MarianKeyes
Ethalvtårspause
OversattavLindaMarieVikaune
©2018CAPPELENDAMMAS(norskutgave)
©MarianKeyes,2014
ISBN978-82-02-58297-5
1.opplag2018
Originalenstittel: TheBreak Oversettelse:LindaMarieVikaune Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsillustrasjon:Shutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Kapittel1
Fredag9.september
«Hughogjeg…»sierjeg.«Vitarossenpause.»
«Enpust-i-bakken,kaffe-og-wienerbrød-pause?»Maura smalnerøynene.«EllerenRhianna-pause?»
«Nå?»sierMaurautålmodig.«Erdetkaffe-og-wienerbrød?»
«Nei,deter–»
«Rhianna-typenpause?Herregud,siatdutuller,forRhianna er–hvorgammel?–tjueto,ogduer–»
«…ikketjueto.»Jegerheltnødttilåstoppehenneførhun buserutmedalderenmin.Jegvetikkehvordandetgikktilat jegbleførtifire,jegmåopplagthablingsetetøyeblikk,menselv omjegoppfattetdetisisteliten,prøverjegnååretusjerebort allereferansertilden.Deterikkebarefryktenforådø,eller endaverre,fryktenforåfådobbelthake;deterfordijegjobber innenPR,endynamiskogungdommeligbransjesomikkeverdsetterde«mindreunge»avoss.Jegharfasteutgifteråtenkepå, sådetteerenrentpraktiskbekymring.
Såjegforsøkeråhindreat noen nevneralderenmin,i noen sammenheng,ihåpomathvisingennevnerden,vilingenvite omden,ogdakanjegværelykkeligaldersløsiallevighet.(Jeg skullebareønskeatjeghaddebegyntmeddettedajegvartjuesju,mendajegvartjuesju,visstejegjoingenting.)
«Jegersøsterendin,»sierMaura.«Jegersjuåreldreenndeg, såhvisjegerfemtien–»
«Selvfølgelig,»sierjegveldig,veldigfortogsnakkerover henneforåfåhennetilåtiestille.«Selvfølgelig,selvfølgelig, selvfølgelig.»Mauraharaldriværtreddforåbligammel.Hun harværturgammelsålengejegkanhuske,ogsåmerutsom hunvarpappassøsterennhanseldstedatter.
«Sådeteren‘pause’hvorHughkandraavgårde–hvorda?»
«Sørøst-Asia.»
«Seriøst?Ogetterpå?»
«Kommerhantilbake.»
«Oghvaomhanikkegjørdet?»
DetvarenelendigidéårøpenyhetenforMaura,menhun harenegenevnetilåtvingesannhetenutavfolk(vikaller henneInkvisitoren),oghunfåralltidfertenavenhistorie.Hun harvisstatdeternoepågangifemdagernå–jegtroddedet skullegåbrahvisjegbarelotværeåtatelefonennårhunringte, menjeghartydeligvisensterkevnetilåluremegselv,fordet varbareetspørsmålomtidførhundukketopppåjobbenmin ognektetådraførjeghaddefortalthennealt.
«Meningentingeravgjortennå,»prøverjeg.«Deterikke sikkerthandrar.»Fordeterdetikke.
«Dukanikkelahamgjøredet,»kunngjørhun.«Barefortell hamathanikkekangjøredet,ogferdigmeddet.»
Haddedetbareværtsåenkelt.Hunhaddeikkelestbrevet hans,hunvissteikkehvordanhanled.Hvisjegskullehanoe håpomåreddeekteskapetmitt,burdejegnoklahamdra. Antakeligvis.
«Hardettenoeågjøremedatfarenhansdøde?»
Jegnikker.FarentilHughdødeforellevemånedersiden,og Hughhaddeklappetheltsammen.«Jegtroddeataltkomtilå blibrahvishanbaretoktidentilhjelp.»
«Mendeterikkedet.Deterdetmotsatteavbra.»Hun begynneråhissesegopp.«Denneforbaskedefamilien.Når skaldetblisluttpådramatikken?DetersomåspilleWhac-amole.»JegervanttilMaurasraserianfall,sådeskremmerikke vettetavmeglenger.«Såsnartdeneneavderefårordenpåtilværelsen,såerdetenannensomblåserlivetsitttilhimmels. Hvorforerderesånnekatastrofeområder?»Hunmenermegog søsknenemine,ogvierfaktiskikkedet.Eller,ikkeverkenmer ellermindreennandrefamilier,såselvomvierdet,såeralle andredetogså,såvierigrunnenganskenormale.
