JENTENE
JENTENE
OversattavTrudeMarstein
EmmaCline Originalenstittel: TheGirls OversattavTrudeMarstein
Copyright©2016byEmmaCline
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-48048-6
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesignogillustrasjon:PeterMendelsund Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegsåopppågrunnavlatteren,ogfortsatteåsepågrunn avjentene.
Håretderesvardetførstejeglamerketil,langtogbustete.Derettersmykkenesomglitretisollyset.Detrevarså langtunnaatjegbaresåomrissetavdem,mendetspilte ingenrolle–jegvissteatdevarannerledesennalleandre iparken.Familiersomvirretomkringienslagskømens deventetpåpølserogburgerefragrillen.Kvinnerirutete bluserklengetpåkjærestenesine,ungerkasteteukalyptusknotterpåhalvvillefjærkresomdetkryddeaviparken.Det varsomomdisselanghåredejentenesvevdeoveraltsom foregikk,tragiskeogisolerte.Somkongeligeieksil.
Jeggransketjenteneskamløstmåpende:Detvirketumuligatdeskullesedenneveienogleggemerketilmeg.Hamburgerenlåglemtifangetmitt,brisenbraktefiskestankfra elven.Jegvaridenalderendajegumiddelbartvurderteog rangerteandrejenter,haddefulloversiktoverhvordanjeg selvkomtilkort,ogjegsåmedengangathunmeddet svartehåretvardenpeneste.Detvardetjeghaddeventet, alleredeførjegfikksettansikteneordentlig.Hunvarinnhylletienauraavnoeoverjordisk,rumpavarsåvidtdekket avenvid,skittenkjole.Hungikkmedenmagerrødhåret jentepådenenesiden,ogeneldrejentepådenandre,også dekleddpådensammeskjødesløsemåten.Somomdevar trukketoppfraeninnsjø.Dehaddeenmassebilligeringer, sometekstrasettknoker.Deboltretsegienumuligkombinasjonavpenhetogstygghet,ogetsusavoppmerksomhetfulgtedemgjennomparken.Mødresåsegrundtetter barnasine,grepetavenudefinerbarfølelse.Kvinnertok
kjæresteneshånd.Solaskargjennomtrærne,somalltid–de søvnigepiletrærne,denvarmevindenikastoverpiknikteppene–mendethverdagsligevarforstyrretavbanenjentene fulgtegjennomdenvanligeverden.Glatteogtanketomme, somhaiersomglirgjennomvannet.
DetbegynnermedFordensomtrillerifriidensmaleoppkjørselen,augustluftentykkavsøtkaprifoliumduft.Jenteneibaksetetsomholderhverandreihånden,vindueneer sveivetnedsånattakansiveinnibilen.Radioenerpå,helt tilsjåføren,plutseligirritabel,skrurdenav.
Deklatreroverporten,somfremdeleserpyntetmed julelys.Detførstedemøter,erstillhetenfraaltmuligmannensanneks;altmuligmannentarsegenettermiddagslurpå sofaen,denakneføttenesideomsidesomtobrød.Kjærestenhanserpåbadetogfjernerutflytendehalvmånerav øyesminke.
Såhovedhuset,derdeskremmeroppkvinnensomligger ogleserpågjesterommet.Vannglassetdirrerpånattbordet, bomullstrusaerklam.Sønnenpåfemliggervedsidenav henne,hanmumlermeningsløstbabbelforikkeåsovne.
Deskysseralleutistua.Øyeblikketdadeskremtemenneskeneforstårattilværelsensmildehverdagslighet–en slurkappelsinjusommorgenen,enkrappsvingpåsykkel –alleredeerborte.Ansikteneforandrersegsomomskodderbliråpnetogavdekkerdetbakenforøynene.
Jeghaddeforestiltmegdennattasåmangeganger.Den mørkefjellveien,densolløsesjøen.Enkvinneutstraktpå denmørkeplenen.Ogselvomårenehaddesvekketdetaljene,lagtbådeettogtoglemselensslørover,vardettemin førstetankedajeghørteportenåpnesmedetknirkved midnatt.
Enfremmedpådøra.
Jegprøvdeåfinneenforklaringpålydene.Ennabounge somdyttetensøppelbøtteutpåfortauet.Enhjortsom
trampetgjennomkrattet.Kanskjedetbarevardet,sajegtil megselv,dennefjerneskramlingeniandreendenavhuset, ogjegprøvdeåseformeghvorliteskremmendestedetville virkeidagslysigjen,hvortrygtogblottetforfare.
