Detstoreidetlille
JodiPicoult
Originalenstittel: SmallGreatThings
OversattavNinaAspen
Copyright©2016byJodiPicoult
ThistranslationpublishedbyarrangementwithBallantineBooks,animprint ofRandomHouse,adivisionofPenguinRandomHouseLLC,throughUlf TöregårdAgencyAB
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDamm
ISBN978-82-02-56518-3 1.utgave,1.opplag2018
Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti9,9/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.bazarforlag.no
TilKevinFerreira, sommedsinetankeroggjerningergjørverdentiletbedre sted,ogsomlærtemegatvialleerunderveis. Velkommentilfamilien.
førstefase
Tidligifødselen
Detbliringenrettferdighetførdeuberørteerlikeopprørtsom deberørte.
benjaminfranklin
Ruth
MirakeletskjeddepåWestSeventy-fourthStreet,dermama jobbet.Detvarenstorbygningmedrødbrunsandsteinsfasadeogetsmijernsgjerderundt,ogmedgrifferavgranitt somvarsomtattrettutavmarerittenemine,påbeggesider avdenutsmykkededøra.Jegvarlivredddegriffene,sådet varheltgreitatvibestandiggikkgjennomdennoemindre storslåttesidedøra,sommamahaddenøkkelentiliensnor iveska.
MamahaddejobbetforSamHallowellogfamilienhans sidenførsøsterenminogjegblefødt.Deterikkesikkert derekjennerigjennavnethans,menderehaddekjentham igjenmedenganghanhilste.Hanhaddeværtdenumiskjenneligestemmenpåmidtenavsekstitalletsomførhvert TV-programkunngjorde: Programmetsomnåkommer,blir vistiektefargerpåNBC! I1976,damirakeletskjedde,var hansjefprogramvert.Dørklokkaundergriffenespilteden berømtetrudeluttenbeståendeavtretonersomalleforbindermedNBC.Nårjegkompåjobbmedmorenmin,listetjegmegnoengangerutforåtrykkepådenknappenog nynnemed.
Vivarmedmamadendagenfordidetsnødde.Skolen haddestengt,menvivarforsmåtilåværealenehjemmenår mamamåttepåjobb,noehunjomåtteogsådennedagen, gjennomsnøogsluddogantakeligjordskjelvogharmageddonogså.Menshunpakketossinnivinterdresserogstøvler,mumlethunatdetikkespiltenoenrolleomhunmåtte gågjennomildogvann,mengudforbyatMs.Minamåtte
smørepeanøttsmørpåsinegenbrødskive.Denenestegangenjegkanhuskeatmamatokfrifrajobben,varfaktisk tjuefemårsenere,dahunmåtteskifteutbeggehoftene, somfamilienHallowellsjenerøstnokbetaltefor.Hunvar hjemmeiénuke,ogselvitidenetterpå,dahofteneikke haddegroddheltsomdeskulle,oghunlikevelinsistertepå ågåpåjobben,gaMs.Minahenneoppgaversomgjordeat hunmåtteholdesegpåbeina.Mendajegvarliten,iskoleferier,underfeberanfallogdagermedmyesnø,somdenne, tokmamaossmedpåB-togetnedtilbyen.
Mr.HallowellvariCaliforniadenuka,noehanvar ganskeofte,ogdetbetyddeatMs.MinaogChristina trengtemamaendamer.DetsammegjordeRachelogjeg, menjeggårutfraatvivarflinkeretilåpassepåossselvenn Ms.Minavar.
DaviendeligkomtilSeventy-secondStreet,varverden hvit.DetvarikkebareCentralParksomvarfangetien snøkule.Ansiktenetilmenneneogdamenesomhutretseg gjennomsnøværetpåveitiljobben,lignetikkepåansiktet mitt,ellerpåansiktenetilslektningeneellernaboenemine.
JeghaddeikkeværtiandrehuspåManhattanenni husettilfamilienHallowell,såjegvissteikkehvorusedvanligdetvaraténfamilieboddealeneiensådigerbygning.MenjegkanhuskeatjegsyntesdetvarrartatRachel ogjegmåtteleggevinterdresseneogstøvlenevåreietbitte lite,smekkfulltskappåkjøkkenet,mensdetvarmassevis avtommekrokerogledigeplasservedhovedinngangen,der ChristinaogMinahaddehengtjakkenesine.Mamagjemte unnajakkasiogså,oglykkeskjerfet–detmykesomluktetsomhenne,ogsomRachelogjegkrangletomåhapå osshjemmefordidetvarsomåklappeetmarsvinelleren kanin.Jegventetpåatmamaskullegligjennomdemørke rommenesomTingeling,ogvripåenbryterellerethåndtakellerenvridersådetsovendeuhyretihusetgradvisble vekkettillive.
«Hvisderetoerstille,skaljeglageMs.Minasvarmesjokoladetildere,»samama.
DenbleimportertfraParis,ogdensmaktehimmelsk.Så damamatokpåsegdethviteforkleet,hentetjegetarki kjøkkenskuffen,fantframpakkenmedfargeblyantersom jeghaddehattmedmeg,ogbegynteåtegneheltrolig.Jeg tegnetethussomvarlikestortsomdette.Jegtegneten familieinnihuset:meg,mama,Rachel.Jegprøvdeåtegne snø,menfikkdetikketil.Fnuggenejeghaddelagetmedden hvitefargeblyanten,varusynligepåarket.Mankunnebare sedemhvismanvippetarketsidelengsoppmotstearinlyset, fordakunnejeganeskimmeretfrablyanten.
«KanvilekemedChristina?»spurteRachel.Christina varseksårognøyaktigmidtmellomRachelogmegialder. Christinahaddedetstørsterommetvinoenganghaddesett, ogflerelekerennnoenjegkjente.Nårhunvarhjemmeog vikompåjobbmedmorenvår,lekteviskolesammenmed henneogbamsenehennes,drakkvannavordentligeporselenskopperogkjemmetdetlysegulesilkehåretpådukkene hennes.Såfremthunikkehaddeenvennpåbesøk,foriså fallsattvipåkjøkkenetogtegnet.
Menførmamafikksvart,hørtevietskriksomvarså gjennomtrengendeogfulltavsmerteatdetstakkmegibrystet.Jegvissteatdetsammeskjeddemedmama,forhunmistetnestenvannkjelenhunholdtpååbæreborttilvasken. «Bliher,»sahunmedenstemmesomalleredeslepteseg etterhennemenshunløpopptrappene.
Rachelvardenførstesomsprattoppfrastolen;hunvar ikkesågodtilågjøresomhunblebedtom.Jegblesugd etterhennesomenballonghunhaddeknyttetrundtlivet. Jeglothåndenspretteovergelenderetpådebuedetrappene, utenågriperundtdet.
DørainntilMs.Minasromstopåvidtgap,oghunlåog vredsegpåsengaietsynkehullavsilkesengetøy.Buenpå magenstegsomenmåne.Detskinnendehviteiøynenehennesminnetmegomkarusellhestersomhaddestivnetifart. «Deteraltfortidlig,Lou!»gispethun.
«Sidettilbarnet,du,bare,»svartemama.Hunholdt telefonrøret.Ms.Minaholdtdenandrehåndenhennesiet
dødsgrep.«Ikkepressmernå,»sahun.«Sykebilenkommer ometøyeblikk.»
Jeglurtepåhvorfortensykebilkunneklareåkommehit iallsnøen.
«Mamma?»
DetvarførstdajeghørteChristina,atjegskjønteathun haddevåknetavaltbråket.HunstomidtmellomRachel ogmeg.«GåtilChristinasrom,deretre,»beordretmama strengt.«Nå.»
Menvibleståenderotfastpåstedetidetmamafortglemte ossoghaddenokmeddenverdensombestoavMs.Minas smerteogfrykt,menshunprøvdeåværekartetsomkunne følgesforåkommesegut.Jegsåpåblodårenesombultepå Ms.Minashalsnårhunstønnet.Jegsåpåatmamasatteseg påknemellombeinahennesogdronattkjolenoverknærne påhenne.JegsåpåatderosaleppenemellomMinasbein snurpetsegsammenogutvidetsegogskiltelag.Dervarden rundebitenavethode,bitenavenskulder,enstrømavblod ogvæske,ogplutselighaddemamaenbabyihendene.
«Sepådeg,da,»sahunmedkjærlighetenskrevetiansiktet.«Haddedudetsåtraveltmedåkommetilverden,du da?»
Totingskjeddesamtidig:Detringtepå,ogChristina begynteågråte.«Åskattenmin,»kurretMs.Mina,som ikkevarreddlenger,mensomfremdelesvarsvettogrødi ansiktet.Hunstrakteuthånden,menChristinavarsåredd pågrunnavdethunhaddesett,oglentesegistedetnærmeremeg.Rachel,somalltidvarsåpraktiskavseg,gikkfor ååpnedøra.Hunkomtilbakemedtoambulansearbeidere, somstormetinnogtokover,slikatdetmamahaddegjort forMs.Mina,bletilaltannethunhaddegjortforfamilien Hallowell:knirkefrittogusynlig.
