NILS PER HOVLAND
Entreprenørskap og innovasjonsledelse
Entreprenørskap Del I.indd 3
30.09.11 11.36
© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-36686-5 2. utgave, 1. opplag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Zoot AS Omslagsfoto: Alamy Images Sats: HS-Repro A/S Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Entreprenørskap Del I.indd 4
30.09.11 11.36
Forord Hensikten med denne boka er å gi leseren god oversikt over og betydelig innsikt i et stort og mangfoldig emneområde – entreprenørskap og innovasjon. Dette er ikke lett, og det har vært nødvendig med mange vurderinger og avveininger underveis i skriveprosessen. Etter å ha arbeidet med undervisning, forskning og veiledning på dette emneområdet i et par tiår, er jeg trygg på at praktisk egenerfaring er en enda viktigere form for læring her enn på de fleste andre områder der vi skal tilegne oss kunnskaper og ferdigheter. For at leseren skal kunne ha fullt utbytte av boka, mener jeg derfor at leseren parallelt bør arbeide på et praktisk prosjekt. Men uansett hvor viktig egenerfaring er, vil det alltid være nyttig å få innblikk i andres erfaringer, hva forskere er opptatt av, og hvilke rammebetingelser du som nyskaper kan forvente å møte. Dette er temaet i andre del av boka. Dette stoffet bør være like sentralt for en praktisk nyskaper som for en som vil nøye seg med å lese om emneområdet. I denne andre utgaven av boka er det gjort en del endringer i forhold til første utgave, som kom i 2008. Først og fremst er det skrevet et nytt kapittel 11 om det å arbeide med studentbedrift. Stoffet er framstilt som en historie om tre studenter som går sammen om dette arbeidet. Vi følger dem fra den første kontakten oppstod, og fram til prosjektet avvikles. Jeg håper dette er nyttig inspirasjon for studenter som vurderer denne utdanningsformen. Ellers er det gjort ajourføringer i kapitlene 8 og 9. Takk til kolleger og studenter for inspirasjon og nyttige tips! Bø i Telemark, august 2011 Nils Per Hovland
Entreprenørskap Del I.indd 5
30.09.11 11.36
Entreprenørskap Del I.indd 6
30.09.11 11.36
Innhold
Oversikt over innhold 9 Råd til leseren 13
Del I: Entreprenørskap i praksis 15 1. 2. 3. 4. 5.
Innovasjon og entreprenørskap 17 Idégenerering – fra idé til forretningsidé 31 Idéutvikling – forretningsplanlegging 47 Iverksettelse – fra plan til virkelighet 73 Drift og videreutvikling 95
Del II: Entreprenør og samfunn 122 6. 7. 8. 9. 10. 11.
Entreprenøren 123 Nettverk og organisasjon 137 Samfunn i endring 151 Entreprenørskapspolitikk 163 Entreprenørskap – kan og bør det læres? 181 Å starte studentbedrift – en case 191
Litteratur og kilder 211
Entreprenørskap Del I.indd 7
30.09.11 11.36
Entreprenørskap Del I.indd 8
30.09.11 11.36
Oversikt over innhold
I dag er «innovasjon», «nyskaping», «gründervirksomhet» og «entreprenørskap» ord som benyttes ofte og har positiv klang. Vi tror mange har behov for å vite mer om hva disse begrepene omfatter, og hvorfor de er så aktuelle i vår tid. I kjølvannet av dette er det personer – trolig flere enn noen gang – som ønsker å realisere sin egen idé, starte ny virksomhet eller videreutvikle en eksisterende.