«Detmåværeminfeil,»erklærerhun.«Varjegetdårligforbilde?»
«Ja.»
Hunvarfaktiskdetminstdårligeforbildetimenneskehetenshistorie,menhunharsåretmeg,oghelesituasjonentatti betraktningfortjenerjegvellittmedfølelse?
«Duersåekkel!»sierhun.«Haddeduliktåværeenliten jente?»sierhunogmenersegselv,«medenmammasomligger påsykehusimånedsvismedtuberkuloseientiddatuberkulose ikkevaren greie engang,detvarfullstendigutdatert.Enliten jentemedfireyngrebrødreogsøstresomgråterheletiden,og etstort,kaldthussomholderpååramlesammenrundtørene påoss,ogenfarsomikketaklerdet.Jo,jegharnokenoverutvikletansvarsfølelse,men…»
Jegharhørtheledennetalenførogkandenutenat–mendet erpraktisktaltumuligåstoppehennenårhunførstharsatti gang.(Søsknenemineogjegpleieråspøkeomatmannenhennes,DSJ–Denstakkarsjævelen–utvikletspontanstumhetlike etterbryllupet,ogatingenharhørthamsietordpå21år.Vi hevderhardnakketatdetsisteordetnoenhørtehamytre–med sværttvilendetonefall–var:«Ja…?»)
«Hvaerdetsomforegår?»spørjeg,forbløffetoverantipatienhennes.«Jegharikkegjortnoegalt.»
«Ennå,»sierhun.«Ennå!»
«Hvamenerdu?»
Hunvirkeroverrasket.«Hvismannendinskaltaen‘pause’ fraekteskapetderes,»sierhunoglagerhermetegnmedfingrene,«såharvelduogså…»(flerehermetegn)«…‘pause’?»
Dettarnoensekunderførordenehennessynkerinn,ogtil minstoreoverraskelsekjennerjegnoerøresegimeg,noesom minneromhåp,ogetterdefemsiste,grusommedageneføles detsomenvoldsomlettelse.Dettennesetørlitelysiminsjels mørketunnel.
Langsomtsierjeg:«Nårdusierdetsånn…såharjegvel det.»
Kapittel2
NåsomMauraharfåttdethunvilleha,samlerhunsammen tingenesine,ensolid,brunstresskoffertogenvannavstøtende jakke.
«Værsåsnill,Maura,»sierjeginnbitt.«Dumå ikke sinoe tildeandre.»
«Mendeerfamiliendin!»Hvordanklarerhunåfådettilå høresutsomenforbannelse?«OgHughharikkekommettil fredagsmiddagpåevigheter,sådevetatdeternoegalt.»
«Jegmenerdet,Maura.Jentenevetingentingennå,ogjegvil ikkeatdeskalhørederehviskeogtiskeomdet.»
«HarduikkesnakketmedDerryengang?»sierMauraoverrasket.
Derryerdenandresøsterenvår,ogsidenhunbareerfemten månedereldreennmeg,erviganskenærevenninner.
«Du,altså,deterjoikkesikkertdetskjer.Kanskjehanikke drar.»
Førstnåserjegmedfølelseiansiktethennes.«Dulideravfornektelse.»
«Jeglideravnoe,»innrømmerjeg.«Sjokk,trorjeg.»Men deterogsåskam,frykt,sorg,skyldfølelseog,joda,fornektelse oppigryta,sausetsammenietenestefrykteligheksebrygg.
«Klarerduåhamiddagenikveldlikevel?»
«Jepp.»Fredagsmiddagenhjemmehosmammaogpappaer entradisjonsomharvartiminsttiår.Mammaerikkehardførnoktilåføpåallesomdukkeropphveruke–søsknene mine,barnaderes,ogpartnereogekspartnere(åjada,vierså moderne,så)–såvibytterpååkommemedmaten.
«Hardunoenanelseomhvormangesomkommerikveld?» spørjeg.
DetersåmangeO’Connelleratdeterumuligåslåfastet nøyaktigantallnårmanskalplanleggematmengden.Hverfredagplingerdetitekstmeldingerframogtilbake,medbekreftelserogfrafallogplussogminus,ogdetenestetalletdukan væresikkerpåatdet ikke blir,erdetantalletdu tror detblir. Menuansetthvormangesommeldersinankomst,erdetalltid bestålagenoktilenhelarmé.Gudforbyatdeskullegåtomme formatnårdeterdintur,dahaddedufåtthøredetrestenav livet.
