Falketårnet
ErikFosnesHansen
Falketårnet
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-52941-3
1.utgave,1.opplag2016
UtgittiCUB-serienførstegang1991
Førstegangutgitti1985påDreyersForlag
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Exceptforquotationalpurposes,nopartofthisbookmaybe translatedwithoutthepriorconsentinwritingbytheLeonhardt& HøierAgency,Copenhagen
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innledning
handlingenidenne romanenerlagttilhøstenogvinteren1229–30.StedeterSyd-Tyskland,etstediSchwaben, vedNeckarellerDonauellerenavsideelvenetildisse.Vi befinnerossidettysk-romerskekeiserrike.
ByenellerborgenFalkenburgeksistererikkeivirkeligheten,meneretoppdiktetsted,sattsammenavelementer fraflereleniområdet.Videreharingenavbokenshovedpersonerlevd,medunntakavastrologenMichaelScotus. –Bådemedhensyntilsistnevnte,ogtilandrehistoriske personerdetrefererestiliboken,harjegtattmegetpar små,dikteriskefriheter.
Året1229vendtekeiserFredrik ii s«bannlyste»korstog tilbakefraSyriaefteråhainntattJerusalemutenblodspille. AvpolitiskeogandregrunnerintrigererpaveGregor ix sterktmotFredrik ii ,ogharsattutetrykteomatkorstogeterstrandetogkeiserenerdød,henholdsvisgåttover idevantrosrekker.PavestolenharogsålystFredrik ii i bann,ogsøkeråsåsplidmellomhamogdetysk-romerske vasallerogfyrster.Ogbannstrålenstårennåvedmakthøsten1229.
Dissehistoriskefaktastårpåingenmåtesentralti boken,hvis egentligehandling godtkunnehaværtlagt tilenannentidogetannetsted.Avsammegrunner ikkeFalkenburgsgeografiskebeliggenhetnøyaktigangitt: Jegharikkeønsketåskriveenhistoriskromaniordets direkteforstand;altsåatmaniromansformbehandlerenhistoriskhendelse.Imidlertidkandetværegreit
åhadenevntekjensgjerningerforøyeunderlesningen.
JegharnestenkonsekventbruktordetFalkenborgistedetfordettyskeFalkenburg.Detteforåfremmeforståelsenavatdeterenborgdetherdreiersegom,ogikkeen by,slikvisåoftetenkerpåiforbindelsemedtyskestedsnavnsomslutterpå-burg.
Videredukkerordet avrette oppitekstenfratidtilannen iforbindelsemeddressuravjaktfalker.Å avretteenfalk betyrikkeatmanfullbyrderdensdødsdom,menrettog slettatdenblirdresserttilåtabyttepåkommando.Ordet dressur harimidlertidmermedhunderogsirkuselefanter ågjøre,ogersåledesikkepåsinplassher.
Osloifebruar1985
ErikFosnesHansen
Hånden
i
detgikkmotvinter. Ennålåmarkenebare.Menfrostenhaddealleredeværtoverlenetnoennetterogliksom trukketlivogfarveutavskogeneogmarkenesomstrakte segialleretningerrundtFalkenborg.Ialleborgensvindusglassvoksterimrosenehvernatt,ogommorgenenevar gressogtrærhelthvite.Langsomtstivnetlandskapettil, ogallefarvertoknoeavkuldenoppiseg.
Detblåsteikke.Fraskorstenerogljorerstegtynn,blåligrøkretttilværs.Nåtrådtekuldennedpåjorden.Og medkuldenfulgtestillheten. Slikventetaltpåsneen.
GuttenWolfgangstodpåNordmuren,lentmotetbrystvern.Isvelgetunderseghørtehanskrikenefrafalkene, somsvangsegnedovermotelvenistoreringer.Detstodet gufsavkuldeogvindoppfradypet,menWolfgangenset detikke.Blikkethansvarrettetmotskogeneinordvest, menøynenestodfrossetiansiktethans;somomtankene fløymedfuglene,oghanikkesådethanså.
Hankunnestålengeslik,helturørlig–itimevis.Kuldengjordehamingenting.
HanvartilfredsmedathanogsåiårhaddefåttflyttetsinekvartererhitopptilNordtårnetforsommeren. Murenhervaraldribevoktet,ikkeengangvednattetid.For intetdødeligmenneskekunnekommesegoppfraelven, opplangsdensteilefjellveggenogderefteroppdenhøye muren.Hervaraltsåingenvakter–oghelleringenandre
menneskerkomhitopp,medvisse,sjeldneunntak.Derforvardetstilleogfredeligheroppe,oghanvarsågodt somuforstyrretsommerenigjennom.DettevarWolfgang takknemligfor.Ogslikvarsommerendenbestetidenå leve.