Det fins i dag et bredt utvalg av litteratur som dekker de fleste sidene ved temaet. Når vi til tross for dette velger å gi ut nok en bok, er det med følgende begrunnelse: • Vi tror det er behov for en bok som på en relativt kortfattet måte kan gi innføring i hva dette store mangfoldet handler om. • Vi tror det er viktig å se utvikling av ny virksomhet i et samfunnsperspektiv med forankring i forskning og offentlig politikk. • Vi tror det er viktig at den som er opptatt av temaet, også får innblikk i hva som skjer på «grunnplanet» – entreprenørskapets praktiske sider. • Vi tror det er greiest for nordmenn å tilegne seg fagkunnskap gjennom å lese norsk. Vi sikter først og fremst mot dem som vil lære for å starte ny virksomhet – eller kanskje alt er i gang med dette. Men vi sikter også mot personer som vil skaffe seg kunnskap om innovasjon og entreprenørskap, uten nødvendigvis å ville prøve selv. Her trenger det ikke være
Entreprenørskap Del I.indd 9
30.09.11 11.36
10 OVERSIKT OVER INNHOLD
noe enten – eller. «Om-leseren» vil få bedre forståelse av det hele ved konkret å sette seg inn i – og helst prøve ut i praksis – hva innovative prosesser går ut på, og hvordan de forløper. «For-leseren» vil stå bedre rustet i utviklingsprosessen hvis hun eller han har fått et godt innblikk i mangfoldet og de samfunnsmessige relasjonene. Derfor mener vi boka bør leses i sin helhet av alle som er interessert i emneområdet. Boka består av to deler. Første del er å betrakte som en veiledning for praktisk utøvelse, mens andre del handler om entreprenøren og samfunnet. Denne todelingen er gjort for å gi boka en mer oversiktlig struktur. Hvert kapittel i del I avrundes med «øvingsoppgaver», mens tilsvarende utfordringer i del II har benevnelsen «spørsmål til refleksjon». Innholdet i del I kan illustreres slik:
Figur A Den kommersielle innovasjonsprosessen
Del I starter med drøfting av begrepene «innovasjon» og «entreprenørskap». Det blir gitt eksempler og mulige definisjoner, og vi ser litt på ulike typer av entreprenørskap, hvor slike prosesser kan oppstå, og hvordan prosessene kan tenkes å forløpe. Dette er innholdet i kapittel 1. Deretter tar vi for oss forretningsutvikling i praksis: prosessen fra du bestemmer deg for å undersøke om det er grunnlag for å skape noe nytt, og fram til noe nytt er realisert og skal videreutvikles. Dette er en veiledning, ingen «kokebok». Her kommer forskjellen på å lage vellykket festmat og vellykket forretningsvirksomhet klart fram. Selv om du ikke har erfaring som kokk, kan du få et godt resultat ved å følge oppskriften nøye. Men finner du som gryende entreprenør en «oppskrift» som har gitt gode resultater tidligere, er du på ingen måte garantert at ditt resultat blir like bra. I kapittel 2 tar vi for oss spørsmål knyttet til det å finne en god forretningsidé. Først når du har gjort en foranalyse som gir deg foreløpig avklaring, kan du si at du har en forretningsidé som det er verdt å jobbe videre med. En idé er først god når det foreligger muligheter i
Entreprenørskap Del I.indd 10
30.09.11 11.36
OVERSIKT OVER INNHOLD 11
markedet, når du kan skaffe tilgang på nødvendige ressurser, og når du selv er motivert for å gå løs på oppgaven. I kapittel 3 ser vi på forretningsplanlegging og hvordan en forretningsplan kan utarbeides. Vi drøfter planens funksjon som prosessverktøy, som kommunikasjonsverktøy og som styringsverktøy. Planlegging er en prosess som bør ha milepæler. Er jeg på rett veg? Bør jeg gå videre med dette? Prosessen er som oftest viktigere enn plandokumentet. Når planen er såpass ferdig som den bør være, og optimismen fortsatt er til stede, er det klart for å forsøke å iverksette prosjektet. Dette tar vi opp i kapittel 4. Det kreves dyktighet og troverdighet for å lykkes med å selge et prosjekt – selge er her brukt i betydningen å kunne overbevise sentrale aktører om at prosjektet er liv laga. Vi tar også for oss viktige utfordringer når prosjektet skal iverksettes i egen regi – det vil si å starte ny bedrift. I kapittel 5 tar vi for oss de første leveår til den nye bedriften. De er krevende og sjelden rolige. Vi gir anbefalinger om hvordan den ferske bedriftslederen kan holde oversikt og få system på lederfunksjonen. Rollen som daglig leder er forskjellig fra rollen som entreprenør. Entreprenøregenskapene vil imidlertid fortsatt være viktige. Få bedrifter kan leve godt i mange år framover uten å videreutvikle og omstille seg. Innholdet i del II kan illustreres slik:
Samfunnet for øvrig Organisasjonen og nettverket Entreprenøren
Figur B Studier av innovasjon og entreprenørskap på ulike nivåer
Entreprenørskap Del I.indd 11
30.09.11 11.36
12 OVERSIKT OVER INNHOLD
Del II handler om entreprenørpersonen, entreprenørorganisasjonen og samfunnsmessige forutsetninger.1 Entreprenørskap foregår i samfunnet og er helt avhengig av den mottaksvilje og den mottakskapasitet som samfunnet tilbyr. Derfor er det naturlig å gi samfunn og samfunnsrelasjoner bred plass. I kapittel 6 tar vi for oss personen(e) som utøver entreprenørskap. Er dette «vanlige» folk eller spesielle typer? Få eksakte svar blir gitt, men igjen bør dette være et godt grunnlag for egne refleksjoner – også med tanke på om du selv ønsker å prøve deg. Kapittel 7 tar for seg bakgrunnen og miljøet til entreprenøren. Slike forhold vil ha betydning for hvilken type entreprenøriell aktivitet som utøves, hvordan den utøves, og hvordan virksomheten organiseres – formelt og uformelt. Kapittel 8 tar for seg hvordan samfunn endres over tid. Det spørres om entreprenørskap endrer samfunnet, eller om entreprenøriell aktivitet bare er en konsekvens av endringer som har andre årsaker. I kapittel 9 ser vi nærmere på entreprenørskapspolitikk. Vi konstaterer at myndighetene ser positivt på innovasjon og entreprenørskap. Hvilken politikk er det da som bør føres for at entreprenørskap skal kunne fremmes? Generell politikk og spesifikk entreprenørskapspolitikk bør ses i sammenheng. Kapittel 10 handler om læring. Kan og bør entreprenørskap læres? Her vil leseren fort tenke at hvis ikke forfatteren trodde på et ja-svar, så hadde han aldri funnet på å skrive denne boka. Vel, siktemålet er først og fremst å drøfte spørsmål som har stor internasjonal interesse. Siste kapittel tar for seg prosessen med å starte, utvikle, drive og avvikle en studentbedrift. De fleste som starter arbeidet med denne typen virksomhet, har liten eller ingen erfaring med slike prosesser fra før. Derfor er det lagt vekt på å presentere et svært så konkret og detaljert eksempel på hvordan det kan gjøres.
1 Vi velger å benytte begrepet «entreprenør» om de nøkkelpersoner som er involvert i de aktiviteter og prosesser som denne boka handler om. I dagligtale er «gründer» (opprinnelig tysk begrep) og «etablerer» kanskje vel så mye brukt. Men med basis i faglitteraturen velger vi å benytte «entreprenør» (opprinnelig fransk begrep).
Entreprenørskap Del I.indd 12
30.09.11 11.36
Råd til leseren Vi argumenter for at du vil få best læringsutbytte hvis du kombinerer lesing av boka med arbeid på et konkret prosjekt. Dette prosjektet kan være din egen idé eller en som du får tilgang til gjennom samarbeid med andre. Du trenger ikke å ha en idé klar på det tidspunktet du begynner å arbeide med stoffet. Denne boka vil sette deg på sporet, og enda lettere vil det bli å komme i gang hvis du er i nær kontakt med miljøer der det foregår nyskaping. Selv om mye av boka fokuserer på det vi kan benevne som utvikling av forretningsideer, er det ingenting i vegen for at du kan arbeide med et prosjekt som går på nyskaping innenfor offentlig sektor eller frivillig sektor. De fleste aktivitetene i utviklingsprosessen er de samme, uavhengig av hvor ideen har sin grobunn. Entreprenørskap i praksis handler om de ulike fasene fra en idé oppstår, og fram til ny virksomhet er kommet i drift. Vi har forsøkt å disponere stoffet slik at problemstillingene tas opp i samme rekkefølge som du kan forvente å møte dem i praksis. Men så er det slik at nyskaping ikke er en strømlinjeformet prosess der noe er helt ferdig når noe nytt blir satt i gang. «To skritt fram og ett tilbake» er det normale, ikke unntaket. Etter å ha lest og arbeidet deg gjennom et kapittel, vil du sikkert føle at du ikke har tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å ta beslutninger i det prosjektet du arbeider med. Derfor anbefaler vi at du ligger litt i forkant når det gjelder å lese og arbeide deg gjennom kapitlene i boka. Nyskaping er noe som får både arbeidslyst og humør til å svinge. Når du er nede i en bølgedal, må du minne deg selv på at det snart vil gå oppover igjen. Lykke til!
