

Elisabeth Hai c h
INNVIELSE
En mystisk-biografisk fortelling om innvielse i universets eviggyldige sannheter og om reinkarnasjonens lover. To tidsaldre, to livsløp – samme kvinne


Oversatt fra tysk av Sverre Sørensen
Elisabeth Haich
Originalens tittel: Einweihung
Copyright © 1978 by Elisabeth Haich
Denne utgave:
CAPPELEN DAMM AS, 2017
ISBN 978-82-02-56600-5
Opprinnelig utgitt på norsk av Hilt & Hansteen AS i 1992, 1996
3. utgave, 1. opplag
Omslagsdesign og tittelside: Ingrid Lindemann
Sats: Oz Fotosats Drammen AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2017
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Forfatterens kommentar
til bokens språk
Jeg har ikke hatt til hensikt å gi et historisk bilde av Egypt. En person i et hvilket som helst land har ikke den fjerneste idé om sitt egen nasjons særegenheter, og han betrakter hverken sin kultur, sitt språk eller sin religion fra et etnografisk ståsted. Han aksepterer alt slik det er. Han er et menneske med gleder og sorger, akkurat som alle andre i et hvilket som helst land, i en hvilken som helst tid. For det som er ekte menneskelig, er tidløst og uten forandring. Mitt anliggende er kun med mennesket, ikke med etnografi eller historie. Derfor har jeg i den historien jeg forteller her, bevisst brukt moderne ord og begreper. Jeg har unngått å bruke egyptisk-klingende ord for å skape en illusjon av egyptisk atmosfære. Yppersteprest Pthahoteps lære er gjengitt i et moderne språk, slik at moderne mennesker kan forstå den. Når det gjelder religiøse symboler, har jeg valgt å bruke moderne ord, slik at alle kan forstå hva disse symbolene betyr. Dagens mennesker forstår det bedre når vi sier «Gud» enn om vi bruker den egyptiske betegnelsen «Ptah». Sier vi «Ptah», tenker man umiddelbart: «Å ja, Ptah, den egyptiske guden.» Feil! Ptah var ikke en egyptisk gud; egypterne kalte den samme Gud som vi kaller Gud for Ptah. Et annet eksempel er egypternes ord for Satan, som er Seth. Ordene Gud og Satan er meningsbærende for oss i dag; det samme kan vi ikke si om Ptah og Seth. Begrepene logos og kreativitetsprinsipp er meningsfulle for oss i dag, noe «Horushauken» derimot ikke er. Elektrisitet var elektrisitet for tusener av år siden, og et atom var et atom – men kjent under andre navn. Jeg kommer med disse kommentarene for at mine lesere skal kunne vie sin fulle og hele oppmerksomhet til innholdet i den historien jeg har å fortelle, uten å bli forstyrret av det som kan synes som anakronismer, som for eksempel når den egyptiske ypperstepresten snakker om en «kjedereaksjon». Jeg har bevisst unngått å forsøke å gjenskape eller kopiere eldgammel terminologi for fenomener vi nå kjenner under andre navn.