Elg

Elg_materie_4. korr.indd 1

20.08.2024 08:23

Elg_materie_4. korr.indd 2

20.08.2024 08:23

ASTRID REGINE NÄSSLANDER

Elg en kokebok

Foto: Karoline O.A. Pettersen

Elg_materie_4. korr.indd 5

20.08.2024 08:23

Innhold Forord Formål

8 12

Verden sett fra et viltmottak Om meg Mitt utgangspunkt Hvorfor elg Elgkjøttets utfordringer Man tager hvad man haver Kjøp og salg av elgkjøtt

15 17 17 20 23 24 26

Elg på koldtbordet Tunge Kaldrøkt hjerte Leverpostei Tjelknøl av Lena Flaten Roastbiff Gravet lårtunge av Marthe-Rita

54 56 60 62 64 66 68

Oppdeling og konservering Stykningsinndeling Oppdeling Konserveringsmetoder Tips til fattigmannsvakuumering Tips til innfrysing Kjøreregler for saltmengde Pølsemakeri Bindevevet og dets egenskaper Kjøttfarsen Kjøttdeig

33 36 38 42 44 48 49 50 50 52 53

Elg i gryta Universalkraft Redbuljong Generelle gryteregler Grytebase Nordisk gryte Elg i mørke Gryte med japansk vri Ragout Hel stek i jerngryte Wok med soyasmør Kjøttsaus

70 72 74 76 77 78 80 82 84 86 88 90

6

Elg_materie_4. korr.indd 6

20.08.2024 08:23

Elg på grillen Grillspyd Entrecôte Chorizo Burgere

93 94 96 100 102

God (h)elg Elgtaco Tartar Culotte Kjøttboller – små svenske Mooseaka Barsnacks – elg jerky Barsnacks – handskåret paté Barsnaks – speket ølpølse

104 106 110 112 114 118 120 124 126

Elg ellers Pølsetarm Margbein Margsmør Stekepannesaus Brytebrød med elgfett Boulangère-poteter Julepølse

128 130 134 137 138 140 142 144

Elg i husholdningen Talg Utsmelting av talg Talgsåpe Talgkrem Talglys Fuglemater

146 148 150 152 155 156 159

Takk til mange – både folk og elger

160

7

Elg_materie_4. korr.indd 7

20.08.2024 08:23

Hvorfor elg?

Elgen beiter i naturen hele livet. Hva er det som definerer om et dyr kan beite eller ikke? Det er fordøyelsessystemet. Drøvtyggere, heriblant elg, har en helt genial evne til å omdanne planter som vi mennesker ikke kan spise, til høyverdige proteiner. De utnytter en ressurs som vi mennesker ikke klarer å dra nytte av – en ressurs som utgjør langt det meste av landet vårt, nemlig utmarka. Det igjen har gode ringvirkninger som artsmangfold og åpne kulturlandskap. Kjøtt fra en elg som lever i et godt regulert område, er kanskje noe av det mest bærekraftige røde kjøttet som finnes, sett fra et klimaperspektiv.

Fôret kan bestå av korn, kokt potet, eller det nøye sammensatte kraftfôret som bønder vanligvis bruker. Dette har en pris i klimasammenheng.

Så lenge det er mat nok i området for elgen, er heller ikke dyrevelferden noe å klage på. Elgen slipper å bli transportert til et slakteri, men ender sine dager ofte før den vet av det, når en jeger treffer midt i blinken.

En annen årsak til at vi bør velge elg, er den gode fysiske og mentale effekten det har å gå på jakt.

Det er sunt å ferdes i naturen, bruke sansene og inngå i et meningsfullt fellesskap, ofte på tvers av generasjoner, og dermed holde kunnskapen levende. En tredje grunn er de helsefremmende egenskapene elgkjøttet har. Elgkjøtt inneholder like mye omega-3 som mager fisk, dobbelt så mye av det viktige vitaminet B12 som kjøtt fra husdyr og 35 prosent mer jern.

Jeg er ikke alene om å mene at elgkjøttet er bærekraftig. Fagfolk og forskning bekrefter påstanden, på tross av at den for noen er ganske upopulær.

