Dommerfruen
AnnO’Loughlin
Dommerfruen
OversattavLineGustadFitzgerald
AnnO’Loughlin
Originalenstittel: TheJudge’sWife
OversattavLineGustadFitzgerald
Copyright©AnnO’Loughlin2016
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDamm
ISBN978-82-02-53255-0
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:www.designstudioe.com Omslagsfoto:Trevillion/Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10,5/13,5pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.bazarforlag.no
TilJohn,RoshanogZia
Takk
FormangeårsidendroJohnogjegpåetspennende eventyrtillandetmedfargerogkrydder.Vireistepå kryssogtversoverheleIndia,mendetvarførstdavislo ossnediBengaluru,somdahetBangalore,atvivirkelig fikknytegledenveddetteherligeogvariertestedet.
DerblevikjentmedfamilienNoronha:Olga,nå avdødeTonyogderestobarn,NikeshogNitya,ogrestenavderesutvidedefamilie.Deslappossinnihjertetog livetsittoggjordevårtoppholdiIndiatilenopplevelse somforandretogforbedretlivetvårtforalltid.Vikommeralltidtilåskyldedemenstortakkfordenkjærlighetenogdetvennskapetdetilbødtoukjentemennesker fradenandresidenavverden.Nåertideninneforåsi takktilOlgaNoronhaogfamilienhennesogtilallevåre kjærevenneridenvakrebyeniSør-Indiaforetvennskap somharvartiovertotiår.
Detåskriveenromanerenlangvarigoglangsom prosess,ogforfatterensfamiliedrasmed.TakktilJohn, RoshanogZia,somstovedsidenavmegheleveienog oppmuntretmeg–jegergladidere.Jegmåogsåtakke agentenmin,JennyBrownfraJennyBrownAssociates, sommedvennligeoginspirerendeordhjalpmegmedå fåutgitt Dommerfruen.
TeametvedBlack&WhitePublishingharsomalltid værtutroligoppmuntrende,menensærligtakkmågåtil
redaktørenmin,KarynMillar,forgoderåd,ogtilrettighetssjefJanneMollerforhennesalltidgodehumør.
Tilsistentakktilalledeskjønnelesernesomtokimot KafeenpåRoscarburyHall medåpnearmer.Jeghåper atderefinnerlikestorgledei Dommerfruen,ogtilnye leseresomtilfeldigvisharfunnetdenneromanen,viljeg siatjeghåperderelikerhistorienomVikramogGrace likemyesomjegharkostmegmedåskriveden.
Ann
Kapittel1
VårFruesasyl,KnockavanaghicountyWicklow, mars1954
Detgjordevondtoveralt.Dentynneullkåpenhangtungt påskuldreneogskraptemothuden.Pudderethanhadde sagtathunskulletapå,fikkdettilåsviikinnene. Skoenehanhaddesattfram,varforhøye,ogblodet dunketiankelenetterathunhaddesnubletpådetsiste trappetrinnetpåveinedtilbilen.
Gracebøydehodetnedmotdetmykesilkesjalethun haddeknyttetløstomhalsen.Tårenepressetpå.Hun haddelysttilårullenedrutenoghyle,tilåkastesegutav bilenidetdensaktnetfartenlangsO’ConnellStreet.Hun såpåmenneskemengden.Enkvinneventetpååkrysse gatensammenmedenmannogstirretsnurtpådenstore bilenmedmykeskinnseter.
Mannenhennes,dommeren,haddesagtathunskulle pakkeenlitenkoffert.«Duhargodtavenlitentur.»
Hanhaddeståttdermedkorslagtearmerogbøyd hodemenshunkleddepåseg,ogbareventetpååfølge henneuttilbilen.Nåsatthanvedrattet–tausog stor.
DommerMartinMorantokkystveientilWicklow somomdevarutepådagsturfrabyen.Hunsattved sidenavhammenstårenerantoglagdegrårenderi sminken.Gjemtidenenehånden,innihansken,holdt hunhardtomenlitenhvitmarmorbit.Denkjøligestei-
nengalitttrøst.TanteVioletsatttausibaksetetmedet fastgrepomhåndveskenogsåpåmensniesenhikstet innisjalet.
SkoddenevarslåttforbutikkvindueneiKnockavanagh,fordestengtetidlig.Pådenandresidenavbyen, forbikjøttfabrikken,stansetdommerMoranvedporten tilVårFruesasyl.
PanikkenjagetgjennomGrace.Hunstrakteforsiktigframhåndenmotektemannen,menhantrakkseg unna.Dekjørtesakteforbienhøy,gråbygningmed småvinduerogetvanntårnutepåensumpeteeng.MorrisOxford-enkjørteinnpåenparkeringsplassmerket «reservert»foranenlavbygningistein.
