Issuu

Førstebok

Densomvilvinnesittliv,skalmistedet, mendensommisterdet,skalbevaredet.

Luk.17:33

Detpiperijakkasomliggersammenkrølletisetetved sidenavmeg.JegfinnerfremtelefonenogåpnermeldingenfraVilde.

Altbra?

Altbra,svarerjeg.Hvameddeg?

Fint!Snakkesnårjegkommerhjem.Ikveldelleri morgen,ok?

Ok,skriverjegogsenderetkyssefjes.Jegsettertelefonenpålydløsogtrekkerpåmegjakkamenssjåføren stanservedfortauskanten.

Her?spørhan.

Trordet,sierjegogrekkeretpartohundrelapperfrem mellomsetene.

DetrødelysetfrabaklykteneskinneridenvåteasfaltendataxienforsvinnerbortoverGrønlandsleiret.Jeg begynnerågåøstoverlangsenrotetefasade,passerer frisørsalongerogmobilbutikkerogkioskermedsørgelig vareutvalgførjegfinnerriktigdør.Enfakkelpåbakken ogetklistremerkepåringeklokka,lydenavstemmerfra bakgården.Jegblirstående,måsamlemeglittførjeggår inn.Etsåntøyeblikkdamantarensigarettogharallrett iverdentilåståogtenkepåingenting.Jegrøykerikke, menblirståendelikevel.Fremdeleslittsvettihåret,jeg speilermegietbutikkvinduogforsøkeråklemmesveisenpåplass.Stapperskjorteflakenenedibuksa,glatter

påjakka.Kommerpåatpustenminantageligvislukter beverogsetterkursenmotnærmestekioskforåkjøpe tyggegummi.Påveitilbakepassererjegenfyrsomgårog delerutløpesedler;jegrekkerhåndenfrempårenautomatikk,ogmannensmilernoejegøyeblikkeligkjenner igjensometevangeliserendesmil.Pådengloretelappen stårdetJESUSELSKERDEGmedstorebokstaverog JOH3:16medlittmindrebokstaver,ogrestenbehøver jegikkeålese,detkanjegutenatogjegkommeraldritil åglemmedetsålengejeglever.

Jeghørernoenropenavnetmittakkuratidetjegtrykkerpåringeklokka.Engangtil,litthøyere:David!Jeg snurmeg,ogsermannenmedJesus-løpesedlenevinke. Lydenavstemmesurridørtelefonen,etklikk,jegskyver døraåpenmensjegsnurmegmotJesus-mannen.Han stapperløpesedlenenedienlitenveskeogjegholdermeg fastidørhåndtaketmensbakkensynkeretparcentimeterundermegogtjueårforsvinner.

David!Detvarlengesiden.Godtåsedeg!Hantar håndenminogristerdenmedbeggehendermenshan serpåmegmeddetåpne,blåblikketsitt.Ikkeetstenk avgråttidetkorngulehåret.

Vebjørn,svarerjeg.Detvarlittavenoverraskelse.Virkelig.Jadetmåjegsi,duverden,hergårduog… Ja,hergårjeg.Høstenerstor,menarbeidernefå,vet du!Hanslårutmedarmeneiengestsomkanskjeerselvironisk.Såleggerhanhåndenpåskulderenmin. Menhvameddeg,David,hvordanhardudet?

Bra,svarerjeg.Bra,bra.Veldigbra!Deterjosant. Mendethøresbarehultuthervistår,forjegvethvahan tenker,hvadeterhansernårhanserpåmeg;hanser enfrafallen.Etfortaptindivid,etmenneskepåveibort fraGudoginnievigfortapelse.Oghvorbrakanman egentlighadetda?Jegskylderhamingenforklaringerog

åpnerdøramensjeggestikulererogsieratdetvargodt åsedegigjen,Vebjørn,menjegersentute,vifårtaopp trådenenannengang,ogjeglirkermegløsfragrepetog ryggerinnmensjegvinkerlitttafatt,oghanløfterarmen ogsierGudvelsignedeg,David!Såerjeginneiportrommet,oglydenavhjerteslageneminebliroverdøvet avstemmesurretfradensmalebakgården.

Jegtrekkerpustenogforberedermegpåågliinnimengden.Dennaknelyspæraiportrommetdusjermegietnådeløstlys,jegbenytteranledningentilenraskkikknedoverkroppenogoppdagernoenavslørendeflekkerpå buksa.Hvitaktigesaltavleiringeravfittesaft,deterdetjo barejegsomvet,menfuktflekkeriskritteteraldribra. Jeglukterdiskrépåfingrenemineogventerpåatpulsen skalroeseg.Planenvaregentligheltfin.Jegtraffhenne dajegvarinnomgalleristenminforåundertegnenoen papirer,enkuratorfraBerlinpåsnarvisittiOslo.Kanskjeikkeheltprofesjonelt,mendetvarikkeminebilderhunvarkommetforåse,såhvorforikke.Viavtalte åmøtespåhotellethennes,endrinkitoppetasjenmens vitokinnsolnedgangenoverOsloførvitrakkosstilbaketilhotellrommet.Etterpåsattehunsegivinduskarmenforårøyke.Jegkontemplertedennaknekroppen frasengekantenmensjegtrakkpåmegbuksaogkneppet skjorta.Såknipsethundenglødendesigarettstumpenut imørket,toketparresolutteskrittovergulvteppetog sattesegoverskrevspåfangetmitt.Jegforsøkteåsiat jegvirkeligmåttekommemegavgårde,forjeghaddeet paravtaler,menhunskjøvmegtilbakeidethvitesengetøyet.Dajegvåknetvardetbegyntåmørkne,ogjegfikk dettraveltmedåpakkesakeneogkommemegavgårde påenminstmuligskuffendemåte.

