Enlykkensdag
OversattavNinaAspen,MNO
CamronWright
Originalenstittel: TheRentCollector
OversattavNinaAspen ©2012CamronWright PublishedunderlicensefromShadowMountain
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-54854-4
1.utgave,1.opplag2018
Sitatfra Moby-Dick avHermanMelvilleeroversattav BjørnAlexHerrman,Aschehoug2009. Sitatfra RomeoogJulie avWilliamShakespeareergjendiktet avAndréBjerke,Aschehoug1995–1996. Sitatfra Hamlet avWilliamShakespeareergjendiktetav AndréBjerke,Aschehoug1995–1996.
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2018
SattiSabon-Romanogtryktpå70gHolmenBookCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildensomgirosshåp,drømmerognyemuligheter
«Nårdetgåroppfordeghvorfullkommentaltsammener,vil duleggehodetbakoverogleavfullhals.»
Buddha
Kapittel1
Føritidentroddejegathelterbarefantesigamlelegender,atondskapeniverdenhaddeseiretovergodheten,og atkjærligheten–enekte,uegoistiskogvedvarendekjærlighet–barefantesismåjentersfantasiverden.Jegvarsikker påatgudenevardøve,atBuddhavarglemt,ogatjegaldri komtilåfåseigjendenvakrelandsdelenjegkommerfra.
Detvarengangjegfikkhøreomhamløpere,skyggerog forløsning,dajegendeligforstobetydningenavetkinesisk ordtaksomfremdelesskramlerrundtihodetmitt: Deviktigstekampeneiliveterdemvikjemperinnioss.
Detvarogsådetåretjegvirkeliglærtepengeinnkreveren åkjenne.
Biiip,biiip,biiip.
Detevinneligedrønnetfraubudnelastebilerprøverå snikeseginnidrømmenmin.Idendrømmenerjegfremdelesetbarnsomspretterbortoverstienpåveitilrismarkene derfamilienminarbeideriPreyVeng-provinsenpålandsbygdaiKambodsja.Deterenlysogvennligmorgen,og jeghalerogdraribestefarskroketefingremenshanstrever medåholdefølge.
«Skynddeg,gamlesnegl,»sierjegmedenselvgod,men ogsåenergisk,pågåenhet.
«Hvisjegerensnegl,måduværesaltet,»spøkerhan,«og
duvilsnartmåtteslepedendødeoglivløsekroppenmin hjemigjenogfortellelandsbyenhvaduhargjort!»
Jeglatersomingentingoghopperfrasteintilsteinsom enfroskderpåstien.
«Såbra,»svarerjegutenålamegvippeavpinnen.«Alle ilandsbyenelskersnegler.Ikveldkommervitilåspisesom dekongelige.»
Jegskimteretlitesmilførhansukker,mensåstopper hanplutselig.Hanmyser,leggerhodetpåskakkeogvender oppmerksomhetenmotlandskapetidetfjerne.Såkjenner vibeggeatbakkenbegynneråristeunderføttenevåre.
Hanbøyersegnærmere,sermeginniøyneneogstirrer innitankeneminesomomhanvarlandsbyensspåkone. Detgjørmegnervøs,såderfortitterjegnedpådenakne ogskitnetærnemine.Hanlarmegikkefålovtildet.Han løfterhakamimedentræletfinger.Stemmenerinnstendig, menharfremdelesetsnevavbestefaderligfnisingisegfor åforsikresegomatdesmåøreneminefårmedseghver enestesmilendestavelse.
«Livetkommerikkealltidtilåværesåvanskeligeller grusomt.Vanskelighetenevårevilbarevareenstund.»
Jegstirrertilbakemensjegprøveråbegripehvahansier, forlivetmitterverken vanskelig eller grusomt.Jegerfremdelesforungtilåerkjenneatvierfattige,atviikkeeier jordenvijobberpå,tiltrossforatviborienstorslåttlandsdelogfamilienminjobberogsliteritimevishverdag.Jeg harennåikkeskjøntatåtjenenokpengertilmatpåselve dagenvispiserden,ikkeereteventyrsomverdenomfavner.
Drønnetøkerpå,ogbestefarvipperfremoverpåtærne.
«Huskdet,SangLy.Nårdufinneruthvaduvilgjøreher ilivet– ogdetvildu –mådualdrislippetaket.Frederresultatetavbådetålmodighetogutholdenhet.»
Hvordankanveletbarnbliklokpåensåforvirrende uttalelse?
«SangLy,»gjentarhan,somomhanharenfortreffelig gledeiåhørenavnetmitt,«detbegynneridag.Dagenidag kommertilåblienlykkensdag.»
Jegerleiavleken,leiavordenesomglirforbisomforvirredeildfluer.Jegfårtakikinnenehansogpresserdem hardtsammen.«Hvaerdetdusier,bestefar?Jegskjønner megikkepådeg.»
«Lastebilenekommer,SangLy.Deterpåtideådra.»Leppenefortsetteråbevegeseg,menstemmenbliryngre,sterkere.«Våkneopp,SangLy.Lastebileneerher.Jegmådra.»
Mensmannenmin,KiLim,ristermegvåken,erdetikke bestefarsomsugesbortfratrygghetenibarnetsdrøm.Det ersnareremeg.
Minmannsberøring,vårtbarnsbevegelser,dennådeløse bipingenfradebuktendelastebilenebekrefteratjegikke lengererensjuårgammeljentehjemmepålandsbygda langtderborte,menentjueniårgammelvoksendamesom boriStungMeanchey.
«Unnskyld,»hviskerjegtildenmørkeskikkelsensom stårovermeg.«Jegharforsovetmeg.Jegdrømteatjeg…»
Jeggnirmegiøynene.Drømmeneharingentingåsi.Jeg skullejopakkegårsdagensrisoppiKismatbokssåhan kunnehadenmedsegtillunsj.Hanskaltidligavgårde,for vimåtjene12000 riel ekstraidagforåkunnebetaleKua.
«Unnskyld,»sierjegigjenforåfåforståelse,ogdetmed alldenmykhetenogoppriktighetensomenfortumletog søvnigkonekanfrembringe.«Skynddeg.Dranå,såkommerjegmedlunsjensenere.»
Kisukkertungt,akkuratsånnsombestefargjordei drømmenjegnettopphadde.
«Hvisdugjørdet,måduværeforsiktig.Passdegfor sprøytespissene,ogholddeglangtunnalastebilene.Duvet hvasomskjeddemedPrakSim.»