«Herskaldubo.Ihvertfallenstund.»Dommeren snakketmedfastognøkternstemme.TanteViolettoket fastgrepomGracesskulder.
Endresskleddmann,flankertavtovoktere,komut frabygningenmedetstortsmilogutstraktearmer.Grace blehjulpetvennligut,ogskinnkoffertenblehentetfra baksetet.
Mannenidresshaddesvetteperleripannen.Hantok etskrittframogbukketfordommerenogtanteViolet.«DommerMoran,Mrs.McNally,kominnogfålitt kaffe.»
«Vikanikkeblisålenge.»
Graceprøvdeåslitesegløsogsnusegmotmannen. «Martin,ikkelamegværeigjenher.»
OrdenefaltitomrommetmellomdemdaMartinble geleidetinnidenlillebygningen.
TanteVioletviftetmedenhanskekleddhånd.«Kaffe høresutsomengodidé»,sahun.
Dennærmestevokterensatteenalbueisidenpå Grace.«Ikkelagsåmyeoppstyr.Værsnillpikenå.»
Detoktakunderarmhuleneogløftethennesåhøytat hunmistetskoene.
«Skoenemine,jegtrengerskoenemine.»
«Deterikkebehovforpenskoderduskalnå.»
Denenetokframnøkkelenoglåsteoppentungjerndør.«Duerkanskjedommerfrue,menherinneerdu ingenting.Rettogslettingenting.Komdeginn,ogtaav degdeklærne.»
Gracegikkinn.Hunpressetseginntilveggenogholdt armeneoverbrystet.
«Værflinkpikenå,oggjørsomdufårbeskjedom.»
Hanskenebledrattav.Silkesjaletglednedpågulvet. Kåpenblerykketavskuldrene,ogkjolenslittavslikat dentynnesatengenspjæretidenenesiden.Lydenavrevnendestoffhylteirommetogvarsometekkoavskriket innihenne.Hunstoogskalvikremfargetundertøy.
«Tademav.»
«Men…»
Vokterentoketskrittnærmere.Gracefortetsegmed åtaavunderkjolenogløsnetbh-hektenemenshunfortviltprøvdeåskjulebrystene.
«Avmedtruseneogså.»
Graceskalv.«Jegfikkbarnforbarenoendager siden.»
«Tademav.»
Gracedronedtrusenemensskamfølelsenprikketi henne.Hunreistesegogpressetbeinasammenforikke åmåttetisse.Høyeoglivligestemmerblafretforbi–hastigeadjø,knasendesingel,durenfraMorrisOxford-en idetdommerensnuddepådenlilleplassenogkjørtesin vei.
Hunbleførtmotdørenmedetskuldergrep.
«Menjegerjonaken.»
Gracefikkendyttiryggenogbleførttversovergangentiletlangt,smaltrommedfemflislagtedusjer.Hun fikketstykkerødkarbolsåpeihånden,ogkaldtvannet bleskruddpå.
«Værflinkpikenå,ogvaskdeg.»
Gracedrosåpestykketoverkroppen.Denskarpeluktenfikkhennenestentilåkasteopp.Davannetsluttet årenne,fikkhunutdeltethåndkleogenblånattkjolei bomullsflanell.
«HvisbomullsflanellvarbranokforMayMinihani B-fløyen,fårdetværebranokfordeg.»
Nattkjolenkjentesstivmellomfingrene,ogdenvar blittkokevasketsåmangegangeratblomstermønsteret haddefalmetforlengesiden.
«Oppmedfarten.»
Defulgtehennebortenlangkorridor.Dadenærmet segståldørenienden,hvintenøkkelenilåsen.Dørenble åpnetfradenandresiden.
«Koffertenmin,hvamedkofferten?Kanjegikkefå koffertenmin?»
Gracebleførtborttilenkraftigsykesøstersomstoog ventet.
«FløyE.Raskepå.»
Etskydrevinnrammetavrektangelformede,møkkete vinduerdansetderoppe.Lydenavlatterfløtoppnedenfra,hvordetovokternepattetpåhversinsigarettogfortaltekantinestabenhverminstedetaljominnleggelsenav dommerfruenpåasylet.
Kapittel2
ParnellSquareiDublin,mars1984
Enliten,brunskinnkoffertvarspentigjenmedlærrem. Rundtmidtenvardetknyttetrødspettethyssing.
Denstoihjørnetmellomdommerensskrivebordog vinduetutmotbakhagen.Detvarsomomdenvarblitt glemtforlengesiden,skjøvethastigutavveienogoversettidenmørkekroken.
