Offergaven
DoloresRedondo
Offergaven
OversattavKajaRindalBakkejord,MNO
DoloresRedondo
Originalenstittel: Ofrendaalatormenta
OversattavKajaRindalBakkejord,medlemavNorskOversetterforening
Ofrendaalatormenta ©byDoloresRedondo,2014 PublishedbyagreementwithPontasLiterary&FilmAgency
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-45928-4
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2016
SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoluxCream1,6.
Sitatfra BildetavDorianGrey avOscarWildeerhentetfraDennorske bokklubbene,2000,oversattavRagnarKvam.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilEduardo,somaltjeggjør.
TilmintanteÁngelaogalledestoltekvinnenei familienmin,somalltidharvisstågjøredetsom måttegjøres.
Ogfremforalt,tilAinara.Noenoppreisningkan jegikkegideg,menjegvilidetminsteminnesnavnetditt.
«Deteraldriforsent,Dorian.Laossknelesammen ogprøveomvikanhuskeenbønn.(…) «Deordenebetyrikkenoemerformeg.»
BildetavDorianGrey,OscarWilde
Altsomharetnavn,fins. Baztanskfolketrosamleti Hekserioghekser, JoséMigueldeBarandiarán
TrustIseekandIfindyou Everydayforussomethingnew Openmindforadifferentview Andnothingelsematters.
«NothingElseMatters»,Metallica
Påkommodenstoenlampeogfylterommetmedetvarmt, rosalyssomantokandrefargenyanserderdetblefiltrert gjennomdevevrealvefigureneilampeskjermen.Fravegghylla observerteenhelsamlingkosedyrinntrengerenmedblanke øyne,mensdenneistillhetstoogbetraktetdetfredeligeuttrykkettildensovendebabyen.Hanlyttetoppmerksomttillyden avTV-enirommetvedsidenav,ogdenhøylyttepustingen tilkvinnensomlåogsovpåsofaenidetkaldelysskinnetfra skjermen.Henførtavstundenlothanblikketglioverrommet, granskethverdetalj,somomhanpådenmåtenvillekunne fangedemogbeholdedemforalltid,forvandledemtilenskatt hanvillekunnegjenkalletilevigtid.Medenblandingaviver ogbeherskelsetokhanmentalebilderavdennusseligetegningenpåfargetpapir,deinnrammedebildeneogreiseveskader bleieneogklærnetildenveslejentalå,førøynenestansetved vogga.Enfølelsesomkunneminneomberuselse,invaderte kroppenhans,ogkvalmentruetimellomgulvet.Jentasovpå ryggen,dekketopptillivetavensmåblomstretdynesominntrengerenlatilsideforåsehenneisinhelhet.Babyensukket isøvne,ogutmellomdelyserødeleppenerantenlitenspyttdråpesomtegnetenvåtstripenedoverkinnet.Detgikkenliten skjelvinggjennomdelubnesmåhendene,somlååpnepåhver sideavhodet,førdeigjenbleliggendeurørlige.Inntrengeren sukketogså,somomhanblesmittetavjenta,ogenbølgeav ømhetkomoverhametkortøyeblikk,kunetsekund,noktil athanføltesegvel.
Inntrengerentokoppkosedyretsomhaddesittetifotenden avvoggasomentausvokter,ogkunnenærmestkjenneomtankennoenhaddelagtiåsettedetder.Detvarenisbjørnmed
hvitpels,småsvarteøyneogutståendemage.Rundthalsen haddedenenmalplassertrødsløyfesomhangheltnedtilbakbeina.Hanstrøkhåndaforsiktigoverhodetpåbamsenog kjentepåhvormykdenvar;førtedentilansiktetogbegravde nesaimagepelsenpådenforåsnuseinndendeiligeluktenav nyttogdyrtleketøy.
Hjertetsloraskere,ogsvettenpipletfremoglasegsomperlerpåhuden.Medettføltehanetsinne,ogfjernetopphisset denlillebamsenfraansiktet.Ienresoluttbevegelselahanden overbabyensneseogmunn.Ogsåpressethandensimpelthen ned.
Desmåhendenefektetrundtsegogløftetsegmothimmelensåenavfingrenetiljentastrøkbortihåndleddethans,og etøyeblikksenerevardetsomomhunfaltinniendypsøvn derallemuskleneslappetavoghendeneigjenhviltepålakenet somsmåsjøstjerner.
Inntrengerentokkosedyretvekkogstudertedetlillebarneansiktet.Detvarikketegntilathunhaddelidd,bortsettfraen lettrødhetsomhaddeoppståttipannamidtmellomøynene, antakeligetterbamsenssnute.Detfantesikkelengernoelys overansiktethennes.Igjenførtehankosedyrettilansiktetfor åsnuseinnspedbarnsduften,somnårommetpustenfraen sjel,ogfølelsenavåståforanentombeholderbleforsterket. Denneduftenvarsåmildoggodatøyneneblefyltavtårer. Inntrengerensukkettakknemlig,rettetpåsløyfapåbamsen, ogsattedentilbakepåplassensin,ifotendenavvogga.
Medettfikkhanhastverk,detvargåttaltforlangtid.Han snuddesegbareéngang.Detbarmhjertigelysetfralampafikk dettilåskinneideelleveparøynenetilrestenavdesmåkosedyrene,somstirretskrekkslagnepåhamfrahylla.
ItjueminutterhaddeAmaiasittetogbetraktethusetfrabilen. Hunhaddeslåttavmotoren,ogduggensomdannetsegpå vindueneikombinasjonmedregnetsomfaltutenfor,fikkkontureneavdemørkevinduslemmenetilåseuklareut.
Enlitenbilstansetforandøra,ogenguttstegutmenshan åpnetenparaply.Deretterbøydehansegnedmotdashbordet oggrepennotisblokk,somhankikketkjaptpåførhanslengte deninnigjen.Sågikkhanbakbilenogåpnetdøratilbagasjerommet,tokutenflatpakkeogsattekursenmotinngangsdøra tilhuset.
Amaiatokhamigjenakkuratidethantrykketpåringeknappen.
«Unnskyld,hvemerdu?»