Jegtrekkerskjortaoppavbuksaforåskjuleflekkene meddekrølleteskjorteflakeneogkjennerskammen stige.HåperVebjørnikkelamerketildet,mendetspiller ingenrolle,sierjegtilmegselv.Hanharingentingmed megågjørelenger.

Jegkanikkebliståendeiportrommethelekvelden,fangetsomenmøllidetgulelyset,såjeggårinnibakgården.Denerheldigvismørklagt,bortsettfranoen halvhjertedegirlanderemedrødeogblålyspærerogen bålpanneidetenehjørnetsomtegnerslikkendeflammeroppoverdenaknemurveggene.Tommeølflaskerog brukteplastkrusliggeromkringpådeslittebetonghellene.Taleneertalt,blomsterkvasterutdeltogvernissasjenerpåveioverifestfasen.Deflestehartrukketinn iselvegallerirommet,mennoensmågrupperståromkringogrøykerogprater.Jegforsøkeråsirkulerelitt, mendenugnefølelsenforsvinnerikke;jegerrødog varmihodetogdetletteregnethjelperikkestort.Jegvar ikkeforberedtpåVebjørnsklareøyne,deboretseginn imegpåsammemåtesomfør,densammekrafteniblikket.Varmen,karismaen,denreneidealismen,altvarder fremdeles.Ettblikk,etthåndtrykk,ogjegvetathaner densamme.HankjemperHerrenssak,hanarbeiderfor sjelersfrelse,hanforberederJesukomme.Nestenskremmendehvorlettdissearkaiskefrasenekommertilbake. JegserhamformegpåveihjemtilentreromspåCarl Berner,ellertilensamlingsstundimenigheten,Filadelfia, kanskje,bortevedBlitz;jegserhamopplystavdeglorete butikkvindueneiGrønlandsleiret,gulgrønniskjæretfra neonskiltenepåOsloCity,munnensombevegersegnestenurørlig,armenesombevegersegitaktmedbønnene sompassererleppenehans.Hanberformeg,beromat jegskalvendemegbortframinmørkeferdogvendetil-

baketillyset,hangåriforbønnformegforGudsåsyn, forVebjørnelskermegogvilikkeatjegskalgåtilhelvete,jegserhamformegpåveigjennomgatene,gestikulerendeogmumlendeslikatforbipasserendeformer ordsom«tourettes»eller«original»isineegneindretalestrømmer,fordekanjoikkeviteatVebjørnerheltved sinefullefem,menatdenverdenviandreleveribareer enflikavhansvirkelighet.Hansuniversersåmyestørre, hanleverienverdenavenglerogdemoner,avGudog Satan,avgodhetogondskap,oghanharaldritrengtå frigjøreseg,forhaneralleredefri.

Herregud,jegvarsyttenårgammel!Jegmåforsøkeå pusterolig.Dethjelperlitt,mendensuresmakenimunnenforsvinnerikke.Fordetvarogsåmeg,dengangen fortjueårsiden.Densammekroppensomnåsirkulerer inneienbakgårdiOslo,somskalkikkepåkunstietav byensundergrunnsgallerier,drikkebillighvitvinoglunkentøl,utvekslefrasermedvennerogbekjente,kanskje noenkollegialebetraktninger,deterdensammekroppen somomenstundskalforflyttesegnoenkvartalervestoverogtreffebrorensinoggjøreeninnsatsforfamiliefølelsen.Densammekroppensomenganggikkomkring ogventetpåJesugjenkomstoglegemetsoppstandelseog detevigeliv.