Jegnikker,erfremdelesør,menvåkennoktilålurepå omjegkanleggemegigjenetterathanhardratt,lukke
øyneneogfålokketbestefarsdrømtilbake–mensåbegynnerbarnetågråte.
Kiløftersønnenvår,Nisay,forsiktigoppframattenhan soverpå,ogrekkerhamtilmeg.Hanersekstenmåneder gammelnåogerfortsattlitennoktilatjegkanbæreham lettpåénarm.Hanburdehasnakket,studertleppenevåre, lyttettilatvigjentoknavnethans,etterlignetordenevåre medlatterogknis.Istedet,nårhanikkeerurolig,erblikkettomtogfjernt.Håretertyntogglissent,denlillenakne magenstikkerutunderdemagreribbeina,somomhanhar svelgetenball,ogjegfølermegsomendårligmorhvergang vigårigatenenedisentrum.
Deterikkedetatviikkeprøveråmategutten;vitrygler hamomåspise.Mennårhangjørdet,rennermatenbare tversgjennomhamiløpetavnattenogstrømmerutiden andreendensomenutømmeligdiarésomjegmågnibort fragulvethvermorgen.
«Skalhanhamedisinensåtidlig?»spørKi.
«Senere,etterathanharspist.Daerdetlettereforham åholdepåden.»
«Vifårhåpehanerbedre,»sierKiførhanvendersegmot lydenavlastebilene.
«Heltsikkert,»svarerjegogharlysttilåfortelleham omdrømmen.Istedetpakkerjegbarnetinniethåndkleog vuggerhamforsiktigiarmeneforåstilnegråten.
«Værsåsnillogværforsiktig,»gjentarKiidethangår motlerretsforhengetvibrukersomentrédør,foråtapåseg støvlene.
Jegløfterbarnetspinnetynnearmietforsøkpååvinketil pappa,menKiLimharalleredegåttogtraskernåavstedi morgenmørketforålystredeuopphørligelokkeropenesom deprustendelastebilenegirfraseg.
«Jegdrømteombestefarigjen,»hviskerjegendeligtil denenestesomkanhøremeg,etbarnsomnåsugerpåbrystetmittimørket.«Bortsettfraatdetvarannerledesidag.»
Jeglyttertildenanstrengtepustingen,mensjegser formegathanvipperhodetbakoverogspør: «Hvordan da?Hvordanvardrømmenombestefarannerledesidag, mamma?»
Detgårenstundførjegsvarer,mensjegventerakkurat lengenoktilåvekkeinteressenhans.«Detvarannerledesi dag,Nisay,forførbestefargikk,lovethanatdetskullebli enlykkensdag idag.»
Nårfolkspørhvorvibor,sierjegatvierbosattlangsbreddenavdenvakreelvasomheter StungMeanchey.Navnet betyrtrossalt Seierenselv.Hvisdeharhørtomstedet,nøler de,ogsmilerspørrendeførvibryterutigaplatter,fortil trossforatStungMeancheykallesen elv,erdetdenstørste kommunalesøppelfyllingeniPhnomPenh–ja,iheleKambodsja.
Denliggerietfjellområdesomdekkerover400mål. Haugermedråttentsøppelruverhundrevisavmetertil værsogeromgittavdalersomforandrersegheletidenog flettesogknyttessammensomspindelvevettilenjungeledderkopp.Detkanværevanskeligåbevegeseglangsstiene, someristadigforandring.
Jegsamlerhåretienknutebakpåhodetoggårutavbygningenvikallerhjemmetvårt:etslagsskurmedtrevegger somengangblebrukttilåbeskyttesementsekkermotregnet.Skuretståroppåenlitenhøydepåfyllingensnordøstligekant.
Sidendetikkeerlovtilålagebygningskonstruksjonerpå selvefyllingen,harjeggodutsikt,ognoengangererden ogsåpraktfull,særligetteratenvoldsomregnskurhar jagetbortdenevinneligedisen.Hvisnoenprøveråbygge etpermanenttilholdsstedpåselvefyllingen,blirdetfaktisk revetavstatsansatte(innleidekriminelle).Sådetenorme kongeriketStungMeancheyerenomringetfestningsomer bevoktetavslottsmureravmetallogpapprundtdethele.
Jegharikketilhensiktåskildrestedetsombedrøvelig ellerfullstendiggledeløst.Tvertimot.Tiltrossforstedets gjenvordigheterfinsdetstundernårlivetfølesnormalther påfyllingen,nestenvakkert.Griserleterettermatlangsde gjørmetestiene,barnvelgerlagogspillerfotball,mødreog fedrespøkeromhvordandehardet,barnblirfødt,livet pressersegfram.
Deterdevakrestundenejegvernerom.
Dennemorgenenstårjegogserutoveromgivelseneihåp omåforutsihvasomerivente.Røykenertålelig,dener blittpressetunnaavnattenskortetordenvær,ogjegnikker tilminefjernenaboer,somalleredeerigangmedsinehverdagsligesysler.Jegvifterdesummendefluenebortfracisternen,øservannoppietkarogskyndermegtilbakeforå vaskemattenNisaysoverpå.Hanharikkeværtfrisk,sådet førstejeghargjortommorgenendesisteukene,harværtå vaskebortdiareen.Dethøreskanskjeekkeltut,menpået stedderstankenerkonstant,merkervidennestenikke.Å vaskebortdiaréerfaktiskdetminsteproblemetvårt.
Jegspøkermedatviborvedenelv,mendeternoesant idet.Nårregntidenkommer,filtreresregnetgjennomdet råtnesøppeletslikatvemmeligevæskerlekkerut,blander segogdannergiftigebekker.Vannetspruter,forsååtørke utogetterlatesegstygge,svarteflekkersomikkegårbort pådagevis.Vifårutslett.Førstogfremststinkerdebare.
Deterikkesålurtåkommebortisliktforurensetvann, mendetervanskeligåunngådet.Viharnemligikkefunnet enmåteåbevegeosspåherpåstedetutenåkommeborti bakken.
Mendeterikkegiftigvannsomerdenstørstefaren.Det erdetnokbrannenesomer.
Idagersomsagtrøykentålelig.Andredagerhengerden såtjukknoenstederatdeterumuligåsebortenforførste søppeldynge.Deterbåderøykogbrannfordidetdannes ogfangesoppmetangassnårsøppelbergenerundtossbry-
tesned.Undervektenavsøppeletstigertemperaturen,helt tilgassenantennesogbegynneråbrenne.StungMeanchey stårnestenalltidibrann,ogdeternærmestumuligåslukke flammene.Gedignebulldosereflyttersøppeletrundtihåp omåreduserefarenforbrann,menmyndighetenebryrseg ironisknokikkeomhvemdeisammeslengenkjørerover ogbegraver.