Emmabøydeseg.Dommerenvardød,ellershadde hunikketortåseetter.Håndtaketvartyktavstøv,og læretknirketdahuntoktak.Densattfast.Hundrohardereogbleendamerinnbittpååvitehvahanhadde gjemtunna.Hunlentesegfram,fikkbedretakogdro hardt.Detstivelæretklagdeidetdetgaoppkampen, mendethangigjenigulvethelttilhunklarteårykkeløs koffertensåstøvetstorundthenne.
Denvartung.Pådetflatelokketvardetfesteten konvoluttmedbruntape.Denvaradresserttildommer MartinMoran,ParnellSquare19,Dublin.Dengulnede konvoluttenvarblittåpnet,oginnholdetvarfjernet.
Emmanølte.Hanvilleikkehaliktathungikkgjennomtingenehans,ikkeminstfordihunførstkomhjem etterathandøde.Detvartolvårsidendehaddesnakket sammen.
Her,idetterommet,haddehunskrekettilham,sagtat hanvarmersomenfengselsvaktennenfar.Hanhadde lentsegtilbakeiskinnlenestolenvedskrivebordetforan
vinduetogbarestirretpåhenneutenåprøveåbryte inn.
Hunhaddesettsegoverskulderendahunlangsomt gikkmotdøren.Hunsåatskuldrenehaddestivnet,men hanbahenneikkeomåbli.Hanvissteathunhaddepakket.Hanhaddelentsegbevisstoverpapirenepåskrivebordetførhansakteløftetrøretogbakjøkkenetomå sendeoppte.Raserietslooverhenne,oghuntokenbok nedfrahyllaogkastetden.Denhaddeflaksetforbiham ogklasketnedsomendødfuglpåvinduskarmenbak ham.
Hunlakoffertenmidtpådommerensstoreskrivebord ogtørketavetstøvlagmedermet.Hungaddikkelete ettersaks.Istedetdrohunihyssingen,mendengnogseg innifingreneognektetålasegsliteav.Hungikkfrustrerttilangrepmedbrevåpnerenoghakketsomenslaktertildengaetter.
Hunåpnetspennenpålærremmenogløftetopplåshaspene.Koffertenknirket,ogsølvkrepilteunna.Det luktetgammeltlær,oghengslenegnisletdahunløftet opplokket.Ensøtligluktavinnestengtparfymesvevde nølendeforbihenne.Emmakjenteathunbleopprømt dahunsådetpentpakkedeinnholdet:ensilkenattkjole, rulletsammenslikatdenikkeskullebliskrukkete,en kamogenbørstemedmykbust,ogenlitenparfymeflakong,sombleholdtpåplassavdusblåsilketøflerogen litensminkepung.Tosammenfoldedestrikkejakker,en tweedjakkesomvarpakketslikatdentoklitenplass, plissertelinskjørt,etgråttogetrødt,ogetparsvarte sko.
Emmakjenteforsiktigettermedfingreneikofferten tilhunkjenteenavlangform.Enrødnotatbokmedet bredtbåndrundt.InnenforomslagetstonavnetGrace.
Emmakjenteatdetknøtsegimagen.Skriftenvarjevn ogpen.Detvarbaredenførstesidensomvarblittskrevetpå.Detvarsomomdensomskrev,regnetmedathun kunnebrukerestenavlivettilåskriveutresten.
22.mars1954
Martinsieratjegmåreiseetstedforåkommetilhekteneigjen,menhansierikkehvor.Hanersåannerledes,jegkjennerhvordansinnetkommerinnavdøren førham.DetertanteVioletsomstårbak,detvet jeg.Hunharikkesagtmerennnoenfåordtilmeg, ogingenavdemvarvennlige.Hunerondskapsfull. Hvordankanhunværesåslemmotsittegetkjøttog blod?
Vikram,hvorerdu?Jegersåbekymret.Harnoen fortaltdeghvasomharskjedd?Jegerslitenogutmattet.Jegskullehastukketavsammenmeddeg,detvet jegnå.Detkommerjegalltidtilåangrepå.Hardu reisttilbaketilIndia?Jeghåperdutilgirmeg,jeghåper atduikkemistertroenpåmeg.Jeghåperdutarkontakt,jeghåperdufinnermeg.Jegharskrevetetbrevtil degogsattfrimerkepå,jegmåbarefinneenpostkasse åleggedeti.Jegkankanskjegåtilenlandsbyellernoe nårjegerblittbedre,ellerkanskjenoenkanpostlegge detformeghvisdeersnilleder,mendetblirheltsikkertsladderometbrevsomskalsendesmedluftpost tilIndia.
