JanAlexanderSvobodaBrustad
LarsLien
MariaRosvoll
CarlEmilVogt
Etuønsketfolk
Utviklingenaven«sigøynerpolitikk» ogutryddelsenavnorskerom1915–1956
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
BokenerutarbeidetmedstøttefraKommunal-ogmoderniseringsdepartementet, UtenriksdepartementetogSenterforstudieravHolocaustoglivssynsminoriteter(HL-senter)
ISBN978-82-02-56260-1
1.utgave,1.opplag2017
Illustrasjonererhentetfraforskjelligekilder,sebildetekstene. Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:Detkongeligebibliotek,København Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2017 Satti10,3/13pkt.MinionProogtryktpå100gAmberGraphic1,25.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskiltavtale medCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmed bøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Innledning
Tidslinje
Kapittel1:Kosmopolitiskeomstreifere Romogromani ...........................................
Tidlig«omstreiferpolitikk» ..................................
Dennorskeomstreifermisjon
Møtemellommajoritetogminoritet .........................
Innvandringogstatsborgerskap
Sporetternorskerom ......................................
Kapittel2:«Sigøynerproblemet» .............................. Fangetikryssilden
Trusselen... ..............................................
Politikken..
Økendekontrollbehov .....................................
Deninternasjonalepolitikommisjonen Tostatligeavtaler
Enskjebnesvangeravtale ...................................
Motstrategiene
PressetutavBelgia ........................................
Kapittel3:Norsk«sigøynerpolitikk» ..........................
EnnattiPadborg
Rominorskminoritetspolitikk ..............................
Enlovmotfarligeindivider–fremmedlovenav1915 Registreringog«sigøynerparagrafen».........................
«Sigøynerpolitikk»ipraksis .................................
312markforåløse«sigøynerproblemet» Et«sigøynerfritt»Norge ....................................
Kapittel4:FangetiBelgia .................................... Tigge-ogreiseforbud
Ennorsk«feil» ............................................
Trakassering
Bryllupetsombleavbrutt ................................... EnavstikkertilFrankrike
Kapittel5:Krigogfangenskap Exodus
Frankrikesnederlag ........................................
OppsamlingsleirenDarnétal
Marsjentilmotorsportbanen ................................ «Nomadeleiren»Linas-Montlhéry Motstand... ..............................................
Fluktforsøk.
Kontakterutenforleiren ....................................
NedleggelsenavLinas-Montlhéry
Kapittel6:Interneringogdeportasjon
Nyleir:Mulsanne .........................................
LivetiMulsanne
Omåfåfangeneiarbeid
Denstørste«nomadeleiren»:Montreuil-Bellay.. ............... Tvangsarbeidogfengsel
Skjebneøyeblikket .........................................
Husarrest...
FamilienJosefblirfri .......................................
Kapittel7:Nazistisk«sigøynerpolitikk»........................
Tidlignazistisksigøynerpolitikk
Nazistisk«sigøynerpolitikk»underandreverdenskrig .......... NazistenesaksjoneriBelgia
Dødensforkammer ........................................
Deportasjonen ............................................
Kapittel8:MøtetmedAuschwitz .............................
Fangeregisteret
Zigeunerlager .............................................
Enavmangefamilier
Medisinskeeksperimenter ..................................
Tvangssteriliseringogfiktivedødsårsaker Motstandogavviklingenav«sigøynerleiren»... ...............
Krigenssistefase–overlevendeogdøde
Kapittel9:Deoverlevende
MilosKaroli
StevoKaroli. ..............................................
JeanneGalutModis
KlaraKaroli. ..............................................
Desomunngikkleirene
TilNorge.................................................
Kapittel10:Avviklingenav«sigøynerparagrafen»...............
AvvisningenpåFornebui1955
DanmarkogSverigesomforegangsland? .....................
Justisdepartementetunderpress
Utvisningenforretten ......................................
HelgeSeipogStortinget
Ble«sigøynerparagrafen»borte?
Takk.......................................................
Internerte,Auschwitz-Birkenau1943–1944
Internerte,Frankrike1940–1944 ...............................
Innledning
Detteerenbokomnorskerom,somførgjerneblekalt«sigøynere».Den handlersærligompolitikkennorskemyndigheterrettetmotfolkegruppenfrabegynnelsenav1900-tallet,oghvilkekonsekvenserdettefikkfor minoriteten.Myndighetenebetraktetdenomreisendelivsstilensomsamfunnsskadeligogtrafftildelsomfattendetiltakforåutradereden.Som analfabeterutenfasteiendomogbopel,dehverkenleideellereide,storom hertillandssvaktoverforstatenskontroll-ogovervåkningssystemer.De varhellerikkemangenoktilåfåsinstemmehørt–i1920utgjordenorske romkanskjeikkemerenn100–150enkeltpersonertotalt.Detatdevarsåfå, gjordedetmuligfornorskemyndigheterågålengerennandreeuropeiske stater:Norgekunneganskeenkeltfinneenløsningpådetsåkaltesigøynerproblemet,ogdetengangforalle.