«Hjemmetjenesten,jegkommerhithverdagmedlunsjog middag»,svartehanogpektepåplastbrettethanholdti hånda.«Hankommersegikkeut,ogharingentilåtavarepå seg»,forklartehan.«Erduetfamiliemedlem?»spurtehanforhåpningsfullt.
«Nei»,svartehun.«Navarra-politiet.»
«Ah»,sahanfullstendiguinteressert.
Ungguttentrykketpåringeknappennokengang.Sågikk hanheltinntildøraogropte:
«HerrYáñez,deterMikel,frahjemmetjenesten,huskerdu? Jegerhermedmattildeg.»
Hanhaddeikkesnakketferdigførdøraåpnetseg.DetrynketeogaskegråfjesettilYáñezdukketoppforandem.
«Selvsagthuskerjegdeg,jegerdaikkesenil…Oghvorfor ihelveteskrikerdusånn?Jegerikkedøvheller»,svartehan grettent.
«Selvsagtikke,herrYáñez»,saguttensmilendemenshan dyttetoppdøraogpassertemannen.
Amaialettefremskiltetsittforåvisehamdet.
«Dettrengsikke»,sahanetteråhagjenkjenthenne,ogflyttetseglitttilsideforåslippehenneinn.
Yáñezvarikleddkordfløyelsbukseogentykkgenser,og overdetteigjenhaddehanenmorgenkåpeiplysjienfarge Amaiaikkeklarteådefinereidetsparsommelysetsomslapp innmellomvinduslemmene–deenesteihusetsomstopå gløtt.Hunfulgteetterhambortovergangenoginnpåkjøkkenet,hvoretlysstoffrørblinketfleregangerførdetendelig slosegpå.
«MenherrYáñez,da!»utbrøtguttenaltforhøyt.«Duspiste joikkemiddagendinigår!»Hanstoforankjøleskapetogtok utoglainndiverseforpakningermedmatinnpakketigjennomsiktigplast.«Duvetjegblirnødttilåskrivedetirapporten.Hvisdufårkjeftavlegen,såikkeklagtilmeg.»Han snakketientonemanvillebrukeoverforetbarn.
«Skrivdetnedhvorduvil»,mumlethan.
«Sådulikteikkelysingenisaus?»Utenåventepåsvar fortsattehan:«Idagsetterjegigjenkjøttogkikertertildeg, enyoghurtogtortillaogsuppetilmiddag,ogformkake tildessert.»Hansnuddesegoglaforpakningenmedden urørtematenpåbrettet,bøydesegnedundervasken,knyttetigjendenlillesøppelposensombaresåuttilåinneholde noeemballasje,oggikkiretningutgangen.Idørastanset hanforanmannen,ogsnakketigjentilhammedaltforhøy stemme:«Greit,herrYáñez,detskulleværedethele,dufår hadetfint,viseesimorgen.»
HannikkettilAmaiaoggikkut.Yáñezventettilhanhørte utgangsdøragåigjen,førhanbegynteåsnakke.
«Så,hvasynesdu?Ogidagbruktehanlengretidennvanlig,somregeltardetikkemerenntjuesekunder,hangleder segtilåkommesegutavdendørafradetøyeblikkethangår inn»,sahanogsloavlysetslikatAmaiableståendenærmest imørketmenshanfortsatteinnidenveslestua.«Dettehuset skremmervettetavham,ogdetklandrerjeghamikkefor,det ersomågåinnpåenkirkegård.»
Denbrune,fløyelstruknesofaenvardelvisdekketavet laken,totykketepperogenpute.Amaiaantokathansovder, ja,atmestepartenavlivethanssannsynligvisutspiltesegder. Påteppenevardetsmulerogeninntørketoransjeflekksom minnetomegg.Mannensattesegnedoglentesegmotputa,og Amaiastudertehaminngående.Detvargåttenmånedsiden hunsåhampåpolitistasjonen.Pågrunnavalderenvarhan blittsattihusarrestipåventeavdommen.Hanvarblitttynnere,ogdethardeogmistenksommeuttrykketiansiktethans varblittendaskarpere–nåsåhanmestutsomengalasket. Hårethansvarfremdeleskort,oghanhaddebarbertseg,men undermorgenkåpakunnemanseenflikavpysjamasjakka stikkeoppavgenseren.Amaiaspurteseghvorlengehanhadde hattpåsegden.Detvarsværtkaldtihuset,hunkjenteigjen følelsenavåværeiethusderdetikkehaddeværtoppvarming pådagevis.Foransofaenvardetenpeisderbålethaddesluknetforlengst,ogenrimelignyTVstopåmedlydenskruddav. Skjermenkonkurrertemed–ogovergikk–peisenistørrelse derdenbadetrommetisittiskalde,blålys.
«Kanjegåpnevinduslemmene?»spurteAmaiaoggikkbort tilvinduet.
«Gjørsomduvil,menførdudrar,etterlaterdudegdemslik devar.»
Hunnikket,åpnetdetynnetrelemmeneogdyttetoppde utvendigeskoddeneforåladetdunkleBaztán-lysetslippeinn.
Såsnuddehunsegmothambareforåseathannåvietallsin oppmerksomhettilTV-en.
«HerrYáñez.»
Mannenvarsåkonsentrertomskjermenatmanskulletro hunikkevarder.
«HerrYáñez…»
Hansåbortpåhenne,uoppmerksomogensmuleirritert.
«Jegkunnegjerne…»sahunogpektemotgangen,«tenkt megåsemeglittrundt.»
«Greit,greit»,svartehanogviftetmedhånda.«Sesåmye duvil,jegberdegbareomatduikkerørernoe,dapolitietvar her,endevendtedealtsammen.Detvarlittavenjobbåfåsatt alttilbakepåplass.»
«Selvsagt…»
«Jeghåperduerlikehensynsfullsompolitimannensomvar herigår.»
«Vardetenpolitimannherigår?»spurtehunoverrasket. «Ja,enveldighyggeligpolitimann,hanlagettilogmeden kaffemedmelktilmegførhandro.»
