JillMansell Duogjeg,foralltid
OversattavLindaMarieVikaune
Kapittel1
Dersatthan,isolautenforTheStarInn.LilysakketpåfartenogparkertevarebilenutenforGoldstoneHouse,nabohusettillandsbypuben.Dansåhenneogvinket,ogmagen hennesknøtsegvedsynetavham,slikdenalltidhadde gjort.Detbarevarnoevedkroppensdovnelinjer,delange benaisvartejeanssomvarstrukketutforanham,hodet somhvilteletttilsidenmenshansnakketitelefonenoglo avnoesomblesagt.
Mendetatmagenknøtseg,betyddeingenting,detvisste Lily.Dethaddeutvikletsegtilenslagspavlovskreaksjon, envanesomhaddeblittbefestetiårenesløpganskeenkelt fordiDanRaffertyvarsåfysisktiltrekkende.Detfinevarat hanvissteathanvartiltrekkende,ogbenyttetsegskamløst avdet,ogdetbetyddeattankenpååfaktiskinnledeetforholdtilhamvarlangt,langtfraenhveroppegåendekvinnes tanker.
Ogsidenhunvarenoppegåendekvinne,varhungudskjelovtrygg.
«Lily,Lily.»Dansøynesmilte,oghanskjøvdemørke brilleneopppåhodetidethunhoppetnedfravarebilen. «Minyndlingsjenteblantallejenteriheleverden.»
Serdu?Detvarsånnhanvar.«Ogduerdenmestirriterendegutteniverden.»
«Jegeringengutt.Jegerenmann.»
Hanvartjuesju,toåreldreennhenne.Teknisksettvar
hankanskjeenmann,mennårmanharkjenthverandrehelt sidenbarndommen,virketdetbarefeil.
«Dupleideåslipperumpetrollnedihettenpåanorakken min,»saLily.«Formegkommerdualltidtilåværeengutt.
Hvorerbilendin,forresten?»
«BorteiChippingNorton.»Danhaddesendthenneen tekstmeldingtidligereogspurtomhunkunnegihamskyss såhankunnehenteden.
«Hvorfordet?»Somomhunikkekunnegjettesegtildet.
«Beståikkespørre.Detvanlige,kortfortalt.Godvinog dårligekvinner.Eller,éndårligkvinnesomutnyttetmegpå detgroveste.»Hanpektemotdenfremdelesfullekaffekoppenpåbordetforanseg.«Hardudetskrekkeligtravelt,eller kanjegbydegpåenforfriskning?»
Lilysåpåarmbåndsuret.Klokkenvartipåhalvsju.Hun haddebrukttretimerpåålevereetbordmedmarmorplate ogetsettmedviktorianskeskorsteinspipertilenkundei Chippenham,mennåvarhunferdigfordagen,oghaddefri restenavkvelden.
«Hvorforikke.Jegtarencola.»Hunsattesegvedsiden avhamvedbordet,trakkT-skjortenløsfraskulderbladene ogviftetforsidenavkroppenforåkjølenedbrystkassen mensDanforsvantinnforåkjøpeencolatilhenne.
Dahankomtilbake,tokhunglassetogsa:«Tusentakk. HvorforkunneikkePatsygidegskysstilbaketilbilendin?»
«Hunerute.Påendate.Medenhemmeligmannfrainternett.»
Lilylysteopp.«Ooh,hvordanerhan?»
«Anerikke.»Dantrakkpåskuldrene.«Deterhelepoengetmedhemmelighetskremmeriet.Hunvilleikkeatjeg skullemøteham.»
«Tja,deterkanskjeikkesårartettersistgang,medden fyrenfraChepstow.»
«WalisiskeWilliam.»Hantrakkpåskuldrene.«Detvar
ikkeminfeil.Detvarhansomutfordretmegtilhåndbak. Hanvillebaretøffeseg,skulleliksombevisehvorsterkhan var.»
«Dukunnehalatthamvinne,»saLily.
«Vinne?»Dansåforferdetut.«Hvorfordet?Hanvaren idiot.Patsyvilleuansettikkehanoensomham.»
