Issuu

Natten

PROLOGIHIMMELENOGPÅJORDEN

liveterenfugl.klokken firevartemperaturentolvgrader.Altentimeførsolenstodoppbegyntefugleneiløvtrærne rundtåkreneåsynge,førstforsiktigsomsmådryppavlydi luften,såslappdesangenløs.Lysetstegtildenørlettelyden avliv,hvitehinnervokstefrempåtingenesoverflate.Løvog gressskinte.

Jordensuhyremassedreietseg,meduforstillbarkraftog hastighet;planetensterminator,morgenensgrense,komløpendeøstfra.Solenreisteseglangsomtpåhimmelen.Samtidig stegtemperaturenhalvannengrad.Omkringblomsterogtrær stodnåmedettenskyavpollen,usynlig.Haddevihattandre øyneåsemed,kunnevihasettdisseskyenesomgylnehvirvler iluftenomkringhverenesteblomsterkrone,hverenesterakle. Menstemperaturenstegytterligeretograder,begynteogså selvejordsmonnetågifrasegfuktighet,denstegtilværssom usynligdamp.Hverenestecelleiplanterogjordoverflatepustetfuktighetenut,bladerogstråstraktesegumerkelig,fuglene sang,ogomkringplantenessmåstjernetåkeravduftogpollen begynteinsekteneåarbeidemedtravelborrelyd.

Haddevihattøynesomkunnesedetusynlige,ja,hadde noenidetheletattståttpåtrammenforanvåpenhusettilden lille,hvitetrekirkenogsettutoverengerogmarker,dahadde vedkommendeidetminstekunnetfornemmenoeavaltdette usynligesomskjeddedenneforsommermorgenen.Meningen stårder.

Tilsynelatendeerdetaltsåingensomseraltdette,ingensom heltogfullterklaroverhvasomforegårheridag,pådette stykkeavverden,veddenlillekirken,herhvorvårfortelling skalbegynne.Ihasselkjerretbortevedsteingjerdeterensnutebilleigangmedsitt,menspørvihenne,girhunbarefraseg noensmåsnøftogserforvirretpåoss.Likeinærhetenmøter vietpinnsvin,sombeklagendeskylderpåøynenesineoggene-

reltmanglendeoversikt,førdetlikeeftergårtilro.Menhøyt oppeiluftenpilertotårnsvalerblantmange;deheterKriog Kryogeralleredeifullgangmedarbeidsdagenmensdefører sinehøye,skrikendesamtaler.Ogforåbegynneetsted,forå fåvårberetningigang,skalvinåforetaetintervjumedKriog Kry,somakkuratforøyeblikketflyrhøyest,ogharoversikten:

KriogKry(travelt):«Viharikketid!Viharikketid!» Unnskyld,deterikkemeningenåforstyrre,menhvaforegårheridag?

Kri:«Nåja,detvanlige.Insekterogsåvidere.Personligbor jegdernedeundertakskjeggetpåkirken,ogerakkuratblitt far,såjegharendelåholdepåmed.Langtopptilmatenidag. Langtopp.Unnskyldmegetøyeblikk–»(handukkerbrått) «–sånnja.Enstoren.Enedderkopp.Ungeneelskerdem.De smakersom–»

Kry:«Jegtrorhanlurerpånoeannet,Kri.»(avsides:)«Han ersåfrykteligstoltoverbarna.Førstegang,ogsåvidere.»

Edderkopp?

Kry:«Ja,vissteDeikke?Mangeedderkopperforflytterseg høytoppeiluften.Debenytterspinnetsomseil.»Kri:«Heisan!»(dukkerbråttpåny)Kry:«Detervåroppgaveålevei luften.Vifangerinsekterogsåvidere.Vikasterossmotsøyler avvindogvenderossmedbukenmotsolen,ogsåvidere.»

Hvaslagsforholdharderetiljorden?

Kri(påveioppover):«Holderdepåmeddissespørsmålene fremdeles?»

Kry:«Etubefintligforhold,måjegsi.Selvsagtser vi fuktighetsemanasjonenogregistrerertemperaturforholdene dernedeogsåvidere.Detharbetydningforoppdrift,turbulens,termikkogsåvidere.Etnypløyetjorde,kanmansi,er sortogfuktigoggirmyeoppdriftnårsolenskinnerpådet,som påendagsomdenneoglignende.Ogselvsagtfølgervimedpå insektenesveiergjennomluften.»

Kri:«Aha!Insekter!»

Kry:«Menellersbefinnerviosslittpåavstandfraden,ærligtalt.Våreoppgavereretannetsted.Luftsøyler.Oppdriftssoneroverfuktigesøkkibakkenogsåvidere.Detharmed

vårvingeformågjøre.Detkunnekanskjeværeavinteresseå fortellelittomoppdriftssonerogsåvidere?Enstorby,foreksempel,erfullavoppdriftssonerogbyrpåinteressanteaeronautiskemuligheter.Detkanværesværtutfordrende,foråsi detslik.Mensandreoppdriftssoner,foreksempelvedenklippekyst,kanværefarlige.Enungdomsvennavmeg,enpassatstormsvalevednavnCastro,stakkar,forulykketforetparår sidenvedTenerife,vedvulkanenElTeide–Dekjennermuligensdesterkevindenevedfjellveggender?Ikkedet?Deter somenvindsjaktsomstårheltoppistratosfæren.Minvenn vareneventyrer,kanmansi,ogsåvidere.Lignetsinfar.Skulle absoluttprøve,såvarhantattavvinden,kanmansi.Komned somisklumpførsttreukersenere.»

Kri:«Åja,trekketsydover,ja.Jeggledermegalleredetilmer eksotiskmatenndissekålfluene.Kardinalbiller.Bananfluerog såvidere.Egyptenssikader.Delikatesser.»

Kry(overhørerham):«IdetgamleEgyptentroddemanat svaleneikkeforsvantsydoveromhøsten,mengravdesegned iNilensdynnogslamoggikkidvaleogsåvidere.Enufyseligtankeforensvale.Vitårnsvalerkansoveiflukten,behøver ikkelande.VetDe,denrelativeflyvehastighetoverenhavstrekningkankommeoppihele–»

Takk,,takk,megetinteressant.MenforåtrekkeKrilittmer medisamtalen,hvaforegårdernedeidag?

Kri(stanserpåveined):«Unnskyld,hva?Jo,nei,detliggerendødmanndernedeogglor.Deterforsåvidtheltvanlig.Skjermedjevnemellomrom.Barnaeraltblittvanttildet. Såkommerdesortkleddemenneskeneogstårutenforhjemmet vårtoggråterenstundogsåvidere,førdekjøreravgårdei disse–disse–tingene.Unnskyldmeg.»

Kry(littsnurt):«Jegtroddehanvarmerinteressertihva vi holdtpåmed,ogsåvardetbaredendødemannen.Ja,mennesketersomalltidsegselvnærmest.Detkjennerikkesvalenesgledeiluftenogsåvidere.Men,jo,jo,deterriktigdet, forsåvidt,dekommedhamigårkveld,sammenmedenmasse blomster.»

Såhanharliggetderihelenatt?

Kry:«Ihelenatt.Menlamegfortellemeromtermikkover

havstrekninger.Deforståratlikeoverbølgekammene,nårvindenblåser,dannesdeten–»

Kri(avbrytersinkollega):«Jegberomunnskyldningpå vegneavKry.Degamleslivsvisdom.Flyvekunnskapogsåvidere.Deterriktigatdekommedhamigår.Unnskyld.»

Vardetnoenmedham?

Kri:«Ikkeandreenndenungepiken.»

Gråthun?

Kri:«Hungråt.Ogsåvidere.»

