L • M • W i l k i n s o n · L av a ny a Na idu
og H fra
o
te ggs
n Fli
inen
tfa
ll
ogg og H
s t ei nen f r a F l i nt f
all
L • M • W i l k i n s o n · L av a ny a Na idu
og H fra
o
te ggs
n Fli
inen
tfal
l
Oversatt av Tuva Sverdrup-Thygeson
Mo rbæ
Råte
L ek s
rkrat t t e
myr
h el m
Platå
F lin
N
V
Ø
S
tf a l
l
et
Den s to r
e Skogen
PROFETIEN Når himmelen mørkner og skumring senker seg, da vil Edelpote komme. Når håp blir til aske og skygger sluker deg, da vil Edelpote komme. Når edelsteiner sammen sender ondskap på sin vei, da vil Edelpote komme. For hjertet vil stråle, lyse opp, vise vei, når Edelpote kommer.
EN
Tiril klamret seg fast til ørnebjørnen mens de
suste gjennom natten. Stjernene strålte
over dem. De kjentes så nærme ut at Tiril fikk lyst til å strekke ut poten og ta på dem.
1
Værhårene hennes blafret i den sterke vinden. Magen
vrengte seg da hun
kikket ned og så elven som buktet seg i måneskinnet.
Det var veldig, veldig langt ned.
Tiril var vant til å være høyt oppe hjemmet hennes var en koselig landsby på toppen av et platå høyt over tretoppene. Det var så høyt at ingen rovdyr kom seg opp dit.
Helt til
NIDOR MENE kom, og alt endret seg.
Tiril hadde brukt den magiske Hjertesteinen til å jage vekk de skyggeaktige ormene. Det var sånn hun oppdaget at hun var EDELPOTE , en mytisk helt fra fortiden. Nå var hun og bestevennen Krekling på oppdrag for å helbrede sprekken i Allurias
4
hjerte. Det var en stor jobb for en liten mus. Krekling så kvalm ut. «Mus har det best på bakken», sa han svakt. Ekorn-krigeren Erika jublet høyt når det kilte ekstra mye i magen.
«Livet er herlig!» ropte hun. «Eventyr! Fare! Utfordringer! Snart står sola opp, mine venner, og vi skal gripe dagen med begge potene!» Tiril smilte. Erikas entusiasme smittet lett. Ekornet var det nyeste medlemmet i gjengen. De hadde møtt henne i Råtemyr, midt i en dramatisk kamp mot et torvtroll. Tiril og Krekling hadde hjulpet Erika å befri de andre ekornene fra en fæl skilpadde, som også var trollmann.
5
Etterpå fortalte et klokt og gammelt ekorn noe nytt om Hjertesteinen. Han fortalte Tiril at staven med Hjertesteinen manglet noe - for det fantes flere edelsteiner som hørte til staven. En av dem var
Klosteinen , som hang i et kjede rundt halsen til trollmannen. Men det fantes enda flere edelsteiner der ute. Derfor var de på vei mot biblioteket i Lekshelm - for å lære mer om historien bak Edelpote og edelsteinene.
«Vis litt M O T , musunger!» ropte Erika.
«Si farvel til frykten!» 6
«Snart sier jeg farvel til det jeg spiste i stad», stønnet Krekling. Tiril stakk en pote i lommen, og strøk den myke pelsen til ullingen Fnokk. «Nesten framme, lille venn», hvisket hun. «Se der!» Erika pekte mot noe i det fjerne. Gyllen morgensol lyste opp en glitrende by. Byen var full av elegante tårn, høyere og vakrere enn alt Tiril hadde sett før.
«Lekshelm», sa ørnebjørnen Frøya.
«Hold dere fast! Vi skal lande.»
«Jeg spyr snart!» pep Krekling høyt.
7
Ulike dyr med armene fulle av bøker føk i alle retninger da Frøya landet. Foran dem strakk et tårn seg opp mot himmelen. «Der er inngangen til biblioteket», sa Frøya og pekte med en klo. «Svein er sjefsbibliotekaren. Hvis noen kan fortelle oss mer om
edelsteinene, er det ham.»
«Jeg har aldri sett en så stor by», gispet Tiril. «Du har ikke sett en eneste by», minnet Krekling henne på. «Jeg venter her ute», sa Frøya. «Jeg er for STOR for biblioteket - jeg raser alltid ned masse bøker fra hyllene.»
8
Tiril følte seg enda mindre enn vanlig da de kom inn i det enorme biblioteket. Bokhyllene var så høye at hun ikke så toppen av dem. «Finnes det så mange bøker?» sa Erika høyt.
«Shh!» En øgle så strengt på dem over brillene sine. «Unnskyld», hvisket Erika. Tiril gikk bort til skranken. «Er du Svein?» spurte hun.
Øglen så enda strengere ned på henne.
«Nei», sa hun. «Vi ble sendt hit av prins Vetiver», sa Krekling. Han pekte på staven Tiril bar på ryggen. Øynene til bibliotekaren ble store. «Jaså.» Hun nikket. «Bli med meg.» Hun tok dem med opp en spiraltrapp som stoppet ved en stor dør. «Bank tre ganger», hvisket hun. «Men ikke for hardt.» Så snudde hun og forsvant ned trappen. Tiril så bort på Krekling og Erika. Så løftet hun poten og banket forsiktig tre ganger.
Ingen svarte . 11
«Prøv en gang til», hvisket Erika. «Kanskje han ikke hørte det.» Tiril banket igjen, litt høyere enn sist. Hørte hun en raslende lyd på den andre siden av døren? Så kom et dunk. «S-skal vi gå inn?» spurte Krekling. Nå hørte de et dempet klynk. Det hørtes ut som noen var i fare.
« F LY T T DER E!» ropte Erika, og dyttet opp døren.
12
Rommet var lite, og fullt av bøker. De kunne ikke se Svein noen steder.
«Hallo?» sa Tiril. En bok lå åpen på gulvet. Det så ut som den hadde ramlet ned fra en av hyllene. «Er det noen her?» spurte hun igjen. Boka på gulvet bevegde seg . «Gjør dere klare», advarte Erika. Hun la en pote på sverdet sitt.
«Hva mener du?» sa Krekling. «Det er bare en b—» Et svært, sølvfarget insekt sprang fram fra boka. Kroppen glinset i lyset.
13
EN LI
T E N M US
EN S
T O R O P P G AV E
Tiril må finne de
magiske edelsteinene hun mangler for å oppfylle profetien om
Edelpote. Men hvor i all verden skal hun begynne å lete? Det enorme biblioteket i Lekshelm
kan ha svarene, men fare venter. Tiril og vennene hennes oppdager fort at profetier kan vris på, fiender kan lure deg, og den vanskeligste personen å stole på kan være deg selv. Tar Tiril det rette
valget for Alluria?
ISBN: 978-82-8373-258-0
www.fontini.no