Underregntidenslippervirøyken,mendadannesde bruneelvene,og…deterslitsomtåboiStungMeanchey.
Vivetaldriomvibørhåpepåregnellerikke.
Kuakommertidligogbankerpå.
Vikallerhenneikke Kua såhunhørerdet,menjegtror ikkehunvillehamerketdetellerbryddsegomvigjorde det.Kanskjehuntilogmedvillehabåretnavnetmedstolthet.EgentligheterhunSopeapSin,sombetyr densnilleog pene. Foreldrenehenneshaddevrangforestillingerogvar blinde.
Sopeaperenbrysk,bitter,sintdamesomharboddpå StungMeancheylengerennnoenkanhuske.Noenforteller historier–kanskjedetermyter,kanskjeikke–sompåstår athunvardetuektebarnettilVadavamukha,enhimmelgudsomharmenneskekroppoghestehode.(Dethaddeforklartengoddelomhunhaddeenfarmedhestehode.)
Mytensierathaniflereåroppbevartedattereniensøppelbøtteforatkona,ReakKsaksarDevy,blodgudinnen,ikke skullefinneutathanhaddeværtutro.MenendagdaReak blemistenksom,kyltehanbøttanedfrahimmelen.DenlandetpåStungMeancheymedSopeapoppi–ogsidenhar hunværther.
Jegtrorselvsagtikkepådenmyten.Enhimmelgud,med ellerutenhestehode,villealdrihakastetbortenfulltbrukeligsøppelbøttepåSopeapSin.
Ensjeldenganggjenvinnerdamasøppelsomalleoss andre.Menfordetmestegårtidenmedtilåsove,banne
ellerdrikkebilligrisvin.Førstedagenimåneden–deeneste gangeneSopeaplatertilåværenoenlundeedru–kreverhundessuteninnhusleieavfattigefamiliersombor iskurenesomomgirStungMeanchey,påvegneavflere jordeiere.Itilleggtil Kua kallervihenneogså Pengeinnkreveren.
Sopeapkasterikkeborttiden.
«Harduikkepengene?»spørhunoghøresutsomensint rektor,ensånntypesomharmistettålmodighetenogmedfølelsenforlengesiden.
Jegstikkerhåndenilommenogdraroppheleformuen vår,hvertørevieier,ogrekkerhennepengene(bortsettfra atjegharlagttilsideakkuratnoktilåkunnekjøpedagens middag).
Hunvetbedreennåkasteborttidenpååtelle.
«Detteholderikke.Jegmåharesten!»
Sidenjegnøler,røperjegdenhalvhjertedeunnskyldningenjegharpåtungen.Hunventerikkepåatjegskallyve, menbegynneristedetåkjefte.
«Dovnejentunge!SangLy,detfinsfolksomtryglerom åfåboher.»
Detvilleværtmorsomtomdetikkevarsant–ikkedet førstehunsa,forKiogjegeraltannetenndovne,menden kjensgjerningatandregjernevilbopåStungMeanchey. Tankengjørmeglattermild.
«Hvaerdetduflirerav?»brølerhun.«Hvisdereikke kanbetalefordere,harjegikkenoeannetvalgennåoverlatestedettilandre.Dummejentunge!»
JegharlysttilåsparkeKuaijurene,menslåristedethendenesammenietforsøkpååfåhennesbarmhjertighet,en enkelbønnomforståelse.
«Vihaddepengene,menNisayharikkeværtheltfrisk. Viharværtnødttilåkjøpemedisinertilhamdenneuka, amerikanskemedisiner,foråseomdehjelper.»
«Dumskap!»freserhun.
Nårjegerigodthumør,tellerjeggjernehvorofteSopeap brukerordet dumskap.Menidagerhunspesieltirritert,så jegprøveråværealvorlig.
«Vifårheltsikkertnoktilhusleienidag,garantert.Ki Limharallerededrattetterlastebilen.Hankommertilå tjenemerennnok.»Jegrettermegoppogblirståendeiet forsøkpååfremståselvsikker.
«Påéndag?Umulig!»erklærerhun.Jegnikker,menmed ensirkelbevegelse,såjegviseratjegverkenerenigeller uenig.Hunbetrakterdetsnurrendehodetmitt,tarenslurk avflaskenogsvelgerhardt.
«SangLy!»utbryterhunirritert.«Jordeiernetarforgitt atdefårpengenesine,ogjegharmineplikter.»Hunsnur segmedavskyførhunropertilbaketilmeg:«Jegkommer tilbakeikveld!»
Pådennesøppelfyllingenerviikkesåopptattavmote, menidethunvaggeravgårde,presserjegtennenesammen forikkeåle.Uansettårstidogværtardamaaldriavseg degrufullebrunesokkenesomkrøllersegkomiskrundtde tjukkeanklene.
Hunfornemmerpåenellerannenmåteatjegerlattermild,forhununderbyggertrusselensinutenåsnuseg.
«Ikveld!»
Kapittel2
SolenoverStungMeancheygjøringenforskjellpåfolk. Densvirgammelogung,tjukkogmager,ydmykogstolt. EngangsaKiathansyntessolenbareskintepådefattigeakkuratheriKambodsja,ogdetharhanheltretti, mendeterbarefordidetikkebornoenrikemenneskerpå dennesøppelfyllingen.Hetenfrasolenersærligbrutalmot plukkerne,desomsorterersøppelet.Deflesteharpåseg langermedeskjorteroglangbuksersomdeharstappetnedi tungegummistøvlerforåbeskyttesegmotfluer,drittog ulmendebranner.
Detersværtanstrengendeåjobbepådettestedet,der PhnomPenhsallerfattigstestrevermedåbyggesegetlivut avdetandrekaster,etlivderhåpetformorgendagenhandleromåtilfredsstillesultenidag.
Foråklareseggjennomdenlangearbeidsdagenerdet mangesomtarsegenhviltidligpåettermiddagenogspiser lunsjunderprovisoriskeleskur.Disseleskureneermidlertidigeogerlagetavpappgulv(pappfinsdetmassevisavpå fyllingen),bambuspinnerellerkvisterbundetsammentilet skrantentskjelett,samtettøystykkeellerenlerretsbaldakin påtoppenforskyggensdel.
Selvomdeflesteavleskureneeruferdigeogspinkle,er detnoenavdemsomerforseggjorte,tilogmedkunstferdige.Ogetskursomdetharværtmyearbeidmedåbygge,
blirnoengangermerennbareetmidlertidigstedforhvile. Detblirenoaseiallskitten,etsamlingssted.
