Ethusutenvinduer
NadiaHashimi
Ethusuten vinduer
OversattavElisabetW.Middelthon
NadiaHashimi
Originalenstittel: AHouseWithoutWindows OversattavElisabetW.Middelthon
Copyright©2016byNadiaHashimi
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDamm
ISBN978-82-02-57768-1
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MumtazMustafa Omslagsfoto:©PattyMaher/ArcangelImages Forfatterfoto:ChrisCarterPhotography Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.bazarforlag.no
TilCyra–vårsolstråle
Budskapet,regnetogdetgudommeligelyskommergjennom mittvindu
Fallerinnimineforfedreshus
Helveteerethusutenvindu
Sannreligion,OduGudstjener,eråskapeetvindu
Hevikkeøksenforhvervinkel,men
Hevøksenforårammeinnetvindu
Vetduikkeatsollys
Bareersolbildetsomsesbortenforslørethennes?
RUMI,MasnaviIII,2403–2406
Jegantaratdetteblodigekaosetdelviskanværeminfeil. Hvordankunnedetikkedet?Jegboddesammenmedmannen.Jegsaltetmatenslikhanlikteden.Jegskrubbetryggen hansfrifordødehudceller.Jegfikkhamtilåfølesegsom envirkeligektemann.
Hangjordeogsånoeformeg.Hankunnesyngeformeg, noemellomensangogenunnskyldning,nårjegvarmest fortvilet.Daklartejegaldriåværesintlenge.Detvarnoe medhvordanøyenbrynenedanset,ellermåtenhodetvippetoppognedpå…hanvarsomispådetglovarmesinnetmitt.Jegkrølletmeginntilhambareforåkjennepusten hanskilemeginakken.
Åtenkeataltskullesluttenoenfåmeterfradervihadde sovetsammensommannogkone.Ogbarenoenfåskritt fradetstedetsomførvartilsøltmedskjendetblod.Vårlille gårdsplassmedrosebuskenidetenehjørnetogklessnoren strukketoverden–denharværtskueplassformyegrusomt detsisteåret.Jegbetvilerrosenesdømmekraftnårdefremdelesvågeråblomstreder.
Deroseneermørkerødeogvilleværevakrepåengrav. Erdetenmerkeligtanke?
Jegtrordeflestehustruerserforsegatektemannendør –entendetskyldesfryktellerforventning.Deteruunngåelig.Hvorforikkegjettehvordanellernårdetkunneskje?
Jeghaddeforestiltmegatmannenmindødepåtusenforskjelligemåter:somengammelmannmedbarnavedsiden avsengenhans,athanbleskuttihodetavopprørere,at hanfaltomogbleliggendemedhendenetrykketmothjertetsomhaddesluttetåslå,athanblerammetavlynetpåvei tiletellerannetstedhanikkeburdehareisttil.Lynetvar alltidminfavoritt.Unnskyldmegminlivligefantasi,Allah.
Jegklandrermorenminfordennevakredelenavarven.
Lynhaddeværtlettereforalle–etsjokkartetogpoetisklite skuddfrahimmelen.Detvillehasmertet,menbareetøyeblikk.
Jeghateråselidelse.
Nei,jegforestiltemegaldriatektemannenminskulledø slikhangjorde,menhvaskalenhustrugjøre?Enstorm medlynogtordendukkerikkeoppnårdutrengerden.
Heltfrajegvarganskeung,harjegklartåbevarefatningenvedåformesetningermedrim,åskapeordenogrytme nåringenavdelenefantesiminverden.Selvidenelendige forfatningjegerinå,lagerjegetversihodetmitt.
Minelskedeektemannsåmegaldristoltogtrygg fordidenidiotenvågetåvendemegsinrygg.
Kapittel1
DersomZebahaddeværtenmindrealminneligkvinne, kunneKamalhaforutsattdet–hafåttengnagende følelse,idetminstehakjentatdetprikketihuden.Men hungahamikkenoevarsel,ingengrunntilåtroathun villeværenoeannetenndethunhaddeværtdesistetjue årene.Hunvarenkjærlighustru,entålmodigmor,enfredeliglandsbykvinne.Hungjordeikkenoeforåtiltrekkeseg oppmerksomhet.
Dendagen,dendagensomforandretenlandsbysom ikkelotsegforandre,varZebasettermiddagenvanlig gjentagelseavdemangeettermiddageneforutfordenne. Klærnehangpåklessnorenutenforhuset.Grønnsakstuingenputretialuminiumsgryten.Rimasovinærheten.De lubnetærnehennesvarblittskitneavåkrabberundt omkringihuset,ogdetvarenmørk,våtogrundflekkder denuskyldigemunnenmøttelakenet.Ryggentildatteren hevetogsenketseg,ogZebasmilteavdenlilletrutmunnen. Hunførtefingerengjennomhaugenavnykvernetkardemomme.Densøte,beroligendeduftenhangigjenpåfingertuppen.
Zebasukketogkastetendenpådethvitehodeskjerfet overskulderen.Hunforsøkteålaværeåtenkepåhvor Kamalvar,fordetvilleuunngåeligføretilathunlurtepå hvahangjorde,ogZebavarikkeihumørtilsliketan-
keridag.Hunønsketatdagenidagskulleværeenvanlig dag.
Basirogjentenevarpåveihjemfraskolen.Basir,Zebas eldstesønn,varbaresekstenårgammel,menmerherdet ennandregutterpåhansalder.Ipubertetenhaddehanvært såuheldigåoppleveåsesineforeldreslikdevar.Hjemmet varikkeettilfluktssted.SålangttilbakesomBasirkunne huske,haddehjemmetværtetødelagtsted–medknuste tallerkener,brukneribben,brustnedrømmer.
ÅrsakentilproblemenevarKamal,Zebasektemann, somiårenesløpvargåttioppløsning.Nåoverlevdehan barevedåtroatdenmannenhanvarinoenfåminutterom gangen,kompensertefordenhanvarrestenavdøgnet.
Zebasåpåglørnesomglitretundergryten.Kanskjeville Kamalkommehjemmedenkjøttbitidag.Dehaddeikke smaktkjøttpåfjortendager.Forrigeukehaddehanhatt medsegenposemedløksånyogsøtatZebafikkvanni munnenbarevedåsepådem.Hunhaddeifleredagergrått tåreravtakknemlighetialthunlaget.
Rimarørtelangsomtpåseg,trakkdenblekeleggeninn understrikketeppetoglaarmenlangssiden.Hunkomtil åvåknesnart.Zebabørstetkardemommekornenenedien liten,tomkrukke.Huntrakkpustendyptognøtduftenfør hunsattepålokket.
Noendagervarvanskelige.Detvaroftelitemat,ognoen gangervarbarnasyke.Zebahaddealleredemistettosmå, oghunvisstehvorlettGudkunnetadem.Kamalhadde humørsvingningerhunikkeforsto,men,somenerfaren pilotsomnavigereristormfullehimmelstrøk,haddehun lærtåforholdesegtildem.Hundøyveturoenmedhusarbeid.Hunkonsentrertesegomdetgode.Pikenegikkpå
skolen.Basir,hennesførstefødteogenestesønn,varoppvaktogavlastetryggenhennesvedåhjelpetilihuset.Rima, babyen,haddeklartsegundersykdomsomhaddekrevd andrelivførhenne,ogZebasattesinlittilderosakinnene.
Rima.Utrolignokvardethusetsyngstesomendrethistoriensgang.Deflestebarnmåttelæreågåførdekunne gjørenoeslikt.
HaddeikkeRimabevegetbenetakkuratda,haddeikke duftenavkardemommepustetliviZebastrettelunger, haddedetværtandretilstedesomsåhenneellerstanset henne,villekanskjelivetinnenfordebeskyttendemurene rundtdenlillegårdsplassendereshafortsattiendaetår, endaettiår,ellerhelelivet.Detsomskjedde,varatdetkom ensvakbrisinngjennomdetåpnevinduet,ogZebatenkte detvarbeståtainnvaskenførRimavåknet,førBasirog jentenekomhjem.
Utgjennombakdøren,utpågårdsplassenogborttilklessnoren,derhunbleståendeetøyeblikkførhunhørtenoe hunikkekunnebenekte.
