Etelskeligmenneske
Tidligereutgitt:
Nattbilde,roman1978
IngenfuglFønix,noveller1979
Otto,Otto,roman1983
Detsønderknustehjerte,roman1985
Dagersende,roman1987
Triptykon,roman1989
Etvirkeligliv,roman1991
Utsatthjemkomst,roman1996
Bruckner.Enlengsel,roman1997
Body&Soul,noveller1998
Forventningoginnfrielse,noveller2000
Camille,roman2001
Etspørsmålomtrøst,noveller2003
PrinsCarlo,roman2005
Nordogandrenoveller,2006
BengtSivesind.Densensuellelivsfølelsen,kunstbok2007
(LabyrintPress)
Tingenestilstand,roman2008
Sikadene,noveller2009
Ljublju,roman2011
Etpersonliganliggende,roman2013
Ada,roman2014
Enendastørreensomhet,noveller2016
OddKlippenvåg
Etelskeligmenneske
roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-59713-9
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Foto:Reinsfeldt,Anne-Lise/NorskFolkemuseum Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen,2018 Satti10/14.4pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendam
–ENMANNVARNETTOPPINNOMogspurteetter deg.
JegpleideåringeAlicehvertorsdagvedstengetid,og hendtedetensjeldengangatjegglemtedet,kontaktethun meg.Naturligvisvarjegnyfikenetteråfåviteomnoevar blittsolgtigalleriet,ogvardetikke,ønsketjegåhørehvordanbesøkethaddeværtdedagenehunhaddesittetformeg. Menalterfortidnå.Alterslutt.Alicevaruansettenvelsignelse,vennligogpliktoppfyllende.Jegansattehennedajeg fyltefemtifem.Detavlastetmeg.Jegkunnereisemer,også tilutlandetforåseutstillinger,ogblejegsykomsåbareav enforkjølelse,stilteAlicevelvilligopp.
Normaltvillejegknapthusketdette.Foriløpetavendag kommerdetsåmangeslagsmenneskerinnomgalleriet,ofte bekjentesomvilslåavenprat,trofastekunderforeksempel,ellerkunstnere.DerforhaddejegneppeensethvaAlice saomhunikkeselvhaddefortsattogfortalthvordanhun varblittoppmerksompådennemannen.Jeghuskerhun fortalteatdenfremmedelengehaddegåttrundtogkikket merinnpåhennegjennomdenåpnedørentilkontoretenn
påmaleriene.Følgeligkomjegtilåspørreommannenikke haddepresentertsegellerlagtigjenenbeskjed.
–Nei,svarteAlice,ingenting.
Fortsattkunnejeghaavledethenneellertøysetdetbort, privatlivetmittharjegbestandigvernetom,menfordihun gasegtilåbeskrivemannen,prøvdejegåseformeghvem detkunnehaværtutenådrakjenselpånoen.Hunbeskrev hamsomenkaromtrentpåminegenalder,somhøyog slank,ibeigekappe,gråhåretoglittrødmussetikinnene. Etterflereminutter,kanskjeetkvarter,troddehun,var mannengåttoppiandreetasje,forsååkommenedstraks etterogdirekteborttilhenneogspurtomdetikkevarBirgerMostulsomdrevdettegalleriet.Dethaddehunselvfølgeligbekreftet.Hunhaddesagtateieren,altsåjeg,ville væreåtreffenestedag.Etterpåvarmannenblittstående tausidøråpningen,såskuffet,synteshun,mensåhadde hantakketforopplysningen,vendtseghastigoggått.Hun sadetvarganskemerkelig,mannenvirketsåbeveget.Fordi hunbrukteetsåalvorsfyltord,måttejegselvspørrende gjentadet.
–Ja,svarteAlice,jegfinneringenbedremåteåsidetpå.