EkteparetHallowellvilleatbarnetskulleheteLouis,etter mama.Altstobratilmedgutten,selvomhanvarfødtnestenenhelmånedfortidligpågrunnavbarometertrykket somfaltundersnøværet,somforårsaketfortidligvannavgang.Detvisstejegselvsagtikkeda.Jegvisstebareatjeg
akkuratdendagenpåManhattanhaddesettselvebegynnelsenpåetmenneske.Jeghaddeværtsammenmeddetbarnetførnoenellernoeidenneverdenhaddesjansetilågjøre hamskuffet.
OpplevelsenavåseLouisblifødtpåvirketossallepå uliktvis.Christinafikkbarnviaensurrogatmor.Rachel fikkfem.Jegblefødselssykepleier.
Nårjegfortellerdennehistorien,antarfolkatmirakeletsomskjeddeunderdetkraftigesnøværetforsålenge siden,varatetbarnblefødt.Deterriktigatdetvarforbløffende.Menjegvarvitnetiletendastørreunderden dagen.DaChristinaholdtmegihåndenogMs.Minaholdt mamaihånden,vardetetøyeblikk–etthjerteslag,ett åndedrag–daalleforskjelleriskolegang,pengeroghudfargeforduftetsomenluftspeilingiørkenen.Etøyeblikkda allevarlikeverdige,ogdetbarevarénkvinnesomhjalpen annen.
Deter det mirakeletjegharventetitrettiniårpååoppleveéngangtil.
førstefase
Selvefødselen
Deterikkealtmanståransikttilansiktmedsomkan forandres.Meningentingkanforandresførmanstår ansikttilansiktmeddet.
jamesbaldwin
Ruth
Detvakrestebarnetjegnoengangharsett,blefødtuten ansikt.
Barnetvarfullkommentfrahalsenogned:medtifingre, titær,rundmage.Menderøreneskullehavært,vardetforvriddelepperogentann.Ansiktetvarenvirvelavhuduten ansiktstrekk.
Moren–pasientenmin–varentrettiårgammelgravida 1,para1,sombådehaddeblittundersøktogfåttultralyd førfødselen,menbarnethaddeliggetienslikstillingat misdannelseniansiktetikkevarsynlig.Ryggsøylen,hjertet ogorganenehaddesettfineut,sådetvaringensomforestiltesegatdettekunneskje.Detvarkanskjenettoppderfor hunvalgteåfødepåMercy–WestHaven,detlillelandsens sykehusetvårt,ogikkepåYale-NewHaven,somharbedre utstyrforåkunnetasegavuforutsettehendelser.Hunfødte påterminen,ogfødselenvarteisekstentimer.Legenløftet oppbarnet,ogdetvaringentingannetennstillhet.Rungende,hvitstillhet.
«Gårdetbramedham?»spurtemorenistigendepanikk. «Hvorforgråterhanikke?»
Jeghaddeensykepleierstudentihælene,oghunskrek. «Utmeddeg!»sajegstrengtmensjegdyttethenneut avrommet.Såtokjegdennyfødtefrafødselslegen,labarnetpåvarmeapparatetogtørketbortblodogfødselsvæske. Legenundersøkteguttenraskt,møttetaustblikketmitt,og vendtesegsåmotforeldrene,somnåskjønteatnoevar
frykteliggalt.Legenforklartelavtatbarnethaddebetydeligefødselsskadersomvaruforenligmedliv.
Ienfødestueerdødenenvanligerepasientennmanskulle tro.Vedanencefaliellerfosterdødvetviatforeldreneuansetternødttilåknyttesegtilogsørgeoverbarnet.Dette barnet,somvarilive,ennsålenge,varuansettdetteparets sønn.
Såjegvaskethamogsvøpteham,slikjegvillehagjort medenhvilkensomhelstannennyfødtbaby,menssamtalenmellomforeldreneoglegenbakmegstoppetogstartetoppigjensomenbilsomharketseggjennomvinteren. Hvorfor?Hvordan?Hvaomdere…?Hvorlengeerdet før…? Spørsmålsomingenønskeråstillenoengang,og ingenønskeråsvarepånoengang.
Morengråtfortsattdajeglabarnetiarmkrokenhennes. Debittesmåarmeneflaksetsombladenepåenvindmølle. Hunsmiltenedtilham,medhjertetiøynene.«Ian,»hvisket hun.«IanMichaelBarnes.»
Hunhaddeetuttrykkiansiktetsomjegbareharsettpå malerierimuseer,medenkjærlighetogensorgsomvarså sterkatdegledsammenogdannetenny,hudløssinnsbevegelse.
Jegvendtemegmotfaren.«Vilduholdesønnendin?»
Hansåutsomhanholdtpååblidårlig.«Detkanjeg ikke,»mumlethanogstyrtetutavrommet.
Jegfulgteetter,menbleinnhentetavsykepleierstudenten, somvarleisegoguteavseg.«Beklager,»sahun.«Detvar baredetat…detvaret monster.»
«Det er et barn,»rettetjegogskjøvmegforbihenne.
Jeggikkborttilfareninnepåforeldrestua.«Konaogsønnendintrengerdeg.»
«Deterikkesønnenmin,»sahan.«Den…greia…der.»
«Somikkekommertilålevesærliglenge.Ogdetbetyrat deternådubørgihamalldenkjærlighetenduharsamlet oppforhelelivethans.»Jegventetpåathanskullemøte blikketmitt,ogsåsnuddejegpåhælen.Jegtrengteikkeå kikkemegtilbakeforåviteathanfulgteettermeg.
Davivartilbakeirommet,trykketkonasegfortsattkjærligmotbarnet.Hunpressetleppenemotpannenhans.Jeg tokdenbittelillebyltenfrahenneoggabarnettilmannen hennes.Hantrakkpustenogskjøvpleddetbortfraderbarnetsansiktskullehavært.
Jeghartenktoverdetjeggjorde,nemlig.Omdetvarriktigavmegåtvingefarentilåsepådetdøendebarnetsitt, omdetvarminoppgavesomsykepleier.Haddeminoverordnedespurtmegdengangen,haddejegsagtatjeghadde blittopplærttilåtilbysørgendeforeldreforsoning.Hvis dennemannenikkevillevedkjennesegatnoevirkeligfryktelighaddeskjedd–ellerendaverre,hvishanfortsatteålate somomdetaldri hadde skjedd–komdettilådanneseget hullinniham.Ethullsomtilåbegynnemedvarbittelite, mensomkomtilåvoksesegstørreogstørre,tilhanendag måtteinnseathanvarhelthul.
Dafarenbegynteåhulke,ristetkroppenhanssomen orkansombøyerettre.Hanslappsegnedpåsengaved sidenavkona,oghunladenenehåndenpåmannensrygg ogdenandrepåtoppenavbarnetshode.
Debyttetpååholdesønnensinititimer.Morenprøvde tilogmedåammeham.Jegklarteikkeåriveøynenefra dem,ikkefordidetvarstygtellergalt,menfordidetvar detmestutroligejeghaddesettnoengang.Detvarsomå serettpåsola:Straksjegsåbort,varjegblendetforalt annet.
Påetttidspunkttokjegdendummesykepleierstudenten medmeginnpårommet,angiveligforåundersøkemoren nedentil,menegentligforathunmedsineegneøyneskulle fåseatkjærlighetikkeharnoemedutseendeågjøre,men altmedhvemsomser,ågjøre.
Dabarnetdøde,vardetfredfullt.Vitokavstøpningerav guttenshåndogfotsåforeldrenekunnefådemmedseg.Jeg harhørtatdetteparetkomtilbaketoårsenereogfødteen friskdatter,menjegvarikkepåvaktdadetskjedde.
Detviserbareatallebarnerfødtvakre.
Deterdetvitilleggerdemsomgjørdemstygge.
RettetteratjeghaddefåttEdisonforsyttenårsidenpånettoppdettesykehuset,varjegikkebekymretforombarnet mittvarfriskt,ellerhvordanjegskullegreieåværealene medbarnetmensmannenminvariutlandet,oghellerikke hvordanlivetkomtilåendresegnådajeghaddeblittmor.
Jegvarbekymretforhåretmitt.
Detsistemantenkerpånårmanføder,erhvordanman serut,menhvisduersommeg,erdetdetførstesomslår degetteratbarnetharkommetut.Svettensomgjørathåret påalledehvitepasientenemineklistrersegtilpannen,får håretmitttilåkrøllesegoppoverogbortfrahodeskallen. Forårettedetutigjenmåttejegdagenettervirvlehåret rundthodetsomeniskjeks,ogtulledetinnietskjerfhver kveld.Menhvilkenhvitsykepleiervissteellerforstovelat denlillegratisflaskamedsjampobarekomtilågjørehåret mittendamerkrusete?JegvaroverbevistomatdevelmenendekollegeneminekomtilåfåsjokkvedsynetavvirvaretoppåhodetmittnårdekomforåhilsepåEdison.
Detendtemedatjegsurrethåretinniethåndkleogforklartebesøkendeatjegnettopphaddedusjet.
Jegkjennersykepleieresomjobberpåkirurgiskeavdelingerogfortellerommennsomrullesutavoperasjonssalen mensdeinsistererpååfestetupeenpåplassinnepåintensivenførektefellenekommerpåbesøk.Ogjeghuskerikke hvormangegangerenpasientsomharstønnetogskreketog pressetutetbarnhelenattamedektemannenvedsinside, harsparkethamutavrommetetterpå,nårjegskalhjelpe hennemedåtapåsegenpennattkjoleogmorgenkåpe.