Dettefenomenetharjegsærligbittmegmerkeihos dekvinneligeplukkerne.Kanskjedetteerenunderbevisst redebyggingskonkurranse.JoraniKahnbrukeretblomstretelakenistedetforetskittentlerretsstoff.DaraNeak leggerflerepapplagoppåhverandresåbakkenblirmykere åsittepå.SidaSonbærerinnenstørrevannbøttetildem huninvitererinn.SelvpåStungMeanchey–kanskje særlig påStungMeanchey–higerfolketteråbliakseptertsosialt.
Tiltrossfordisseanstrengelseneerforsøkpååfåtingtil åvareenflyktigting.
Desomkjørermonsterbulldosernesomskyversøppelet ihaugernattetid,arbeidersegnoengangerrundtleskureneoglardemståifleredager.Andregangereretvakkert leskursomeromhyggeligbyggetiløpetavenformiddag, ingentingannetennenblandingavflattrykthåpogmorkentsøppeldagenetter.DetteerenlærepengefolkfårtidligpåStungMeanchey,mendeteruansettenlærepenge somgjørossutholdendesnarereennmotløse.Vivendertilbakeakkuratsommaurnårtuaerblittendevendt,betrakterskadenogsetterigangmedåbyggedenoppigjenuten ånøle.
Selvommangeavleskureneerinnbydende,fortryllende tilogmed,erdetikkeenenestemedhodetpårettplasssom vågeråværedernattenover,særlighvismanikkesynes deterenspesieltmorsommåteådøpå:underetbergav ulmende,stinkende,kvalmendesøppel.Kisieratbrorentil søskenbarnettilenvennavhamdødepådenmåten,men jegtrorbarehanertermeg,ogprøveråskremmemegsåjeg erekstraforsiktignårjegmågålangsstienepåfyllingen. Hvergangjegberhamomåvisemeghvemdennevennen ellerdettesøskenbarneter,loverhanågjøredet,mendet skjeraldri.
Jegtarungenmedmegborttilleskurene,påetplatåover lastebilene,ogprøveråfåøyepåKi.Klokkenerlittover tolv,ogdeterfortidligforplukkerneåtasinførstepause, sålastebileneerfremdelesomringetavplukkere.Noenav demkjennerjegigjen,andreikke.Ansikteneherpåfyllingenbyttesstadigut.
JegharlagtKisrisoppimatboksen,bortsettfralittsom jegmosteforågiNisay,ogdajegendeligoppdagermannen min,strekkerjegbokseniværetmeddenledigehåndenfor athanskalfåøyepåmeg.Hangirtegnomathankommer straks.Jegsermegometteretstedåsitte,fordenvenstre hoftaharsovnetavvektenavNisay,mensdenhøyreeri ferdmedågjøredetsamme.
«Hei,SangLy!Komhit!»
DeterTjukkeLøkki.Guttenhuierpåoss.Hanharbyggetetganskedårligleskur,menjegtarydmyktimottilbudetogleggerNisaypåpappeniskyggenunderbaldakinen. Denlilleguttenminsutrerdajegleggerhamned,menjeg larhamsutreoghåpervarmensnartvilbyssehamisøvn igjen.
«HardumeddeglunsjentilKi?»spørLøkkilystigereenn etlevendemenneskepåensøppelfyllingburdegreieåfåtil.
«Javisst.Hardunoeåspise?»
Hannikkerogseruttilåværegladforatjegspør.
JegvetikkehvaTjukkeLøkkiegentligheter,menjegtvilerikkeetsekundpåathanvarlubbenoglykkeligdahan gledutavmorensin.Sidenhanbleforlattsombarn,er detdessverreingenforeldreåspørre.Hanblirkalt Tjukke fordi…nja,fordihanertjukk.Hanblirkalt Løkki fordi hanharetforbløffendetalentforåfinnepengerisøppelet. MangesieratLøkkilignerpåenglisendekinesiskbuddha (ikkedenkambodsjanskebuddhaen,somerganskemager).
Løkkitardensammenligningenpent,ogiløpetavdetsiste åretharhansamletpåbuddhaersomhanfinnerblantalt søppelet.Nåerskurethanssåfulltavknustebuddhaerat
ennykommerkantroatguttenerreligiøs,besattellerhar lysttilåblimunk.
TiltrossforkallenavnetharikkeLøkkihattnoeenkelt liv.Hanbleoverlatttilsegselvpåfyllingensomsjuåring, likeetteratvikomhit.Selvomjegaldrikunnehagåttfra barnetmitt,harjegsettnokfortvilelseilivettilåforstå tankemønsterettildemsomgjørdet.Detsomimidlertider uforståeligformeg,erhvordanenmorkanvelgeåforlate barnetsittpåensøppelfylling,etstedderubrukeligeting blirkastet,nårdetfinsetutallandremuligheter:overlate barnettiletbarnehjem,etkloster,utenlandskesykehus.
UansettharLøkkioverlevdpåenbeundringsverdigmåte.
PrakSim,enannenforeldreløsguttsomvarfireåreldre ennLøkki,lærteLøkkiåsorteresøppel.Deblefortvenner, tiltrossforaldersforskjellen,ogbegynteåjobbesammenog levesombrødre.MenforåttemånedersidenblePrakSim overkjørtogdreptavensøppelbil.Hvisdetvarmegogjeg haddemistetfamilienminundersliketragiskeomstendigheter,påetsåfortviltogutriveligsted,villejeghaløptetter lastebilenogselvkastetmegunderdeenormeoghjerteløse dekkene.Løkkigjordeikkedet.Selvidagerhanenmunter kar.
MensKinærmersegogharetsvarestrevmedåholde fastisekkensin,gliserLøkkiendabredereennvanlig.
«Entensåharmannenminbegyntåsamlepåsteiner,eller såhardetværtenskikkeliggoddag,»sierjegtilLøkki,der jegstårogventerpåatKiskalgienforklaring.Hankaster ikkeborttiden.
«Dettevardenandrelastebilendenneformiddagen.Den varfullavbøyderørforbindelser.Vihørteatdesmaltmot sidenførdebleslengtut,ogvistimletrundthaugen.Jegsto klarogfikktakiganskemange.»
Løkkinikkerivrig,somomhanharvisstdetheletiden, ogdeterførstdajegskjønnerathanselvsitterlentoppmot ensekkfullavmetallbiter.
«Vetduhvadetbetyr?»spørKi.
«Atvikanfåossnoeåspiseikveld?»sierjegsyrlig.