Fraandrehalvdelav1800-talletvardetkommetgrupperavromtil Norge.Mangeavdembleetterhvertnorskestatsborgere,giftetsegogfikk barnher.Menfrabegynnelsenav1900-talletvilleikkenorskemyndigheter lengerharomilandet.Idennyefremmedlovenav1927bledetinnførten egenbestemmelsesomiettertideromtaltsom«sigøynerparagrafen».Paragraf3,tredjeledd,lød:«Sigøynereogandreomstreiferesomikkegodtgjør åhanorskstatsborgerrett,skalnektesadgangtilriket.»1
Norskemyndighetersstrategibleåfratanorskeromsomhaddestatsborgerskap,dokumentenepådette–førstogfremstpass.Slikmistetdeogså sinerettigheter.Deretterblepoliti-ogjustisbyråkratiet,menogsåutenrikstjenesten,instruertomikkeåutstedenyepasstilnorskerom.Norske myndighetertvangdemiutlendighetfra1920-årene.Mangeendteoppi FrankrikeogBelgia,ogblegjentattegangerogheltkonsekventnektetinnreisetilNorgemedhenvisningtil«sigøynerparagrafen».Dersomdehadde passelleridentitetsdokumenterutstedtavnorskemyndigheter,skulledisse
betraktessomforfalskninger.Etter1934befantdetseg,såvidtnorskemyndigheterregistrerte,iprinsippetikke«sigøynere»iNorge.
Vedutbruddetavandreverdenskrigbleflerenorskeromsperretinnei egnekonsentrasjonsleireriFrankrike.AndreendteoppiAuschwitz-Birkenauogbleofrefordennazistiskeutryddelsespolitikken.Fornazistenevar romenformformenneskeligsøppel,mendevarlangtfradeenestesom haddeetsliktsyn.Detat62norskeromdødeiAuschwitzogflereandre mistetlivetunderandreverdenskrig,erenfølgeavbehandlingendefikkav norskemyndigheter.StatenNorgekanikkeholdesansvarligfordemedisinskeeksperimentene,mishandlingenogmyrderienedetyskenazistene stofor,mendenbærerettungtansvarfordenbehandlingenrombleutsatt forbådeførogetterandreverdenskrig.Imellomkrigstidenvarsamtlige politiskepartier–fraNorgeskommunistiskepartitilHøyre–skjøntenige omatalleromskulleutavlandet.Fremmedlovenbleenstemmigvedtatt påStortinget.Etter1945bleromstadignektetinnreise.Førsti1954klarte enkelteåkommeseginniNorgemedfalskepass.2 Danoenflerekomtil landetåretetter,blenorskemyndigheteroppmerksompåhvasomvariferd medåskjeogsendteutallesomikkehaddegyldigenorskepass,stadigmed hjemmeli«sigøynerparagrafen».Nåvarimidlertidpolitietiåpenbarutakt medopinionen.Imotsetningtilimellomkrigstidenbegyntenemligpressen åomtalebestemmelsensomrasistisk.Ogsommeren1956avskaffetStortingetomsider«sigøynerparagrafen».
Detteutgjørsluttpunktetfordenneboken.Menetstedskaldenogså begynne,ogdenåpnermednoenforsøkpååskildreromsallertidligste historiesomnordmenn.NårkomdetilNorge?Vardenorskestatsborgere, oppfattetdesegsomnorske?Ogikkeminst:Hvordanreagertenorskemyndigheterpåromstilstedeværelseilandet?Spørsmåleneermangeomen minoritetsomharetterlattsegsværtfåskriftligekilder.Svarenemåbetraktessometforsøkpååskapeordenietuhyrekomplekstogmangelfullt materialesomerhentetinnimangeland.