Inneikirkenerdetfremdelesmørkt.Undertaket,ikorsetder korogmidtskipmøtes,hengerkirkensvotivskip,enforseggjortskutemodell,enfregattfrasekstenhundretallet,komplett medriggogbestykning.Kirkenliggerikkelangtfrahavet,og menighetenhengteopp UlrikChristiansRædning avKøbenhavnpåskedag1721.Inatterdenprydetmedsortesørgeflor somhengerfrarærnesammenmeddegylneløveflaggene.Den duverlangsomtimørket.Baugsprydetervendtmotøst(mot alteretogdenoppgåendesol)ogdenseilergjennomnattenog innimorgenenslikdenhargjortihundretusennetter.

Determørkt.Detdufterblomster,tettogsøtt.

Utenforskjeraltdettesomskjerhvermorgen,herinneskjer ingenting.Liveterenfugl.Ogduerkvistensomvipperogvipper.

Nåkommerpikeninnikirken,åpnerinstrumentkassen,settersegtilrettemedcelloenstøttmellomlårene,ogbegynnerå spille.

Dengamlemannenlåikistensinogtenktealtdetteogsåalt dethanikkeførhaddesett.Åværedødlignetikkenoehan tidligerehaddeopplevd.Hanerindretstilleimørket;mørket

varsomlunkent,løsnendevannefterenlang,langarbeidsdag. Lasegsynkenedikaretogsmileetahh!Hankjenteefterdet gamlelårhalsbruddet;pussighvorannerledesdetvarnårikke smertenelyntegjennomlårethansoglangtoppiryggenved hverminstebevegelse.Rarthanikkehaddetenktpåhvorvred ogvriendethaddegjortham.Mendettemykemørketvaren velsignelse,ahh!dettokfrahamaltplagsomt,allvrede.Ahh, åkjennehvordansmerteforsmerteforsvant.Gjennommørketkunnedendødenettoppsealtdetteviandreikkekanse. Påenmåtevardetsomomhansamtidigvarinneogute,inne ikistenogialtutenforden.Hanvarinnenforogutenfortiden,ogdetvarnoeganskenytt.Hankunnesealtpå´engang. Han kunnesefarveskimmeretrundtfuglenesvinger,insektenesgylnegatergjennomluften; han kunnesehvirvlenesom fuktighetogpollenogeteriskeutsondringerskapterundthver blomstpåmarkene;herfrakunnehansesolenståoppogjordendreie,oghankunnesepikensansiktidetblådemringslyset derute;hankunnehøremusikkenhunspilte,menfremforalt, ogdettevarnoeganskenytt,noeheltusedvanligmerkeligsom ikkelignetpånoehanhaddeværtmedpåtidligere:Hankunne høremusikkenbakenformusikken,ikkedensomvariluften ogforplantetsegsomvibrasjonertilstengulvogtrevirke,til hansegetkistelokk,mendenegentlige,dentenktemusikken, musikkenbakenformusikken(ogbestslik,kanhende,forhun spiltevanligvisikkesærliggodt).Detvarheltusedvanligvidunderligpussigogdetlignetikkenoe.Ja.Hanmåttesmile.Og smiletbleetlysidetsnillemørkethansakteduveti.Lignet ikkenoehanhaddeværtmedpå,oghanhaddeværtmedpå meget,åjhaja,svært,svært.Hansåpikensansiktderuteimusikken,menikkebareansiktethennes,menogsådetegentlige (bakenfor)oghansmilteigjen(detvarheltannerledesåsmile nå)ogtenkteatåjhaja,ahh,haddejegværtung,såungsomjeg følermegakkuratnå,ogværtderutesammenmeddeg,(eller derinne–pussigsåliteforskjelldetmedetterpåinneogute, ahh!)–haddejegværtderutesammenmeddeg,værtungog sterkogbrunogsenet,dahaddejegtattdegunderarmenog løptutmeddeg,utoverengene,tattdegmednedidypegruveganger,elleropppåhøyefjellforåsesolenståopp.Jeghadde

(ahh!)vistdeghelejorden,densomengangvarmin,denjeg behersketlikengud,derjegvarguttogungmann,ogliken jegerfravristetjegjordenaltdenkunnegimegavhemmeligheterogrikdommer–ogjegvilleluktetpådeg(dengamledøde mannenskammetsegikkelengerforåtenkeslik),snust,smakt degogsmiltdeg.Jegvillesettmorgenenkommesammenmed deg.

Ogmedettforstodhanathanvillekommetilåsavnejordenhøyt,oghanbegyntenestenågråte,mendetvarikkegråt (detvarheltannerledesnå,alt,ahh,varannerledes);detvar noeannet.

Ansiktethennes–

Sorg, tenktehan, sorgoveraltsomer.

Menhanvissteatdennetilstandenikkevillevare,atdetvar enmellomting,athansnartvilleleggeavgårde.Menennålitt, ennåenkortstundvillehandveleher,såvillehanreisebort sammenmedbrusetavlysoginsektsurr.Litttil.Slikhanhadde lagtavsegaltannet,nestensomplagg,villehanogsåleggeav segerindringene.Althanhusket.Oghanhusketmyemerenn sitteget.Dennemorgenenkunnehannestenhuske alt.

Ogherstanserhunåspillesin«Chaconne»,leggerfraseg buenoginstrumentet,gårutisakristiet.Deterblittlystikirkenmenshunspilte,dagenerkommet,ogvårfortellingkan begynne.

Tantusamorflorumet generandigloriamellisVergil, Georgica,IV

dengamlevarendeligdød, ogdetbleenstorslåttbegravelse.Detvarikkespartpånoe.Kirkenvarblomstersmykketfraalterringenogheltnedtilvåpenhuset;detvarkommet kranserfrafjernognær,fraforretningsforbindelserogkonkurrenter,fraLloyd’sofLondon,fradepartementetogindustriforbundet.Kongehusethaddesendtenkrans.Ogdaden gamleogsåhaddeholdtsinhåndbeskyttendeoveretparmalere,vardetkommetkranserbådefrademogforeningen. Familienvarselvsagtrepresentertmedstoreogsmåblomsteroppsatser,dervarkranserfradengreskeogjapanskeambassade,ogfraflerestorehandelshusiutlandet.Vedettilfeldig blikkpåallblomsterpraktenidengamlekirkenvillemanjo troddatdengamlehaddeværtenelsketmann,mendetvar knaptenhilsenfraenenestevenn,forhanhaddeikkehatt noen.Iallfallikkedesenesteårene.Hanvarjosværtgammel blitt,ogdefåungdomsvennenevarstortsettkrøpetunderlokketlengeførham.Påenmåtehaddeveldengamlebidratttil åbringevenneneienfortidliggrav,medsittmaseteogvanskeligevesen,ogsineevindeligeinnfall,galskaper,påfunnog raserianfallsomhaddekostethansnærmestelangevåkenetter ogopprivendestunder.Hanhaddeværtavdissemenneskene somlikesomsugertilsegkrefteravandre,ogdetvarkanskje derforhanvarblittsågammel.Gjerrighaddehanogsåvært. Fradesistetredveårenetaltehaningennærevenneridethele tatt,ogderforvardetenensommannsomlåieketreskisten deroppevedalteret;aktet,selvsagt,formaktogære,menensom.Folkhaddebøyetsegforkistenefterhvertsomdekom inn,bøyetsegforgruvevirksomheten,forrederiaksjeneogfor

kunstsamlingen,bøyetsegforfruktimportenogdenstoreaksjepostenipapirindustrien,menaltsåingensombøyetsegfor sinvenn.Hanskonevardødtidlig,ogbarnilivehaddehan ikke,derimotenlangrekkenevøer,nieser,grandnevøer,tremenningeroguendeligheteravfjernereskuddpåslektstreet, somnåflokketsegforventningsfullepådeøverstetrebenkeradene.Detvarenfamiliesammenkomstavdesjeldne.Men ingenavdemhaddeståtthamsærlignær.Ogtrossallefagre minneord,ogtrosssogneprestensusedvanligforseggjortepreken–hanstråltesomensorgtungappelsinfraprekestolen –vardetingensomriktighaddekjentham.Medunntakav kanskjeén.Ogdetvardetteallefryktet.

