ElinViktoriaUnstad
Vega
Kampenforennyverden
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-54810-0
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsillustrasjonerogdesign:AnitaLøkkenEvensen Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilfarfar. Jegskulleønskedukunneopplevddette.
førstedel Prinsesse
Aktivesolcellernå:86340678
Vedforrigetelling:86344945 Reduksjon:4267
Portforbudetbegynneromåtteminutter.
Jegsitterpåskrivebordetmednotisbokenlentopp motlårene.Gjennomvinduetkanjegsehelttilgrensen. Nærmestliggerringveien,femmeterbred.Bakkommer murenmedpiggtrådkveiletpåtoppen.Denbeskytter solcellene,tusenerpåtusener,glitrendeikveldsolen.Bortenforaltruverfjellene,vokteroveralleinnbyggernei Nyhåp.
Pådenandresidenavfjelleneeraltlagtøde.Vannet ogluftenogjordenerforgiftet.
Jegholderpåmedenskisseavdenhøyesteklippen.
Egentliglikerjegbeståtegnemennesker,mengateneti etasjernedenforerfolketommesånærportforbudet.Å skapelivmedblyantenfårmegvanligvistilåglemme altannet.Menikkeikveld,ikkedagenførrangeringen bliroffentliggjort.Ifjorblejegnummerfire.Greitnok det,avhundreelever,menikkebranokdetnestsiste året.
Noebevegersegnedetilvenstre.Etmenneskesubber langsmuren,virrermedhodetframogtilbake.Jegkjennerhamigjenpådengulekapsen,deterdensenilemanneniførsteetasje.Hansomalltidnikkerogsmiler.Jeg sjekkerklokken,barefemminutterigjentilaltskrusav. Hanbevegersegaltforsakteogvetikkehvorhanskal. Fire,neitreminutterigjennå.Shit!Hanmåkommeseg
vekk.Jeglenermegmotvindusglassetmedbeggehender. Jegvilropetilham,dunkeiglasset,fåhamtilåskjerpe seg.Menjegtørikkeannetennåstirre.
Barnebarnethanskommerløpende.Jentagårtotrinn undermegpåskolen,hunpleieråtafølgemedmeg ogKorneliainnimellom. Nei,hviskerjeg, ikkegjørdet. Hunstormerborttilbestefarenogdrarhamiarmen. Menhanvilikkerøresegavflekken.Hanristerpåhodet ogpeker,hundrarmerogmerdesperat.Redddegselv, fårjeglysttilåskrike.
Etliteminuttigjen,jegtellersekundene,ettertretti skjerdetnoe.Trevaktermarsjerermotdem.Alarmen begynneråule,fårdemtilåskrupåhversinlommelykt. Jegsettermegopppåknærneforåsebedre,notisboken fallerigulvetogblyantenetter.
«Vega?»
Jegskvetterrundt.Mammaståridøren.Ihåndenhar huntolyktermedhvertsittstearinlys.
«Deternoenutenfor,»sierjegogdunkerfingerenmot vinduet.
«Nå?»Hunkommeroppbakmeg,ogsammentitter vinedpågata.
Jentadrarhardtibestefarensin,spennerimedalt hunhar.Detersomomhanvåkner,stirrerpåvaktene ogpåhenne,helehanblirskrekkslagenpåetøyeblikk. Debegynneråløpemensdeholderhverandreihendene. Jentaførst,såhan.Dettarbaresekunderførvakteneer likebakdem.Bestefarensnubler.Dennærmestevakten gripertakiham.
«Hanerjosyk,»protestererjeg.Mammaleggerhåndenpåskulderenmin.
Jentaløpervidereogropernoejegikkehører.Hun stormerfrasidetilside,isikksakk,somforåristeav
segvaktene.Hunharikkesjanse.Vaktenleggerhenne ibakkenmenshunslårogsparker.Bestefarenskriker, menhunnekterågiopp,vrirsegvekkfravakten.Like etterklubberdenandrehenneihodet.Jeggisper,dunkernevenivinduet.Håndentilmammaklemmerhardererundtskulderenmin,såhardtatjegsenkerarmen ogtvingerfingrenefrahverandre.