Ogdetvarsantnok.Jaja,kanskjedennenyefyrenvar bedre.Lilysnurretisbitenerundtiglassetogtokenslurk cola,ogsåstoppethunoppidetenmannpåsykkelfanget oppmerksomhetenhennes.Hankomnedoverhovedgaten medkursrettmotdem,ienoransjesykkelhjelmsomikke akkuratmatchetdetrødeansiktetogdeturkiselycratightsene.Hantråkketpåpedaleneogsåuttilåsnakkemedseg selvsamtidig.
NåhaddeDanogsåsnuddsegogbetraktetham.Detvar førstdamannenhaddekommetnærmere,atdesåathan ikkesattpåenvanligsykkel;detvarentandem.Oghan snakketikkemedsegselv,hanførteenhøylyttsamtalemed medsyklistenbakseg.
«…ogiseptembertotusenogtretten…ellerdetkanha værtoktober,nårjegtenkermegom…nokomdet,detvar dajegsykletfraRavenglasstilSouthShieldslangsmedHadriansmur,ogdetertohundreogåttikilometeraltialt,så deterlittaventur,menutsiktenvarfenomenal…ogimars åretettersykletjegfrakysttilkystiDevon,fraIlfracombe tilPlymouth…»
«Oida,»saLilyåndeløstidettandemsykkelenkomenda nærmereogdeendeligfikksehvemsomsattbakerst.Kaffen sprutetutavmunnenpåDan,oghanlentesegframpåbenken.Der,tydeligvisforferdeligflau,sattstakkarsPatsy.Hun sådemogså,ogskarengrimasesomforåsi: Å,herregud, mensmedsyklistenhennesfortsattemedvolumetpåfullt.
Ogsåpassertedepubenmensbenaderesbevegetsegi taktpåpedaleneogdekkenegafrasegentørr,svisjende
lydpådenvarme,støveteasfalten.Patsyshemmeligemann haddefremdelesansiktetvendtframoverogsnakkethøylytt forathunskullehørehamdahaninformertehenneomviktighetenavåholdeenjevnogfinrytme.
NoesomikkeuventetfikkDantilåknekkesammenitaus latter.Datandemsykkelendrovidere,såPatsyfortviletpå demetkortøyeblikkogmimetordene: Hjelpmeg.
Åkjærevene,mendetvarvanskeligåikkele.Ikrysset nederstihovedgatenbletrafikklysenerøde,ogtandemen sakketlydigpåfartenogstoppetopp.DebetraktetPatsyda hunsatteføttenenedpåbakkenogsnuddesegforåsende demetforferdetogfortviletblikk,mensdatenhennesfortsattemedsinrungendemonolog.
«Hvordanklarerhunåhavneidissesituasjonene?»sa Danundrende.
Hannikketmotsøsterensinogmimetathunskullestupe sidelengsbortfrasykkelen.
LengeroppeigatenflyttetPatsyvektentilføttene,løftetbakenfrasetetogslapptaketistyret.Trafikklysetskiftettilgult,ogsåtilgrønt.Medsyklistenhennestråkketned påpedalenesine,ogtandemengledvidereutenPatsy,som bleståendeigjenmidtiveienbakden.Denhemmeligedaten hennes,somtydeligvisfremdelesvarforheksetavlydenav sinegenstemmeoglykkeliguvitendeomathannettopp haddemistetpedalpartnerensin,fortsattenedovergaten.
Dantoketrasktbildepåmobilenførtandemenforsvant utavsyne.SåglistehanmotLilyogsa:«Haha,genialt.Det perfektejulekortetiår.»
PatsybleståendemidtiveienogseDereksykleenergisk videreutenhenne.Hunkunneikkefatteathanikkemerket athunvarborte.
Hvorforhavnethunalltidislikesituasjoner?Derekhadde virketsåhyggeligiallee-postene.Hanhaddeikkegitthenne
noensomhelstgrunntilåmistenkeathanvarenhemmelig sykkelfanatikermeddetaljertkunnskapomhverenestesykkelveiiheleStorbritanniaogenlidenskapforådeleabsolutt alldenneinformasjonenmedhenneienendeløsogmonotontonepåmaksvolum.
Haddehunvisstdet,kunnehunhaavsluttetheledette forholdetførdethadderukketåblinoeforholdidethele tatt.Enkeltekvinnervillekanskjeikkehattnoeimottanken pååseilegjennomlivetpåbakendenaventandemsykkel, menPatsyvardefinitivtikkeenavdem.