Detvaretenetasjeshus,ogitilleggtilkjøkkenetogdenlille stuavardettresoveromogetrelativtstortbad.Amaiaåpnet skapdøreneogstudertehyllene,derdetstobarberingsartikler, dopapirrullerognoenfåmedikamenter.Idetførstesoverommetdominerteendobbeltsengsomlottilåhaståtturørti lengretid.Overdenlåetblomstretesengeteppeisammestoff somgardinene,somvarfalmetdersolahaddeståttpågjennommangeår.Påtoalettbordetognattbordenelådethekledebrikker,noesomforsterketfølelsenavåreiseitid.Et romsomvarblittsmakfulltinnredetengangpå70-tallet,sikkertavYáñez’kone,ogsommannenhaddebeholdtnøyaktiglikedant.Vasenemedplastblomsteriusannsynligefarger gaAmaiadensurrealistiskefølelsenmanfikkidissegjenskaptehjemmenepåfolkemuseer,somfortonteseglikekalde ogugjestmildesomgraver.
Detandresoverommetvartomt,medunntakavengammelsymaskinsomstoundervinduetmedenflettetkurvved sidenav.Hunhusketdenidetaljfraransakingsrapporten. Likeveltokhunlokketavdenforåtaentittpåstoffrestene, blantannetenmerfargerikogfriskereutgaveavgardinstoffetfradetførstesoverommet.Romnummertrevargutterommet,haddedetståttirapporten,ogdetvarogsåakkuratdet detvar:rommettilenguttungepårundtti–tolvår.Enkeltsengavardekketmedetprikkfritthvittsengeteppe.Ihyllene stonoenbarnebøkerienseriehunselverindretåhalest,samt leker,nestenallebyggesett,båter,flyogensamlingmetallbiler plassertpårekkeograd,fullstendigblottetforstøv.Bakdøra hangenplakatavenklassiskFerrari-modell,ogpåskrivebordetlånoengamleskrivebøkerogenbunkefotballkortmeden gummistrikkrundt.Huntokdemihendeneogsåatgummien varuttørketogoppsprukketoghaddegroddinnidefalmede
kortene,derdennokvilleforbliforalltid.Hunlademtilbake påplassensinmenshuntenktepåhvordandethaddevært iBerasateguisleilighetiPamplonasammenlignetmeddette iskalderommet.Detvarytterligeretoromihuset,etlitevaskeromogetimprovisertvedskjulderYáñezhadderyddetplass tillandbruksredskapensin,ogetparåpnetrekassermedpoteterogløk.Iethjørnelikevedutgangsdøravardetenavskrudd gasskolbe.
HundroenstolutfraspisebordetogsattedenmellommannenogTV-en.
«Jegvilgjernestilledegnoenspørsmål.»
Mannengrepfjernkontrollenvedsidenavsegogsloav TV-en.Hansåtaustpåhenne,sattogventetmeddetteblikket somuttrykteenblandingavsinneogbitterhet,ogsomhadde bidratttilatAmaiahaddekategoriserthamsomuforutsigbar fraførsteganghunsåham.
«Fortellmegomsønnendin.»
Hantrakkpåskuldrene.
«Hvaslagsforholdhaddedutilham?»
«Hanerengodsønn»,svartehanaltforraskt,«oggjorde altdetmankanforventeavengodsønn.»
«Somhvada?»
Dennegangenmåttehantenkesegom.
«Vel,hangamegpenger,dethendtehanhandletformeg, kommedmattilmeg,dentypeting…»
«Deterikkedetjegharhørt,ilandsbyensiesdetatduetter dinkonesdødsendteguttentilutlandetforåstudere,ogathan ikkevaråseherpåmangeår.»
«Hanstuderte,studertemye,toktoutdanninger,inkludert enmastergrad,hanerenavdemestfremtredendepsykiaterne påklinikkenderhanjobber…»
«Nårvardethanbegynteåkommehitoftere?»
«Jegvetikke,forkanskjeetårsiden.»
«Haddehannoengangmedsegnoeannetennmat,noehan oppbevarteher,ellerkanskjebadegomåoppbevareetannet sted?»
«Nei.»
«Erdusikker?»
«Ja.»
«Jegharsetthvordanhuseter»,sahunogsåsegrundt.«Det erveldigrent.»
«Jegmåholdedetslik.»
«Jegskjønner,duholderdetslikforsønnendin.»
«Nei,jegholderdetslikforkonami.Altstårsomdetgjorde dahungikkbort…»Ansiktethanstrakksegsammeniet uttrykkavsmerteogavsky,ogslikblehansittendeinoen sekunderutensåmyesomenlyd.Amaiaskjønteathangråt. Tårenetrilletnedoverkinnenepåham.
«Deterdetenestejegharkunnetgjøre,altdetandreharjeg gjortgalt.»
Blikkethanshoppetfradenenegjenstandentildenandre utenmålogmening,somomhanletteettersvarsomlågjemt mellomdefalmedenipsfigurenepåhyllerogsidebord,førdet omsidermøtteAmaiasblikk.Hantoktakikantenpåteppetog drodetoppsådetdekketansiktet;ogslikholdthandetnoen sekunderførhankastetdetfrasegiraseri,somomhanville straffesegselvforathanhaddetillattsegdensårbarhetendet innebarågråteforanhenne.Amaiavarnestensikkerpåatsamtalenvilleendeher,menmannenløftetputahanhaddesittetog støttetsegmot,ogtokfremetinnrammetbildehansåhenført påførhanraktedettilhenne.Dennehandlingenførtetankene hennesetårtilbakeitid,tilenannenstuederenutrøsteligfar hadderakthenneportrettetavsindreptedatter,somhanhadde oppbevartunderenlignendesofapute.Hunhaddeikkesettnoe mertilfarentilAnneArbizu,menminnetomsmertenhanssom dennemannenlevendegjorde,slovoldsomtnedihenneogfikk hennetilåtenkepåhvordansorgengreideåforenetosåulike menngjennoménogsammehandling.
Enungkvinnesomikkekunneværemerenntjuefem,smilte tilhennefrabilderammen.Hunbetraktethenneenlitenstund førhungadettilbaketilmannen.