Detvarenlydingenønsketåhøre.Detvarenlydsom folkhelstvillesnuryggentil.
Zebakjentedetstrammesegibrystet.Påendagsom kunnehaværtsåvidunderligalminnelig,skylletethvitglødendesinneoveransiktethennes,oghunbettennenesammen.Zebatenktesegometøyeblikkførhun besluttetathun–enhustru,enkvinne,en mor –måtte se. Basirogsøstrenehansgikkinngjennomportenimuren somskiltehusetoggårdsplassenderesfragatenognabohusene.VedlydenavRimasskriking,skrikettiletbarnmed
utstraktearmer,kjenteBasirdetvrengesegimagen.Jentene løpinnihuset,ogetøyeblikketterbalanserteShabnam Rimapådensmalehoftensin.Barneansiktetvarvåttog rødt.Detlåentjukkogfaretruendeeimavbrentokrailuften,ogKareemasåpåsøstrenemedstoreøyne.Madar-jan varikkeåse.Noevargalt.
Basirsaingentingtiljentene.Hanundersøkterasktdeto soveværelseneogkjøkkenet.Hanmerketathendeneskalv dahannåddebakdøren.Bukser,hodetørklærogskjorter blafretpåklessnoren.Basirbleoppmerksompåensvak, klynkendelydfrahjørnetlengstbortepågårdsplassender utedoenstomotnaboensyttermur.
Basirtokendaetskritt.Såetttil.Hvorinderligkomhan ikketilåønskeåvendetilbaketildennemorgenendaalt varalminneligognormalt.Hvormyekomhanikketilå ønskeågåtilbakeinnihusetogsemorenståogrøreien storgrytemedgrønnebønnerogbekymresegforatbarna ikkehaddenokåspise.
Meningentingskulleblivanligigjen.DetvissteBasiridet hanrundethjørnet,ogdetlivethankjente,bletiletblodig, brutaltkaos.Zeba,morenhans,såopppåhammedforstenetogtomtansikt.Hunsattmedryggentilveggen;noe fryktelighaddeskjedd.Hendenevarmørkeogblodige,og skuldreneristet.
«Madar-jan,»begynteBasiråsi.Detlåensammensunketskikkelsebortevedutedoen.
«Bachem,»saZebamedbrustenrøst.Denstøtvisepustenbleraskere.Hodetsanknedmellomknærneidethun begynteågråte.
«Gåinnihusetigjen,guttenmin…gåinnihuset igjen…dinesøstre,dinesøstre…gåinnihusetigjen…»
Basirkjentedetstrammeibrystet.Akkuratsomfaren haddehanikkeforutsett.
Kapittel2
SomungguttdrømteYusufaldriomathanendagville bliadvokat,langtmindreadvokatiAmerika.Hanvarsom alleandrebarnogskjenketikkemorgendagenmangetanker.
Hanhusketgodtdeettermiddagenedahanrusletibestefarensfrukthageunderdelavegrenenetilgranatepletreet. Runde,rødekulerhangsomsmykkerpåutstraktearmer. TrepraktfulletrærganokfrukttilatBoba-jansbarnog barnebarnhadderødfargepåfingrenehelehøsten.Yusuf pleideåplukkedestørsteogrundestegranateplenehan kunnenåopptil,ogsåskjæregjennomdetlæraktigeskallet medknivenhanhaddeknabbetpåbestemorenskjøkken. Hansplittetkulenvarsomtitoforåfåtakialledeløse, rubinfargedeedelstenene.Medenforsiktigfingertupplirkethanhvertfrøutfradenhvitehinnen.Hanarbeidetiherdig,omhyggelig.Noengangertyggethanperleneenetteren ogkjentedenbeskesmakenpåtungennårdenbrast.Andre gangerstappethanenhåndfullimunnenogpressetsaften utførhanknustedetrevletekjernenemedtennene.
SomregelkastetYusufgranatepleskrelletoverdenleirmurensomskiltebestefarensgårdsplassfragatenutenfor –ikkefordihanikkefikklovtilåspisegranatepler,men fordihanikkevilleatsmåsøskneneellersøskenbarnaskulle fåvitehvormangehanhaddespist.
Yusufvaryngstavfire,oghanforgudetsinseksåreldre vakreogselvsikrebror.Hanvarogsågladisinetosøstre, ogsammenknustedegammeltbrødmellomhendeneog kastetdettildetakknemligedueneogspurveneutenforhuset.Yusufvarenguttsomelsketfortellinger,særlig slikesomvarskremmendeogoverraskende.Nårhansov, drømtehanathanvarenheltsomjagetondeånderinni jungelen,ellerathanfantskatterpåbunnenavenbrønn. Noengangervarhanmodigidrømmenogreddetfamilien frakjeltringer.Menoftereennhanønsketåinnrømmedet, kunneYusufvåknepåenmadrasssomvarvåtavbarnlig frykt.
DaYusufvarelleve,bestemtefarenatdetvarpåtideå forlateAfghanistan.Rakettenenærmetsegbyenderes,en landsbysomhaddesluppetunnadetsistetiåretforholdsvisuskadd.Yusufsmor,somhaddearbeidetsomlæreri bareettårførskoleneblestengt,vargladforåreise.Hun tokmedsegnoenfågjenstandertilderesnyeliv,noenfå fotografier,engensersommorenhenneshaddestrikket,og etintrikatpåfuglblåttsjalsomektemannenhaddekjøpttil hennepåenavsinereiseriIndiadadevarnygift.Kobberkrukkene,derøde,håndknytteteteppeneogbrudebrettet avsølvbleetterlattsammenmeddeflesteklærnehennes.
Yusufsfar,somvarenerfarenpilot,haddeikkefløyetpå flereårfordiflyselskapetvarsattpåbakken.Hanpakket likevelnedsineeksamensbevisogsertifikat,ogogsåbarnaspapirer.Hanvarenpraktiskmannogbeklagetsegikke overålarestenbliigjen.
ReisenfraAfghanistantilPakistanvarfarefull.Familien kryssetfjellene,noengangerimørke,ogbetaltelitetillitvekkendemennstorepengesummerforåfåhjelpavdem.
Defiresmåbarnavarpåomtrentsammealderogklynget segtilforeldreneimørketbakpålastebilendadekjørte overfjellet.Deskalvnårgeværskuddenegagjenlydidalen. Yusufsmorsnubletunderburkaenogbademinnstendig omåfortsettevidere,oginsistertepåatgeværenevaraltfor langtbortetilåkunnenådem.Yusufkunnehatroddhenne hvisstemmenhaddeværtmindreskjelvende.
IPakistanboddeYusufsfamilieienflyktningleir.Selv omdeslettikkevarrikeiAfghanistan,vardetvanskeligå vennesegtillivetileiren.Pakistanskpolitiskrekogavfeide allespørsmål.Destiltesegikøforåfåmat,etstedåbo, dokumentersomaldrisåuttilåkomme.Deboddepået åpentjorde,enstøvetdalbunnfullavteltogapatiskesjeler. Desovvedsidenavhverandreogforsøkteåignorerestankenavfattigdom,tapogelendighet.«Lediggangerroten tilaltondt,»pleideYusufsmoråsiadvarendetilbarna. Deholdtsegforsegselvogsnakketikkemednoenileirenomannetenndenuendeligeventingenogdenmotbydeligeheten.Yusufsforeldrelovetatdenneflyktningleiren varmidlertidig,ogatdesnartvillebliforentmedslektningeneiAmerika.
Ukenegikkutenatdetkomnoennyheter.Yusufsfarlette etterarbeid,menpåflyselskapetskontorflirtedebareav henvendelsenehans.Hankunneikkefåarbeidsommekaniker,ikkeengangsommekanikerassistent.Skuffetogmed svinnendeøkonomiskeressurserfikkhanenjobbderhan lagetmurstein.
«Arbeidetskjemmerikkemannen,»sahaninntrengende tilsinkoneogsinebarn,somikkevarvanttilåseham dekketavsøleogstøv.«Detviktigeerhvordanduutfører arbeidet.»