Jentablirliggendeheltstillemidtigata.Desisteti sekundeneavalarmensignaliseresmedkortestøt,ti, ni,åtte,sju,bestefarenknekkersammeniknærne,seks, fem,fire,førhanslepesavgårdebortoverasfalten.Den gulekapsenfalleravpåveien.Tre,to,én.Alarmenstopper,ogelektrisitetenskrusavisammeøyeblikk.Skrivebordslampenslukner.Denenestelyskildenkommerfra stearinlysetmammaharplassertvedsidenavsenga.
«Hvorformådetværesånn?»spørjeg.
«Detvetdugodt,Vega,»svarermammaogslippertak imeg.«Regleneerdetviktigste.»
Selvomjegvetathunharrett,atMyndighetenemå passepå,følesdeturettferdigataltskalværesåsvarthvitt.Hvorformåenforsvarsløsjentelideforatalleskal beskyttes?
Mammaplukkeroppnotisbokenminfragulvetog skulerpåden.«Harduikkenoebedreågjøreennå tegne?»spørhun.
«Ikkenoenlekserdensistedagen.»Jegnappertilmeg bokenogskjulerdenundernoenskolepermer.Etterat mammaharlukketdørenbakseg,leggerjegansiktet inntilvinduetforåsemer.Gataermørk,deterbare noensmålysfralommelyktenetilvaktene.Jegfølger demtildeforsvinnerrundthjørnetmothovedgata.
Tankenpåjentasomblirdrattgjennomgatene, bevisstløsellerendaverre,gjørmegsvimmel.Athunog
familienkanventesegstraffitillegg,orkerjegikketenke på.
*
Sisteskoledagervitidligferdig,likeetterlunsj.Jegble rangertsomnummertoiår.NåsitterjegistuatilKorneliaoglatersomomjegerfornøydmeddet.Hun boriførsteetasjesammenmedbestemoren.Stuaerså trangatdetbareerplasstilentoseterssofaogetlite bord.
«Ferie,»jublerKorneliaogdyttertilmeg.Hunble rangertlangtundergjennomsnittet,menbryrsegikkeen døyt.
Jegfortelleromjentaogbestefarensomblearresterti går.Kroppenspennersegnårjegkommerinnpådetaljene.Detføltesikkerettferdig.Korneliamumlerfortsatt noeomferie,omåsoleseg,omåklinemedkjekkegutter.Bestemorensettersegnedvedsidenavmegisofaen, sålitenogtynnathunnestenikketarnoeplass.
«Bordeikkevedsidenavdere?»spørjeg.
Hunnikker:«Deerbortenå.»
«Erde…»begynnerjeg,menvetikkeomjegvilvite hvasomharskjeddmeddem.Synetavjentasomble drattbortoverhovedgatavarnok.
«Vardetsånnførkrigen?»spørjegisteden.
«Nei,»svarerhun,«allekunneværeutenårdehadde lyst.»Håretliggersomenglorierundthodetpåhenne, rødekrøllerstikkerutialleretninger.
Korneliahimlermedøynene:«Jada,jada.»Hunliggerutovergulvet,medføtteneopppåsofaen.Rundt øyneneharhunskimrendesvartsminke.Jegvethun lagerdenselvavaskeblandetmedørlitefett.Leppestiftenlagerhunogså.
«Duharaldrifortalthvor du vardakrigenbrøtut,» sierjegnølende.
«Jegvarsammenmedmammapåkjøkkenet.»
Jegventeroghåperhunfortellermer.
«Mammahaddeplassertmegpåkjøkkenbenkenmens hunlagdegrønnsakssuppefraenoppskriftpånettbrettet.»
«Hvaeretnettbrett?»spørjegoglurerpåomKorneliavetdetfrafør.«Oghvorforkunnehunikkebrukeen kokebok?»
Hunsmilertrist,somomjegeretlitebarnsomikke forstårnoeavhvordanverdenfungerer.«Nettbrettetvar enslagsdataskjerm.Denblebrukttilaltmulig,man ladetdetbareoppigjenhvisdetgikktomtforstrøm.»
