Frittfall
OversattavUnniRomStueland
©2015CAPPELENDAMMAS(norskutgave)
©EmmaKavanagh2014
ISBN978-82-02-47310-5
1.opplag2015
Oversettelse:UnniRomStueland
Originalenstittel: Falling TherightofEmmaKavanaghtobeidentifiedastheauthor oftheworkhasbeenassertedbyherinaccordancewiththe Copyright,DesignsandPatentsAct1988.Allrightsreserved.
Omslagsdesign:TorillGaarder
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen,2015
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammAS erenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøring baretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelseistridmedlov elleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilmammaogpappa,somsaatjegkunne. TilMatthew,somfikkmegtilåtrodet. OgtilDaniel,såhanskjønnerataltermulig.
Cecilia:Torsdag15.marskl.18.08
Vindensomhylte,detskingrendeskriketframetallet idetflyetblerevetistykker,denrasendekuldensom revhenneihalsen.CeciliaWilliamsklamretsegfasttil setetmedfingresombrantavsmerte.Hunprøvdeå lukkemunnen,menlydentvangdenopp,stjalpusten hennes.Enkjempeshåndnaglethennetilskilleveggen, nedoverirundkast,tilhunikkelengerhuskethvasom vargulvoghvasomvartak.
Hunkunneikkesemenneskene.Baresvartnatteluft derdetskullehaværtetfly,tomromderdetskulle haværtseter.Hunknepøyneneigjen.Hvishunlente segdenneveien,kunnedetnestenværesomomhun sov.
Detvarbaresåvidtdehaddekunnetlette.Detvarpå hengendehåret.Luftenhaddetyknettilforfleredager siden,degråskyeneklumpetsegsammenetterhvert somtemperaturendaltetillangtundergjennomsnittet formars.Såkomsnøenitykkekuler.Dendaltenedi kraftigebyger,pakketsegrundtCardifflufthavn,byggetsegopptilsnøfonnersomminnetomfjell.Denene avgangenetterdenandrebleavlyst.Dethaddeikke værtnoengrunntilåtroatdetvillebliannerledesmed
akkuratdenne.Bareatdetvilledet,fordetmåttedet bare.Ceciliahaddesittetpåmannskapetspauserom, nippettildenbitre,svartekaffenmenssvetteperlene brøtutunderdenrettepanneluggen.Enbjørkefikeni pottevariferdmedåvisneoglideenlangsomdødi denintensevarmenfraradiatorene.Hunhaddedratt avsegdenturkisepolyesterjakken,sluppetdennedpå gulvetvedsidenavseg.Hunkunneikkefordraakkuratdenuniformen.Settdeandrekabinansattekikke bortpådenkrølletehaugen.Drukketkaffensin.Hun haddeikketenktåbrukedenigjen.
«Kommerdetilåkansellere,trordu?»Annenpilotensåpåhenne,lotdebenetefingrenegligjennomden langepanneluggen.Hanvarkonsentrasjonsleirmager, baretennerognesebor.Hanvarny,skullebegynne nåsomhunskulleslutte.Ceciliavissteikkehvahan het,såegentligikkepoengetiåfåvitedet,ikkenå. Hunhaddelevertavskjedssøknaden.Dettekomtilå blihennessisteflygning.Hunstirretutavvinduet,så påsnøensomfalt.Hunsvarteikke.
«Dekommertilåkansellere,»mumletannenpiloten, nestensomomhanhvisketenbønn.«Dekommertil åkansellere.»
Kapteinen,OliverBlake,kikketopppåham,også nedigjen.Stirretibakken.Stramikjeven.
Gjordeallepåtuppa,kveldersomdette.
Flyetfortsatteåkastesegrundtogrundt.Føltessom detaldriskulletaslutt.Detvartinghunburdegjøre mensvindenpisketforbihenne,mensbakkenraste mothenne.Armeneburdeleggesegbeskyttendeover hodet,munnenvilleskrikeathunskullekrøkesegned. Menhunklarteikkerørearmene,oghunklarteikke
åbevegemunnen,ogrestenavhennebryddesegikke. Altkomtilåværeoversnartuansett.