Forskningendennebokenbyggerpåblesattigangfordinorskeromi 2012baRegjeringenomåfinneuthvasomhaddeskjeddmedfamiliene deresunderandreverdenskrig.Kommunal-ogmoderniseringsdepartementetgaSenterforstudieravHolocaustoglivssynsminoriteter(HL-senteret)ioppgaveåundersøkespørsmålet.Kildeinnsamlingenbegyntei2014 iOslo,ogharværtgjennomførtavfirehistorikereHL-senteret.3 FraJustisogutenriksdepartementenesarkiverpåRiksarkivetledetsporenevideretil SverigeogDanmark.IDanmarkbledettydeligatkildeneogsåbefantseg
endalengrenedpåkontinentet.ArkiveneangåendeofreforHolocaustog andreverdenskrigogSikkerhetspolitietsarkiveriBrusselharværtsvært sentraleiarbeidet.Detsammegjelderdetfranskesikkerhetspolitietsarkiver–desåkalteMoskva-filene–iParis.Ikkeminstgjelderdetarkivetetter InternationalTracingService iBadArolseniTysklandforågjenfinnepersonersomforsvantunderogetterkrigen.Itilleggharlokalefranskedepartementsarkiverværtkonsultertforåfinneinformasjonomnorskeromsom sattikonsentrasjonsleirerfor«nomader»iFrankrike.Bildetkildenetegnet varentydig.Folketvaruønskethvorenndebevegetseg.Detproblematiske blelikevelatdokumenteneiallhovedsakbaregaénversjonavfortellingen: politiets,overvåkernesogovergripernes.
DetvarnemligikkebareiNorgerommøtteproblemeriperiodensom behandlesher;detgjordedeoverheleEuropa.Tusenerendtesinelivi Auschwitz-Birkenaus«sigøynerleir»,ogtilsammenkan200000romha blittdreptavnazistene.Detervesentligåpresisereatdennebokener begrensettilåbelysedenlangekampen norske rommåttekjempemotrasistiskogdiskriminerendelovgivningogpraksisfra1915til1956.
1512
De første «tatere» kommer til Skandinavia.
1845
«Fantetellingene» gjennomføres for å få oversikt over «tatere» i Norge.
1901 Den første norske fremmedloven vedtas.
1896
Vergerådsloven. Barna kan tas fra foreldrene.
1870
De første rom kommer til Norge og får norske statsborgerskap.
1687
Lov som utestenger alle «tatere» fra Norge. Myndighetene hadde begrenset mulighet til å håndheve loven.
1908
Tvangsarbeidsleiren Svanviken for romani/«tatere» opprettes.
1907 Løsgjengerloven. Omreisende settes til tvangsarbeid.
1897
«Foreningen til omstreifer vesenets motarbeidelse» opprettet, senere kalt «Den norske omstreifermisjonen» og «Norsk misjon for hjemløse»: «Tater»/romanikulturen skal utryddes.
1915
Ny fremmedlov vedtas.
1924
Norske rom fratas sine statsborgerskap.
1931
Ordningen i
Feignies: Avtale mellom Belgia og Frankrike om fordeling av utenlandske rom. De norske rom den gjaldt, kom til Belgia og mistet rett til innreise til Frankrike.
1934
Tvangssteriliseringsloven vedtas. En del romanikvinner («tatere») blir tvangssterilisert i perioden frem til 1977.
1940 10. mai: Belgia og Frankrike angripes av Nazi-Tyskland. Masseflukt fra Belgia til Frankrike. Mange rom flykter til Frankrike.
1940–1942
November 1940–april 1942. Norske rom internert i leiren LinasMontlhéry utenfor Paris. Edouard
Petrobost og Josef Boudin blir født av norske mødre.
1927
«Sigøynerparagrafen» innført i den nye fremmedloven. Rom har ikke lengre adgang til Norge.
1934
Et stort følge norske rom på reise fra Belgia via NaziTyskland nektes innreise til Norge.
1934–1940
Norske rom er blokkert i Belgia.
1940 Oktober–november: 11 norske rom blir internert i «nomadeleirer» i Frankrike.
1942–1943 13 norske rom er internert i leiren Montreuil-Bellay, den største franske «nomadeleiren».
1943
Sommer og høst: Norske rom kommer ut av de franske leirene og settes i husarrest. Familiene til Helene Modis Petrobost og Josefine Josef Boudin kommer seg til Belgia.
1944 15. januar: 351 rom, deriblant 62 norske, blir sendt fra Mechelen i Belgia til «sigøynerleiren» i AuschwitzBirkenau.
6. juni: D-dagen. Allierte styrker begynner frigjøringen av Frankrike.
1942 April–august. 13 norske rom er internert i leiren Mulsanne utenfor byen le Mans.
1943
11. august: 15 år gamle Karl Josef dør på sykehuset i Angers av tuberkulose han har pådratt seg i leiren Montreuil-Bellay.
1943
Høst: Rom arresteres i Belgia.