Jegsmakerpåordene.Gjenkomst.Legeme.Oppstandelse.Deliggergodtimunnen,jegformerdempåleppene,klareråmotståtrangentilåsidemhøyt.Forsøkerårekonstrueredenforventningenordenefremkalte, forestillingenedeskapteimegdajegvarliten.Jegkan fremdeleshøremusikkenitonefallet;predikantenesom profeterteogprekte,medstemmersomalltidstegog sank,somdramatiserteoppstandelsenmedteatralpre-

sisjon.Dereisterundtmellombedehusmednavnsom Betanien,SalemellerBerøa,navnsomvarlikenaturlige forBrorogmegsomHokksundellerDrammen.Vårt egetbedehushetSion,etnavnsomGudhaddegittmenighetensgrunnleggereetterateldsterådethaddefastet ogbedtitredager.Ifølgedenlokalelegendenkomnavnettildemiformavbokstaveravildsomåpenbarte segpådetennåumalterupaneletidetnybygdebedehusetengangpåtjuetallet.Hallusinasjonersomfølge avsøvnmangeloglavtblodsukkererenlikesannsynligforklaringsomguddommeliginngripen,menmedisinskeårsakssammenhengererikkestoffetmytererlaget av.Sionblereistpådugnadavmennsombrettetoppermeneoglainnekstraarbeidstimerihelgerogpåsene kvelderetteratkuenevarhentetinnfrabeite,dagens sistegrøftgravetogsamvirkelagetlukketoglåst.Duskal ikkekjøremangemilpåennorsklandeveiførdedukkeroppsomgjenglemtepappeskerigrøftekantenebortover–stygge,småforsamlingslokalerbyggetforåhuse gårsdagensvekkelser.Menhvisduengangharlevdpå innsidenavetsånthus,serduikketakpappogflassende husmorvinduer;dusertilhørighetoghjemligvarme.Du serikkelinoleumsgulvogbilligefinerplater,duseretåndeligfellesskap,ettempelbyggetavlevendesteiner.Bedehuseteringentingåskammesegover.Tvertimot,de beskjednebyggenehusetydmykemennesker,folksom deltedetdehaddeoggatiendetilmenighetenforålønne lutfattigeoghardtarbeidendepredikanter.Jegharmine tidligstebarndomsminnerfravekkelsesmøtenepåSion; varme,dampendeaffærersomkunnevareitimevismed sang,flammendetaler,gråtendevitnesbyrd,bekjennelserogtilgivelse,frelse,åndsdåp,besvimelser.Frapredikanteneshøylytteformaningeromrenselseoghelliggjøringtilinderligelovsangstunderhvormenighetensang

ivakreharmonieroverStrengemusikkensklimpringpå gitarer,mandolinerogtrekkspill.PåførsteradsattBror ogjegogdingletmedbeinamensvifulgtedethelemed storøydoppmerksomhet.Vihaddealtvitrengte.Men Vebjørnogjegogdeandre,viblegrådige.Vivillehamer, vivillegripeguddommen,baneossveiinnidetallerhelligste.Ogjegkjennervarmenigjen,skammensombrennerethullihodetmitt.Forvardetikkenokatguddommenfantesialtomkringoss,inaturen,ikunsten, imusikken,skulleikkedetværenok?Nei,detvarikke nok,fornårGuderiosservialleguder.

David?

Enstemmerykkermegutavtankestrømmen,dettar litttidførjegkjennerigjenansikteneidetvagelyset. Hei,sierjegogtrykkernoenhender,kysseretkinn.Jeg såikkeatdetvardere.

Latteridenlillegruppa.Såutsomomduvariferd medågådegbortiOslosminstebakgård,sierenav stemmene,enfyrjegkjennerfraakkuratsånnekveldersomdette:åpninger,fester,barer.Hvavardethan hetigjen?Einar?Eirik?Jegforsøkeråtamegsammen, setteroppetbredtsmilogslårutmedarmene,levererenartigfrase.Jegerjoegentligganskegodpådette. Åværesammen.Fellesskapogvarmefølelser.Vennene minevillegittmeggodattest.Jegerlittmerusikkerpå hvaBrorvillesagt.Hanvillekanskjehaprotestert,kalt megenhykler.Brukerhansånneord?Jegvetikke.For hamerjegantageligvisenlittverdensfjernskikkelse,en somalltidharværtder,somdetaldriharværtmuligå kommeordentligikontaktmed.Davivarsmåtenkte jegaldrinoeoverdet;hanvarenlitendrittunge,femår yngre,ensomsjeldenhaddenoeåbidramediminverden.Hanfantesder,ibakgrunnen,sometlittirriterende

faktum.Oghansverdenvarjegoppriktiguinteresserti. Jegburdeselvsagttattansvarforatvibleordentligkjent igjen,påvoksenmåten,somselvstendigeindivider.Regel nummerénforenhverstorebroreråpassepålillebroren sin.HvisGudhaddespurtmegnå,David,hvorerbrorendin,såkunnejegselvfølgeligsvartathanerpåkorøvelse,jegskaltreffehametterpå,slappav,alterunder kontroll,menjeghaddeikkehattnoenanelseomhvor haner,egentlig,ilivetsitt,itilværelsen.Jegmåttesvart somKain,erveljegminbrorsvokter?Jegharaldrihelt forståttdetbibelstedet,omdeteretretoriskspørsmålfra Kainsside,forGudvelgeruansettåoverhørepåspørsmålet,hanharenannenhøneåplukke,Kain,hvaerdet duhargjort,dinbrorsblodropertilmegfrajorden!svarerhan,menjegsynesGudkunnekostetpåsegåavgjøre sakenengangforallemedetrungendeJAFORHELVETE,deterklartduskalpassepåbrorendin!