Menhanstomedsenkedeskuldredahanvasketleirenav hendene.Yusufsmorbetsegileppenoglahåndenpåarmen hansidetbegrensedeprivatlivetsomteltetgadem.Detvar vanskeligåholdepåverdighetenileiren.Debeskyttetseg sågodtdekunneogholdtsegunnadetsomskjedderundt dem:hanekamp,opiumtåke,stankenavuvaskedemenneskekropperogsorgtungklageoveretbarnsomhaddebukketunderforsykdom.
Yusufseldrebrorarbeidetsammenmedfaren.Hansto søstrebleværendesammenmedmoren,ogYusufblesendt pådenlokaleskolen,dertjueguttersattietplankeskur medtreåpnevegger.Dervardetenværbitttavle,oglæreren delteutsmå,heftedearbeidsbøkermedtynt,gjennomsiktig papir.YusufsslektningeriAmerikasvergetpåatdegjorde altdekunneforåfådemovertilDeforentestater–de haddefyltutalleskjemaene,fremlagtbankutskrifterogtil ogmedengasjertadvokatersomdeknapthadderådtil.De lokaltansattekonsulæretjenestemennenesatilYusufsfar atsøknadenhansfremdelesvargjenstandforvurdering.
«Padar-jan,jegkanarbeidesammenmeddegogFazil. Jegerikkenoebarnlenger.Jegkanogsåtjenepenger.»De sattiteltetiskumringenogdrakktynnsuppesommoren haddelagetoveråpenild.
Yusufsfarhaddestirretibakkensomomhanventetat denskullebliborteunderham.
«Padar?»
«Yusuf-jan,»avbrøtmorenlavt.«Ladinfarspisemiddagensin.»
«MenMadar-jan,jegønskeråhjelpe.Denskolener overfylt,ogbarnaer…»
«Yusuf.»Denumiskjennelige,skarpetonenfikkhamtilå
tie.DennattenlaYusufsfarsegtilåsoveutenåsieteneste ord.
Ukerbletilmåneder.Deblemotløsenårdesåleiren voksemednyefamilier.Dadeomsiderfikkbrevetomat dehaddefåttvisatilDeforentestater,pressetYusufsmor ansiktetmotektemannensbrystforådempegråten.Kaka Rahimstålmodighethaddebåretfrukter.Devarblantde fåheldigesomkunnevendeleirenryggen;mensenere,etter mangeåriAmerika,vardefremdelesmerketavdet,aller mestYusufsfar,somaldriklarteågåsåhøyreistsomdahan vararbeidsløspilotilandsbyenderes.
YusufsfamiliebosattesegiNewYork,ietstrøkiQueens somdenafghanskediasporaensøktesegtil.Detokinnalt: dehøyebygningene,svermenavmenneskersomgikkpå arbeid,detpåliteligevannetikranen,butikkenesomflommetoveravfruktoggrønnsakerheltutpåfortauet.Gjensynetmedfamilienvarfulltavomfavnelser,tårerogstore kjøttmiddager.Debleboendehosenonkeloghansfamilie itreromsleilighetenderestildeklarteåfåbistandognok arbeidtilåleieenegenleilighet.Yusufogsøstrenebleinnskrevetpåskolen;farenogFazilbegynteåarbeideiKaka Rahimspizzarestaurant.
Yusufseldstesøster,Sitara,forelsketsegrettettergymnaset.Hunhaddemøttenafghanskguttsomboddeiden sammeleiegården.Flørtendeblikkidenklammeheisen bletilstjålnesekunderidetfuktigevaskerommetikjelleren.Yusufsforeldreadvartedatterenogbahenneholde segbortefragutten,somhaddedeltidsjobbsombankkasserer,ogforeldrenehanstilhørteenannenetniskfolkegruppe.Dørerblesmeltigjen,telefonsamtalerbleavbrutt
ogglødendeblikkutvekslet.Somdetvarlettåforutsi,ble deungeelskendebaremerdesperateetteråværesammen. Deomfavnethverandrepåbussenogbryddesegmindreog mindreomatforeldreneskullefåhøreomdenutilbørlige oppførselen.
Foråavvergeenrykteflombledetofamilieneenigeom åfådemgift,ogetterenbeskjedenseremoniflyttetSitara innhoshamoghansfamilieforåbegynnesittnyelivi leilighetensomguttensfamiliehaddeboddiiårevis,bare toetasjeroverderforeldreneogdeyngresøsknenebodde. Yusufsandresøster,Sadaf,valgteåfortsettepåskolenog fulgteundervisningeniregnskappåetcollegeinærheten. Broren,somhaddeværtbortefrabøkerforlenge,skjerpet engelskenvedågjentareplikkerfrasituasjonskomedierpå TV.Hanfikkfortenhøyerestillingirestaurantenogble bartender.Yusufsmormeldtesegpådetlokalebiblioteketskursi«Engelsksomandrespråk»ogbegynteåarbeide sombutikkmedarbeider.Yusufsfar,somvartakknemligfor atKakaRahimhaddefåttdempåfote,bestemtesegfor atdettryggestevilleværeåikkeblandearbeidogfamilielivoghellerkjøredrosje,ogforsonetsegmedenfremtidutenfly.NestenovernattenbleYusufenungdomsom behersketnyanseneidetengelskespråketogdeoverfylte undergrunnsbanene.Hanutmerketsegpåskolenoggjorde inntrykkpålærerne,somoppfordrethamtilåsøkestipend oggåviderepåcollege.
Hangjordedetbraomdagen,menomnattenvåknethan kaldavsvetteminsténgangiuken.Hanholdtikkeutisju dagerutenåfomleimørketforåskiftedepanikkvåteskjorteneogputevareneutenåvekkedeyngresøsknene.
Familienlevdebeskjedent,menkomfortabelt.Dehadde
ett,sidentoTV-apparater.Skapenefyltesmednyeklær.De erstattettapteeiendelermednye.Yusufsmorbrastigråtfyltlatterdafarenkomhjemmedetsølvbrettnestenidentiskmedbryllupsbrettetdehaddelattbliigjen.Desåpå TVsammen,ogdetvaralltidensomsattklarmedfingerenpåfjernkontrollenitilfelleskuespillerenogskuespillerinnenskullebliamorøse.YusufsfarlesteomAfghanistan iaviseneoghørtepånyhetene.Destålsattesegetterellevte septemberogblesjokkertedafremmedepågatenbrukte munnpådemetterdenkatastrofalehendelsen.Yusufsfar bifaltUSAsbeslutningomåinvadereAfghanistan,selvom hanikkehaddetilhensikt–ellerhaddenoehåpom–å vendetilbakedit.
Deterbareidiotersomløperinnibrennendebygninger, kunnehansispøkefullt.
DaYusufgikksittførsteårpåNewYorkUniversity, bledetsnakketomAfghanistanoveralt.Detvarslitsomt. Afghanistanvarselvmordsangrep,voldmotkvinnerog korrupsjon.IdetandreårethaddeYusufimpulsivtmeldt segpåetkursimenneskerettigheter,ogtenkteatdetville værelettåfåoppgjennomsnittskarakterenpådenmåten. Menidenandretimenbledettentetbål.Ienbrottsjøav minervarYusuftilbakeiAfghanistan.Dødstall.Småguttersomarbeidetsomsmeder.Enlovendejournalistmyrdet sammenmedkoneogbarn.Nedverdigendeflyktningleirer. Enungpikesolgtforåbetalenarkotikagjeld.Krigsherrer somhevetsegoverloven.
Hvordankunnehanvendealtdetteryggen? Andregjordeikkedet.Andrevarmodige.Andretaltede tausessak.
Yusufhaddelevdmedogakseptertdenamerikanske
troenpåatettmenneskekanutgjøreenforskjell.Løpesedleneistudentsambandetogprofessorenesoptimistiske retorikkfikkhjertettilåsvulmeibrystet.Handeltokisin førstedemonstrasjon,ogliktedenfølelsendetgahamå ropeslagordsammenmedmengden.Hanhevetstemmen. Hanutvikletsansforkampen,detsinnetdenvekketiham. Åfølesinnevarbedreennåføleredsel.
Detgikktosemestre,ogYusufoppdagetatdetvarflere ukersidenhanhaddevåknetkaldavsvette.