Sollysetfaltvennligoghvittinngjennomvinduenemens prestenholdtpåmedsitt,blomsteroppsatsenelysteivårlige pastellfarverogsattelikesomhelemenighetenifeststemning. Selvmolltonenefraorgeletkunneikkeforrykkeinntrykketav noevakkert,noe riktig, herinnemellomdehvitetreveggene. Fordenforventningsfullefamilievilledetikkeværteteneste skårigleden,haddedetikkeværtforpikensomsattder,litt bortgjemtpåtredjerad.

Avogtilskultedebortpåhenne;joda,hunvirketnedfor, menikke for nedfor.Sattfordetmesteogkikketnedidetblå cordfløyelsskjørtetsitt.Detvirkethjemmesydd.«Såsyndhun erlangermet,»hviskettanteGussitiltanteElla,sommeden gangfikkdettraveltmedåseisalmeboken.DenGussi–hun kunnealdridyseg.Menomdetvarsant,dettemedtatoveringen?Denmegetomtalteringeninesenhaddedeiallfallikke lagtmerketil,densomPederalltidkalteterribelungenringen; hvahannåkunnemenemeddet.Mendenkunnevelkanskje fjernesvedhøytideligeanledninger.

«Nårviidagtarfarvel,»sapresten.Midtifremsterekke sattonkelChristianimørkdressogtrykketvedsidenavsin brorPeder.DirektørChristianBolthaddedetdagligegrepom forretningsdriften,ogalleregnetmedat han. Jo.Detmåttejo blihan.Selvføltehansegslettikkesåsikker.Hangløttetfort bakoverpåpikensomsattderogsåned.Hansåbarehåret hennes,ikkeansiktet.Gudmåttevitehvadengamlekunneha funnetpå.DétskullevelgiPederenfjærihatten.Christian

Boltvarlitegladfordentanken.Ogdetantehamatdengamle kunnehafunnetpålittavhvertbareforåergreham,Christian.Brødrenevarifemtiåreneoglignettodråpervann–slik forretningsfolkoftegjør.Pedervaryngstoghaddesomsoussjefminstågjøre,såhanvarsolbrunbestandig.Christianså påbrorensbrunehåndderdenhviltepåbenkenrettvedhans egenbleke;selvføltehansegtrettogoverarbeidetogkjentei stundersomdenneathanlittforhurtiggikkdenstorehvithet imøte.Pederskullebareikketroathanhaddegåttglippav noe.Dethaddeværtenaltforlangarbeidsdagidengamletyrannenstjeneste;hanhaddejoaldrivilletdø,langtmindregi frasegnoe.Gudvethvahankunnehafunnetpå.Hangløttet igjenforttilbakepåpiken.

«Mendødenerenvenn,»tontepresten,«somforløserog somåpner.»Dettrakkilangdragmedtalen,ogdefremmøtte begyntesåsmåttåseoppiluften.Merkeligskikk,tenkte tanteGussi,åhengeenbåtitaket.Utenforstodforsommerdagen,lokkendeoglys,ogalleredeieftermiddaghaddeadvokat Holstberammetmøteidengamlesstuer.Detvarmegetsom tokoppmerksomhetenvekkfraprekenenidag.

Trosstaushetspliktogdiskresjonvardettilflyttfamilienat dengamlehaddeværtinneibyenénenestegangdetsisteåret, ogdahaddehanværthosadvokaten.Plutselighaddehanstått idørenoppeidetærverdigekontoretitredjeetasje;hanhadde kreketsegoppalletrappenealeneoghaddelagetetallerhelveteslevenfordikontordamenikkeumiddelbartkjenteham igjen,mentvertomspurteomhanhaddeenavtale,ogdernestfordiadvokatHolstikkevarutstyrtmedekstrasensoriske evner,følgeligikkehaddekunnetforutsedengamlesuventede ankomst,ogderforikkevarihuset.Dengamlevarsomen komet,enriktiguberegneligen,somstortsettoppholdtsegi fjerneogusynligehimmelsfærer,ogsombarevistesegogsitt lysvedjordenhvertjubelår.Vedhjelpavmobiltelefonbleadvokatenoppsporet;hansattietviktigkonkursmøteibanken, menbleknetdahanhørtehvemsomstodiresepsjonenpåhans kontorograstesådetgjalletimahognienogikkevillelaseg formildevedhjelpavpulverkaffe.AdvokatHolstforlotden synkendebankenumiddelbartoginnfantsegpåsittkontoral-

leredefjortenminutterefter,hvilketvarnypersonligrekord påstrekningen.Dernestforsvantdengamleinnpåadvokatens kontorogblederinneenlangstund.Advokatenhaddesendt eftermappenmedtestamentet,ogAndersen,dengamlesfaktotum,måttebevitneetellerannetsammenmedenkontordame. SåkjørteAndersendengamlehjem.Ogdetvarsistegangtestatorblesettibyen.Detvarforuroligende.

Prestenhaddemegetpåhjertetomdengamleslangeog eventyrligeliv,fradenganghansomunggeologhaddegravd gulliAfrikapåtredvetallet,ogoverlevdbådemalariaog mordforsøk,viahansmystiskeoguklareårdahanskulleha drevetmedgalskaperoggummiiDetfjerneøsten,oghafunnetoppennyogrevolusjonerendedestillasjonsmetodesom gjordehamendarikere,fremtilhankomopptiloverflaten igjeniLondonunderkrigen,derhangjordesegbemerketved ådukkeopptillunchhoskongHaakonpåFoliejonParkijanuariførttropedressogsandaler.Detsomvarskjeddefterkrigen,måtteprestenbrukeharelabbenpå;atdengamlelikteå knuseglasspåstyremøteneogsendtesineutslittebrødreien fortidliggrav,bleikkeomtalt.Istedetsaprestenlittomhans virkeforkunsten.EfteratdengamleflyttettilfamiliesetetEkelundhernede,blehanstadigsjeldnereåseihovedstaden,men hanholdtstadigsinknokkelhåndomselskapet,ogmedjevne mellomromkaltehanfamiliennedtilsegforåståskolerett. Detvarnåhanfikkdetmedvitenskapen,ogmeddensenilealkymistsbegeistringøsteutpengerpåvanvittigeprosjekter,fra kjernefysikktilzoologioghortikultur,ogfylteEkelundmed merkeligedyrogting,førhanforsvantheltinnisinstoreog opphøyedeensomhetogisolasjonenblefullkommen.Familien skartenner.Hellerikkeomdettesaprestennoe.

Desistetiåreneavsittlivhaddehannærmestværtutilgjengelig,levendebegravetisinestudierogdetoverdådigeEkelund medsinkunst,sinhaveogsinebier.

Skjøntaltsåmedettunntak.Detallersisteleveårethadde detgamlesortefårfåttselskapisintyranniskeensomhetav familienssortelam,enlittperifergrandniese.Lea.Dethadde tattmånederførdetkomfamilienforøreatLeaboddenede påEkelund,gikkhamtilhåndeihaveogbigårdogellers

hjalpAndersenmedhuset.Detpassetforsåvidtutmerkettil gamleBoltspersonlighetathanskulleleggesinelskpånettopp henne.Detvarmegetforuroligende.Hunhaddeværtsøtsom barn,kunnedehuske,alvorligogveslevoksen,oglittfjern, medsortesløyferihåret–alltidsortesløyfer;detvarmoren somisinenkestandsattedempåbarnet.Mensåkomdevanskeligeårene,ogdesortesløyfenebleugjenkalleligborte.SannsynligvislignetLeasinmor.Ellerkanskjedetrettogslettvar grandonkelenhunlignet.Hvordandetnåennvar:Påeneller annenmåtehaddedissetofamiliensutskudd,dengamlemannenogdenungepiken,truffethverandre,ogfamilienkastet stjålneblikkmotdenvevreskikkelsenpåtredjebenk,altmens prestentalteogtalte,omoppstandelsenogomlivet;ansiktet hennesvarheletidenbøyetnedmotfanget,varnestenikketilå seforaltdetlysehåret.Degrøssetveddenubehageligetanken pådetsisteåretssymbiosemellomdetoderutepåEkelund. Gudmåttevitehvadetkunneføretil.