Emmabladdegjennomrestenavbokenihåpomathun skullefinnemer.Hunhaddevondtihodet.Gracevar morenhennes:kvinnensomhaddesatthennetilverden, kvinnensomdødeførhunrakkåholdehenne,moren hunaldrifikkblikjentmed.Gracevarkvinnenhun
aldrifikksnakkeom.Dommerentillotikkeatnavnetble nevntmenshanvartilstede,hanlotikkenoenfålov tilåsnakkeomGrace.Dahunforsøkte,haddehanblitt morskiansiktetogsnerret:«Nei,værsåsnill.»Ansiktet varsåfordreidavsmerteathunaldrivarmodignoktil åmasenoemer.
Hunkjentesegirritertoveralthunikkekunneforstå,ogkastetfrasegnotatboken.Denføykutavrommetoglandetmedetdunkpågulvetihallenmensen liten,rosakonvoluttforsvantunderentrébordet.Hun skulletilåhentekonvolutten,mendadetringtepå døren,blehunreddforatvedkommendeskullehøre henneuteihallen.Hunsnuddeseg.Deninnstendige kimingenringtegjennomrommene,menhunoverhørte den.Emmatroddeatpersonenutenforhaddegittoppda ringelydengaseg,menkimingenbegynteigjenikorte, skarpeskrallsomavslørtegjestensutålmodighet.Dørklokkens brrring kløddeihodetogfikkhennetilå stormesintutihallen.Hunåpnetdørensåhardtatden sprangtilbakeogtraffhenneiskulderen.Kvinnensom ventetutenfor,hoppetoverrasketunna.
Emmastudertehenne.Middelaldrendemedblondt hårsamletienhøyknute.Detkanteteansiktetvardekketavpudder,leppestiftenvarlysrosa,ogdenhadde smittetavismåflekkerpåfortennene.Øyelokkenevar tungeavblåøyenskygge.
«Naboendin,AngieHannon,frapensjonatet.Detvar leitåhøreomdommeren.Jeghjalphamlitt,gjordenoen småærenderforhamdesisteårene.Jegtenkteatjeg skullehilsepå.Jegtokmedlittvarer,såslipperduådra påhandleturmidtoppidethele.»
«Takk,Mrs.Hannon,menjegklarermeg.»
«Jeglikerikketankenpåatduerherheltalene.Hvis
duvil,kandufåbohosmeg.Deterikkesåtraveltpå pensjonatetnåfortiden.Jegharnokavplass.»
AngieHannonbøydesegogløftetdenstorepappeskenpåtrammen.«Skaljegbæredennedfordeg?»
EmmatoketskritttilbakeslikatAngieslappinn.«Du kankanskjesettedenpåbordether.»
Angieskjøvdeninnpåmahognibordetsåeskenetterlotenstiistøvet.Envinflaskestakkoppvedsidenav papirposenemedmat,såMrs.Hannonmåttehahandletpåmerennénbutikk.
«Jegerrettinærheten,sådeterbareåringepå.Jeg liktefarendin.Hanvaralltidsåhyggeligmotmeg.»
«Jegkomikkeoverensmedfarenmin,Mrs.Hannon, vifantikkeframtilnoevihaddetilfelles.»
AngietokEmmaomarmenetøyeblikk.«Såntspiller ingenrollenå.»
Emmasvarteikke,ogAngiegikkutpåtrappenigjen. Emmalukketdørenogsnuddesegmotdommerens bibliotek.Hunskruddepåovnenvedsidenavskrivebordetogsattesegogsåpådenåpnekofferten.Sakte tokhunframdetrødelinskjørtetoglotdetslippefrifra denstrammerullen.Skjørtetgaetterogfoldetutrynkenemedetblafftildethanglangtogrettmedalleplisseenepåplass.Såengråstrikkejakke,hvordenmyke ullenminnethenneomdahunvarlitenoghushjelpenla klærnehennesibløtikaldtvannsstampenforåløseopp ullenogholdedenmyk.Hunknappetsakteoppknappeneogstakkarmeninniboleroermet.Denpasset.Da hunsteginniskjørtet,kjentehunlinetviftelettmotanklene.Iskapetidenandreendenavrommetvardetet speil.Dethangpåinnsidenavskapdørenslikatdommerenkunneseomaltsattriktigførbilenkomforåskysse hamtilFourCourtshvermorgen.Idethunåpnetskap-
døren,kjentehunetblaffavsøtmahognigliforbi,og denvelkjente,intensesigarluktenomgahenne.Hunristetpåhodetforåslippeunna.