«Meg,»sierMauraogtellerpåfingrene.«Ogdeg.Ikke Hugh,selvfølgelig–»
Jegkrympermeg.
Vibliravbruttavetforsiktigbankpådøren.Thamystikker hodetinn.«Innkommendeomfemminutter,»sierhun.
«Dumågå,»sierjegtilMaura.«Jegharetmøte.»
«Påfredagettermiddag?»Maurasfølehornsitrer.«Ingenhar velmøterpåfredagettermiddag.Noenharhavnetitrøbbel, hva?»
«Baregå,»sierjeg.«Ut.»
Hatch,detbittelillefirmaetjegerentredjedelav,gjør allemuligeslagsPR-oppdrag,deriblantimagemanagement.Vi rehabilitererpolitikere,sportsutøvere,skuespillere–offentlige personeravalleslagsomharblittoffentliguthengtogydmyket.
Førhandletdetalltidomsexskandaler,mennåfortiden finnesdetstadigfleremåteråblameresegpå–anklagerom rasismeerenviktigensommedrettekankostedegjobben. Åuttalesegnedsettendeomfolkpågrunnavkjønn,alder ellerstørrelseerrisikoatferd,ilikhetmedmobbing,naskingav mindregjenstandersomforeksempelPutinspenn,elleråparkerepåplasserforbevegelseshemmedenårduikkefaktisker bevegelseshemmet.
Ogmetodeneforoffentliguthengingharogsåforandretseg. Føriverdenlevdeeklingerikonstantfryktforåhavnepåforsidenpåenavsøndagstabloidene,mensidenaltdreiersegom mobiltelefonerfortiden,leverdeifryktforåtrendepåTwitter.
«Hardunoengratisprøver?»spørMauraidetjegogThamy føyserhenneutgjennomhovedkontoretogmotutgangen.
«Gihennenoeninkontinensbind,»sierjegtilThamy.
EverDryerenavvårestørsteklienter,ogselvomdethøres litehyggeligut,såerdetetklartvekstpotensialiinkontinens.
«Unnskyldmeg!»sierMaura.«Jegerslettikkeinkontinent. Erdetikkenoesjokolade?Åhei,Alastair…»
AlastairharnettoppkommetoppfraLondon,såhansersærdelesimponerendeutideneksklusivedressenogdenrene,stivedehviteskjorten.HansetterdetsølvgråblikketiMauraog brerlangsomtutSmilet.Haner patetisk.
«Hei,Maura,»sierhanmedlavogfortroligstemme.
«Hei,»piperhunmensrødmenskylleroppfrahalsen.
«Sjokolade?»sierAlastair.«Lamegse…»
Hatchrepresentererogsåetfirmasomselgerhåndlagetkonfekt,hvilketerulidelig,fordesenderprøvertilkontoret,ogdet henderdetblirforutmattendeåmotstådem.
Alastairgriperenbokskonfektfraskapet,ogsåetpar kroppsskrubberlagetavtorv.(Ja,ikke sant ?)Irenogsymbolsk trassleggerjegenpakkeinkontinensbindøverstpåhaugen.
Thamygjetersøsterenminmottrappensåhunikkeskalstøte påMrs.EverDrynårhunkommeroppiheisen.Thamyeren engel–huneropprinneligfraBrasil,ogfungerersomresepsjonist,fakturaavdelingogvaremottakiénsjarmerendepakke. Hunkanovertaledemestgjenstridigeskyldneretilåhosteopp penger,bliraldrisurhvisduberhenneomålagekaffe,ogi motsetningtilallesineforgjengereerhuningentomsing.Langt derifra.(Nåerjeglittbekymretfordijegbrukteordet«tomsing»–folkharblitthengtutpåTwitterformindre.Nårdu jobbermedårehabiliterefolksomharblamertseg,blirduveldigoppmerksompåsliketing.)
Alastairogjeggårinnidetlillekonferanserommet,det sammerommethvorMauranettopphaddehaltdentristehemmelighetenminutavmeg.(Lokalenevåreerknøttsmå,fordivi ikkeharrådtilnoestørre.MenjegjobberfraLondontodager iuka,hvorviikkeharrådtilnoelokaleidetheletatt.)