Altdettetenktefamilienpå. «OgGudsfred,»sitertepresten,«somovergårallforstand, skalbevareedershjerterogederstanker.»

MenderLeasatt,påtredjebenk,tenktehunpådenstille reiseniambulansenogpådengamlesansikt,såhjelpeløstog reddsomhosetspedbarn.Hendenehanssomfamletefterhennes.Gummidekkenesomsangogsangidenvåtevårnatten.Og denunderligefølelsenav tid, avuendeligheteravtid,atingen tinghastetderdekjørte.Hunhusketdetpussigberoligende blikkethansendtehennedadekomfremtilsykehuset,vennlig ogresignertpåsammetid,menshunstrøkhamforsiktigover håret.Håretvarklamtavkaldsvette.Hunhaddealdritattpå detfør.Huntenktepådethanhaddehvisketførdekommed slangenesineogaltmedettbegynteåskjesåhurtigigjenog blikkethanslikesomblefyltavrøk.DerLeasattogsånedi skjørtetsitt,tenktehunathanvardenenesteifamiliensom haddevært virkelig mothenne,heltfremtildensistekvelden.

«Brødre!»sitertepresten,«jegtrorikkeommegselvatjeg hargrepetdet,menettgjørjeg:idetjegglemmerdetsomer bakogstrekkermegutefterdetsomerforan,jagerjegmot målet.»

Leasåforseggrandonkelen,hanlobarsktspørrendetil henneunderdenhvitebartenmenshunmedhendervalneav skrekkåpnetenavbikubenehansforførstegang,somomhan lurtepåomhundugdetilnoeidetheletatt.Derhunsatt,visste ikkeLeaomhunhaddedugd.

Dugdehuntilnoe?

«Jegundrermegpå,»svartehanhenne,langtbortefraisollysetfradendagen,«hvordanbifolketkanvite,altførdagener begynt,atakkuratidagblomstrerrødkløveren,ogleggerveien dit,mensdemorgenenefter vet atidagerdetrøsslyngenstid, ogleggerutienheltannenretning.Hvordankanalledissesmå krypene samtidig vite,utenhjerne,utenåvitenoe,atidagskal debesøke den engen,ogimorgen den?»

Bienesurretbedøvetogsøvnigeomkringdem,detduftet sterktavrøkogbivoks.Synetavtitusenerkravlendeinsekter virketubehageligpåLea,detstakkihodebunnenvedsynet, mendengamlesansiktvaruforstyrreligbakfinmasketsort netting.«Idetheletatt,»sahanogsatteforsiktigfrasegrøkblåseren:«Detgjelderåviteutenåvite.»

«Viteutenåvite?»måttehunspørre.

«Ogvilleutenåville.Vilduforsterkt,sågårdetistykker mellomhendenepådeg.Dubegynneråtvilepåalt.Straksdu slippertaket,kommeralt til deg.Da vet du,utenåvite.»

«Gjelderdetiforretningerogså,onkel?»spurtehunlitt spottendeogangretidetsamme,menhanbleikkestøtt.

«Iforretningerogså.Holdherlitt.»Hangavhennerøkblåseren.Langsomtogforsiktigløftethanutenvokstavlesom dryppetgyllent.«Detgjelderegentligforaltmangjør,»brummethan,«ellerdetburdegjøredet.Entendeterdittellerdatt. Passdegnå,dumåværelangsomibevegelsene,ellersblirdeirritable.Somjeg.»MenLeahusketogsådenallerførstedagen, dahunhaddeståttutenfordetstorehusetiregnetogringtpå, utenåvillenoesomhelst,utenåvitehvordanhunvarkommetdit,nestenutenåvitehvemhunvar:

«Oghvemerså du!»gneldrethan.Hankneisteidøren, høyogmagerogfrykteligoghvithåret,medgummistøvler,og mønstrethenne.Iøynenehansglimtetdetpådypet,avalderdomogforhistoriskraseri.«Javel?»snerretdet,dahunhadde

presentertseg.Hansåmisbilligendepåryggsekkenhennesog devåteklærne.«Dukanikkebli.Ingenervelkommenher.Andersenvilkjøredeginntiltoget.»Oghvaskullehunsåsvaretil det?Heltfrahunvarlitenhaddehunhørtomhvorfælhanvar, hvorumuligoggjerrigogfamiliefiendtlig;hunhaddehørtalle historieneomdemerkeligetingenehanforetokseg,hørtathan fakturertefamiliemedlemmerforhvertminutthanbruktepåå lesebrevfradem,hørthvisketalleantydningeneomumyndiggjørelseogpleiehjem;menenoldingsomalenerøktettibikuberogenparkmeddrivhuslotsegikkesålettumyndiggjøre. DaLeamøttedengamlevarhunskrekkslagen,ogvissteikke hvahunskullesi.Hunvissteingenting,varbaregjennomvåt. Såhunsaingenting.Dengamlesendtehenneetubehagelig øyekast,snuddepåhælenogforsvantinnihuset.Hunsåhan haltet.Dørenblelukketgrundigigjenbakham.

Detvarderpåtrammenattårenekom,menshunsattog såutoversingeloggrus.Hunklamretsegtilryggsekkensin, klemtedensomomdenvarengammelreisekameratsom haddesettaltogforstodalt.Dadetgikkidørenbakhenne, troddehundetvardenneAndersensomskullekjørehenneuti verdenigjen,sendehenneutibrenningenehunakkurathadde karetsegilandfra.Mendetvardengamle,oghansa: «Nåja.Detbegynneråblisent.Detgårvisstikkefleretog. Jegerendårligvert.Vildukommeinnenfor.»Hanbadikke omunnskyldning;detvilleikkelignetham.Menhansa:«Vi haretværelsehvisduviltatiltakke.Tilimorgen,»brummet han.Såkomtosterkehender,Andersens,ogfikkhennepå bena.Fraturenoppiannenetasjehuskethunlite,barenoen uklareglimtavmørkemøblerogetgobelinitrappen,samt blikketdengamlesendtehennenedenfra,derhansåhennebli sleptoppogtilsengs.Littbekymretsåhanut.Litt.Såhusket hunkjøligelakenogsøvnensomkomliketmyktkyss;ietsiste sveipavvåkenhettenktehun:Barehanikkeringerhjem.Så sovnethun.Dahunvåknet,haddehunsovetenhalvdagogen helnatt.Bienebanketforsiktigpåruten,detvarsoliværelset. Utenforvardetgrøntoglyst.Etøyeblikkvardetheltroligi henne,hunsmattutavsengen,kikketut.Derlåhavenmedalle blomstene,havensomhunhaddehørtsåmangeeventyrom,

ogder,dernedeihjørnet,tassetnoebruntomkringpåtoføtter,etpargammelklokeøynemøttehennes,forskrekket.Såble blikketbortebaknoenbringebærbuskerogkomikketilsyne mer.Såvardetaltsåsant,althunhaddehørtieventyrene.

HunstodiT-skjorteogundertøy.Plaggenehenneslåpåstolenvedsengen,ryggsekkenstodvedsidenavstolen.Detvaret enkelt,gammeldagsværelse,medvaskevannsfatognattpotte. Møblenevargamleogmørke,lakenogputevarhvittogstivet,sengeteppethaddedamaskmønster.Påveggenhangenlitenakvarellavenlesendeungkvinne,ellersingenting.Hun synteshundrokjenselpåstreken,menbildetvarikkesignert. Påbordetstodetbrettmedenhvitbrikke,påbrikkenentallerkenmedfiresmørbrød,tomednøkkelostogtomedleverpostei,samtenmuggemelk.Detsurkletfraentermoskanne kaffe.Detteøyeblikketvarhunnestenglad,altvarlettoglyst ogrolig.Hunspisteogsåutpåallebiene.Hanhaddeikke ringthjem.

