppeihekkenpåden hviteEscalade-ensin(noengangererdetenMercedes ellerenBMWSUV,engangiblantenHonda–menden eralltidhvit),tilogmednårjegholderfartsgrensen.Erdu sentutetilenkjemiskpeeling,harduingenretttilåligge heltopptilbilenforan,uansetthvaslagsproblemhuddu har.Sånnopptredenerdårlignaboskap.
Ja,vibørelskenaboenevåre.Menjegdagdrømmer uansettomtusenmåteråfådemtilåforsvinnepå.For godt.Gudskjelovatdetbareerdagdrømmer.
Kapittel1
MERILEE
VardeténtingMerileeTalbotDunlaphaddelærtiløpetav sittelleveårlangeekteskap,såvardetatdetfaktiskvarmulig ålevesammenmedetannetmenneskeilangtidutenegentlig åkjennedet.Atdetvarlettåaksepteremaskenhanbar,ogtro atdenvardenhan var,helttildendagendamaskengledned. Eller,somiMerileestilfelle,dadenramletav,heltogholdent, ogmanblekonfrontertmedensegenmedvirkningtilmaskeraden.
Hunvisstenaturligvisatdetikkevarhunsomhaddefått Michaeltilåinnledeetforholdtildatterensmattelærer.Men hunhaddetillattsegselvaldriåstillespørsmålveddetingene somikkefungerteiekteskapetderes.Hunhaddeværttilfreds medsinrollesomforstadshustruogmor,helttilkulisseneog effektenebletrukketvekk,oghunblebedtomåforlatescenen.
«Mamma?»
Merileesnuddesegmotsintiårgamledatter,Lily.Lilyvar lyshåretogspedbygget,somsinfar,menhaddeetkonstant bekymretansiktsuttrykksomhunhaddearvetettermoren. Hunhaddealleredefåttenpermanentrynkemellomøyenbrynene,avallebekymringenehunvarblittfødtmed.Ogstressethunhaddeopplevddesistemånedene,iforbindelsemed
skilsmissenogdenkommendeflyttingen,haddeikkeakkurat hjulpet,detheller.
«Ja?»
«Tenkomjegikkefårvennerpådennyeskolen?Tenkom jegikkefårnoenåsittesammenmedilunsjen?Ogkanskjejeg ikkebørgåisuperklasseniengelsk,forhvaomjegikkeerflink nok?»
Merileelukketomhyggeliglokketpåplastbeholderenhun nettopphaddefyltoppmeddengamlekartsamlingensin. Hunhaddesamletpåkartheltsidenhunvarlitenpike,helt sidenhunbesøkteetantikvariatsammenmedbestefaren,og hanvistehenneetkarttegnetoppmedblekk.Dethaddehatt tegningeravhesterogkueroggjerder,ogetkoseliglitetømmerhusderrøykenstegfrapipen.
«Derbordu,»haddehansagtogpektpåhuset.
Detsåheltannerledesutennhusetmeddehvitesøylenei SandersvilleiGeorgia,derhunhaddeboddhelelivet,ogdet haddehunsagttilhamogså,ogdahaddehanforklarthenneat detlilletømmerhusetogaltsomlårundtdet,varblittjevnet medjordenforågjøreplasstilhusethunboddei,oghusene somnaboenederesboddeiogså,ogatdettevarskjeddengang forlengesiden,tilogmedførhanogbestemorvarfødt.
Ilangtidetterpåhaddehunhattmarerittomdette.Hun haddeføltathunhørteropeneogskrikeneframenneskenei detlillehuset,forhunhaddeslettikkeværtsikkerpåatde varblittflyttetførhusetblejevnetmedjorden.Detskremte henneåtenkepåhvorforgjengeligaltkunnevære,livetditt, husetditt,familiendin,ataltkunnerivesnedogutslettes,som etsandslottpåstranden.Ogdalillebrorendøde,haddehun fåttvisshetforatdetvirkeligvarslik.
Bestefarenhaddekjøptkartettilhenne,utenåviteathan dermedsatteigangnoesomskulleblienlivslangbesettelsefor henne.Merileeelsketgamlekart,menvissteikkehelthvorfor,omdetvarfordideminnethenneombestefaren,somhun
haddeelskethøyereennsineegneforeldre,elleromdetvar fordihuntrengtebevisforattingforandretseg,atuansetthvor braellerillesituasjonenvar,vardenaldripermanent.
