Issuu

Guttenfragettoen

OversattavToreAurstad,MNO

EvaWeaver

Originalenstittel: ThePuppetBoyofWarsaw OversattavToreAurstad,MNO

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2013

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-55357-9

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(gutt)YauheniKhomich/123rtfog (by)Fotorince/Dreamstime.com

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilkrigensofre daognå. Måttedenneboken bidratildialog,lindringogfred.

Prolog

Haddedetikkeværtforfrakken,villeingentinghaforegått slikdetgjorde.Ibegynnelsenvardenbareetvitne,ensvart ullfrakk,forsyntmedseksknapperpårad,mendadenfikk allelommene,bledensamtidigenmedskyldig.

Nåliggerdender,tømtforinnmatsometslaktetsvin, ribbetforhverenestegjenstand.Medtattogavleggs,alt detdenenganggalytil,erborte:Mikaogdukkenehans, degamlebrillenemedgylleninnfatning,tiggerensfløyte, defalmetebrevene,fotografieneog,naturligvis,barna.Alt unntattdensistebokenMikagjemteienavlommenesom enhemmelighet.Innbundetimørkerødtskinn,knaptstørre ennennotisbok,fullavfotografier,utklippogskriblerier –Mikas«Heltenesbok»liggergjemtifrakkesømmenesom enskattpåhavetsbunn.

DengangenMikakrølletsammenfrakkenogstappetden ieneske,varhanfremdelesenungmann.Mikassistenatt somungkarsankfrakkenssjelnedidetdypestemørke. Da,uberørtavsolskinn,sankfrakkenlangsomtnediglemselhelttilingenavdesomhaddeholdtdenkjær,husket denlenger:skredderenNathan,bestefarJacob,Mika,Ellie, mødrene,tvillingene,dukkene,deforeldreløsebarna…

SåkomMikatilbake.Utenforvarsel,bareetglimt,lyst somhimmelen.Dervarhan,gråsomsinbestefar,gammel somgodvin,ogvedsidenavhamstoenguttmedsjokoladebruneøyneogsammehøydeogkroppsbygningsom Mikahaddehattdengangenhanovertokfrakken.

Dengamleskredderenserfarnehenderhaddetattmålav

frakken,skåretdentil,sydddenogprydetdenmedenrad gilde,svarteknapper–denvisstegodtatdenikkevarnoen hvilkensomhelstfrakk.Ogtoårsenere,datyskerneinntok WarszawaogbestefarJacobsyddeomfrakkenoggaden allelommene,skjøntedenatdenhaddeetformål.

Menførlommenekomarmbindet:enblådavidsstjerne påenhvitbomullsremse,syddstramtrundthøyreermesom ettegn.Sermannøyeetter,kanmanfortsattskimteenmørkeblåtrådderarmbindetvarfestet–enuskyldigtrådfra morenssysaker.

Iårenesløperdetmyesomerblittblandetsammeni frakkelommene,somharvikletsegihverandre,menjenta forandretalt.Forhenneblefrakkenetfartøy,Jonas’hval somsluktehennehelogfraktethennetrygttildenandresiden.

Hunvardetførstebarnetsomblesmugletut,oghunduftetavsøvn,endyp,intetanendedøs,ogkraftig,billigsåpe. Bestyrerinnenmåttehaskrubbethennefratopptiltå.Hvis hunbletatt,villehunidetminsteluktegodt.Kanskjeden friskesåpeduftenvillebeskyttehenne,sålitttvilisoldatens sinn.Ethøytskattetminnefrahansegenbarndom,nyvasket,rettførleggetid…

Denkveldengafrakkenlytildenintetanendejenta,omfavnethenne,pakketsegrundthennesåtettdenkunne, menskrøllenehennesgnissetmotdenssilkemykeinnside somgrovull.Ogsåvarhunborte,overlevertpåetblunk, bareluktenavhennehangigjensomenettertanke…

Mikasfortelling

Kapittel1

NewYorkCity,12.januar2009

Etteruværetglitretsnøenunderentindrendeblåhimmel. NewYorkvarhelteventyrliginysnøen,dempetogfullstendigforvandlet.Tiltrossforallsnøen,ellerkanskjepågrunn avden,insisterteMikapååspaseredefåsteinkastenefra T-banentilmuseet.Snøtarbroddenavalt.Detersomet stortforsvinningsnummer.

Selvetterensøvnløsnatt,ogmedmurrendesmerteridet venstrekneet,gikkdengamlemannenognynnet;nysnøen varløfterik,ogensøndagmedbarnebarnetbødpåenkjærkommenavvekslingfraenellersensomtilværelse.Daniel haddekommettidligforåfåmestmuligutavdenkortevinterdagen,ogetterenrausfrokostforesloMikaatdeskulle gåoghilsepådinosaureneinaturhistoriskmuseum.Med tyktskjerfogluesomvernmotdenbitendevindengikkde avT-banenpå72.StreetogbegasegnordovermotCentral Park.

Danielvarhøytilåværetrettenårgammel,hengslete ogkvikk,medsartetrekksomutstråltenysgjerrighetogen dosefrekkhet.Mikahaddebestandigværtgladibarnebarnetshøylytte,skamløselatterogdesvarte,ustyrligekrøllene.HanvarlikHannah.OgsåveldiglikRuth.Nåog dakastetdesegutientullete,litendans,sparketdennestenvektløsesnøenoppiglitrendeskyeravstrøsukker,DanielmedskoenemensMikasvingtestokken.Defnisteav fryd.

Detskjeddedadegikkbortover72.StreetmotColumbusAvenue.Depasserteetliteteatersomfrautsidenvar

knaptmerennenstor,medtattrøddørmedettryktskilt. IøyekrokenlaMikamerketilenfargerikplakathvordet stomedstorebokstaver:«Dukkemesterenfragettoen–et dukketeaterstykke».

Mikasenketfarten,menstansetikkeopp.Endasåkaldt detvar,samletdetsegperleravkaldsvetteipannenogmellomskulderbladene.