Jegkanforståbehovetfolkharforåfremstillesegselv påenbestemtmåteoverforrestenavverden.Ogdeterderforjegikkegårrettinnpåvaktrommetdajegkommerpå vaktklokka6.40ommorgenen,foråhørevakthavende sykepleiergienkortoppdateringavhvasomharskjeddi løpetavnatta.Istedetsmetterjeginntilpasientenjeghadde dagenfør,førvaktenvarover.HunhetJessieogvarenbitte litendamesomhaddelignetmerpåenførstedamedahun komtilfødeavdelingen,ennenfødendekvinne:Håretvar
plettfrittfrisert,ansiktetsminketsomomdetvarmaltmed sprøytepistol;tilogmedmammaklærnevareleganteogsatt somstøpt.Detsieralt,foretter40ukersgraviditeterde flestevordendemødrefornøydemedåhapåsegettelt.Jeg studertekurvene–G1,nåP1–ogsmilte.Detsistejeghadde sagttilJessieførjegoverlothennetilenkollegaogdrohjem oglameg,varathunkomtilåhaetbarnnestegangvimøttes,ogjegharsåabsoluttfåttmegenpasienttil.Mensjeg sov,haddeJessiefødtenfriskjentepå3175gram.
JegåpnerdøraogseratJessieliggerogslumrer.Barnet liggerinnsvøptibabysengavedsidenavhenne.Jessiesektemannliggerhenslengtistolenogsnorker.Jessierørerpåseg dajegkommerinn,ogjegleggerstraksenfingermotmunnen. Hysj.
Jegdraretlitespeilogenrødleppestiftoppavveska.
Deleravfødselenbeståravsamtale;deteravledningen somdempersmerten,ogdeterlimetsomknyttersykepleierentilpasienten.Vetduomnoenandresituasjonerderén helsefagligpersontilbringernærmeretolvtimersammen medettogsammemenneske?Pådennemåtenutviklervi etsterktoggodtforholdtildissekvinnene.Iløpetavbare noentimervetjegmeromdemennderesnærmestevenner gjør:athunmøttepartnerensinpåenbaretteråhadrukket altformye;atfarenhennesikkelengervariliveogderfor ikkefikksettbarnebarnetsitt;athunvarreddforåblimor fordihunhaddemisliktåsittebarnevaktiungdomsårene. Midtunderfødselenigårkveld,daJessievargråtkvaltog utslittogglefsettilmannensin,foreslojegathankunnegå tilkantinaoghentesegenkoppkaffe.Såsnarthanhadde gått,bledetlettereåpuste,oghunlentesegmotdefrykteligeplastputeneviharherpåfødeavdelingen.«Hvaom dettebarnetforandreralt?»hulkethun.Huninnrømmetat hunaldrigikknoestedutenåtapåseg«maska»,ogatmannenhennesaldrihaddesetthenneutenmaskara.Ogherså hanpåatkroppenhennesvredseginnenfraogut,oghvordankunnehannoengangsepåhennepåsammemåteigjen?
Hørnåher,sajeg, detderskaljegtamegav.
Jeglikeråtroatdetvarfordijegfjernetdennelillebøren fraskuldrenehennes,athunblesterknoktilåfortsette.
Determorsomt.Nårjegfortellerfolkatjegharværtfødselssykepleieriovertjueår,erdeimponertoveratjeghar hjulpettilmedkeisersnitt,atjegkankobletilintravenøs næringiblinde,atjegvetnårlavhjerterytmeernormalt,og nårjegmågripeinn.Menformeghandlerdetåværefødselssykepleieromåkjennepasientenogvitehvahuntrenger.Ryggmassasje.Epidural.Littsminke.
Jessietitterbortpåmannensin,somfremdelesertaptfor denneverden.Såtarhunimotleppestiften.«Tusentakk,» hviskerhunmensøynenevåremøtes.Jegholderspeilet menshunnokenganggjenskapersegselv.
Påtorsdagerharjegvaktfra7til19.PåMercy–WestHaven erdetsomoftesttosykepleierepåvaktpåfødeavdelingen pådagtid,trehvisvisvømmeripersonaledendagen.Idet jeggårgjennomavdelingen,notererjegmegdoventhvor mangefødselskitlersomeribruk.Detertreakkuratnå, enpen,langsomstartpådagen.Marie,vakthavendesykepleier,haralleredesattsegogerklartilmorgenmøtedajeg kommerinnirommetdepleieråfinnestedpå,menCorinne –denandresykepleierensomskalhavaktsammenmed meg–erikkeder.«Hvablirdagensunnskyldning?»spør Mariemenshunblargjennommorgenavisa.
«Punktertdekk,»svarerjeg.Dennegjettelekenerblitt engjenganger: HvilkenunnskyldningharCorinneforå kommeforsentidag? Deterenvakkeroktoberdag,såhun kanikkeakkuratskyldepåværet.
«Detvariforrigeuke.Jegsatserpåinfluensa.»
«Apropos,»sierjeg.«HvordangårdetmedElla?»Maries åtteårgamledatterhaddefåttmagesykensomharflorert.
«Erpåskolenigjenidagheldigvis,»svarerMarie.«Nå erdetDavesomharfåttden.Jegharregnetutatjegharett døgnpåmegførjegliggernedefortelling.»Hunseropp fralokaldelenavavisa.«JegsånavnettilEdisonherigjen,» sierhun.
Sønnenminharståttpålistaoverdebestehighschoolelevenehvertenestesemester.Mendeteringengrunntilå briskesegoverdet,somjegsiertilham.«Determangeintelligenteungerheribyen,»innvenderjeg.
«Menlikevel,»sierMarie.«AtenguttsomEdisongjør detsåbra…ja.Duburdeværestolt.Deterbaredet.Jeg kanikkeannetennåhåpeatEllavilværelikeflink.»
EnguttsomEdison. Jegskjønnerhvahunmener,selvom hunikkesierdetrettut.Deterikkemangesvarteungdommersomgårpåhighschool,ogEdisoneretterdetjegvet, denenestepålista.Kommentarersomdettefølessomåbli skåretmedpapir,menjegharjobbetsammenmedMarie iovertiårnå,såjegprøveråoversestikkethunkommer med.Jegvetathunegentligikkemenerdetpådenmåten. Hunertrossaltenvennavmeg.Hunvartilmiddaghos ossipåskenifjor,sammenmedfamiliensinognoenavde andresykepleierne,ogviharværtuteogtattetparglass ogværtpåkinooghattjentehelgpåspa.Likevelanerikke Mariehvoroftejegbareernødttilåtrekkepustendyptog gåvidere.Hvitemenneskermenerikkehalvpartenavfornærmelsenedelireravseg,såjegprøveråikkeergremeg.
«KanskjeduskullehåpeEllakommerseggjennomskoledagenutenåhavnehoshelsesøsterigjen,»svarerjeg.Marie ler.
«Detharduretti.Vifårtadetviktigsteførst.»
Corinnekommerstormendeinnirommet.«Beklagerat jegersen,»sierhunmensMarieogjegvekslerblikk.Corinneerfemtenåryngreennmeg,ogdeteralltideneller annenkrisesituasjon–enforgassersomerødelagt,krangel medkjæresten,kollisjonpå95N.Corinneerensånnpersonsommenerlivetertidsrommetmellomkrisesituasjonene.Huntaravsegjakkaogveltersamtidigenpotteplante somvisnetforfleremånedersiden,ogsomingenhargiddetåerstatte.«Helvete,»mumlerhun,retterpåplantenog børsterjordentilbakeoppipotta.Hunstrykerhendeneover uniformenførhunsettersegmedfoldedehender.«Beklagersåmye,Marie.Deterhullellernoeidetdummedekket
jegfikkiforrigeuke.Jegmåttekjørei30heleveienforå kommemegpåjobb.»
Mariestikkerhåndenilommaogdraroppendollarseddel,somhunkasteroverbordettilmeg.Jegler.
«Greit,»sierMarie.«Rapport.Romnummertoerpå stell.JessicaMyers,gravida1,para1ved40ukerogto dager.Hunfødtevaginaltklokkatreinatt,ukomplisert, utensmertestillende.Jentebarnetspisergodt;hunhartisset, menikkebæsjet.»
«Hennetarjeg,»sierCorinneogjegikor.
Allevilhadenpasientensomerferdigmedfødselen;det erenenklerejobb.«Jeghaddehenneunderfødselen,»påpekerjeg.
«Nettopp,»sierMarie.«Hunerdin,Ruth.»Hunskyverlesebrilleneoppoverneseryggen.«RomtreerThea McVaughn,gravida1,para0ved41ukerogtredager.Fødselenerigang,firecentimeteråpning,vannetharikkegått. Hjerterytmenergod,barneteriaktivitet.Hunharbedtom epiduralogfårnåsmertestillendeintravenøst.»
«Haranestesienblitttilkalt?»spørCorinne. «Ja.»
«Jegtarhenne.»
Vitarbareénfødendehveromgangenhvisvikan,og detbetyratdentredjepasienten–densistedennemorgenen–ermin.«Romfemerenrekonvalesens.BrittanyBauer erengravida1,para1ved39ukerogéndag;fikkepiduralogfødtevaginaltklokka5.30.Detbleengutt;devilha omskjæring.Morharsvangerskapsdiabetestype1;barnet fårblodsukkerhvertredjetimeitjuefiretimer.Morenønskerveldiggjerneåamme.Uforstyrrethudkontakt.»