Detdukketikkeoppnoennestedag.Ikkedagenetterheller.ForrestentenktejegikkemerpådetAlicehaddefortalt. Detvarsåmyeågjøre.Dengamleutstillingenskulleriggesned,ogennymonteres.Dessutentokjegensvippturtil Stockholmenhelgforåværemedpåfeiringenavenvenn somfylterundtår.Jegkunnespartmegreisen,fordenble enskuffelse.StockholmvarlikegråsomOslo,ogBoJönssonvarblittenpatetiskeldreherresomgjordesegtillatter forlangtyngremenn.Hvordankanetmenneskeforandre
segslik?undretjegførjeglikeettermidnattsnekmegut fradenstøyendefestenidenstoreleiligheteniDrottninggatan.JeghaddehåpetårekkeinnomLiljevalchskonsthall førjegmåtteuttilflyplassen,mensåringteBonestemorgenoginsistertepååtreffes.Vimøttesibarenpåhotellet, merhaddejegikketidtil,løyjeg,ogmensvisattder,ble jegbaresikrereibedømmelsenavBo.Detvistesegathan haddeforelsketsegiennestentrettiåryngremann.Dajeg spurteomhvorforBoikkehaddepresenterthampåfesten, fikkjegviteatvennenikkehaddeværttilstedegrunnetjobbreiseiUSA.FraværethaddegjortBomaniskogeksaltert, forstojeg,detvarderforBohaddedansetogflørtetsnart meddenene,snartmeddenandreavdeungegjestene.HolderjegvirkeligavBo?måttejegspørremeg.Jegskjønteat altmellomossvarhendtforlengesiden,ogdaviskiltes medenklemoggjensidigeforsikringeromåsehverandre snartigjen,varjegfyltavblandedefølelser.
TilbakeiOsloblejegplagetavenuvisshetsomdukketoppavogtil.Detvarenmistankeomatalterforgjeves.Altjeghargjort.Etheltliv.Fordijegfantenmail fraAlice,drojeginnomdetmandagsstengtegalleriet.Over halvpartenavbildenevarsolgt.Detgledetmegnaturligvis. Jegringtetilogmedkunstnerenforåorienterehenne,men Teresevirketuopplagtogmutt;enstundtroddejegatjeg haddevekkethenneendadetvarlangtutpåformiddagen; såhørtejegklirravserviseogvannsomrantfraenspring; dasluttetjegathuniallefallvaroppeavsengen.Førjeg avsluttetdenkortesamtalen,hørtejegogsåenmannibakgrunnen,enstøyendekolshoste,dermedforestiltejegmeg enmistrøstigkjøkkenscene,atmannenlentesegutavet vinduogrøykte,halvnaken,ogatsigarettrøykendrevinn
selvomdetmotsattevarhensikten,innpåTeresesomsto dermidtpågulvet,imorgenkåpe,barføttmedoppfliset, rødneglelakkpåtærneslikjeghaddesetthenneengang. Etterpåblejegsittendeiflereminuttervedskrivebordetpå kontoret.Jegføltemismotetigjen.Jegtenktepåhvorfå maleredetfinssomvirkeligkansnakkefyllestgjørendeom kunstensin,ogslettikkeTerese.Tilsistreistejegmegog drevrundtigalleriet.Nåogdastansetjegforåbetrakte noenavbildeneavvaser,krukkerogurner.Mangevartydeliginspirertavegyptiskoggreskkunst.Noenvarfyltmed visneblomster,hviteliljerogkalaer.Andregaptemedtomhetensin.