«Erikkedetåsløse?»
«Joda,detkanduvelsi.Jeghuskerjegfulgtemedpå athunskaroppløk,hvitløk,brokkoliogblomkål.»
«Hvorfikkhunaltdetfra?»
Bortsettfragulrøtterogpoteterharjegbareensjeldengangspistferskegrønnsaker.Engangfikkjegsmake salat.Bladenevargrønneogfriske,ognårjegtygget, lagetdeenknasendesprølyd.
«Dukunnekjøpealtduvilleibutikken;kjøtt,grønnsakerogsjokolade.»
Jegbiterimegetspørsmålomhvasjokoladeer.
«Mammaskullegåtilnestedelavoppskriften,hun trykketogtrykket.Tilsluttbleskjermenhvitmedsvarte bokstaver:Feil.Ingeninternettilkobling.»
«Internett?»JegsernedpåKorneliasomfilerneglene sinemedenslittneglefil.Hunergodtilålatesomhun ikkebryrseg.Jegerikkedet.
«Detvar det somstartetEnergikrigen,»svarerbestemoren.
«Påskolenharvilærtatdenbegyntefordidetikke varmerfossiltbrennstoffigjen.»Selvomjeghuskeralt jeglærtepåskolen,vetjegknaptnoeomhvordanverdenvarfør.INyhåpskalviseframover.
«Determerkomplisertenndet,»svarerhun.«Strømforbruketblehøyereoghøyere,derikestelandenetvang tilsegdetmeste.Etterhvertbledetmyeuro,ogtilslutt eksplodertedet.»
«Hvamedsolceller?»
«Dehaddenoenfornybarestrømkilderogså,menikke noktilåhindrekrigen.»
«Men akkurat hvaskjedde?»spørjegogventerispenning.
Detbankerpådøren.«Jegkanfortelledegmeren annengang,Vega,»sierhunførhunforsvinnerutigangen.Jegharikkelysttilåvente,menKornelialøfter hodetfragulvetogheverøyenbrynene:«Bestemorfortaltemegomkinofilm,nestensomteater,menpået sværtlaken.»
«Medskuespillere?»
«Ja,ogdevarikkekjipesomdepåteateretvårt, mensåkuleatallevisstehvemdevar.Detskullevært meg,ikkesant,filmstjerneKorneliaBuff.»Smilethennesernærmestglødende.«Ienglitrendekjolepårød løper.»
«Filmstjerne?Rødløper?»spørjegførjegfårstoppet megselv.Korneliaspruterutilatter,jegfårikketilåle sammenmedhenne.Bestemorenkommerinnigjenmed enkurvmedmatihendene.Korneliabråstopperlatteren ogspretterborttildetsomermatrasjonenederes.
«Erdetendamindredennegangen?»hviskerhun. Bestemorenleggerenhåndpåkinnethennes,somforå siatdetgårbra.
Deter52årsidenEnergikrigen. Denvarteisjuår. Krigenødelaalt. Nesten.
Deterendeligmandag.Idagskaljegbegynnesomsommerkandidat.Tyvstartetilogmed.Åværeilokalenetil Universitetetfølesstort.Jegbådegrueroggledermeg mensjegventerpåtanteEllainnepåavdelingenhennes.
Vinduenebegynnervedføttenemineogrekkermeg langtoverhodet.Glasseterlimtsammenmednesten usynligegummilister,detfølessomomjegståriluften. Herfrakanjegsebådesjøenogbegynnelsenavfjellene. Åtteetasjerundermegkanjegsehovedgata,ogrettimot megstårenbygningsomerheltlikdenne.Vindusflater erstabletoppåhverandre,oppdeltavetasjeskillerdekket medsolcellepaneler.Tilsammenserdetutsometgrått tårn.Lagpålag,tolvetasjerogrettevinkler.
DetfinnessekstifireslikebygningeriNyhåp.
Enstemmedukkeropplikebakmegogsukker ertende.«Dublirjohøyereforhvergangjegserdeg.»