Dehaddeventetinnepåmannskapetspauserom, medtrillekofferteneståendelangsveggensomenannen lenkegjeng.Ceciliasbakerst,størreenndeandres.Hun blåstepåkaffen.Eksamensbeviset.Hunhaddeikketatt detmed.Detvarinnrammet,utstiltpåarbeidsværelsethvordepleideåhengeoppklesvasken.Hunskulle hatattdetmed.Menintervjuetvarjoikkeføromen måned.Bakkemannskap.HunvillebliutplassertutenforLondonigjen,hvishunfikkjobben.Detkomtilå væremangesøkere,komalltidtilåværemangesøkere tilensånntypejobb.Menhunhaddejobbetderfør, oghunkjentefolk,ogforhåpentligkomdettilåvære nok.Detspilteegentligingenrollemedeksamensbeviset;hunblenødttilåsnakkemedTomigjen.Føreller senere.
«Vikommeraldritilåflyikveld.Ikkesnakkom.»
Annenpilotenskjevestrammetsegigjen,oghanskar tennersålydenutfordretduringenfravarmeanlegget.
Ceciliahaddealdritroddathunvillefålysttilådra tilbaketilkaosetogLondon-smogenogdepostkasserødeuniformene.Aldritroddathunsomtrettiåring villepakkesakenesine,forlateektemannen,sinsnart treårgamlesønn.Noetyknettilihalsen,kvaltehenne nesten.Hunkikketutavvinduetpåsnøenogprøvde åunngååtenkepådet.
HunlurtepåomTomvissteathunvardratt,om hanhaddefunnetskapdørenepåvidtgap,alledekjæresteeiendelenehennesborte.Hunskullehalagtigjen enlapp.Detskullehunidetminstehagjort.
Såringtetelefonenpåpauserommet,ogallesammen
kikketopp.Oliverkomsegpåbena,vassetbortsom gjennomensnøfonn.
Følgemed.Vente.
Hanlapårøret,snuddesegmotdemigjen. «Viskalavsted.»
Hunhaddeikkekyssetsønnenfarvel.Hunskulleha kyssethamfarvel.
Såvardetbareåskyndeseg,skyndeseg,skynde seg.Hunhaddegrepetveskene,etkjaptstrøkleppestift selvomhunskalvpåfingrene,rettetpåskjørtet,også klikk-klakk,klikk-klakkutiterminalen.Passasjerene vippethodeneoppognedsomsurikater,hviskingen gledsomenbaugbølgeetterdemgjennomterminalen. Cecilialøftethakenogsårettfremforseg.
Plutseligvardetlitentid.Detvarnådetgjaldt.Det villefallemersnø.Vimådranå,ellerlavære.OgCeciliavilleveldiggjernedra.
«Hallo,hei,velkommen,heltbakerst,såbarefortsett.»Etpåklistretsmil,gestikuleringmeddefranskmanikyrerteneglenelangsstripeninnoveriflyet.Hun betsegileppenmensdeskubbetseginnover,dunket bortihverandreidetykkeanorakkene,kløneteitykke hansker.«Kunnedutrekkeinnframidtgangen,erdu snill?»Smilende,smilende.«Lameghjelpedegmed dender.»HunflyttetsegforbiJudeLaw-fyreniArmaniskjortesomvaråpenihalsen,straktesegoppforå vinklekabinkofferteninniskapetoverdem,utenåse påkvinnenmeddesmaleleppenesomstoskulendeved sidenavham.
Såbledørenelukket,ogdevaribevegelse,ogalles blikkvarpåhennemenshungikklekendelettgjennom sikkerhetsrutinene.Smilende.Alltidsmilende.
Prøvdeåunngååmerkesegrøykstankensomsteg oppfraallebruenehunhaddebrentbakseg.
Detakset,ogdenøkendeluftmotstandenpresset hennenedisetet.Ceciliasnuddepåhodet,såknappenålstorelysmotdenmørkenattehimmelen.Sukket. Hunhadderettetuthårettregangeridag.Nappeti panneluggensomkrølletsegifuktenfrasnøen,dratt idenmedfingresomskalv,bareenlitensmule,vel vitendeomatdetikkevillenytte.Mengjortdetlikevel,fordidetvarbedreennåtenke.Hvasomhelst måtteværebedreenndet.Såoppstigningen.Spredte lysmåttevikeplassenforsvarthav.Envending,også stige,stige.
Cecilialentesegbakoverisetet.Sattogstirretuti luftendablikkethennesblefangetavenfølelseavå blistirretpå.Denlillejentakunneværetreår,kanskje fire.Sjokoladestripertversovernesetippen,enkjeve sombevegetseghøytideligoppogned.Hunsattvridd rundtistolenogfulgtemedpåflyvertinnen.Hunvar nydelig.Mørkøyd.SomBen.