Nårhunsnurretrundt,utvidetdetplissertelinstoffet seg.Ogidetøyeblikketkjentehunseglykkelig,somen litenjentesomhaddesneketseginnpåforeldrenessoveromforåprøvemorensklær.
Kapittel3
BangaloreiIndia,mars1984
«Blimedmeg,Rosa.Deterbaresnakkomtouker.»
«Onkel,da,Anilvilleikkehaliktatkonahansreisersålangtavsted.Hardufortaltmammaomplanene dine?»
Vikramlohøyt.«Fortaltdet?DuvethvordanRhya kommertilåreagere.»
«Kanskjehunharrett.Duernettoppblittfriskmeldt.»
Vikramtokavseglesebrillenehanhaddebruktforå blagjennom IndianExpress. «Nårskalkvinneneidenne familieninnseatvimennfaktiskeristandtilåtaviktige avgjørelserselv?»
«Mammakommerikketilålikedet–hunhaterdet landet.Kanviikkehellerdratiletstedmedlitthistorie? TilLondon.Besøkedronningen?»
Vikramklappetpåputenirottingstolenvedsidenav segpåbalkongen.«Settdeg.Deternoejegmåfortelle deg.»
Medettungtsukksattehunsegvedsidenavham.
«Jegernødttilådraditforåbesøkegraventilmin storekjærlighet.»
«Hvafornoe?»
«Gracedøde.JegdrotilbaketilIndia.»
«Grace?HvaforenGrace?»
Vikramnølte.
«Varhunirsk?»
Vikramnikketogreistesegforårørevedjakarandatreetssyrinblåblomster.«Jegernødttilågjøredet, Rosa.»
«Onkel,da.Dethøresutsomomduhartenktågåhen ogdø.»
«Hellerdetmotsatte,kjæreRosa.Jegharlysttilåstå vedgraventildenjegelsket.Hvaerdetsomergaltmed det?»
«Hvorforharjegikkehørtnoeomdettefør?»
«Nårmankommersånærdødensomjegharvært,er detmangetingmanbestemmersegforågjørehvisman fårsjansen.Jegblirveldiggladhvisduharlysttilågjøre detsammenmedmeg.»
RosafantVikramshånd.«Anilmåbarefinnesegidet. FortellmegomGrace.»
«Grace?HvilkenGrace?»Rhyatassetbortoverbalkongenibomullsmorgenkåpenmenshunflettethåret fornatten.Hunsåfrabrorensintildatterenogsluttetå flettehåret.«Rosa,duburdegåhjemnå.Kommerikke mannendintilålurepåhvorduer?»
«Gideg,mamma,ikkeværsågammeldags.»
Vikramåpnetavisenogristetdenrettforåavledede tokvinnenefrakrangelen.«Vikanpratevidereimorgen,Rosa.Jegtrormorendinhartenktåsendemegi seng.»
Rhyaløftetarmeneoppgittiværet.«Vikram,duhar værtlegeselv.Duvetgodthvorviktigdetermedhvile underrekonvalesensen.»
FørVikramrakkåsvare,snuddehunoggikksinvei medRosa.
«Duskullehagitthamnoeådrikke,Rosa,sånnsom hansvetterfremdeles.StakkarsVik.Livetharikkevært nådig.»
«Hanklagerikke.»
Rhyaflettetdetlange,gråhåretmedraskefingre,men såsnuddehunsegbrått.«Erdetikkedetsomalltidhar værtproblemetmedVikram?Altforsnill,altforettergivende.»
RosalahåndenpåRhyasskulder.«Så,så,mamma. Hanerblittfriskmeldt,sådeteringengrunntilåvære såurolig.»
Rhyagaoppåflettehåretoglotdetfallenedover skuldrenemensRosaletteetterhåndveskenvedsidenav sofaen.
«Duskulleikkehalagtdenigjender.Jegstolerikke pådennyetjeneren,ogdetvetdu»,saRhya.
«Jegkommerinnomimorgentidligogtarmednoe godttilhamfraNilgiri’s.»
DahunhørteatRosavarpåveinedmedheisen,marsjerteRhyauttilbrorenigjen.«Duholderpååfinnepå noesammenmedRosa.Ikkesant?»
VikramlafrasegavisenogbaRhyaomåsetteseg.
«JegvilatRosaskalblimedmegpåtur.»
«Hvaslagstur?»
«Enturutenlands.»
Hannølte,oghunkjentehvorurolighunbleforhva hunhaddeivente.
«JegskalreisetilIrland,Rhya.JegvilatRosaskalbli medmeg.»
«VikramFernandes!Erdublittgal?»
«Deteringengrunntilåsisånt.Deterpåtideatjeg reiserdit.JegmåfinneuthvorGraceergravlagt.Jegmå taetsistefarvel.»