1944
2. august: «Sigøynernatt» –likvideringen av «sigøynerleiren» i AuschwitzBirkenau. 1944
1944 Mai–juni 1944: Familien til Czardas Josef og Dika Jeanne Josef flykter fra husarrest i Maine-et–Loire i Frankrike.
1948
Stevo Karoli, en norsk rom som har overlevd AuschwitzBirkenau, får fransk statsborgerskap.
1944–1945
De fleste norske rom som ble stoppet på grensen i 1934, myrdes i Auschwitz-Birkenau og andre leirer.
1955
De første rom kommer tilbake til Norge.
1956–1972
Norske rom får tilbake de norske statsborgerskapene og får opphold i landet.
1989
Omstreifermisjonen avvikles. Opprinnelig het den «Foreningen til omstreifer vesenets motarbeidelse» og skiftet etter hvert navn til «Norsk misjon blant hjemløse».
1945
Freden kommer: Fire overlevende norske rom fra Auschwitz-Birkenau kommer via andre leirer tilbake til Belgia og Frankrike. 62 andre er døde.
1951
Omstreifere forbys å holde hest. Romani var avhengige av hest for å kunne reise, og forbudet skulle få en slutt på «omstreiferuvesenet».
1977
Tvangssteriliseringsloven av 1934 oppheves.
1956 «Sigøynerparagrafen» oppheves.
EtavdeeldstebildenesomfinnesavromiSkandinavia,fraca.1895.Dennefamilien komfraUngarnogtilbødsirkusforestillinger. Kilde:DetkongeligebibliotekiKøbenhavn.
Kosmopolitiskeomstreifere
Romogromani
Deførstekildenesomviserat«sigøynerne»varkommettilSkandinavia,stammerfrahenholdsvisDanmark(1505)ogSverige(1512).1 IVestEuropabledisseomreisendegruppenefra1400-talletstortsettomtalt som«sigøynere»ellermedforskjelligevarianteravbetegnelsen«egypter» («gypsy»,«gitano»).INordenogidenordligstedeleneavdetysktalende områdenevardenvanligebetegnelsen«tatere»,mensennyinnvandringsgruppesomkomrundtmidtenav1800-tallet,gjernebleomtaltsom «sigøynere».2 Enfellesbenevnelseforbeggegruppene–bådedentidligste («tatere»)ogdenseneste(«sigøynere»)–var«omstreifere»,mensdeidag offisieltkallesrespektive«romani»og«rom».3
Ideneldsteinnvandringenfikkaltsådesammegruppeneulikebetegnelser,altettergeografi.Detkanmedandreordikketrekkesetenkeltskille mellomromani/taterogrom/sigøyneridennetidligsteinnvandringen.4 Det somsynesklart,eratdadetkomeninnvandringmedromiandrehalvdelav 1800-tallettilNorge,såfantesdetalleredeengruppemenneskerilandetmed røttertilbaketilgamleinnvandringer.Ganskerasktfestetdetsegenforestillingomatinnvandringeniandrehalvdelav1800-talletbestoavgruppersom påvisseområderskiltesegfradegruppenesomaltfantesilandet.
Deterkomplisertåforståforholdetgruppeneimellom,ogdethersker stadigenvissforvirringrundthvemdeegentliger.5 Termen«rom»blevalgt avnorskemyndigheterdagruppeni1998fikkstatussomnasjonalminoritet.«Rom»erenentallsformsombetyrmenneskeellermann;internasjonaltbrukesflertallsformen«roma».ISverigebrukerdeflertallsformen «romer»,ogiDanmark«romaer».
Enkeltsagtharaltsånorskerombakgrunnidenandreinnvandringsbøl-
genpå1800-tallet,mensromaniharforbindelsetildeomvandrendegruppenesomharoppholdtsegiNordensiden1500-tallet.Ilikhetmedromer romanianerkjentsomenavNorgesfemnasjonaleminoriteter. 6
MangeromkomfradettidligerefyrstedømmetValakiaidetnåværende Romania,etområdederromgruppenefremtilomlag1850varunderlagt slaveri.Underdet500årlangeslaverietiValakiaogMoldaviavarpersonerstempletsom«sigøynere»godsherrenseiendom;dekunneselges,byttesellerbrukessomavdragpågjeldetterherrensønsker.7 Revolusjonsåret 1848ledettilatliberalekrefterfattetinteresseforromsrettigheter,ogi 1850-årenebleslaverietforbudt.Etteratslaverietoglivegenskapetbleopphevet,reisteenrekkeeiendoms-ogjordløseromfradisseuroligeområdene tilVest-Europa.Dissevlach-rom(vlachbetyrrumensk)varmennesker medenmerkosmopolitisklivsstilennskandinaverflest.8 Begrepetkosmopolittkommeravdetgreske kosmopolites,sombetyrverdensborger.Ogde varverdensborgereidenforstandatdeoftelevdepåtversavnasjonalstatenessnevregrenser.Slikbraktedefremmedartedeinntrykkogkulturtil Skandinavia.