EinarellerEirikkikkerpåmegmeddetkarakteristiske uttrykkettilnoensomharstiltetspørsmålogventerpå etsvar.Vennligforventning.Jeggnirhendeneoverøyneneetpargangerogsiersorry,beklageratjegerså fjern,jegmåhamegetglass,detharværtenlangdag, oghannikkerogpekermotetbordunderettakhvor detstårølkasserogsmåplastglassogdunkermedpappvin.Jeghelleroppetglasssomjegtømmermedéngang, førjeghelleroppigjenogtarennyrundeidenlillebakgården.Dennegangenstanserjegikke,jegsmygermeg mellomkroppeneoglarskikkelseneflyteforbiienjevn masse.Såslårjegmegnedpåenledigcampingstolved båletogforsøkeråfremkalleBrorsansiktinneiflammene.Jeglikeråtroatjegharetgodtblikk,detertross altdetjegleverav,minevnetilå se,mennåblirjeg plutseligusikker.Hvordanserhanegentligut?Hanlig-

nerlittpåmeg,deterklart,menhvaerdetiansiktet hanssomskillerdetfraandreansikterimengden?Dersomnoenhaddebedtmegbeskriveham,hvaskullejeg hasagt?Bredthakeparti?Rettnese?Storeøyne?Deter detansiktetjegharvokstoppmed,detsomskalvære dernåraltbegynneråfalle,nårdenuventedetelefonen kommermidtpånatten,beskjedenomulykkenellerom ethelthverdagslighjerteattakk,telefonenfralegevakta ellersykehjemmet;deterhansansiktsomskalsittemidt imotmeg,lagtialvorligefoldernåreiendelerskalfordeles,ansiktetsomskalbeholdeverdighetennårminner skalminnesogvelvalgteorduttalesiseremonielleordelag.Deterdesammesporenesomharsattsegiansiktet hanssomimitt,sporetterfortellingenesomfylteossda vivarsmå.

Vivoksteoppienheltvanlignorskfamilie,Brorog jeg.Viboddeietlitehuspåetbyggefeltsammenmed mammaogpappa.OgGudogJesus.OgDenHellige Ånd.Detvarmangeåtahensyntil.

Mamma?

Ja?

Jegharsålysttilåblivoksen.

Klartduskalblivoksen!Duskalblienstorogsterk voksenmann.Bareikkeriktigennå.

MenJesuskommeroghenterosssnart.Ogdeterveldigdumt,fordafårjegaldriblivoksen.

Hankommerikke så snart,David.

MenKarlsensadetigår,atJesuskankommenårsom helst.

Karlsenerpredikant.Detersåntdesier,vetdu. Mendeterjosant,Karlsenlyvervelikke.

Joda,detersant.Mensnartogsnart,detkommerjo anpåhvordanmanserdet.DetsomersnartforGud, kanværeveldiglengefoross.

Hvorlengeda?

Duskalfåblivoksenførst,deterjegheltsikkerpå.

Brorogså?

Brorogså.Spisoppkveldsmatendin,nå.

Mammavartilforvekslinglikandremødreimenigheten.Kanskjemeddetlilleunntakathunvariarbeid. Hunhaddegåtthandelsgym,ogtoksegjobbsomsekretærietregnskapsbyråiDrammendaBrorbegyntepå skolen.Pappakjørtebuss,envennligbrumlebassesom fikkskolebarntilåbryteuti enbussjåførenbussjåfør, deterenmannmedgodthumør envanligtirsdagmorgen.Dahanogmammamøttespåsluttenavsekstitallet bledetlittoppstyrimenigheten,forfarfarsyntesikke detvardetminstebraathanssønnslosegsammenmed enverdsligjente.Menmammabledøptoglagttilmenigheten,ogdetogiftetsegpåhennes20-årsdag.Gledenoveretglassvininyognevarenavdefåvanene hunhaddebeholdtfrasitttidligereliv.TanteRutpleide åkommenteredetibeskeordelag,menpappatokhenne alltidiforsvar.Detersisterestavverdenijentami,det, sahan.Lahennekoseseglitt.

Avogtilfortaltehunsmåanekdoteromlivetsittfør huntraffpappa,liveti«verden».Dettebegrepettrengte aldrinoennærmereforklaring;«verden»,detvaraltdet somikkehaddemedGud,frelseellermenighetågjøre, ognoemandermedskulleomgåsmedforsiktighet.Det varrartåhørehennefortelle,jegklarteikkeåsefor megatdetvarmamma,detvarsomomhunsnakket omenannen.Engangforsøktejegåtenkemegathun ikkeskullehamøttpappaogblittfrelst,mendentankengjordemegheltsvimmel.Forhvemvillejegvært da?