Jordlødpåkistelokk.Lealyttet.Huntenktepåomhan haddeståttogsettpåhennemenshunsov,omhanhaddeavlurthennealthantrengteåviteavnattansiktethennes,avde barnsligeundervannsbevegelsersøvnengiross,avtrekkoggestikkhunselvikkekjente.Vardetdahanhaddeutvalgthenne? Haddehanskjøntalt?Haddehanståttvedsengenhennesog sagtdettemedtilfeldighetene?Lealyttet.Langtbortefrahørte hunprestenlesevelsignelsen,nærmerehørtehundengamle ståbøyetoverhennesegetsovendeansikt,hanhvisketutiværelset(hunhørtebeggedelersamtidig),oghunforstodathan haddeværthennesvenn:

«Herrenvelsignedegogbevaredeg– Dukanvisstallikevel bliherenstund –Herrenlasittansiktlyseoverdegogvære degnådig– Tilfeldighetene,–nåja,deharvisstbragtdeghit –Herrenløftesittåsynpådegoggidegfred– Manskalikke kimseavtilfeldigheter.» Menhunvilleikkegråte,ikkegråte nå.

Begravelsenvartilende,dengamleskullebrennes,sådetble ingenseansepågravensrand.Gjesteneskredutisømmelige former,mendavarLeaalleredeutenfor,hunhalsetforande

andre.MenutenforstodaltAndersenmedBentley’enogventetpåhenne;hunhaddeikkebedthamomdet,menderstod han,taussomalltid,rakryggetoglikesomikkehelttilstede, medskyggeluenundervenstrearmoghøyrehåndpåhøyre bakdør.Etøyeblikktroddehunathunvillefortsetteåløpe, løpevidereogvidereoverknasendegrusganger,slikhunhadde gjortengangtidligere,menhunbøyetseglydiginnibilen,forsvantutavsynefordeøvrigedeltagendepåkirketrappen,tanterogonklerogfettere,sommystenysgjerrigmotlysetogmot henne.Andersensmekketdørenigjenogdekjørteavgårde. 2

sogneprestsørensengikksinsiste rundegjennomstuene påEkelundogtokihånden.Kondolerer.Kondolerer.Familien varadspredtmedåkikkepåbilderogmøbler;detvaridethele tattinteressantåværeher,deflesteavdemhaddealdrisattsine beninnenfor.Avogtiltokdesegsammenogsenketstemmene, såstegetnytthvinogallestraktehalsvedsynetavnoketkostbartmaleri,ogendaett,ogenchippendalekommodeognok enskjenk;prestenføltesegbeklemtvedsynetavdenneflokk flamingoerisort.Distrétrykketdehamihåndenogsaadjøog tusentakkfortalen,såforsvantansiktenederesinnimøblementeneigjen.Serveringsdamersvevetomkringmedglassog snitter.Detknirketiparkett,detduftetdeiligsigar.Sogneprestensåsegomkring,detvaréntilhangjernevilletattavskjed med.Fornårhantenktepåbegravelsensammemorgen–nei, nårsantskalsies,vardetikkeegentlig den hantenktepå.Han såsegomkringpådensørgendefamilieogangretmedettpå sinforfengeligeflidmedtalen.Hanburdeværeforgammeltil ålasegblidupertavavdødeslommebok,mendetvarvelikke tilåunngå.Nei,menigrunnentenktehanpåmorgentimenfør begravelsen;hanhaddesittetisakristiet,finpussetsintalemed begeistring,datonenehaddebegyntåkommeinnefrakirken. Hanhaddeikkevisstdetvarnoender.

Hanhaddesneketsegborttilsakristidøren,kikketut,sett hennesittederogspille,oppevedkisten.Etøyeblikktenkte

hanågåuttilhenneogsinoe,menhansfornemmelsesevne reddetham.Detteerenavskjed,skjøtdetgjennomham.Best jeggår.Hantrakksegstilleutpåsittkontor.

Detvarennågodtidtilforberedelsene.Selvinnepåkontoretvarblomsterduftengjennomtrengende,luftenvarmettetav eteriskeoljerogpollen.Hanpussetsinpreken,pussetsinebriller,tenktepåårøkeenforbudensigarettmenblomsterduften varnok.Heletidenhørtehancellotoneneinneikirkerommet. Pikenspilteheltfrittnå,detvarikkeBachlenger,barestillaset tilBach,barestrøkne,brutteakkorder.Detgjordehamnestenlittsvimmelålyttetildem.Utenforvarsolenkommethelt opp,ogdetvarklartmorgenlys.Såvardetstilleenlangstund, førhanhørtelydenavspennenepåcellokassen.Hunkominn isakristiet,fikkøyepåham,bråstoppet.

«Megetvakkert,»sasogneprestSørensen.«SkalDespillei begravelsen.»

Hunrødmet,ristetpåhodet.Såforsvanthunutavdøren igjen.

Enlitenstunddereftergikkhanutikirkerommet.Hunsatt langtnedeikirken,vedtverrskipet.Hangikkborttilhenne. Hunsattogsånedihendenesine,likesomlittlikegyldig.Han kunneikkeavgjøreomhunhaddegrått,mendetvarnesten totimerigjentilseremonien,ogprestenføltesegmerkeligselskapssyk.

«KanjegviseDemkirken?»spurtehan.

Destodiklokketårnet,svalenefløyinnogutundertakskjegget medskrikistrupene.Hunlothåndenglioverbronseniden storeklokken.Denvarglattogkjølig,menallikevelvirketden porøs.

Deterskrevetnoeher,sahun.

Deterriktig,sapastoren.Deterengammelklokke.KanDe lesehvadetstår?

Hunbøyetsegnedihalvmørket.

Jo,sahun,menjegvetikkehvadetbetyr.

Les,såskaljegoversette.

DEUMLAUDO:VIVOSVOCO:MORTUOSPLANGO: FULGARAFRANGO

Deterengammelklokke.Deterlatin.Erdetetvers?

Deterhvaklokkensier.Densier:JegpriserGud,jegkallerpådelevende,jegsørgeroverdedøde,jegtemmerlynet.

Hå.Temmerlynet?

BenjaminFranklinoppfantlynavlederenvedåsendeoppen drakeitordenværoglalynetgåtiljord.Kirkenprotesterte heftigmotdenslagsnymotensgreier,fordidetitusenårhadde værtskikkogbrukatmantemmetlynetogberoligetnaturen vedåringemedkirkeklokkene,kontinuerlig,sålengetordenværetvarte.Dettetiltrossforatsværtmangeklokkereogkirketjenere,somhangvedendenavtauene,mistetlivetnårlynet fantdestorebronseklokkeneitårnet.

Hå,sahunigjen.

Deterengammelklokkeogengammelkirke.Jegtrorikke påGud,sahun.Tvertimot.Nei,nei.

Ognåkommerdutilåbeformeg,tenkerjeg.Ubetinget. Hverkveld.Takkforomvisningen.

Takkformusikken.Begravelsesgjestenekommervelsnart. Detgjørdenok.Jegmågåtilbaketilplassenmin.Dernede midtpå?

Ja.

Hvorforsålangtunnakisten?

Å.Alledissefolkene.Jegskullekanskjeikkehaværtheri detheletatt,menjegtenkteatfaentadem.Hrm.Unnskyld.

Jegvetatdengamlevarigodthumørdensistetiden.Deter sommanserdet.

Hanhaddesikkertvillethadegheltoppevedsidenavbåren.

Vel.Mennåerhanikkeherogkanmasenoemere. Demortuisnilnisibene.

Åja?Ogdetbetyr?

Manskalikketaleondtomdedøde. Menmåmantalegodtomdem? Nei.