TanteEllastillerseginntilmegforåmåle.Vierakkurat likehøye.Enimponerendehøyde,pleierpappaåsi,som foråunnskyldeatjegerhøyereennnestenalleandre17åringer.Hungirmegenklem,løftermegethakkmens hunnestenknusermeg.Vibegynnerålebeggeto.
«Duerkanskjelittforstorfordetnå?»spørhun.
Jegnikker,selvomjegelskerathunklemmermegog harelsketdetsålengejegkanhuske.Allesiervierså
like,blekeogtynne.Hårethennesersvart,akkuratsom mitt,menmittrekkerheltnedtillivet,henneserklippet rettoverskuldrene.
«HereraltsåUniversitetet.»Huntarmegmedtilet skrivebordfulltavbøkerogpermer.Øverstienhaugser jegenrapport: Avansertsolcelleforskning.
«Jobberdumedsolcellene?»spørjeg.Egentligerdet Firmaetsomharenerettenpådetfeltet,mendeharkanskjespurtomhjelp.
«Ikkedirekte,»svarerhun.«Nåjobberjegmeden skikkeligkulprototype.»
«’Kul’?»
«Erjegikkekulnoktilåsi’kul’,eller?»
Førjegrekkeråsvare,kommerenmannborttiloss. Hanerlavereennossbegge,sålavatjegserrettnedpå hodethans.Skallenernakenpåtoppen.
«Vega,detteerPabloKoss,rektorvedUniversitetet,» siertanteEllaførhunsnursegmothan:«Hilspåniesen min.Hunblenettoppnummertoirangeringene.»Hun leggerarmenrundtmeg,somforåvisehvorjeghørertil, ogjegprøverårettemegopplikemyesomhenne.
PabloKosstarhåndenminogristerdenoppogned: «Imponerende!»
Jegåpnermunnenforåsinoe,menordenekommer ikkeut.Hanserpåmegetparsekunderførhanfortsetter:«Ellaharfortaltmyeomdeg.»
Jegsmilerhøflig,oghannikkertilmeg.
«Kanjeglånepartnerenmin?»spørhanogvrirhodet tilsidenforågitanteEllabeskjedomathunskalblimed ham.
«Venther,»sierhuntilmeg.
Jegsettermegnedpåskrivebordsstolenhennesog svingerdenrundt.Etterenrundefinnerjegframnotis-
bokenfrasekken.DettarmegbarenoenlinjermedblyantenførjegharskissertPablo,litenogmedøynetettpå hverandre.Tenkomdetvarlikelettåsnakkemedfolk somåtegnedem.Iøyekrokenskimterjegathanlegger enhåndpåarmentiltanteEllaførhanserhennerettinn iøynene,somforåsinoeviktig.TanteEllaristeravseg håndenhans,hopperbakoverogroper:«Sadenei?»
«Denekteråhøreidetheletatt,»sukkerhan.
«Hvamedsolcellene?»roperhun.Hunharheist skuldreneheltopptilørene.Pablostårstille,stemmener alvorlignårhansvarer:«Demeneratkontrollerviktigere.»
«Faen.»Ellasnurpåhælenoggårvekkfraham.Når hunharkommettilbaketilmeg,snurhunsegogsier: «Damåvileggeennyplan.»
Pablomøterblikketmittetsekund,tosekunder. Notisbokenminliggerfortsattoppslåttpåskissenav ham.Selvomhanikkekanseden,rødmerjeg.
«Komigjen,Vega,»siertanteEllaogventerikkepå megførhunbanersegveimellomskrivebordene.Jeg klappersammenbokenogfølgeretterhennesåfortjeg kan.Påveienskyverhuntiletparavstolenesådesmellerinniskrivebordene.
«Idagtrengerjeghjelptilarkivering.»
«Jegergladforåkunneværetilhjelp,»sierjeg.
«Skjønnerdet.Duvillejotilogmedkommeendag førdetstarter?»
«Ålæreerdetbeste.»
Korneliasynesselvfølgeligdetersyktatjegvil begynnepådethunkallersommerfengselettidligereenn nødvendig.Jeghargledetmegiukesvis.
«DukommertilåelskeUniversitetet.»TanteEllabråstanserutenforendørihjørnetavlokaletogdrarden
opp.Innenforliggerstableravmapperlangsalleveggene ogpåskrivebordet.