Rekonvalesenseruansettmyejobb–eténtilén-forhold mellomsykepleierogpasient.Joda,fødselenerover,men deterfortsattmyeåryddeoppi,enfysiskvurderingavden nyfødteogenhaugmedpapirarbeid.«Hunermin,»sierjeg ogskyvermegbortfrabordetforåfinneLucille,sykepleierensomhaddenattevaktogvarhosBrittanyunderfødselen.
Hunfinnermegførjegfinnerhenne,innepåvaktrommet, derjegvaskerhendene.«Dererdujo,»sierhunmenshun rekkermegmappatilBrittanyBauer.«Tjueseksår,gravida 1,nåpara1,fødtevaginaltklokka5.30idagmorges,perineumintakt.Huner0positiv,rubella-immun,hepB-og hiv-negativ,GBS-negativ.Svangerskapsdiabetes,diettkontrollert,ellersukomplisert.Hunfårfremdelesintravenøsti venstreunderarm.Jegharkobletfraepiduralkateteret,men hunharikkeværtuteavsengaennå,såspøromhunvilstå oppogtisse.Blødningeneerfine,funduserstabilpåU.»
Jegåpnerjournalen,ognoterermegdetsomstårder,i hukommelsen.«Davis,»leserjeg.«Erdetbarnet?»
«Ja.Vitalekroppsfunksjonerernormale,menblodsukkeretetterentimevar2,2,såviprøveråfåhamtilåspise. Hanharsugdlittpåhverside,menharlittmyeslimoger søvnigogharikkespistnoesærlig.»
«Greitmedøyneoghofter?»
«Ja,oghanhartisset,menikkebæsjet.Jegharikkefått ordnetmedbadognyfødtskanningennå.»
«Detergreit,»sierjeg.«Vardetalt?»
«FarenheterTurk,»svarerLucilleognøler.«Deterbare noelitt…merkeligvedham.»
«Enslesking?»spørjeg.Ifjorhaddevienfarsomflørtet medensykepleierstudentmenskonafødte.Dahunendte oppmedkeisersnitt,ruslethanovergulvetderioperasjonssalenistedetforåstillesegbakforhengetvedkonashode, ogsatilsykepleierstudenten: Erdetveldighotherinne,eller erdetbaredeg?
«Ikkesånn,»sierLucille.«Hanoppførerseggreitoverfor moren.Hanerbare…grunn.Jeggreierikkeåsettefingerenpådet.»
Jegharalltidtenktatjegkunneværtflinktilålatesom omjegvarsynsk.Viharerfaringmedålesepasientene våreslikatvivethvadetrengerførdeselvvetdet.Ogvi harogsåevnentilåfornemmelittrarestemninger.Iforrige måned,foreksempel,sloradarenminsegpådaenmentalt utfordrendepasientkominnsammenmedeneldreukrainsk
damesomhunhaddeblittvennmedibutikkenhunjobbeti.Detvarenbesynderligdynamikkmellomdem,såjeg fulgtemagefølelsenminogringtepolitiet.Detvistesegat denukrainskedamahaddesittetinneiKentuckyforåha stjåletbarnettilenkvinnemedDownssyndrom.
SådajeggårinntilBrittanyBauerforførstegang,er jegikkebekymret.Jegtenkerheller: Detteskaljegtameg av.
Jegbankerforsiktigpådøraogskyverdenopp.«Jegheter Ruth,»sierjeg.«Deterjegsomskalværesykepleierenderes idag.»JeggårrettborttilBrittanyogsmilertilbarnethun hariarmene.«Såsøthaner!Hvaheterhan?»spørjeg,selv omjegalleredevetdet.Deterenmåteåstarteensamtale på,åknyttesegtilpasienten.
Brittanysvarerikke.Hunserbortpåmannensin,enstor ogtungkarsomsitterytterstpåstolen.Hanharmilitærkort hårogsitterogslårdenenestøvelhælenigulvetsomomhan ikkegreieråsitteiro.JegskjønnerhvaLucillemente.Turk Bauerminnermegomenstrømkabelsomharrøketunderet uværogbareliggerderoverveienogventerpåatnoeskal kjørerettpådensådenkanslågnister.
Ingensomnettoppharfåttbarn,tierstillesærliglenge, uavhengigavomdeersjenerteellerbeskjedne.Debare vil deledetteøyeblikketsomsnurlivetpåhodet.Debare vil gjenoppleveriene,fødselen,hvorvakkerbabyener.Men Brittany…vel,deternestensomomhuntrengerhanstillatelsetilåsnakke. Voldihjemmet? lurerjegpå.
«Davis,»presserhunfram.«HanheterDavis.»
«Heipådeg,Davis,»mumlerjegmensjegflyttermeg nærmeresenga.«Erdetgreitatjeglytterpåhjertetoglungeneogsjekkertemperaturenhans?»
Hunstrammergrepetrundtdennyfødteogpresserham tettereinntilseg.
«Jegkangjøredether,»sierjeg.«Dutrengerikkeåslippe taketiham.»
Manernødttilågiensomakkuratharblittmor,littspillerom,særligensomalleredeharfåttbeskjedomatbar-
netsblodsukkernivåerforlavt.Såjegstikkertermometeret underDavis’armhuleogfårnormalmåling.Jegbetrakter hårvirvlenehans,forenhvitflekkkanbetyathanhørerdårlig,mensetvekslendehårmønsterkansignalisereproblemer medstoffskiftet.Jegtrykkerstetoskopetmotbarnetsrygg forålyttepålungene.Jegstikkerhåndenmellomhamog morenforålyttetilhjertet.
Bilyd.
Detersåsvaktatjegtrorjeghørerfeil.
Jeglytterigjen,mensjegprøveråforsikremegomat detikkevaretengangstilfelle,mendensvakebilydenligger fortsattderbakpulsslagene.
Turkreisersegogstårnåogruverovermeg.Hanlegger armeneikors.
Nerverserannerledesutpåfedre.Noengangerblirde stridslystne.Somomdekunneharastbortaltsomergalt.
«Jeghørerenveldigsvakbilyd,»sierjegtaktfullt.«Men deterikkesikkertatdeternoe.Såtidligerdetfremdeles deleravhjertetsomerunderutvikling.Selvomdetskulle væreenbilyd,kandenforsvinneometpardager.Uansett notererjegmegdet.Jegskalfåbarnelegentilålytteogså.»
Mensjegsnakkerogprøveråværesåroligsommulig, sjekkerjegblodsukkeretpånytt.DeterenAccu-Chek,der resultatetvisesumiddelbart–ogdennegangenerdetpå2,9. «Detteergodenyheter,»sierjegietforsøkpåågiekteparetBauernoepositivtåtataki.«Blodsukkernivåetharblitt myebedre.»Jeggårborttilvaskenforåfylleenplastbalje ogsettedenpåvarmeapparatet.«Daviserabsoluttiferd medåkviknetil,oghanbegynnernokåspiseganskesnart. Kanskjejegskullevaskehamogfriskehamopplitt,såkan viprøveågihammermat?»
Jegbøyermegnedforåløfteoppbarnet.Mensjegsnur ryggentilforeldrene,leggerjegDavispåvarmeapparatetog starterundersøkelsen.JeghøreratBrittanyogTurkhvisker intenstidetjegundersøkerfontanellenepåbarnetshodefor åforsikremegomatknokleneikkeoverlapperhverandre. Foreldreneerbekymret,ogdeterheltnormalt.Mange
foreldreerikkeinteressertisykepleierensoppfatningerav medisinskespørsmål;devilhellerhøredetfraenlege,selv omfødselssykepleiereofteerdemsomførstleggermerke tileneiendommelighetelleretsymptom.Legendereser Atkins.Jegskaltilkallehenneetteratjegharforetattundersøkelsen,ogfåhennetilålyttepåbarnetshjerte.
MenakkuratnåerdetDavissomfårminfulleoppmerksomhet.Jegseretterblåmerkeriansiktet,hematomer,eller omhodeskallenkanhaavvikendefasong.Jegundersøker foldeneidebittesmåhåndflatene,oghvordanøreneerplassertiforholdtiløynene.Jegmålerhodeomkretsenoglengdenpådenbuktendekroppen.Jegundersøkeromdeter spalterimunnogører.Jegpalpererkragebeinetogstikker lillefingerenminibarnetsmunnforåundersøkesugerefleksen.Jegstudererhvordanbrystetbevegersegoppogned, foråforsikremegomatbarnetikkeertungpustet.Presser påmagenhansforåforsikremegomatdenermyk,undersøkerfingreneogtærne,seretterutslettellerlesjonereller fødselsmerker.Jegforsikrermegomattestikleneharkrympetogseretterhypospadi,foråsjekkeaturinrøreterder detskalvære.Såsnurjeghamforsiktigoggranskernederstedelavryggsøylen,ettergroperellerbehåringellerandre tingsomindikerernevralrørsmisdannelse.
Jegharfåttmedmegatdetikkehviskesbakmeglenger. Menistedetforåfølemegbedretilmotefølerjegdetmotsatte. Hvamenerdeatjeggjørgalt?
