Sjugodeår
EtgarKeret Sjugodeår
OversattavAleksanderMelli
EtgarKeret
Originalenstittel: Thesevengoodyears
OversattavAleksanderMelli
Copyright©byEtgarKeret
PublishedbyagreementwithTheInstitutefortheTranslationofHebrewLiterature
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-51958-2 1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:gray318
Omslagsfoto:dem10/GettyImages(due),SabinaHahn(sprettert)
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti9.8/11.4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Introduksjon
Nårenforfattersieratenbokhanharskreveterspesielt viktigforham,sierhanegentligikkestort.Foratenbok skaleksistere,mådenværespesieltviktigforminstett menneske.Harmanhelletmedseg,vildetmennesket væreenavleserne,menselvomdetikkeerdet,harman alltidsforfatteren,somvilværelikebegeistretforboken somenstoltforelder.Jegtrordettokmegmindreennfire bøkeråinnseakkuratdet,ognåerdetnoejegvirkelig hartattinnovermeg.Likevelviljegsiatdennebokener spesieltviktigformeg.Fordideterdenførstebokenjeg utgirsomikkeerfiksjon,ettermerenntjuefemårsom forfatter.Fordidenhandlerommenneskeneidenneverdensomjegermestgladi.Fordidenplasserermegpå etnyttstedsomforfatter,etukjentstedsomersårbart ogintimt.Ogdettenyestedetersåskremmendeatjeg harbestemtmegforikkeåutgibokenpåmorsmåletmitt (hebraisk)ellerihjemlandetmitt(Israel),menkundele denmedfremmede.
Sålengejegharkjentmegselv,harjegalltidhattto typerhistorieråfortelle:dejeglikteåfortelletilnære vennerognaboer,ogdejeghelstspartetilfolksomsatt vedsidenavmegpåetflyellerettog.Historieneidenne bokentilhørerdensistekategorien:historieromspørsmålsønnenminharstiltmegogsomjegharprøvdåsvare på,historieromfarenmin,somalltidstilteoppformeg ogreddetmegnårjegtrengteåreddes,mensomjegselv ikkevaristandtilåreddedahanblesyk.Historierom bartenjeganladafarenminblesyk,bareforatfolkikke skullespørrehvordandetgikk,etspørsmålsomvaraltfor vanskeligåtaklepådentiden.Historieromsterkeønskersomaldrihargåttioppfyllelse,ogomenendeløskrig somgradvisogumerkeligerblittminsønnsbarndomslandskap.
Iløpetavdenesteparhundresideneskaldudeletogkupémedmeg.Nårdukommertildensistesiden,går jegavpåstasjonen,ogvisestroligaldriigjen.Jeghåperat noefradennesjuårlangereisen,sombegynnermedmin sønnsfødselogsluttermedminfarsdød,ogsåvilberøre deg.
PLUTSELIG,NOKENGANG
«Terrorangreperdetverstejegvet,»sierdentynnesykepleierentilsineldrekollega.«Vilduhaentyggis?»
Deneldresykepleierentarentyggisognikker.«Fintlite ågjøremeddet,»sierhun.«Jeghaterogsåakuttsituasjoner.»
«Neida,akuttsituasjonergårheltfint,»insistererden tynnesykepleieren.«Ulykkerogsånt.Deterterrorangrepenejegslitermed,deleggerliksomendemperpåalt.»
Jegsitterpåbenkenutenforfødeavdelingenogtenker athunharetpoeng.Forbareentimesiden,itaxienpå veihit,varjegfullavforventningogglede,sammenmed konenminogtaxisjåføren,enkarmedrenslighetpåhjernensomreagerteveldigdavannetgikk,sidenhanvar reddforatsetetrekkeneskullebliødelagt.Ognåsitterjeg ogdepperikorridorenmensjegventerpåatsykehuspersonaletskalkommetilbakefraakuttmottaket.Alleandre enndetosykepleiernehjelpertilmedåbehandleterrorofrene.Dessutenerdetlengermellomminkonesriernå. Sannsynligvisfølertilogmedbabyenatdetikkelenger
hastermedåblifødt.Mensjeggårborttilkafeteriaen, rulleretparavdeskaddeforbipåknirkendesyketraller. Itaxienpåveitilsykehusetskrekkonenminsomengal, mendissemenneskenesierikkeetpip.