«Jegtroddelykkenvarsikret,skjønnerdu?Hunvarsliken ung,vakker,snilldame…Mendaguttenblefødt,begynte hunåoppføresegmerkelig,hunblenedstemt,smilteikkelenger,hunvilleikkeengangholdegutten,sabareathunikkevar istandtilåelskeham,athunføltedetsomomhanavviste
henne,ogjegvissteikkehvordanjegskullehjelpehenne.Jegsa tilhenne:Detdererbaretull,selvsagterhangladideg,men hunblebareendatristere.Alltidtrist.Husetholdthunimidlertidstadiglikeplettfritt,oghunlagetmathverdag.Menhun smilteikke,ogikkesyddehunheller,påfritidengjordehun ikkeannetennåsove,lukketallevinduslemmeneslikjeggjør nå,ogsov…Jeghuskerhvorstoltevivardavikjøptedette huset,hungjordedetsåpenther:Vimaltedet,satteutblomsterpotter…Detgikkbrafoross,jegtroddealdridetskulle endreseg.Menethuserikkedetsammesomethjem,ogdette bleforvandlettilengrav…ognåerdetmintur,husarrest kallerdedet.Advokatensieratnårdommenforeligger,viljeg kunnefåsonedenher,sådablirdettehusetogsåmingrav. Hverkveldliggerjegherutenåfåsove,medminkonesblod underhodet.»
Amaiastudertesofaennøye.Denstemteikkesærliggodt overensmedrestenavinventaret.
«Deterdensamme.Jegsendtedentilmøbeltapetsereren fordidenvardekketavblod,ogsåtrakkhandenomidette stoffetfordidetopprinneligesofastoffetvargåttutavproduksjon,deterdetenestesomerforandret.Likevelkanjeg kjenneluktenavblodfraundertrekketnårjegleggermegpå den.»
«Deterkaldther»,saAmaiaogprøvdeåskjulefrysningen somgikknedoverryggenpåhenne.
Hantrakkpåskuldrene.
«Hvorforsetterduikkepåvarmeanlegget?»
«Anleggetharikkevirketsidendenkveldenstrømmen gikk.»
«Deterjomerennenmånedsiden.Harduværtutenoppvarmingheltsidenda?»
Hansvarteikke.
«Hvamedhjemmetjenesten?»
«Jegslipperbareinnhanmedbrettet,jegsadettildemden førstedagen,athvisdekommerhit,tarjegimotdemmed øksa.»
«Duharjopeisenogså,hvorforfyrerduikkeoppiden? Hvorforsitterduherogfryser?»
«Jegfortjenerikkebedre.»
Hunreisteseg,gikkutivedbodenogkomtilbakemeden kurvfullavvedoggamleaviser;såbøydehunsegnedforan peisenogrotetrundtidengamleaskenførhunlapåplassvedskiene.Huntokfyrstikkenesomlåpåpeishyllaogtentepå, oggikkogsattesegigjen.Mannensblikkvarfiksertpåflammene.
«Rommettilsønnendinerogsåsværtgodtbevart.Jeghar vondtforåtroatenmannsomhamvillesoveder?»
«Hangjordeikkedet,dethendtehankomhitforåspise, noengangerblehantilmiddag,menhanovernattetaldriher. Handroogkomtilbaketidlignestemorgen,hansahanforetrakkåbopåhotell.»
Amaiatroddeikkepåham,dehaddealleredefåttbekreftet athanikkehaddeboddpånoehotell,pensjonatellergjestehus idalen.
«Erdusikkerpådet?»
«Jegtrordadet,detvardetjegsatilpolitifolkene,jegkan ikkeværehundreprosentsikker,jegharikkesågodhukommelsesomjeggirinntrykkavoverforhjemmetjenesten,det henderjegglemmerting.»
Amaiatokfremmobilen,somhunhaddekjentvibrerei lomma,ogsåathunhaddeflereubesvarteanrop.Hunletteseg fremtiletbilde,trykketpåskjermenforåutvidedet,oguten åsepådetvistehundettilmannen.
«Komhansammenmeddennekvinnen?» «Morendin.»
«Kjennerduhenne?Såduhennedenkvelden?»
«Jegsåhenneikkedenkvelden,menjegharkjentmorendin helelivet;hunerblittendeleldre,menharikkeforandretseg stort.»
«Tenkdeggodtom,dusierduikkeharsågodhukommelse.»
«Dethenderjegglemmeråspisemiddag,noengangerspiserjegtogangerfordijegikkehuskeromjegaltharspisteller ikke,menjegglemmerikkehvemsomkommerhit.Ogmoren dinharaldrisattsinfother.»
Hunsloavskjermenogstakktelefonennedijakkelomma.
Såsattehunstolentilbakepåplassogslolemmeneforvindueneigjenførhungikkut.Såsnarthunvarkommetseginn ibilen,slohunetnummerpåmobilen,somfortsatteåvibrere insisterende.Enmannsvartemedetfirmanavnidenandre enden.
«Ja,jegvilgjerneatderesendernoenforåfiksevarmeanleggether,detharikkevirketsidenførdetsisteuværet.»Og sågahundemYáñez’adresse.
Amaiaparkertevedfontenenmedlamiaene,ogtrakkhettapå jakkaoverhodetførhungikkinnunderdenlillebuensom skilteplazaenfraPedroAxular-gata.Skrikenevargodthørbaretiltrossfordetkraftigeregnet.AnsiktettilinspektørIriartegjenspeiltealldenangstenogsmertendisseinntrengende skrikenebarbudom.Hanhilstepåhennepåavstandmeden håndbevegelsesamtidigsomoppmerksomhetenhansvarrettet motfolkemengdenhanprøvdeåholdefraånærmesegpolitibilen.Ibilensattenmannsomsåtemmeligslitenut,medhodet lentmotvinduet,somvardekketavsmåregndråper.Tobetjenterforsøkteutenstorthellåspenneoppetsperrebåndrundten ryggsekksomlåpåbakkenmidtiensøledam.Hunsatteopp fartenforåkommedemtilunnsetningsamtidigsomhuntok opptelefonenogringteetterforsterkninger.Isammeøyeblikk kryssettobilerGiltxaurdi-broenmedsirenenepå,noesomfor enstakketstundoppholdtogoverdøvetheledenoppbrakte folkemengden.
Iriartestoheltrolig,somenstatue.Vannetrantnedover ansiktethans,ogmenshansnakketmedAmaia,drohan håndaoverdetigjenogigjenietforsøkpååavlededestrie strømmenemedregnsomtraffhamiøynene.MirakuløstdukketunderinspektørEtxaideoppfraetellerannetstedmeden enormparaply.Hanraktedentildemogsluttetsegderettertil betjentenesomprøvdeåholdestyrpåfolkemengden.