HunsattesegpåknepågulvetforanLilyogforbannetisitt stillesinneksmannen,endaengang.Hanhaddefåtthennetil åfølesegfremmedgjortoguønsketmedsinoppførsel,men detvarikkedetverste.Endaverrevardetathan,fordihan ikkeklarteåholdebuksesmekkenlukket,haddegjortdatteren deresendamersårbarennhunalleredevar.
HunlahendeneomLilysspinkle,beneteskuldreogså henneinnidelyseblåøynene.«Duharaldrihattproblemer medåfåvenner,Lily.Allelikeråværesammenmeddeg,og derforvildeandrejentenehadegmedivenninneflokkensin også.Huskdet,ok?Værdegselv,sågårnokaltbra,skalduse. OgWindwoodAcademyermyemindreenndengamleskolen din,ogdeterbranårduernyder.Dukommerheltsikkerttil åblifortkjentmedalleidennyeklassendin.»
«Mentenkomdeikkelikermeg.»
Littavdengamlegnistenflammetoppiøynenehennes,og Merileesukketlettetinnvendig.«Daskaljeggidemettilbud deikkekantakkeneitil.»
Lilylodensmittendelatterensin,enlattersomminnet omsprudlendechampagnebobler,oglydenavdenfikknestenMerileetilåglemmeskyldfølelsenoveråhalattDVD-en med Gudfaren bliståendeiDVD-spillerenenkveld.Detvar skjeddlikeetterathunfikkviteomMichaelsutenomekteskapeligeeskapade,påettidspunktdahunhaddeføltbehovforå sevoldspregedefilmermedmassevisavblodogbanning,om kveldenetteratbarnavarkommetiseng.Lilyhaddesattpå filmennestemorgen,identroatdetvar Prinsessebruden som stoispilleren,ogiløpetavdefemminuttenesomvargåttfør Merileeoppdagetdet,vardatterenblittvitnetilmervoldenn hunhaddesettihelesitttiårigeliv.Merileehaddebedtom unnskyldninggjentattegangeroghaddeforklartLilygrundig
forskjellenpåfilmogvirkelighet,ogdetvartilsluttblitten slagshemmeligspøkmellomdem.Iukevisetterpåhaddehun holdtøyemedLilyogsettettertegnpåathuntrengterådgivning,ogforengangsskyldhaddehunværtgladforatdatteren varmodensomenførtiåringogikkesomdenlillepikenhun var.
Merileereistesegoppigjenoghørteenkneppendelydidet høyrekneet,endaenpåminnelseomhvorforektemannenvar blittfristettilåbyttehenneutiennyeremodell.«Ognårdet gjeldersuperklassenpådennyeskolen,såerdetengrunntil atdeharplassertdegder.Dukommertilåklaredegheltfint.
Oghvisdufinnerutatduikkelikerdegiklassen,skalvifå degflyttet–baregjøretforsøk,ok?»
Lilytrakkpustendyptogsukketoverdrevent.«Greit.Skal jegsitilColinathanmåbliferdigmedåpakkekoffertensin?»
«Detbajeghamomågjørefortretimersiden.Hvorer han?»
Lilytrakkpåleppene,usikkerpåhvilkenrollehunskulletre inniakkuratda.Hunvaringensladrehank,menhunlikteå holdetimeplanen.«Hanfantethulluteihagenogsitterder ogventerpåatnoeskalkrypeoppavdet.»
Marileestønnetfrustrertinnvendig.Denåtteårgamlesønnenhaddealltidfulgtsinegenklokke,ogelsketåutforskeverdenidettempoetverdenselvholdt.Hunsyntesdetvarbåde søttogfrustrerende,ogsærligommorgenen,nårbarnaskulle påskolen,ogColinhellervillefinneuthvorlangtiddettok førtannpastaengledutavtubennårhanikkeklemtepåden. «LøputoggihambeskjedomatviskalmøteMrs.Prescott klokkentre,ogatdenernestenhalvtrenå.Hunernittitre,og jegsynesikkeviskallahenneventeidenneheten.»
«Ja,ma’am.»Lilysprangut,medflagrendehår,ogroptepå broren,ienbrysk,myndigtonesomMerileegjenkjentesom sinegen.Hunbetsegileppen,fristettilåropetildatterenog minnehennepåatColinalleredehaddeenmor.
Huntokoppstabelenmedplastbeholdereogbardemut igarasjen.Denvartomnå,ogdetenestesomstoder,var bruktbilen,enHondaOdysseyminivan,somhunhaddekjøpt forsineegnepenger.HunhaddelattMichaelbeholdebåde SUV-en,enMercedes,ogAudiensin,forhunhaddevilletfjernealtsomminnetomhamfralivetsitt,selvomdet betyddeathunikkelengerfikkoppvarmedeseteroghypermodernestereosystem.Detvarsnakkomprinsipper.Ogdet enestehunhaddenokavakkuratnå,varprinsipper.