«VivilfaktiskhanoktilåbetaleKua.Jurenehennes kommertilåsprekke.»
Løkkilersomensjakal,ogviblirsåoverrumpletatvi ikkekanannetennågjøredetsamme.DabegynnerNisay åbevegepåseg.
«Å,dethaddejegnestenglemt,»leggerKitilidethan strekkersegettersekken.Hanromstereroppidenogtarut enbok.«Denergammel,menjegtrorNisayvillikeden.»
Hanrekkermegden,ogjegblargjennomdeskitne sidene.Bokenerslittikantene,ogryggenerfullavfuktflekker,menillustrasjoneneinnierfortsattlivfulle,klareog fargerike.Jegkanikkeleseordene,menseratdetabsolutt erenbarnebok–ogenperfektpresang.
«Hardukjøptden?»spørjeg.
«Nei.Jegfantdenrettførallerørenekom.Mengstrakte segetterdensamtidigsommeg,oggrabbetdenfaktisktil segførst,mendajegminnethampåatNisayharværtsyk, gahandentilmeg.»
«Detvarhyggeligavham,»sajeg.
«Tanådepengenejeghar,»fortsetterhan,«oggåogkjøp svinogpapayatilmiddag,oglittgodris.Jegkommerhjem senereforåfeire.Hvemvethvaannetjegfinner?»
Dajegbegirmegnedstienmednedtrampetsøppel,syngerbestefarsordihodetmitt.
«Dettekommertilåblienlykkensdag.»
Tiltrossfordetskarpesollysetløfterjeghakaogtrerselvsikkertoverpådensammenfiltredestienmednedtråkket søppel.
«JeggledermegtilåseansiktettilSopeap,»sierjegtil Nisay,sombaregryntertilsvarmensjegtraskerhjemover medhamiarmene.«Tilåbegynnemedskaljegikkesinoen tingnårhunkreverinnpengene.Istedetskaljegbøyehodet
ogventetålmodigpåatraserietbyggersegoppihenne.Det kommertilåblisomnåruværsskyersamlerogbevegerseg uroligogdrønnendeoverfyllingen.»
JegstopperforatNisayskalsisegenigiatmorenhar lagtensåglimrendeplan.Menhansieringenting,ogjeg vilikkeathansmanglendeentusiasmeskalbringemegtil taushet.«Jegmåprøvealtjegkanforikkeåflirehenne oppiansiktet,»sierjeg.«Jegskalstådertilhunharkalt megdum,minstfem–seksganger.Såskaljegløftehakaog spørreomhunerferdig.Hunkommertilåblisåforundret overværemåtenogselvsikkerhetenminathunkommertil åblitausavsjokk.Etterathunharutstøttetlangtoginnestengtstønnogsåskaltilågyveløsigjen,skaljegbøyeopp fingreneogvisehennerestenavdennemånedenshusleieog mestepartenavneste.Hvishunikkesnapperpengenetilseg medengang,kommerjegtilåpressedeminnihåndenhennesogsåskyvehennemotdøraogkunngjøre:’Daervisst våreforretningeropp-ogavgjort,Sopeap!’»
Jegharlirtavmegensålevendefortellingatjegharlyst tilåklappe.Deterselvsagtvanskeligsidenjegharetbarn pådenenearmenogenbarnebokunderdenandre.
«Morendin,Nisay,»sierjegistedet,«skalståstoltoverforPengeinnkreverenpåStungMeanchey.»
Deterførstdajegendelighøreratsønnenmingurglerog ler.
Nisaysitterpågulvetmellombeinamine.Hanfølerseg bedrenå,såvibenytteranledningentilåstuderepresangen nærmere,hansførstebok.Jegpekerpåetbildeogventer påathanskalleggemerketildet,somommorenhansleser forhamhverenestekveldførhanskalsove.Istedetstrekkerhansegetterbokensomomhanvilsi: Hvisjegfårtaki dender,skaljegputtedenrettimunnen.
Jegholderbokenetstykkeunnaham,menhanlarseg ikkestoppe.
«Jegskallesefordeg,Nisay,»sierjeg,somomdetvilfå hamtilåombestemmesegogikkevillebiteihjørnenepå dennedeiligeboken.
Detførsteoppslageterenillustrasjonavenmajestetisk klyngemedtrær.Undertrærnestårenungkambodsjansk morogleggersønnensinivuggen.Detblåservisst,forbladenevirvlerrundtdemmensdeserpåmeddypundring.Jeg anerikkehvatekstenunderbildetforteller,såistedetpeker jegpåfigureneogdikteroppminegenhistorie.
«Morenerveldiggladisønnensin,akkuratsånnsomjeg erideg.»
Selvomdetersant,erdetenlatterligmåteåbegynne enbokpå,såjegeroverbevistomatNisayskjønnerat morenhanserenbløffmaker.Jegblaromogoppdagerat densammekvinnenogsønnenharklatretopppåethøyt fjell.Jeghoppertilnestesideogseratdestårvedetstort, blåtthav.Hvordanklarerdennemorenogbarnetåkomme segsåfortrundt?lurerjegpå.Hvisjeghaddeskrevetdenne boken,villejegheltklartgjortdetpåenannenmåte.
JegskaltilågjøreetnyttforsøkogklekkeutenfornuftigfortellingihodetdajeghørerKinærmeseg.Hankommertilåblioverrasketoveratvisitterherogleser.Dahan ikkekommerinnogjeghørersnøvling,gårdetoppformeg atdetmåværeSopeapsomfremdeleserfullogerkommet foråhentehusleiepengene.
«Jegkommer,»sierjeg,forjegvilikkeatdamaskal kommeinnutenmintillatelse.JeglarNisayliggeigjender pågulvet,menplassererbokenutenforrekkevidde,ihvert fallakkuratnådajeggårforåsnakkemedSopeap.
Soleneriferdmedågåned,ogdajegdrarpresenningentilside,tardetenstundførjegklareråseskikkelig.Jeg kjenneretstikkibrystet.DeterikkeSopeap.DeterKi.Han harfaltogkrabbernåmotmeg.Skjortenerfullavflekker frablodsomrennerbakdethøyreøret.Hanprøveråsinoe, menspytterbarerødt.
Jegforstårikkehvahanprøveråsi,menjegskjønnerhva somharskjedd.Detstreiferbanderrundtpåfyllingen.Ki harblittranet.
Deteringendrømmerigjen,ingenbesøkfrabestefar,ingen flerelykkedager.Nestemorgenhardetistedetdannetseg mørkeringerpåmattenunderKishode.Delignerpåglorieriforskjelligerød-ogbrunnyanser.Hanharsovetmed enklutmotsårethelenatten.Menselvetterfleretimerbukterfriskerubinrødedråpersegnedovernakkendahansettersegopp,ogkappløperoverdenujevne,gulblekehuden.