OpphevelsenavslaverietiRomaniavarbareénavflereårsakertilreisingen:AtromkomtilNorge,hangogsåsammenmedatdetiandrehalvdel av1800-talletbleenklereåforflyttesegoverlangeavstanderogkryssegrenser.PasstvangenbleopphevetoverheleEuropa,ogsåiNorge,ogkommunikasjonblesterktutbedretmedutbyggingavveinettogjernbaneogbruk avdampskip.9
Etterkommereettervlach-romsnakkerspråketromanesmedbetydeligeinnslagavrumenskogdelesgjerneinniulikefamiliegrupperinger ellerklaner:lovara(hestehandlerepåungarsk),kelderara(kjeleflikkerepå rumensk)ogtjurara(silmakerepårumensk).10 Norskeromsieridagatde tilhørerbådetjuraraoglovara.11
Oppfatningeneavdetnomadiskelevesettetsomentrusselmotmajoritetssamfunnetoppstoikkepå1800-tallet,menkansporesivesteuropeiske kilderhelttilbaketil1400-tallet.Mensentpå1800-talletvarromnokså fåtalligehertillands,ogdeblesjeldenskiltskarptfradeneldreminoriteten«taterne».Foråforståbakgrunnenforpolitikkensombleutvikletoverforrom,erdetnødvendigåsedetogruppeneisammenheng.Ikkeminst dannerpolitikkensomførtesoverfor«taterne»,enviktigbakgrunnfortiltakenemotromfra1900-talletav.
Tidlig«omstreiferpolitikk»
HeltsidendekomtilSkandinavia,bledesåkalteomstreiferneomtaltsom «tatere»hardtrammetsomgruppe.Alleredei1536haddekongChristian 3.besluttetatallesomidansk-norsklovspråkblekalt«tatere»skulleforvisesogforlateDanmark-Norgeinnentremåneder.IKongChristianDen FemtisNorskeLovfra1687hetdet:«Tatere,somomløbeogbesvigefolk medderisBedrægeri,Løgn,TyveriogTroldomskulleafStædetsØvrighed paagribis,hvordekundebefindis[…].»12 Deskulleoverleverestilfogden, deresfremkomstmidlerfratasdemog«deresAnførerepaaLivetstraffes […].»Etteratledernevarhenrettet,skullerestenavfølgetutvisesfralandet.DersomdeblepåtruffetigjenikongeriketDanmark-Norge,skulleogså debøtemedlivet.13 På1700-talletbledetetablerttukthusdermyndighetenekunnesetteinnmenneskerdementeutgjordeetordensproblemog motsattesegarbeid.Sværtmangeavdeinnsattevarsåkalteløsgjengere,og sannsynlighetenerstorforatmangevar«tatere».Myndighetenebenyttet segavstraffforåfåbuktmedomstreifervirksomheten,somdesåsomsamfunnsskadelig.14
Påmidtenav1800-talletønsketnorskemyndigheteråfåenvissoversiktover«taterne»ilandet.Detbleblantannetgjennomførtentellingav «tatere»i1845,desåkaltefantetellingene.Itilleggbegyntemyndighetene ogsååsetteinnendeloffentligetiltakforåsivilisere«taterne».Ogdetvar nettoppda,iandrehalvdelav1800-tallet,atenkeltenyegrupperavdemvi nåkallerrom,begynteåkommetilNorge.Deomreisendebleistadigstørre gradbetraktetsometsosialtproblem,ogetterhvertbledetutvikletenegen politikkoverfordem.Forromskulledettesenerefåavgjørendebetydning fordideimotsetningtil«taterne»simpelthenikkebleregnetsompotensiellemedlemmeravnasjonen:Utoverpå1900-talletbledaogsåpolitikken todelt:Myndighetenevillegjøregodenordmennav«taterne»,mensamtidigkasteromutavlandet.