Jegharikketidtilåbørstehåret,såjegspørAlastair:«Ser jegOKut?»
NårfolkfårhøreatjegjobberinnenPR,klarerdeofteikke åskjulesinoverraskelse.KvinneligePR-ansatteervanligvis høye,syltynne,blondeogoverlegne;degåritrange,hvitedraktermedskjørtsomklistrersegtildecellulitt-friflankene;dehar kaldesmilogenauravarmsomenisbre.Selverjeghemmetav kortvoksthetogentendenstillubbenhetsomjegmåpassepå somenhauk,ogserslettikkeutsomforventet.
Deterjammenbrajegergodijobbenmin.
«Ustrigletkanværesjarmerende,»sierAlastair.«Detfårdeg tilåselikendesut.Men…»Hanbegynnerårettepåkragen min.«Idagerdukanskjelitt for sjuskete?»
Jegfjernerhåndenhans.Hantarsegaltformangefriheter medåberørekvinner.
Detendrerikkedetfaktumatkjolenminerskrukkete,og jegkanikkeladetindreforfalletkommetilsynepåutsiden. Jeggårrasktgjennommuligheteneforåoppgradereutseendet mittitankene.Åstrykearbeidsklærnemine,foreksempel,det haddeværtenbrastart.
Etvilthåpslårnedimeg,kanskjejegkangjørenoemagisk medhåretmitt?Kanskjeklippeavfemtencentimeter?Mendet haddeværtpålinjemedselvskading–håretmittharalltidvært minvenn.Littkrevende,kanskje,ogifølgeukebladeneerdet altforlangtforenkvinneiførtiårene,mendeterdetmestglamorøsevedmeg.
Hvamedfargen?Erdetendeligpåtideåtaskrittetbort framørkebruntogvelgeenlyseretonesompasserbedretilen kvinnepåminalder?
Frisørenminhaddesomvanligleksetoppformegomat kvinnershudfargeblekneretterhvertsomdeeldes.«Hvisdu fortsetteråfargehåretsåmørkt,»sahan,«såkommerdutilå seutsomduerbalsamert.»
«Jegvethva‘de’sier,Lovatt,»svartejeg.«Detgjørjeg.Meni dettetilfellettar‘de’feil.Jegeretunntak.Envanskapning,om duvil.»
Hansaingenting.Hanstrammetleppenetrassigogfønet hårrøtteneminematroneaktigluftigesomstraff.
«Hardunoenhyggeligeplanerforhelgen?»spørAlastair meg.
JegtenkerpåHughsplaneromårømme.Atjegmåsnakke medjentene.Atdetteersluttenpålivetslikjegkjennerdet.Jeg trekkerpåskuldreneogsier:«Ikkenoespesielt.Enndu?»
«Kurs.»Hanserlittforlegenut.
«Endaet‘Lærdeglykkenshemmelighetpåførtiåttetimer’? Alastair…»sierjegoppgitt.«Duleteretternoesomikkefinnes.»
Hanseruttilåtilbringeminstenhelgimånedenpåseminar som«Hvordanlegebarndommenssår»,eller«Tomhetioverflodenstidsalder»ellerlignende,meningenavdemharhjulpet.
«Jegkanlæredeglykkenshemmelighet,»sierjeg.«Drikkså myedukanutenåfåmenavdet.Kjøpting.Oghvisaltannet slårfeil–tilbringtredagerisengenogspissmultringer.Hvordantrorduviandreklareross?»
FørAlastairrekkeråforsvareseg,kommerTim,dentredje partnereniHatch,innpåkonferanserommet.
Allevitre–Tim,Alastairogjeg–pleideåjobbesammeni etstørreirskPR-firma,menforfemårstidsidenblevioverflødige.Alastairfortsattesinevinneligesøkenpåenashrami India,hvordetilsluttbahamomådrafordihanikkeklarteå slutteåknulleduggfriskeyogadisipler.Jegtilbrakteetpartraurigeårifrilansingensødemark,ogTimsattesegpåskolebenken ogutdannetsegtilregnskapsfører.Ogdavetdualtdutrenger åviteomdetreforskjelligeenergiformeneAlastair,Timogjeg harmedossinnifirmaet.