«Dublørjofremdeles,Ki,»sierjeglavtforikkeåvekke barnet.Jegpresserklutenmotdetfloketehårethans.«Vi måfåtakienlege.»
Svarethansrenneroveravskuffelse.«Viharikkepenger.»
«Jegharlittigjenfraigår,»sierjeg,«ogvikanlånemer avmor.»
«Hunklarersegjosåvidtselv,SangLy.»
Detharhanretti.«Daerdunødttilåtadetlillevihar,» sierjeg.«Dumåihvertfallprøve.Viblirmeddeg.»Idetjeg strekkermegetterNisay,vifterKiLimmegbort.
«Blihermedgutten!»Stemmenerbådestrengogbestemt ogtotaltblottetforgårsdagensselvsikkerhet.
«Dukanikkedraalene,»sierjeg.«Ikkesånnsomdette.»
«SangLy!»svarerhaniettonefallsomsieratjegmåhøre etter.«Jegsaat detgårbra !»
Jegsierikkemer,mendytterrestenavpengeneinnihåndenhansogknytterenrenfillerundtsåret.Hantarpåseg sandalene.
Jegharlysttilåtafølgemedhamutavfyllingensåjeg ihvertfallvetathankommersegutidenbrosteinsbelagte gata,mensåklynkerNisayogminnermegpåatbarnetmå skiftespå.IstedetserjegetterKi,derhansnubleravsted motstiensomførerinntilbyen.
Jegelsketbestefar,ogjeghuskerhammedglede.Irealitetenvardetjohansomoppdromeg.Jegstirrerlikevelmot himmelenogavsluttersamtalen.Jegserformegatjeghar tatttakibestefarskinnengangtilogserhaminniøynene. Hendenemineerikkesmålenger,mentilhørerenvoksen dame–ogjegkunngjørliketil:
«Lykketil,bestefar.Detvar den lykkedagen!»
Utpåettermiddagenharjegvasketbortblodetfragulvetog stullerogstelleroggjentarnåaltjegskalgjøre,mensjeg samtidigprøveråunderholdeNisay.
Kiharennåikkekommethjem.
Såhørerjegnoenrope.«SangLy?»
Jegkjennerigjenstemmen,ogdeterikkemannenmin. Sopeapertilbake.Jegstivner,menhunroperigjen,enda høyeredennegangen.
«SangLy!»
Jegvurdereråikkesvare,menbormanietettromsskur, erdetikkenoestedågjemmeseg.Huntrengerbareådra presenningentilside.SåklynkerNisayogrøpeross.«Sviker,»mumlerjeg.
Jeggårborttilpresenningenoggripertakihjørnetav den.Selvførjegdrardentilside,kjennerjegdenvemmeligespritstanken.Dethilsesikke.
«Hardurestenavpengene?»
Jeghengermedhodetsånnsomjegharplanlagt,menjeg laterikkesomnå.
Jegburdeikkehalagtensåskrekkeligplanforåerte henne,ogtroatjegkunnebetalehusleiapåensåarrogantmåte.Detvarstolthetenminsomførteslikondskap overfamilienmin.Detvarnokforfedrenesomstraffetmeg. Hjertetharsålysttilåforklare,menhodetvetatdeternytteløst.
«Nei.Unnskyld.»
Sopeapharalltidværtenstyggglefsendehund,etplag-
somtdyrsomikkebiter.Idagflekkerhuntenner.Glefsingenerdypogknurrende.Blikketergråttogkaldt.«Dere måværeuteherfrainnenimorgen!»
Førsttarjegetskrittbakover.Såberjegomunnskyldning.«Værsåsnill,nei!Kibleranetigårkveld,hanfikk hullihodet,alterborte.»
Hungryntermistroisk.«Detfinsalltidenunnskyldning. Stikkinnomimorgen.Hvisikkekommerpolitiet!»
Nisaymerkervissthvorfortviltjeger,forklynkingengår overigråt.IdetSopeaptitterbortpåbarnet,fårhunøyepå bokensomliggeroppslåttpågulvet.
OgsåstivnerSopeap.Skuldrenesynkersammen,pusten stopperopp,blikketfallermotgulvet.Detfrådendelynet ogtordenensomkretsetrundtossforbareetøyeblikk siden,ersomjagetbort.Huntaretstegfremoveroggårinn iskuret,somomhunikkekantrosineegneøyne.Huntar etskritttilogåpnermunnen,begynneråskjelve,mensier fortsattingenting.Dettepågårinoesomvirkersomflere minutter,selvomdetantageligbareernoensekunder.
Jegprøveråtolkeblikkethennesistillheten.Jegprøver åforståhvasomforegår,mengreierdetikke,akkuratsom barnetidrømmenombestefar.Hunsubberendaetskritt nærmeresønnenmin.Jegersåforvirretatinstinktenemine taroverhånd,ogjegstormerframogsnapperNisayoppfra gulvet.
Sopeapbryrsegikke.
Tilåbegynnemedhørerjegbareenlavlyd.DadenblandersegmedsutrelydenefraNisay,vetjegikkehelthvorden kommerfra.Detkanværedennestenstummeulingenfra enskadethund,menlydenerlangtunna.Sågårdetoppfor megatdenkommerfraSopeap.
Dentiltar,ensmertefull,bedrøveligjamrelyd,somom helejordensmørkebidrartilåslukkehenneseksistens. Hunstønnerogfallerned,isittendestillingnesten,men utenstol.Detersomomhunerreddforåtapåboken.Men
etterathunharstrøketfingreneoverden,leggerhundem rundtomslagetforåtrekkedentilseg,somomdenvaren kongeligskatt.
Deterenvakkerbok,mendeneruansettgammelog slitt.Hunåpnerdenmeddeskitnefingrene,ogblarénside, nøler,blaréntil.Blikketfestespåhvertenkeltbilde,som omdefargeriketegningenebekrefteroverforhjernendet hunsermedøynene,ogdetfingrenehennestarpå: Deter enektebok.Deterikkeendrøm.
Stønningenstiger,ogjegforstårnåatdama–etmenneskejeghartroddvarfølelsesløst–lideravsåstoresmerterogkvaleratjegikkevethvajegskalgjøre.Jeglegger håndenpåskulderenhennesihåpomatdetskalhjelpe, menhunreagererikke.Istedetbegynnerhunåvuggeveldig forsiktigframogtilbake,framogtilbake.Jegtaretskritt bort,fordijegføleratjegikkehørerhjemmeher,selvom deternettoppdetjeggjør,selvsomtilskuer,somvitnetilså myepersonligsorgogfortvilelse.