Elgen lever i den frie naturen og utfyller sin plass i økosystemet. Drøvtyggere krever altså ikke at vi bruker ressurser på å dyrke korn til fôr. Det må man derimot med for eksempel svin og kylling.

”

En annen årsak til at vi bør velge elg, er den gode fysiske og mentale effekten det har å gå på jakt.

Elg_materie_4. korr.indd 20

20

20.08.2024 08:23

21

Elg_materie_4. korr.indd 21

20.08.2024 08:23

Stykningsinndeling

36

Elg_materie_4. korr.indd 36

20.08.2024 08:23

37

Elg_materie_4. korr.indd 37

20.08.2024 08:23

Oppdeling Ryggkjøtt – det møreste kjøttet Flatbiff Allsidig kjøttstykke fra baken på dyret. Stekes hel eller som biff.

Indrefilet Mange er opptatt av indrefileten, men jeg vil si at den er noe oppskrytt. Den er mør og lett å spise, men ikke så veldig rik på smak. Spar den til du får gjester med dårlige tenner.

Adduktor Denne sitter på flatbiffen og blir ofte regnet som en del av den. Det er i grunnen synd, for siden den har finere fibre enn selve flatbiffen, er den vesentlig mørere.

Ytrefilet Denne har ofte en deilig fettkappe. Ytrefileten er et mørt stykke som gjør seg godt både som biff og stekt hel.

Lårkjøtt – mindre mørt

Entrecôte Entrecôte er blant mine favoritter. Ofte er den marmorert, med masse smak og en herlig tekstur.

Helt perfekt på grillen.

Culotte Lokket på mørbraden, er den også kalt. Er man heldig, har den en fettkappe som gir masse smak og saftighet. Kjøttet er noe grovfibret og rikt på bindevev.

Lårkjøtt – mørt

Lårtunge Denne er best gravet, speket eller som roastbiff, varm til middag eller kald til pålegg. Lårtungen bør ikke mørnes lenge hvis du skal lage pålegg av den.

Mørbrad Det møreste kjøttet på låret, finfibret og magert.

Stekes hel eller som biff.

Rundstek Magert kjøtt, kjent som den klassiske søndagsmiddagen elgstek, men kan også brukes til roastbiff. Stekes hel.

38

Elg_materie_4. korr.indd 38

20.08.2024 08:23

Deler egnet til langtidstilberedning og farse

Side og slagside Siden er det største partiet som dekker ribbeina, slagsiden er den bakerste delen formet som en trekant inn mot låret. Alt etter størrelse kan begge brukes til å sy påleggsrull av, langtidssteke, eller i kjøttdeig.

Bankekjøtt Dette er en stor muskel i låret som er mager og ren, men med mye bindevev. Den er god i gryter som putrer lenge, eller som pålegg i tynne skiver.

Bankekjøttet kan også spekes i hele biter.

Skankkjøtt Skankkjøtt er kjøttet nederst på beina. Det er veldig rikt på bindevev. Krever langstidstilberedning.

Bein og marg

Bein er ikke bare bein. Den beste og rikeste krafta kokes på bein med bindevev, marg og rester av kjøtt som sitter igjen etter skjæring. Bruk ryggraden, alle ledd og de øvre beina i både lår og bog.

Bogkjøtt Bogen er skulderparti for forbein på elgen, kjøttet herfra har mye bindevev. Selve bogplommen har potensial for å bli mør. Resten egner seg i gryter eller som kjøttdeig.

Innmat

Lever, nyrer, tunge, lunger, tarmer, talg, hjerte, mellomgolv, bukspyttkjertel, kjønnsorgan, jur, øyne, mule. Alt dette er anvendelig – det kommer bare an på slaktets alder og tilstand. I boka finner du oppskrifter som inkluderer hjerte, tunge, talg og tarmer.

Kjaker Det er ikke vanlig å bruke kjakene fra elg. Selv har jeg ennå ikke prøvd, men kjakene er jo der, og med lang og skånsom tilberedning kan de bli veldig delikate, akkurat som oksekjaker.

Til tørking og speking

Alt kjøtt som er magert og rent, altså fritt for sener, hinner, bein og fett, kan tørkes og spekes.