Ceciliasåvekk.
Destegfortsatt,oppgjennomskyene.Flyetvibrerte, menhunsjekketspeilbildetsittigjen,derhvormaskaraenvarblittutgnidd.Ognåtenktehunpåhvordan Benluktet,pådenfløyelsmykehuden,påmunnensom varlittåpennårhansov,snorketsinelavesmåguttsnork.Hunføltesegkvalm.
Enmumlingskargjennomkabinen,bleskyltopp vedføttenehennes,oghunkikketopp,såsegomfordi hunventetpånoe,hvasomhelst,somkunnegjøreat hunslappåtenkepådenlilleguttenhunhaddeetterlatt.Jentahaddesnuddseg,krøpetsammeninnmot
morenmensdebladdegjennomsideneienbok.Men detvarandresomkikketbakoverpåhenne.Cecilia trakkiskjørtetogrettetpådet.Enpenjente,rundt tjue,kanskjelitteldre,kikketpåhennemeddedigre øreringenedinglende,ogdetvarsomomhunvillesi noe,menhungjordedetikke,betsegileppen,slapp blikketnedifangetigjen,hvorhunvreddenenehåndeninnidenandre.
Såsteiletflyet.Mumlingenvekplassenforetunisont berg-og-dal-bane-hvin.Ceciliasloutmedarmen,støttetsegmotvinduet.
«Deterbaresidevind.Ingentingåbekymresegfor.» Ordenehennesbleoverdøvetavstønneneframotorene.Menhunsademigjen,hvisketdemtilseg selv.
Motorenesurret,sangienukjenttone.Jentamed øreringenesåstorøydpåhenneigjen,prøvdeåfå hennetilåsinoe.Endaensteiling.Enskingrendehvinelydhunikkehaddehørtfør.Detvaringentingutenforvinduene.Ethavavgråbomullsomgikkoveri mørke.
Motorenekjempet,somenhundsomdrarilenken, ognåføltesdetsomdeveltetoverpåsiden,stegikke lenger,menpekteoppover,brattereennhunnoengang haddesettfør.EnensligDr.Pepper-flaskehadderistetsegløsetstedfra.Denrulletnedovermidtgangen, klirretogspratt,ogallesblikkfulgtedentildenstansetforanføttenehennes.Sågledkaosetavlydoveri øredøvendestillhet.
Daskjøntehundet.
Hunhaddeikketattfarvelmedsønnen.Hunhadde ståttpådørstokken,hvordensvakeblåglødenfraBens
nattlampemed ToyStory-motivtraffmørketigangen, ogsettpåhamderhanlåogsovmedarmeneover hodet,slikhanhaddegjortsidenhanvarenknøttliten baby.Oghunhaddesnuddsegoggåttsinvei.
Noenskrek.Såstuptede.
Tom:Torsdag15.marskl.18.16
Tomsføttergledpådenblankeisen,ogetøyeblikk hanghaniluftenmenshanmedskotuppenefomletetterfesteidenbrattemotbakken.Hangledforbi deoverfyltesøppelkassene,gjennompølenavgultlys somstrømmetutfragatelykten,ogvidereinnimørket ibakgaten,ensmalgjennomfartsåreoverstrøddmed bruktesprøyterogdiskokuleravsølvpapir,luftenstinn avdenskarpeluktenavurinogforråtnelse.Såvekisen plassenforskinnendeasfalt,ogføttenestansetopppå fastgrunnigjen.
Denheroinmagreskikkelsenvarlikeforanham,vassetgjennomdenhardpakkedesnøen,medblå,oppstukketjunkiehud.CallumAlunJoneshaddeværtute avfengseletilittoverenmåned.Deniskaldevinden trakkipustenhans,kastetdenmothamigjen,hyllet haminnisøtsprit,muskduftenavsigaretter.Denne gangenhaddeCallumsofferværtenåttisyvåring— enengelsklærerogoverlevendeetterslagetomNormandie.Entynnogskjelvendemannmeddigert,hvitt hårsomhaddemåttebegravekonaogsinyngstedattermedmindreennettårsmellomrom,ogsomhadde tilbraktdesisteseksmånedenemedåklamresegtil
entilværelsesomnestenhaddetattknekkenpåham. HanhaddeliggetogsovetdaCallumbrøtseginnidet knøttlillerekkehuset,oghaddebråvåknetavnoehan ikkevisstehvavar.Haddefunnetstoffmisbrukerenpå kjøkkenet,settCallumsrottehalelignendefingrelukke segrundtdenavdødekonasgiftering,ogderetterkjent knyttnevenehamreløstilaltsammenblerødt.Han haddevåknetpåsykehusettodageretter,gråiansiktetogmedtommeøyne,endeligbeseiret.