«Inspektør?»
«Denmistenkte,sombefinnerseginneibilen,erValentín Esparza.Datterenhanspåfiremånederdødenatttiligårmens hunovernattethjemmehosmormoren.Legenfastslodødsårsakentilkrybbedød,sålangtentragiskhendelse.Sakener
denatmormoren,InésBallarena,kominnompolitistasjoneni går.Detvarførstegangjentalåoverhjemmehoshenne,foreldrenehaddedrattutforåspiseforåfeireårsdagenforforholdet.Mormorenhaddegledetsegveldigtildette,hunhadde tilogmedgjortklartetromtildenlille.Hungahennetåteflaske,lahennetilåsove,ogsovnetselvpåsofaenforanTV-en irommetvedsidenav.Hunsvergerpåathunhaddeslåttpå babycallen.Hunvåknetsåavenlyd,kikketinnpåbarnets rom,ogfradørakunnehunseathunsov;deretterhørtehun detknasepågårdsplassenutenforhuset,somlydenavbildekk motgrus,ogidethunkikketutavvinduet,såhunenbilkjøre vekk.Hunfikkikkemedsegregistreringsnummeret,mender ogdatroddehundetmåtteværebilentilsvigersønnen,dener storoggrå»,saIriartemedetfjerntuttrykkiansiktet.«Derettersåhunpåklokka.Hunsierdenvarfire,ogantokatde påveihjemfrafeiringenkanskjehaddetatttureninnomhenne foråseomlysenevarpå.Foreldreneshusliggerpåveienhit,så detvilleikkehaværtsåmerkelig.Huntenkteikkenoevidere overdet,gikktilbaketilsofaenogsovderrestenavnatta.Da hunvåknet,stussethunoveratungenikkeskrekettermat,og dahungikkinnforåsetilhenne,fanthunhennedød.Kvinnen tardetsværttungt,hunholderpååknekkesammenavskyldfølelse,mendalegenfastsattedødstidspunktettilmellomfire ogfemommorgenen,komhunpåatnoehaddefåtthennetil åvåkneakkuratda,dahunhørteenbiliinnkjørselen,ogfør dettesvergerhunpååhahørtenlydinneihuset,somantakeligvardensomvekkethenne.Hunspurtedatteren,menhunsa bareatdehaddekommethjemihalvto-tiden,ogettersomdet varårogdagsidenhunhaddedrukketalkohol,haddevinenog denenedrinkengåttrettiflettapåhenne.Dahunspurtesvigersønnen,derimot,reagertehanpåenunderligmåte,hanble nervøs,ja,faktiskirritert,ogvilleikkesvarehenne,saatdet sikkertvaretkjæresteparpåletingetteretskjulested–noesom visstnokhaddehendtfør.Menkvinnenhusketogsånoeannet, hundenehaddeikkegjødd.Hunhartostykkerståendeutenforhuset,ogforsikrerossomatnårdetkommerfremmede, bjefferdesombesatt.»
«Hvagjordeduså?»spurteAmaiaogrettetblikketmotfol-
kemengdensomnå,kuetavdetstadigtiltakenderegnetog politioppbudet,haddestuetsegtettsammenveddøratillikhuset.Midtblantdemholdtenkvinnerundtenannenkvinne somskrekutuforståeligegloser,hysteriskoggråtkvalt.
«Determorensomstårogskriker.Hunsomholderrundt henne,ermormoren»,forklartehanmenshanfulgteAmaias blikk.«Kvinnenersomduskjønnersværtoppskaketogute avseg,hungråtkonstantmenshunfortaltemegsinversjon. Jegantokathunmestsannsynligprøvdeåfinneenforklaring pånoesomervanskeligåtainnoverseg.Detvarførstegang delothennepassebabyen,familiensførstebarnebarn,hunvar sønderknust…»
«Men?»
«Menjegringtelikevelbarnelegen.Krybbedød,utentvil. Jentablefødtfortidlig,lungenehennesvarikkeferdigutviklet,oghuntilbraktedeførstefiremånedenepåsykehus.Selv omhunvarutskrevetnå,varhunsenestiforrigeukeinnetil undersøkelsehosbarnelegenfordihunhaddepådrattsegen forkjølelse,ikkenoeavbetydning,hunvarbarelittsnørrete, menmedensålitenbaby,somhaddeværtundervektigved fødselen,varikkelegendetminsteitvilomdødsårsaken.Mormorenkominnompolitistasjonenigjenforentimesiden,og jegbestemtemegforåblimedhenneettersomhuninsisterte påatjentahaddeetmerkeipanna,etlite,rundtet,sometter enknapp,ogfortalteatdahunhaddekonfrontertsvigersønnenmeddette,haddehanværtkontantavvisendeogbedtom atkistablelukketigjen.Akkuratidetvikomfremtillikhuset,støttevipåhamdahanvarpåveiut.Hanhaddemed segdenneryggsekken,ogmeddetsammejegsåham,syntes jegdetvarnoerartmedmåtenhanbardenpå.»Iriartekrummetarmeneinnmotbrystkassenforåetterlignehvordanhan haddeholdtsekkensamtidigsomhangikkborttildenvåte ryggsekkensomlåpåbakken.«Altså,ikkeslikmanvanligvisbærerenryggsekk.Dahansåmeg,bleknethanoglapå sprang.Jegtokhamigjenvedbilenhans,ogdabegyntehan åskriketilmegatvimåttelahamværeifred,athanmåtte avsluttedette.»
«Avslutte…livet?»