InnenjegfårsnuddDavistilbake,harøynenehansbegynt ågliigjen.Nyfødteblirsomoftestsøvnigeetpartimeretter fødselen,ogdeterenavgrunnenetilatmanbørbadeham nå,fordavilhanvåknenoktilåprøveåspiseigjen.Det liggerenstabelmedvaskekluterpåvarmeelementet,ogjeg dypperenklutidetvarmevannetforåvaskebarnetfra hodetiltær.Såtarjegpåbleie,tullerhamfortinnietpledd somenburrito,ogskyllerhårethansundervaskenmedlitt Johnson’sbabysjampo.Detsistejeggjør,eråfesteetIDbåndpåhamsommatcherdetforeldrenehar,ogknytter enbittelitenelektronisksikkerhetsremrundtankelenhans
somvilutløseenalarmhvisbarnetkommerfornærnoen avutgangene.
Foreldrenesblikkglødermotryggenmin.Jegsnurmeg medetpåklistretsmil.«Sånn,»sierjegmensjeggirbarnet tilBrittany.«Gullenderen.Laossseomvikanfåhamtilå spise.»
Jegstrekkermegnedforåhjelpetilmedåleggebarnet riktig,menskvettertilbake.
«Komdegvekkfrahenne!»sierTurkBauer.«Jegvil snakkemedsjefendin.»
Deterdetførstehanharsagttilmegiløpetavdetjue minuttenejegharværtinnepårommetsammenmedham ogfamilienhans,ogdetosermisnøyeavordenehans.Jeger temmeligsikkerpåathanikkekommertilåfortelleMarie atjeghargjortenfremragendejobb.Jegnikkerkortoggår utavrommet,mensjegspilleromigjenhvertordoghver bevegelsejegharforetattetteratjeggikkinnogpresenterte megforBrittanyBauer.JeggårborttilskrankenderMarie sitter,ogfyllerutetskjema.«Viharetproblempårom fem,»sierjegmensjegprøveråholdestemmenstø.«Faren ønskeråsnakkemeddeg.»
«Hvaharskjedd?»spørMarie.
«Overhodetingenting,»svarerjeg,ogjegvetatdeterriktig.Jegerendyktigsykepleier.Noengangerkjempedyktig. Jegtokmegavdetbarnetslikjegvillehatattmegaven hvilkensomhelstnyfødtpådenneavdelingen.«Jegsaatjeg hørtelittbilyd,ogatjegskullesifratilbarnelegen.Såvasketjegbarnetogundersøktedet.»
Jegernokelendigtilåskjulehvajegføler,forMarieser medfølendepåmeg.«Kanskjedeerbekymretforbarnets hjerte,»sierhun.
Jegerbareettstegbakhennedavigårinn,såjegsertydeliglettelseniforeldrenesansikterdadefårøyepåMarie. «Jegharforståttdetslikatduønskeråsnakkemedmeg, Mr.Bauer?»sierhun.
«Densykepleieren,»sierTurk.«Jegvilikkeathunskalta påsønnenminengangtil.»
Jegkjenneratvarmensprersegfrauniformskragenog opptilhodeskallen.Deteringensomlikeråblikritiserti påhøravsinoverordnede.
Marierettersegopp,ryggsøylenstrammerseg.«Jegkan forsikredegatRutherenavdebestesykepleiernevihar, Mr.Bauer.Hvisdereharenformellklageå…»
«Jegvilikkeathunellernoensomserutsomhenne,skal tapåsønnenmin,»avbryterfarenogleggerarmeneikors overbrystet.Hanharbrettetoppermenemensjegvarute. Frahåndleddettilalbuenpådenenearmenharhanentatoveringavsørstatsflagget.
Mariesierikkemer.
Etøyeblikkforstårjegdetfaktiskikke.Mensåslårdet megplutselig:Deterikkenoejeghargjortsomerproblemet.
Barehvemjeger.
Turk
Denførsteniggerenjegmøtte,toklivetavstorebrorenmin. JegsattmellomforeldrenemineienrettssaliVermontiført enskjortemedstivkragesomholdtpååkvelemeg,mens dresskleddemenndiskuterteogpektepågrafiskefremstillingeroverbilerogbremsespor.JegvarelleveogTanner seksten.Hanhaddefåttlappentomånedertidligere.Forå feiredethaddemammabaktenkakeogpyntetdenmed sukkerbåndformetsomenmotorvei,ogenavdegamle lekebilenemine.Fyrensomdrepteham,varfraMassachusettsogvareldreennpappa.Hanhaddemørkerehudenn treverketpåvitneboksen,ogtennenevarnestenelektriske tilsammenligning.Jegbarestirretogstirretpåham.
Juryenkunneikkekommemednoenkjennelse–splittet, kaltededet–sådennemannenblefrikjent.Mammagikk amok,hylteogskrekogbabletiveiombarnetsittogom rettferdighet.Drapsmannentokforsvarerensinihåndafør hansnuddesegogkommotosssådetbarevaretrekkverk mellomoss.«Mrs.Bauer,»sahan.«Jegerleimegforatsønnendinerdød.»
Somomhanikkehaddenoemedsakenågjøre. Mammasluttetågråte,sugdeinnkinneneogspyttet.
Britogjeg,viharventetievigheterpådennestunden.
Jegkjørermeddenenehåndapårattetogdenandrepå setetmellomoss.Hunklemmerdenhvergangennyrislår til.Jegskjønneratdetgjørforpultvondt,menBritbarekni-
perøynenesammenogstrammerkjeven.Detforundrermeg ikke–jegharjosetthenneslåtenneneutpåenmeksikaner sombulketbilenhennesmedenløpskhandlevognpåStop &Shop.Menjegtrorikkehunharværtsåvakkernoen gangsomhunerakkuratnå,sterkogrolig.
Jeggløtterbortpåprofilenhennesmensvisløserborttida vedetrødtlys.Viharværtgiftitoår,menjegforstårennå ikkeatBritermin.Fordetførsteerhundenpenestejenta jegvetom,ogiBevegelsenerhunsånærkongeligsomdet ermuligåkomme.Detmørkehåretbuktersegnedoverryggenienkrølletehestehale.Hunerrødikinnene.Åndedrageneerkorteogforte,somomhunløpermaraton.Plutselig snurhunsegmedstrålendeogblåøyne,sommidtenpåen flamme.«Ingenharsagtatdetkomtilågjøresåvondt,» peserhun.
Jegtrykkerhåndahennes,ogdetgjørvisstsusen,forhun presseralleredeminoppmotsmertegrensa.«Dennekrigerenkommertilåblilikesterksommorasi,»sierjeg. IårevisharjegfåtthøreatGudtrengersoldater.Atvier engleneidennerasekrigen,ogatverdenvilbliSodomaog Gomorrapånyttutenoss.Francis,denlegendariskefaren tilBrit,harreistsegogprekttilallenyankomneombehovetforåbliflere,foråkunneslåtilbake.MennådaBrit ogjegerher,akkuratnå,iferdmedåfåetbarn,følerjeg likemyetriumfsomskrekk.Foruansetthvormyejeghar prøvd,erdettestedetfortsattensvinesti.Akkuratnåerbarnetmittfullkomment.Menstraksdeterfødt,blirdetbesudlet.
«Turk!»skrikerBrittany.
Jegbråsvingertilvenstre,forjegholdtpååkjøreforbi sykehusinngangen.«HvasynesduomThor?»spørjegog skifterdermedsamtaleemneforåavledeBritfrasmertene. EnavguttajegkjennerfraTwitter,fikkakkuratenunge somhankalteLoki.Noenideneldregjengenkunnemyeom norrønmytologi,ogselvomdenerløstoppifleregrupperingernå,ergamlevanervondeåvende.
«EllerBatmanellerGrønneLykt?»glefserBrittany.«Søn-
nenminskalikkehanoetegneserienavn.»Hunkrypersammeniennyri.«Oghvahvisdetblireijente?»
«WonderWoman,»foreslårjeg.«Ettermorasi.»
Etteratbrorenmindøde,gikkaltioppløsning.Detvar akkuratsomomdenrettssakenhadderevetavdetytterstehudlaget,ogdetsomvarigjenavfamilienmin,varbare massevisavblodogtarmer,utenatdetbleholdtsammen avnoe.Pappastakkavogflyttettilenleilighetderaltvar grønt–veggene,teppet,doen,komfyren–ogjegblekvalm hvergangjegvarpåbesøkhosham.Mammabegynteå drikke–etglassvintillunsj,ogsårestenavflaska.Hun mistetjobbensomlærervikardahunbesvimteiskolegården,oghanhunhaddeansvaretfor–enungemedDowns syndrom–faltnedfraklatrestativetogbrakkhåndleddet. Eiukeseinerefyltevienflyttebilmedaltvieide,ogflyttet inntilbestefar.
Bestenvarenveteransomaldrihaddesluttetåkjempe ikrigen.Jegkjentehamikkesågodt,forhanhaddealdri liktpappa,mennådadenhindringenvaruteavveien,fant handetforgodtathanskulleoppdramegsånnsomhan mentejegburdehablittoppdrattheletida.Foreldrenemine haddeværtaltforbløthjertamotmeg,sahan,ogjegvar eipyse.Hanskullegjøremegtøffere.Ihelgenevekkethan megveddaggryogdromegmedutiskogenforågjennomføredethankalte«grunnleggendetrening».Jeglærtehvordanjegkunneskillegiftigebærfraspiseligebær.Jeglærte åkjenneigjendyreekskrementerforåkunnefølgeetterdyr.