Vebjørnhaddenestensammebakgrunnsommeg.Han varogsåfødtinnigrunnfjelletavnorskpinsebevegelse, iensindigogvarmarbeiderklassefamilie.Hanvaret paråreldre,ogdetvarenstorforskjellmellomoss:Ve-

bjørnhaddeingenpappa.Farenhansdødedahanvar liten,oghanvoksteoppmedmorenogtosøstrenoen steinkastfrabedehuset.Begravelsenerblantnoeavdet førstejeghusker.Stillhetenogalvoretimenighetssalen, alleblomsteneogkistensomstoimidtgangenmellom rekkeneavpentantruknedamerogmennmedslipsog mørkejakker.Mammahaddevannkjemmethåretmitt, detpleidehunalltidågjøreførsøndagsmøtene,meni daghaddejegitilleggfåttpåmegenstiv,hvitskjorte somkløddeinakken.Stillhetenvaroverveldendefordi denvarsåannerledesenndenvanligekakofonienav predikantstemmer,korsangoghallelujarop.Atenmann isinbestealderskulleblikalthjemtilGud,detvar etavdestoremysterienedevoksnediskutertelavmælt overkaffekoppeneetterjordfestelsen.Hvilkenmening kunneGudhameddette?VardetrettogslettSatansom haddesattsineondekrefterispillforåfelledennegudfryktigemannen?Detvarsummingavsamtaler,hoderysting,tårernårmeningsløshetenbleoverveldende.Jeg snakketaldrimedVebjørnomdet.JegvissteatpappaenhansvarhosGudihimmelen,ogdetvargodtnok formeg.DetvarantageligvisikkegodtnokforVebjørn, menhanhaddeikkenoeannetvalgennålevemed det.

VarMartinder,ibegravelsen?Detkanhanikkehavært, detvarførhanbegyntepåskolenogbleklassekamerat medVebjørn.Martinboddesammenmedmorensini detjeginnbillermegmåhaværtetavdeførstetyrolerhusenepånorskjord;detvardefinitivtdetførstetyrolerhusetpåHurum-halvøya.Foreldrenevarskilt,ogfaren såvialdrinoetil.Menhanvarantageligvisgodtbemidlet,ettersomMartinogmorenkunnebliboendeidet storehuset.Morenvarflyvertinne,ogMartinvarene-

barnogtilbragtemyetidalene.Foreldrenevarufrelste, degikkikkeimenighetenogvardermedperdefinisjonavenannenraseennossandre.JeganerfremdelesikkehvordandetgikktilatMartinbegynteåvanke påSion,menjeggjetterpåatdethaddemedvennskapet–ogkanskjeidentifikasjonen–medVebjørnågjøre. IkkeatdetvarmangefritidstilbudåvelgemellomibygdenemellomOslo-ogDrammensfjordentidligpååttitallet,menåoppsøkebedehusetpåegenhåndienalder av7–8årvitnerom selvstendig tenkninghosenguttunge.Kanskjejeggjørdetforkomplisert,kanskjehan barelikteåhengemedVebjørnogvilleværederhan var.

SpørsmåletomfrelseellerikkevarbareénavdetingenesomskapteenavgrunnmellomMartinsforeldre ogvåre.Klassespørsmåletvarlikeviktig.Vitenkteselvsagtikkepådenmåten,menjeggjetteratforeldrene våremåhagjortdet,selvomdevarprinsipieltapolitiske ogoppdelingenavmenneskehetenskjeddeetterdikotomien«frelste»vs.«verden».LikefulltvarMartinmiddelklasse,denenestejegkjente.Alleandrevararbeiderklasse,pådeneneellerandremåten;jobbetpåfabrikk, byggethusogreparertebiler,solgtesakerogtingialskenssmåforretningerellerfikkbyggoghavretilå spirepåjordene.Bønderogarbeidere,detvaross.Jeg kansimedganskestorsikkerhetatjegvoksteopputen åkjenneettmenneskemedhøyereutdannelse.DetinkludererMartinsmor,flyvertinnen.Menhjemmehos demkjentejeg,bokstaveligtalt,luktenavmiddelklasse. Detluktetikkekjøttkaker,stuingerogseibiff.Detluktetkrydder,olivenoljeogfremforalthvitløk.Dufterjeg ikkekunnenavngi,mensomskapteenheltsæregenaura rundtMartin,ogsånårhanbevegetsegutenfordensfæ-

rensomtyrolerhusetiskråningabakhovedveienutgjorde.