Dajegkomutpågaten,blejegblendetavskarptsolskinn. Detvartebareetøyeblikk,forsolenforsvantbakdrivende skyer.Mendetregnetikke,ogjegspasertehjemtilleilighetengjennomSlottsparkenhvortrærnealleredestomed sprakendehøstfarger,kryssetParkveienogfortsatteopp Riddervoldsgate.Spaserturenhjalplittpåhumøret,derfor traktetjegenkannegrønn,kinesiskteogsattemegiyndlingsstolen,engammelørelappstolfrabarndomshjemmet. JegkomtilåtenkepåBoigjen,pådetsterkebegjæretjeg haddeføltengang.JeghusketatBohaddeværtutstyrtmed enpussighet,enståpikksomalltidpektetilvenstreogsom skrubbetbesynderligentenmantokdensånnellerslik.Jeg tenktepålivetmitt.Fordijegheletidenkastetblikkrundt istuen,påveggenehvormalerienehengertett,begyntejeg ogsååundremegoveratTerese ikkehaddevistsærligglede overathunhaddesolgtsågodt.Vardetpågrunnavmannenhunhaddepåbesøk,athunkvietseg?Såvidtjegvisste, haddehuningenfastpartner.Varhunbareutslittetterall jobbingen?Førtifemverkvardetblittforåfyllebeggeeta-
sjeneigalleriet.Uansetthåpetjegathunikkevarpåveiinni sammeslagsdepresjonsomhaddekostethennetoarbeidsår forentidtilbake.IdetjegskulletilågimegikastmedbunkenavaviserjegikkehaddefåttlestmensjegvariStockholm,sansetjegplutselighvordansolenskinteinngjennom dehøyevinduene.Dermedblejegsittendeogstirrepådet skjevelysrektangletpågulvet,halvtoverdetpersisketeppet,halvtoverparketten.Såreistejegmegoggikkborttil detnærmestevinduetogkikketut.Detvarblåhimmelover hustakene.Tørrefortau.Jegtenkte:Hvorforikkekjøretil hytta?FordiAliceskullebetjenegalleriet,haddejegtrefridagerforanmeg.Omjegbestemtemegraskt,kunnejeg væreuteavbyenførettermiddagsrushet.Jegstolittogveide forogimot.Ogsåbestemtejegmegforådra.
Denpåfølgendesøndagsattjegigallerietmedenbehageligfølelse.Sjøluftenhaddegjortmeggodt.Detkomen jevnstrømavbesøkende,likevelvardetenmerkeligrolig stemning.Nårjegkikketoppfrabokenjegleste,enbok omdanskmalerkunstidetnittendeårhundre,såjegrett påmalerietjegansersomdetallerfinesteTeresehargjort. Malerietviserensorturnemedhvitekalaersombøyerseg nedoversidene,visnende,medlysebrunerenderytterstpå derynkedekronbladene.Blomsteneutånder,haddejeghøytideligtenktmensjegoppholdtmegpåhyttamedutsikt overhavet.
–Goddag,herrMostul!
Jegkvakk,forjeghaddeikkehørtatnoenkomogstilte segidøråpningentilkontoret.Detstoenmannder,og dajeghaddebesvarthilsenen,troddejegatjegfikksolgt dagensførstebilde,bareenhalvtimeetteratjeghadde åpnet.Jeggjordeenbydendebevegelsemedhåndenforat
kjøperenskulleslåsegnedpåstolenframforskrivebordet. Menmannenrørtesegikke.Mannenbleståendeogsesmilendepåmeg.
–Kjennerdumegikkeigjen,Birger?spurtehan. Medbeklagelsemåttejegtilståatjegikkegjordedet,deretterreistejegmegnølende.
–JegerKjerand,samannen,tråddeoverterskelenog rakteframhånden.
IdetsammehusketjeghvaAlicehaddefortalt,ogbrått gjenkjentejegtrekkidetfureteansiktet.VisstvardetKjerand,KjerandLi!Jegtokhåndenoverbordet,ogide sekundenevistoslik,rastedetminneglimtgjennomhodet, avlekisnøoggranskog,badiskogtjern.Davislapp,gikk jeghurtigrundtbordetogmentedetmåtteværehundreår sidenvihaddesetthverandre.Sålengevardetvelneppe, menteKjerand,menkanskjerundttretti.Jegvarpånippet tilåomfavneham,mengrepistedetomoverarmenførjeg klappetdeneneskulderen.
EtteratKjerandhaddesattsegpåstolen,lentejegmeg motkantenavskrivebordet.Jegkjentemegunderligopprømtoverhvordanfortidenvardukketopp,barndomog ungdom,ogsåbajeghamfortelle,spurtehvahangjorde iOslo.HanfortalteathanskullereisetilbaketilTelemark nestedagogathanhaddetenktdetkunneværtgildtåtreffe megførhandro.Sporenstreksforeslojegderforatvikunne spisemiddagsammen.
Vibleenigeomatjegskullemøtehametterstengetid,på Bondeheimenhvorhanbodde.Altskjeddesårasktoghektisk,ogdaKjerandmerketatetungtparønsketåsnakke medmeg,mentehanathanheftetmeg.Detbenektetjeg, mendethjalpikke.Jegsåathanikkelengerholdtblikket
mitt,athanblesittendeogfomleuroligmeddestore,litt svulnehendene.Derettergjordejegnoedumt;jegreistemeg frabordkanten,dermedspratthanogsåopp.Hantolket åpenbartaltsomtegnpåatdetkortebesøketvarover;det gjordeikkesakenbedreatjegpånyttgrepomoverarmen hans.Kjerandtrakkframetparbruneskinnhansker,oget øyeblikkstussetjeg,forsåkaldtvardetdaikke.