Nåstodimidlertidvinterenfordøren,oghanvissteat de komtilåprøveåfåhamnedførsneenkom:Athanpå nyskulleflyttenediskyggenmellomhuseneogmurene.
Nedtil dem.
Igangerogsaler,iborggårdenogiporthvelvingene –overaltdernederådetenslagsklaminnestengthet,en osavmatogrøkogekskrementer;samtetevigsurrav stemmeroglydersomknaptstilnetomnatten.
Hanforsøkteåforestilleseghvorledesdetvilleværeå flyttenedoglevesammenmed dem idenestefire,fem månedene.–Nå,efterdenlange,stillesommerenmedhimmelenogsolenlikeutenfortårnvinduet.
Baretankengjordedetvanskeligåpuste.
Heroppevarhanfrisomfalkeneitårnet.Falkenevar deenestelevendevesenerhanbryddesegom.Haneide firestykker,oghverenestedagtrentehandemoglotdem leke:Lotdemflyframurenogoppunderskyene,stupe nedmotelvenogvendetilbake.Omogomigjen.Han blealdritrettavåsedemiflukt.Innimellomsnakkethan meddem.
Hanbrukteallsinledigetidpårovfuglene.Avrettingen varvanskelig,ogdekrevetmyestell.Oghanvilleikkeha hjelpmeddem.
Dennesommerenhaddehannestenikkesnakketmed andremenneskerennsinhuslærer,enaldrendegråbror vednavnSebastian.OgselvtilhamhaddeWolfganginnskrenketsegtilåsibaredetallernødvendigste.Hanhadde fåttennyfalknåpåvårparten,ogdenhaddekrevetmye oppmerksomhet.
DetantehamatFaderSebastiansynteshanvarnokså vanskeligåhamedågjøre.
Nestenhverdaggikkhanturerlangsmurene.Ogofte
drohanutiskogenmedetlitefølgeforålafalkenejakte. Spurteledsagernehamomnoepåsliketurer,svartehan mednikkoghåndbevegelser,minstmuligmedord.Fori samværmedmenneskertrakkhansegunna,vaktsomt.Og heletidenvarøynenehansmerkverdigfjerne,menallikevelskarpepåsammetid.
Hanskremtefolkene,hanvisstedetgodt.Hanhadde noksettdempekeoghviskenårhanredgjennomlandsbyenpåveitiljakt,medallefirefalkenefrittomkringseg; påskuldreneellersalknappen.Hanbrødsegikkeomå hademiremellerbur.Ogsåpåborgenhvisletdetavlavmæltsladder,detroddehanikkemerketdet.
Ja,dehvisketogpekte.Menhanbryddesegikkemere omdétennomaltannetsomforegikkdernede,iskyggen avmurene.
Selvboddehanhøyestoppepåborgen,mellomjorden ogstjerneneetsted,akkuratsomrovfuglene.Selvikkedet storevakttårnetpektesåhøytmothimmelen.Omdetvar vindstilleellersilenet,blåstedetalltidheroppe.
Noengangerommorgenenelåtilogmedtåkebankene lavereennNordtårnet.
Detforundrethamoggjordehamsvimlendeøroglykkeligåsedegråhvitetåkeflakeneovenframenssolenskinte pådem.
Hankaltepåfuglene,påallefire.Énefterénkomdened fralufthavetmeddeklagendeskrikeneistrupen:«Kee-a! Kee-a!»Hanfulgtedemmedøyneneoglagetsmålyder medmunnenefterhvertsomdelandet.Påhøyrehånd haddehanfalkonérhanskenihjorteskinn,ogmeddentok hanfugleneimot.Detrengtenoeågripeinårdelandet. Ellersbruktehanikkehanskensåmeget,forhanlikteå kjenneklørneogdevarmefjæreneheltinnpåhuden.Noe sahamatdetvarriktigereslik.