«ErduEtgarKeret?»spørenmanniruteteskjorte. «Forfatteren?»Jegnikkermotvillig.«Duverden!»sierhan ogdraroppenlitenbåndopptakerfrabagensin.«Hvor vardudadetskjedde?»spørhan.Dahanseratjegnøler, tarhanframempatien:«Baretadentidendutrenger.Ikke føldegpresset.Duharværtgjennomentraumatiskopplevelse.»
«Jegvarikkeder,»forklarerjeg.«Deterbaretilfeldigat jegerpåsykehusetidag.Konenminskalføde.»
«Ah,skjønner,»sierhanutenåskjuleskuffelsen,og trykkernedstoppknappenpåbåndopptakeren.«Mazel tov.»Hansettersegvedsidenavmegogtennerensigarett.
«Duburdekanskjeprøveåsnakkemednoenandre,» foreslårjegietforsøkpååblikvittLuckyStrike-røyken hanblåseriansiktetmitt.«Jegsådemtrilletosåredeinn pånevrologenforbarenoenminuttersiden.»
«Russere,»sierhanmedetsukk.«Dekanikkeetord hebraisk.Dessutenslippermanikkeinnpånevrologen. Detteerdetsjuendeangrepetjegdekkerpådettesykehuset,såjegkjennerrutinenederes.»Visitterlittutenå
snakke.Hanerrundttiåryngreennjeg,menbegynnerå bliskallet.Idethantarmegiåkikkepåham,smilerhan ogsier:«Syndatduikkevarder.Enøyenvitneskildringfra enforfattervillehagjortsegbraiartikkelenmin.Enoriginalvrifraenfyrmedlittvisjoner.Deterjodensamme, gamlevisahvergang:’Plutselighørtejegetsmell’,’Jeg vetikkehvasomskjedde’,’Detvarblodoveralt.’Deter grenserforhvormyesåntfolkorkerålese…»
«Deterikkevitnenesfeil,»sierjeg.«Deterbaredetat angrepenealltiderlike.Hvormyeoriginalterdetåsiom eksplosjonerogmeningsløsdød?»
«Harikkepeiling,»sierhanogtrekkerpåskuldrene. «Deterdusomerforfatteren.»
Folkihvitefrakkerbegynneråkommetilbakefra akuttmottaket,påveitilfødeavdelingen.«DuerfraTel Aviv,»sierreporterentilmeg.«Hvorforreistederehelt hitforåfødeidettehølet?»
«Vivillehaennaturligfødsel,ogdeharenavdeling som…»
«Naturlig?»avbryterhanmedetflir.«Hvaerdetsomer naturligmedatenminiputtmedkabelinavlenplopper utavdinkonesvagina?»Jegprøverikkeengangåsvare. «Vetduhvajegsatilkonami?»fortsetterhan.«’Hvisdu noengangføder,mådetværemedkeisersnitt,sånnsom degjørdetiStatene.Jegvilikkehanoeavatenbaby
skalgjøredegslakkdernede.’Ivåredagererdetbare iprimitivelandsomvårtatkvinnerfødersomdyr.Ok, jalla,nåmåjegjobbe.»Hanreisersegoppogprøverseg ensistegang:«Heltsikkerpåatduikkeharnoeduvilsi omangrepet?»spørhan.«Hardetforandretnoefordeg? Somforeksempelhvaduhartenktåkallebabyeneller noesånt…?»Jegsmilerunnskyldende.«Ja,ja,detgjør ingenting,»sierhanogblunkertilmeg.«Håperfødselen gårsomsmurt,mann.»