Myeavgrunnlagetfordennepolitikkeneraltsååfinnepåmidtenav 1800-tallet.DetvardadensamfunnsvitenskapeligepionerenEilertSundt innledetsittarbeidmedåforbedre«denfattigsteogråesteklassen»og åvinne«taterne»for«sivilisasjonen».Sundtbidroheltavgjørendetilå økekunnskapenom«taterne»idetnorskemajoritetssamfunnet.15 Særlig viktigvarSundts«BeretningomFante-ellerLandstrygerfolketiNorge», somkomi1850.16 MenSundt«oppdaget»dempåingenmåte;inter-
essenforgruppenvaralleredeøkendedaSundttoktilågjøreseggjeldende.17
Sundthaddetomål:1)Åhindreatdereisendelevdeentilværelseistrid meddekristeligemoralbud,ja,ofteutenengangåværedøptellerkonfirmert.2)Åfjernedetondetsomdereisendeetterhansoppfatninginnebar fordenbofastebefolkningen.18 OftehevdesatSundtgikkinnfor behandling ogikkestraff.19 MenSundtmente«taterne»fikkforkortestraffer.De slappforrasktutavarresten.Alternativethansvartvangsarbeidshus.Han omtaltedemsomenmellomtingmellom«Strafanstalter»og«Forsørgelsesindretninger».20 Pågrunnlagavutredningeneogforslagenehansbledet fremmetetlovforslagforStortingeti1854til«LovangaaendeTatereog Fantefolket»,menStortingetlotforslagetfalle.IstedetopprettetStortinget«Fantefondet»,somfikktilførtdetbetydeligebeløpet6000spesidaler.21 «Taterne»skulleskaffesenlovlignæringsveiogbarnaderesen«ordentligOpdragelse».Treårtidligerevardetsåkaltefinnefondetopprettetfor samenesdel.Menssameneførstogfremstskullelærenorskspråk,skulle «taterne»assimileresinnidetstorenasjonalefellesskapet.
Utoveri1850-og1860-åreneblemidlenefrafantefondetbrukttilenlang rekketiltakoverfor«taterne»–direktepengestøtte,tvangsarbeid,sykehusopphold,fosterhjemforbarnogannet.Sundtsprosjektbleutsattforkritikk framangehold.Enkeltementehanogmeningsfellenevarforettergivende overfor«taterne».InoengradtokSundtogsåkritikkentilseg,selvom detmåsiesathanheletidenhaddegåttinnforåbruke«lovensarmmed styrke».22 Samtidiguttryktehanengstelseforfremtidentilsåveltaterfolketsomfantefondet.I1869stansetStortingetbevilgningenetilSundtsprosjekter.Detgjaldtogsåøvrigarbeidhandrevforsmåkårsfolkogfattigfolk iNorge.DeretterbleSundtprestiEidsvoll.Fantefondetfikkfremdelesnoe penger,menoverfor«taterne»bleprosjektetnåstortsettdrevetsomren fattigunderstøttelse.Debleklientifisert.Veienmottvangsintegreringav «taterne»varlikefulltstaketut,somdetståri Norskinnvandringshistorie Ogi1890-årenedukketdensåkaltetatersakenoppigjenforfullt.
Dennorskeomstreifermisjon
FørstvedtokStortingeti1892atregjeringenskulleleggefremforslagtil «IndskrænkningafFantevesenet».23 Flereloverblevedtattmedenrekke bestemmelserrettetmotfattigeogomreisendegenerelt,vergerådsloveni
1896,løsgjengerlovenav1900,fremmedlovenav1901(denallerførste fremmedloven)ogstraffelovenav1902.
MendetvarsogneprestJakobWalnumsomvirkeligblefanebærerfor bekjempelsenav«omstreiferproblemet».I1893slohanfastiMorgenbladet atdetmåtteværeen«ÆressagforKirkefolket»åtaEilertSundtsarbeidmed «taterne»oppigjen.Omkringmidtenav1890-årenereisteWalnumpåkontinentetforåstuderehvordanmanderarbeidetmedsaken.Detheleresulterteienenplanforarbeidetblant«omstreiferne»somblelagtfremfor Stortinget.24 Hankonkluderteblantannetmedatantalletomstreiferevar høyereennantattoganbefalteen«KampmotOmstreiferuvæsenet».Dette variførsterekkeenstatligogkommunaloppgavesommåttebegynnemed barna:«Bergerdubarna,bergerduslekten.»
Devoksneskullesettesiarbeid,slikWalnumhaddesettved«denbelgiskestraffekoloniMerxplas,somhaddeplasstilopptil4200‘korrigender’ ogsomgikkmedetårligoverskuddpå200000frcs,avetårligbudsjettpå2.300.000frcs».Hanhentetogsåinspirasjonfratvangsbosettingog «arbeiderkoloniereftertyskmønster».25 Måletvarenkeltoggreitåsvekke «taternes»stillingsomgruppeellerfolkogassimileredemimajoritetsbefolkningen.Detfremstemidletvaråtabarnafraforeldreneogfådevoksne tilåslutteåreise.