Tekstenpåplakatenstooveretbildeavengammel,svart frakk.Denlåutbrettetsomomdenskulletilådanseeller flyavsted,oghaddeendavidsstjernefestettilhøyreerme. Enblåstjerne,lahanmerketil,enpolskstjerne,ikkegul somdemjødenebletvungettilågåmedandresteder.Og detvardukkerder,mengderavulikedukkersomstakksine fargerikehoderframfrafrakkensmangelommer:enkrokodille,enprinsesse,enape.

Mikashjertebanket;kjappe,dypeslagsomfraenrabiat tromme.Hanstakkhåndeninnisinegenfrakk,førstden venstrelommen,sådenhøyre,famlet,letteetternoe.Det varingentingannetåfinneennetsammenkrøllet,gammelt lommetørkle,enblyantstubbogetekstrahanskepar.Brått truetenbølgeavsvimmelhetogkvalmemedåskylleover ham,ogmeddenfulgteenmaktesløshetogetraserihan troddevillefortæreham,somomenløvefråtsetiinnvollenehans.Detstrammetsegibrystet,oghangispetetter luft.HanklamretsegtilDanielsarm,ogstemmenlødtynn oganspent.

«Daniel,kanviikkegåhjem,erdusnill?Deternoejeg måvisedeg.»

«Hvaerdet?Gårdetbra?»

«Joda,jegmåbarehjem.Beklager,Danny.»Mikavaklet,klamretsegtilstokken,menbildenefossetalleredeover ham:enlitenskikkelsesomsnubletavstedoveretendeløst områdemedulmenderuiner,omsluttetavrøykogaske,og overhamenenorm,svartsilhuettsomslomedvingenelik enkjempekråke.Enfrakk,beboddaventruppmedhylende dukkersomjagdeham,forsøkteåfangehaméngangfor alle.

Derhanstooglentesegmotveggen,begyntebildetåforsvinne,menknærnesviktet,oghanmerketathanskledmot bakkenmensdetrungetdyptiørene.Såbledetmørkt.

Hanvissteikkehvorlangtiddethaddegått,menså kjentehanDannyshåndmotkinnet.

«Dumåvåkne,bestefar!»

Enskikkelseroptenoepåmotsattsideavgaten.Han oppfattetikkehvamannensa.Hanburdeikkegåpåfortauethvishanerjødesomjeg.Harhanikkefåttdetmed seg?Deterforbudtågåpåfortauet.Ellererhankanskje tysk?

Denfremmedekryssetgaten.

«Her,bestefar,drikklitt,dethjelperkanskje.»Danny holdtenliten,sølvfargetlommelerkemotmunnenhans. Tutenklistretsegtilleppene.

«Eraltiorden?»Mannensomhaddegåttovergaten, bøydesegoverham,vennlig,bekymret,medrynkeripannen.Detvarvisstingenuniformhanhaddepåseg,menulllueogskjerf.

Allikevel,ikkestolpåsmilettilenfremmed.Måkomme megpåbeina.Kanikkedøher.

Dannyholdtlommelerkenmotmunnenhansigjen.Mika tokenstorslurkoghostet.

«Prøverduåtalivetavmeg?Hvaerdetfornoe?» Mannenlo.

«Stroh-rom,75%,østerriksk.Ypperligikrisesituasjoner.Kantilogmedvekkededødetilliveiblant.Gårdet bedre?»

«Ja,takkskalduha.»Mikaristetseglikenhundsom stigeroppavvannet.

«Klarerduåreisedeg?»Dannystorettvedham.«Jeg kantilkallesykebil.»

«Nei,detgårfint.Absolutt.Barehjelpmegopp.» Danielogmannengreptakienarmhverogløftetham. Mikasyntesbeinaføltesfremmedeogliksomlangtunna, somomhansåienkikkertmotsattvei.Hantrampetnoen gangerpådetisetefortauet.

«Detvarbedre,takk.Jegmånokkommemeghjemover.»Detverketihodet.

«Sikkerpåatdugreierågå,gamlefar?Taendrosje,i hvertfall.»

Mikasmilte.Dehaddeikkesettenenestebilsidende gikkavT-banen.Detåtanoensjanservarnoeavdeteventyrligeveddetførstesnøfallet.

«Nei,vibaregår.OgtakkskalDeha,forrommen–den gjordenoksusen.»

Dannyraktehamstokken.Desaingenting,menDaniel flettetarmeniMikasogstøttethamgjennomdesnøkledde byomgivelsene.Mikalothamgjøredet,ogikkebaredet, hanvargladfordet.

DetokT-banen,ogetternokenkortspaserturkomde omsidertilMikasbygård.Heisenfraktetdemoppifemte etasje.Mikatokhurtigavsegfrakkenogskjerfetogble oppspilt.

«Danny,erdusnilloggårigarderobeskapetpåsoverommetoghenterdenstore,bruneeskenbakklærne?»

Eskenhaddeståttderiårevis.Mikahaddeomhyggelig forsegletdendagenførhanfridde.Hanhaddeværttjueåtte dengangen,oghanhaddebareåpneteskenéngangsiden, nåioktober,dahanhaddelagtensistegjenstandoppiden. Danielbøydeseglangtinnigarderobeskapetogdrofram esken.Denvarsåtungathanvakletetliteøyeblikk.

«Hardumursteiniden,eller?»

«Nei,barekomhitmedden,du.»MikaskalvpåhendenedaDanielforsiktigsatteeskenframforham.Fingrene gledoverdetkrøllete,brunepapiretogutforsketvarsomt allesidene.Sågrephanenskarpkjøkkenknivogskarover hyssingenmedetrykk.Ingengrunntilåværenøyemedå knyteopppakkennå–detskullealdrigjøresigjen.Hanløftetlangsomtavlokket.Luktenvarinntrengende,skarpog stram.

«Hvaerdet,bestefar?»