Yusufvalgtejussfordidetvarforskjellenpårettoggalt –fordilovenvardenenestemåtenåbeskyttedensvake partogstraffeangripernepå.Hanstuderteimangeuker ogsluktebøkersomforberedtehamtilopptaksprøventil jusstudiet,helttilhantoktestenoggjordedetforbausende godt.Hansendteetdusinsøknader,menkryssetfingrene forathanskullekommeinniNewYork.Nervøsogspent revYusufoppentjukkkonvoluttfraColumbiaUniversity.Detvarengodnyhet,menforeldreneristetskuffetpå hodet.
Erdusikkerpåatduikkehellervilblilege?Legerredderlivhverenestedag, minnetdehampå.
Jegønskerikkeåreddeettlivomgangen,utbrøtYusuf. Deterbedremåterågjøredetpå.
Foreldrenetrakkpåskuldreneoghåpetpådetbeste.Han villeidetminstehaenprofesjonogværemerkvalifisertenn søsknene,somvarliteinteressertiakademiskutdannelse. Devillehagjortmerforåstansehamdersomdehaddevisst hvahankomtilågjøresenere.
Yusuftokkursimenneskerettighetsjussogimmigrasjon. Hanmeldtesegfrivilligsomtolkogforbedretmorsmålet sitt,dari.Hanbaprofessoreromåanbefalehamtilprakti-
kantstillingerimenneskerettighetsorganisasjoner.Hanvar familientakknemligforatdehaddebosattsegiNewYork, derdetvarstoremuligheter.Hanfortsatteålese.
Dukommertilåbliblindførduertretti,klagetmoren. Hunvarstoltavsønnen,menogsåbekymretforham.Noen ukervirketdetsomomhanknaptsov.
Yusufbleuteksaminertfrajusstudietogbleansattavden interesseorganisasjonensomhanhaddehospitertiitoår. Devarblittimponertoverpågangsmotethansogopprettet enstillingforham.Hantjenteikkelikegodtsomklassekameratenesomhaddevalgtselskapsrett,mendetvarmer ennhanognoenihansfamilienoensinnehaddetjent,og hanvargladforåhaetmeningsfyltarbeid.Hanjobbet hardt,ogingenoppdragbleavslått.
Yusufsørgetfortidtilåværesosial,mensynteshan måttesitilsegselvatdetvarnettverksbygging,forikkeå skulleføleathankastetborttiden.
Detbegyntemedhappyhour,enlystigunnskyldningforå taendrinknårhandrofraenluftkondisjonertkontorbygning.EtterhvertfikkYusufsmakenpåbayer.Medenkald ølihåndenføltehansamhørighetmedkollegaene.Denne delenavprivatlivetfortaltehanikkeforeldreneogsøsknene om.Selvomdehaddeboddtettsammenpåfåkvadratmeterhelelivet,føltehanathanfremdelesmåtteholdesine synderforsegselv.Hansådetikkesometsvik,mensom tegnpårespektforforeldrenesidealer.
Detvarpåhappyhour-sammenkomsteneYusufbegynte åfåkjærester.Dethaddetatthamflereåråføleatjentene ikretsenrundthamikkevillesepåhamsomenfremmed ellermindreverdig.DaLin,enasiatiskpike,lentesegover
bardiskenoglothåndenhvileflørtendepåunderarmen hans,følteYusufselvtillitenskyteiværet.Hangikkutmed noenjenter,menlotdetaldriblimerennfem–seksganger. Dersomhanmerketatdebleinteressertinoemer,pleide hanågliunna,unnlateåbesvarenoentelefonerellervedgå athanikkeønsketåbindesegtilénspesiellperson.
Haninnsåatdetvarumodent,menetteråhahørtforeldrenesnakkeidetuendeligeomdeneldrebrorensforskjelligepikebekjentskaper,haddehanbestemtsegforå finneensomforeldrenevilleelske.Hanønsketsegensom kunnesnakkedarimeddem,somvilleoppdratospråklige barnsammenmedham,somvilleforståbådeamerikansk ogafghanskkultur.Detvarbådepraktiskogrespektabelt.
SåhaddehanmøttElena–vakreoguimotståeligeElena, somhaddeinnvandretfraPerutilUSAsammenmedfamiliendahunvarheltung.Hunhaddesjokoladebrunthårog smilehullikinnene,oghunsmilteofte.Hunvarvenninnen tilenkollega,oghunstoppetoppdahunsådemdrikkeøl påenfortauskafé.Hunvarpåveihjemfrajobbenietregnskapsfirmaoghaddepåsegenhvittunikaoverdelogmørkeblåtrangejeans.
Hunvarsøtogintelligent,og–detvarviktig–blunketikkedaYusuffortaltehenneatfamilienhanskomfra Afghanistan.Førstegangdevarutesammen,drodeforå høreenkonsertiCentralParkmedperuanskmusikk.På detandrestevnemøtetspistedehjemmelagetiskremiEast Village.YusufkunneikkelaværeåholderundtElenaog trekkehenneinntilsegnårhanvarsammenmedhenne. Hunvarticentimeterlavereennham,ognårdeomfavnet hverandre,pustetYusufinndensøte,tropiskeduftenav sjampoenhennes.Hunklyngetsegtilhamakkuratnoktil
athanføltesegelsket,ogikkesåmyeathanføltesegfanget.HunkunnesnakkeomkonsekvenseneavenhandelsavtaleogdensistehitentilOneDirectionisammeåndedrag. Yusufsvennersåbeundrendepåogskålteforham.Elena varlittavenfangst.
DaYusufmøttehenne,haddehanalleredeplanlagtå flyttetilWashingtonD.C.foråarbeideienideellorganisasjonsomarbeidetforåbekjempeforbrytelsermotmenneskeheten.Hanoverbevistesegselvomatdebeggevar innforståttmedatforholdetskulletasluttnårhandro.
Elenapassetikkeinniplanenehans.OglikevelfantYusuf storgledeihundrevisavsmåting:hvordanhunrynketpå nesennårhunlo,hvordanhunstakkenlekendefingerinn underkravenhans,trangentilåringeellertekstehenne umiddelbartetteratdehaddekyssethverandregodnatt.
Atdehaddesålitetilfelles,såuttilåvirketiltrekkende. Språk,religion,fagområder–destudertehverandremed nestenakademiskinteresse.
ElenalyttetnårYusufsnakketomdenyhetenesomfangethansoppmerksomhet:avsløringenavtuseneravmuslimskelik,voksneogungemennsomvarblitthenrettet underdetbosniskefolkemordet,piskingenavendissidentjournalistiSaudi-Arabia,forsvinningenavetmalaysiskpassasjerfly.Medalbuenepåbordetogdirekteblikk fyltehunutbildetmeddetaljerhunhaddelestpånettet. HunfikkYusuftilåstillespørsmålvedplanensin.Kanskje skullehanikkebegrensesegtilkvinnerfrasinegenbakgrunn.Kanskjebetyddeikkefelleskulturogspråkallverden.
KanskjevarElenaallverden.
Devarpåveitilundergrunnenetterenmiddagsammen
medvennerdaElenaogYusufventetvedetfotgjengerfelt. Hanvendtesegmothenneogrettetpåpaisleyskjerfetrundt halsenhennes.Detvarhøstogkjøligomkvelden.
Niesenminskaldøpesdennehelgen.Dublirvelmed meg?
Denrødehåndenpåtrafikklysetbletilenhvitpinneskikkelse,ogbademkryssegaten.Yusufadlødikkeumiddelbart.Elenamåttetrekkehamialbuen.
Kanskje,haddehansvart. Lamegsehvormyearbeidjeg fårgjortdenneuken.
Dehaddesattsegpåtoledigeseterpå19-toget,New YorksversjonavSilkeveien.Elenaskulleavsnartetterat dekominniQueens,førstrøketbletydeligasiatisk.Yusuf haddeendanistoppestederigjenførhankomtilFlushing. Jegsavnerdegallerede,vetdu,haddeElenasagtidettogvognenkrengetogpressetdemtetteresammen. JegkommertilåvillebesøkedeghverenestehelgiWashington D.C.