«Jegtroddeogsådetvardethanmente,jegtroddekanskje detvaretvåpenhanhaddeisekken…»
Iriartehuketsegnedvedsidenavsekkenoggaavkallpå paraplyen,ogdermedogsåbeskyttelsendenhaddegittham forregnet,idethansattedenpåbakkenogbruktedensom skjermistedet.Hanåpnetglidelåsenisekkenogløsnetpå snoravedådrailukkemekanismeniplast.Påjentashode kunnedenåpnefontanellenfortsattskimtesunderdettynne, mørkedunhåret;denblekeansiktshudenetterlotingentvil, mendehalvåpneleppenehaddefortsattnoeavfargenibehold, noesomgaetfeilaktiginntrykkavliv.Inoeneviglangesekundersattdesomfjetret,helttilSanMartínbrøtfortryllelsenved åbøyesegnedvedsidenavdem.Iriartegarettsmedisinerenen oppsummeringavdethanalleredehaddefortaltAmaia,mens SanMartíntokenbomullspinneutavenantiseptiskbeholderogbegynteåfjernedenfettetesminkennoenhaddepåført neseryggentilbarnetpåamatørmessigvis.
«Sålitenhuner»,saSanMartíntrist.IriarteogAmaiaså overrasketpåham.Rettsmedisinerenlamerketildetogholdt mismotetsittforsegselvmenshankonsentrertesegomarbeidet.«Etsærdelesdårligforsøkpååskjuleettrykkmerke,muligensetresultatavpressmothudenidethunsluttetåpuste, akkuratdasirkulasjonenstansetopp,deterderfordetvisesså tydelig.Hjelpmeg»,baSanMartíndem.
«Hvaskaldugjøre?»
«Jegmåsehenneisinhelhet»,svartehanogsåpådemsom omdetvarnoealdelesinnlysende.
«Værsåsnill,ikkegjørdet,defolkenederborteerfamilien hennes»,saIriarteogpektemotlikhuset,«deriblantmorenog mormoren,ogdetvarbaresåvidtviklarteåroedemned.De villebliheltfrasegomdeskulleseliketavbabyenliggende slengtpåbakken.»
AmaiasåpåSanMartínognikket. «Inspektørenharrett.»
«Vel,daviljegikkekunnesinoemerommuligetegnpå mishandlingførjegharhennepåbordet.Værnøyenårdere gåroveråstedet,jeghaddeengangenlignendesakhvormerketpåbabyenskinnvistesegåværeetmerkeetterenknapp
iputevaret,menjegkangidereettipssomkanværetilhjelp ietterforskningenderes.»HanrotetrundtibunnenavGladstone-koffertensinogtokutetlite,digitaltapparathanstolt vistefrem.«Deterendigitalkalibrator»,forklartehanmens hanskiltemetallspissenefrahverandreogjustertedemetter diameterenpådetrundemerketijentaspanne.«Herhardere det»,sahanogholdtfremskjermen,«13,85millimeter,deter diameterenderemåleteetter.»
Dereistesegforålateknikerneleggeryggsekkenienlikpose,ogidetAmaiasnuddeseg,såhunatdommerMarkina stonoenskrittbakhenne.DetvarSanMartínsomhadde informertham,ognåhaddehanståtttaustogobservertdem. Dommerensansiktsådystertutderhanstounderdensvarte paraplyenidetsparsommelysetsomsneksegnedmellom detetteskyene,menhunkunnefremdelessehvordanøynene hansglitretoghvorintensthansåpåhenneidethunhilstepå ham.Detvartebareetkortsekund,mendetvarnoktilathun begynteåletenervøstiblikkenetilIriarteogSanMartínetter etumiskjenneligtegntilatogsådehaddelagtmerketildet.San Martínvarigangmedågiordrertilteknikernesinesamtidig somhanoppsummertedetaljenetilrettssekretærenvedsiden avseg.Iriartestoogfulgtemedpådetstigendelydnivåetfra forsamlingenavfamiliemedlemmer,sometsekundsenerebrøt utirasenderopomatdekrevdesvar,blandetmeddestadig verreskrikeneavsorgogsmerteframoren.
«Vimåfådennefyrenbortherfra,nåmedengang»,saIriartehenvendttilenavpolitibetjentene.
«FåhamoverførtdirektetilPamplona»,beordretMarkina.
«Deteriorden,dommer,jegvilsåsnartsommuligbeom enfangetransporttilPamplona,såduharhamderiettermiddag,menennsålengetarvihammedosstilpolitistasjonen.Vi seesder»,saIriarteogsahadettilAmaia.
HunnikketkorttilMarkinaidethunpasserteham,oggikk iretningbilen.
«Inspektør…Harduetøyeblikk?»
Hunstansetogsnuddesegmotham,mendetvardommerensomnåddehenneførstogholdtparaplyenoverhenne.
«Hvorforharduikkeringt?»Detvarverkenenanklageeller
etspørsmål,tonenhansvarhelleravdenertende,forføreriske sorten.
Dengråjakkaoverdressenisammefargenyanse,denulasteligehviteskjortaogetmørktslips–uvanligtilhamåvære –gahametseriøstogelegantuttrykksomtodagersskjeggetog hårlokkensomfaltnedpåsidenavpannahansgjordesitttil åunderminere.Underparaplyensfullerekkeviddevardetsom ompåvirkningskraftenhansbleflerfoldigegangersterkere,og duftenavdyrparfymefradenvarmehudenhansitilleggtil dennærmestfebrilskeintensiteteniblikketgjordedetenkelt forhamåfangehennemedetavdissesmilenesine.
JonanEtxaidestiltesegvedsidenavhenne.
«Sjef,deterfulltiallebilene.Kanjegsittepåmeddegtil stasjonen?»
«Selvsagt,Jonan»,svartehunbrydd.«Dufårhaossunnskyldt,dommer.»Hunavsluttetsamtalenmedhamoggikk borttilbilensammenmedunderinspektørEtxaide.Selvgjorde hundetikke,menEtxaidesnuddesegéngangforåse,ogMarkina,somvarblittståendederhansto,hilstetilsvar.
Tiltrossforatdetvargodtogvarmtinnepåstasjonen,hadde ikkedetfåttfargentilbakeikinnenepåinspektørIriarte,som såvidthadderukketåskifte.
«Hvasahan?Hvorfortokhanhennemedseg?»
«Hanharikkesagtnoe,hanharsattsegpågulvetinnersti cella,ogdersitterhan,sammenkrøpetogurørlig,helttaus.»
Hunreistesegoggikkmotdøra,menførhungikkut, snuddehunseg.
«Oghvatrordu?Trordudetdreiersegomenimpulshandlingsomfølgeavsorgen,ellertrorduhanharhattnoemed jentasdødågjøre?»