Egentligkanmanvelsiminstmulig.

Ja.

Mankanoverlatesorgentilklokkene.

DettevardetsogneprestSørensentenktepå.Nå,derfikkhan øyepåhenne.Leastodinneibiblioteket,derdetvarfærrest folk,sammenmedenavsinetanter,enrosaaktigkvinneifemtiårene,ogvirketlettetoveratprestenkomogbrøtinnisamtalen.

«Neimengoddag,sogneprest,»sadenrosa.

«Kondolerer,»sasogneprestSørensenogtokhåndenhennes pådenmåtenhanhaddelærtseg;hanløftetdenlikesomlitt opptilansiktetsitt.Denrosafjernetseg.Bakfravarhunhelt sort.

Leanikkettilham.

«Jegtrorduglemtecelloenisakristiet,»sahan.

«Deterikkesåfarlig,»sahun,«dentilhørerikkemeg.»

«Ikkedet?»

«Nei–»Huntrakkpådet.«Denvarhans,densomaltannet.Hankjøptedentilmeg.»

«Davillehansikkerthavilletatdubeholdtden.»

«Detervirkeligikkesåfarlig,»sahun.Sogneprestenstodog vissteikkehelthvahanskullesi.«Detersålitemankanbeholde,»sahan,oghørtemedenganghvordumtdetlød.Hun smilteskjevt.

«Detmåværemorsomtåværeprest,»sahun.«Ogkomme såmye ut blantfolk.»

Sogneprestentoksegvoldsomtsammen.

«Ja.Mendetallermorsomsteernoengangernårmankan gåsinvei,»sahan.

Hunsåfornøydpåham.

«Bankgjernepådøren,»sahan,«hvisdukommerforbiog henterinstrumentet.»

«Jegtrorikkejeggjørdet,»sahun,«mentakkallikevel.»

Rystendestillhetrådetidetstore,gammeldagsekontoret, byrået somdethetderihuset.Familiensåsegomkringmedet visstubehag,begeistringenfratidligerehaddelagtseg,alvorets timevarkommet.Detokalleelementerirommetinn;oktogonenundertaketmedglassmaleriene,forestillendemiddelalde-

renshåndverkslaug,oljemaleriene,noenavdemverdformuer, enBraque,enCézanne,enMunch–enpraktfullMunch,–og åttesmånuditeteravZorn,frivoltplassertlikebakryggen påkontorstolen,slikatdensomhaddedetuhellsitteibesøksstolenhaddemåttetblirentspaltsinnetavWilhelmBolts bulldogoppsynistolenogdesmilendeinvittenelikebakham.

Dethaddealltidsettutsomomdamenesmiltehånligavde stakkarsbesøkendederdesattogsvettet,smiltelokkendeog spottende:Dukanikkefåoss,vierWilhelmBoltsharem; –kvinnenehaddealltidståttpåWilhelmBoltsside! Detvaringenrimelighetidet.

Detvarstoreskrivebøkerihyllenebakskrivebordet,krystallerivitriner,etstort,gammeltmikroskopvedetbordi hjørnet,etgyllenlærskriveunderlagpåskrivebordet.Detvar advokatensomlentesegmotdetnå,derhansattistolenmed papirene.

AdvokatHolstkremtet,skjøvbrillenenedpånesetippenog begynte:

«Detvartestatorsønskeatallesomerbetenktihanstestamentskullesamlesihanshjemumiddelbartetterjordfestelsenforåhøretestamentetopplest.Somdereallevet,utdelte hanenbetydeligdelavsinformuetilsinelegalarvingerde sisteåreneførhandøde.Hanbeholdtimidlertid51prosent avaksjeneiBoltHoldingAS,sinboligEkelundmedinventar ogendelandreformuesobjekter.Aksjeneutgjørikkealeneden størsteformuesverdiiboet,menerogsådenkontrollerende aksjepostiBoltHoldingAS.»

Mangeavdemindrestørrelseneifamilienhaddeallerede delvisfaltavlasset,menadvokatenfortsatteufortrødent:

«Testatorønsketataksjepostenvedavgivelseavstemmei selskapetskulleutgjøreénblokk.Derforhenvendtehansegtil megnoenmånederførsindødforåstifteAmbrosiaHolding AS,etoverholdingselskapmedenaksjekapitalpå910.000,–De51%iBoltHoldingernålagtinniAmbrosia,somderved kontrollererBoltHolding.»

PederogChristiannikketanerkjennendederdesattpå førsterad.Dettehørteskloktogutmerket.Mangeavslektensmedlemmerbegynteimidlertidåføleseghensatttilden

søvndyssendeprekenenfraformiddagen;detgjordeikkesakenbedreatallehaddefåtthvitvin.Enfettergjespethøytog brått.

«Samtidigmedstiftelsenavdetnyeselskapet,»fortsatteadvokatenogkastetetskarptblikkpådensøvnige,«bledetskrevetetnytttestament.Deterdatertden21.februardetteår,og lydersomfølger:

’Testament.Alletidligeretestamentertilbakekalles.Undertegnede,WilhelmJeremiasBolt,født10.4.1912,someruten livsarvingerogharskiftetefterminhustru,uttrykkerherved somminsisteviljeatdetskalforholdessåledesmedmineeiendelervedmindød:

MinnevøChristianBoltskalarve300aksjer,hverpålydendekroner1.000,-,iAmbrosiaAS.MinnevøPederBolt skalarve200aksjer,minnieseGussiFricke,fødtBolt,skal arve150aksjer,minnieseEllaBoltlikeledes150aksjer…»

Detgikketsukkavlettelsegjennomforsamlingen,fordette forstodalle;detvarlikeførdebrøtutiapplaus.Idethele tattvardetetskikkeligtestament,prydeligogkorrekt,oghelt sommankunneventetdetavetnormaltmenneske.Detvar etlangtdokument,ogdettrakkutmedlesningen,fordetvar mangeverdipapireråfordele.Slikdetskullevære.Christian Boltstraktesegsåfornøydsomenstyreformannistolen,Ella ogGussibegynteåpusteregelmessig,advokatenmessetfrem stadignyeprosenterogsummer,altsammenefterregulærfasong.FamilienskottetmotLea,somsattytterstpåenspisestuestologstadigsåned.Detvarumuligåsiomhunvirket skuffet.Menhvahaddehunegentligtenktseg?SomtanteElla haddesagttilhennetidligerepåeftermiddagen,efteretglass hvitvinformeget:

«Kjæredeg,Lea,duharboddheruteinoenmåneder,og hanvarblittgammelogaltdetder,ja,nei,kanskjehanhadde forandretseg.Kanskjehanvarsøtmot deg. Mendetbetyr ikkeatdukanvite…manskalikkesnakkestygtomdedøde, men…»

«Demortuisnilnihisibene,»saLea,«detheterdetpålatin, trorjeg.»

«Ja,søtedeg,mendu kjente hamikke.Absoluttikke.Du

aner ikkehvordanhan kunne være.Hvordanhansendteenbil dengangeni67,jadetvarjoførdublefødt,menhan sendte altsåenbil,en flyttebil, og hentet spisestuemøblementethan haddelåntmegtremånedertidligere,daviflyttetinnoppepå Ris.Visatttilbords.»

«Hantrengtedetvelkanskje,»saLealittusikkert.

«Søtedeg,detvarikke dette spisestuemøblementet,detvar etlangttarveligereet.DethanhaddehattståendeibyleiligheteniGyldenløvesgate,denhanaldribruktelenger.Ogserdu dether?Ånei,deternoksolgt. Vi hariallfallaldrisettdetsiden.Hankunneikkeunnenoen noe.Ikke noe. Ja,jegvethan gavtildissemalerne,mendehørtejoikke til.De slappjoågå påtåhevforham.Detmåtte vi gjøre.SomPederalltidsier: Blodertykkereennterpentin.»

«Hvagjordedereda,utenspisestue?»