Gjennomdenåpnebakdørenibilenfikkhunøyepåden sammenrulledesmykkeposensomhunhaddestukketinnidet bakrehjørnet.DetvarbrorensLego-figurer.Hunhaddetatt demfrarommethansutenåspørre,velvitendeomatmoren villenektethenneåtamednoesomhaddetilhørtDavid.
Deannehaddevillethasorgenoverguttenforsegselv,somom ingenannenssorgvarstornoktilåhabetydning.SåMerilee haddetattfigureneogpakketdeminniBarbie-smykkeetuiet sittoggjemtdem.HunhaddebaretattdemfrempåDavids dødsdag,somomdepåenellerannenmåtekunnebringe endelavhamtilbake.Detvarganskelengesidenhunhadde gjortdetnå,menhunhaddefigurenefremdeles,haddedem liggendegjemtisokkeskuffen,somomhunvarreddmoren skullefinnedemogforlangeåfådemtilbake.SomomDavid fremdelesvarenveslevoksen,sjuårgammelguttogikkeen tjueniårgammelmannsomhanvilleværtnå,omhanhadde fåttleve.
Hunstabletdesisteavdemindrekartongeneogkoffertene deresinnibilen,ogsågikkhunensisteganggjennomdet tommehusetsomhunhaddeboddiiknappetoår.Dehadde leidhuset,ogdethaddeværtmøblertdadeflyttetinnidet,så dethaddenestenværtenlettelseålaMichaelfåallemøblene dehaddesamletsegiløpetavdesisteelleveårene.Deteneste somhaddeværtvondtåskillesegavmed,vardobbeltsengen deres,sengenderbeggebarnaderesvarblittunnfanget.Hvis
hunnoensinneblenødttilåtreffeigjenTammyGarvey,etter atTammyhaddedeltsengenmedMerileeseksmannentid, skullehunsørgeforånevnedetforhenne.
Hungikkgjennomdetommerommeneoglyttettilgjenlydenavskrittenesine.Husethaddeegentligaldriføltessom ethjemforhenne,ogdethaddeingenavdefireandrede haddeboddigjortheller.Michaelmenteatdemåtteoppgradereboligendeboddeiannethvertår,itaktmedjobbsuksessenhans.Hvergangdehaddeflyttet,haddedeflyttettilet størreogfinerehusenndetforrige,ietfinerestrøkenntidligere,mendehaddeheletidenholdtsegisammeområde,slik atbarnaskulleslippeåbytteskole.Ogforågjøredetenklere forMichaelådyrkesittutenomekteskapeligeforhold.Men dethaddeikkegåttoppforMerileeførmyesenere.
Detslohenneathunantageligburdeværegladforatde haddeflyttetsåpassofte,fordetåforlateetelskethjem,ville værtnestenlikesmertefulltsomåbryteutavetelleveårlangt ekteskap.Ellergravleggeenelskethund.Nåføltesdetikke verreåflytteennådraavsegetplaster–detsvedlittmeddet samme,menkomtilåværeglemtisammeøyeblikksomde begynteåpakkeutdenførstekartongenidetnyehuset.
Barnasatteseginnibaksetetiminivan-enogfestetbilbeltene,ogMerileekjørteutinnkjørselenforsistegangogfortsattebortgjennomgatenutenfor,utenåsesegtilbake.Ingen avnaboenekomutforåvinkefarvel.Hunkjenteikkenoenav demspesieltgodtheller,forhunhaddejobbetheletiden,og haddeikkehatttidtilåbyggeoppnoenaboforholdpånoen avstedenederdehaddebodd,ogderforventethunsegikke noenstørrefanfarenårdedroenndehaddefåttdadeflyttet inn.
Hunvinketfarveltilvakteniporten,ogidetsamme begyntedeførsteregndråpeneåklaskemotdentørreasfaltenogdenskitnefrontruten,somvardekketavdødeinsekter.Regnetoginsektenevaretpassendeakkompagnementtil
detgamlelivethennes,tenktehun,etlivhunliksomikkehelt haddeklartågislipppåennå,mensomhunikkehaddenoen interesseavåklamresegtillengerheller.Huntenktepåbeholdernemedgamlekartsomlåogseiltefremogtilbakebaki bilen,ogblenokengangminnetpåtingsforgjengelighet,og atingentingnoensinneforbledetsammeuansetthvorintenst manønsketdet.