Vietablertedetlillefirmaetvårtforomlagtoogethalvtår siden,ogsleperossfradenenemånedentildenneste,utenå aneomvivilholdeossflytendetillønningsdag.Deterenengsteligtilværelse.Såengsteligatjegharkroniskmagekatarrog etavmineviktigstenæringsmidlerersyrenøytraliserendetabletter.Fastlegenmin(påcirka12år)bamegkutteutaltstress, ogjegnikketlydig,meninneihodetmittsvartejegsarkastisk: «Næh, sier dudet?»Såbahunmegomåtaavetparkilo,og jegbleheltpågråten–denekstravektenvarenbivirkningav atjeghaddesluttetårøyke.Derogdabegyntejegåvurdereå baregjørealtjegikkeburdeogdøung,såjegihvertfallkunne nytelivet.
OgherkommerMrs.EverDry,fyldigogfryktinngytendei
denskreddersyddekjolensin,ogalletrereiserossogønsker hennevarmtvelkommen.Mauratokfeildahuntrakkslutningenatetmøtepåfredagettermiddagnødvendigvismåtte betyatdetvarkrise:DeterdaMrs.EverDrylikeråmottasin månedligeframgangsrapport.
Hunborienlandligmotsatt-av-idyll,ogdetpasserhenneå kommeinntilDublinihelgeneforå«gåibutikker».
«Du.»Hunpekerpåmeg.
Ånei.Hvaharjeggjort?Ellerikkegjort?
«JeghørerduermorentilNeeveAldin,»sierhun.«Den NeeveAldin,kjentfraBitchPlease?»
«Åh.Ah.Ja!»
«Jegserpåvloggenhennessammenmedfjortenåringenmin, huner så morsom,vilergodtbeggeto.»
«…ja…jo… herlig.»
«Menjeghavnersnartpåfattighusetetteråhakjøptallede greienehunreklamererfor.Dukunnevelikkebehenneomå demonstrerenoenbilligeremerker?»
«Jegkanprøve!»AldriiverdenomNeevekommertilåhøre påmeg.
«Hvorforharhunetannetetternavnenndeg?»
«Hunerframittførsteekteskap.Brukerfarensnavn.»
«Daharvioppklartdetmysteriet.Skalvibegynne?»
Visetterigang,ogMrs.EverDryerfornøydmednoeav framgangenvår–viharblittnevntisåpeserien Coronation Street.
«Menviharbestemtossforatvitrengerenmerkeambassadør,»sahun.
Alletrereagerermedlamslåtttaushet.
«Noensomkanværemerketsansiktutad.»
Vivethvaenmerkeambassadører,vivilbarehelstslippeå fortellehenneathunerheltpåjordet.
«Interessant…»sierjegforåvinnetid.
«Komikkehermed‘interessant’,»sierhun.
DeterAlastairsommåtråtilogløsedette,hun forguder ham.«Mrs.Mullen,»sierhanmildt.«Detvilikkeblienkeltå finnenoensomervilligtilåinnrømmeoffentligatdeerinkontinente.»
«Vitrengerbareettmenneske,»sierhun,«såkommeralletil åsnakkeomdet.»
Oghunharrett.Deterikkelengesidendetåhakreftvaren hemmelighet,ogingenvilleinnrømmeatdehaddefåttAlzheimers.
«Alleerinkontinente!»kunngjørMrs.EverDry.Hunserpå Alastair,ogstemmenblirmildere.«Vel,ikkedu,da.Duerperfekt.»
«Jegharflerefeilogmanglerenndukanforestilledeg.»Alastairtrorhanersjarmerende,menjegerenigmedham.
Mrs.EverDrygranskerTim.«Ogduersikkertikkeinkontinent,duheller.»
«Jegerforung,»sierTim.
«Ogforkrampaktig.»
Alletresnøfteravuventetlatter.Mrs.EverDryervårviktigsteklient,mendeterumuligåikkelikehenne.
Nåvenderhunblikketmotmeg.
«Jegkanikkepåberopemeginkontinens,»sierjegbeklagende.«Menblæraerabsoluttikkedetdenvar.»
«Alleerkanskjeikkeinkontinente ennå,»medgirMrs. EverDry.«Mende blir detførellersiden.Fordialleleverfor lenge.»
OgdetvarakkuratdetHughvilleframtildahanfortalte megdenfrykteligenyheten.DetlilleblaffetavhåpsomMauras visitthaddetentimeg,sluknerbrått,ogjegblirplutseligtrist ogreddigjen.