TildetteformåletstiftetWalnumi1897ForeningentilModarbeidelse afomstreifervæsenet,fra1922kaltDennorskeomstreifermisjonogigjen omdøpttilNorskmisjonblanthjemløsei1935.26 Iløpetavperioden 1900–1947tokomstreifermisjonen964barnfrafamilieneogplassertedem ibarnehjemellerhosfosterforeldre.Allbrukavspråketromanibleforbudt.27 Omstreifermisjonenfikkensværtsterkstilling,noesomfratidlig1900-tallogfremoverskullefåtragiskbetydningogsåfordenlilleromminoritetenpåkanskjebare100–150individeriNorge.
Menendaetaspektblestadigmerdominerendei1920-og1930-årene: biologiskeraseperspektiver.«Taterne»og«sigøynerne»blebetraktetsom egne raser.DeninnflytelsesrikelegenJohanScharffenberg,somarbeidetved BotsfengseletiKristiania,begynteforeksempelåinteresseresegforsåkalte omstreifererundt1930.28 Ienartikkelseriei Arbeiderbladet «viste»han påbakgrunnavstatistikkat«omstreiferne»varenmindreverdigrase:For eksempelmentehandetfantes«uforholdsmessigmangeabnormemenneskerblantomstreiferne».Hansnakketomen«vandrelyst»eller«vandrerdrift» somminnetossomatmennesket«fraførstvarenomstreifendedyreart». Hanmenteomstreifernehaddesvakesinn;dakunne«slikprimitivdriftfå
makten».For«sigøinernesvedkommende»følteScharffenbergsegtemmelig sikkerpåatdriftenvarnedarvet.29 Fordeandreomstreifernementehandet måtteregnesmedandremuligheter,bådearvogmiljø,menhanville«kraftig advaremotatmanbyggerhelearbeidetmotomstreiferondetpåmiljø-hypotesen.Detvilsikkertføretilbitreskuffelser».Arvvarmedandreordviktigereennmiljø.Hantrakkderforinntomuligevirkemidler:interneringder detokjønnenebleholdtfrahverandre,ellersterilisering.Steriliseringvardet billigste.I1934vedtokStortingetensteriliseringslovsomikkebareåpnetfor såkaltfrivilligsterilisering,menogsåfortvangssterilisering.30
Biologisktenkningograseperspektiverfikkbredtgjennomslagi1920-og 1930-årene.Idisseperspektivenebleromplassertlangtnediethierarkiav raser.ForeksempelgjennomførtedetsvenskeStatensinstitutförrasbiologi rasebiologiskeundersøkelserhvordesammenlignetgruppene«tatere»og «sigøynere».Derbledetslåttfastatdetvarforskjellermellomgruppenehva gjaldtfysikk,livsførsel,kulturuttrykkogspråk,ogat«sigøynerne»varden mestprimitiveavdetominoritetene.31 OgsåScharffenbergskiltetydeligog pålignendevismellomdetogruppene.
DanazisteneovertokmakteniTyskland,videreførtededentidligere politikkenmotrom.Devarikkespesieltopptattavgruppen,ogkategorisertedemstortsettsomasosiale,kriminelle,arbeidsskyogløsgjengere.Steriliseringslovenesomblevedtattogsåder,rammetderforromispesielthøy grad.Danazisteneinnførteraselovene(Nürnberglovene),vardeprimært rettetmotjødene,men«sigøynere»varogsåansettsom«bærereavfremmedblod».32
Denazistiskeovergrepenemotromvarideførsteåreneettermaktovertagelsenaltsågrovtsettendelavdetnyeregimetsradikalesosial-ogkriminalpolitikk.Foreksempelbleromsamletileirerderdemåttebo.Menmot sluttenav1930-årenebledennazistiskepolitikkenoverforromgradvissentralisertogitydeligeregradrettetdirektemot«sigøynerne»somgruppe. Detkomenegenlovom«BekämpfungderZigeunerplage»i1938,ogdet varførstdaforfølgelsenpårasemessiggrunnlagtoktil.