GutterommethansvartapetsertavplakatermedBjörn Borg,JohnMcEnroeogIvanLendliallemuligeogumuligepositurer,medogutenracket.VedsidenavenknelendeBjörnBorgiekstatiskseiersrushangogsåenplakatavetF-16,somskulleminneMartinomatdetvar jagerflygerhanskulleblidersomtenniskarrierenslofeil. DetvarennaturligsakforhamågåiørsmåFILA-shortserogpikéskjorteromsommeren,somomhanhvert øyeblikkskullegjøresegklartilåserveinnførstegame iWimbledon.Restenavossspiltefotball,ogdeterklart attennisinteressenikkeakkurathjalphanssosialestatus blantbøllerogfremtidigeutskuddsomfylteskolehverdagenvår.Fotballenvarenavdefåarenaeneutenfor skolenhvorViogDemhaddenoenformforkonstruktivtfellesskap.Ikkeutenomkostninger,riktignok.Jeg huskerfortvilelsenoveratforeldrenemine,trofastesidelinjeslitereunderhøstmørkesmåguttekamper,måtte hørepåkampropetdervistoiensirkelogskrekinniansiktenepåhverandre:SkarruværravirruværraHurumsgutt?JA!FOR!FAEN!Detvaretukentligritualhvor jegmåttedeltamedtilsynelatendeoverbevisningmens jegbyttetutdetunevneligeordetmeddiversehomonymer.JA!FOR!FANEN!foreksempel.EllerJA!FOR! FAREN!Ikkeatdeandreguttenebrødseg,detsombekymretmegvaromforeldrenemineskulletroatjegsto derogbannetivildensky.

Dethendtejegskulleønskeataltvarannerledes.Atvi gikkikirkenpåjulaftenogellerslevdesomalleandre, utenvekkelsesmøterogtungetale.Atjegvarenheltvanligguttsombannetogsmugrøykteogstjalspritfrabar-

skapettilfarensin,sånnsomdeandreiklassen.Atvidro påferietilDanmark,ogikketilSaronsDal.AvogtilønsketjegatGudfaktiskvardød,sånnsomnoentrodde.Da haddeviikkebehøvdåtasåmyehensyntilham.Detvar enkomplisertfølelse.ForjegvisstejoatutenGudvillevi værefullstendigaleneiuniverset,fortaptialletenkelige betydningeravordet.OgatåønskeatGudikkefantes påenmåtevaråønskeatmanselvikkefantes,ogjeg villejofinnes.JegvilleleveidenverdensomGudhadde skapt.OgforosssomvarblittGudsbarnvardetbareén måteålevepå–gjennommenigheten.Selvdegangene jegvarsommestmisunneligpåklassekameratenesom snakketomenellerannenfestdeskullepåihelgen,var jegsjelegladforatjegikkevarsomdem.AleneienverdenutenGud.Fortapt.

Hvaerdetdutenkerpå,vennenmin?

Jegtenkerpåmormor.

Erdetnoeåværetristfor,da?

Jegvilikkeathunskalkommetilhelvete,mamma.

Menmormorskalikketilhelvete,David.

Jo,forhungårikkepåSion,oghuntrorikkepåGud. Daerhunikkefrelst.

HuntrorpåGudinniseg.Deterdetsomteller,vetdu. Erdusikker?

Ja.

MenhunsierathunikketrorpåGud.

DetståriBibelenatGudkjennerhjertene.Seher,skal jegvisedeg.Gudkjennermennesketshjerte,stårdet.Ser du?Hankjennerossbedreennvikjennerossselv. Hvabetyrdet?

Detbetyrathanvetaltomoss.

VetGudaltommegogså?

Ja,vennen. Alt? Alt.

Mammaslukketlysetogkyssetmegpåpannen.Hun lotdøraståpågløtt,sånnatensmallysstripelageten

betryggendestiovergulvteppetpårommetmittoghelt borttilsenga.Ikkelengeetterhørtejegklirringenav kopperoglydenavmusikk,ogjegvissteatmammaog pappasattihversinlenestolmedenrykendetekanne påsalongbordetmellomseg.Demumlendestemmene snakketomdagensomhaddegått,ogjegkunnesovne tiltonenesomsmøgseginntilmeg:klimprendegitarer ogstemmersomsangivakreharmonieromJesus.Platenestopårekkeogradistereobenken;grønneogblå ogrødeplatermedbilderavdamermedbredesmilog foldeskjørtogmennmedgitarogdressogflottefrisyrer. Jegelsketåsovnemensjeghørtepåmusikkenogtenkte påJesussomstilnetstormenellerhelbredetdenlamme mannen.MenhvisjegbegynteåtenkepåJesuspåkorset fikkjegikkesove.JegtenkteoftepåatJesusblespikret fasttiletkorsforådø.Avogtilhørtejeglydenavmetalldasoldateneslonaglenegjennomhendenehans.Jeg såformegsvære,rustnenaglerogmåttesyngeensang ellersinavnetmitthøyttilmegselvforåfålydentilå stoppe.Detmåhaværtfrykteligvondt.Selvomhanvar GudssønnvarhanjobareenvanligsnekkerfraNasaret. Akkuratdetsyntesjegvarvanskeligåforstå.Menjeg skjønteathangjordedetforminskyld.Hangjordedet frivillig,sånnatjegskulleslippe.Hankunnejoslåttsoldatenenedmedsuperkreftenesine,mendetgjordehan ikke.Hanbarelåderoghaddesikkertforferdeligvondt ihendene.Ogføttene!Detvarkanskjeendaverre,det erjosålettåfåvondtiføttene.Jegvarmeddapappa ognoenandrepappaersatteopppanelikjellerstuapå Sion.Detluktetgodtavnytttreverk,ogpappasaatjeg kunnelekemedhaugeneavsagflisogplankebitenesom dekappetav.Mendadebegynteåhamreogspikre,begyntejegågråte.Detvardumt,forjegvilleikkesihvorfor,ogmammakomoghentetmegogpappasaatjeg