Jegvaroverenhalvtimeforsinketdajeggikkforåtreffe Kjerand.Etkvarterovertre,haddejegsagt.Nånærmet klokkensegfire.Slikvardetnestenhversøndag:Folkga segtil,ogjegkvietmegforåavvisenoen.DajegsåKjerand ståogventepåfortauetutenforBondeheimen,visstejegat jegburdehaforberedthampåforsinkelsen.Jegtenkteogså påaltjegkunnespurtKjerandomførhanforlotgalleriet.
Omfamilienselvfølgelig.
–Dererdu,saKjerand.
Jegunnskyldtemegogforklarteatjegofteikkekunne stengegallerietakkuratpåslaget.Detkommenterteikke Kjerand,ogidetjegattertokmegiåleggeenhåndpåoverarmenhans,spurtejegomhvaKjerandønsketåspise.Noe italiensk,franskellerkanskjethai?
–Deterdetsammeformeg,svarteKjerand,matermat. Jegrepliserteatdetkunneveldiskuteres,menKjerand fulgteikkeopp.VibegynteågåmotKarlJohan,ogfordi Kjerandforholdtsegsåtaus,spurtejegomhvordandet stotiliØyfjellogomhanfremdeleshaddekontaktmedde gamleskolekameratene.
–Determestsomfør,stilleogrolig,saKjerand,Tollef trefferjegofte.
JegmintesTollef,enavdemestforsagteiklassen.
DajegfikkviteatTollefvargiftogjobbetsomsnekker, spurtejeg:
–Enndu,erdugift?
–Jegharvært,saKjerand.
Hanutdypetikkemer,omhanvarskiltellerhaddemistetkonenisykdomforeksempel;istedetlahantilathan haddeendattersomboddeiRauland.Hansahanskulle hilsefraJarbjørg,søsteren,hunboddepåHøydalsmo.
PåKarlJohanvardettemmeligstille,slikenhustrig ettermiddagiseptember.Detdrevnoenutenlandsketuristerder,engruppesmilendejapanere.Heletidenprøvdejeg åkommepåetstedvikunnespisesidenKjerandvarsåvag iønskenesine.JegvissteomenindiskrestaurantiØvre Slottsgate,derforspurtejegomdetkunneværenoe.
–Jegspiserhvasomhelst,svarteKjerand,menindisk matharjegaldrispist…
Inoensekunderføltejegenbråergrelseoverathanvar såusikkerogbeskjeden.Selvvarjegblitttemmeligsulten, dermedslojegframpåomvilikevelskulleforsøkeindisk. Kjerandgikkmedpådet,ogvivarheldigeogfikketledig vindusbordihjørnetvedinngangen.
Detbleetforunderligmåltid.Etteratvienstundhadde bladdtaustidenstoremenyen,baKjerandmegomå bestemmehvaviskullespise.Jegsmilteoglotsomjegikke haddehørtdethansa.Fordijegikkehusketomjeghadde fortaltatjegønsketåspanderemåltidet,opplystejegom det.Kjerandprotesterteikke,ogsåsajegatjegvillestarte medenmulligatawny-suppesomforrett.Kjerandvilleikke haforrett,verkensuppeellernoeavaltdetandrejegforeslo.Dajeggamegtilåramseopphovedrettene,avbrøt hanogspurtehvajeghaddetenktåspise.JegvalgteChic-
kenTikka,mendaKjerandhørteatdetvarkyllingmed ris,salatogensterktandoori-saus,foretrakkhanheller lam.Valgetfalttilsluttpålamimasala-saus,oggarlicnan, somjegsterktanbefaltetilossbegge.Såfortvifikkdrikkevarene,vanlignorskpils,somKjerandhaddesagttilden hyggeligekelneren,enmanniførtiårene,hevetviglassene ogskålte.Jegsaatdettetreffetvirkeligvarenstoroverraskelse,ogKjerandnikket.Fordijeghaddeansiktethanssåtett innpå,kunnejegikkeunngååtenkeatKjerandvarenkjekk mann.Jegliktedebrune,alvorligeøynene.Defyldigeleppene.Oghendene.EnganghaddeKjerandværtenskøyeraktigogviltergutt,mintesjeg.Ensomloofte.Nåmåttejeg undremegovertausheten,overhendenesomdreideurolig påølglassetmensblikketstadigsøkteutpågaten.