Hantenktelittpådet,alvorstynget.
«Jegvetsanneligikke,detkanjohende,somdusier,atdet ersnakkomensorgreaksjon,ellerdetkanværeathanprøver åunngåennyobduksjon,hanvisstejoallerededaatsvigermorenhaddesinemistanker.»Hanblesittendenoensekunder utenåsinoemenshansåalvorligpåhenne.«Jegkanikkese formegnoemeruhyrligennåskadesittegetbarn.»
Detkrystallklarebildetavmorensansiktdukketoppihodet hennessomomhunhaddepåkaltdet.Hunristetdetumiddelbartavsegførdetbleerstattetavetannetbilde,detavden gamlesykepleierenFinaHidalgosomknepdenyeskuddeneav plantenesinemedskitneneglerfulleavgrønske:’Hardunoen anelseomhvadetinnebærerforenfamilieåtasegavetslikt barn?’
«Inspektør,varjentanormal?Jegmener,hunhaddeingen hjerneskadeellervartilbakeståendepåandremåter?»
«Ingenting,bortsettfraathunblefødtundervektigogprematur.Barnelegensatilmegathunvarsunnogfrisk.»
CellenepådennyepolitistasjoneniElizondovarutengitter. Istedetskilteentykk,sotetglassveggdemfraområdetder arrestantenebleregistrert.Enlyskasterlysteoppinnsidenav cellene,ogdebleogsåovervåkettilenhvertidviaetkamera. Amaiagikkgjennomkorridorenforancellene.Allestoåpne unntattén;hunnærmetsegglassrutaogsåenmannsitte innerstinne,pågulvet,mellomvaskenogtoalettet.Derhan sattmedknærneoppundersegogarmeneikors,vardetvanskeligåseansiktethans.Iriarteaktivertedørtelefonensomde bruktetilåkommuniseremeddeninnsatte.
«ValentínEsparza»,sahanhøyt. Mannenkikketopp.
«InspektørSalazarvilstilledegnoenspørsmål.»
Mannengjemteansiktetsittigjen.
«Valentín»,gjentokIriarte,strengereistemmendennegangen.«Vikommerinn,ogdaforholderdudegrolig,erdetforstått?»
AmaiabøydesegmotIriarte.
«Jeggårinnalene,detvirkermindretruende,jegharikke uniformpåmeg,jegerkvinne…»
Hannikketogtrakksegtilbaketilrommetvedsidenav, hvorhankunneseoghøredetsomforegikkinneicellene.
Amaiagikkinnicellaogstiltesegforanmannenutenåsinoe. Førstetternoensekunderspurtehun:
«Kanjegsettemeg?»
Hankikketoppogvirketforbausetoverspørsmålet. «Hva?»
«Omdetgårbraatjegsettermeg»,svartehunogpektepå deninnebygdebenkensomtokoppnestenheleveggen,ogsom ogsåtjentesomseng.Åbeomtillatelseinngarespekt–påden måtenbehandlethunhamverkensomenarrestantellersom enmistenkt.
Hannikket.
«Takk»,sahunogsatteseg.«Pådennetidenavdøgneter jegalleredeutslitt.Jegharogsåbarn,enlitenbabypåseks måneder.Jegvetatdumistetdatterendinigår.»Mannenløftethodetforåsepåhenne.«Hvorgammelvarhun?»
«Firemåneder»,mumlethanhest.
«Jegersåleifordet.»
Hannikketogsvelget.
«Detvarfridagenminidag,vetdudet?Ogdajegkomhit, blejegmøttavdetteoppstyret.Kanskjedukunnefortellemeg hvadetersomharskjedd?»
Hanløftethodetendalittmerogpektemedhakamotkameraetbakglassrutaoglyskasterensomlysteoppcella.Ansiktet hanssåalvorligogsorgtungtut,menhanvirketikkemistenksom.
«Harikkevennenedinefortaltdegdet?»
«Jegvilleforetrekkeomdufortaltemegdetselv,deterden versjonensominteresserermeg.»
Hantokseggodtid.Enmindreerfarenetterforskerville kanskjetroathanikkekomtilåsnakke,menAmaiasloseg tiltålsmedåvente.
«Jegtokmedmegliketavdatterenmin.»
Hanhaddesagtliket,noesombetyddeathansåhennesom enavdød,ogikkelengersomeilitajente.
«Hvorhen?»
«Hvorhen?»svartehanforvirret.«Ingensteder,bare…Jeg villebarehahennehosmeglittlenger.»
«Dusaatdutokhennemeddeg,atdutokmeddegliketog atdepågrepdegvedbilendin.Hvorvardupåvei?»
Hanforholdtsegtaus.
Hunprøvdeenanneninnfallsvinkel.
«Deterutrolighvordanenbabyforandrerlivetditt,så mangetingåpassepå,såmangekrav.Minharkolikksmerter hvernatt,etterdensisteammingengråterhanito–tretimer,og jegkanikkegjøreannetennåholdehamiarmeneogvandre rundtihusetietforsøkpååroehamned.Dethenderdetslår megatdetneimenikkeerrartnoenmisterhodetoverfordem.»
Hannikket.
«Vardetdetsomskjedde?»
«Hvada?»
«Svigermorendinsierduvarinnomhusetiløpetavnatta.»
Nåtokhantilåristepåhodet.
«Athunrakkåsebilendinkjørevekk…»
«Svigermortarfeil.»Fiendtlighetenvartydeligidetordet
’svigermor’bleuttalt.«Hunklarerikkeåseforskjellpåde ulikemodellene.Detvarsikkertetkjæresteparsomsvingteinn ditpåletingetteretstedderdekunne…Duvet.»
«Ja,ja,menhundenebjeffetikke,sådetmåttehaværtnoen dekjente.Dessutenfortaltesvigermor»,sahunoglatrykkpå detsisteordet,«tilkollegaenminatjentahaddeetmerkei panna,ethunikkehaddehattdahunhaddelagthennetilå sove,athunvarsikkerpåathunhaddehørtenlyd,ogathun, dahunkikketut,haddesettbilendinkjøreavgårde.»
«Dendrittkjerringavillehagjorthvasomhelstforåsverte meg,hunharaldritåltsynetavmeg.Spørkonami,vivarute ogspiste,ogsådrovihjem.»