Jegbegynneråønske,håpe,trygleomatKiLimskal kommeogreddemeg,hjelpemegsåjegvethvajegskal gjøre.Menhangjørikkedet,ogSopeapbevegerikkepå seginoesomfølessomenevighet.Mensåstilnerstønnene, gradvis,medhvertåndedrag,hikstenemykner,vuggingen avtar.UtenetordreiserSopeapseg,snublerovergulvet, rundtpresenningenviharsomdør,ogut. Jegfølgeretter.
Hunertreskrittunnadadetforførsteganggåroppfor henneatjegbetrakterhenne.Hunserførstpåbokenhun harihånden,såpåmegogNisay.Dahunretteroppmerksomhetenmotbokenengangtil,fårjegenfornemmelseav hvahuntenker,ogjegbådenikkeroggirtegnmedhendene, somomjegsier:«Dukanbarebeholdeden.»
Hunvedkjennersegdetikke,menforstårnokhvajeg mener,forhunsnursegoggårogblirsnartsluktavrøyken ogdisensomliggeroverfyllingen.
JeggårinntilNisayigjen,uteavstandtilåfattehvajeg akkuratharværtvitnetil.Jegfortsettermedpliktenemine –stellerNisay,bytterpåham,retterutsengematten–men innimegspillerjegsamtidigscenenmedSopeapogboken omigjenogomigjen.Detersomåseenfilmmanharsett hundrevisavgangerfør,nårmanvethvasomskjer–men såplutseligskjerdetnoeheltannet.
Hvordankanendamesomersåtomogfølelsesløs,bliså overveldetavfølelserathunikkegreieråsnakke?Ogdet ermerinnibildether.Mensjegbetrakterhenneigjen,inni meg,menshunstudererhverenestesideiNisaysbok,slår detmegplutselig.
«Nåharjegdet!»utbryterjeghøyt. Jegprøveråroemegnedforålahodetsugetilseg,bearbeideoggrunneoveroppdagelsen.
DetvarøynenetilSopeap,måtendehviltepåhverteneste bildepå,tempoethunbladdemed,denmykebevegelsen avleppene.Erdetmulig?Ja,jegerheltsikker.SopeapSin, damavikaller Kua –hunkanlese!
DetersentdaKikommerhjem.Jegtennerenlyktsåhan kankommesegisengiglødenfraflammene.Hanflirer. Denhviteteipenogbandasjensomersurretrundthodet hans,ståristerkkontrasttildenbronsefargedehuden,som endeligharfåtttilbakesinsunnefarge.
«Gudskjelovatduertilbake.Jegharværtsåbekymret.»
«Alterbra,»svarerhannonsjalant–fornonsjalant. «Hvasalegen?»
«Parlez-vousfrançais?»
«Hva?»
«Jegvethellerikke.Hunsnakketfransk.Hunsyddemeg sammen,gamegensprøyte,ogakkuratnå følerjegmeg heltfin.»
Raserieterforsvunnetfraansiktethans.Istedeterpupilleneuvanligstore,ogtalenmerkeliglangsom.
«Kostetdetnoe?»spørjegogmislikersamtidigåmåtte taopptemaet.Merkelignokbryrhansegikkeomdet.
«Detvargratis.Jeggikktilveldedighetsklinikkeninærhetenavdetrussiskesykehuset,vedKhemarakBoulevard. Denklinikkensomfranskmennenedriver,vetdu.»
Jegrynkerpannen.«Mendetarsegbareavgravide–og barn.»DetvetjegsidenjegtokmedmegNisayditforbare etparukersiden.
Kisoppsperredeøynefunkler.«Jada,menjegbesvimte påventeværelset.Hvakunnedegjøre?Jegbløddeutover helegulvet.»
Dahanbegynneråle,kanjegikkeannetennågjøredet samme,selvomjeglermeravathanerpåensnurr,ennav dethanforteller.«Hvavardetdufikk,forresten?»
«Jegvetikkehelt,mendethjelperskikkelig!»
«Såduharfremdelespengene?»
Tiltrossfordenberoligendeeffektenhanharfåttav medisinen,blirhanalvorligforførstegangetterathankom tilbake.Hanristerpåhodetmensnevenknytterseg–ikke påensintmåte,barerettpåsak.
«Duharingengrunntilåbekymredegforbandensom ranteoss,SangLy.»
«Hvorforikke?»spørjeg.
Kipustertungtogdraroppdetenebuksebeinet.Idet flakkendelysetfradenenesteoljelampenvihar,serjegdet umiskjenneligeomrissetavetlangt,sølvfargetbarberblad somersurretrundtankelenhans.
NestemorgentarjegavKisbandasjeforåsjekkesåret.Han rykkertilavsmerte,mendeterbeundringsverdigsydd,det harsluttetåblø,ogjegvetatKikommertilåleveminsten dagtil.Jegmeddelerhamnyheten.«Jegtrorpasientenvil overleve,doktor!»
Hanerikkelikehenryktsommeg.Hanrullersegtilbake pågulvet.Dendeiligemedisinenerbareetfjerntminnenå.
Utenåforklaremegdrarjegpåmegunderbukser,lange strømperogstøvlerogstrekkermegetterhanskeneogstråhatten.«Jeggårutihagen,»sierjegietforsøkpååvære morsom.
Tattibetraktningatviikkeharmerrisigjen,synesjeg ikkeatviharnoevalg.SidenKiikkeeristandtilåplukke, erjegnødttilågjøredetistedet.Hantvingeroppøynene, forhanernoksikkerpåatjegharblittgal.Dahanikke siernoe,prøverjegpånytt.«Jegdrarpåjakt.Jegkommer tilbakemedmat.»
Detkanhendeatmedisinersløversansene.Detkan hendeatjegikkeersåmorsom.Uansettbestemmerjegmeg foratjegernødttilåsidetrettut.«Passpågutten,Ki.Jeg drarutogplukker.»
Jegløfteroppdentommelerretssekken,vinkertilhamog vandrersåavstedforåmøtedagenutepåfyllingen.Idetjeg gjørdet,harjegéntankeihodet: Holddegunna,bestefar. Jegharverkentidellertålmodighettilflereavdinelykkedager.