Hunsukketogstrøkbortløsehårstråsomsattklistrettil pannen.OgnåsattDanogLilyogvinkethennemotseg ogsyntesutvilsomtatheleelendighetenvarustyrteligmorsom.Dethunburdehagjort,varselvfølgeligåkakkeDerek påskulderen,høfligforklareatdelikegjernekunnegiseg menslekenvargod,tahverandreihåndenpådet,sifarvel ogønskehamlykketilnestegang.
Dethaddeværtdennormale,denverdige,måtenågjøre detpå.
Å,herregud,stakkarsDerek.Hunburdevirkeligikkeha gjortdetmotham.
Menpådenandresiden–stakkars henne.
Kapittel2
«OK,»saDandaPatsykomborttildem.«Laosstadetviktigsteførst.Vethanhvordubor?»
«Nei.»Hunristetpåhodet.«Viavtalteåmøtespåkafeen innepåhagesenteret.Hanventetpåmegdajegkomfram, såjeganteingentingomdetmedsykkelen.»
Danhevetetøyebryn.«Sådeturkiselycratightsenegjorde degikkemistenksom?»
Patsyskarengrimasemotbrorensin.Hanvaråtteår yngreennhenne,menhaddeirriterendenokmyemerkontrolloversittegetlivennhunhaddeoversitt.«Devarskjult underbordet,baresåduvetdet.Visnakketitiminutter,oghansanoeommosjonogåutforskeområdet,men jegtroddeviskullegåossentur,ogatdetvarderforhan haddesagtjegskullehapåmegbukserogflatesko.»Patsy, somalltidtrivdesbestiticentimeterhøyehæler,pektened påballerinaskoeneiblekrosaskinnpåføttene;tenkeseg tilathunhaddegåttutogkjøptdemspesielttildenne daten.
«Menhanmådahareistsegpåettidspunkt,ogdetbetyr atdumåhasetthvahanhaddepåseg.Ogsåmåhanhatatt degmedutogvistdegtandemensin.Ogdeterikkeeneufemisme,»saDan.«Oglikevelgikkduhenogsattedegopp påden.»
«Derserdu,deterdetsomerforskjellenmellomossto. Duskjønnerdetbareikke,»saPatsy.«Hvisduikkeharlyst
tilågjørenoe,sågjørdudetikke.Mennårdetskjermed meg…»
«Duvarforflautilåsinei,»saLilyogkomhennetilunnsetning.
«Nettopp.»
«Duvilgjørealletillags.»
«Jegvildet!»Vardetsåille?Nårmanvarfrisør,hørtedet liksomtiljobben.Hvismanikkeprøvdeågjørefolktillags, blemanikkelengeidenjobben.
«Hunvilleikkesåreham,»fortalteLilyDan,somvar beryktetforåbrysegmindreomandremenneskersfølelser.
«Isåfallerdetbestduoverlaterdenesteparminuttenetil meg.»Dannikketiretningavendenavhovedgatenogsa: «Hanerpåveitilbakenå.»
Pokker,detvarhan.«Jegvilikkesnakkemedham!»sa Patsy.Menhvishunforsvantinnipubennå,villeDerekse athunrømtefraham.
«Komigjen,innibilen.»Lily,somtydeligvishadderegnetutvinklene,trykketpåknappensomåpnetdøren.«Han kommerikketilåsedegherfra.»
MedbøydryggoghamrendehjerteholdtPatsysegute avsyne,smattinngjennombakdørenpåvarebilenogtrakk dennesteninntilisisteliten.Hunhørtedethvineibremser ogsvisjeidekkdaDerekstoppetoppmindreenntometer unna.Hunkunneikkeseansiktethans–heldigvis–men hunkunneseLilyogDangjennomdensmaledørsprekken.
«Hallo.»Derekstoppetoppforårensestrupen.«Ehm… jeglurtepåomdereharsettsykkelpartnerenmin.Hunvar medmegdavisykletforbifornoenminuttersiden.Mørkt hår,rosaskjorte,jeans…»
«Ogsåharduklartåmistehenneetstedpåveien?»Dan sålattermildut.
«Eh,ja.Detkanvirkesånn.»