–JegsolgtebarndomshjemmetiØyfjelltidligpå80-tallet,fortaltejegbareforåsinoe.
–Jeghuskerdet,saKjerand.
SåfikkjegviteatdetvardeneldstesønnentilTollefsom boddeihusetnå.Detantejegikke.MenKjerandopplyste atdesomførsthaddekjøpt,varflyttetetteretparår.
Idetsuppenminkom,saplutseligKjerand:
–Deterenfinutstillingduviserigalleriet.
JegtroddeikkeKjerandhaddebryddsegomåsemalerienetilTerese,derforsajegdet,atjegmentehanvargått straksetteratvihaddesnakketsammen.Dasvartehannoe jegburdehaskjønt,athanhaddesettutstillingenfør,en dagdethaddesittetenkvinnepåkontoret.
–DetvarAlice,sajeg,hunerdattertilenjegstuderte sammenmed.
Kjerandvilleviteomdetvarkunstjeghaddestudert,og dajegfortalteatdetvarøkonomi,virketdetsomhanble
forbauset.Uansettspurtehanikkemer,ogdavifikkhovedrettene,konsentrerteviossommaten.Hanliktelammet, menmestskrøthanavnanbrødet.Pånyttskåltevi,jegklinkettilogmedbortiølglassethans.Likevelvarikkestemningenslikjeghaddeforventet.Pratengikktrått,ogjegmåtte tenkepåhvamerjegkunnespørreomutenåvirkealtfor påtrengende.MedettvirketoppvekstenminiTelemarkså fjern…MensåspurteKjerand:
–Denneutstillingendinhandleromdøden,gjørden ikke?
–Kanskjedet,sajegogfortalteomhvortvilendejeg haddeværtoverforTeresetilåbegynnemed.Jegsajeg haddefryktetatdetskullebliforsentimentalt,entypisk dameutstilling,kaltejegdet.Underetsenerebesøkiatelierethenneshaddejegimidlertidoppdagetetmalerihvor hunhaddegreidåmaledevisneblomstenepåenannerledes måte,mernedtonet,medmerbrukavclairobscur,menrealistiskoggripende.Dettebildethaddejegrost,dettehadde jegsagtjeggjerneskullesettflereav.Jegfortalteatjegnødig villeledekunstnernemineformye,fordevarsarteognærtakendesjeler,mangeavdem.
–Mendethandleromdøden?gjentokKjerand.
–Ellerforgjengelighet,foreslojeg.
Kjerandsmiltesåunderlig,ogsåfortaltejegatdetsom haddeoverrasketmegallermestveddenneutstillingen,var hvordanbildenehaddefunnetgjenklanghosmenneskeri allealdre.
–Detskjønnerjeggodt,saKjerand.
Jegspøktelittmedatjegselvgledetmegoveråtellealle derødesalgslappene.MenfordiKjerandikkefulgteopp skjemten,spurtejegomhanvirkeliginteressertesegforbil-
ledkunst,hansomvelikkefikksettsåmye.Daminnet KjerandmegomatdetfinneskunstutstillingiRaulandom sommeren,dessutenerdetHenrikSørenseniSmørklepp, oghvishanhaddetidnårhanvariSkien,stakkhangjerne innomkunstforeningender.Svaretfikkmegtilålurepåom jeghaddefeilbedømtKjerand.