Sekstimersenereplopperenminiputtmedkabeli navlenutavminkonesvaginaogbegynnerumiddelbart åvræle.Jegprøveråroehamned,overbevisehamom atdetikkeernoeåtapåveifor.Ataltvilhaordnetseg heriMidtøsteninnenhanblirvoksen:Fredenkommer, terrorangrepenevilhørefortidentilogselvomdeen sjeldengangskullerammeigjen,vildetalltidværenoen inærhetenmedenoriginalvrioglittvisjonersomkan beskrivealtpåentreffendemåte.Sønnenminblirstille etøyeblikkogvurderersittnestetrekk.Somnyfødter detmeningenathanskalværenaiv,menselvikkehan biterpådet,ogetternoenfåsekundersnølingogetlite hikstgårhantilbaketilåvræle.
KJEMPEBABY
Dajegvarguttunge,tokforeldreneminemegmedtil Europa.HøydepunktetpåferienvarikkeBigBeneller Eiffeltårnet,menflyturenfraIsraeltilLondon–nærmere bestemtflymaten:brettetmedenbittelitenboksCocaColaogencornflakeseskesomikkekunneværestørre ennensigarettpakke.
Overraskelsenminoverminimåltidetgikkikkeovertil genuinbegeistringførjegåpnetcolaenogoppdagetat densmaktesomheltvanligboksecola,ogatcornflakesen ogsåvarektevare.Detervanskeligåforklarehvorden begeistringenegentligkomfra.Visnakkertrossaltbare omenbrusogenfrokostblandingimyemindreinnpakning,mendajegvarsjuårgammel,føltesdetsomåvære vitnetiletmirakel.
Idag,trettiårsenere,mensjegsitteristuenminiTel Avivogkikkerpåmintoukergamlesønn,harjegnøyaktigdensammefølelsen:Herliggerenmannsomikke veiermerennfireogenhalvkilo–menpåinnsidener hanlikesint,lei,reddogroligsomenhverannenmann
påplaneten.TapåhamendressogenRolex,giham enlitenstresskoffertogsendhamutiverden,såvilhan forhandle,krigeogselgedegenstøvsugerutenåblunke.
Hansnakkerikkeennå,detersant.Oghanbæsjerpåseg tildenstoregullmedalje.Jegerdenførstetilåinnrømme athanharentingogtoålæreførhankanbliskuttoppi verdensrommetellerfålovtilåflyenF-16.Meniprinsippeterhanetkomplettmenneskeienpakkepålitt overenhalvmeter–oghelleringenhvemsomhelst,men etveldigekstremtmenneske,eneksentriker,littavenoriginal.Ettavdissemenneskenedurespekterer,menikke nødvendigvisforstår.Forsomallesammensattemennesker,uavhengigavhøydeogvekt,harhanmangeulike sider.
Sønnenmin,denopplyste:Somensomharlestendel ombuddhisme,harfåttmedsegetpar–treguruforedrag ogengangtilogmedpådrosegdiaréiIndia,måjegsi atdennyfødtesønnenminerdetførsteopplystemennesketjegnoengangharmøtt.Hanlevervirkeliginået. Hanbæreraldrinagogeraldrireddforframtiden.Han erheltfriforego.Hanprøveraldriåforsvaresinegen ære,elleråtaærenfornoe.Forrestenharbesteforeldrenehansalleredeåpnetensparekontoforham,oghver gangdegyngerhamivuggen,fortellerbestefarhamom dengunstigerentenhanharklartåskaffetilhamoghvor
myepengerhankommertilåfå,gittenforventetensifret,gjennomsnittliginflasjonsrate,nårhanfyllertjueenår ogkontoenblirtilgjengeligforham.Denlillesvarerikke.
Mensåberegnerbestefarrentesatsenoppmotlaveste utlånsrente,ogdaserjegatsønnenminrynkerpannen enanelse,somomnirvanaethansslårsprekkerforførste gang.