Menbråketfortsatte,ogbleenskingrendedelavvirkeligheten.Nåløddetlatterirommetvedsidenav.Stemmer. Etvakuum-svusj frakjøleskapet.Jeglettefebrilsketterforklaringer,menfaltstadignedpådetversttenkelige.Etteralt sammenskulledetaltsåendeslik.Fangetienannenshus, omringetavdetaljerogrutinerfraenannensliv.Denakne beinamine,nedskribletavåreknuter–såsvakjegvillevirke nårdekomforåtameg,enmiddelaldrendekvinnetrengt oppiethjørne.
Jeglåisenga,pustengikkraskt,ogjegstirretpåden lukkededøra.Mensjegventetpåinntrengerne,tokskrekkscenarietjegforestiltemeg,menneskeligformogfylterommet–detvarikkesnevavheltemotimeg.Baredenmatte skrekken,denfysiskesmertenjegmåttelidemeggjennom. Jegkomikketilåprøveåflykte.
Jeggikkikkeutavsengaførjeghørtejenta.Stemmenhennesvarlysogharmløs.Ikkeatdetburdeværenoentrøsti det–Suzanneogdeandrehaddeværtjenter,ogdethadde ikkehjulpetnoen.
Jegboddeietlånthus.Kystsypressenvokstetettutenfor vinduet,detvaretstingavsaltiluften.Jegpleideåspisepå densammeprimitivemåtensomdajegvarbarn–enhaug medspagettidekketavost.Brusenstommehoppistrupen.JegvannetDansplanterengangiuka,barenetteren tilbadekaret,holdtpottenunderkranentiljordenvarhelt gjennomtrukket.Jeghaddefleregangerdusjetmedetlag visnebladeribadekaret.
Arven,resteneetterminbestemorsfilmer–timerderhun smiltesitthaukesmilforankameramedenvelstelthjelmav krøller–haddejegbruktoppfortiårsiden.Jegtokmeg avtomrommeneiandremenneskerslivijobbensomhjem-
mehjelpboendepåstedet.Dyrketendannetanonymitet ikjønnsløseklær,mensansiktetmittinntokdetvennlige, uutgrunneligeuttrykkettilenhagenisse.Vennlighetenvar vesentlig,detvarbaremuligåtryllesegusynlignårdetså uttilåleveopptiltingenesnaturligeorden.Somomdetvar noeogsåjegønsket.Oppdragenevarierte.Etbarnmedspesiellebehov,reddforstikkontakterogtrafikklys.Eneldre kvinnesomsåpåtalkshowmensjegtelteoppenskålfull avpiller,blekrosakapslersomlignetpikantesøtsaker.
Dadensistejobbenmintoksluttogdetikkedukketopp noenny,tilbødDanmegferiehusetsitt–enomsorgsfull gestfraengammelvenn–somomdetvarjegsomgjorde hamentjeneste.Takvinduerfylterommenemedetakvariumsvagehalvmørke,menstreverketsvelletogesteifukten.Somomhusetpustet.
Strandenvarikkepopulær.Forkald,ingenøsters.Langs hovedveiengjennombyenstodetfulltavhusvogner,bygd utpåkaotiskesmåtomter–papirvindmøllerkneppetivinden,verandaerfulleavfalmedebøyerogredningsvester, enklemenneskersprydgjenstander.Avogtilrøyktejeglitt avdenhåreteogluktsterkemarihuanaenfradengamlehusvertenmin,førjeggikktilbutikkenibyen.Detvarenoppgavejegklarteågjennomføre,likeklartdefinertsomåta oppvasken.Denvarentenskittenellerren,ogjegvarglad hvergangdetbarevartovalgmuligheter,detgjordedagen enkelogoversiktlig.
Jegsånestenaldrinoenute.Detvirketsomdefåtenåringeneibyentoklivetavsegpågrusomme,typiskbondske måter–jeghørteompickupersomkrasjetklokkatopå natta,enovernattingibobilsomendtemedkullosforgiftning,endødquarterback.Jegvissteikkeomdettevar problemersomfulgtemedlivetpålandet,overflodenavtid ogkjedsomhetogbobiler,elleromdetvarenCaliforniagreie,noeiluftensomfikkfolktilåtasjanseroggjøreidiotiskefilmstunts.
Jeghaddeikkeværtisjøenidetheletatt.Enavservitrisenepåkafeensaatdetvarenyngleplassforhvithai.