«Visåhennefaktisk,»saDan.«Hunløpforbiossforet øyeblikksiden,ifullfart,idenretningen.»Hanpektemot høyre.«Hunsnakketimobilenogbaomatentaxiskulle kommeoghentehenne.»
«Å.Akkurat.»
«Menikketadetsåtungt,»fortsatteDan,«fordetbetyr ihvertfallathunikkefaltavtandemsykkelendin.Dutrengerikkeåsendeutletemannskaperellerlurepåomhunliggerdødiengrøftetsted.»
«Hmm.»Patsystidligeredatehørtesikkespesieltlettet ut.
«Åkjærevene.Erdetdinkone?»
«Nei,absoluttikke.Gudskjelov,»snøftetDerek.
Sjarmerende.Menunderderådendeomstendigheter haddehanvelretttilåværelittbisk.
«Jeglikertightsenedine.»Danskiftettemaogspurte uskyldig:«Hvorhardukjøptdem?»
«Disse?Å,jo,deerfraetfirmasomspesialiserersegpå sportsutstyr,jegbestillerdempånettog…»
«Nei!Barbara,komhit,»utbrøtLily.Patsyhørteden plutseligelydenavpoterakkompagnertavetopprømt kvink.«Barbara,ikkegjørdet, ned,Barbara, ned …»
Forsent.Patsygjordeetfånyttesforsøkpåågripetak ibakdørenpåvarebilen,mendetvarikkenoehåndtakpå innsiden.Endiger,svartpoterevdørenoppsålettsombare det,ogderstoBarbaraogbjeffetavgjensynsgledeoglogret medhalen.
Patsykunnehadødd.Engangformangeårsidenhadde hunsittetogtissetpåtoalettetpåtogetdadenautomatiske dørenutenforvarselhaddegliddopp.
Dettevarverre.
Derekstirretinnivarebilen,oghunkjentehudenprikke avskam.SidenBarbaranåforsøkteåklyveinntilhenne,
valgtePatsyhelleråhoppened.«Jegerveldigleifordet,» sahun.
«Detburdeduvære.»Hanstofremdelesoverskrevspå forrestedelavtandemsykkelen,ogansiktetvarhardtsom stein.«Jegtroddeviskullepåenhyggeligtremilssykkeltur.»
Dusnakkeromselvmotsigelse.Menlikevelsåhunskyldbetyngetut.«Jegvetdet.Menjegerikkeegentlignoensykkelperson.»
Hanstakkhakenfram.«Daburdeduhasagtdet.»
«Jegvilleikkesåredeg.»
«Kanjegspørredegomnoe?»skjøtDaninn.«Hvorfor advarteduhenneikkeomatduskulledukkeoppmeden tandem?»
Dereksendtehametutålmodigblikk.«Fordahaddehun barekommetmedenellerannenunnskyldningogtrukket seg.Detgjørdealltid.Deternoedumåoppleveførst,og såblirduforelsketidet.Jegmenerdet.»Svettendryppet fradenværbittepannenmenshannikketvoldsomt,ogde blekblåøyneneflammetavlidenskap.«Detfinnesikkenoe bedreiheleverdenennåsykle.»
Patsymentepersonligatendeiligginogtonicslosykling ettertrykkelignedistøvlene.Huntrakkpåskuldreneogsa: «Jegerihvertfallleiforatjegstakkav.»
«Deterikkenoestorttap.»Derekvarpåoffensivennå. «Duerikkemintypeuansett.Foråværeærliglikerjegikke kvinnfolksomgårmedsminke.Deterikkedinfeil,»lahan til.«Jegburdehagjortdetklartiprofilenmin.»
Patsynikket.«Dethaddenokværtengodidé.»Oghun burdehagjortoppmerksompåathunikkevarinteresserti noensomgikkmedturkiselycratights.«Vel,hadet,da.»
«Hadet.Ogbaresåduvetdet,hvisnoenspørhvordan datenvårgikk,erjegreddjegikkevilværeistandtilågi degnoengodomtale.»
«Deterheltgreit.»Patsytenkteatdetvarmerenngreit, detvarenvelsignelse.Menhøytsahun:«Jegfortjenerikke bedre.»
AlletresåetterDerekdahanforandregangsykletnedoverhovedgaten.