Entreprenørskap Del I.indd 13
30.09.11 11.36
Entreprenørskap Del I.indd 14
30.09.11 11.36
Del I Entreprenørskap i praksis Etter innledningskapitlet skal vi i de fire påfølgende kapitler gå gjennom de ulike faser i prosessen fra idégenerering og fram til drift og videreutvikling.Vi tenker oss her at en og samme entreprenør – enkeltperson eller team – sitter ved roret gjennom hele prosessen, og at det blir etablert et nytt foretak. Som det seinere vil framgå av figur 1.2, er dette bare ett av flere mulige prosessforløp. Milepælene i figuren som innleder hvert kapittel (disse er markert med ?), er primære beslutningspunkter der du må ta stilling til om det er fornuftig å gå videre med prosjektet, og om du i så fall skal velge et alternativt forløp (allianse med eller salg til andre).
Innhold: Kap. 1 Innovasjon og entreprenørskap Kap. 2 Idégenerering – fra idé til forretningsidé Kap. 3 Idéutvikling – forretningsplanlegging Kap. 4 Iverksettelse – fra plan til virkelighet Kap. 5 Drift og videreutvikling
Entreprenørskap Del I.indd 15
30.09.11 11.36
Entreprenørskap Del I.indd 16
30.09.11 11.36
1 Innovasjon og entreprenørskap I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva som ligger i disse to begrepene. Ved hjelp av praktiske eksempler, drøftinger og forsøk på definisjoner er siktemålet å gi leseren klarere forståelse av hva dette dreier seg om. En konsis og bredt akseptert terminologi er viktig innenfor alle fagdisipliner og emneområder. Dette gjør kommunikasjonen enklere og kan hindre uklarheter og misforståelser. Det emneområdet som vi befatter oss med, er relativt ungt, i alle fall når det gjelder å representere betydelig samfunnsmessig utbredelse – slik vi opplever i dag. Rask utbredelse på kort tid fører gjerne til at det samme begrepet brukes om nokså forskjellige ting, eller at det eksisterer flere begreper som dekker det samme. Slik er det her, og dette vil prege drøftingene i dette kapitlet.
Entreprenørskap Del I.indd 17
30.09.11 11.36
18 DEL 1 ENTREPRENØRSKAP I PRAKSIS
1.1 Innledning Det er ikke lett å gi en dekkende beskrivelse av de to begrepene i kapitteloverskriften ved hjelp av få ord. Stort bedre blir det ikke om vi bruker mange ord. Vi starter derfor med å gi et par eksempler på sett av beslutninger og handlinger som fortjener betegnelsen «entreprenørskap». Her som ellers kan ikke et fåtall eksempler gi noen utfyllende beskrivelse av alt hva dette svære emneområdet kan tenkes å omfatte. Men det er en begynnelse.