«Oghvordankandugjøredetutenåfortellejentungensannheten?»
Hanrakteframhånden,menRhyaoversåden.«Hun
eringenjentungelenger,Rhya.Kanskjedeterpåtideat hunfårvitedet.»
«Hvamedmeg,da?Hvakommerhuntilåtroom meg?»
«Duermorenhennes,Rhya.Hunergladideg.»
TåreneranthosRhya.«Dukanikkegjøredetmot meg,Vik.DetkommertilåødeleggealtmellomRosaog meg.»
«Deterikkesant,ogdetvetdugodt.»
«Sahunathunskulleblimed?»
«Hvaerdetsomerverst,Rhya?Åholdealtskjultfor henne,ellerathunendeligfårvitedet?Rosamåfåvite sannheten.»
Rhyatrykketfingertuppenemotpannen.«Duskjønnerdetvisstikke.Helelivetharhunelsketmegavhele sitthjerte.Jegelskethenne,ogjeggjørdetfremdeles,mer ennnoenandrehargjorther.Dukanikketasjansenpåå ødeleggedetbarefordiduikkekangislipppåfortiden. Dukanikkemedvitendeogviljeslåvrakpålivetmitt pådenmåten.»
Vikramstraktesegetteravisenforåsperresøsteren ute,menRhyafikktakidenførst.
«Duholderdeghermensvidiskuterer,VikramFernandes.Dufårikkegjemmedegbakdendummeavisen.»
«Jegtrorikkedeternoemeråsi.Jegvilikkekrangle», saVikrammedtamstemme.
«Selvfølgeligvilduikkedet,duvilbarefåviljendin. Mendetsierjegdeg,VikramFernandes,hvisdusier ettordtilRosa,kommerjegaldritilåsnakkemeddeg mer.»
Rhyableståendelittpåbalkongenoglurepåomhun haddegåttforlangt.
Vikramtokavisenograslethøytmeddenførhan begynteåleseomcricketkampen.
Rhyatrakksegstilletilbaketilbalkongenpålangveggenforåroesegnedogtenkegjennomdetsomhadde skjedd.Hunskalvpåhendeneoghaddevondtihodet. Vikramvarflinktilålagevanskeligheterogoverlatetil henneåryddeopp.Hunhørteatnattevakteniunderetasjenkremtetoglasegpåfeltsengen.Hunburdegåog leggeseg,mentankenevarsåuroligeatdetikkevarnoen vits.
Hungikkpårommetogtokframenavnøklenefra knippetsomhangrundtlivet,oglåsteoppsariskapet. Nårdetvarnoeiveien,såhungjennomsariene.Blant dereshistorier,sterkefargerogdeiligestoffkunnehun finnetrøstogro.
Hunlothåndenstrykeoverhyllenemensfingrene svevdeovertungesilkesarier.Mangeavdemhaddehun kunbrukténgang,vedenspesiellanledningsomikke komigjen.Hunstrakteseglangtinnogtokframden sarienhunhaddebruktdadeholdtavskjedsfestfør VikramreistetilIrlandforlengesiden.
Hunlotdenrosasilkenbølgeoversengen.Bordeni lillaoggullskimretunderlyspærenogoverveldetRhya medenfølelseavensomhet.Hunvarblittforgammeltilågåmedensånnfargenå,detvisstehun.TjenerenRanihaddehjulpethennemedåklepåsegden kveldenogpassetpåatfoldenevarstiveogrette.Blusenhaddeenlittmørkererosalillafarge,enfargesom haddeståttfinttildetlangehåretsomblesattoppi enknutehøytpåhodet.Hunhaddebruktmorensøredobber,toskinnendegulldråper.Vikramskullereisetil Irland,menshunhaddebegyntpåferdenmotekteskap. FamilienPintovarblittinviterttilfeiringenslikatMrs.
Pinto,RhyasmorogFlaviaNair,somvarblittinnkalt foråforeståalliansen,kunnediskutereframtidsplanene.
Hunhaddeværtfristettilåkastesarienflereganger, menstoffetvarsåmykt,ogminnetomdahunvarung ogsålystpåframtiden,bådesinegenogVikrams,var bådesåsterktogsåsårtathunhaddeværtnødttilå beholdeden.Tankenpåaltsomhaddeskjeddiløpetav åretsomfulgte,oghvorvrientaltbleforfamilien,frambrakteetsukk.Førhungiftetsegmedham,haddehun kunværtpåhilsmedSanjayPinto,menutenhansurokkeligestøttevillehunaldrihaklartåtakleskandalen sometsetseginnifamilien.