Jegkunnesihvaklokkavar,utfrahvordansolastoplassertpåhimmelen.Detvarlittsomiguttespeideren,bortsett fraatundervisningatilbestefarbleunderstreketavhistorieromgulingenehanslossmotiVietnam,omjunglersom kunnesvelgeenhelhvisentillotdet,omstankenaven mannsomblebrentlevende.
Eihelgtokhanmegmedpåcamping.Detspilteingen rolleatdetbarevarseksgraderute,ogatdetkunnebegynne åsnønårsomhelst.VikjørtetilyttergrensaavNortheast
Kingdom,ikkelangtfragrensatilCanada.Jeggikkpådo, ogdajegkomtilbake,haddebestefardratt.
Lastebilenhans,somhaddeståttvedeibensinpumpe,var borte.Detenestesporetsomvarigjenetterham,varnoen dekksporisnøen.Hanhaddetattmedsegryggsekkenmin, soveposenogteltet.Jeggikkinnpåbensinstasjonenigjenog spurtehunsomstoder,omhunvisstehvasomhaddeskjedd medfyrenidenblålastebilen,menhunristetbarepåhodet. «Comment?»sahunoglotsomomhunikkekunneengelsk engang,selvomhunfaktiskvariVermont.
Jeghaddepåmegytterjakke,menverkenvotterellerlue –delåfortsattilastebilen.Jegtelteatjeghaddesekstisju centilomma.Jegventettildetkomenkundetilbensinstasjonen,ogdakassadamavaropptatt,rappetjegetparhansker,enoransjekapsogeiflaskebrus.
Dettokfemtimeråoppsporebestefar,ogdetvarenblandingavåleggehjernenibløtforåhuskehvahanhadde plapretiveiomvedrørendeveistrekningerdenmorgenen jeghalvsov,ogåvandrelangsveienpåletingetterspor,som innpakningentildentobakkenhantygdepå,ogenavvottenemine.Innenjegfantlastebilenlangsveikantenogfulgte fotsporenehansgjennomsnøenoginniskogen,haddejeg sluttetåskjelve.Jegvarensmelteovn.Detvisersegatsinne erenfornybarkildetildrivstoff.
Hansattbøydoveretleirbåldajegkomutilysningen. Jeggikkborttilhamutenetordogdyttethamsåhardtat hannestenfaltoppideulmendeglørne.«Dinjævladrittsekk!»brøltejeg.«Dukanikkebaregåframegpåden måten.»
«Hvorforikke?Hvisjegikkegjørdegtiletmannfolk, hvemskaldagjøredet?»sahan.
Selvomhanvardobbeltsåstorsommeg,grepjegtaki jakkekragenhansogløftethamrettopp.Jegdroknyttneven bakoverogprøvdeåslåtilham,menhanfikktakihånda miførjegtraff.
«Vilduslåss?»sabestefarmenshanryggetbakoverog begynteåkretserundtmeg.
Pappahaddelærtmegåslå.Tommelenpåutsidenav knyttneven,ogvrihåndleddetheltmotsluttenavslaget. Mendetvarbareprat;jeghaddealdrislåttnoen.
Nåførtejegknyttnevenbakoverogskjøtdenfremover someipil,menbaremeddetresultatatbestefarvreiarmen minbakryggenpåmeg.Pustenhansvarvarmiøretmitt. «Vardetdenblautfiskenduhartilfar,somlærtedegdette?»
Jegprøvdeåkommemegløs,menhanholdtmegfast.«Vil dulæreåslåss?Ellervilduvitehvordanduskal vinne ?»
Jegskartenner.«Jeg…vil…vinne,»stønnetjeg.
Hanløsnetgradvisgrepet,menshanhaddeetfasttaki skulderenminmeddenandrehånda.
«Duerliten,sådukommerinnlavt.Såvilduskjulemeg medkroppendin,ogjegregnermedatslagetkommeroppover.Hvisjegdukker,vilknyttnevenmintreffedegiansiktet,ogdetbetyratjegvilblottleggemeg.Detsistejegvil forvente,eratdukommeroppoverskulderenpådenne måten.»
Hanløftethøyreknyttneve,førtedenoppogoverien forvirrendebuesomfikkmegtilåholdepusten,førdenga megetkysspåkjevebeinet.Såslapphanmegogtoketsteg bakover.«Komigjen.»
Jegbarestirretpåham.
Sånnfølesdetåbankenoen:somengummistrikksomer såstramatdetgjørvondt,ogbegynneråskjelve.Ognår duutførerdetslaget,nårduslipperstrikken,erslagetelektrisk.Dustårilyslue,ogduskjønnerikkeengangatduvar antennelig.
Blodsprutetfrabestefarsneseognedpåsnøen;detdekketoversmilethans.«Detvarguttensin,det,»sahan.
HvergangBritreisersegunderfødselen,blirrieneså kraftigeatsykepleieren–enrødhåretdamesomheter Lucille–berhenneomåleggesegigjen.Mennårhungjør det,stopperriene.SåberLucillehenneomåtaenliten rundepågulvet.Deterenondsirkel,ogdetharallerede pågåttisjutimer,ogjeglurerpåomungenkommertil
åblitenåringførdenbestemmersegforåkommetilverden.
IkkeatjegsiernoesånttilBrit.
Jegholdthennefastmensenanestesilegesatteepidural påhenne.DeternoeBrithartrygletomåfå,noesom forundretmeg,forvihaddejoplanlagtennaturligfødsel utensmertestillende.Angloamerikaneresomossholdeross unnasånt;deflesteiBevegelsensernedpåmisbrukere.Jeg hviskettilhennedahunbøydesegoversenga,menslegen berørteryggsøylenhennes,ogspurteomdettevarsålurt. Når du fårbarn,skaldufåbestemme,saBrit.
Ogjegmåjoinnrømmeatdetsomnåblepumpetgjennomårenehennes,faktiskharhjulpet.Hunertjorettil senga,menvririkkepåseglenger.Hunsaathunikkekjente noenedenfornavlen.Athunhaddefriddtilanestesilegen hvishunikkehaddeværtgiftmedmeg.
LucillekommerinnogundersøkerutskriftenframaskinensomerfestettilBrit,ogsommålerhjerteslagenetil ungen.«Duklarerdegsåfint,»sierhun,selvomhungarantertsierdettilalle.JegkoblerutnårhunsnakkertilBrit, ikkefordijegikkebryrmeg,menfordideterenkeltetekniskegreiermanikkeønskeråvitenoeomhvismanskal sepåkonasisomsexyigjen–ogsåhørerjegatLucilleber Britomåpresse.
Britlåserøyneneimeg.«Elskling?»sierhun,mendet nesteordetsettersegfastistrupenpåhenne,oghunklarer ikkeåsidethunønskeråsi.
Jegskjønnerathunerredd.Denneureddedamaerfaktiskreddforhvasomskalskje.Jegfletterfingreneihennes. «Jegerher,»sierjeg,selvomjegerakkuratlikeskrekkslagensomhenne.
HvahvisdetteforandreraltmellomBritogmeg?
Hvahvisbarnetkommerogjegikkefårnoenfølelserfor det?
Hvahvisdetvisersegatjegerenelendigrollemodell?En elendigfar?
«Nestegangdukjennerensammentrekning,viljegatdu
skalpresse,»sierLucille.Hunseropppåmeg.«Stilldegbak henne,du,far,såhjelperduhennemedåsittenårnesteri kommer,såhunkanpresse.»
Jegergladforåfåveiledning. Dette klarerjeg.IdetBrit blirrødereogrødereiansiktet,idetkroppenhenneskrummersegsomenbue,leggerjeghendenerundtskulderenhennessomenkopp.Hunlagerenlavstrupelyd,somomhun kjemperforlivet.«Trekkpustendypt,»sierLucille.«Rien erpåsittsterkeste…leggnåhakamotbrystetformin skyld,ogpressheltnedibaken…»
Så,medetgisp,blirBritslappogålersegbortframeg somomhunikkeorkeratjegtarpåhenne.«Komdeg vekk,»sierhun.
Lucillevinkermegnærmere.«Hunmenerdetikke.» «Detgjørjegfaenmeg!»glefserBritidetennyribygger segopp.
Lucilleheverøyenbrynenemotmeg.«Ståheroppe,»foreslårhun.«JegholderBritsvenstrebein,mensduholderdet høyre…»
Deterenmaraton,ikkeensprintøvelse.Entimesenere klistrerBritshårsegmotpannapåhenne;hårbåndethar vriddseg.Neglenehennesharrissetsmåmåneroppåhåndbakenmin,ogdeteruforståelignårhunprøveråsinoe. Jegvetikkehvormyemerviklarer.MensåinntarLucillesskuldrekampstillingiløpetavenlangsammentrekning, mensansiktsuttrykketforandrerseg.«Ventlitt,»sierLucille ogkalleropplegen.«Jegvilatduskaltanoenlangsomme åndedrag,Brit…oggjøredegklartilåblimor.»