Grunnen til at det må være fettfritt, er at fett kan harskne og senke holdbarheten for hele spekepølsa. Skal du spare spekekjøttet til en eventuell zombieapokalypse, bør det derfor ikke inneholde fett.

39

Elg_materie_4. korr.indd 39

20.08.2024 08:23

Før du begynner å skjære 1. Ha skarpe kniver og en stor fjøl som ligger fast.

2. En arbeidsstasjon med god plass. «God plass» defineres av om du skal håndtere en kalv eller en stor okse. En ryddig kjøkkenbenk eller et arbeidsbord midt i rommet med riktig høyde er bra.

3. Sørg for rene hender, rent utstyr og rene flater.

Vask hendene grundig, vekk med smykker og klokker. Skåld kniver. Desinfiser overflater. Tenk over hva du eventuelt må ta i underveis – dette må også være rent.

4. Se over slaktet for å få overblikk over det som eventuelt drar ned kvaliteten. Bruk alle sanser.

Sjekk skuddplasseringen, og se etter flåskader eller mørke felter som indikerer støtskade – altså et blåmerke. Dette siste betyr at det har samlet seg blod og at kjøttet i området da vil surne fort i en mørningsprosess. Sjekk at det er tørt og fint i lysken, lukt i bukhulen om det lukter surt, søtt eller ganske nøytralt. Denne fasen handler om observasjon av små detaljer og bruk av instinkt.

Nesen din vet når noe er uggent. Mange misforstår informasjonen vi får fra egne sanser, fordi vi i mindre grad bruker dem til å vurdere. Husk at noe ikke nødvendigvis er dårlig bare fordi det ikke lukter nyvaska håndduk! Når du tør å smake og lukte på mange ulike ting i ulike tilstander, trener du opp sansene til å være et godt vurderingsverktøy. Og vurderingen hjelper deg til å beslutte hva du bør gjøre videre for å få best utnyttelse av slaktet. Hvor må man eventuelt skjære bort noe for å berge resten? Er stykningsdelene i et område ødelagt, og bør de i så fall kanskje bli til skav eller kjøttdeig da?

Fryseteip og permanent tusj 40

Elg_materie_4. korr.indd 40

20.08.2024 08:23

5. Beholdere tiltenkt for eksempel kraftbein, avskjær til søpla, avskjær til hunden og så videre.

Det du skjærer opp må organiseres med en gang det forlater fjøla. Bruk brett, baljer og boller.

6. Tenk på hvordan kjøttet skal pakkes og merkes.

Fryseteip og en permanent tusj er dine to beste venner i denne prosessen.

Når du skjærer 1. Slip kniveggen underveis. Du trenger et skarpt verktøy gjennom hele seansen, både opplevelsen og resultatet vil bli betydelig bedre av det.

2. Vær hele tiden på vakt for hår, prosjektil, beinsplinter og andre rariteter. Husk at dette slaktet kommer fra vill natur, ikke fra et sterilt slakteri.

Hurtigstål til sliping av kniver under skjæring 41

Elg_materie_4. korr.indd 41

20.08.2024 08:23

Konserveringsmetoder Konservering er en viktig del av norsk matkultur. Viltkjøttet er tilgjengelig i store mengder i en kort og intens periode på høsten. Før fryseboksens tid var man avhengig av en rekke ulike konserveringsmetoder for å få maten til å vare hele året uten at den ble giftig eller ødelagt. Her følger en kort forklaring av konserveringsmetodene som er anvendt i denne boka.

Nedkjøling

Vakuumpakking

Med rått kjøtt følger en kamp mot klokka. Nedkjøling gir oss tid før fordervelsen setter inn. I kjøleskapet bremses mikroorganismenes utvikling. I fryseboksen settes mikroorganismene i dvale, til vår store fordel. Men det er ikke likegyldig hvordan og når kjøtt nedkjøles. Når en elg er skutt, må man være oppmerksom på utetemperaturen, og deretter beslutte hvordan slaktet skal håndteres og oppbevares. Nedkjøles slaktet for raskt (til under ti grader) det første døgnet, blir musklene stive og kjøttkvaliteten forringet for godt. Det blir ingen god mørning på kjøtt som har blitt nedkjølt for fort. Hvordan man fryser inn kjøttet etter hvert, er også noe som påvirker kvaliteten. Det kan du lese mer om på side 48.