Forsiktigstrøkhanmunnognesemotenavdevakre, hjertehamrendekroppene,ogfuglengjengjeldtekjærtegnetvedåbøyeseginnmotansiktethans.Detvardenene
avdemsomennåikkehaddefåttnoenavn,dennyeste. Detvarennestenutvokstungfugl,envandrefalk–ennå mørkebrunpåvingeneogspragletpåundersiden.Denvar megetvakker,ogdahanførstegangfikksedennåivår, haddehjertethansgjortetplutselighopp.Fradenomreisendefuglehandlerenfikkhanikkeriktiggreiepåomden varfangetpåtrekkelleriredet,menmegetkunnetyde påatdenvartattpåtrekket,fordenhaddeværtvrienå avrette,ogfremdeleskunnedenværeegensindigogvanskelig.Detvargjerneslikmedfuglersomhaddelevden stundifrihetførdeblefanget.Mendenlovetsværtgodt somjeger,hanhaddehattdenmedpåjaktnoenganger dennesommeren,ogdenhaddeenkraftinedslagetogen hurtighetsomdeandretremanglet–devaralletreredefugler.
Hvordandetnåvar–ennåmangletdennavn.
Dettemednavnvarikkesåenkelt.Detvarnemligikke bareåfinneethvilketsomhelstnavnogsettepåfuglen. Hanmåttegidendens rette navn,ogdetvarvanskelig.De andretrehetFønix,SerafimogAlexander,oghanhadde gåttlengeoggrubletforhvertavdissenavnene.Oghvert avdemstemte,bådeiklangfarveogbetydning,sværtså godtpådetre,syntesWolfgang.
Hanfølteathansnartvillekommepådetnå,atetgodt navnvilledukkeoppiham,sliksomenfiskvakeriet stillevann.–Ellerkanskjeriktigere:Slikenfalkstuperfra luften.
«Hvaerdetduheterfornoe,minvenn?»hviskethan medneseninnmotfalkensfjær.«FaderSebastian,kanskje?»Fuglensåskarptogmisbilligendepåham.«Ikke det,nei.»Wolfgangsmilteoglotfalkennappehamihåret. «Finnerdunoederoppe,dufalk?»
Medenledighåndstrøkhandenoverryggenogvingene.Stadiggikkdensammesitrendefølelsenavlivogvellystgjennomham,likesterktsomførsteganghanhadde holdtienjaktfalk,fornestenfireårsiden.Hanvartiår dengangenhanfikkFønix.
Nåvarhantretten.OgefterathanfikkFønix,hadde altværtannerledes,oglivetvarblittfyltavennymening. Deandrefalkenevarkommettilefterhvert.Detfikkklare segmedfire,saonkelen.
Wolfgangforsindelkunnegodttenkesegåfyllehele tårnloftetmedfalker,meninnsåatdetikkelotseggjøre.
Onkelen,ja…Ogpånybegyntetankeneåfly.
IdetHerrensÅr1226førtekeiserFredrik ii krigmotdet lombardiskebystatsforbund.Tildettetrengtehanmenn. RidderHenrikavFalkenborgvarénavdem.Handroover Alpeneefteråhaoverlattsinborg,sittlenogsinhustru oglillesønnisinbrorsvaretekt.
SenerekalteKeiserensinemenntilkorstogforåinnfri sittløfteomåinntaDenhelligestad.RidderHenrikble medikorstoget,forhanvarenstorsverdsvingerogglad ifelttogslivet.
UnderdetførstefelttogetiLombardiet,ogunderforberedelsenetilkorstoget,sendtehanbrevhjemtilFalkenborg.Ikkeallekomfrem,forborgenlåuveisomttil,etgodt stykkeunnadeviktigstehovedveienenordover.Dessuten vardeturoligheter.Hellerikkebrevenefraborgentilbake tilRidderHenrikvartryggeforåkommebort.Ogslik vardetatridderenaldrifikkviteathanshustruvardød kortefterathanvarreistavgårde.Efterhvertopphørte breveneåkommefraRidderHenrik.Ogilangtidhadde ingenvissthvordandetvargåttmedkorstoget.Mendet løpdeunderligsterykter,fraRomaogandresteder.RyktenefantogsåveientilFalkenborg.
OgWolfgangvarriddersønnen,arvingen,ogdenegentligeherretilFalkenborgnåsomfarenvarborte.Onkelen, Fredrik,haddeheletidenværtslottsforvalter.
Wolfganghusketgodthvordanmorendøde,påselveste langfredag.Skjærtorsdaghaddehunføltseguvel,midt underfeiringen,oghaddegåtttilsengs.Langfredagmorgenhaddehunvåknetmedvoldsommeryggsmerter,og vedmiddagstidvarhundød.