«Mappeneskalsorteresikorrektskuff.Jegjobberpå laboratoriumnummer1,»siertanteEllaoglaretnøkkelknippedinglepåfingerenførhunfangerdetmedhåndenmedetklirr,«omduvilhatakimeg.»
Jegtarsats:«Stemmerdetatsolcellenereduseresraskereforhverdagsomgår?»
Hunnikkerlenge,nøklenedinglerpåfingerenigjen. Devinglerdeneneveien,sådenandreveien,somomde siertikk-takk,tidengår.
«MammasieratFirmaetvilfinneenløsning,»legger jegtil.
Hunristerpåhodetførhunsier:«Deterheltidiotisk atdenekterandreåjobbemeddet.»
«Erikkedetforåverneomressursene?»spørjeg.Hvis ingenharkontroll,viljoaltsløsesbort.Deteriallefall detFirmaetsier,ogdeterdesomgjørNyhåptiletbeboeligsted.Derenserluftenogvannet,skaperenergienvi bruker,dyrkermatogprodusereraltframedisinertil arkenejegnotererpå.
Likevelharviforfåressurser.Altforfå.
Ellabøyersegnærmere,heltinntiløret:«Deterfarlig medformyemaktsamletpåettsted.»
«Hæ?»
«Bareglemdet,»sukkerhun.
Mangetimersenerestårjegfortsattiarkivrommetog forsøkerågjøreferdigoppgavenemineførjegskalgå hjem.Deterblittmørktirommet,endamørkereutenfor. Påskrivebordetforanmegliggerdesistemappene.Alle skalplasseresiriktigskuff,sorteresetterenkodesom stårskrevetpåforsiden,énbokstavogetttall.Klokken
ersnartkvartoverseks,ogportforbudetbegynnerom trekvarter.TanteEllasajegkunneblihersålengejeg ville.Jeggledermegtilåfortellehenneatjeghargjort ferdigabsoluttalt.KanskjePabloblirendamerimponert.
Enlydflerrergjennomlokalet,voldsom,menkort, somomnoenforsøkeråriveistykkernoe.Jegskvetterogmisterinnholdetidensistemappenutovergulvet.Utenfordenhalvåpnedørenserdethelttomtut.Det enestelysetkommerfraskrivebordslampenher,deandre skrivebordeneertommeogmørke.Jegsamlersammen arkene.Determangeavdem,tettskrevneallesammen, ogdetsisteharhavnetnoenmeterunna.Mensjegkryper rundtpåallefire,hørerjegendaenhøylyd,detersom ometkraftigverktøysliterseggjennommetall.Lyden endersåskingrendeatdetgårkaldtnedoverryggenpå meg.
Hvaerdetsomskjer?Jegvetjegburdesjekke,men førstleggerjegdetsistearketpentinnimappenogfinnerriktigarkivskuff.Såskrurjegavlampen.Jegmåbli ståendeetminuttførjegvennermegtilmørket.
Medengangjegeruteavarkivrommet,serjeg etlysgliovertaket.Lysstrålenstarterinnerstilokalet,derlaboratorieneerplassert.Frasammeplasskommerfleredunk.Noevirkergalt.Jeganerikkehvajeg skalgjøre.Etteretdyptinnpustogetrasktblikkned påadgangskortetmittgårjegmotlaboratoriet.Jonærmerejegkommer,jomerforsiktigplassererjegføttene.Dennærmestedørenståråpen,ogdeterethull derlåsenskullevært.Metallbiterstikkerutisærevinkler.
Jegsnikermegheltborttildørkarmen,pressermagen motveggenvedsidenavåpningen.Noenbanner,sta-
digstyggereordpøserut.Jegsnikerhodetsåvidtrundt dørkanten,stoppernårjegkanseinnihalvmørketmed ettøye.Mannenstårmedryggentil.Hodetertildekket avenhette.Hankasterenglasskolbeigulvetsådengår itusenknas.Hanvifterlittmedtobøker,somomhan trornoekanliggeinnidem,førhanslengerdemoppå glasskårene.