eksempel 1
Kristin Støren er lærer og firebarnsmor. Som småbarnsforeldre flest var også hun plaget med at smårollinger har problemer med å sove, enten dette skyldes kolikksmerter eller har andre årsaker. Som mange andre i samme situasjon var hun på søken etter effektive metoder for å lindre problemet – utover det å måtte ta barnet opp av senga og bysse det. Også småbarnsforeldre trenger nattesøvn. Kristin gjorde imidlertid grundigere søk enn de fleste. I den forbindelse kom hun over en gammel afrikansk metode som gikk ut på å vugge barnet i lengderetning (altså ikke bredderetning, som vanlige vugger). Med en provisorisk anordning prøvde hun dette ut på egne barn. Det virket. Kristin tenkte så at virker det for meg, så virker det nok også for andre. Da kom ideen om å utvikle en spesialkøye basert på denne metoden. Kristin var i ferd med å bli entreprenør. Det tok imidlertid flere år fra beslutningen om å utvikle ideen ble tatt, og fram til spedbarnskøya «Byssanlull» var å få kjøpt i butikken (eller på nettet). «Tusenvis av små og store spørsmål dukket opp,» sier Kristin. Slike spørsmål gikk blant annet på hvordan produktet skulle se ut, hvor det skulle produseres, og hvilke salgskanaler som skulle benyttes. Før det var lurt å bruke mye tid og penger på å avklare dette, måtte hun vite noe om hvor stort markedet for et slikt produkt kunne være, om andre hadde rettigheter til å selge samme løsning, og litt om
Entreprenørskap Del I.indd 18
30.09.11 11.36
INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP KAPITTEL 1 19
priser og konkurransen i markedet for produkter som helt eller delvis dekket samme behov. Da Kristin kom på ideen, var hun helt uten entreprenørerfaring. Hun tok tidlig kontakt med andre for å søke råd når det gjaldt produktutvikling, patentering, markedsvurdering m.m. Dette er åpenbart en viktig grunn til at hun har lykkes. En annen og enda viktigere grunn er: Hun har utvist sterk stå-på-vilje og har tro på det hun driver med! For oppdatert informasjon, se www.hkf.no
eksempel 2
En professor var opptatt av livet utenfor universitetet der han tjenestegjorde. Han så et stort problem – et problem som rammer store deler av jordens befolkning. Han bestemte seg for å gjøre noe med det. Professoren så en mulighet i å formulere et forskningsprosjekt som gikk aktivt inn for å løse problemet. Det er ikke noe nytt – aksjonsforskning, blir det kalt. Han prøvde dette, men resultatene ble ikke overbevisende. Nesten samtidig gjorde han et nytt forsøk. Han etablerte en organisasjon som skulle arbeide for å bekjempe problemet. Heller ikke noe nytt, i og for seg. Men denne organisasjonen gjorde ting på litt andre måter enn hva andre på samme felt er kjent for å gjøre. Resultatet er blitt at millioner av mennesker som er rammet av problemet, er på god veg ut av det. Professoren heter Muhammad Yunus, og organisasjonen Grameen Bank. Sammen ble de tildelt Nobels fredspris for 2006. Yunus trengte ikke gå langt fra sin arbeidsplass, Chittagong-universitetet i Bangladesh, før han kunne observere problemet – ekstrem fattigdom og kvinner som ikke maktet å brødfø sine barn. Banken er en form for kredittkooperativ, noe som langt fra er nytt og uprøvd. Å forbedre situasjonen til fattige mennesker er det også mange som prøver på. Det innovative i Yunus sin idé er måten virksomheten blir organisert og drevet på. Kjernen er de såkalte «solidaritetsgruppene». Fattige kvinner i landsbyene danner lokale grupper og møtes jevnlig. Små lånebeløp (mikrokreditter) med kort tilbakebetalingstid blir tildelt
Entreprenørskap Del I.indd 19
30.09.11 11.36
20 DEL 1 ENTREPRENØRSKAP I PRAKSIS
uten sikkerhet. Trussel ved mislighold er at man mister muligheten for ytterligere lån. Banken oppgir at tilbakebetalingsraten ligger på 95–98 %. Dette er såpass høy rate for usikrede kreditter at den solidaritet, bevissthet og kanskje også det presset som utvikles i gruppene, må være en avgjørende faktor for resultatet. I 2006 hadde Grameen Bank nær 7 millioner låntakere (97 % kvinner), var virksom i nær 75 000 landsbyer i over 20 land og hadde over 20 000 ansatte (www.grameen-info.org). Et gjennomsnittlig utlån lå på ca. 600 NOK. For slike beløp klarer svært mange å bedre situasjonen for seg og familien. Rentesatsene ligger heller under enn over nivået for alternativ kreditt i de aktuelle landene. Banken hadde for 2006 en nettofortjeneste som tilsvarer 120 millioner NOK. Eksempel 1 (Kristin Støren) er det vi benevner som «tradisjonelt» entreprenørskap. En person får en idé, utvikler et produkt og starter et foretak med det formål å produsere og distribuere produktet. Eksempel 2 er kanskje ikke like «tradisjonelt». Men Muhammad Yunus er også en entreprenør. Han satte ideen sin ut i livet (1983), og fikk vist at den er levedyktig og vekstkraftig. Yunus må åpenbart ha mange dyktige medarbeidere rundt seg. Dette er da også mer regelen enn unntaket innenfor nyskaping. Vellykket entreprenørskap er som regel basert på vellykket teamarbeid! Det virker kanskje litt merkelig at man kan bli tildelt en fredspris for entreprenørskap. Dette sier litt om mangfoldet i begrepet. Og det sier mye om den erkjennelsen vi kan registrere – at vellykket og vidtrekkende entreprenørskap kan bidra til å redusere et av de mest alvorlige globale problemene vi har.