TilVikramsavskjedsfesthaddemorenbruktengrønn sariiråsilkemedenrosabordmedtykkegullbroderier. Rhyaoppbevartedeninnerstiklesskapet.Daslapphun åsepådetgrønnestoffetmorenhaddebruktforåhedre etlandhunsenerekomtilåhate.
Hunfortetsegåbrettesammendenrosasarienog slengtedentilbakepåhyllenslikathunkunnegåvidere tillykkeligerestunder.Marineblåttoggulltildatterens bryllupsfestpåBangaloreClub,enfeststemtsaritilen festkveld.Denlåvedsidenavdengjennomskinneligesilkenihøstligrustrødoggrønntilsønnensavgangsfeiring påmedisinskfakultet.Detvarsariersomfikkhennetil åstråleavskjønneminneromstolthetogglede.
Klesskapetgahennemulighettilåtrekkeframde minnenehunvågetågrunnepå:Delykkeligedagene låfremst,letttilgjengelig,menssarienesomtrakkfram tristeogvondefamiliehistorier,bleoppbevartinnerst, hvordetvarlettereåoversedem.
Pådenøverstehyllenlåmorensbrudesari.Denhadde blittoppbevartliggendesålengehunkunnehuske.Nå ogdasåRhyaforsegatShruthiløftetneddesammen-
foldedestofflageneietstilleøyeblikkogristetdemslik atluftenslapptilogfikkdenpraktfullesilkeveventilå glitreilyset.Bordeniektegulltrådvartungogbred. Noenavvennenehenneshaddefåttsmeltetbrudesarien tilenlitengullklump,menShruthiklarteikkeåslippe taket.Denvaretvakkertminnefraenfintid.Rhya strøkoverdentungesilken.HvamedRosa?Komhun tilåpasselikegodtpåmorensbrudesari?Komhunidet heletatttilåsnakkemedhenneigjennårhunkomhjem derfra?Vikramvarsåegoistisk.Detvarikketilåholde ut.Dennedatterensomhunvarsågladi–baretanken påsplidsårethennedypt.Rhyakjentetårenepressepå. Hunstrøkoverdentungegullborden.Hunmåttehuske åhengesarientilluftingpåbalkongenimorgentidlig,så fikkhunfeiedenmedseginnigjenførdetbleforvarmt isolen.
Kapittel4
VårFruesasyliKnockavanagh,mars1954
Teppetvarforkort.Uansetthvahungjorde,klartehun ikkeådekketærne,ogkuldensneksegforbianklene,la segrundtknærneogsendteråkalderiergjennomkroppen.Hunduppetav,menvåknetmedetrykklikeetter.
Spedbarnsgråtenvarikketilåfåutavhodet.Hun sattesegoppogstirretutihalvmørket.Lysetframånen lagdemerkeligegråfigurerpåsengene.
Jordmorenhaddeværthoshenneinisamfulletimer. SkoddenevarslåttforvindueneiParnellSquare19.Hvis detvarnoensomhørteskrikenefraenfødendekvinne, valgtedeåoverhøredem.
Hunforestiltesegatdommerensattvedskrivebordet medhodetbøydoverarbeidet.
Jordmorenhaddekjeftetpåhennefordihunbråkte formye,fordihunroptepåVikram,fordihunmasteom atnoenmåttesiifratilham.Hunstraktesegetterbarnetdahunhørtedeførsteskrikeneiskyggenetsted.
Tokvinnerhunikkekjente,haddeståttvedfotendenog ventet,førdeforsvantsomtospøkelsermedteppebylter.
Hunhaddeskrekettilhunfikkvondtihalsen,hunslo ogsparket,prøvdeåkommesegoppavsengen.Beina bleikkemed,barebønneneogtårene.
DehaddesendtbudpåtanteViolet,ogplutseligsto hunder,stramvedsidenavsengen.
«Dødt.Legengirdegnoeslikatdufårsove.»
Graceaktesegnedisengenogtrakkteppetover hodet.
Pasientensomsangheledagen,ropteiandreendenav salen.Sinteordvelletutavhennesomomhungastemmetilallangstogsmertesomsattiveggene.
Gracevåknetigjenommorgenendakvinnenisengen vedsidenavristethennekraftigiskulderen.«Fortdeg, komdegoppogutpågulvet.»
«Hvorfordet?»
«Baregjørdet.»
Gracekomsegoppavsengenogstoutepågulvet daensoliddamemedetstortnøkkelknipperundtlivet kombortoverdentrangekorridorenmellomradenemed stålsengermenshunropteoppnavnoghaketdemav påskriveplaten.DahunkomtilGrace,stansethunog snakketoverskulderentilsykesøsterensomfulgtelikei hælenepåhenne.