Desåoppidetskarpeskinnetfrakjøkkenlampene,som vaskebjørnersombleoverrasketisøppelbøtta.Jentaskrek. Guttenstoderifull,hengsletehøyde.Detvarbaretoav dem.Hjertetmittdundret,mendevarsåunge–lokalungdom,antokjeg,sombrøtseginniferiehus.Jegkomikke tilådø.
«Hvafaen?»Guttensenketølflasken,jentaklamretseg tilham.Guttensåutsomhanvaromtrenttjue,ishortsmed lommerpåsidene.Høye,hvitesokker,rødflammetekviser underetglissentskjegg.Menjentavarbarebarnet.Femten, seksten,blekebeinmedblåskjær.
Jegforsøkteåmønstrealldenautoritetjegkunne,mens jegtrakkT-skjortennedoverlårene.Dajegsajegskulle ringepolitiet,fnøsgutten.
«Settigang.»Hantrakkjentatettereinntilseg.«Ring politiet.Vetduhva?»Hantokframmobilensin.«Faenheller,jegringerdemjeg.»
Klossenavredselibrystetmittløstesegplutseligopp. «Julian?»
Jegholdtpååbegynneåle–sistjegsåham,varhan tretten,skrangleteoguferdig.DanogAllisonsenestesønn. Deggetfor,kjørttilcellokonkurranseroverheledetvestlige USA.Enprivatlærerimandarinpåtorsdager,grovtbrødog vitaminbjørner,foreldrenessikkerhetsnettmotåmislykkes. Altvarforgjeves,oghanendteopppåetstatliguniversitet iLongBeachellerIrvine.Jeghuskeratdethaddeværtnoen problemerder.Utvisningellerkanskjeenmilderevariant, enoppfordringtiletårpåjuniorcollege.Julianhaddevært ensjenert,irritabelungesombleengsteligavbilradioerog uvantmat.Nåhaddehanfåttskarperekanter,detkrøp tatoveringerframfraskjorten.Hanhusketmegikke,ogvar detsårart?Jegvarenkvinnegodtutenforgrenseneforhans erotiskeinteresser.
«Jegborhernoenuker,»sajeg,bevisstpådeblottlagte beinamine,ogflauoverdramatikken,atjegnevntepolitiet. «Jegerenvennavfarendin.»
Jegsåathanstrevdemedåleggetoogtosammen.
«Evie,»sajeg. Ingenreaksjon.
«JegboddeidenleiligheteniBerkeley?Rettvedhusettil cellolærerendin?»
DanogJuliankomavogtilbortettertimen.Juliandrakk melkmedstorappetittmenshanskrapteistykkerbordbeinamedrobotaktigespark.
«Å,faen,»saJulian.«Nettopp.»Detvarikkegodtåsi omhanfaktiskhusketmeg,elleromdetaljenejeggaham, varoverbevisendenok.
JentasnuddesegmotJulian,ansiktethennesvarblankt somenskje.
«Detgårbra,babe,»sahanogkyssethennepåpannen –medoverraskendeømhet.
Juliansmiltetilmeg,ogjegskjønteathanvarfull, ellerkanskjebarestein.Ansiktstrekkenefløtsammen,han haddeusunnogfethud,menoverklassebakgrunnensatt sometmorsmål.
«DetteerSasha,»sahanogdultetbortijenta.
«Hei,»pephun,utilpass.Jeghaddeglemthvorfjollete tenåringsjentervar:lengselenetterkjærlighetlystesåtydeligiansiktethennesatjegbleflau.
«OgSasha,»saJulian,«detteer–»Juliansøynestrevde medåfokuserepåmeg.
«Evie,»sajeghjelpsomt.
«Nettopp,»sahan,«Evie.Tenkdet.»
Handrakkavølen,denravfargedeflaskenfangetglimt avlys.Hansåforbimeg.Kikketrundtpåmøblene,innholdetibokhyllene,somomdetvarmitthusogdetvarhan somvaruvedkommende.«Herregud,dumåhatroddviliksombrøytossinnellernoesånt.»
«Jegtroddederevarherfra.»
«Detvarinnbruddherengang,»saJulian.«Dajegvar liten.Vivarikkeher.Destjalbarevåtdraktenevåreog massesneglerfrafryseren.»Hantokenslurktil.