Klarer man å hindre oksygen i å nå maten, har man klart å fjerne grunnlaget for at en lang rekke av mikroorganismer kan utvikle seg. Enzymer og enkelte bakterier vil fortsatt være aktive, og derfor er mørning av kjøtt i vakuumposer en utmerket metode. I fryseren beskytter vakuumpakning fuktigheten i kjøttet mot uttørking og frostskader.

Med tett vakuum og stabil frysertemperatur kan du oppbevare magert kjøtt i opptil tre år, om ikke mer. Plast kommer man ikke utenom, men husk å bruke en type som tåler å fryses. Pass også på å håndtere pakkene forsiktig i fryseren for å unngå hull.

42

Elg_materie_4. korr.indd 42

20.08.2024 08:23

BILDE

Plassholder

43

Elg_materie_4. korr.indd 43

20.08.2024 08:23

Tips til fattigmannsvakuumering Jeg har vakuummaskin på jobb – men ikke hjemme. Når jeg ønsker å vakuumpakke noe hjemme, er dette en enkel metode.

Du trenger: En stor skål eller beholder Fryseposer Vann

Fremgangsmåte 1. Fyll mat i fryseposene (ikke mer enn at du klarer å slå knute på posen) 2. Senk fryseposer med mat i vannet så all maten er dekket 3. Hold posens åpning helt tett mens du knyter en knute 4. Merk posen med innhold

44

Elg_materie_4. korr.indd 44

20.08.2024 08:23

1

2

3

4 45

Elg_materie_4. korr.indd 45

20.08.2024 08:24

Salting Det engelske ordet for lønn, «salary», kommer fra det latinske «sal», altså salt, fordi det i sin tid var så verdifullt at det ble brukt som betalingsmiddel.

Og salt har nesten magiske egenskaper! Saltet gjør maten motstandsdyktig mot bakterier. Salt i riktig mengde får frem nydelige smaker. Saltet kan binde væske så vi kan få frem saftige teksturer. Saltet kan også hjelpe med å transportere ut væsken i en tørkeprosess. Det finnes mange måter å salte på, og tallrike lokale uttrykk for det. Finn mine tips til saltmengde på side 49.

God tørking er et samarbeid mellom tre faktorer: • Temperaturen avgjør hastigheten på fordampningen. Jo kaldere det er, desto saktere går det.

Vi ønsker en jevnt sakte prosess, men går det for sakte risikerer man at kjøttet surner. Temperaturen bør ligge mellom 8 og 12 °C. • Luftfuktigheten må justeres ut fra hva man tenker å lage. Jeg har både en fuktgiver og en avfukter og to hygrometer. Med disse hjelpemidlene sørger jeg for å ha minimum 65 prosent og gjerne opp til 85 prosent luftfuktighet i store deler av prosessen med spekepølser og speket kjøtt. Vanlig luftfuktighet hjemme i stua ligger på mellom 30 og 50 prosent alt etter årstid.

Luftfuktighet og temperatur utgjør et samarbeid: Temperaturen sørger for en viss fordampning og luftfuktigheten holder overflaten åpen slik at fukten faktisk kan slippe ut. Det er altså for lav luftfuktighet som er skyld i harde skall (på fagspråk tørkerand) på utsiden, som fukten fra midten ikke kan trenge ut igjennom uansett hvor lenge man har stykket hengende.

Tørking Tørking har som formål å ta bort fuktighet i maten. Bakterier koser seg i fuktige miljøer, så når vi fjerner det fuktige miljøet, fjerner vi også de gode betingelsene for bakterievekst. Tørking høres mye enklere ut enn det er. Det er nok lett å tenke at man trenger et veldig tørt klima for å tørke noe, og det stemmer når det gjelder klesvask, men ikke når det gjelder kjøtt. Jo større kjøttstykke, desto vanskeligere er det å få et bra resultat. Kjøttet må tørkes innenfra og ut. Blir det motsatt, får man et hardt og seigt skall på utsiden og en sur og potensielt farlig midtdel. Kjøtt må tørkes langsomt og lenge. Slik sikrer man en rik smak, en god konsistens og et trygt ferdig produkt. Kjøttet bør tørkes et sted der insekter ikke kommer inn, og der du kan regulere luftsirkulasjon og luftfuktighet. Emner bør henge med cirka 10 centimeter mellomrom for å sikre luftsirkulasjon imellom dem.