Møtemellommajoritetogminoritet
DadeførstegruppeneavromkomtilNordenpå1800-tallet,varlandene uforberedtpåinnvandringen.Ettidligeksempelpåenberetningomromi dennedelenavEuropaeråfinnei FinlandsAllmännaTidning i1866.Avi-
senfortalteforeksempelomengruppepå40–50personersomslosegned utenforViborgiKarelen.Korrespondentenbleumiddelbartbegeistretog beskrevmaleriskdenungarskesteppensvillesønnersommedsinelange kullsvartelokker,sinsolbrunehudogsinehulleteklærvandretibyens gater.«Enfantastiskbildsomofrivilligtpåminneromsödraländerslazaroner»,skrevjournalisten.33 Påtidstypiskvislahanstorvektpådetfremmede vedsituasjonenogmenneskene,somhaddereistlangtforåtilfredsstillesitt iboendebehovforeventyr.34
INorgekunne Dagbladet ien17.mai-reportasjei1889fortellehvordan «Zigeunerne»fantsinplassifeiringeniSandefjord.35 Th.Klavenesshadde akkuratholdtenoppsiktsvekkenderadikaltalederhanerklærteatNorge var«etLydrige»utenfrihetforbefolkningenogklagetoveratunionsmerketikkevarstrøketfraflagget.Festkomiteenfryktetdaatden«hidsigeog
KarlPettersonmedfamiliepåJylland.Bildetertattca.1900.KarlPettersonvarfødt påHamari1849,konaMariasammestedtiårsenere.Vifinnersporetterdemi Belgiai1907,dadeblestansetavpolitietpåveifraFrankriketilTyskland. Kilde:DetkongeligebibliotekiKøbenhavn.
øiensynligtlidetoverlagteTale»skulleinspirereogoppløste17.-maitoget, såsandefjordingenemåttefinneannenunderholdning.Ogdetgjordede: «NedepaaBryggenhavdeendelstyggeZigeunereopslaaetsitTelt,ogdernedvalfartetnuFolkenmasse.»Avisenskorrespondentmentemanburde fåttbetaltforågåinniteltet.
«Sigøynernes»ankomsttilEuropaskapteenslagsskrekkblandetfryd blantmajoriteten,somgjernefremstiltedemnegativtog,paradoksaltnok, påsammetidofteromantiserende.Pådenenesidensierkildeneat«sigøynerne»erkriminelle,parasitterogskitne.Pådenandresidenskildresde somfrieindividersomleveritrådmedegettemperamentogintensitet.36
Fordenbofastelokalbefolkningenkunnedetknyttesegenvissspenning tilatromfølgenekompåbesøk,forhandelenogmusikkenellerforestillingenefølgenebødpå,kunnekrydreenellersensformighverdag.Sannsynligvisvardetforeksempelstorinteresseforetsirkussomdukketoppi arbeiderklassebydelenSt.GillesiBrusseli1903.Storeplakaterannonserte atet«GrandCirqueHongrois»varkommettilbyen.Heltungarskkunne sirkusetneppehavært,foritilleggtilpantomimeogmusikkstodetbåde norske,svenskeogsamiskenasjonaldanserpåprogrammet.Dansenble utførtavenlitenguttpåfemårogenpikepåseks.Ikkeminstreklamerte plakatenmediscenesettelsenavet«stortnorskbondebryllup»derfrøken MariaElisa,15år,skullegiftesborttilherrAndreasPaekpå55.37
Menogsådetbelgiskesikkerhetspolitietfattetinteresseforsirkustruppen.Ifølgepolitietbestogruppenav57personer.Samtligevoksneoppgaå væremusikere.LederenvarenCarloTaikon,fødtiArendali1857.Bortsett fratrevoksne,fødtiToulouseiFrankrike,haddeallenorskepassutstedt ihenholdsvisArendal,Kristiania,Hønefoss,Sandefjord,Hamar,KristiansandellerpånorskekonsulateriHelsingborgogKøbenhavn.«Nårvisierde ersigøynere»,stårdetipolitinotatene,«protestererdeogsieratdeersamer [lapons].»Likevelerdetneppetvilomatdettevarengruppenorskerom. FlereavdemvarifølgepassenefødtiNorgehelttilbaketil1840-årene.
Detbelgiskepolitietkonkludertemedat«alledissepersoneneerantageligsigøynere,ingenavdemharfastbopeliBelgia,ogdeerikkekjentavdet lokalepolitiet.Deharhellerikke,såvidtvites,opptrådtinoesirkuseller forestilling».38 Deforsøkteåfinneuthvadeskullegjøremeddennegruppen på57.Detfinnesenomfattendekorrespondanse,blantannetmedKristianiapolitikammer,denbelgiskejernbanen,detbelgiskejustisdepartementet ogdensvensk-norskekonsulen.Løsningenbleatgruppendeltesegito.Den enehalvdelendrotilFrankrike(Figny)ogdenandretilNederland(Rotter-
SirkusplakatfraBrusseli1903beslaglagtavbelgisksikkerhetspoliti.Sirkusfølget, sombestoavover50norske«nomader»,opptrådteblantannetmednorsk bondebryllupogsamiskedanser.
Kilde:ArchivesgénéralesduRoyaume.