Wolfgangkunneennågjenkallealtsomhaddeskjedd pådennelengsteavalleformiddager.
Ikkefordihanhaddeføltsegsærligsorgtungderog da,fordethaddehanunderlignokikke.Hellerikkefordi morenhaddetaltmegetogalvorligtilhammellomsmerteriene;omhvordanhanmåttetasegivareoginnretteseg ogføreseg,nåsomhanblealene.Hanlaknaptmerketil hvahunsaiøyeblikket.
FornårWolfgangtenktetilbakepåmorensdødsdag, vardetnoeganskeannethanhaddeforøye,noesomden ganghelthaddeoverskyggetatmorenforlotham.Først efterpåkomsorgen.
HanhaddesettDøden.
Hanhaddeføltatdenvarirommet,setthvordanden slonedimorenskroppogtrakkaltlivutavhennepå noenganskefåtimer.Hanhusketathunvarblittmeget blekereennhantroddedetgikkanåbli–oghanhusket ennådenstoreangstensomansiktethennesgjenspeilteda dødsøyeblikketendeligkom.Hanhusketkaldsvettensom destadigmåttetørkevekkfraansiktetoghendenehennes.Ogheletidenynkethunsegsvakt,svakt,ogdenlille krøllenavgyldenthåripannenhennesvarmørkavfuktighet.Devakreøynenevarsløreteogblanke.
Også,medenvoldsomkraftanstrengelsetrakkhuninn enmengdeluftsomliksombleigjeninneihenne.Oghan husketatblikketbrastsometvannspeilnårenstenkastesioggjørmehvirvlesoppfrabunnen.
Heletidenhaddehansittetetlitestykkevekkfrasengen,iethjørnevedvinduetmenshanbetsegileppen. Jo,detvardødensomvarirommet,ogWolfgangvisste ikkehvorhankjentedenfra.Hankunneikkebegripeat ingenannen–kanskjemedunntakavmoren– så atden Fremmedevartilstede.Dødensnærværvarnestenfysisk ubehagelig,denlåsomenskygge,enrøkmellommenneskeneirommet.
Morenhaddekaltpåonkelendahunskjønteatdetgikk motslutten.Ogslottsforvalterenhaddekneltvedsengen
ogsvergetathanskulletavelvarepåWolfgangtilRidder Henrikkomtilbake.
Såhaddemorenbegyntåralle,hodetfaltbakover,og hunbleliksommegeteldrepåéngang.Øynenehennesble fyltavangst:Detvarnoeellernoensomsattoverskrevs påhenneogstirrethenneinniøynenemedetforferdelig blikkingenannenkunnese.
Såvaraltover,ogFaderSebastianhaddelestvelsignelsen.Medettvardetblittmegetlettereirommet,den Fremmedevarderikkelenger,ogvirkelighetenblesom før.
DemåttebæreWolfgangtilrommenehansdeneftermiddagen.
ItidenefterpåvardeténtankesomopptokWolfgang meget:Hvaskjeddehvisfarenikkekomtilbake?Forsåpass haddehanalleredelært,atikrigenerdetmangesommå dø.Hvahvisfarenvarenavdem?
Ibegynnelsenhaddedennetankengitthamangstom nettene,oghanmåttehabrennendelysinnehosseg.Senere haddehanlærtåmestreden,menennåkunnehanmerke denhverdag,somenslagsmurrendesmerteinnenforbrystetetsted.Ogennåkunnetankenpåathanvarblittalene fådettilåsnøresegsammenihalsenpåham.
Selvfølgelighaddehanjoheletidenhattonkelenogtanten,menhanhaddebestandigopplevddemsomlittkalde ogfjerne,noeveddemgjordehamlittredd,utenathan riktigskjøntehvorfor.
Eftermorensdødgikkhanforsegselvutennoenå snakkemed,menshantenktepådetunderligehanhadde settogpåathanvarblittalene.Hanlikteikkeåtenke tilbakepådentiden.
Mensåhaddehanfåttdenførstefalken,oghanvarikke lengeralenepåsammemåte.Tidensomfulgtevarheltfylt avtankenepåfalkeneogjakten,ogaltannetvaruvedkommende.Handeltokikkelengerideridderligeøvelsene hansåsmåtthaddebegyntpåeftertannfellingen.Ogbare meduviljefulgtehanennåmediFaderSebastiansunder-
visning.Onkelenhaddelatthamslippekroppsøvelsene, dethaddegåttlett.Stillehaddeonkelenlatthamfågjøre somhanselvville.Ogdetvaronkelensomhaddeskaffet hamdenførstefalken–sannsynligvisforathanskulleha noeåtasegtilogikkedruknesegitristetanker.Jaktfalker vardessutengodtåhapåborgen,menteonkelen.