Yusufhaddekyssethennepåmunnen,lengenoktilat Elenatolketdetsomathankomtilåsavnehennelikemye. Menforventningenomathanskulledratilnoesåfremmedsomendåp,fikkYusuftilåfølesegurolig,ogidet leppenederesskiltes,trakkYusufsegtilbake.Dakonduktørenannonsertehennesstoppested,smilteElenamotham oggikkavtoget.Hanvaralleredeleisegfordethanmåtte gjøre,mendetkunneikkeværeannerledes.Yusufsåikke lengeraltdetElenavar–hansåbaredethunikkevar.
EnangrendeYusufreistetilWashingtonD.C.,derhaniett årsamarbeidetmedengruppeadvokatersomforberedte ensakmotmilitsoffiserersomvaranklagetforfolkemordi
Afrika.HangjordesittbesteforikkeåtenkepåElena.Når hansavnethenne,noehanoftegjorde,beskjeftigethanseg medforskningellerringtemoren,noesomminnethampå atElenaikkevillepasseinnifamilienhans.Samtalenemed morenvarpådettepunktetganskeforutsigbare.Hunoppdatertehamomdetsomskjeddeisøsknenesliv,ogmed sladderfrasøskenbarna.OgalltiddreidehunoppmerksomhetentilbaketilYusuf.
Duerferdigmedskolen,duharenjobb.Deterpåtide åbligift.Venterdupåatalledebrapikeneskalblitattav guttersomikkeharenbrøkdelavdittutseendeellervett?
Yusufbøydeunnaisamtalene.Hansavnetåha noen vedsidenavseg,menkunneikkeforestillesegågifteseg nå.Hankunneikkeforestillesegnoensomventetpåat hanskullekommehjemhverkveld,somspurtehamhvorforhanarbeidetsåsent.Hanorketikketankenpåetnytt settmedforeldreogsøskenbarnogonkler.Hanhaddeikke noeønskeomåblifar.Hangaforeldrenefalskeløfterog saathanvilleværebedreistandtilåforpliktesegneste år.
MenYusufhaddeandreplaner.Hanhaddetilhensiktå ofresegforåkunnefølgedenstihanvarmentåfølge.Og hanhaddeikkeannetvalgennslåoppmedElena.
DethaddeværtvanskeligereågåfraElenahvishanikke haddekjentenunderlig,nagendefølelseibrystet.
Denkomfralandetavleireogfjell.Detvarsomomen sirenehaddedukketoppidrømmenehansogbahamom åfrelsehennefrasegselv.Hanhørtenavnethennesisamtalenepåradioen;hansåansiktethennespåtidsskriftomslagene.Internettropteutbekymringenehennesogfortalte omurettferdigutgytelseavblodoverlandet,defengslede
ogdeforfulgte.Hverurettkaltepåhamsomomhanvar detenestehåp.
Afghanistan.
Yusuftokopptelefonrøret.Hansendteomhyggeligformulertee-poster.Hvisikkehanbesvartelandetsbønn, hvemvilledagjøredet?Hanbleendamerbesluttsom.
Yusufsattpåetfolksomtfortauoginnsåathanikke kunnehuskesisteganghanhaddevåknetkaldavsvette. Hansmilteforsegselvogblesterkerebarevedåtenkepå Afghanistan.Skadetogvakkert,detvarhjemlandethans.
Kapittel3
«Mannenhennesermyrdet!Detteerikketidenåstillelatterligespørsmål!Hvoreræresfølelsenderes?Dennemannenmåvaskesoggjøresklartilågravlegges.Foreldrene hans,familienhans–harnoenfortaltdemomdette?»
Zebaknyttethendene.Omdebarekunneslutteåskjelve, kunnehunkanskjeforståhvadetvarsomhaddehendt.Da kunnehunkanskjeforklare.Hodetvarienskrustikke.Det varformyesnakk.LiketavKamallåfremdelesvedutedoen.Nåhaddeflueneheltsikkertoppdagetdet.
«Dennemannenbledreptisittegethjem!Vimåfåvite hvadetersomharskjeddher!»
Basirogpikenevaridetandresoveværelset.Kareemaog Shabnam,åtteogniårgamle,forsøkteåværetapre.De haddeløpttilmorendahunomsiderkominnihuset,men uttrykketiøynenehennesogmåtenhunknyttetdeskjelvendehendenepå,haddeskremtdem.Detrakksegtilbake ogvendtetilbaketilBasir,somhaddesagtatdeskullepasse påRima.
«Kjæreallenaboerogvenner,værsåsnillåforståat morenmin,familienmin,harliddtapidag.Jegmågi beskjedtilonklenemine,tilrestenavfamilien.»
«Menpolitiet,demåtilkalles.»
«Deeralleredebedtomåkomme.»
«Hvemringte?»
«Detspilleringenrolle.Politisjefenvilværeheromkort tid,oghankanbestemmehvasomskalgjøres.»
Dadehørteskrikene,åpnetnaboene,enetteren,dørene pågløtt.Skandalevarenuimotståeligfristerinne.Detvar uklarthvemdetvarsomhaddeskreket,ogverkenBasir ellerZebafortaltedemnoe.Basirstopåplassenforan husetogbetsegikinnet.Hankjempetmedgråtenog såibakken.Ryktetspredteseggjennomleirmurensom omganabolagetsomendråpeblekkivann,ogmennog kvinnersamletseg.Basirkastetetstjålentblikkpåansiktenehanhaddekjenthelelivet.Kvinneneknephodesjalet pertentligsammenunderhakenoglagetlavesmekkelyder medtungen.Menneneristetpåhodetogtrakkpåskuldrene.
«Noenbørtilkallemullaen.»
«Ja,tilkallmullaen!»
«Ogforhimmelensskyld,noenmågifamilienhans beskjed!Rafiqi-sahib,sendsønnendin.»
Basirskottetpåmoren.
«Menhvorforsierhuningenting?Hvaskjeddeher,Khanum?Dreptedumannendin?»
«Klarthungjorde!Detstårenøksinakkenhans!Tror duhandreptesegselv?»
BådeZebaogBasirgrøssetdaøksenblenevnt.Basirsatte segpåhukvedsidenavmoren,somsattvendtmotleirmurenderes.
Stemmenhansbrastinervøshvisken.
«Madar,jegvetikkehva…kandufortelledemhvasom harskjedd?Vardetnoensomkominnher?»
Zebasåbønnfallendepåsønnen.Hunsaingenting. Basirpressethåndflatenmotsinelukkedeøyne,oget
kortøyeblikkfikktrykketverdentilåblisvart.Hanså fremdelesblod.
«Hvaskalvigjørenå?»
Basirgråtstille.Zebatrakkhodesjaletoveransiktet.De såpåhenne,dømtehenne.Hennestredøtrekrøpsammeni rommetbakdennemuren.Zebatvangsegtilåtrekkepustendyptinn.
«Basir, bachem,værsnilloggåinnogpasspåsøstrene dine.Demåværesåengstelige.»
Øynenederesblesmale.Deskakketpåhodet–densørgendeenkensanoe.Deventetpåentilståelse.Basirflyttetsegikke.Hantørketsinttårenemedhåndbakenogble ståendevedmorensside.
Hvamervilhunsi?tenktehan.
«KjæreGud,hvahardubraktoveross?Hvaharvigjort foråfortjeneenslikskjebne?Hvaskalvigjøre?»Zebaklagethøytnoktilåfremkallemedfølendehoderisting.«Hvordankunnedettehaskjeddher…ivårtegethjem?»
Kvinnenesåpåmennenesomstorundtdem.Desåpå hverandre.Zebavarsånærdødensomenkvinnekunne være.Ogsåbegyntedeågjentaklagenehennes.
«Dennestakkarskvinnen–utenektemann–måAllah beskyttehenneogdekjærebarnahennes!»
Politisjefen,AghaHakimi,vartidligiførtiårene.Hanvar sønnesønnentilenkrigsherresomvarblittbeseiretaven annenkrigsherremedfleremenn,fleregeværogmerpenger.Hakimivaretlevendebevispåavmaktogmislykkethet. Landsbyenbehandlethamderetter.
DaHakimikominnpågårdsplassen,blehanøyeblikkeligførttilbaksidenavhuset.VedsynetavKamalslikristet
hanpåhodetmedsmaleøyneoghåpetåsemertankefull ennrystetut.NakkentilKamalvarrevetopp.Benbiter, blodoghjernemasselåspredtbakdendødemannensom enrosa,rødoghvitkrans.