«Dommerfruen.Setilathungårtildr.O’Neilliløpet avdagen»,saoversøsterenidetdetlillefølgetbevegde segvidere.
KvinnenvedsidenavGracelolettogsattealbueni sidenpåhenne.«Skaljegkalledegdommerfruen,eller hardutenktåsihvaduheter?»
«Grace.»
«Fintnavn.BarekallmegMandy.Jegheteregentlig Maureen,menMandyhøresfinereut.Somensekretær iLondonellernoesånt.»
Destiltesegikøenforanentrallehvordetbleservert teogbrød.
«Dutrorsikkertatjegmåværegal,ellerhva?»sa Mandy.
«Deterikkeopptilmeg.»
«Dutrorvelatsidenlegeneharerklærtmegsinnssyk, erdetsånndeter.»
«Degjørnokarbeidetsitt.»
«Oghvagårdetegentligutpå?»
«Dustillermangespørsmål»,saGrace.
DetfikkMandytilålesåhøytatenavvokternekom foråsenærmerepåkøen.
«Følgpå,viharikkeheledagen»,bjeffethunogknipsetmedfingrene.
Hverpasientfikkenblikk-koppmedtemedmye melki.
«Beombrødmedsmør,smøretgjøratdetikkesmakersåtørt»,mumletMandymensdenungekvinnensom delteutbrød,sangut:«Medelleruten?»
Gracefikkentykkbrødskivemedsmørogblemed borttilMandysseng.
«Detsmakerikkesåverstidag.Ingenilleluktende grønnemuggflekkerengang»,hvisketMandyoggransketbrødskivengrundig.«DefårtørtbrødfraConnollysbakeriinneibyen.Tantenminarbeiderderogkaster gammeltbrødogrosinbollerisekkertilgærningene.»
«Dr.O’Neillkantaimotdommerfruennå»,ropteen avvokterneutenåheveblikketfrabladethunlestei.
MandydroGracelittnærmere.«Etlitetips:Ikkeinnrømatduhørerstemmer.»
«Menjeggjørikkedet.»
«Daerdetgreit.»
Ensøstergaklarbeskjedomathunmåttestelleseg. Etterpåfulgtehunhenneutavavdelingenogbortover korridorentiletlitekontorienden.
«Dr.O’Neill,hererspesialtilfelletvårt.»
Legenskjøvbrilleneopppåneseryggenogstuderte denungekvinnen.Ikkeengangdenutvaskedeflanells-
nattkjolenkunneoverskyggedetvakreansiktet.Hun haddemildeøyne,oghårethaddefremdelesenmoteriktigfrisyreogrammetinnansiktetmedmykekrøller.
«Mrs.Moran,vetduhvorforduerher?»
«Mannenminfikkmeginnlagt.Jegmistet–»
«Hørerdustemmer,Mrs.Moran?»
«Nei.»
Enungsøsterkominnpårommetogbegynteåfikle medskuffeneiarkivskapet.Hunblunkettildr.O’Neill, somvendtesegtilbaketilpasienten.
«Duerikkeheltiform,Mrs.Moran.»
«Jegertrøtt.Jegvilgjernedrahjem.»
«Hvaharduigjenforåværeher?»
«Jegvetikke.»
«Detvaralt,Mrs.Moran.Viskalevalueresakendin igjenvedensenereanledning.»
«Hvamenerdu?»
Hangjordetegntilatsøsterenskullefølgepasienten ut.Søsterensperretforutsiktentillegenogbaenvokter omåfølgepasiententilbaketilavdelingen.
«Siifrahvisdetskjermerkbareendringer:depresjon, aggresjon,sliketing»,mumletdr.O’Neilltilsøsteren menshanfortetsegåskriveutenreseptoggahenne mappentilbake.
Graceprøvdeåsinoemer,mensøsterenblestående rettforanhenne.
«Komigjen.Viharikkeheledagenpåoss.»
«Jegvilreisehjem.»
Legenogsøsterenlo.«Detvilvivelalle»,sasøsteren. Gracestivnetogrørteikkepåsegdasøsterendyttet henneforsiktig.«Jegharikkenoeherågjøre.»
Hunhørteatlegensukkettungtidethanåpneten annenavmappenepåskrivebordet.«Tatidentilhjelp,
Mrs.Moran»,sahanmedslitenoggrettenstemmefør hanropteoppnestepasient.
«Værsåsnill,jegharikkenoeherågjøre»,saGrace medhøystemme,menverkenlegenellersøsterensvarte. EnvokterkominnpåkontoretogtokGraceiarmen. Hansleptehenneavstedidetsøsterensnuddesegforå snakkemedlegen.