• Sirkulasjon hjelper fordampningen og motvirker at luften står stille. Stillestående luft over tid gir uønskede mikroorganismer fritt spill. Er det derimot for mye og sterk sirkulasjon, blir det igjen for tørre overflater. Man må altså følge nøye med på at overflatene ikke tørker ut for tidlig i prosessen.

Når har det tørket nok? Før du henger opp kjøttet, noterer du vekta. Når vekta har minket med med minimum 30 prosent, og du har unngått betydelig tørkerand har du et trygt produkt. Du kan uten problemer tørke det mer – du avgjør selv hvilken 46

Elg_materie_4. korr.indd 46

20.08.2024 08:24

konsistens du er ute etter. Tynne ølpølser tørkes for eksempel gjerne til vekta er redusert med 40 til 50 prosent. Det går fort med mindre emner.

Ettermodning i vakuumpose i et par uker i kjøleskapet er oftest bra for sluttproduktet.

utvikler aroma. Salt i nøyaktige mengder er ofte en ingrediens i fermentert kjøttmat, for det bidrar til å gi visse bakterietyper et forsprang mens andre holdes nede.

Pasteurisering

Røyking

Er ikke dette forbeholdt melk!? Nei, når vi trekker eller damper pølser til kjernetemperaturen er 72 °C, da pasteuriserer vi kjøttet. Pasteurisering konserverer ved å drepe en stor del av mikroorganismene. Hvis du gjør dette riktig og vakuumpakker pølsene etter rask nedkjøling, kan de få en holdbarhet på to–tre uker ved oppbevaring på maks 4 °C.

Røyk inneholder mye forskjellig, men det viktige i vår sammenheng er antiseptiske virkestoffer som gjør overflaten på kjøttet utrolig motstandsdyktig mot uønskede mikroorganismer. I tillegg tilfører røyken smaker som de fleste liker veldig godt. Det finnes mange metoder, og som med så mye annet, krever det øvelse å bli en god røykmester. I denne boka skal vi ta for oss røyking over et vanlig bål av ved fra løvtrær – en ganske enkel metode. Den samiske mattradisjonen er et godt sted å hente kunnskap. Flaks for oss at reingjeter og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, Maret Ravdna Buljo, gikk med på å dele en beskrivelse av hvordan hun røyker kjøtt over bål (se oppskrift på side 60 og 61).

Speking Speking er en kompleks biologisk prosess.

I all hovedsak skaper spekingen et surt miljø ved å senke pH-verdien og redusere andelen av frie vannmolekyler, det vil si mindre plass for uønskede bakterier å boltre seg på. Men speking vil alltid være kombinert med andre konserveringsmetoder, for alene gir den ikke tilstrekkelig effekt. Mat som er speket er i tillegg saltet, tørket, fermentert og ofte kaldrøykt på toppen av det hele. I dag er det vanlig å «smitte» spekepølsefarsen med industrielt fremstilte levende mikroorganismer, såkalt startkultur, for å sikre et godt og trygt produkt. I hel spekemat skjer spekeprosessen «av seg selv», under riktige forhold.

Fermentering Fermenteringsprosessen er mildest talt fascinerende, og helt sentral i mange hverdagsprodukter – noe mange ikke er klar over. Jeg har hørt det mange ganger: «Nei takk, liker ikke sånn der fermentert mat.» Nei vel, da liker du altså hverken yoghurt til frokost, kvitost på skiva eller fredagspils med litt spekemat på siden? Alt dette er nemlig fermentert. Det vil si at bakterier og enzymer har jobbet under mer eller mindre kontrollerte forhold. Når det gjelder kjøtt, er mørningsprosessen en fermentering. Naturlig forekommende mikroorganismer spalter proteiner og 47