«Jegvilsågjernefortelleomdetsomskjeddeigettoen. Jegvilfortelleomdetførjegdør.Jegvilsisannheten–til

degogtilmittegethjerte,tilmorendinogkanskjetilhele verden.»Medbeggehendertokhanoppenstorfrakk. Tungogsvart.Denminteomdenstore,svartehunden hanukenførhaddesettliggedødvedinngangentilMadisonParksomomdenvarblitttruffetavlynet.Mendenne gamlefrakkenhaddefortsattliviseg.

Hanløftetdenutogstakkarmeneinnidemørkeermene. Nå,akkuratsomdahanvarliten,sådenforstorut,samtidigsomdensattpåhamsometekstrahudlag.Ogifrakkensomfavnelsevardetlettåmaneframåndeneogminner frafortiden,akkuratsommedsjamanenskappe.Hangrep Danielshåndogtrakkpustendypt.

«Ladumerketildenplakatenutenfordetlilleteateretvi passerte–’Dukkemesterenfragettoen’?»

Danielristetpåhodetogstirretpåbestefaren.Dengamle mannensøynetindretmedenvillglans.

«Jo,igamledagerblenemlig jeg kalt’Dukkemesterenfra gettoen’istrøketvårt,mendekunnelikegjernehakaltmeg ’Guttenmedfrakkelommene’.»

«Vardetderforduskvattsånn?»spurteDaniel. Mikanikket.«Danny,soldatenefantikkedenhemmelige verdenenifrakken,deoppdagetikkeallelommeneinne ilommene.Duskjønnerdetatfrakkenharsineegnetrolldomskrefter.Menlamegtadetfrabegynnelsenav.Lameg fortellenøyaktighvasomskjedde.»

Kapittel2

Warszawa,1938

Jegvartolvdafrakkenbletil.Nathan,nabolagetsskredder ogenkjærvennavfamilienvår,syddedentilbestefarden førsteukenimarsi1938.Detvardetsisteåretifrihetfor Warszawaogfoross.

Nathanholdttilietliteverkstedpåhjørnetvedenden avPiwna-gatenigamlebyen,ikkelangtfraleilighetenvår. Hanvarkjentforutsøkthåndverk,ogfolkfrahelebyen komtilham.Hangikkaldrileiavnålogtrådogsyddelik enflittigedderkopp,somomtrådeneskjøtrettutavhendenehans.Ogdetrådene–enenormsamlingsnellerialle nyanserogfarger,stabletpentogryddigihyllene–holdt sammenskjorter,bukser,frakkerogkapper.Detskullevise segathanikkebarevaristandtilåjusterelengderogstørrelser,menogsååendreliv.

Jeghuskerbutikkenfraalledegangenejegvardermed pappaførokkupasjonen;tussmørket,deninnestengteluktenavtekstilersomaldribleluftet.Bomullavalleslagog iallefarger,ullogsågarkasjmir,detriste,støvetegummifikenplanteneivinduskarmensomklartesegendaingen noensinnesyntesåvannedem,ogklirringenidenveslebjellenoverdørennårvisteginn.BestavalthuskerjegNathanslysegrønneøyne,hvordandestakksegutmidtialtdet gråiforretningensomsmaragderidetrynketeansiktet,og dekroketefingreneograstløsehendenesombestandigvar ibevegelse,aldriiro.Syddehanidrømmeogså,tro?

Detvarderdethelebegynte,idetlille,støveteskredderverkstedet.Bestefarbletattmålavogstrøkderetterhen-

deneoverdemangeuliketekstilenesomvarlagtframfor hamsometfestmåltid,lotfingertuppeneomhyggeligvelge detrettestoffet.Månedenførvarhanblittutnevnttilprofessor,ognåskullehangåtilanskaffelseavenskreddersyddfrakkforåfeiredet.

BestefarkaltemegMika,mendetfullenavnetmittvar Michael,gavefraGud.Gjordekallenavnetmegtilen mindregave?Jegvarmagerogganskelitentilåværetolv, menjegvarrasktilbeinsoglærevillig.Bøkerlåstrøddover helerommetmitt,ognoenhaddejegtilogmedstappetunderputa.

Jegbeundretbestefarhøyestavalleiheleverden.Etter atfardøde,varvitoblittbestevenner.JegkaltehamTatus ellerpappaogiblantbestefar.Familienvårskiltesegut;jeg haddeingensøskenåkrangleellerfinnepårampestreker med;detvarbaremorenmin,dengamlemannenogmeg –ettriangelbeståendeavtregenerasjoner.

DavikomtilNathansskredderverkstedenukesenere, klartebestefarnestenikkeventemedåfåpåsegdenfine frakken.Detvarsomåflytteinnietnytthus,enspennende, merstorslagenbolig.

«Hvasynesdu,Mika?»Ansiktetlysteoppietbredtsmil menshantravetframogtilbakeforandetstorespeilet.Han ventetikkepåsvar.

«Flottlevert,Nathan,kjærebror.Foretutsøktarbeid! Duverden,hvaervelalgebrasammenliknetmedslikeferdigheter?»

Hanklappetskredderenpåskulderen,betalte,ogsåbega viossavsted.Hjemovervalgtevienomvei,ogbestefar spradetlangsWarszawasbrolagtegatermedhendenestukketdyptnedideromsligefrakkelommene.

I1938kunnevifortsattgåfrittomkringibyen,denjødiskekulturenblomstrether.Detvarenvakkerby,vårby. Mendetskullesnartfåenbrutalslutt.

Bestefar,professorimatematikkvedUniversiteteti Warszawa,varklokogstolt,ogstudenteneforgudetham. Medrundebrillerogavslappet,dempetstemmevarhan

selveprototypenpåenprofessor,ogdenhøyreisteskikkelsen,debenetetrekkeneogdettykke,svartehåretmedetanstrøkavhvittovervenstretinning,innbødtilrespekt.Han elskettallenesklarhet,detataltgameningbaremangatallenenoktidogoppmerksomhet.«Medsifreløserdetseg alltid,»sahanbestandig.Mennoenmånederetterdenrusleturenhjemfraskredderen,skullejegoppdageenannen sidevedham,fjerntfraalgebra,logikkogabstraktetall.Og daskullejegfåoppleveattallikkekunnereddeoss.