«Ogendaenforsvinnerutihorisonten,»saDan. Barbara,dendigre,svartelabradorensomtilhørteenav pubensfastestefastegjester,lapotenpåPatsysknesomforå uttrykkemedfølelsemedhennestragiskeogfremdelesmanneløsestatus.
«Jegbahamomåikkesyklegjennomlandsbyen,men hanhørteikkepåmeg.»Patsygjenopplevdedetgrusomme øyeblikketdahuninnsåathanhaddetenktåfølgesitteget hodeoggjøredetlikevel.Nårmansitterbakerstpåentandemsykkel,haddemanikkemyemanskullehasagtomden saken.
«Jegtrorikkejegvilsnakkemeddegmer,»saDanogristetpåhodetmothenne.«Dinskamløsetøyte,tenkåkline innansiktetmed…æsj,alldenmotbydelige sminken.»
Patsyplukketoppenølbrikkeavpappogkastetdenmot hamsometvåpen.Frustrerendenoktokhanibruksinelynraskereflekserogsnappetdenoppførhankastetdenoppi luftensåBarbarakunnefangedenmedkjeften.
«Komigjen,da.»Lilydrakkoppcolaensinogreisteseg, nikketmotDanogskrangletmednøklene.«Påtideågjenforenedegmedbilendin.»
DanreistesegoggaPatsyenklem.«Hadetsålenge.Ser degometparuker.Ogikkeværredd,deternødttilåvære enanstendigfyrderuteetsted.Viskalfinnehamfordegtil slutt.»
Hunklemtehamtilbake.Deertethverandreheletiden, menhanvartrossaltlillebrorenhennes–selvomhanvar ethelthodehøyereennhenne–oghunvaruendeliggladi ham.
«Ikketenkpåmeg.Jegklarermegfint.Ogpasspådeg selv.»Huntrakksegtilbakeogristetpåhodetmotham. «Jegkanfremdelesikkefatteatdefaktisklardegflyordentligefly.»
Dangliste.«Deteringenting.Jegkanfremdelesikkefatte atjeglardegklippehåretmitt.»
Hanstuetreisekoffertensinbakibilen,rusketiBarbaras ørersomet aurevoir ogsattesegipassasjersetet.Lilystartetmotoren,lentesegutavvinduetpåførersidenogsa:«Ser degimorgen.»
DagenettervarLilysfødselsdag–hunbletjuefem.Patsy smilte,fordevisstealleatdetvilleblienspesieltviktigdag. Hunnikketogvinkettildembeggeto.«Åja,definitivt.»
Varebilensvingteutogforsvantoppovergaten.Barbara pesteihetenoggikkinnipubenigjenpåletingetterskygge ogenskålmedkaldtvann.OgPatsy,somplutseligoguventethaddekveldenfri,sattekursenhjemover.
Dahunlåsteseginnidetlillehusetsitt,begyntetelefonen åringe.Hunbleoverrasketovernavnetsomdukketopppå skjermen,ogsvartemed:«Rosa,hei!Hvordanerdetmed deg?Deterevighetersidensist!»
Rosahaddejobbetisalongenhennesforflereårsiden. Nåvarhungiftmedentaxisjåfør,haddetrebarnogbodde iLondon,menselvomdeholdtkontaktenviaFacebook, haddedeikkesetthverandresidenRosasandrebarnble født.Degodeintensjonenevaralltidder,menlivetogjobbenhaddeganskeenkeltkommetiveien,slikdesåofte gjør.
«Alterutmerket!»Rosahørtesoppgløddut.«Du,hør her,deternoejegmåspørredegom.Ogdettehøreskanskje littrartut,menjegloverdegatdetikkeerrartpåenutriveligmåte.»
«Javeeeel.»NysgjerrigplukketPatsyoppdensmulefylte tallerkenenogsjokoladepapiretsomDanhaddelagtigjen
påstuebordet–ærligtalt,hanspistevirkeligmyedårligmat, selvomdetikkevistespåham.«Hvaerdet?»
«Envennavenvenntrengerentjeneste.Ingentingulovlig. Mendetmåværenoensomdefinitivtkanholdepåenhemmelighet.»Ibakgrunnenringteenannentelefon,ogRosa gjordeenpause.«Ogderfortenktejegpådeg.»