Tomhaddeholdtdengamlemannenihåndenmens hangråt,oghaddetenktatdetfantesdagerhvordette vardenverstejobbeniverden.Hanhaddejobbeti politietifemtenår.Åtteåriuniform,tråkkenderundt påfortauiøsenderegn,småbekkersomfratakrenner rantnedfrabremmenpåhjelmenognedpårefleksjakken.Deretteretterforskningsavdelingen.Politibetjent, akkuratsomfaren.Hanprøvdeåunngååtenkepå detder.Morenhaddesagtatdetvarderforhanaldri haddesøktomforfremmelse,derfordetvargodtnok forhamåforbliderhanvar.Ikkefordihanikketrodde hanvilleværedyktignoktilånåpolitioverbetjentenes svimlendehøyder,menfordiathvishanhaddegjort det,villehanvirkeligværtsinfarssønn.Ogaltvar bedreenndet.
Femtenår.FemtenårhvorTomhaddesettoveret dusinlik,kjentluktenavdødfleregangerennhan haddetroddvarmulig.Hanhusketdensistegangen hanhaddearrestertCallumJones,brukteetøyeblikk menshandansetnedoverisen,påålurepåhvorlang tiddetvilleværetilhanarrestertehamigjen.Enevig runddans.
Tompustetinndenbitendekaldeluften,gledbort-
overskøytebaneasfalten.Tenktepåsønnenommorgenen,øynenefortsatttungeavsøvn.Ingenanelseomat morenvarborte.
«Duskaltilbestemoridag.Greit,Ben?»
Sønnenhaddestudertham,lysetfradenstigende solenhaddekastetskyggerpåansiktetsomvarrynkettilensmåguttgrimase.Såethjerteknusersmil. «Gjeit,pappa.»Lubnebarnefingresomstrakteseg langsomtopp,blehengendeoverdenglatteauberginefargedehuden.«Visefajmojau-au-en.»Desmå fingrenegleduforsiktigoverblåmerket,ogrosenknoppleppenetrakksegnedovermensansiktetrynket seg.«Au,pappa.»
«Jegvetdet,guttenmin.Detgårbra.Farmorskal blåsepådet,såblirdetbedre.»Ogsåhaddehanpakketsmårollingensarmerinnitykkebobleermerog prøvdåunngååtenkepåhvasomvilleskjenå.Han såpåsønnenslubnefingresombredtesegut,rynken ipannenmenshanstudertedem,somomhanaldri haddesettdemfør.Plutseligfascinert.Prøvdeåignorereordenesomkretsetrundthodethanssomgribber overetkadaver. Morendinharforlattoss.Hunkommerikketilbake.
Callumvarlikeforanhamnå,løpforlivetoppden brattebakken.Tomgravdeføttenenedislapset,bet tennenesammen.Kuldenskarilungenemenshanløp. HankunnesearmenetilCallumsompumpetoppog nedunderT-skjorten.Callumskjærestehaddeståttder pådørstokkentilsosialboligenderes,bittsegiunderleppenogholdtsegomdeoppstukkedearmene,prøvd åforsvinneinnidetmønstredetapetet.Hunhaddesett påmenskjæresten—hansomhaddeelskethenne,og
somhaddebankethenneopphelttildenrusskadde babyensomvoksteinnihenne,haddedødd–brøytet segforbibetjentenesomskullearrestereham,oguti densnøtungekvelden.
DefornedoverbakkensåkuldensattesegfastihalsenpåTom,løpsåfortatdetkjentessomdefalt.Lyden avbiler,høyerenå,ogsååpnetbakgatensegogspyttetdemutderenavdestoreveienegjordeensving,og derdenglisnetrafikkenbevegetseglangsomtislapset. Forbiskjelettetaventelefonkiosk,baretakketeglassbitersomglitretoransjeilysetfragatelykten.Snøen vartynnereher,fonnenegledoverihaugermedslaps. Callumforvidereutenåsesegtilvenstreellerhøyre, forbidestorøydebutikkvinduenehvorkveldskunder kikketutovervindusutstillingene,utigaten,etnestenfallsomkunneendtvirkeliggalt,idenhjulmønstrede snøen,førhangjenvantbalansenogstupteforbimatbutikken.Tomskjentegjennomslapsetmeduanstrengt pust,denfastekroppenpregetavmangeårsløping.