Jegvilhjemtilrommetmitt,liggetryggogvarmunder dyna.Jegsombareskullegjøreenekstragodjobb. Mannensnurseghalvveisrundt.Jegstårheltstille, rørerikkeenmuskel.Hanskyvertingnedfrabordene. Hanplukkeroppenperm,risterlittpådenførhanslengerdeniveggenbarenoencentimeterfraderjegstår. Shit!Jegernødttilåkommemegvekkherfra.Nåmed engang.Jegtarførstetoverdrevetstilleskritt.Altgår fint.Etterflereskrittsetterjegoppfarten.Menidetjeg ernestenbortevedutgangsdøren,riverjegoverendeen stol.Denveltermedetpang.
Detbliruhyggeligstille.
«Hallo?»Stemmendirreravraseri.
Jegbitermegileppen,bitertildetnestenblirhull.
«Erdetnoenderute?»fortsetterstemmenmenslyset fralommelyktenkommernærmere.
Jegsnurmegogløpermotutgangen.Detharblitt mørkere.Jeghåperjegkankommemegvekkførhanser meg.
«Heidu!»Lysstrålensneierføttenemine.Jegsnubler framover,måstøttemegmedenhåndpånærmesteskrivebord.Nårjegkommermegordentligpåbeinaigjen, stikkerlysstrålenmegrettiryggen.Nåserhanmeguten tvil.Deteringenstederågjøreavseg.
«Hvemerdu?»spørstemmenhardt.«Snudeg!» Jegsnurmegsakteogfårlysetfralommelykteni
ansiktet.Detblendermeg.Jegskyggerforøynenemed hånden.Likevelklarerjegikkesenoeannetennet omrissavenmann.
«Jegersommerkandidat,»sierjeg. «Navn?»
«VegaVamm.Deterdenførstedagenmin.»
«Hvorforerduhersåsent?»bjefferhan.
«Jegjobbetmedarkiveringen,»stotrerjegmensjeg lurerpåhvordanjegklarteåhavneidennesituasjonen. «Ogskullegjøreferdig…»
Hanavbrytermeg:«Faen.Ingenskulleværeher.»
Jo,jegfikklov,mennei,jegburdehadratthjemfor lengesiden.Detvirkerikkesomomhanskullehavært herheller.Hvadriverhanpåmed?Ellernei,tenkerjeg, detviljegikkevite.
«Nåmåjeghjem,»sierjeg.
«Nei.»
«Jegharikkesettnoe,»sierjegraskt.
«Duharsettnok,»svarerhanendaraskere.
Hangårnoenskrittnærmere,styrerlysstrålenned motføttenemineigjenogsåheltopptilansiktet.Jegleggerarmeneikorsoverbrystet.Mannenharenmaske treddnedoverhodet.Øyneneersynligegjennomto utklippedehull.Deminnermegomsmågråstein.Han setterlommelyktenunderhakenoglyseroppdettildekkedeansiktet.Jegslipperutenjamrendelyd.
«Vel,lillejente,dumåblimedmeg.»
«Deterportforbudsnart…og…»
Jegkasteretblikkbortpåutgangsdøren.Kanjegklare åløpeminvei?
«Droppdet!»
Mannentartakihåndenminogdrarmegframover. Hanluktersvette.Inneimegkryperdetoppenfrykte-
ligkulde.Jegharlysttilåskrike,menhalsensnørerseg sammensåjegmåanstrengemegforåtrekkepusten. Handrarhardere.Grepetersåstramtatfingrenemine blirnumne.
«Au,»glipperdetutavmegmensjegsnubleretter.
Hanstopperoppetøyeblikkogfesterlommelykteni beltet.Lysstrålenpekeroppover.Jeglurerpåhvajegkan siforåfåhamtilåstoppe.Hanmådaforståatjeger nødttilåkommemeghjem.
Bråttløfterhanenpistol,fingrenehansstrammerseg rundthåndtaket.
Jegslutteråpuste.Presserleppenesammentildetgjør vondtilungene.Skytevåpenharjegaldrisettfør,ikke påordentlig.Brorenminhaddetegneserierfulleavdem, mendeterikkedetsamme.Nåklarerjegikkeåsevekk. Blikketmittersomlimtfastidenfaretruendetingen, svartogkantete,medethullsompekerrettmotmeg.