Dettarbareetparminutterførfødselslegenstormerinn ogdrarpåsegetpargummihansker,menforsøketpååfå Brittil ikke åpressefølessomåfåbeskjedomåholdetilbakeentidevannsbølgemedénenkeltsandsekk.«Hallo, Mrs.Bauer,»sierlegen.«Laossfødeetbarn.»Hansetter segpåenkrakkidetBritspennerkroppenigjen.Jegharhektetalbuenunderkneetpåhennesåhunkantrykkesegmot den,ogidetjegserned,serjegattoppenavethodestiger somenmåneidalenmellombeinahennes.
Deterblått.Påstedetderdetikkevarnoentingforbare ettpustsiden,erdetnåetfullkommentrundthodepåstørrelsemedensoftball,ogdeterblått.
JegstirrerBritfebrilskinniansiktet,menøynenehennes erpressethardtsammenavkraftenidenjobbenhunutfører.Raseriet,somalltidputreriblodårenemine,begynner åkokeover. Deprøverålureoss.Delyver.Dissehelvetes…
Ogsåskrikerbarnet.Detglirutiverdensammenmed enstrømavblodogvæske,mensdetskrikerogslåriluftenmedbittesmåknyttneversomblirmerogmerrosa.De leggerbarnetmitt– sønnenmin –påbrystettilBritoggnir hammedenklut.Hunhulker,ogdetgjørjegogså.Britstirrerpåbarnet.«Sehvaviharlaget,Turk.»
«Hanerperfekt,»hviskerjegmothudenhennes.«Du er perfekt.»Hunleggerhåndasomenkopprundthodettil barnet,somomvierenstrømkretssomnåerfullendt.Som omvikunnehaforsyntverdenmedstrøm.
Dajegvarfemten,dattbestefaridusjensomensteinog dødeavhjerteinfarkt.Jegreagertesånnsomjegreagertepå altpådentida,vedåkommeivanskeligheter.Detlotikketil atnoenvisstehvadeskullegjøremedmeg–ikkemamma, somhaddefalmetsåmyeathunnoengangergikkiettmed veggenogjeggikkrettforbihenneutenåsehenne,ogikke pappa,somboddeiBrattleboronåogvarbilselgerhosen Honda-forhandler.
JegtraffRaineTescodajegboddehospappaienmåned sommerenetterførsteåretpåhighschool.Pappaskompis Gregdrevenalternativkafé(hvabetyddeegentligdet?at deserverteteistedetforkaffe?),ogtilbødmegendeltidsjobb.Egentligvarjegikkegammelnok,såGregbetaltemeg svartforågjøretingsomåryddepålageretogløpeærender.Rainevarenbaristasomhaddeénarmfullavtatoveringer.Hankjederøykteibakgårdenihverenestepause.Han haddeenbittelitenchihuahuasomhetMeat,ogsomhan haddelærtårøyke.
Rainevardenførstesomvirkelig forsto meg.Førstegang jegtraffhamderibakgården,dajegkastetsøplaisøppeldunken,spurtehanomjegvillehaenrøyk,selvomjegbare varguttungen.Jeglotsomjegvisstehvajegholdtpåmed, ogdajegfikkeihostekule,gjordehanikkenarravmeg. «Måværeethelveteåværedeg,gutt,»sahan,ogjegnikket.«Meddenfaren,menerjeg?»Hanskarengrimaseog gjordeenperfektetterligningavfarenminsombestilteen mediumhalvkoffeinfrifettfrisoyalatteutenskum.
Hvergangjegvarhospappa,komRainepåbesøk.Jeg fortalteatjegsyntesdetvarurettferdigatjegmåttesitte igjenetteråhabanketoppenfyrsomkaltemammaen fyllik.Hansaatdetikkevarjegsomvarproblemet,men lærerne,somikkeskjøntehvorgodeevnerjeghadde,og hvorintelligentjegvar.Jegfikkbøkeravham, TheTurner Diaries,foreksempel,foråviseatjegikkevardeneneste somfølteataltvarensammensvergelse.JegfikkCD-erav ham,medhvitebandsomhadderytmersomhørtesutsom hammeresomsloinnspikre.Vikjørterundtibilenhans,og hansasånnetingsomatallesjefeneidestoreTV-selskapene haddejødiskeetternavnsomMoonvesogZucker,ogleste oppnyheterforåfåosstilåtroaltdevilleatviskulletro. Hansnakketomtingsomfolkkunnetenke,menaldrivar modigenoktilåsihøyt.
Hvisnoensyntesdetvarrartatentjueåringholdtseg sammenmedenfemtenåring,vardetingensomsanoe.Det kanhendeforeldreneminevargladeforatjegvarsammen medRaine,fordagajegihvertfallingenjulingellerskulketskolenellerkomivanskeligheter.Sådahanspurteom jegvilleværemedpåenfestivalmednoenvenneravham, skvattjeg.«Erdetbandder,ellernoesånt?»spurtejegog skjønteatdetmåtteværeenavdemangemusikkfestivalene somfantstedpålandsbygdaiVermontijuli.
«Jada,mendetermersomensommerleir,»forklarte Raine.«Jegharfortaltalleatdukommer.Deglederseg sjukttilåtreffedeg.»
Ingenhadde noengang gledetsegsjukttilåtreffemeg,så
jegvarganskeforundra.LørdagenetterpakketjegenryggsekkogensoveposeogsattemegipassasjersetetmedchihuahuaenpåfangetmensRainehentettrekompiser,som allekjentenavnetmitt,somomRainevirkelighaddesnakketommeg.DehaddepåsegsvarteT-skjortermedenlogo påbrystet:NADS.«Hvastårdetfor?»spurtejeg.
«Nord-AmerikanskDøds-Skvadron,»saRaine.«Deter liksomvårgreie.»
JeghaddeskikkeliglystpåeisånnT-skjorte.«Hvordan blirmanmedder,da,liksom?»spurtejegsåhenslengtjeg kunne.
Enavdeandrelo.«Manblirspurt,»sahan.
Derogdabestemtejegmegforatjegskullegjørealtjeg kunneforåfåeninvitasjon.
Vikjørteientimestid,ogsåtokRainetilvenstrevedet håndskrevetskiltpåenstokksomdetstoUEpå.Vistøttepå flerelignendeskilt,mellomkornåkreogforbiforfalnelåver ogtilogmedoveretjordemedkuer.Påtoppenavenåskam fikkjegøyepåethundretallbilersomstoparkertutepået gjørmetejorde.
Detsåutsometkarneval.Detvarensceneder,ogetband spiltesåhøytathjertetdundretsomenbackbeat.Familier virretrundtogspistemaispølserogmelboller,ogsmåunger sattpåskuldrenetilfedrenesineiførtT-skjortermedteksten:JEGERDETHVITEBARNETDEREVERNEROM RASENFOR!Meatvirretrundtbeinapåmegibåndetsitt, ogvikletseginnidetmenshanspistepopkornsomfolk haddemistetpåbakken.EnfyrsloRainepåskulderenog gahamenstorslagsgjenforeningsklem,såjegkomlittvekk frahamogborttilenskytebane.
Entjukkmannmedøyenbrynsombuktetsegsomkålormeroverpanna,glistetilmeg.«Hardulysttilåprøvedeg, gutt?»
Enguttpåminalderskjøtpåeiskytetavlesomhangpå entrepåle.Hanraktedengamlemannenenhalvautomatisk Browning-pistologgikkbortforåretteoppblinken.Det varprofilentilenmannmedenusedvanligstorogkrokete
nese.«Serutsomduhardreptdenjøden,Gunther,»gliste mannen.SåfeidehanMeatoppiarmeneogpektepået bord.«Jegkanholdebikkja,»sahantilmeg.«Velghvilken duvil.»
Detvarhaugevisavskytetavler:flereportretteravjøderi profil,menogsåsvarte,medenormelepperogskråpanner.
MartinLutherKingjr.varder,påenblinkmedtekstøverst: DRØMMENMINBLETILVIRKELIGHET.
Jegblekvalmetøyeblikk.Bildeneminnetmegompolitiskekarikaturtegningersomvihaddestudertihistorietimenepåskolen,voldsommeoverdrivelsersomførtetil verdenskriger.Jeglurtepåhvilkefirmaersomproduserte sånneskytetavler,forikkefaenomdeblesolgtpåsteder somijaktavdelingenpåWal-Mart.Detvarsomomdetfantesethemmeligsamfunnjegikkekjentetil,ogsåhadde noenhvisketadgangspassordettilmeg.
Jegvalgteeitavlemedenbusketeafrofrisyresomsprengte seggjennomgrensenepåblinken.Mannenfestetdentilei klessnor.«Kan’keseomdeterensilhuettengang,»flirte han.HansatteMeatpåbordetsåhundenkunnesnusepå skytetavlene,menshanskyssetmegborttilkantenavtrepålen.«Vetduhvordanduskalhåndtereetvåpen?»spurte han.
Jeghaddeavfyrtnoenskuddmedbestefarshåndvåpen før,menaldribruktnoesånnsomdette.Jeghørtepå atmannenforklartehvordanvåpenetfungerte.Såtokjeg påmeghodetelefoneneogvernebrillene,satteskjeftetmot skulderen,mysteogtrykketpåavtrekkeren.Detkomen skuddsalve,somethosteanfall.LydentiltrakksegRaines oppmerksomhet,oghanklappetimponertidetskyteskiva komglidendetilbaketilmegmedtrereineskuddipanna. «Sermandet,»sahan.«Etnaturtalent.»