Enlysstråleoglydenavenbildørsomblesmelt igjen.
TomkikketsidelengsbortpåpartnerenDan.«Det toksintid.»
«Kjørtemegfaenmegbort.Endteoppietjævla begravelsesfølge.»
«DulignerihvertfallikkeMannenmedljåen.Har ikkerettefiguren.»
«Jada,jada,dittbenrangel.Skalvifakkedennelille drittsekken,ellerhva?»
«Erduklar?»
Tomhaddevåknetsammemorgentillydenavinngangsdøren.Densattesegalltidfastnårdetvarkaldt
ute.Dethaddetvungethamutavendrømoginni etøyeblikksforvirring,oghanvarblittliggendeog blunkeutimørket.Sålødknurringenfraenmotor, somroetsegtilenlavbrumming,halvkvaltavsnø. HanlurteåndsfraværendepåhvordetvarCecilia skullehensåtidligommorgenen.Hunskulleikkeut ogflyføromkvelden.Rytmenframotorenøktepå, hjuleneknastemotsnøen.Menspiltedetegentlignoen rollenåraltkomtilalt?Hanlyttettilbilentilhanikke kunnehøredenlenger,ogsåblehanliggendeenstund istillheten.Hanvissteikkehvadetvarsomhaddefått hamtilåståopp.Hvordanhanplutseligbarehadde visstdet.Hanskjøvdynentilside,sattedebareføttenepådettykketeppetogrusletutigangen,tilrommetsomnåblekaltCeciliasrom.Handyttettildøren medenfølelseimagenavathanentretetstedhanikke haddelovtilåvære.Skruddepålysetmedetsmell. Gardinenevartrukketfor.Sengenvaroppredd,dynen trukketstramtoverrammemadrassen.Hanblestående etøyeblikk.Detsåutsometgjesteromigjen.Boken varborte.Denhunhaddelesti,denhanaldrihadde tattsegbryetmedålæresegtittelenpå.Ogbildetav Benidenornamentertesølvrammensomhaddestått pånattbordet.Detvarogsåborte.Hangikkgjennom rommet,åpnetlangsomtdørentilklesskapet.Lotfingreneglioverdefåplaggenesomvarigjen.Dehadde konaslukt.Hanbleståendesånnogstirrepådet gapendetomrommet,denaknemetallhengerne.Ogda skjøntehandet.Ekteskapethansvarover.
Hanhaddegåtttilbaketilsengenmedlangsomme skritt.Dethaddeværtmeningenathunskullepasse Benidag.Detvardethunhaddesagt.Mendetvar
sannsynligvislikegreit,ettergårsdagen.Hanhadde bareikkeklartåfåsove,haddestirretitaketientime, kanskjemer.Soveromsdørenhaddeknirketlittetter klokkenseks,ogTomhaddelyttettilsmåguttrinnene påteppet,skjultetsmildadenlavestemmenhvisket: «Sånn,pappa.Bajesov,du.Jegejhejnå.»Denberusendevarmenfrasønnensomkrabbetinnunderdynen ogkrøpsammeninntilham.Tomlaarmenerundt ham,smerteligklaroveratBenikkeengangkomtilå lurepåhvormorenvar.
Callumgjordeenskarpsvingutiveien,forbibarneskolen—tom,heldigvis—ogsåskarpttilvenstre innienbakgatesomslangetsegforbienbygningmed spir.Snøensamletsegispissetopperogskjulteforfalletunder.Mendetvarmørkt.Detvarderforhanikke sådenlekkendetakrennenogholkensomhaddebredt segutoveridensmalebakgaten.