SlikhaddeWolfgangbareværtopptattmedfalkenede sistetre,fireårene.Mendennesommerenvartankenepå farenogkorstogetkommetnærmereigjen.Forsakenvar atlikeoverjulvilleWolfgangværefjortenår,myndig, ogdermedlovformeligherrepåborgen.Hvadetteegentligvilleinnebære,haddehanikkedenminsteanelseom. Ogdetundrethamendelatonkelenaldrisnakketmed hamomdette,ogaldrinevntemyndighetsdagenmedett ord–somomhanhaddeglemtatdennærmetseg.Onkelenlothamværealenemedfalkene,slikhanalltidhadde gjort.
Wolfganghusketsinfar,RidderHenrik,somenstorog mørkmannmedskjegg,somavogtilløftethamhøytopp iværet,mensomellerslothamifred,stortsett.Hanhusketfarensomsnillpåetvis,mildiøyneneogtenksomt, nestenusynligsmilende.DethvilteenstorrooverRidder Henrik,ogWolfganghaddeinntrykkavatfarenhadde tattalthelt,heltpåalvor.Ingentingvarforliten.Ogallikevelvarfarenoftelangtborteogåndsfraværende,selv nårhanvaridesmåtingene.Detboddesåmangetanker ifaren.
Onkelenvarannerledesidetathanvarkjøligereogforsiktigere,oglangtstillereennridderbroren.Mensfarens ansiktspeiltelatterogfakkelskjær,turneringerogløyer, speilteonkelensansikt…Wolfgangvissteikkehva.Det varstillhetionkelen.Hvisfarensansiktspeilte tingene, menneskene,såvar jorden ionkelensansikt.Detunge åkreneogmarkene,denbruneleirjorden.
Wolfgangunngikksinonkel.Oghanfølteatonkelen ogsåunngikkham,føyetham.Hanfikknestenalltidviljensin.SomnådettemedåflytteopptilNordtårnetfor
godt.Hanvarsikkerpåatonkelenkomtilålahamfå gjøredet.
Wolfgangsmorhaddeværtyngstedatteravengrevefra Lothringen.Wolfganghaddeikkesærligforstandpådet, menmanhaddesagthamathansmorhaddeværtenfager kvinne.Dahanvarganskeliten,varhundetvakrestehan visste,oghanhaddespekulertenheldeloverhvorforden lysekvinnenikjoleogslørhaddedøddsåbråttdengangen.
Alledamene,dernedemellommurene,kaltedetfor hjertesorg,ogenstedligtrubadurhaddelagetet lied om hvorledeshenneshjertebrastpåHerrenslidelsesdag.Fader Sebastianvarimidlertidavenannenoppfatning.
«Deterbeltetsomgjørdet,»haddehanforklartWolfgang.«Detforgifterblodoginnvoller,ogdeflestedør hvisdetikketaesavitide.»Dengamlemunkenhaddeen besynderligforkjærlighetforslikesamtaleemner.
Wolfgangfantbådedameneskvidderomhjertesorg,trubadurenssørgmodigeviseogFaderSebastiansbeltesnakk avskyelig.Hansnakkethellermedfalkene.
De skjøntenoeavdethele,nemlig.Devarlikdøden; utalligegangerhaddehansettdemstupenedoverbyttet ogslålivetutavdetmedeteneste,uventethugg.
Omkveldenepleidehanålistesegopptildemefterat detvarblittmørkt,ogsittederoppeundertakbjelkene ogtalemeddem,helttiltankenebleusammenhengende ogøynenefulleavsand.Førstdatokhanfarvelogkrøp nedtrappentiltårnkammersetsitt.Oghanvisstegodtat falkenealdrisovnetførhanvargåttned.Detåtalemed falkenevarWolfgangsstore,lykkeligehemmelighet.
Nåvardetnestenvinter,menhanvarfastbestemtpå åholdesegheroppeselvomdetblesprengkaldt.Detvar ildstediallerom–hermåttehaboddfolkføromårene –oghantenktepååflyttefalkenenedirommetvedsiden avsitteget;detlillesombareinneholdtetstortbokskap ogsomellersikkeblebrukttilnoenting.Dervilledet værepassevarmt.