Jegharhørtatdetfinsetuniversitetsstudiumdermanstuderersivilisasjonervedågranskesøppeletderes.Hvisdeter sant,hvisdetvirkeligfinsetfagsomkalles SomranVichea ellersøppelogi,sånnsomDaraNeakpåstår,burdejegvært lærerder.Detpresserdessutenframendaetfascinerende spørsmål:Hvisfolkskjønteatnoenskulleleteisøppelet deres,villededaværtmerforsiktigemedhvadekastet?
Noeavdetjegharlært,somsøppelstudent,eratfolksom håperatdekanhaenanstendigjobbher,harvrangforestillinger.Hvisdelikevelinsistererpååforsøke,erdetviktig åforklareatdetfinstrebredtanvendteplukketeknikkerå velgemellom.
DenfarligsteerenmetodesomKisjeldenbruker.Beviset påfarenerarrethanharpåvenstreankel.Degedignesøppeldyngenebrennersåintenstpåbestemtetidspunkterpå
nattetid,ogersåtildegraderfortært,atikkeengangbulldosernevilprøveåslukkeflammene.Innenmorgengryhar altsomerbrennbartellergiftig,brentopp,ogharetterlatt segetlagavrenaskesomhvilerpåglovarmemetallbiter modneforplukking.Dennesamlemetodenerlumskfordi skjultavfallvilbrenneseggjennomgummistøvlenedinepå fåsekunderhvisdutråkkerfortidliggjennomasken.Noen prøveråtrosseaskenomnatten,meddenbegrunnelseat glødenframetalletvilvisehvordeikkeskaltråkke.Selv omdetersantatnoenveldigfåavdesværtkyndige(eller dumme)tjenerpengerpådennemåten,erdetmangesomtil sluttfårsåkraftigebrannskaderatdeenderoppsomkrøplingerogmåtiggepågataiPhnomPenhforåfåmat.Det eretlivsomerverreennåplukkesøppelpåStungMeanchey.
Etbedrealternativ,somogsåerdenmestpopulæreplukkemetoden(densomKiforetrekker),eråarbeiderundtlastebilenenårdetømmerlasten.Detåjobberundtlastebiler, somharsjåførersomlatertilåværeoppsattpååkjøreover degbareformoroskyld,betyratdualltidmåværeoppmerksomogvåken.Dennemetodenerogsåkonkurransepregetogheftig.Folkstimlersammen,ogalleveiverrundt medstokkermedenspissmetallkrokienden,paratetilå spjæreoppsøppelsekkenesomkommerveltende.Deplukker,stikkerogtvingeroppsøppelsekker,påjaktetteren hvilkensomhelstødelagtbitavmetall,glassellerplastsom erverdtåselgevidere.
Densisteplukkemetoden,somerdenjegforetrekker,er åjobbelittunnalastebilene,pååpneområdersomhar blittrotetoppavbulldoserne.Deterenmetodesomer mindrehektisk,mindrefarligogdessverreogsåminstinnbringende.Deterenmetodesomikkekreveratmantenkerraskt,mensnarereersystematiskogflittig.Hvisman erutholdendeogtålmodig,kandennemetodenlikevelvise segåværenyttig.Deterfordetmestedeeldre,barnaogde
sompåenellerannenmåteerskadde,sombenyttersegav dennemetoden.Jegforetrekkerdenfordijegkanlaøynene løsrivesegfrahjernenogkanjobbesomenrobotmensjeg tenkerpåandreting.Slikjegserdet,harjegganskemyeå tenkepå,sidenjegikkeharpenger,ikkeharris,haretsykt barnogenmannmedenrekkenysyddestingihodet.
JegharalltidsagttilKiatdeterfarligåsendemegutfor åjobbepåfyllingen;ikkefordijegvilblioverkjørtaven lastebil,brennemegpåbeinogføtter,ellerfalleiendam fullavgiftigavfall–selvomaltdetderselvsagtermulig. Deterfarligforditankenemineglirunna.Detårnersegopp somsøppeletsomomgirmeg,ogblandersegmedfølelsene mine.Deleggerseglagpålag,dypereogdypere,måned ettermåned,ogpressersegsammen,gnagerogulmer.En dagkommernoeheltsikkerttilåtafyr.
HvorlærteSopeapålese?Hvafårenkvinnesomerså hardogusivilisert,tilåbrytesammenigråt?Trorvirkelig Kiatknivenkanbeskyttehammotforbryterbanden?Hva hvisdetunevneligeskjer?KanNisayogjegoverlevealene påStungMeanchey?
Detersentdajeggjørmegferdig.Jegharfyltenlerretssekkhalvfullmedødelagteplast-ogmetallboksersomjeg nåbalansererpåskuldrene.Jegbærersekkenmedmegtil kjøperne,dersøppeletblirsortertogveid.Detilbyrmindre enndetjegharregnetmed,menjegerforslitentilåbyttetil noeannet.Jegtarimotpengene,gårtilrisselgerenogkjøper tokilorisognoengrønnsaker.Hunsieratjegersåstille,at jegikkeersomjegpleier.Jegtrekkerhøfligpåskuldrene, tarimotmaten,drarhjemoveroghåperalthargåttbra.
Jegharikkesagtsåmyeidagfordifryktenihjertethar slåssmedfrustrasjonenihodet,slikatmunnenikkeharfått noesærligenergi.Halvveisgjennomdøraerklærerhodet segsomvinnerogbegynneråutarbeideenplan.Bestefar elsketlykkedager,menjegerslitenogkanikkelengersitte ogventepåatlykkedagenskalkomme.Jegharikkesnak-
ketmedbestefariheledag,forjegvetathankommertilå blisintnårjegfortelleratdenlykkedagen…ja…denble detikkenoeav.Denkommerikkeinnom,ringerikke,og jegernødttilåkonkluderemedatvierblittsviktet.Deter somdenvennensomharfåttjobbibyen,begynneråtjene egnepengerogikkekommerpåbesøklenger.Lykkedagen hardessutendratttilbedretiderogkommerikketilbake.
Forærligtalt,hvagjørmanegentlignårtidligereslektsleddikkelengerhøreretter?Tilminforferdelsegirbestefars ordfortsattgjenklangiørenemine. Åleggeenplanerlett. Ågjennomføreplanenvisersegalltidåværemyevanskeligere.
Ogspørsmåleterfortsatt:Vilplanenfungere?Vilalle, ogsåKiLim,troatjeghardunkethodetiensøppelbil? Selvomhanutvilsomtvilblioverrasket,erdetikkemannenminsomvilblimestforbauset.Densomantageligvil troatgiftstankenpådennefyllingenendeligharspistopp hjernenmin,erdenkvinnensomjegfremdelesslitermedå forstå:SopeapSin.