Krigsspøkelsethaddehengtoverossilangtid.Også,den førsteseptemberdageni1939,begyntebombingen.Skolene varalleredestengt,såjegsatthjemmesammenmedmor ogbestefar,idengamlelenestolenistuamedbeinatrukket oppundermegogfysikkbøkerstrøddrundtmeg.Jeghørte denførsteeksplosjonenfraretningavsentrum;etdyptbrak ogderetteretspetakkelsomomnoeenormthaddegåttitusenbiter,splintersomboretseginnistein.

Jegløpborttilvinduet.Helvetevarløs:EnsvermavMesserschmittersummetlikgresshopperoverdenvakrebyen vårogslappbombeetterbombesomlysteopphimmelen iillevarslendeoransjeogselvlysendegult.Jegstoogpekte oggispethelttilmorgrepmegiarmenogtrakkmegbort. Visovomtrentikkedennatten.Ellernoenavnettenesom fulgte.

Etterdetinnledendeangrepetfaltbombenedagognatt; dehagletnådeløstoverbyen.Noenangrepvarteiminutter, andreitimevis.Detvarumuligåtablikketfradetdødbringendefyrverkeriet,særligpåkveldstid.Selvetteratvihadde blendetvinduenemedgardiner,lakenerogaviser,fantjeg småsprekkeråtitteutigjennom.Menvivarfangetsomkaniner,ogventetbarepååslaktes.

«Komdegvekkfravinduet,ellerssørgerduforatvistrykermed,allesammen!»

Mammavarreddviskulletiltrekkeossflyenehvisvisto derpålur,mensjegtenkteathvisjegbareholdtøyemed flyene,villeikkebombenefalleoveross.Detvarkanskje

dumttenkt,menmangekvelderstoogsåTatusdersammen medmeg.Hvaannetkunnevigjøre?Vihaddeværtinnesperretileilighetenidagevis,sådetverketiarmerogbein ogøyne,ogvivarheltutslittavsøvnmangel.

Ogdeninfernalskelarmen!Jegvarreddtrommehinnene skullesprenges.Så,daflyeneforsvant,vardenskumlestillhetenendamerskremmende.Mendetvarbarebegynnelsen.Noendagersenerekom«Stukaene»–Tysklandskraftigstekampfly,utrustetmedøredøvendesirenerberegnet pååtamotetfraossogdriveosstilunderkastelse.Jeghørte dempålangavstandførdetførstekomtilsyne,sirklende overosssomentruenderovfugl.Plutseligvendtedetsnuten nedoverogstuptenedfrahimmelen,ienhalsbrekkende hastighetogmedethøyt,skjærendehyl,glidendenedover ietinfernalskcrescendo.

Jegholdtmegforøreneogropte:«Vitokett!Tatus,kom ogse!»Jeghoppetoppogned,menbegeistringenbrastlike fortsomensåpeboble.Likeførsammenstøtetslappflyet bombene.Himmelenlysteoppiflammer,fulgtavtykke, svarterøykskyermensflyetstegtilværsigjen.Dedrittsekkenehadderammetossogstukketav.Dettevarille,veldig ille.Hvisdeklarteåfåtilnoeslikt,hvamerkunnedehai ventefoross?Denkveldenholdtjegmegunnavinduet.

Denlillefamilienvårvartettsammensveiset.Somoftest klartemammaålageensuppeellerenenkelgrytetilmiddag,mensbestefarunderholdtmegmedalgebraoggeometri.Iblantvarvipåbesøkhosnaboeneietpartimerstid, menstortsettholdtvibarepustenogmysteutbakdeblendedevinduenemensvilyttettildensprakenderadioen.Det varfærremeldingernå,bareChopinspoloneserogvalser strømtegjennometerensomenpåminnelseomvårstolte polskearv.Noengangerblemusikkstykketavbruttmidtveisavennyhetssending,mendissevaraldrisærligoppmuntrende.

Vivardeførstesomfikkopplevetyskernesnyetaktikk, «Blitzkriegen»,derdeoverrumpletossmedintens,overveldendestyrkeogtvangPolenikne.Kavalerietvårthadde

kjempettappert,menhvahaddevelhesteroggeværerå stilleoppmedmotbuldrendefly,panservognerogbombekastere?Folkfaltsomflueridetvoldsommeangrepet,ble revetismåbiterieksplosjonene,begravdiruineneavsitt egethus,meidnedavmaskingeværildfraflyenenårdebare skulleutoghentevannellerbyttetilseglittmat.

29.september,etterénmånedsbombingsomhaddelagt byeniulmenderuinogutenvanntilåslokkebrannene,kapitulerteWarszawa.Jegstegutogfikkseenannenverden. IPawia-gaten46,derfamilienChrotowskienganghadde bodd,stodetbareenstygg,ubrentfasadeigjen.Familien Karsinskihaddemistettobarn,oghusettilvennenmin, Jacob,varbareetrykendeskall,ogfarenhanslåbegravd underruinene.Naboenevåre,detgamleRosenzweig-paret, haddeklartseg,menSteinbergsbakerioverforNathans verkstedvarutbrent.NåvardetsluttpåSteinbergsluftige loff.Murbrokkerogødelagteeiendelerlåstrøddidebrolagtegatene.Forikkeåsnakkeomallehestene.Deoppsvulmetekadavrenelåoveralt,ogsvarteskyeravfluerstegtil værsnårvipasserte.

Denkveldensåvienlangrekkeavvåremodige,stakkars soldaterbliførtutavbyen.Jegkrympetmegvedsynetav demderdetrasketavstedsomskamslåttehunder,såvidt holdtoppeavdeskitne,filleteuniformene.Hvordanskulle detgåmeddem?Medoss?