Politisjefenbleoppdatertiflereusammenhengenderedegjørelser,ogblikketgikkfradeuhyggeligerestenetilenken, somsattsammensunketvedmuren,ogderettertildemange ansiktenesomstirretforventningsfulltpåham.
Zebastønnetlavtogsørgmodig.
Hakimistirrethardtpåkvinnenforanseg.Øynenevar blanke,oghendeneskalvfremdeles.Dahansnakkettil henne,såhuntomtpåhamsomomhansnakketetfremmedspråk.Hakimivendtesegoppgittmotfolkemengden.
«Erdetingensomvethvadetvarsomskjeddederbak? MåGudværeossnådig.HvaskjeddemedKamal?Dereer naboenehans?Vardetingensomhørtenoe?»
SåhevetHakimihåndenforåfåro.Hansnuddesegmot Rafiqi.AghaRafiqihaddedetgråesteskjeggetavdemalle, oghanshusgrensettilZebashjempåénside.
«AghaRafiqi,dudelermurmeddennefamilien.Duhar kjentdemimangeår.Hvahørtedu?»
IløpetavårenehaddeAghaRafiqihørtmye–ikkeden sammelydensomhaddetrukketZebautpågårdsplassen, menandrelydersomdetvarlettereåsettenavnpå.Hanså påkvinnensomlåsammensunketpåbakkenogskalvsom enfuglfangetietnett.
«Jeg…jegharkjentdemiårevis,detersant.Kamal-jan, måAllahtilgihamhanssynder,plagetikkemeg.Hantok segavfamiliensin,hanvar…hvakanjegsi?Enkenhans sitterhernå.Hunharfirebarnåpasse.Minkonekjenner
hennegodt.Jegkanikketroathunvillebegåensåavskyeligforbrytelse.»
Dethørtesstønnogrop,ogdetbleslåttmedneveriluften.
«Nok!»ropteHakimi.Hankjentesvettenpiplenedoverryggen,oghanfikkpustebesværvedtankenpåhvordanfolkemengdenvillereagerepåhvilkensomhelstplan hankomtilåforeslå.Hanvissteatdehatetham.Hvorforiallverdenhaddehangåttmedpååtadennejobben?
«JegønskeråhørehvaAghaRafiqiharåsi.»Hanvendte segigjenmotAghaRafiqi,somsåuttilåopplevedenautoritetenhanblegitt,somganskeubehagelig.
AghaRafiqikremtetogbegynteforsiktig.
«Jegeringendommer,men…jeg…jegmenerdetvil væreriktigathunkanbliboendeher,ogathunfårtaseg avbarnainntildennesakeneravklart.»
Kvinnenegahviskendesittsamtykke.
Hakiminikketmyndig.FolkrespekterteRafiqiogville ikkebetviledeneldsteinabolaget.Deanklagenderopene bletilmurring.Hakimikremtet,fomletmedpolitibeltetog toketskrittbortfraZeba.
«Vel,dagjenstårspørsmåletomliket…»
«Viskalsvøpeliketogflyttedetnærmerebakdøren. Familienkanstelledetder!»ropteenavmennene.
Basirkjenteatmagenroetseglitt.Hakimisåsegom, kikketinnihverthjørneavhjemmetderesogundersøkte gårdsplassenmeterformeter.Hanhaddetobetjentermed seg,ungegutterknapteldreennBasir,medrufsethårog glattansikt.
Noentrakketlakennedfraklessnoren.Hakimistomed
hendeneisidenognikketsomtakkforhjelpen.HanunngikkZebasblikk.
Basirkunneseatnaboenevarganskesåinteressertei dengrufullescenen.Kvinnenetogetutavrespekt,menfant grunntilåbliværendeigaten,ogdestraktehalssomom dehåpetåfåetglimt.Vardetvirkeligsåillesomfolksa?
AltkunnehasluttetderhvisFareedikkehaddestormet andpustenograsendeinn.FareedvarKamalsungefetter. Enmannsomkunnebanneogsmigreisammeåndedrag. Fareedstunikahangogslangpåkroppenhans,oghanvar rødiansiktet.AghaHakimibleskremtogmistetnesten notatblokken.
«Hvaerskjedd?Hvorerfetterenmin?»
Fareedsblikkfaltpådefiremennenesombardetsammenrulledesengetøyet.Detblekeblomstermønsteretvar tilsøltmedmørke,rødeflekker.
«Daerdetsant?Erdetham?Lamegsefetterenmin!Hva skjeddemedham?»
Hanskjøvsegnærmere,mentremennholdthamigjen mensdekondolertelavmælt.
«Noenmåfortellemeghvasomharskjeddher!»brølte Fareed.
AllevendtesegmotHakimi.Politisjefenrettetskuldrene ogoppsummertedethanhaddehørthittil.
«Fetterendinblefunnetpågårdsplassen.Vierennå usikrepåhvemdetvarsomdrepteham.Ingenhørtenoefør khanumZebakomskrikendeut.Vitrorhunfantliketav ektemannen.Såmensviundersøkerdettenærmere,vilvila Zebafåtasegavbarnaikveld.»
Fareedsåpåfetterenskone.Skjelvingenhennesvarblitt verreetterathankominngjennomporten.Hungynget
fremogtilbakemedhalvlukkedeøyne.Fareedvendteseg ogstirretpåkretsenavtilskuere,ognoenflytteturoligpå segogfølteenskylddeikkekunneforklare,dadesådet sorgtungeblikkethans.Neseborenehansvibrerte,ogpannenrynketsegiraseri.
«Harderegåttfravettet–allesammen?»Mennenesåpå hverandre.
Fareedventetikkepåsvar.HankastetsegoverZebai sammesekund,ogførnoenkunnestoppeham,grephan medhendeneomhalsenhennes.
Kapittel4
IdedystretimenelengtetZebaettermorensinsomet feberhettlitebarn.Menhunropteikkepåhenne.Etter degiftigeordenedehaddeutvekslet,varikkeZebadesperatnokennåtilåtakontaktmedGulnaz.Hunville vente.
Detvarvirkeligsynd.EnganghaddeZebaogmorenstått hverandrelikenærsomstengelogblomst.Zebahaddevært etstrålendebarn,enbekreftelsepånavnetfarenhaddegitt henne.Hunpleideåsklinedfrafarensfangoggåborttil moren,oghunfnistenårforeldrenebyttetpååkilehenne påmagen,kyssehennepåhodetellerkastehenneoppiluften.
Rafi,Zebasbror,varfemåreldreogmeralvorligav natur.Hanvarenukomplisertogmedgjørligsønnsomverkengaforeldrenegrunntilåskryteellerklage.
MensdeflestekvinnenerundtGulnazblerundemedsitt nestebarnnårdetforrigehaddetattsineførsteskritt,var Gulnazulikandrekvinner.Hunlikteåhakontroll–kontrolloversinefølelser,sinkroppogsinfamilie.Ektemannenvartilfredsmedålahennefåviljensin.Huntiltrakk segmyemisunnelsepågrunnavdet,ogdetforsterkethennesbehovforåhakontroll.
Gulnazvillehabarnbarenårhunønsketdet.Omhun klartedetvedåavviseektemannenstilnærmelserellerved
åtriksemedurter,visstedeikke.Hunbareflirteselvtilfreds nårsvigerinnenvågetåspørre.
Åretvar1979,ogsovjethærenhaddebegyntårulleinn ilandet.DetvarresultatetavenflørtmellomAfghanistan ogstormaktensomhaddebegyntdaGulnazblefødttjueår tidligere.
Rafi,hennesførstefødte,vargammelnoktilåbade,kle påsegogspiseselvdaGulnazbestemteathunvarklarfor etbarntil.Nimånederetterathunhaddeytretønskeom det,bleZebafødt.GulnazelsketZebadestohøyerefordi detengleaktigevesenethennesvarbevispåatGulnazvar kapteinpåegetskip.