Elg_materie_4. korr.indd 47

20.08.2024 08:24

Roastbiff av lårtunge 67

Elg_materie_4. korr.indd 67

20.08.2024 08:24

Gravet lårtunge

Oppskrift etter Marthe-Rita

68

Elg_materie_4. korr.indd 68

20.08.2024 08:24

Redbuljong 73 millioner liter. Det er mengden av energidrikk som ble solgt i 2023 i Norge, ifølge Norsk bryggeri- og drikkevareforening. I 2014 var tallet 17 millioner liter. På under ti år har altså salget økt med nesten 430 prosent. Jeg vil slå et slag for å drikke buljong i stedet. Denne buljongen lager du av universalkrafta fra forrige oppskrift. En drikkebuljong må være klar, passe kraftig og samtidig fresh i smaken. Derfor bruker jeg ingredienser som motvirker den i utgangspunktet tunge umamien.

Ingredienser til 4 kopper 1,5 l universalkraft Saften av 1/2 sitron (ev. noen strimler av det ytterste av skallet hvis den er økologisk) eller en god eplesidereddik 1–2 ts honning 5 skiver ingefær 1 kvist løpstikke, rosmarin, sitrontimian eller annen urt 1/2 chili hvis du liker det Salt etter behag Utstyr Kjele Kaffefilter eller et rent klede, f.eks. en kjøkkenhåndduk

Fremgangsmåte 1. Kok krafta på moderat varme og reduser den til ca. 1 l.

2. Smak underveis. Vil du ha en kraftigere smak, la krafta redusere litt til.

3. Ha i alle ingrediensene og legg på lokk.

4. La buljongen trekke under kokepunktet i 10–15 minutter.

5. Smak ev. til med mer syre, salt, sødme eller urter.

6. Sil gjennom kaffefilter eller et rent finmasket klede.

7. Drikk buljongen varm.

Prikken over i-en Skal du gjøre buljongen festlig, kan du tenke på den som en «stocktail» og tre noen tyttebær og tørket sopp på en liten pinne. (Forresten, tenk deg om før du bruker løpstikken – den er kjent for å være et effektivt afrodisiakum.)

Matsvinn, nei takk: Kok ikke opp mer enn du klarer å drikke de neste par dagene.

Maksimal utnyttelse: Det geniale med alle retter som er kraftbaserte er at selve utgangspunktet utnytter råvarer som ikke kan brukes andre steder.

74

Elg_materie_4. korr.indd 74

20.08.2024 08:24

75

Elg_materie_4. korr.indd 75

20.08.2024 08:24

Elgtaco

Tacoen er her for å bli, konseptet er ikke akkurat noen ny oppfinnelse. Og den er langt fra et sær-meksikansk fenomen. Mat rullet i lefse er en universell matrett.

Den finnes i alle kulturer i ulike avskygninger og oppstod da mennesker for tusenvis av år siden lærte seg å steke flate brød på varme steiner. «Tacoen» er altså like norsk som den er meksikansk, men de siste årene har det blitt en noe ensidig fortolkning av retten. Her er min vri.

Det er mer omfattende enn å røske ned det sedvanlige fra hylla i butikken, ja, men utrolig mye mer tilfredsstillende! Mye kan gjøres i forkant. Vil du gjøre litt ekstra ut av det, kan du prøve deg på birria-varianten. En liten folkeopplysning er at du på butikken oftest får god, hel ost til lavere kilopris enn ferdigraspet ost som ofte er tilsatt mye greier. Og for øvrig, hva skjer med at vi i dette lefselandet importerer alt av tacolefser!?

106

Elg_materie_4. korr.indd 106

20.08.2024 08:25

Ingredienser Brukes fra elgen Grytekjøtt, ev. kjøttdeig (tips side 53).