SashaholdtblikketpåJulian.Hunhaddeolashortspå, heltfeilidetkaldekystværet,ogendigerbomullsgenser
sommåtteværehans.Detnederstepåermenesåistykkergnagdogvåttut.Sminkenhennesvargrusom,mendenvar mestetsymbol,antarjeg.Jegkunneseathunblenervøs nårjegsåpåhenne.Jegforstouroen.Dajegvarpåhennes alder,varjegusikkerpåhvordanjegskullebevegemeg,om jeggikkforfort,omandrekunnesehvorutilpassogstivjeg var.Somomnoenheletidenvurderteprestasjonenemine ogfantdemmangelfulle.JegfikkfølelsenavatSashavar veldigung.ForungtilåværehermedJulian.Detsåutsom hunvisstehvajegtenkte,forhunmøtteblikketmittmed overraskendetrass.
«Jegerleiforatfarendinikkefortalteatjegerher,»sa jeg.«Jegkansovepådetandrerommet,hvisderevilhaen størreseng.Ellerhvisderevilværealeneher,kanjegprøve åfinne–»
«Neida,»saJulian.«Sashaogjegkansovehvorsom helst,ikkesant,babe?Ogvierbareenkortturinnom.På veinordover.Enturetterpot,»sahan.«Jegkjørerrutafra L.A.tilHumboldtminstengangimåneden.»
DetdemretformegatJuliantroddejegskullebliimponert.
«Jegselgerikkeellernoesånt,»fortsatteJulian,roddeseg inn.«Deterbaretransport.Detenesteduegentligtrenger, eretparvanntettebagerogenpolitiradio.»
Sashasåbekymretut.Villejegskapeproblemerfor dem?
«Hvordanvardetdukjentefarenminigjen?»saJulian. Hantømteølenogåpnetenny.Dehaddemedfleresixpacks.Detandrejegsåavforsyninger:ennøtteblandingav typenturmiks.Enuåpnetposemedsureormer,enfettete sammenkrølletfastfoodpose.
«VimøttesiL.A.,»sajeg.«Viboddesammenenstund.»
DanogjeghaddedeltleilighetiVeniceBeachpåslutten avsyttitallet,Venicemedulands-smugene,palmenesomslo motvindueneidenvarmenattevinden.Jeglevdepåbestemorsfilmpengermensjegstuderteforåblisykepleier.Dan prøvdeåbliskuespiller.Detvarheltdødfødt.Istedethadde
hangiftetsegmedenkvinnemedlittfamiliepengerogstartetetvegetarianskfrossenmat-firma.Nåeidehanethusi PacificHeightsfraførdetstorejordskjelvet.
«Åvent,vennenhansfraVenice?»Julianvirketplutselig merengasjert.«Hvahetduigjen?»
«EvieBoyd,»sajeg,oguttrykketsomdukketoppiansiktethans,overrasketmeg:baredelvisgjenkjennelse,men ordentliginteresse.
«Vent,»sahan.Hantokarmenbortfrajenta,oghunså fortaptututennærhetenhans.«Erdudendamen?»KanskjeDanhaddefortalthamhvordårligdethaddegåttfor meg.Tankengjordemegflau,ogjegtokmegtilansikteti refleks.Engammel,skamfullvanefraungdomstiden,dajeg skjultekviser.Enhåndtilfeldigpåhaken,fiklemedmunnen.Somomikkedettiltrakksegoppmerksomhet,gjorde detverre.
Julianvaropprømtnå.«Hunvarmediensånnkult,» fortaltehanjenta.Hansnuddesegmotmegogsa:«Ikke sant?»
Enhuleavskrekkåpnetsegimagenmin.Juliansåfremdelespåmeg,lysendeavforventning.Hanpustethektiskog støtvis.
Jegvarfjortendensommeren.Suzannevarnitten.Det varenrøkelsegruppenavogtilbrentesomgjordeoss døsigeogmotstandsløse.Suzannelestehøytfraengammel utgaveav Playboy.Deobskønepolaroidbildenevigjemte bortogbyttetmellomosssombaseballkort.
Jegvisstehvorlettdetkunneskje,hvordanfortidenplutseligkunneblusseopp,somdenkognitiveglippenien optiskillusjon.Sinnstilstandenminvarknyttettilbestemte gjenstander:minmorschiffonskjerf,denvåteinnmateniet oppskåretgresskar.Bestemteskyggemønstre.Selvetglimt avsollyspåtaketavenhvitbilkunneforårsakeenlynkjapp bølgeimeg,somgaenlitenåpningtilfortiden.