«Javikunnejoikkeakkuratskrivetilhamogklage!Da viforsiktigspurteomhanskullebeholdespisestuen,komdet fakturafortransportensamtetsvarbrevsomvarslikat–at –neimengoddag,sogneprest,»hunlaansiktetimeralvorlige folderdaprestenmaterialiserteseg.

NeihvahaddevelLeaegentligtenktseg?Hunsattderpå spisestuestolen,virketlittlikegladmeddethele;familiensyntesnestenlittsyndpåhenne,efterhvertsomaksjeposterog papirerblefordelt.Hunsåopp,lotblikketgåutavvinduet, virketikkesomhunhørteefter.

Leahørteikkeefter.Faktisktenktehunpådøden,endadet varbegravelse.

HvordansåLeapådøden?Vedsynetavallegjestenekom detoverLeaenstortomhet.Hvaerdetegentligmeddøden? Detkomalltidoverhenneensliktomhetibegravelser.Døden, deterdetsomgjentarseg.Døden,deterdetsomgjentarseg. Deterdekaldeoghardenøkkelknippenesomraslerilommen din,somskalåpnealledinedagersdører,igjenogigjensklir nøklenesmessinginnogutavtaggetelåssprekker.Dødener kjøkkensaksersutalligehyssingklipp,kniversoggaflersklirri bestikkskuffen,denergammeldagsevekkerklokkersringingi tusenmorgener.Denerbrillenedutaravogleggersammen, taravogleggersammen,omogomigjen,deneraltsomgjen-

tarseg,denertusendaglige,blanketingsvevendeietsort, farveløstmørke,klirrendesomlenker.Dødeneraltsomgjentarseg.Leahaddetenktenheldeloverdette;vedhveravde trebegravelserhunhaddeopplevd,vardennetomme,metalliskefølelsenkommetoverhenne.Dødenerlydenavkattøyet ifotografiapparatetslukkermekanisme,denertituseneksponeringeravettilfeldiggatestykke,elleraventompark.Slikså Leapådøden,oghunhaddefåttenvisserfaringidennå.Det varsikkertandresomhaddeytterligereerfaring,foreksempel haddenokdengamlehattdet,menhunhaddealdrikunnet snakkemedhamomdet.Ikkeslik.Menhanhadde visst noe omdet,ogdetvarenavgrunnenetilatdethaddeværtgodtå værenærham.Isingretnestilleensomhet,vedmikroskopet, bøyetoverkrystaller,ellerspisendeispisestuenmedallemalerienesine,barhanpregavathanvissteomtingmanikke kunnesnakkeom.Hanvarsomkaldt,klirrendemetall.Som pengestykker.Motallemenneskervarhansompengestykker. Detvarslikhanhaddeværtmothennedenførstedagen.Slik varhannestenheletiden.Sliksomhunselv.Slikhunhadde værtlenge,nestenalltid.Slikhunfranåavalltidvilleværeeller villeathunalltidvillehavært.Depassetgodtsammen. Mendetvarnoeannet,også.Detvardenvarsommehøytidelighetenihendenehansnårhanløftetutrammeneavbikubene,lettefremenbidronning,plantetentulipanløk.Oghan vistehenne.Ogdavardetsomdeto,sammen,foretøyeblikk unnslappdetsomgjentarseg.Efterhvertsomtidenhaddegått, bardisseøyeblikkenefruktidengamle.Handuftetmedettefterbarberingsvannavmegetgammelårgang.Hanstilteislips tilmiddag;hanhaddeenblomstiknapphullet,sendteAndersenoppmedfriskeorkidéertilværelsethenneshverannendag. Hanholdtstolenutforhenne,lothennegåførstgjennomdører,gammelsomhanvar.Detvarenlekdelekte.Hanskjønte detselv,ogsnakketikkeomdetteheller,desnakketaldriom det.

Hansmiltesardonisknårhanholdtdørenforhenne.Det enestehannoensinnesa,varenformiddaghanåpenbartfornøydtravetinniveksthuset;Leaholdtpåmednoenstiklinger. Hannikketkortogbegyntestraksenvoldsomaktivitetmeden

kasseblomsterløk,sorterteogholdtpå,menvarfraværende. Leamåttestoppeoppiarbeidetogsepåham.Hanvirketlitt overstadig.Hanrotetlengemedløken,såkomdet:«Jegringte sorenskriverkontoretidag.»Hanholdtoppenløkogsåinngåendepåden,somenamatørskuespilleri Hamlet. «Derer intetiveienforengrandonkelågiftesegmedsingrandniese. Villebarehadetundersøkt.»Hansåoppfraløken,likengullsmedfrasmykket,ogsendtehenneetblikkavfestogeventyr: «Forordensskyld,menerjeg.»Derpåfikkhandettraveltmed tulipanløkeneigjen.Leasvelget.

Dettevaren annen sideavdøden,somhun ikke likteåbli minnetpå.Altdetsisteårethaddeegentligdreietsegomdøden.Dethaddedenokbeggevisst.Reiseniambulansenden nattenvarbaresluttpunktet.Lealikteikkeåtenkepådet.Lea villebaretenkepådetsomgjentarseg.Hunvilleikketenke påathunmåttesvelgeiveksthuset,påøyeblikkdahunhadde føltsegomsvermetogvarm,øyeblikkdahunfølteathansurretomkringhennesomenbisverm,spanthenneinnitråder avgull.Dethaddeværtetsvermerifraenannentid,edeltog verdigoglutret.Detgjordehennegodtåværehosham.Nettoppdetteathanhaddeerfaringmeddetsomgjentarseg,at hankunneværesomklirrendekaldtsølv,atdetvarsåmyede ikkebehøvdesnakkeom,detfikkhennetilåtine.Oghanfikk sverme.Detgjordeingenting.Hanskullesnartdø.Omnettenedrømtehunnoengangerathunlåvedsidenavham,helt stille,ogsåhamsovedypt.Noengangergleddennedrømmen sammenmedDrømmen,drømmenomdenandre,mendetplagethenneikke.Nårdegikkspaserturersammenpåeiendommen,raktehunhamhånden,somblelitenogvarmihans.«Du erstokkenminidagdu,»kunnehansi.Oftevardetdeteneste hansapåenslikspasertur.Aldritenktehunpåbyen.Detvar somensøvn.Klungerrosenevoksteikrattrundthuset.Dagene gikkroligforbi.Omkveldenesåhunfravinduetsitthvordan fyrtårnetslyskjegleskargjennommørketnedefrahavet,igjen ogigjen.Hunhørtelydbøyenpustevedpålandsvind,denlå langtutemellomhviteskumbrottetstedmedsingamlesorg. Lydenavdenblemedhenneinnisøvnen,idrømmeneogåndedrettet.

Detvarslikdethaddevært.Dethaddeværtennådefrist.Fra nåavskullehunalltidværesomklirrendemetall.

«Endelig,»lesteadvokatHolst,«endeligskalmingrandnieseLeaBoltarve1–én–aksjepålydendekroner1.000,-i AmbrosiaHoldingAS.»Leahørtesittnavnblinevnt,også desorientertopp.

«StiftelsenEkelund,someropprettetsamtidigmedutferdigelsenavdettetestament,skalarveminboligeiendom Ekelund,gårdsnr.1,bruksnr.2,medinventarsamtkroner 10.000.000,-avminebankinnskuddtilvedlikeholdaveiendommen.»

Advokatenholdtinneetøyeblikk,skjøvbrilleneheltinnpå neseryggen,såutoverforsamlingen.Såfortsattehan:

«MingrandnieseLeaskaldisponereeiendommensomsin egensålengehunønsker,dogslikathunikkekanavhendeden.Nårhunikkelengerønskerådisponereeiendommen, ellereravgåttveddøden,skalavkastningenaveiendommen gåtilåbetaleutdannelseforefterkommereavminenevøerog nieser.»