vartullete,menmammaklemtemeginntilsegogsaat jegvaretfølsomtbarnogikkeliktehøyelyder.Detvar littsant,menmestsantvardetatjegtenktepåblodnår jeghørtedelydene,atdetmåhaværtmasseblodogat detgjørvondtåblø.Jegvissteatdetblodetpåenmåte haddemedmegågjøre,atdetvarheltspesieltblod,men nårjegtenktepådetvardetbaremasserødtblodsom rantograntfrahendenehans.Devoksnevarsåglade idetblodet.DevarsåtakknemligeforatJesusblødde altdetblodetsåviskulleblifrelstogkommetilhimmelen.Forihelveteskjeddedetendaverreting,ogJesus reddetossfraaltsammendahanblespikretpåkorset. Jegforstodikkesammenhengenhelt,menavogtilvar detnestensomjegforstod.Ogjegforstodatdetvarviktig,formammaogpappatakketJesusnestenhverdag. Ogpåsøndagsmøtenetakketdeekstramye.Derforvar detikkefarlignårmammagråt,nårhunløftetarmene mottaketogsangogropteellerhvisketheltstille.Takk Jesus.Takkforkorset.Takkforblodet.Hunhaddepå segdenpenekjolenogjegsyntesikkesyndpåhenne,for jegvissteathunvargladselvomhungråt.Dethendte atdenstorekroppentilpapparistetnårhantalteitunger,ogjegskjønteikkehvahansa,menjegvissteathan takketJesuspåethemmeligspråksombareGudforstod.Jeglurtepåhvordandetvilleblinårjegblevoksen, hvordanjegskulletakkeJesus.Omjegkomtilågråte, ellerriste,ellerkanskjebeggedeler.Ellerkanskjejegble enavdemsomfaltnårpredikantenlahendenesinepå dem,sombleliggendepågulvetrestenavmøtetmedet saliguttrykkiansiktet.Jeggruetmeglitt,menjeggledet megmest.Gledetmegtilåblistornoktilåkjennedet somdekjente,forstådetsomdevoksneforstod.Tilå taleitunger.Befordesyke.Ogkjørebil.Ogsnekre,uten åtenkepåhendenetilJesus.Ogsåvisstejegénting,og

detvaratjegskullehabart,sånnsomonkelReidar.Han haddeenskikkeligtynnogfinbart,somgikkoverhele overleppaognedpåhversideavmunnen.Jeglikteåse påhvordanbartenbevegetsegnårhantulletoglo,eller plystret,ellerrøykte.OnkelReidarvarikkefrelst,såjeg kunneikkesitilnoenatjegegentligvilleblisomham. Blisånnsomham,menfrelst,selvfølgelig.Jegvissteikke helthvordan,menjegtenkteatjegskullefådettil.

Jegliktemegpåsøndagsmøtene.Liktemusikkenogden opphissedestemningen.Jegliktehvordandevoksneblei ettermøtene,nestensombarnigjen,utenåværeflauefor det.Jegsyntesdetvarfintåtenkepå,atmankunnebli voksenmenogsåværelittbarnsamtidig.VivarjoGuds barn.Detvarkanskjederfor.Jegliktesøndagsmøtene, ogblelittskuffetdakjellerstuastoferdigogbarnable sendtnedtilegnebarnemøter.Vihørtelydeneoppefra salenmensvisattbenketforanflanellografen.Oveross kunnevihøresangogtungetaleoghallelujaropogtakk, kjæreJesus,mensenavmødrenefortaltebibelhistorier ogflyttetrundtpådesmåfigurene.Jegglemtefortskuffelsen,forjegelsketflanellografen.Pådengrønnefilten kunnejegoppleveallemuligeslagshistorier,foravogtil fikkjeglovtilålekemeddenetteratbibelfortellingen varferdigogvibegyntemedandreaktiviteter.Dablede andrebarnestemmenerundtmegborteogjeggikkinni enverdenavdisipler,dyr,krybberoggjetere.OgJesus varalltidsuperhelten.Jegforsvantinnidengrønnefiltduken,forherkommerJesus,hanharhattenlangdag oghelbredetmangesykeogkastetutenheldelonde ånder,oghangårinnihusetsittogerveldigtrøttogskal tasegenlurpåsofaen,mensåkommerMariaMagdalenaløpende,Jesus,Jesus,dumåkomme,hjelp!hjelp! OgJesuserlittlei,menhansvarermedvennligstemme,