Sylta rødløk og kålrot Lake: Gjenbruk laken fra et glass sylteagurk eller følg oppskriften under: 1 dl eddik 2 dl sukker 3 dl vann 1/2 ts chiliflak (kan utelates) 1 rødløk i tynne skiver 100 g kålrot i små terninger eller tynne skiver

Lefser (ca. 20 stykk) 900 g hvetemel 3 dl varmt vann (ca. 40 grader) 1,5 ts bakepulver 3 ss olje 2 ts salt Tacokrydder, ca. 1 lite glass 4 ss spisskummen 2 ss røkt paprika 2 ss malt koriander 1 ss god chipotle 1 ss søt eller sterk paprika 1 ss tørket oregano 1 ss brun farin (kan utelates) 1 ss grovmalt pepper 1 ts cayennepepper

Fyll – grønt og ost Aspargesbønner Grønne erter Kål (hodekål, spisskål, savoykål, tenk sesong) Små tomater Agurk Rømme Spinat Rødløk Kandiserte jalapeños Fersk koriander Ost (gjerne med litt kraftig smak, for eksempel Norvegia smaksrik eller Østavind)

Birria-kjøttfyll 800 g småkjøtt (ev. beregn ca. 100 g per person) 8 ss tacokrydder 20 g salt 2 gule løk 1 hel hvitløk 1 boks hermetiske tomater

Utstyr Kjele Panne Kjevle Skarp kniv Fjøl

Ertemole, til 4 personer 300 g grønne erter, fryste 1/2 dl god olivenolje Saften av 1/2 sitron Det ytterste skallet av 1 sitron (hvis økologisk), hakket grovt 2 hvitløkfedd delt i to Salt og pepper

Fremgangsmåte på neste side 107

Elg_materie_4. korr.indd 107

20.08.2024 08:25

Jeg spår talgen en lys fremtid. I hvert fall hvis man bruker denne oppskriften … Det er utrolig tilfredsstillende å lage egne lys av en ren råvare som for det meste bare kastes. I tillegg er talglys den perfekte gave! Her får du en enkel fremgangsmåte. Lysstøping på tradisjonell måte, der man dypper veken i flytende talg i flere omganger til man har et elegant kronelys, har jeg nemlig ikke tålmodighet til. I forkant av økten kan det være lurt å invitere en person du orker å bruke en kveld sammen med (anbefaler å ha mer enn to hender til rådighet, om du er en stabeis går det sikkert bra uansett).

Brukes fra elgen Nyretalg Ingredienser Ren utsmeltet talg Eterisk olje (kan utelates) Utstyr Kjele Veke tilpasset ønsket diameter Vekeføtter Ståltråd, tannpirkere eller lignende til å feste veken Universallim eller festegummi Støpeformer (jeg bruker tomme syltetøyglass uten etiketter)

Fremgangsmåte 1. Smelt den rensede talgen sakte på svak varme. Ikke rør i kjelen!

2. Gjør formene klare mens talgen smelter.

3. Klipp vekene med nok slingringsmonn til å feste foten i bunnen og feste toppen til ståltråd eller lignende.

4. Knyt en knute i enden av veken og tre foten over.

5. Fest foten til bunnen av støpeformen med lim eller festegummi.

6. Når limet har størknet, skal veken knytes til en bit med ståltråd eller lignende. Ståltråden skal ligge på tvers av formen slik at veken holdes så utstrakt som mulig i midten av glasset.

7. Vent til all talgen er smeltet. Husk – ikke rør i kjelen!

8. Hell forsiktig talgen i formene, og utelat den siste skvetten. En liten rest av vann fra rensingen vil nemlig alltid samle seg på bunnen av kjelen, og hvis dette samler seg på bunnen av et lys, vil veken trekke til seg vann. Det er oppskriften på et utrivelig lys som spruter og syder.

9. Hvis du vil lage duftlys, kan du ha i noen dråper eterisk olje. Prøv deg frem med mengde. Det finnes også egne lysdufter i hobbybutikker.

Maksimal utnyttelse: Siden den siste skvetten ikke bør brukes i lys, kan den gjerne brukes i såpe (side 152) eller i fuglemateren (side 159).

10. Juster vekene så de er så sentrert som mulig når talgen størkner.

Først når talgen har størknet tas ståltråden bort og veken klippes til.

Dette er viktig for en jevn forbrenning.

Etter noen timer er lyset klart for å tennes.

156

Elg_materie_4. korr.indd 156

20.08.2024 08:27

Talglys

157

Elg_materie_4. korr.indd 157

20.08.2024 08:27