DetvarregjeringsskifteiAfghanistandetåret,ogenpresidenterstattetenannen,somentendødeavnaturligeårsakerellerblekvaltavopprørskehender.Sannhetenskulle forblivanskeligåfåtaki.Fordikaosforårsakerkaos,kom dennyepresidententilåblierstattetføråretvaromme.Det varenugunstigtidåfåbarnpå.Gulnazlurtetilogmedpå omZebahaddeværtenfeil.
Forestilldegethjemledetavtreforskjelligepatriarkeri ettår,sahuntilsegselv.Nei,etslikthjemkunneikkeoverleve,ogdetkunnehellerikkeetland.
Viskalikkehaflerebarn,saGulnaztilektemannenog familien.Ingentviltedahunerklærtedet.Pådettidspunktetvisstedeathunkunneoverlistenaturenforåfådetslik.
Gulnazvarentrollkvinnesomkunnelureskjebnen,akkuratsombestemorensin.NårGulnazhevdetatbestemoren aldrihaddelærthennenoenavtriksenehunvarkjentfor, vardettydeligatdetvarenusannhet.DetGulnazpraktiserte,vareninnvikletogkomplisertkunstsomvarforedlet
gjennomgenerasjoner,ogikkenoesomkunneplukkesopp tilfeldig.
Hunnynnetnårhunpønsketpånoe,ogdetfikkdettil åvirkeendameruskyldigforbarnaogektemannen.De haddetrossaltbarefordeleravdethunkunne.Nårbarna fikkhøyfeberogblebrennendehete,dryppethunhellig vannimunnenderesoglaamuletterunderputenderes.Da
Rafifikkenverkebyllpåstørrelsemedentomatpåleggenogvredsegismerte,satteGulnazavstedtilinnsjøen.
Hunfantenfrosk,sprettetdenoppmedenskavkniv,brettetdenutpåleggen,ogbandtdetblodigeliketpåplassmed tøystrimler.Innendetvargåttentime,ropteRafihøyt.Byllenhaddesprukket,ogpussetrantnedoverleggen.Gulnaz kastetfroskeliket,ogtodagerettervarbenettilRafifullstendighelbredet.Gulnazvarlikekjærligoghengivensom enhustruogmorskullevære–hunvarbarelittmektigere. Barnanøtgodtavmorensmagiskeevnerselvnårdetgjorde vondt.
DaRafivarseks,brakkhanbenet.Detskjeddedagen etterattantenhaddekommenterthvorusedvanlighøyhan var.Gulnazbannetinnettogholdtensynåloverenflamme ogstakkhulliRafisøreflippmedden,oghunhaddetårer iøynenedahanvredsegogskrekunderhenne.Oghelttil hanfyltefjorten,lothunværeåklippeénhårlokktilden nåddehammidtpåryggen.
«Foråbeskyttedegmot nazar,»sahunstrengt.Detonde øyetvarmektig.Dettevartingsommåttegjøres.
Gulnazfikkrestenavfamilientilåfølesegusikker.Fetterneogkusinene,svigerinneneogtantenebetsegitungen ogklyngetsegtilsinebønnersomomdevarmotgift.Den grønnøydeskjønnhetengjordedemengstelige.
Zebasattvedmorenssideogsåpånårhunstakkvarme nåleribiteravdyrefettellerkokteeggsomhunskullelegge igjenpåenintetanendedørstokk.Dissevaneneblelikemye rutineforhennesomåvaskesengetøyellerskrellepoteter.
DettevarlivetsammenmedGulnaz.Zebagjengamultiplikasjonstabellensammenmedbarnpåhennesegenalder, menhunforstodenmatematiskeegenskapenendabedreda Gulnazvistehennehvordanenknuteknyttetfemganger blefemgangersåsterkogkunnevendeuvennskapmellom tosintekvinnertilenbrannsåhissigatdenkunnebrenne nedethus.
MenGulnazbruktekunevnenesinenårdetvarnødvendig,ellernårhennesnærmestebahenneomhjelp.Hun utvisteskjønn,fordihunvissteatdetgjordeektemannen urolig,selvomhanaldridirekteforbødhennedet.Somalt annetilivetkontrollertehunogsåtriksingensin,oghun kunnebrukedensåmyeellersålitesomhunfantpassende.
AltdetendretsegdaZebasfarforsvant.Gulnazhusketat noeforandretsegimoren,enstrammingikjevensomaldri gaseg.
Zebasfarforsvantakkuratdahunhaddelærtålese. Hunhusketdetbaresomentiddarekkenmedbokstaver gabedremeningenndetsomskjeddeidetlillehjemmet deres.TilRafiogZebafortalteGulnazbareatfarenderes haddereistavstedforåbekjempedegudløsekommunistene.Barnaønsketidetstilleathanskullekommehjem, menlærtefortatdetikkevarettemadeskullediskutere medmoren.Nårslektningenebraktedenplutseligeavreisen påbane,kunneGulnazbrukerestenavdagenpååbanke teppenefriforstøvelleråskrubbedesvartegrytenesom besatt.DetvarbeståikkenevnePadar,selvomfraværet
varetvindusomstoåpentomvinteren.Krigenbleblodigereforhverdag,ogsnartvirketdetsomomantallmartyrerkomtilåoverstigedelevende.
Gulnaztrakksegtilbakefrarestenavektemannensfamiliepådetfellesboligområdetogtrakkbarnatetteretilseg, ogantokrollensomdenmutteogforlattekone.Dadet vargåttsålangtidatnoenbegynteåomtalehennesom enke,droGulnazfordelavantagelsene.Hunkleddesegi svart,trakkgardineneforvindueneogsnakketmeddempetstemme.Hunbleværendeoppenårbarnasov,ogvåket overdemidetsvakeskinnetfraetblafrendestearinlys. Sammenmedbarnavarhunmunterogkjærlig,menbare nårdevaralene.Barnahaddeelsketfarenogsavnetham sårt.FraværetsvekketRafioggjordeathanbleendastillereennhanalleredevaravnatur.Medbarnetsmagiske tankegangtroddeZebaatfarenvillekommetilbake.Hun haddefaltisøvntildenberoligendehjerterytmenhansaltformangekveldertilåtroathunaldriskulleleggehodet motbrystethansigjen.
Gulnazogbarnafikkmangeblikk–noendeltagende, andremistenksomme.Gulnazforaktetdemallelikemyeog føydenavnenederestillistenoversinefiender,ogallefikk sinstraff.Beskyttetavmoren,bleZebavanttilåværeen utenforstående.SelvomRafivarstilleogreservert,blehan hennesbestevenn.Hanvardenenesteiverdensomkunne fattehvadetvillesiåhaGulnaztilmor.
Nårenmannharfåttnok,harhanfåttnok,haddeZebas tantesagtvedenhøytidsmiddagdasamtalenkominnpå etparinabolagetsomkrangletslikatdetkunnehøres fragaten.Mensderyddetavmiddagstallerkenene,hev-
detkvinneneatektemannenvarenstabukksomfortjente konensnestenoffentligeutlevering,menAmaFerei,farens søster,tenktesegandremuligheter. Ingenhustruellerektemannerutenfeil.Baredetokjennersannhetenisinegen sak.
Zebahaddeikketenktsåmyepåsamtalen,ogGulnaz haddebarenikketogsmilt.Tantenhaddeytretsegfornuftig,troddehun.MensåsnartGulnazogbarnavarinnenforsineegnefireveggermedfortruknegardiner,forandret altseg.
«Hanhaddefåttnok,menerhun,»glefsetGulnazutiluften.«Selvfølgelighaddehanfåttnok.Forenfrykteligkone hunmåvære!»
«Hvaeriveien,Madar-jan ?»spurteZebaforsiktig.Hun varomtrenttolvpådentidenogpendletmellombarndom ogpubertet.Hunogdeandresøskenbarnapåhennesalder tilbraktetidensammenmedkvinnene,oglærtesegnyansenemellomsladderogetikette.
«Tantendinsieralltiddethuntenker,oggirinntrykkav athunersåedeloghevetoversladder.Jegvetikkehvasom ermestfornærmende–athunantyderatjegdrevdinfar vekk,ellerathuntrorjegeraltfordumtilåskjønnehva hunvirkeligsnakkerom!»