Hvaskaljeggjøre?Hva kan jeggjøre?
Mannenmedmaskenskyvermegforansegmedden ledigehånden.Pistolenharhanidenandre.Jegvinglermensjeggår,beinavilikkegjøresomjegvil.Utenfordørentillaboratorietgirhanmegethardtdytt,så hardtatjegfallergjennomåpningen.Jegmågripetaki enbordkantforikkeådette.
Enpistol!Herregud,deterjoikkelovmedvåpeni Nyhåp.Ogmedhamforandøren,kanjegikkekomme megvekk.
«Jegmåhjem,»hviskerjeg.
«Holdkjeft!»Stoffetimaskenhansbevegersegmens hansnakker.Munnenerbareethull,øynenesmåoggråligeifargen,eklesompåenrotte.Jegbitermegenda hardereileppenogforsøkerågjenvinnekontrollenover megselv.Hangårframogtilbakelikeinnenfordøren. Detknaseriknustglass.
Selvomaltbareerkaosikroppen,tvingerjegmegtil åtrekkepustensakteinnogslippedensakteut.Jeger godtilåkonsentreremeg,lærerneskryteralltidavdet.
Rettimotmeghengerenstorillustrasjonsomviser solen,strålenesomtrefferensolcelleogomformestil energi.Denerheltlikdesomstårilærebøkenemine, bortsettfraatnoenharskribletnotateroverheletegningen.Vedsidenaverdetklistretoppenmindreskisse,av ensolsånnsommenneskertegnerdem.Jegkjennerden
igjen,deterenavmine.TanteEllamåhafåttdenfor noenårsidenogliktdensågodtathunhengtedenopp her.
Mannenmumlerforsegselv.Deenesteordenejegkan tydeerbanneord.Alterrasertherinne,somomhan harransakethvermillimeter.Ogdenødelagtelåsenviser tydeligathanbrøtseginn.
Overdørenhengerenklokke.18.41.Deter19minuttertilportforbudet.Jegbrukeretkvarterhjem,kanskje littmindreomjegløper.«Portforbudet…»sierjeg.
Hanrynkerøyenbryneneogsnikersegheltinntilmeg. Jegstårsåstillejeggreier.Fingrenebegynneråskjelve. Detstarterituppeneogflyttersegoppovertilskuldrene pånoensekunder.
Hantartakihakenmin,føreransiktetmittnedi høydemedhans.Nakkenfårenubehageligknekk.Jeg kunnekanskjerykketmegunna,menvetikkehvordan. Hanermyekraftigereennmegogheltklartsterkere.Og hanharenpistol.Metallettrefferlåretmitt,fårmusklenetilåspenneseg.Grepethansblirhardereoghardere. Jegskjelveroverhelekroppen.
«Sådutrorjegbarekommertilåladeggå?»Hanløfterpistolenopptilansiktetmittogdrarmunningenover huden.Førstlangsdetenekinnet,førhanstopperopp vednesen.Hjertetmittslårfortere.Jegvilikkeværefanget,jegvilikkedø.Handrarpistolenoverdetandrekinnet.Detluktersterktavnoejegantarerkrutt.
Jegslipperpustensåsakteutatjeghåperhanikke høreratdenskjelver.Munnvikenehansendrersegtil etslagssmil.Hansenkerpistolenlangsomt,dulterden førstinnibrystetmittengang,såengangimagenfør hanstoppervedlåret.Muskleneminespennersegsådet gjørvondt.
«Slippmeg,»sierjegsåbestemtjegfårtil.
Hanslipperhakenmin.Detskjerraskt,sårasktatjeg fallerbakover.Jegstøttermegtilveggen,menrivermed megtegningenavsolenifarten.Hanlermensjegforsøkeråklistredenoppigjenpåsammested.Denblirhengendeogdinglepatetisk.Jegklarerikkemer,jegerikke sterknoktildette.Jegerbareenlitenjente.