1.2 Forsøk på definisjon og begrepsavklaring Det er like vanskelig å finne gode og dekkende definisjoner på entreprenørskap som det er å finne eksempler som kan betegnes som typiske eller representative. Men vi skal gjøre et forsøk.
Entreprenørskap Del I.indd 20
30.09.11 11.36
INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP KAPITTEL 1 21
definisjon 1
• Innovasjon: (av lat. innovare, 'fornye') fornyelse, nyhet, forandring, i regelen til det bedre; nytt trekk i språket, særlig nyord. • Entreprenør: 1. Person eller firma som utfører arbeid for andre, vanligvis et større bygge- eller anleggsarbeid. 2. Innen samfunnsfag, sosialantropologi o.l. en person som er nyskapende under visse samfunnsmessige betingelser, gjerne i den forstand at gamle grenser brytes ned, eller at nye spille regler innføres i samfunnet. En entreprenør kan f.eks. være den første som begynner å dyrke for salg i en landsby som hittil utelukkende har drevet med selvforsyning. Denne betydningen av ordet har også kommet inn i norsk og betegner person som starter opp ny virksomhet. Kilde: Store norske leksikon
Vi ser at «innovasjon» godt kan erstattes med det norske ordet «nyskaping», som brukes om det samme. Det relaterte begrepet «entreprenørskap» fikk ingen treff i det aktuelle leksikonet, så vi prøvde med «entreprenør». Denne vrien bygger på at «entreprenørskap er det som entreprenører gjør» (William B. Gartner, 1989). Ut fra det som er referert, ser vi da at «entreprenørskap – entreprenør» er snevrere begreper enn «innovasjon – innovatør». Den førstnevnte definisjonen av «entreprenør» er vel den vi lettest forbinder med begrepet i dagligtale. Den skulle det ikke være behov for å drøfte nærmere. Den andre definisjonen er mer flytende og vanskelig å avgrense. Det eksemplet som er nevnt, med overgang fra selvforsyning, passer vel heller ikke helt godt inn i vårt moderne samfunn (men derimot for kunder i Grameen Bank). «Entreprenørskap – entreprenør» kommer av det franske verbet «entreprendre» som betyr å gjøre noe. Bankieren Richard Cantillon beskrev allerede i 1755 entreprenøren som «agenten som kjøper produksjonsmidler for å kombinere disse til produkter for markedet». Cantillons beskrivelse kan godt brukes i dag. Men vi bør stille spørsmål ved om enhver som kjøper produksjonsmidler og kombinerer disse til produkter for markedet, kan kalle seg entreprenør. Hva med
Entreprenørskap Del I.indd 21
30.09.11 11.36
22 DEL 1 ENTREPRENØRSKAP I PRAKSIS
krav til nyskaping? Vi ser av leksikonets andre definisjon at personen bør være «nyskapende under visse samfunnsmessige betingelser» og gjerne «bryte grenser» eller «innføre nye spilleregler». Da er det naturlig å trekke fram en mann ved navn Joseph A. Schumpeter.
kort biografi
Joseph Alois Schumpeter ble født i den lille byen Triesch (i daværende Østerrike-Ungarn) i 1883, og flyttet tidlig til Wien. Der studerte han samfunnsøkonomi, som på den tiden foregikk ved juridisk fakultet. Allerede som 23-åring tok han doktorgraden, og som 28-åring ble han utnevnt til professor i samfunnsøkonomi ved universitetet i Graz. Seinere var han innom både politikk og finansvirksomhet før han endte opp som professor ved Harvard-universitetet i USA, der han ble værende fram til sin død i 1950.