JeghaddesettgamleYardley-leppestifter–dersminkenbarevarenvoksaktig,oppsmuldretmasse–solgtfor nestenhundredollarpåinternett.Slikatvoksnekvinner
kunnekjenneigjenlukten,denkjemiskeblomsterstanken. Såinderligvardetteønskethosfolk–åviteatlivetderes hadde hendt,atpersonendeenganghaddevært,fremdeles eksisterteinnidem.
Detvarsåmyesomkomtilbaketilmeg.Denskarpesmakenavsoya,noenshårmedrøyki,degresskleddeåsene sombleguleijuni.Kombinasjonenaveiketrærogrullesteinerkunne,settisidesynet,fånoeibrystetmitttilå sprekkeoppoghåndflatenetilplutseligåbliglatteavadrenalin.
JegforventetavskyfraJulian,kanskjetilogmedredsel.
Detvardenlogiskeresponsen.Menjegbleforvirretav måtenhansåpåmegpå.Mednoesomlignetærefrykt.
Farenmåttehafortalthamdet.Sommerenmeddeforfalnehusene,desolbrentesmårollingene.Dajegprøvdeå fortelledettilDanførstegang,enkveldmedstrømrasjoneringiVenicesommantefremenstearindryppende,apokalyptiskfortrolighet,haddehanbruttutilatter.Misforstått hviskestemmenminogtroddjeghaddeprøvdåværemorsom.SelvetteratjeghaddeoverbevistDanomatdetjeg fortalte,varsant,snakkethanomranchenmeddensamme fleipetetonen.Somenskrekkfilmmeddårligespesialeffekter,mikrofonstangensomvippetinnibildetogtrakkmassakrenmotkomedie.Ogdetvarenlettelseåoverdrive distansen,skyveminrolleidethelepentpåplassiperiferien.
Dethjalpatjegikkevarnevntideflesteavbøkene.Ikkei kioskbøkenemedbloddryppendetitlerogåstedsfotografier påglansetpapir.Ikkeidemindrepopulære,menmerpresiseverkeneskrevetavsjefsanklageren,grenseløseidetaljene,heltnedtildenufordøydespagettiendefantimagen pådenlillegutten.Defålinjenederjegvarnevnt,vargodt skjultinnienboksomikkelengervarisalg,aventidligere poet,hanhaddeskrevetnavnetmittfeil,ogdetvaringen forbindelsertilbestemorenmin.Densammepoetenhevdet ogsåatCIAprodusertepornofilmermedendopetMarilyn
Monroeihovedrollen,filmersolgttilpolitikereogutenlandskestatsoverhoder.
«Deterlengesiden,»sajegtilSasha,menansiktsuttrykkethennesvartomt.
«Likevel,»saJulian,opprømt.«Jegharalltidsyntesdet varvakkert.Sykt,menlikevelvakkert,»sahan.«Etuttrykk frahelvete,menlikefulltetuttrykk,skjønnerdu?Enkunstneriskimpuls.Dumåødeleggeforåkunneskape,altdet hindu-svadaet.»
Jegkunneseathanoppfattetminblandingavforvirring ogsjokksomanerkjennelse.
«Herregud,jegkanikkeengangforestillemegdet,»sa Julian.«Åfaktiskværemidtoppinoesånt.»
Hanventetpåenresponsframeg.Jegvaromtåketetter åhablittangrepetavkjøkkenlyset:Merketdeikkeatdet varforlyst?Jeglurtepåomjentaegentligvarpen.Tennene henneshaddeetskjæravgult.
Juliandultetbortihennemedalbuen.«Sashavetikke enganghvavisnakkerom.»
Nestenallekjentetilminsténavdegrusommedetaljene. AvogtilkleddecollegeungersegutsomRusselltilHalloween,medhendeneklintinnmedketsjupdetiggettilseg fraspisesalen.Etblackmetal-bandhaddebrukthjertetpå etalbumcover,detsammetaggetehjertetSuzannehadde etterlattpåveggentilMitch.Medkvinnensblod.Men Sashavirketsåung–hvordanskullehunidetheletattha hørtomdet?Hvorforskullehunbryseg?Hunvarfjernpå dengrunnleggendeogabsoluttemåten;detfantesikkenoe utenforhennesegenerfaring.Somomdetbarevarénmåte tingkunneskjepå;atåreneledetdegbortoverenkorridor tiletromderdittegetuomgjengeligeselvventet–uutviklet,klarttilåbliavdekket.Såtristdetvaråinnseatman kanskjealdrikomdit.Atmankunneleveetheltlivderman barebevegetsegioverflaten,mensårenegikk,utenlykke.