NestedagrykketWehrmachtinn.Ogdetsierjeg,det gikkikkestilleforseg.Tilogmedtyskernesfører,Hitleriegenperson,komoginspisertetroppeneogsinnyerobredeby.Stridsvognenesomsåbrutalthaddevalsetinnoverlandsbygda,rulletnåinnibyenvårsåbelteneskramlet overdegamle,brolagtegatene.Ogdemarsjerendetroppene,endeløsekvadrateravsoldaterihjelm,ihanemarsj soménorganisme.DenåddeframtilFørerenspodium,og allesnuddebråttpåhodetidetdepassertemannenmed barten,ogtrampetendahardereibakkenmeddesvarte skinnstøvlene.Detvarenmaktdemonstrasjonsomfikkhele byentilåskjelve.

Deretterbleflaggeneheist,somomsynetavhakekorset skulleminneossomdenne«Herrenrasse»,detlyse,blåøyde herrefolketsomaktetåtrampepåaltderegnetsomynkelig ogmindreverdig.Detskulleikkevarelengeførdebegynte åknuseosssomskadedyr,sominsekter,somskitt.

Snartkomdeførsteforordningene.Ogdefortsatteå komme,ukeetteruke,månedettermåned,ikkeallepåén gang,menimange,smådrypp.Littetterlittfrarøvetdeoss frihetenogverdigheten.Førstforbøddeforlystelser;over nattenblealleavjødiskherkomstnektetadgangtilbyens parker,kafeerogmuseer.IKraskinski-parkenvardetingenadgang,utfluktertildyrehagenogLazienki-parkenvar ikkelengertillatt.Benkerogtrikkerbleforbudtområde,og «nichtfürJuden»-skiltkomoppoveralt.

EndagdajeggikkhjemfraskolenlangsFreta-gaten, dukketentysksoldatopprundtethjørne.

«MachdassDuwegkommst!» roptehan.«Runterhier!» Førjegidetheletattprøvdeåtydedethanhaddebjeffet fram,grephantakiskjortenminogkastetmegibakken somomjegvarengammelsekk.Jegfaltoverendeogkjente blodpiplenedoverknærne.Dajegkomhjem,varjeghelt frynseteinnvendig.Denkveldenlestebestefardenyesteforordningeneformeg:Deterforbudtforjøderåreisemed trikkenogbesøkerestauranteriikke-jødiskebydeler,ogvi måikkegåpåfortauet,menholdeossuteigatenblantbileroghester.

ImaimistetTatusstillingenveduniversitetet.Heltutavdet blåbadehampakkesakeneogsaathanikkelengervar ønsket.Ogdetvarteikkelengeførogsåjegblerammet.

Detskjeddeikjemitimen.Siemaski,lærerenvår,hadde nettopppektpågrunnstoffetberylliumidetperiodiskesystemetdadetlødtrekraftigedunkførdørentilklasserommetgikkopp.RektorKrasinskistoder,heltforfjamset, klemtmellomtotyskesoldater.Soldatentilvenstrestakk enlisteiKrasinskishender:«Les!»

«AbramTober,JacobKaplanogMikaHernstein.»Kra-

sinskisstemmedirret.«Pakkbøkenederes,derekangå. Drahjem!»

Enkortstundklartejegikkeårøremeg.

«Schnell,machtschon!»roptetyskeren.Jegreistemeg oggikkutavklasserommetutenåsepånoen.Jegsåikke AbramellerJacobigjen,oghellerikkedetokameratene mine,BolekogHenryk,sombleværendeigjen.

Dajegkomhjem,kastetjegmegibestefarsarmer.

«Tatus,dehevmegut,heltutenvidere.Deterurettferdig.»Bestefargamegenklem,ogmammagjordedet samme.

«Jegvetdet.Detståriaviseneidag:’Jødiskebarnskal fjernesfradenoffentligeskolenmedumiddelbarvirkning’. Jegersåleifordet,Mika.»

Jegsanknedienstol.

Jegregnetmegsombådejødeogpolakk,ogpolskeberømthetersomChopin,denstorekomponisten,KopernikusogMadameCurievarsomhelterformeg.Dedristige forskerneogkunstnernehaddesprengtgrenser,erobretnye områder,ogjegvillesågjernefølgeideresfotspor.Mender jegsattidengamlelenestolenvår,heltstivavvantro,mintesjegdengangenbestefarhaddetattmegmedtilMadame Curieshusigamlebyen,ogselvomviikkehaddegåttinn iKorskirken,blejegfyltavstolthetoveratChopinshjerte låbegravdivårvakreby.Detåmåtteforlateskolenvar ethardtslag.Jegvarskoleflink,jegtrivdesveldiggodtder. BolekogHenrykvarikkehalvpartensåinteressertiundervisningen,mendefikklovtilåbli.Hvorfor?Vihaddelekt igatenesåmangeettermiddager,ogBolekhaddetilogmed bursdagsammedagsomjeg.

Bestefarforsøkteåtrøstemeg,ogimange,langedager sattvibøydoverdegamlebøkenehansmenshandelte sinkjærlighettilmatematikken.Jegsugdetilmegdenlune stemmenhans,kunnskapenoggodheten.Ogalgebravar såavgjortenberoligendesyssel.Allikevelfantesdetnoei megsomikkevillegodtadenettergivendeholdningenhans –hvorforgjordehanikkemotstand?Hanhaddeundervist

veduniversitetifleretiårognøtallesrespekt.Såhvorvar kollegaenehansnå?Hvorforvaringenvilligtilåtahami forsvar?

«Jegergammel,Mika,dumåikkeuroedegformeg,»sa han.«Mendu,guttenmin,duharennåmyeålære,ogmorendintrengerdeg.»Hanristetpåhodet.Hanhaddeingen svarogkunneikkegjøreannetennåleggehåndenpåskulderenmin,lettsomenfugl.