hvaerdet,Maria,ogMariasieratdumåkomme,for eselettilJohannesharfaltibrønnen!OgJesussukker ogsiernåigjen?Jegsynesderemåpasselittbedrepå deteselet,menstemmenerfremdelesmild,forJesusblir aldrisintselvomdisipleneroterdettil.Ja,ja,sierhan,vi fårgåborttilJohannes,da.Ogsågårde,ogsandalene subbergjennomdetgrønnegresset,ogjovisst,derligger eseletogkaveribunnenavbrønnenogJohannesstårog hopperoppognedogvetikkehvahanskalgjøremens hankjefterpåeseletogkallerdetting,ogJesussierså, så,Johannes,værsnillmedeselet,detgjørsågodtdet kan,deterjobareetesel,ogdablirJohanneslittflau ogsierunnskyld,menPetersieratJohannesalltidkjefterpåeselet,ogJohannesropersladrehank!ogsåbegynnerdeåslåssogrullerundtpågresset,ogdablir Jesusnestensint,menbarenesten,oghanroperatde skalvendedetandrekinnettil,mendevilikkehøre,så dasenderhanutentankestrålesomtrefferdetoogforvandlerdemtilsaltstøtter,ogJesussukkerogsierathan trengerarbeidsro,ogalleflokkersegrundtham,både Mariaogsauenogkuaogtoenglerogtrevisemenn, ogsåtarJesussuperkreftenesineogløftereseletoppfra brønnen,nestensomethelikopter,ogdenhvitekappen flagreriluftaoghanflyrnoenrundermedeseletforå muntredetopp,ogsåsetterhandetnedistallenogeseletvrinskerfornøydogstikkerhodetikrybben,forman blirsultenavåfalleibrønnen,ogallejublerogerglade, ogJesusblirbryddogsieratdetskullebaremangle,og jegerjammenlittsultenselv,ogsågårhanhjemforå lagemiddag,mendakommerMarialøpendeetterham, oghvaerdetnå,Maria,kanskjeJesuserbittelittleiav disiplene,ogMariasieratduglemtePeterogJohannes, ogJesussierja,såsannelig,ogsålerhanlitt,detskulle tattsegut,ogsåsenderhanutennytankestråleogdeto

blirtildisiplerigjenogfortsetteråslåss,mennåtenker Jesusatdettegidderjegikkeåforholdemegtil,derefår ordneoppselv,sierhanoggårhjem.OgakkuratdaJesus skaltilålagesegspagettimedrødsaus,somerdetbeste hanvet,såkjennerjegenmykhåndpåhodet,ogdeter mammaentilVebjørnsomsieratnåerdettegnestund, ogdetvildusikkertværemedpå,dusomersågladiå tegne,David,ogjegtarenblyantogsettermegsammen meddeandreveddetstorebordetogkikkeropppåtegningensomhengeroverpianoet.DenforestillerDanieli løvehulen,ogdeterjegsomharlagetden.Mammaentil Vebjørnhengtedenoppetterforrigebarnemøte.

Såfin!sahun.

Ja,svartejeg.DererDaniel,ogdererløven.Ogderer denslemmekongen,medstorkrone!

Løvenserskikkeligskummelut.Duerflinktilåtegne, David.

Detvarfintåtegnedyr.Menjeglikteallerbeståtegne GudogJesus.SærligGud,medaltskjeggetogkanskje etsverdihånden.DenHelligeÅndvarvanskeligere,for hvordantegnermanenånd?Jegklartealdriåfådettil, detsåbareutsometspøkelse.Mendommedagvarjeg skikkeliggodpå,dethaddejegtegnetmangeganger,og dettokganskelangtid.Jeglyttettillydeneframøtesalen oveross,ogstemmentilpastorJohansenkomfremdelesmedsterkeutropovermusikken,ogjeghørtemange somropteJeesuss!KjæææreJeesuss!detvarnestenalltid damenesomroptesånn,ogdavisstejegatdetikkevar sluttpåengodstund.SådabegyntejegåtegneGudpå enkjempestortrone,ogenlangrekkemedlamsomkom tilham,deskulleliksomkommelangtbortefra,detvar vanskeligåfåtil,menpåskolenhaddejeglærtathvis dutegnernoenlamlittmindreserdeutsomdeerlenger

borte,ogdetstemte,jegsyntesjegfikkdetganskebra tiletterhvert,enlangrekkemedlamsomkomfremtil Gud,oghanpektepådemogdeltedemitogrupper,de hvitelammenepådenenesiden,desomskulletilhimmelen,ogdesvartelammenepådenandresiden,triste, ufrelstelamsomskulletilhelvete.Oghelvetevarlettå tegne,medflammerogild,ogjegfikkplasstilDjevelen også,ganskelitenmenveldigrødogfin,nedeihjørnet.

Se,sajegtilmammaentilVebjørn.Jeghartegnetdommedag!

Å,David.Hardudet.Javisst,ja.DererGudogalle

lammene.

Ja,ogdererdjevelen,sepådespissetennene!

Ja,såsannelig.Akkurat,ja.

Menhunhengtedenikkeopppåveggen,ogdetsyntesjegvarlittrart,fordetvardetfinestebildetjeghadde laget.

Eivind Buene Oppstandelse

EivindBuene Oppstandelse

EivindBuene Oppstandelse

Førstebok