Rafivisstealdrihvahanskullegjørenårmorenfikket avsineutbrudd.Hanhatetåføleseghjelpeløsogpleideå beskjeftigesegmedgjøremålutenforhuset.Veddennespesielleanledningentokhanoppdenguleplastbeholderenog gikkutavdørenforåhentevannfrabrønnen.Zebasåham gå.Hunhaddeikkeenslikfluktmulighet,særligikkeom kvelden.
«MenMadar-jan,jeghørteikkeathunsanoeomfar,»
protesterteZebaforsiktig.Hvishunhaddegjortdet,ville hunhaføltsegsværtsåret.Hunsavnethamfremdeles,men minnetomansiktethansbegynteåbliuklart.
«Gjordeduikke?ÅZeba.»Gulnazsukket.«Mindatter,duskalviteatenskorpionpåtocentimeterkanvære likelivsfarligsomenstorogtungtiger.Dumålæreålegge merketilogrespekterehvertrusselfordetdener.Ogden måtenhunbetraktetdegpå!Jegersikkerpåathunersjalu fordiduermyehøyereennhennesegendatter,ogfordi hudendinersåmyelysere.Kusinendinersøt,menhunhar ikkedittutseende,ogdetvetmoren.»
Zebaføltesegikkemyevakrereennkusinen.Faktisk føltehunsegsværtmyemindrepenennhenneogalleandre. Detføltesgodtåtroathunkunnehatattfeilomsitteget utseendesammenlignetmedandres.
«Tenkatjegbruktetodagerpåålagemelbollertilmiddagenikveldfordihunbameggjøredet–forikkeånevne atjeglagetmattildemhverdagiforrigeuke,dahunvar sykogsengeliggende.Mentantendinhuskerikkenoeav det.Hunhardetaltfortraveltmedåtenkeatjegsendtebrorenhennesavstedoppifjellene–somomjeghaddesærlig kontrolloverdenmannen!Hunvetikkehvahunsnakker om,ogburdebitesegitungenførnoeannetgjørdet.»
Detgjordevondtåhøremorensnakkesådistansertom faren.Hanhaddeværtborteiseksår,menZebahåpet fremdelesathanskullekommetilbake.Hundrømteomå treffehampåmarkedene.Villedegjenkjennehverandre? Villehanløpemothenneogkyssehennepåpannen?Zeba haddemindreoptimistisketankerogså.Kanskjehaddede værtetsteinkastfrahamallerede,menhanhaddetrukket segunnaførdekunnefåøyepåham.Dethendteattankene
drevlengeroglengerinnidentristemotløsheten,ogdable Zebasverdenfargetavensomhet,mistankeogtvil.
OgkanskjehaddeGulnazrett.Engangiblanthaddehun settatAmaFereibetraktethenneogmorenpåenunderligmåte.Ogsåiforrigeuke,dahunleverteengrytemed morenssuppehjemmehosdem.AmaFereihaddespurt henneommorentokgodtvarepåhenneogbroren.Zeba haddeikkenevntdetspørsmåletdahunkomhjem,bare trukketpåskuldreneogtenktatdetvaromtenksomt,men detvarabsoluttmuligatdetlåmeridetennhunhadde skjønt.
FireukerseneresattZebavedsidenavmorenmenshun hakketoppethamskiftetormeskinnismåbiteroghadde littavdetoppiengrytemedspinatogpurresomstoog putretoveretrundtbål.Delagetmatidettakløserommet påbaksidenavhuset,derrøykenogluktenedrevutiluften.Gulnazpratetheletidenheltvanligmeddatteren,sa hvorvakkerZebasåutdendagen,ogathun,sommor,ikke kunnehabedtGudomåfåenmerperfektdatter.Zebafyltesavgledeoveråhøredetmorensa,ogoveråseatdet glitretavstolthetidegrønneøynenehennes.
Gulnazstektelitthjemmelagetostforsegogladenlagvis innispinatendabladenevarblittmyke.Hunblandetdet helemedengaffelforåforsikresegomatormeskinnetforsvantfullstendig.
«Hvavildetteforårsake,Madar-jan ?»spurteZeba morenogstirretnedigryten.
«Detvilretteoppforholdettiltantendinfordihun betraktetossmedkritiskblikk.Dettevilholdehenne beskjeftiget,oghunvilikkehatidtilåsislikeavskyelige tingomossigjen.»
Gulnazlalokketpågrytenogpakketdeninnietgammeltullteppeforåholdedenvarm.HunogZebaleverte dentilAmaFerei.
«ÅGulnaz-jan,tilmeg?Hvorfortadegaltdetbryet?» spurtehunogsånøyepådenlillegryten.
Zebalurtepåomhunmistenktenoe.Hunholdtpusten.
«Duersomensøsterformeg,Ferei-jan.Duharsett ganskeanemiskutidetsiste,ogjegtenkteatlittspinatville værebrafordeg.»
«Jegharføltmegsværtsvakidetsiste.Gudvelsignedin mann,hansabestandigatduvarlittavendoktormedbare grønnsakerogurtertildisposisjon.Såfortellmeg:Hvahar duhattoppidenne sabzee ?»
Gulnazhevetøyenbrynene.
«Samannenmindet?»spurtehunbeskjedent.«Å,detvar altforpentsagt.Menforåværeheltærlig,såharjeghatti littfriskingefær.Minmorsaalltidatdetvaringentingingefærikkekunneværegodtfor.»
«Jegharhørtsagtdetsamme,»saAmaFereiognikket. Hungjordesittbesteforåhøresmunterut.«Nåpleierjeg ikkeåhørepåsladder,menallekjennerdinetriks,kjære. Hvamerharduhattoppi?»
Gulnazsattehendeneidesmalehoftene.Hunrettetryggenogtrakkpustendyptinn.
«Ærligtalt,Ferei.Jegtroddebedreomdeg,»sahunfornærmet.Hjørnetpådetblåhodesjaletblafretibrisen.
AmaFereilolettførhunsnuddesegmotZeba.
«Zeba-jan,»sahunmedvennligstemmetiltrossfordet anklagendeuttrykket.«Hvavardetegentligdinmorhadde idennematen?Duvilvelikkeværelikefalsksomhenne,
vilduvel?Jegtrorikkefamilienvårvilkunnehanskesmed det.»
Zebasåatmorensmilteelskverdigogberørtetantens underarmforsiktig.Zebableflammenderødiansiktetav skamogsinne.
«Kjæredeg,jegvetatduikkeerbra.Deteringengrunn tilåsinoeslikt,særligikkeforandatterenmin,somsåvidt erenungkvinne.Gispinatentilhundeneigatenhvisdeter slikdufølerdet.Jegvillebarehjelpe.»
Gulnazhukettakidatterensarm,snuddesegforågåog lotAmaFereiståmeddeninnpakkedegaveniarmene.
«Madar,hvorforskullehunsi…»
«Stopp,Zeba.Ladetvære.»GulnaztillotikkeZebaå stillenoenspørsmål.
Damånenhaddevoksttilfullmåne,samletdenutvidede familiensegendaengang.Enannentantehaddefåttbarn formerennenmånedsiden,ogfamilienkomsammenfor åmarkeredetlillebarnetsførtiendelevedag.ZebaogGulnazstøttepåAmaFereilikeutenforhusettilkusinen,som haddeinvitertdemalle.
Zebagispetnesten.AmaFereisåstramogsintut.Huden rundtnesenogimunnvikenevarsprukketogskalletav. Hodebunnenvarfullavsmå,hviteflak.
Deutvekslethøfligheteroggikkinn,ogGulnazogZeba fantveientilmotsattendeavværelset.
Pratendruknetistrengemusikkenfraen tabla.Stemningenvarhøy,menZebavaraltforukonsentrerttilåsette storprispådet.
MestepartenavdenkveldenbetraktetZebaAmaFerei, somgnedogkløddeseghissigpåarmene.Hunsluttethver
gangsvigerdatterenlentesegmothenneforåsinoe,men fortsattesåsnarthunsnuddesegbort.Zebasåforsegat helekroppentiltantenvardekketavetirriterendelagmed skjellunderbomullskjolen.
PåveienhjemdenkveldensåZebapåmorensansikt, somglødetidetkremaktigemånelyset.Noengangerføltes detabsoluttvidunderligåværedatterentildengrønnøyde trollkvinnen.