Ukenegikketteratdenyeforordningenevarblittlagtsom enløkkerundthalsenpåoss.Viholdtpusten.Menakkuratidetvibegynteåtainnoverosssjokketoverhvorinnsnevretomgivelsenevårevarblitt,komdetnyeinstrukser: Tyskernevillehaosstydeligstempletogmerket.Allejødermåttebærehvitearmbindmeddenblådavidsstjernen på,minimumsekscentimeterhøy,påhøyrearm.Detmåtte sysfastogværelettsynlig,ogvimåtteselvutstyreossmed armbindene,naturligvis.Franåavvardetslikdetskullebli: Tyskernelagdeloveneogtvangosstilselvålagedetauene viskullehengesi.Ogjoda,fådagersenereviftetselgere meddeforhattearmbindenepåhvertenestegatehjørne.

Ikkelengeettermåtteviregistrereossogfå«Kennkarten»,legitimasjonskortstempletmedenstorJ.JforJØDE. Tenkatenenkeltbokstavkunneendrealt.Vimåttehaslike kortforåfårasjoneringsbøker,menrasjonenevårevar bareenbrøkdelavdetdenikke-jødiskedelenavbefolkningenfikk.Tobrødtiltyskere,ettbrødtilpolakker,énskive tiljøder.Mammassuppeblemerutvannetforhverdagsom gikk.Vifikkverkenmelkelleregg,ogkjøttvardetihvert fallikkesnakkom.Tydeligvisvartyskernesstoreplanå sulteoss,kiloforkilo.

Foråunnslippedenbitendehungerenprøvdemangeå fåtakiariske Kennkarten,menallesombletatt,havneti Pawiak-fengselet.Rykteneomtorturogdrapsomkretset rundtdetuhyrligefortet,gamegslikemarerittatjegvåknetklissvåtavsvette.

Akkuratdavitroddedetikkekunneblinoeverre,iok-

tober1940,fikkvitoukersvarseltilåflyttefraleilighetene ogdetmesteavdetvieide,ogbegiosstilenlitendelavbyen tyskernekalte JüdischeWohnbezirk,detjødiskeboligområdet.Ordet«getto»vartabu,menryktenegikksomildi tørtgressinabolaget,ogviinnsåatdetikkevarannetenn etstortfengsel.

Tenkforenpanikkogfortvilelsevifølte.Overaltkjente manluktenavfrykt,densmøgsegsomtåkeinndervi bodde,hangtykkogklissenoverosslikentordenstormi ferdmedåbryteut.Hvordanskullevifåplasspåetsålite område,allesammen?Detvarnestenfirehundretusenav oss–ethavavmenneskersomprøvdeåfåplassiendam, omgittavettremeterhøytgjerdekronetmedpiggtrådog glasskår.

31.oktobertvangtyskerneossinnpådenlilleflekkenav Warszawa-kartet,dennordøstligstekrokenhvorOkopwagatenogdengamlejødiskegravlundenutgjordegrenseni vest.Dethaddebestandigværtentettbefolketbydel,og riktignokvarmangeavhusenestaseligetreetasjesbygningerprydetmedsmijernsbalkonger,mengatenevarfordet mestetrangeogmørke.Tyskernehaddekastetalleikkejøderutavområdetforågjøreplasstiloss,ogdaviflyttet innigettoen,blevimøttavennifsstillhet.

Mammatokseggodtidmedåsortereutdetviskulleta med.Jegserhennefremdelesformegidengamleleiligheten,derhunløfterenlysestakeellerenbok,tvungettilå velgemellomengryteogenbilderamme.Detendtemedat hunplukketutdekjæresteogdemestpraktiskesakene:et fotoalbum,noenbøker,sølvlysestakenedehaddefåttien bryllupsgave,togryter,klærogsengetøy.Hunpakketalt, ogsåsluttetviosstilvandringen.Vårlillekjerne,enørliten familie:mamma,Tatusogmeg.

Vitrasketavstedistillhet,bærendepådesakenevi haddeigjen,ibulketekofferteroghjemmelagderyggsekker.Folktrakkkjerrerellerskjøvpåvognerfulleavesker, dyner,puteroggryter,ognoenbalansertededyrebareeiendelenesinepåhodet.Påfortauenemyldretdetavkristne

polakkersomfulgtemedpåfolkevandringenmednysgjerrighetogmedlidenhet,ognoenmeddetspesielleflirettyskernekaller Schadenfreude,gledepåbekostningavandre, mindreheldigesjelersomoss.Vijøderhaddeværtsyndebukkerilangtid,ogdenantijødiskepropagandaen–de stygge,gloreteplakatenesomsammenliknetossmedtyfusbefengtelus–sørgetforresten.

Deflesteidenbedrøveligemarsjengikkmedbøydnakke. Menhvorfor?Jegvillesågjernesetilskuernerettinniøynene,selvomettrassigoppsynoghatvardetenestejeg kunneslyngemotalledemsombareventetpååfåtaover leiligheteneogeiendelenevåre.Heletidenspeidetjegetter BolekogHenryk.Dehaddeikkeværtpåbesøksidenjeg bleutvistfraskolen,ognåvardeikkeåsenoested.Hvordankunnedevendemegryggen,sepåosssomannenklassesborgere?Feiginger.Jegknyttetnevene,menminnetom Bolek,medenmanglendefortannogetskjevtsmil,stakk megihjertet.

IdetvikominnigettoenfraøstsidenavNalewski-gaten, kastetjegetsisteblikkoverskulderen.Jegbleikkebare tvungettilåforlatevenneneogskolen,menogsåminnene om chlopek,paradis, zoska ogalledeandrelekenevihadde lekt,piknikeneiKrasinski-parken,utfluktenetilsjøenemed mammaogTatus,ogdenfineleilighetenvår.Idetjegsteg inngjennomportentilgettoen,blejegfrarøvetbarndommenogaltjegvargladi.

Allikevel,påenforskruddmåte,vistedetsegatvivarheldigereennmangeandre.Engammelkollegaavbestefarvar medlemav derJudenrat,Detjødiskerådet,oghanhadde funnetennoenlundeanstendigleilighettiloss,enlitenleilighetiførsteetasjeiGesia-gaten,Gåsegaten.Nummer19 –jegprøvdeåtadetsometgodttegnsidenjeghaddefødselsdag19.mai.