ForåværeærlighaddeikkeTomsettdenheller.Det hanså,varCallumsbenstrukketutietkjempesprang overenutstikkendesnødrive,hvorpåhanseiltegjennomluftenietballettlignendeøyeblikkselegansesom Tomtvilteathannoenganghaddeopplevdførisitt tragiske,lilleliv.Såkomøyeblikkethvoraltgikkgalt. Denhøyrefotenfikkkontaktmedbakkenogforventet atdetskulleværefastunderlag,ettrygtstedålande, ogarmenegikksompåenvindmølledakroppeninnså førhjernenatdetikkefantesnoetrygtstedålande,og atdetfasteunderlagethaddeforvandletsegtilholke. Derettervenstrefot,somlandetfordidenikkehadde annetvalg,ogietdesperatforsøkpåågjøresituasjonenbedre,gjordedendetbareverre.Derettergabegge benaoppkampenoggledutunderham,oghanfalt
meddenmagrerumpaførstpådenfrosnebakkenmed etreddsomtdunk.
Tomskrensetoppogstansetmedbeggebenatrygt plantetpåbakken,førhanstrakteutenhåndoggrep takrundtdeknokletehåndleddene.«Komigjen.»Han heistehamopp.«Duerarrestert,CallumAlunJones, foroverfalloginnbrudd…»
«Dinlillejævel,dinlillejævel…»Tomsåsegikke rundt,trengteikkedetforåviteatDangledmed armenesveivendeviltutfraenkroppsompassetbedre forrugbyspillingennslalåm.«Ståstille,dinlilledritt. Jegsvergerpåatjegskal…»Såbledetstilleidetisen ogåndenødenrevordeneutavmunnenpåpartneren.
Tomklipsethåndjernenerundtstoffmisbrukerens håndledd,ogdenmagreskikkelsenvredogbuktetpå segogsparketetterskinnleggentilTommenshangikk gjennomrettighetenehans.
«Dratilhelvete,rasshøl.»StemmentilCallumvar somsandpapir.
Tomholdthamietfastgrep.«Jada,jada.» Callumvredsegoglahodetbakover.Tomburdeha skjønthvasomkom.Hanhaddeopplevddetteofte nok.Burdeikkekommesomnoenoverraskelse.Men hanvarikkeheltmedidag,fulgteikkemedsomhan pleide,ogklysenmedslimetevæsketraffhammidti ansiktet.
«Dinlilledritt.»DangreptakiCallum,skjøvskulderenhansnedibakken.«Dinjævlalilledritt.»
Tomtørketansiktetmedermet.«Bareglemdet, kompis.Glemdenjævladusten.»Trakkhamhardhendtpåbena.«Komigjen,dinsjarmør.Gå.»
Snøenhaddeigjenbegyntåfalleitykkeflak,ogselv
omhanikkevilledet,lurteTompåomCeciliakomtilå flyidag.Toksegetsekundtilåreflektereoverironien iåstikkeavframannogbarnbareforåblisittende fastpågrunnnoensenevårsnøbyger.Vindenhadde tattsegoppogpisketiskaldt,virvletsnøenoppismå tornadoer.Degikklangsomtmedhodetned.Callum haddesluttetåkjempeimot,tråkketavstedvedsiden avdemnå,medhendeneihåndjernenefoldetbakryggenmenshanmumletforsegselvommenneskerettighetenesine.Detkomtilåblirøftåflyikveld.
Desattibilen,Callumplassertibaksetet,hvorhan ristetogskalvnåsomadrenalinetsomskulleholde hamvarm,varforsvunnet.
Danvredomnøkkelen,ogmotorenvåknetbråtttil liv.«Foretjævlavær.»
«Jepp.»
«Skalvisstfortsettesånnenstund.»
«Desierså.»
«Hardu,eh,hørtomMadeleine?»
Tomkikketutpåsnøensomdaltenedutenforvinduet.«Jepp.»
«Ungenkommerimai.»
«Jepp.»
«Saathunskullebliværendehosossietterforskningsavdelingen.Deskalgihennelettereoppgaver.»
Danlirketbilenutpådenglattekjørebanen.«Snakker deretomyesammenfortiden?»
Etterathanhaddefortaltathangikkfrahenne. Etterathanhaddeknusthjertethennes,ogsittegeti sammeslengen.
«Litt.Ikkemye.»Tombøydesegfremogskrudde påvolumknappentilenannenstemmeoverdøvetbåde
stemmentilDanogminnetomhvasomkunnehavært. Nyhetsoppleserensnakketietalvorligtoneleie.Tom skulletilåskiftekanal,bevegethånden,mendetvar somnoeflagretgjennomunderbevisstheten,oghånden blehengendeiløseluften,oppholdtavnoehanikke gjenkjente.Såhørtehanordene. Flystyrt.