JulianstrøkSashaoverhåret.«Detvarsomenjævlasvær sak.HippiersomdreptemangemenneskeriMarin.»
Oppgløddhetenhansvarvelkjent.Densammefeber-
aktigeiverensomhosdemenneskenesombefolketnettsidenesomaldrigategntilåroesegnedellerdø.Dekjempet omeierskaptildramaet,allelasegtildenmegetsigende tonen,enhinneavsaklighetsometdekkeoverdetgrunnleggendemakabreibestrebelsene.Hvalettedeetterblant allebanalitetene?Somomværetdendagenspiltenoenrolle. Allebitenevirketviktigebaremangrunnetlengenokpå dem:hvilkenkanalradioenstopåiMitchskjøkken,antall stikksårogdybdenavdem.Hvordanskyggenekanhaspilt pådenbestemtebilensomkjørteoppdenbestemteveien.
«Jegbarehangsammenmeddemnoenmåneder,»sajeg. «Detvarikkenoenstorsak.»
Julianvirketskuffet.Jegforestiltemegkvinnenhanså nårhanbetraktetmeg:detusteltehåret,foldeneavuro rundtøynenehennes.
«Menjo,»sajeg,«Jegvardermasse.»
Detsvaretgjordemegstraksinteressantigjen.
Ogsålotjegøyeblikketpassere.
Jegfortaltehamikkeatjegskulleønskejegaldrihadde møttSuzanne.Atjegskulleønskejeghaddeblittpådet tryggesoverommetmittidetørredalenevedPetaluma, medbokhyllertettpakketavbarndomsfavorittermedgullrygg.Ogjegskulleønskedet.Mennoennetter,nårjegikke fikksove,skreltejeglangsomteteplevedvasken,lotskrelletblilengreoglengreunderdenskinnendekniven.Huset imørkerundtmeg.Noengangerføltesdetikkesomanger. Detføltessometsavn.
SomenfredsommeligunggjeterskyssetJulianSashainn pådetandresoverommet.Spurteomjegtrengtenoefør hansagodnatt.Jegbleførttilbakeitid–hanminnetmeg omguttenepåskolensomblemerhøfligeogvelfungerende pådop.Tokpliktoppfyllendeoppvaskenetterfamiliemiddagenmensdetrippet,hypnotisertavsåpenspsykedeliske magi.
«Sovgodt,»saJulianmedetlitegeisha-bukkførhanlukketdøra.
Sengetøyetvariuorden,følelsenavredselhangigjenirommet.Sålatterligjeghaddevært.Åblisåredd.Menselvdet åblioverrasketavheltufarligemenneskerihuset,gjorde megurolig.Jegvilleikkeharåttenskapenimegpåutstilling,ikkeengangvedetuhell.Sånnsettvardetskremmende åboalene.Detvaringentilåkontrollerehvaenvistefram, hvordanensprimitivedrifterbleavslørt.Somenkokong spunnetrundten,lagetavegneblottlagtetilbøyeligheterog aldriunderlagtmønstreneavlevdmenneskeliv.
Jegvarfremdeleslysvåkenogmåtteanstrengemegforå slappeav,fåkontrolloverpusten.Husetvartrygt,sajegtil megselv,altvarbra.Plutseligvirketdetlatterlig,detklønetemøtet.Gjennomdentynneveggenhørtejeglydenav SashaogJuliansomgjordesegistandpådetandrerommet. Gulvetsomknirket,skapdørasombleåpnet.Delasannsynligvissengetøypådennaknemadrassen.Ristetutår medoppsamletstøv.JegforestiltemegatSashasåpåfamiliebildenepåhylla,Juliansomsmårollingmedengigantisk rødtelefonihånden.Juliansomelleve-ellertolvåringien hvalsafari-båt,ansikteteuforiskogsaltstripet.Hunprojisertesannsynligvisalldenuskyldenoggodheteninniden nesten-voksnemannensomdroavsegshortsenogklappet påsengaforathunskulleleggesegsammenmedham.De falmeteamatørtatoveringenekveiletsegoverarmenehans. Jeghørtemadrassenstønne.
Jegvarikkeoverrasketoveratdeknullet.Mendetvar noemedstemmentilSasha,jamrendesomienpornofilm. Høyogskingrende.Visstedeikkeatjegvarirommetved sidenav?Jegvendteryggenmotveggen,lukketøynene. Juliansnerret.
«Erduenfitte?»sahan.Hodegjerdetdunketmotveggen. «Erdu?»
SeneretenktejegatJulianmåttehavisstatjegkunnehøre alt.