Menskelnerenryddetbordet,dristetjegmegtilå betrakteKjerandnøyere.Jegsåpådesterkehendene,rødfargenikinnenesomAliceogsåhaddebemerket,somfine, rødesytråderlikeunderøynene.Dakelnerenspurteomvi ønsketdessertellerkaffe,varKjerandrasktilåtakkenei, menbestilteenøltil.Ogsåjegbestilteølselvomjeghelst haddeforetrukketkaffe,forofteblejegsåsøvnigrettetter middag,ogbestandigetterendagigalleriet.Jegtenktepå hvorgodtdetvilleværtåfåenhalvtimepåsofaenhjemme slikjegpleide.Mendaøletkom,skjeddedetnoesombrått endretstemningen.
Kjerandhevetglassetogsa: –Hellerikkeduergift,Birger.
Jegbekreftetdet,ogKjerandsvarte: –DetvardetTolleftrodde.
–Såryktenegår?kommentertejegogmerkethvordan Kjerandnølte.
Hanrettetsegoppistolenførhansa: –Nei,nei,ikkemisforstå,detvarikkementslik. Medettbestemtejegmegforåværepåoffensiven.For hvabryddejegmegomhvafolksnakketomiTelemark? Ingenting.JeghaddeforlengstlagtØyfjellbakmeg,derfor sajeg:
–Jegharkjentmangemenn,Kjerand,iinn-ogutland, hvisdeterdetduvilvite!
FordiKjerandtidde,fortaltejegatjeglikevelhaddelevd sammenmednoenfå,noenytterstfå,presisertejeg,inoen måneder,engangetdrøytår,mendetvarunntaket.Tidene varannerledesfør,minnetjegom.Legningenminvarforbudt,sajegogsansethvorbeklemtKjerandfølteseg,athan helteisegmerølogunngikkblikketmitt.Jegspurteomhan ikkehusketathomoseksualitethaddeværtkriminalisertda vivarunge.
–Vissthuskerjegdet,svarteKjerandutenåsepåmeg. Jegskjønteikkehvorforjegtokslikpåvei,atjegsnakket nærmestienuvennligtone.Detkunneneppeskyldesalkoholen.Hellerikkeatjegskammetmegoverdenjegvar.Det haddejegdaaldrigjort.Kunnegrunnenværedetteuventedemøtetmedfortiden?AtKjerandikkevartilåbliklok på?Etternestentotimersammenvedrestaurantbordetsatt jegfremdelesogventetpånoe.Enforklaring.Hvorforvar Kjerandibyen?Hvorforhaddehanoppsøktakkuratmeg?
–Mennåsynesjegjammendubørfortellemegnoe,sa jeg,hvagjørduiOslo,Kjerand?
DetdrøydeminstetminuttførKjerandvendteblikketfra vinduetogsa:
–Jegharfåttprostatakreftmedspredningtillymfenei bekkenet.
Dettesvaretvarjegfullstendiguforberedtpå,mengreide åspørre:
–Nårfikkduvitedette?
–Ijuli,svarteKjerand,midtijuli.
Jegsadetvarleitåhøre.Jegsajegnestenikkekunnetro detfordihansåsåfriskut.DasmilteKjerandoppgittog unnvikende:
–Jegernoksyk…
Jegfikkviteomalleblodprøvenesomvartatt.OmMRundersøkelser.Omtablettkuroghormonsprøyte.Etterat Kjerandhaddedrukketmerølogleppenebleglinsende våteogendasanseligere,kunnejegspørreomhvordanhan haddeforståttatnoevargalt.
–Jegmerketingentingbortsettfraatjegpissetoftere,sa Kjerand.
Jegtidde,derforvardetKjerandsomsnakketmerog mer.HansadetvarfastlegensomendagmeldteatPSAverdienehanshaddestegetkraftig.JeganteikkehvaPSAverdiervar,ogjegønsketegentligikkeåvitedetheller.
–Hvanå?spurtejeg.
–ImorgenskaljegtaendaenMRpåUllevålsykehus, svarteKjerand.
HanfortalteathanførsthaddebruktsykehusetiSkien, menhaddefunnetutatdetvarmindreslitsomtåreisetil Oslo.
–Mankanvelgehvilketsykehusmanønsker,sahan.
Dastraktejegenarmoverbordetogtrykketdenenehåndenhans.Idetjegslapp,fortsattehan:
–Heldigvisvistescintigrafi-undersøkelsenatdetikkeer spredningtilskjelettet.
Viskåltemeddenestentommeglasseneogjegsa:
–Duskalsealtgårbra!