© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-69498-2 1. utgave, 1. opplag 2021 Originalens tittel Precis som Kerstin Oversatt av Nina Aspen, MNO © Helena Hedlund og Natur & Kultur, Stockholm 2020. Illustrasjoner: Katarina Strömgård Denne boken ble først utgitt av Natur & Kultur, Sverige. Den norske utgaven er utgitt etter avtale med Koja Agency. Sats: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Satt i 14 pt Centaur og trykt på 100 g Munken premium cream Oversettelsen har fått støtte fra Nordisk Ministerråd.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Dette er Kjersti_materie.indd 2
09.02.2021 10:33
Helena Hedlund
Dette er
r t e s j i K
Illustrasjoner av Katarina Strömgård Oversatt av Nina Aspen, MNO
Dette er Kjersti_materie.indd 3
09.02.2021 10:33
Dette er Kjersti_materie.indd 4
09.02.2021 10:33
EN FOT I MAGEN – Kom, Kjersti, sier mamma. – Kom og kjenn hvor hardt han sparker! Mamma tar hånden til Kjersti og legger den mot magen sin. – Jeg kjenner ingenting, sier Kjersti. – Vent, sier mamma. Magen til mamma er rund og spent, som en stor oppblåst ballong. Det er som om den kan sprekke når som helst. Mamma drar opp den stripete toppen og flytter hånden til Kjersti litt lenger ned på siden av magen. – Foten hans var her nå nettopp. Kjersti holder hånden helt i ro. Hun trykker lett på magen, men kjenner ingen fot. Bare små hjerteslag i fingertuppene. – Er det hjertet til babyen som slår? 5
Dette er Kjersti_materie.indd 5
09.02.2021 10:33
– Nei, sier mamma. – Det går ikke an å kjenne hjertet hans fra utsiden. Det er nok ditt eget hjerte du kjenner. Eller mitt? Pappa kommer inn på kjøkkenet, han setter noen poser fra seg på en stol.
6
Dette er Kjersti_materie.indd 6
09.02.2021 10:33
– Er hun våken? spør han og legger også hånden på magen til mamma. – Sparker hun? – Han sparket nå nettopp, sier mamma. – Han sparket så foten ble synlig under huden. – Kanskje det går an å melde henne inn på fotballaget her i bygda allerede før hun er født, spøker pappa og rufser Kjersti i håret. – Eller kanskje det er karate hun driver med? Mamma ler. – Han er nok bare lei av å ligge sammentrykt der inne, sier hun. – Han har sikkert lyst til å komme ut så fort han kan. Pappa smiler og kysser mamma i nakken, så begynner han å pakke ut maten. – Hvorfor sier dere hun og han hele tiden? spør Kjersti. – Hvorfor sier dere ikke bare babyen? – Vi vet jo ikke, sier mamma. – Men jeg føler meg ganske sikker på at det blir en liten bror. – Og jeg gjetter på at det blir en jente til, sier pappa. – En mini-Kjersti. Hva tror du? Kjersti trekker på skuldrene. – Samme det, sier hun. – Bare den ikke blir født på julaften! På kjøleskapet henger det et svart-hvitt-bilde av en uskarp 7
Dette er Kjersti_materie.indd 7
09.02.2021 10:33
baby. Hodet er stort, og beina er små, og det ser ut som om babyen svever i rommet. Det er en ultralyd, et bilde som ble tatt på sykehuset gjennom magen til mamma. Med røde bokstaver har mamma skrevet under bildet: TUL 24.12. TUL betyr termin ultralyd, altså datoen babyen skal bli født. Og 24.12 betyr julaften! Kjersti myser sint på bildet, men mamma smiler. – Du vet at det ikke nødvendigvis betyr at han kommer til å bli født da. Han kan bli født da, men også tidligere eller senere. Vi må rett og slett vente og se. Pip kommer sprettende inn på kjøkkenet. Han bråsnur ved fillerya, går til angrep på frynsene og ligger snart inntullet i en stor sammenfiltret haug. Kjersti ler. – Din dumme katt, sier hun og løfter ham opp. – Kom, så går vi ut! Er det noe Pip liker, så er det å være innunder vinterjakka til Kjersti og bli båret rundt på gårdsplassen. Han maler og strekker poten mot håret
Dette er Kjersti_materie.indd 8
09.02.2021 10:33
hennes, men han ser seg for det meste rundt med runde, våkne øyne. Kjersti kysser ham på snuten. Hun skal vise ham alt hun vet. Det er siste helg i november, og i morgen er det første søndag i advent. Sola er på vei ned, selv om den akkurat har kommet opp, og det er vått og trist på gårdsplassen. Trærne er nakne og stygge, og hammocken er full av løv. Maistanga ligger bak lekestua som et lik. Under toppen stikker fastelavnsriset fram, en gjenglemt fjær lyser knallgult mot det brune. Og lengst nede ligger fjorårets juletre, brunt og magert, uten nåler. Alle høytider i en og samme haug. Det er kaldt i luften, og Kjersti drar jakka tettere rundt seg. Hun ser opp på himmelen. Kommer det ikke snø snart?
Dette er Kjersti_materie.indd 9
09.02.2021 10:33
– Står du og lengter etter snø igjen nå? spør pappa, som kommer gående over gårdsplassen. – Når kommer den? spør Kjersti. – Det er ikke desember ennå, sier pappa. – Du må være tålmodig. Pappa begynner å surre en lysslynge rundt syrinen, og da han setter i kontakten, blir hele busken forvandlet til et eventyrtre. Tusen små pærer lyser så det stikker i øynene. Kjersti må myse. Gårdsplassen ser plutselig annerledes ut. Annerledes, men fin. Magisk og julete. Det er bare snøen som mangler. Uten snø blir det ikke ordentlig jul. – Kjersti! roper mamma i døra. – Vil du komme inn og hjelpe meg å pynte? Kjersti løper inn. Pip hopper ned på kjøkkengulvet og begynner straks å jage etter ledningen til adventslysestaken som mamma bærer bort til vinduet. Han tror visst at alt som beveger på seg, er en mus. – Vil du ha den vanlige stjernen på rommet ditt, Kjersti? spør mamma. Kjersti nikker og finner den julerøde stjernen med gull på. Den er det fineste hun vet om. 10
Dette er Kjersti_materie.indd 10
09.02.2021 10:33
Inne på rommet til Kjersti ser det også annerledes ut. På veggen ved senga henger seks julekalendere på rad, mamma slo spikre inn i veggen i går. Det er TV- og radiokalendrene, en gratiskalender med rim fra en matbutikk i byen, en kalender fra brannvesenet som hun fi kk på skolen, en gammeldags med glitter på som farmor sendte i posten, og en kalender som hun har laget til seg selv. Kjersti har så lyst til å åpne dem, det kribler skikkelig i fingrene. Mest spennende blir det å åpne den hun har laget til seg selv, for hun laget den allerede i sommer og har glemt hva som er i lukene. Kjersti stryker fingeren over glitterkalenderen. Den er så fin! Tenk at hun kan se på den hver dag fram til jul. På forsiden er det bilde av en snødekt by med glitter på alle snøfonnene, ja, alle kalenderne har forside med snø på. Alle bortsett fra den fra matbutikken, som har et bilde av et julebord med pølser og skinke. Men det er bare fordi det bildet er tegnet innendørs. Kjersti er sikker på at det ligger snø der ute på gårdsplassen, på den andre siden av veggen, rett bak den tegnede nissen som sier God jul.
Dette er Kjersti_materie.indd 11
09.02.2021 10:33