Mensviflyttetinnienleilighetmedtosoverom,vardet mangefamiliersombarehaddeettrom,ellerendaverre, sommåttebopågatentildetblefunnetetlitehusromtil dem.Noenstederboddedetnimenneskerpåetenkeltvæ-

relse.Vivissteatvivarheldige,menburdeikkeenstor familiehafåttleilighetenvår?

16.novemberhaddetyskernefullførtmurenogsperret avgettoen.

Jegvarfjortenårgammel.

Detvardafrakkenendretseg.Bestefar,somikkebarevar klok,menogsåveldigpraktiskanlagt,fantutathvishan noensinneskullebliførttiletannetsted–fornåvardet utelukketårømmefraWarszawa–villehanmåttehamed segdeeiendelenehanvarmestgladi.Lommerbleenflott løsning:små,store,ørsmå,gjemtdyptinneifrakken.Den førstevarenlitenlommepåvenstreside,påhøydemed hjertethans.Merensprekkennensynliglomme,menlike fulltenlomme–tilgulluret,detenestehanhaddeigjenetter faren.Medtidentilføydehanstadigflerelommer:enveldigdypenpåinnsiden,overleveren,tilfotografiene:guttebilderavham,ognoenderhanholderbabyensin,meg, mammasansiktsomstrålerietbredtsmil.Bilderjegbaom åfåseomogomigjen.

Jegsavnetfarsårt,særligdemørke,bitendekaldevinterkveldenedetførsteåretviboddeigettoen.Dafardøde,var jegbaresmårolling,treårgammel,sådethusketjegikke. Mammasaatjegsattoglektemenshanlåirommetved sidenav,iferdmedådøavlungebetennelseetteråhafått feildiagnose.

«Legentroddefarendinledavforkjølelseogurinveisinfeksjon,»sahuntilmegmangeårtidligere,dajegspurte henneomdet.

«Handødeiløpetavnoenfådager,brantoppsomglødendekull.»

Jegvetathunaldritilgaverkenlegenellersegselv.

«Hanvillehaklartseghvisvihaddefåtthamtilsykehus. Etterathangikkbort,sluttetduåsnakkeogklamretdegtil detmedtatte,rødeleketogetdittdagognatt,»sahun.Det togetvardensistegavenjeghaddefåttavham.

Nåhaddeminneneomfarfalmet,ogdetvarikkeannet

igjenennantydningertillukteroglyder;ensåpesomduftet skarpt,svette,tobakkogdetjegsenereskjøntevarensnev avalkoholsammenmedendyp,ømstemmesomlulletmeg isøvn,«sovnå,guttenmin»,etsvaktminnesomlågjemt imeg,mensomjegprøvdeåhenteframsåoftejegkunne. Jeglengtetetterfarstilstedeværelse,tiltrygghetenvedluktenesomomfavnetmeg.Mendajegarvetfrakken,vardet ingentingsomføltestrygtlenger.

Bestefartilføydelommeetterlommepådenstaselige frakken,ogendagfikkhanideenomåsyørsmålommer inneilommene.Forselvomnoenskulleransakeenlomme, villedeikkefinnedeekstralagene.Littetterlittblefrakkenforvandlettilenenormlabyrint;dennelommenhang sammenmedden,menikkeden,mensdenneherførteingenstederogdendergikkfravenstretilhøyre.

Mensfolksattelivetpåspillforåskaffefalskepass ellergravdetunnelermellomgettoenogandrebydeler,fant bestefarstadiglistigeremåteråleggemerilommenepå,og tilsluttvarhandenenestesomklarteåfinnenoeifrakken. Hanhentetyndlingsbøkenesineogsyddedeminnisømmene.Enekstraunderbuksestappetinnidenhøyresiden. Etparreservebriller,mansjettknapperoglommetørklæri denvenstre.

Hanbarfrakkenmedstolthet,ogettersomtidengikk ogsituasjonenrundtossforverretsegogkiloenebegynteå renneavosssomfølgeavdetskrinnekostholdet,hendtedet jegtenkteatfrakkenvardetenestesomfortsattholdtham oppe.

Hantilbraktestadigmertididetlilleverkstedetsitt,hvor verkenmorellerjegslappinn.Egentligvardetbareleilighetensspiskammer.Detvarstortnoktilågåinni,omenn ikkemyestørreennetstortskap,menhankaltedet«tilfluktsstedet»sitt.Mangegangerspurtejegomhvahandrev medderinne,mendabaresmiltehanogsaingenting.

Frakkenogbestefarvaruatskillelige,enhåndogen hanske.Så,ijuli1941,todagerførhanfyltesyttitre,blealt snuddpåhodet.

Dajegkomutpågatenutenforhuset,levdehanfremdeles. Ennabohaddeløptopptrappenforåhenteoss,andpusten ogblek,medpanikkistemmen.

«Deharskuttham,kom,fort,fort!»Redselengreptak imegsomenskrustikkeavstål.Jeghuskeretopphold, enlangvarigtomhethvorjegikkeklarteårøremeg.Naboenklarteknaptåfåframetord,brystethennesstegog sank.

«Hanklarteikkeåholdemunn,detvardenjentaigjen. Hanfantsegikkeidet,komfort!»

Endasåmildogstillferdigbestefarvar,klartehanikkeå tienårhansåallbrutalitetenrundtoss:Folksomblesparketogspyttetetter,slått,spottetellerverre–skuttsombikkjerpåflekken,somomdetvarformoroskyld.Hannektet åavfinnesegmedokkupasjonenogdendaglige,uforutsigbarevolden.Denformiddagenhaddenoensoldaterpåny plagetdenungedamensomboddeihusetrettoverforvårt. Dehaddeslepthenneut,truethennemedvåpenogkommanderthennetilåkleavseg.Bestefarhaddegåttborttil hennemenshanåpnetfrakkenforåpakkedenbeskyttende rundthenne,dadeskjøtham.Heltutenvidere,påkloss hold.Tatus,densnillestemannenjegkjente.