Detvokstemedettenstillhetsåstoratingenriktighørteadvokatensfortsettelseombankinnskuddogkontanter,endadet varriktigpentaltsammen;endelgikktildenærmeste,førstog fremsttilChristian,endelblekloktsatttilsideifondstilregelmessigeutdelingertilfjernereskuddpåslektstreet.Familien komførsttilsegselvdaadvokatenkomtilsistesalve:

«DetermittønskeatverdieneiAmbrosiaHoldingASskal holdesmestmuligsamletogstyresidenåndjegharstyrtdem. Derforharjegopprettetselskapetmedtoaksjeklasser,klasse AogklasseB.Aksjeneerlikestilte,dogslikatbareA-aksjen, somtilfallermingrandnieseLeaBolt,harstemmerett.Aksjeutbyttesomoverstigeraksjenespålydende,kanbareutbetales hviseierenavA-aksjen…»Mendettebleformyefordemer merkantiltbegavedeifamilien,flerevaralleredepåbena;Lea såforvirretpådem.

«…UndertegnetWilhelmJeremiasBolt.’Viderestårdetat: ’Undertegnede,høyesterettsadvokatBjørnWexelsenogvaktmesterViktorAndersen,ertilkaltspesieltsomtestamentsvitnervedutstedelsenavnærværendetestament.Vibekrefterat

vibeggesamtidigvartilstededaWilhelmJeremiasBoltunderskrevtestamentet.Likeensbekrefterviathanvarvedfullsans ogsamlingogattestamentetbleopplestsakteogtydeligfor hamførhanunderskrev.Vierbeggeoverattenår.’»

«Detskullemanfaenikketro,»komdetfraonkelChristian; hanvarhvitsomensommerskyiansiktet.

«Hvabetyrdette?»spurtetanteGussi,ogsåhunhaddereist seg.

Leastodbråttopp,hunsåpåadvokaten,uforstående.Så gikkhunfortutavværelset.«Hvabetyrdette,»satanteGussi igjen,litthøyere.

«Detbetyratduerblittutsattforspisestuemøblementetom igjen,»saPedersyrlig.Sålohanlitt.«Detvardetteduvarredd for,ikkesant,Christianbror?»

«Hankunneikkedyseg,»saChristian. Detbleethastigoppbrudd.Bileneakselerertesomrasendei grusenutenfor.Noenmerlikegladefetteregikkomkringenda enstundogtømteslanterfrahøyeglass,etparavdemkikket medberusetforhåpningefterLea,såbleogsådeskyssetpådør avAndersen.

AdvokatHolstlettebekymretefterLea,hansåefterhenne ibiblioteketogiværelsethennes.Værelsetvartomt.Detvar lystogstillederinne.

«Faen,»saadvokaten. Andersenstodidørenbakham.

«FrøkenBoltergåttut,»sahan. Advokatensnuddeseg,mønstrethammedslepnejurist øyne.

«Ogdettevisstealtsådu,Andersen,»sahan.

«Ja,»saAndersen.«Menomjegtørværesåfri:Detgjorde strengttattDeogså,herrHolst.»

«Jeggikkutifraathunvarblittinformert.Meningenfortaltedettilhenne.»

«Nei,»saAndersen.«DetvilleværtimotherrBoltsuttrykkeligeinstruks.»

«Plagerdetdegikke?»saadvokaten. Andersensyntesådukkeopptiloverflatenetøyeblikk,han sa:

«Detharjegingenformeningom.»Advokatengrunnetover detteenlitenstund.«Gåttut,sierdu?»

«Ja,»saAndersen,«hunstrøkpådør.Jegvetikkehvorhun er.»

leasattijacobslille husnederstihavenogsmåsnakket medham,trøstethamlitt,forJacobhaddeværtuteavseg heleukenefteratdengamledøde.Baregåttomkringogsturet, fingretmedføttenesine,knaptspistnoe,ikkeengangvistden minsteinteresseforpeonknoppene;Jacoblikteellersåplukke derunde,hardeknoppeneavstilkeneogkasteballmeddem. Detvarleitforpeonene,menmorsomtforJacob,endadetvar strengtforbudt.Menikkeengangdétvillehan.

Morgenenefterdengamlesdødhaddehusetståtttomt,og daLeanoksåsentpåformiddagenkomtilbakefrasykehuset, fanthunJacobsittendeistillefortvilelsevedveksthuset.Han haddeikkespist,baredrukketlittvann.

Slikhaddedetfortsatt.Igårogidaghaddehanværthelt umulig,medforberedelsenetilmottagelsenogalledefremmedemenneskenesombråttgikkrundtpåhansenemerker,og Andersenhaddemåttetlukkehaminneihusethans.

«Dumåikketadetsåtungt,Jacob,»saLeaogklappetden inakken.«Deterlivetsgang.»

Menapenbarehangmedhodet,løftetikkeblikket.

«Duerdessutenbareetdyr,ogdyrkanikkesørge,detervitenskapeligbevist.»

Jacobløftetlittpåhodet,sendtehenneetbebreidendeøyekast.

«Nei,nei,»saLea,«mendumåallikevelspiselitt.Dukan fåsnittermedbrieogolivenogmassedeiligetannpirkere.»

Jacobsukket,saikkenoe.Leabletaushunogså.DetvaralltidfintåsitteherinnehosJacob,detvartørtogvarmtogrent ogpent,medgyllenhalmihjørnetderJacobhaddesengensin. Hanhaddeallesinegjenstanderogkostbarheterliggendeher, denrødeogguleballen,kokosnøttskallene,denstoretrom-

men,ranglen,speiletsomhanlikteåspeilesegi.Hankunne speilesegitimevis,særlighvisLeavarhosham,ogavogtil tokentittinnispeilettilham.Dapleidehansmileogsnakke fornøyd,ogruskehenneihåret,fordihansyntesdetvarvakkertåseansiktenederessammeninneispeilet.Mennåbare satthander.Hanreistesegtungt,tusletbortihjørnetsitt,gikk oglaseg,rettogslett.

«Nåerduuhøflig,Jacob,»saLea,menJacobvarhinsides menneskeligskikkogbrukidag.

«Kanskje jeg kunnetrengenoenåsnakkemedogså,»sahun spakt.Hanreagerteikke,menhunsåatdettraff.«Dusavnervelspaserturenemedham,kanjegtenke.»Jacobtiet,men samtykkettydelig.

«Derelignethverandre.»

Apensnuddeseg,såanerkjennendepåhenne.

«Liketverreogsærebeggeto.»

Jacobsåutsomomhanskulletilåmotsihenne,daAndersenstodidøren.

«Unnskyldhvisjegforstyrrer,»sahanforsiktig,«menadvokatenerakkuratkjørt.HanvillesnakkemedDem.»

«Jaså.»

«JegtokmegdenfrihetåsitilhamatjegikkevisstehvorDe var.EndajegtenkteDevarher.»

«Nehei.»Hunsåned.«Takk.»Andersenholdtinneen stund.Såsahan:«Hvordangårdet?»

«Hanvilstadigikkespise,»saLea.«Baresitterogsturer.» «Detvarille.»

«Vifårprøvemedbambusskuddigjen.»

«Javel,frøkenBolt.»

«Ellerkanskjehanvilhaepler.Erdetikkeenkurvigjenav fjoråretsgravensten?»

«Jo,jegtrordet,frøkenBolt.»

«Simegerdetmeningenatjegskalholdessomfangeherpå eiendommentilevigtid?»

«Nei,»saAndersen,«detbleikkenevntitestamentet.»

«Ogdetteandre?»

«JegskullehilsefraadvokatHolstogsiathvisDetrengte rådogveiledning,såstodhantilDeresdisposisjon.»

Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse

BERETNINGEROM BESKYTTELSE

ErikFosnesHansen

BERETNINGEROM BESKYTTELSE

I

Natten

ROMAN

Tilminmor

Natten

PROLOGIHIMMELENOGPÅJORDEN