Sønnenmin,narkovraket:Jegvilgjernebeomunnskyldningtilallenarkomaneogeksnarkomanesomleser dette,menmedallmuligrespektfordemogdetdeslitermed,såerdetingensomfårabstinenssomsønnen min.Somdensannemisbrukerenhaner,harhanikkede sammevalgmulighetenealleandreharmedtankepåhva hanskalgjørepåfritiden–degode,gamlevalgenemellomengodbok,enrusleturpåkveldenellerenbasketkamppåtv.Forhamfinnesdetkuntomuligheter:pupp ellerhelvete.«Snartvilduoppdageverden–jenter,alkohologulovliginternettgambling,»sierjegforåprøveå trøsteham.Menhelttildetskjer,vetbådehanogjegat deterpuppforallepengene.Heldigvisforbådehamog ossharhanenmorsomerutstyrtmedto.Iverstefall, hvisenavdemskullestreike,finnesdetalltidenireserve.
Sønnenmin,psykopaten:Noengangernårjegvåkner oppomnattenogserdenlilleskikkelsensomspreller isengensinvedsidenavmegsomenlekesombruker
oppallebatterienepåengang,menshanlageruhyggeligestrupelyder,kanjegikkelaværeåtenkepåChuckyi skrekkfilmen Child’sPlay.Deerlikehøye,deharganske likttemperamentogingenavdemholdernoehellig. Deterdetsomvirkeligskremmermegmedmintouker gamlesønn:Haneierikkeetsnevavmoralfølelse,ikke etgram.Rasisme,urettferdighet,ufølsomhet,diskriminering–hangirblanke.Hanbryrsegikkeomannetenn sineegne,umiddelbareønskerogbehov.Forhansdelkan alleandremenneskerdratilhelveteellermeldeseginn iGreenpeace.Detenestehanvilha,nå,erenrealdose melkellerensmulelindringmotbleieutslettet,oghvis verdenmågåunderforathanskalfådet,såerdetbareå visehamknappen.Hanvilletrykketpådenutenånøle.
Sønnenmin,denselvhatendejøden…
«Detholdervelnå?»sierkonenminogavbrytertankerekken.«Istedetforådrømmeopphysteriskeanklager motdinnydeligesønn,kandukanskjegjørenoenyttigog skiftebleiepåham?»
«Ok,»sierjegtilhenne.«Ok.Jegskulleakkurattilå rundeav.»
PAKKELØSNINGER
Jegharstorrespektforhensynsfulletelefonselgeresom prøveråtapulsenpåhumøretdittnårderinger,uten åprakkepådegensamtalemedengang.Derforinnlederjeg,daDevorafrasatellittfjernsynsselskapetYESringerogspøromdetpasseråsnakkelitt,medåsitakkfor omtenksomheten.Såsierjeghøflignei,detpasserikke.
«Duskjønnerdetatjegfaltnediethullforbareet minuttsidenogskadetpannenogfoten,såvimånesten tadetenannengang,»forklarerjeg.
«Jegforstår,»sierDevora.«Mennårtrorduatdetkan passe?Omentime?»
«Jegvetikke,»sierjeg.«Jegtrormuligensatjegbrakk ankelendajegfalt,oghulleterganskedypt,såjegtviler påatjegklareråklatreututenhjelp.Altsåkommerdet velanpåhvorraskthjelpemannskapeneklarerårekke fram,ogomdemågipsefotenellerei.»
«Dapasserdetkanskjebedreimorgen?»spørhunuanfektet.
«Ja,»stønnerjeg.«Imorgenhøresfintut.»
«Hvaerdetdufablerom–ethull?»kjefterkonenmin, somsittervedsidenavmegitaxienogharfåttmedseg unnvikelsesmanøverenmin.«Kanduikkebaresi:’Takk, menjegerikkeinteressertiåkjøpe,leieellerlånenoeav detduselger,såvennligstikkeringmegoppigjen,ikke idettelivetoghelstikkeidetnesteheller.’Såventerdu etøyeblikkogsier:’Haenfindag.’Ogleggerpåsomalle andre.»