Dajegkomdit,varjentaborte.Førstsenerefikkjegvite athunhaddeskreket,dratttilsegklærneogløptavsted. Dajegkomborttilbestefarogbøydemegned,åpnethan øynenesåvidt.

«Tavarepåfrakken,Mika,guttenmin…»Knapten hvisken.Øyelokkenehansvartunge,oghodetfalttilsiden påfangetmitt.

«Seogfåfjernetham!»bjeffetenavsoldatene.Hankastetetnyttblikkpåbestefarognølte.

«Vent,deterengodfrakk,fåfrakkenavham.Gimeg den,gutt!»

Dareagertemor.Hunhaddeståttvedsidenavmeg,stiv somLotshustru,ensaltstøtte,ogholdthåndenminhardt. Plutseligslapphuntaketoggasegtilåhyleogskrike,fekte medhendeneogslåsegpåbrystetomogomigjen.Mens

hunholdtpå,smøghunseglangsomtvekkfrabestefarog motdeandrehusene.

«Halt’sMaul! Holdkjeft,kvinnemenneske,stille!»ropte soldaten.Hunbanketpådenførstedøren.

«Stans,dittludder,ellersskytervi!»Hunsnuddeseg ikke.

Iallforvirringenogmednaboenshjelplirketvibestefarutavfrakken.Flerekomsettendetil.NoenmennløftetTatusogbarhammothuset,ogsåfikkjegøyepåNathanimengden.Jeghaddeingenanelseomhvorhanhadde kommetfra,menmedsineknokletehenderhjalpdengamle skredderenmegmedåfåpåfrakken.Jegføltemegstivog livløs,somenavNathanstredukker,dajeglothamlegge frakkenrundtmeg.

Detvarførstegangjegprøvdefrakken.Jeghaddespurt bestefaromlovfør,menhanhaddenektetplentogsagtat «detførerulykkemedseg,Mika,dintiderikkekommet ennå».

Frakkenvarubegripeligtung;jegfikkknaptpustemed vektenavbestefarseiendelerrundtmeg,vektenavhelelivethans.Menjegmåtteskyndemeg,løpe–avrespektfor detsisteønskethans.Frakkenomsluttetmegliketvarmt, tungtvesen,ogsomomfrakkenhaddegittmegenstrøm avenergi,vakletjegutavsyneforsoldateneogløpopptil denvesleleilighetenvår.

Jegsanksammen,omgittavdemodigenaboenesom haddesattlivetpåspillforåbeskyttemeg.Jegvarframeg avengstelseformamma,ogenlangstundsattjegurørlig ogtauspåkjøkkenetmensjeglyttetettertungestøveltramp itrappenellerderedselsfulleskuddsalvene,mendeteneste jeghørte,varstillhet.

Morkomførstlengeetterpå,hvitsometlaken,medtatt oghjulpetavAnna,naboenvår.Jegstyrtetborttilhenne ogklemtehennehardt,menhunfortrakkikkeenmine. Hunbetraktetmegbakentom,uttrykksløsmaskemens hunforsiktigskjøvmegbort.Hunsaingenting,menbare sattvedkjøkkenbordetrestenavettermiddagenogstirret

pådeskjelvendehendenesinesomomhunundretsegover hvemdetilhørte.Annaholdthennemedselskapogprøvde åfåihennelittte,varmtvanntilsattnoenfåtebladersom blebruktforannengang.Jeghaddesettmorutepågaten, jeghaddehørtsoldateneropeskjellsordetterhenne,meni mineøynevarhunenhelt.

Førstsenereskullejegforståskammensnatur,detskrekkeligedenkangjøremeden.Jeglotmorsitteifredved bordetoggjemteminsterkekjærlighettilhenneogbestefar dyptinneifrakken.Jegbrettetdenutpåsengenoglameg oppåden,snusteetterluktenavbestefar,letteetterethvert litesporavlivethans.Mendetenestejegkjente,varmine egnetårerogdetgroveullstoffetmotansiktet.

Dennattenføltejegmegpåsammetidsometbarnogen gammelmann.

Vifikkikkegittbestefarnoenbegravelse,somvivilleha gjortføritiden,mendetkunnevelhaværtverre,forbestefarfikkidetminsteenlitengrav.Tiltrossfordenredselensomkomoverossdavimøttesåpenlystpådenjødiskegravlunden,vardetganskemangesommøtteoppfor åtafarvelmedham.Jegbardenenklekistensammenmed skredderenNathan,ennaboogtoavbestefarsgamleuniversitetskollegaersomogsåvarblittsendttilgettoen.Solen stektedenjulidagen,menjeginsistertepåågåmedbestefarsfrakk,ogsvettenrantnedovernakkenmindervibar kistentildengamlegravlundeniOkopowa-gaten.MennenefraHevraKadisha-foreningen,somtoksegavbegravelsene,haddepakketbestefarinniethvittklede,oghan fikkmedsegdetgamlebønnesjaletigraven.

Detheleskjeddesåfort–todøgnersåkorttidtilåtafarvel.Ogmensrabbinerensaframbønnene,stojeglikestiv ogurørligsomdeknudretetrærnepågravlunden,ogbetraktetdenåpnegravensomgjennometslørellerenmatt glassplate.Noenkastetenspadejordoverkistentilmin kjæreTatus,mendadetblemintur,varjegheltsønderknust.Mammalaarmenerundtmeg,menjegskalvoghulketogvarheltutrøstelig.

Noenmånedersenerefantesdetingenordentligegraver igjen;istedetblededødelagtutigateneomkveldenog samletinndaglig,fraktetbortioverfyltekjerrerogslengti endypgrop.Derskulledeligge,navnløse,ienmassegrav, vikletinnialleandresomhaddemistetlivetsammedag.