Schumpeter var en anerkjent tenker og forfatter. Blant hans mest kjente verker er The Theory of Economic Development (1934, første utgave på tysk allerede i 1911), Capitalism, Socialism and Democracy (1942) og History of Economic Analysis (1954, altså utgitt etter hans død). Han var bl.a. sterkt opptatt av konjunktursvingninger i samfunnet og av dynamikken i den økonomiske utvikling. Han var en av de første som tok for seg entreprenørens rolle i den sammenheng. Entreprenøren er ikke nødvendigvis en oppfinner, påpekte han, men den eller de personer som driver prosessen fram til noe nytt er realisert – «endringsagenten». Schumpeter så på entreprenøren som en person som kopler ressurser på nye måter (new combinations). Dette skaper brudd med den gjengse måten å tenke og arbeide på (discontinuity). Når dette bruddet er oppnådd, har entreprenøren fullført jobben sin. Han setter dermed et skille mellom entreprenørskap og driftsledelse (og eierskap). En kapitalinvestor risikerer isolert sett bare sin kapital. En bedriftsleder foretar bare små justeringer, skaper ikke diskontinuitet, og er derfor heller ingen typisk entreprenør. Schumpeter påpekte at entreprenøren godt kan arbeide i en eksisterende organisasjon. Han kalte denne for «avhengig» entreprenør, i dag bruker vi gjerne begrepene intraprenørskap – intraprenør.
Entreprenørskap Del I.indd 22
30.09.11 11.36
INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP KAPITTEL 1 23
Schumpeter er også kjent for begrepet kreativ destruksjon (creative destruction). Dette betyr at konsekvensen av entreprenørenes arbeid blir at eksisterende produkter og løsninger blir foreldet og produksjonen må innstille. I hans teori om hva som skaper konjunktursvingninger i samfunnet, spiller entreprenørene en sentral rolle. Han mente disse kom i svermer – omtrent som gresshopper. Så lenge «sverming» pågår, blir det økonomisk høykonjunktur. Etter hvert blir imidlertid økonomien overopphetet. Mange forsøker å kopiere hverandre, prispress oppstår, kredittverdigheten avtar, og skepsisen øker. Da beveger vi oss mot lavkonjunktur. Noen vil sikkert stille spørsmål ved denne «svermingsteorien». Hvorfor ikke jevnt tilsig av entreprenører? Schumpeter forklarte dette med at utviklingsforløpet dras i gang av et fåtall «pionerer» som utfører mer fundamentale innovasjoner. De mange oppfølgerne kopierer i større eller mindre grad det banebrytende fåtallet. Pionerene hører til sjeldenhetene, og vi kan ikke regne med at de kommer i jevnt tilsig. William Baumol skiller mellom «the innovating entrepreneur» og «the firm-organizing entrepreneur» (Baumol, 1995). Han framhever at begge er viktige for samfunnet, men at de har helt ulik rolle og innflytelse. Den innovative er «unpredictable». Fordi det her er umulig å operasjonalisere et sett av beslutningsregler, er det vanskelig å utdanne studenter til å bli innovative entreprenører etter tradisjonelle undervisningsmetoder, mener Baumol. «Firmaentreprenøren» kan derimot utdannes etter mer kjente metoder, fordi det her i langt større grad er snakk om å kopiere eller imitere det andre har gjort før. Hva er så innovativt, og hva er imitativt, når vi kommer til det praktiske? Da selvbetjeningsbutikken ble introdusert i USA tidlig på 1900-tallet, var dette en helt ny måte å drive detaljhandel på.2 I dag er den så vanlig over hele verden at begrepet nesten har forsvunnet. Mikroprosessoren kom på 1970-tallet og har siden revolusjonert området informasjonsbehandling og blant annet gitt oss en ny handleform – e-handel. Men hvis kravet skulle være såpass fundamentale endringer, ville entreprenørskap bli en sjelden begivenhet. Schumpeter bidro imidlertid selv til å konkretisere sine tanker. Han mente at hvis en idé skulle kunne kalles innovativ og utviklingsprosessen entreprenøriell, så måtte disse ha minst én av følgende egenskaper: 2
Entreprenørskap Del I.indd 23
Se for eksempel «Streamlining Shopping», History Today, Vol. 52, Issue 11, 2002.
30.09.11 11.36