Jegtvilerpåatalleandreerlikebestemteogfrekke motDevoraoghenneslikesomkonenminer,menjeg måinnrømmeathunharetpoeng.IMidtøstenerfolk merbevisstpåsinegendødelighetennfolkiandreverdensdeler,hvilketfårmestepartenavbefolkningentilå utvikleaggressivetendensermotfremmedesomprøver åkastebortdenkortetidendeharigjenpåjord.Ogselv omjegvoktertidenminlikeinnbittsomalleandre,har jegvirkeligproblemermedåavvisefremmedeovertelefonen.Detkostermegingentingåristeavmegselgerepå markedet,ellersineitilbekjentesomtilbyrmegeteller annetovertelefonen.Mendenredselsfullekombinasjonenaventelefonhenvendelseogenfremmedsettermeg heltut,ogfårmegumiddelbarttilåforestillemegdet arreteansiktettilmennesketidenandreenden,somhar levdetlivfulltavsorgerogydmykelser.Jegserhamfor megderhanstårivinduskarmentilkontoretsittiførti-
andreetasjeogsnakkermedmegoverentrådløstelefon. Stemmenerrolig,menhanharalleredebestemtseg:«Får jegneifraéndrittsekktil,hopperjeg!»Ognårvalgetstår mellometmenneskelivogettilbudomåabonnerepå Ballongdyr-kanalen(«endeløsmoroforhelefamilien»)til kun9,99shekelimåneden,velgerjeglivet,ellergjordei detminstedethelttilkonenogfinansrådgiverenminhøfligbamegslutte.
Ogdetvardajegbegynteåutvikle«bestemorstrategien»,sompåkallerenkvinnejegharbisattutallige gangerforåvrimegunnameningsløsesamtaler.Men ettersomjegalleredehargravdethulltilmegselvogfalt nedidet,ensærendforDevorafrasatellittfjernsynselskapet,kanjegfaktisklabestemorShoshanahvileifred dennegangen.
«Godmorgen,herrKeret,»sierDevoranestedag. «Håperdetpasserbedrefordegnå.»
«Vel,sannhetenerdenatdetoppstoendelkomplikasjonermedfoten,»mumlerjeg.«Jegvetikkehvordan detskjedde,menjegharvisstutvikletkoldbrann.Foten skalamputeresomnoenminutter,sådetpasserlittdårligakkuratnå.»
«Dettarbareetminutt,»prøverhunsegutenåmiste motet.
«Jegbeklager,»insistererjeg.«Jegharfåttfullnarkose,
oglegengjørtegnomatjegmåslåavmobilen.Hansier atdenikkeersterilisert.»
«Ok,daprøverjegigjenimorgen,»sierDevora.«Lykke tilmedamputasjonen.»
Deflestetelefonselgeregiroppetterénoppringning. Desomdrivermedmarkedsundersøkelserellerselger internett-pakker,kaniblantfinnepååringeéngangtil. MenDevorafrasatellittfjernsynselskapeterannerledes.
«Hei,herrKeret,»sierhundajegtartelefonen,helt uforberedtdennegangen.«Hvordangårdetmeddeg?»Så fortsetterhunførjegrekkeråsvare:«Sidendusannsynligvismåholdedeghjemmeunderrekonvalesensen,tenkte jegatjegskulletilbydegekstremsportpakkenvår.Fire kanalermedalleekstremsporteneiheleverden,fraverdensmesterskapetidvergkasting,tildenaustralskeglassspiserligaen.»
«ErdetEtgarduvilhataki?»hviskerjeg.
«Ja,»sierDevora.
«Hanerdød,»sierjegogventeretøyeblikkførjegfortsetteråhviske.«Enufatteligtragedie.Handødepåoperasjonsbordet,enturnuskandidatgjordeenfeilsomtok livetavham.Vivurdereråsaksøke.»
«Såhvemerdetjegsnakkermednå?»spørDevora.
«Michael,lillebrorenhans,»improvisererjeg.«Menjeg kanikkesnakkemeddegakkuratnå,jegeribegravelsen.»
«Kondolerer,»sierDevoramedskjelvenderøst.«Jeg fikkikkesjansentilåsnakkesåmyemedham,menhan virketsometfintmenneske.»
«Takk,»fortsetterjegåhviske,«menjegmåleggepånå. Jegmåsynge kaddisj .»
«Selvsagt,»sierDevora.«Jegringerdegoppigjen senere.Viharentrøstepakkesomermidtiblinkenfor deg.»