Klokkapåveggenflyttersegtil18.47.Jegstirrerpå den,såpåpistolen.Blikketmittflakkerframogtilbake. Noemågjøres.Jegtaretskrittmothøyreforåsnike megrundthamogutdøren.Hanblokkererveienogvifterpistolenforanansiktetmitt.Løpeteretmørkthull jegikkeharlysttilåendeoppi.Jegprøveråsvelge,men halsenerfortørr.
Endaetminuttgår.Deterlivsfarligikkeåkomme hjemitide,allevetdet,tilogmedsmåbarn.Mannen følgerblikketmittogfnyserbakmasken.Hanstrekker segsålanghanerforåhektenedklokka,fiklermedden ledigehånden.
«Faen,»sierhannårdetikkegår.Hanleggerfraseg pistolen.Medbeggehendenefriløfterhannedklokka, heverdenoverhodetforågjøresegklartilåkasteden.
«Trordujegbryrmegomportforbudet?»spørhan ogslengerklokkaigulvet.Metalletsprekker.Skjermen somvisertalleneknuser,ogenlitenmekaniskfjærspretterbortovergulvet.Jegernødttilåløpesåfortjegkan, ogdetmåskjenå.Akkuratnå!Menspistolenliggerpå bordet,harjegensjanse.Kanskje.Jegvetikkehvordan jegtør,menførhanrekkeråreagere,kasterjegmegmot venstre.Jegsmetterforbiham,utgjennomdøråpningen, oglangerutgjennomlokalet.Skritteneminedundreri gulvetmensjegløper.
«Faen!»Hantramperigulvetbakmeg.Lydenblir
svakerejolengervekkjegkommer.Jegspurterborttil utgangsdørenoggjennomdenutenåblunke.Nedtrappenetarjegmangetrinnavgangen.Heldigvisharjeg langebein.Nårjegharkommettreavsatsernedover, hørerjegatendørdrasoppovermeg.Herregud,følger hanettermeg?
Jegklarerikkeåløperaskere.Blodetpumperhardt,og musklenesviravdenuvanteanstrengelsen.Jegmåbare håpehanikkefølgerettermegheleveien,daharjegikke ensjanse.
Nedeiresepsjonenerdettomt.Jegskyveroppdøren medensånnkraftatdensmellermothengslene.Utei hovedgataerdetingenåse,allebefinnersegveltrygt hjemmehosfamiliensin.
Alleutenommeg.
Tårenekommermensjegløper.Desildrernedover kinneneogblirskjøvetbakoveravfarten.Jegkjenner athudenblirstrammere.Bådelårogleggersvir,armene stivnerlangssiden.Ettertokvartalerkasterjegetblikk bakmegogseringen.Mannenmåhagittopp.Jegblir kjempeglad,etøyeblikk.Såkommerjegpåatvaktene patruljererlikeførportforbudet.
Jegkanikkesakkepåfarten.Svettenrenner,ogtårene rennersammenmedden.Alarmenbegynneråule.Det erettminutttilportforbudet,ogjegerfortsattetkvartal unnabygningenvår.Itilleggerdetalletrappeneopp.Jeg bitertennenesammenogforsøkeråløpeendaraskere. Detgårikke.Jegklarerikke,jegklarerikkenoe.
Shit!Hvatrormammanå?Harvaktenesettmeg? Jegerbortevedinngangenogstopperikke.Innenfor erdetmyemørkereenndetpleier,menjegstyrteropp trappene.Dårligsamvittighetblandersegmedredsel. Alarmenstartermedkortestøt,jegvetatnågjelderdet.
Jeghartisekunderpåmeg.10,enetasjetil,9,8,7,6,5, 4,tartilvenstreikorridoren,3,2,1,dørenvår.Akkurat idetjegtrykkernedhåndtaket,blirdetheltmørkt.
Rettinnenfordørenventermammapåmeg.Ihånden harhunenlykt.Flammenfårdetblondehårethennestil ålyse.Hunstirrerpåmegsomomhunaldriharsettmeg førihelesittliv.
«Jegtroddejeghaddeoppdrattdegbedreenndette.» Stemmenstarterrolig,menenderietslagshestskrik.