«Ja,kollegeneminehartattenpratmedhenne,oghuner ikketilstorhjelp;hunbestriderdetikke,deterbaredetathun ikkehuskernoe.»
«Nei,hundrakklittformye,erikkevanttildetlenger,med graviditetenogalt…»
«Detmåhaværthardt.»Hansåuforståendepåhenne.«Jeg mener,detsisteåret,etrisikofyltsvangerskap,hvile,ingensex, såfårdereenprematurdatter,firemånederpåsykehus,ingen sex,tilsluttfårderekommehjem,menalterbaremasog bekymringer,ingensex…»
Hansatteoppengrimasesomminnetometsmil.
«Jegvetdetaverfaring…»fortsattehun:«Ogpåårsdagen deresoverlaterderebarnettilsvigermor,deregårutogspiser påendyrrestaurant,ogetterdettredjeglasseterdamadifullstendigpågaleien,dutarhennemedhjem,dufårhenneiseng og…ingensex.Deterfortsatttidligpåkvelden.Dutarbilen, drarhjemtilsvigermorforåseomalteriorden.Dukommer dit;svigermorharsovnetpåsofaen,dublirirritert.Dugårinn pårommetderjentaliggeroginnserathunbareertilbry,at hunhargjortsluttpålivetditt,ataltvarmyebedredahun ikkevarder…Ogdutarenavgjørelse.»
Hanlytteturørligutenågåglippavetenesteord.
«Sådugjørdetdumågjøre,ogdrarhjemigjen,mensvigermorvåknerogserbilenkjøresinvei.»
«Jegharjosagtatsvigermorenminereidrittkjerring.»
«Ja,jegvethvadumener,determinogså,mendinereisær-
delesoppvaktdrittkjerringsomfikkmedsegatjentahaddeet merkeipanna.Igårvardetknaptsynlig,menidagerikke rettsmedisinerenitvil:Deteretmerkeetterengjenstandsom erblittpressetmothudenmedmakt.»
Hanpustetdyptinn.
«Dusådet,duogså,derforsminketduovermerket,ogforå forsikredegomatingenskullesedet,baduomåfåkistalukket,mendennedrittkjerringaavensvigermorduhar,hadde ingenplaneromågiseg;sådubestemtedegforåtameddeg liketforåunngåatnoenkommedflerespørsmål…Kanskje konadi?Noensåderekranglepålikhuset.»
«Duforståringenting,detvarfordihunønsketåkremere liket.»
«Ogdetgjordeikkedu?Villeduforetrukketenbegravelse? Vardetderfordutokhennemeddeg?»
Idetøyeblikketvardetsomomnoegikkoppforham.
«Hvavilskjemedliketnå?»
Hunreagertepåmåtenhansadetpå,detvarkorrektnok, menfamiliemedlemmerpleidesjeldenårefereretilsinekjære somlikellerlevninger,detvanligevillehaværtåsijenta, babyeneller…hunkomplutseligpåathunikkevisstenavnet påbarnet.
«Rettsmedisinerenvilforetaenobduksjon,ogsåblirhun overlevertfamilien.»
«Demåikkekremerehenne.»
«Deternoknoederemåfinneutavdereimellom.»
«Demåikkekremerehenne,jegmåavsluttedet.»
AmaiahuskethvaIriartehaddefortalthenne.
«Avsluttehvada?»
«Avsluttedet,hvisikkeharaltsammenværtforgjeves.»
Amaiableumiddelbartmerinteressert.
«Oghvaskulledettjenetil?»
Hanstansetbråttopp,somomhanbleklaroverhvorhan var,oghvormyehanhaddesagt,såkrympethanseg.
«Dreptedudatterendin?»
«Nei»,svartehan.
«Vetduhvemsomgjordedet?»
Stillhet.
«Sådavardetkanskjekonadisomdreptedatterenderes…»
Hansmiltemenshanristetpåhodet,somombaretanken pådetvirketlatterligforham.
«Ikkehun.»
«Hvemvardetda?Hvemvardetduhaddemeddeghjemtil svigermor?»
«Jeghaddeikkemedmegnoen.»
«Nei,dettrorikkejegheller,fordetvardeg,detvardusom dreptedatterendin.»
«Nei»,roptehanplutselig.«…Jeggahenneframeg.»
«Gahennefraseg?Tilhvem?Hvorfor?»
Hansatteoppenselvtilfredsmineogsmiltelett.
«Jeggahennetil…»Hansenketstemmensådenbareble enuforståelighvisking:«Somsåmangeandre…»Hanmumletetellerannetoggjemtehodetiarmeneigjen.
SelvomAmaiableværendeicellaenkortstundtil,visste hunfradettidspunktetavatavhøretvarover,hankomikke tilåsinoemer.Huntrykketpådørtelefonenforåbedemåpne dørautenfra.Dahungikkut,spurtehanhenne:
«Kandugjørenoeformeg?»
«Detkommeranpå.»
«Bedemlaværeåkremerehenne.»
EtxaideogZabalzaventetsammenmedIriarteirommetved sidenav.
«Fikkderemedderehvahansa?»
«Bareathangahennefraseg.Jegharikkeklartåtydenavnet,detertattopp,mendetlarsegikkehøre,manserbare hvordanhanbevegerleppene,menjegtrorikkehansiernoe bestemt.»
«Zabalza,sehvadukangjøremedbildene,ogmedlyden, kanskjedetgåranåvrengedenopp.SannsynligvisharIriarte rett,hanlekerbaremedoss,menforalletilfellersskyld.Jonan, Montesogdu,blimedmeg.Forresten,hvorerFermín?»
«Hanerakkuratferdigmedåtafamiliemedlemmenesforklaring.»
Amaiaåpnetfeltkoffertenpåbordetforåsjekkeathun haddealthuntrengte.
«Vimåstoppeforåkjøpeendigitalkalibrator.»Hunsmilte idethunsåIriartesmegetsigendeuttrykk.«Vardetnoe?»
«Deterfridagendinidag…»
«Å,mendetharviordnet,harviikke?»Hunsmilte,grep koffertenogfulgteetterJonanogMontes,somsattibilenog ventetmedmotorenpå.