Rainebrettetsammenskyteskivaogstakkdenibaklomma,såhankunnevisekameratenesinehvorgodjegvar tilåskyte.JegtokbåndettilMeat,ogvigikkoverplassen. Påscenenstodetenmannogbrisketseg.Fremtoningenvar sådominerendeatstemmenblesomenmagnet,ogjegble
drattnærmereforåsebedre.«Jegvilgjernefortelledereen litenhistorie,»samannen.«DetvarengangenniggeriNew YorkCity,hjemløsselvsagt.HangikkiCentralPark,ogdet varfleresomhørteathanskravlaiveiomathanvilledra tilenhvitmannmenshansov.Mendissefolkaskjønteikke atvierikrig.Atvibeskytterrasenvår.Sådegjordeingenting.Deignorertetruslenesomomdetvarengalningsom skrøtdempåseg.Oghvaskjedde?Dettedyretgikkborttil enhvitangloamerikaner,enmannsomdeg,kanskje,eller meg,somikkegjordeannetennålevedetlivetGudmente hanburdeleve,enmannsomvargladidengamlemorasi. Dettedyretdrotildennemannen,somfalt,slohodetifortauetogdøde.Dennehvitemannen,sombarehaddegått enturiparken,fikkenlivstruendeskade.Likevelspørjeg dere:Hvaskjeddemedniggeren?Detskaljegsidere,mine brødreogsøstre… overhodetingenting.»
Jegtenktepådrapsmannentilbrorenmin,somblefrikjent.Jegsåpåatfolkarundtmegnikketogklappet,ogjeg tenkte: Jegerikkealene. «Hvemerhan?»spurtejeg. «FrancisMitchum,»mumletRaine.«Haneravden gamlegarden.Menhanermyteomspunnet,påenmåte.» Hanuttaltenavnethanspåsammemåtesomengudfryktig mannsnakkeromGud:delvishviskende,delvisbedende. «Serduspindelvevetpåalbuenhans?Manfårikkeensånn tatoveringførmanhartattlivetavnoen.Forhvertdrap blirdettatoverteiflueinettet.»Rainetidde.«Mitchumhar ti.»
«Hvorforblirikkeniggeredømtforhatkriminalitet?» spurteFrancisMitchum.Detvaretretoriskspørsmål. «Hvorforfårdefrittleide?Dehaddeikkeengangblitttemmethaddedetikkeværtforhvite.Derevetjohvorde kommerfra,fraAfrika.Derfinsdetingensivilisertestyresmakter.ISudantarallelivetavhverandre.Hutuenedreper tutsiene.Ogdegjørdetsammehososs.Bandeneidenne byen,deterbarestammekrigføringblantniggere.Ognå erdeuteetterangloamerikanere. Fordidevetatdeslipper
unnameddet. »Stemmenstegmenshansåutoverfolkemengden.«Ådrepeenniggererdetsammesomådrepeen hjort.»Såtiddehan.«Dettarjegfaktisktilbake.Hjortekjøtt kanmanidetminste spise.»
Detvarførstmangeårsenerejegskjønteatførstegangjeg varpåUsynligImperium-leir–førstegangjeghørteFrancisMitchumtale–måBritogsåhaværtdersammenmed farensin.Jegsyntesdetvarfintåtenkepåathunkanskje stopådenandresidaavdenscenenoghørtepåathanhypnotisertefolkemengden.Atvikanskjehaddestøttpåhverandreforansukkerspinnboden,ellerhaddeståttvedsiden avhverandremensgnistenefrakorsbrenningenskjøtoppi nattehimmelen.
Atvivarbestemtforhverandre.
IenheltimeslengerBritogjegframnavn,sombaseballkastere:Robert,Ajax,Will.Garth,Erik,Odin.Hvergang jegtrorjegharfunnetetsterktogarisknavn,kommerBrit påenelleranneniklassensomhetdetogspistejordeller spyddeitubaensin.Hverganghunforeslåretnavnhun liker,minnerdetmegomenellerannendrittsekkjeghar værtborti.
Dadetendeligslårnedimeg,medsammestyrkesom etlynnedslag,betrakterjegansiktettildensovendesønnen minoghviskerdetfram:Davis.Navnetpådensistepresidenteniføderasjonen.
Britsmakerpåordet.«Deterannerledes.»
«Annerledeserbra.»
«Davis,menikkeJefferson,»avklarerhun.
«Nei,fordablirdetJeff.»
«OgJefferenfyrsomrøykerhasjogborikjellerentil morasi,»leggerBrittil.
«MenDavis,»sierjeg,«Daviserdenungenandreunger seropptil.»
«IkkeDave.EllerDavyellerDavid.»
«Hankommertilågiallesomkallerhamdet,skambank,»loverjeg.
Jeggripertakienflikavteppethans,forjegvilikke vekkeham.«Davis,»sierjegforåtestedetut.Debitte småhendenefekterrundt,somomhanalleredevethvahan heter.
«Vimåfeire,»hviskerBrit.
Jegsmilertilhenne.«Trordudeselgerchampagneikantina?»
«Vetduhvajeghar skikkelig lystpå?Sjokolademilkshake.»
«Jegtroddematsugvarnoemanfikk før fødselen…»
Hunler.«Jegerganskesikkerpåatjegkanbrukehormonkortetiminsttremånedertil…»
Jegkommermegpåbeinaoglurerpåomkantinaeråpen klokkafireommorgenen.Menjegharegentligikkelysttilå gånoested.Jegmener,Davisharjoakkurat kommet.«Hva hvisjeggårglippavnoe?»spørjeg.«Enmilepæl,foreksempel.»
«Hankommerikkeakkurattilåreisesegoggåellersisitt førsteordennå,»svarerBrit.«Hvisdugårglippavnoe,må detværedenførstebæsjen,ogdeteregentlignoemanhelst vilunngå.»Hunseropppåmegmeddeblåøynenesom noengangererlikemørkesomhavet,ogandregangerlike blekesomglass,ogdakanjeggjørehvasomhelst.«Dettar barefemminutter.»
«Femminutter.»Jegserpåsønnenminengangtil,mens jegføleratstøvlenehengerfastigulvet.Jegvilværeherog tellefingrenehansigjen,ogdeufatteligsmåneglene.Jegvil sepåatskuldreneheverogsenkersegnårhanpuster.Jeg vilseatleppenehansformersegtilentrutmunn,somom hankyssernoenidrømme.Detervanvittigåsepåham,av kjøttogblod,ogviteatBritogjeggreideålagenoevirkelig ogfastutavetmaterialesomersåuklartogubestemmelig somkjærlighet.
«Medpiskakremogetkirsebær,»leggerBrittilogbryter innidrømmenemine.
Jegsmettermotvilligutigangen,forbisykepleierskranken,nedenheis.Kantinaeråpen.Endamemedhårnett
sitterikassaogløseretkryssordavnoeslag.«Hardere milkshake?»spørjeg.
Hunkikkeropp.«Niks.»
«Hvamediskrem?»
«Jo’a,menerutsolgt.Detkommerpåfyllimorgentidlig.»
Detvirkerikkesomomhunerinteressertiåhjelpemeg, forhunretteroppmerksomhetenmotkryssordetigjen.«Jeg harnettoppfåttbarn,»plumperjegutmed.
«Jøss,»sierhunlikegyldig.«Deterjoetmedisinskunder, ogsåiminkassakø.»
«Nja,detvar kona misomfikkdet,da,»retterjeg.«Og hunvilhamilkshake.»
«JegvilhavinnerloddetogBenedictCumberbatchsevige kjærlighet,menjegiharstedetværtnødttilånøyemegmed detteglamorøselivether.»Hunseropppåmegsomomjeg kasterborttidahennes,somomdeterhundremennesker somstårikøbakmeg.«Vilduhaetråd?Kjøpnoesøtt.Alle likersjokolade.»Hunstrekkersegbakoverutenåseogtar nedeneskemedGhirardelli-sjokolade.Jegsnurden,leser påetiketten.
«Harduikkenoeannet?»
«Ghirardellierpåtilbud.»
JegsnursjokoladenogserOU-symbolet,merketsom viseratdeterkoscher,sombetyratmanbetalerskatttilden jødiskemafiaenhvismankjøperdensjokoladen.JegleggerdentilbakepåhyllaogleggerenposemedSkittlesderi stedet,sammenmedtodollar.«Dukanbeholdevekslepengene,»sierjeg.
Rettoversjugårdøraopp,ogplutseligerjegifullalarmberedskap.
EtteratDaviskom,harLucilleværthertogangerfor åsjekkeBritogbarnet,ogforåsehvordandetgårmed amminga.Mendette–detteerikkeLucille.
«JegheterRuth,»kunngjørhun.«Jegskalværesykepleierendinidag.»
Detenestejegtenker,er: overmittlik. Jegmåbrukehvertgrannavviljestyrkeforikkeådytte hennebortfrakonamiogsønnenmin.Mensikkerhetsvakteneerbareenbryterunna,oghvilkennyttevilvihaavat jegblirkastetutavsykehuset?Hvisjegikkefårværeherog beskyttefamilienmin,harjegalleredetapt.
Istedetvaglerjegmegpåkantenavstolenmedhver enestemuskelifullberedskap.
BritholderDavissåtettinntilsegatjegtrorhankommer tilåbegynneågråte.«Såsøthaner!»sierdensvartesykepleieren.«Hvaheterhan?»
Konamiserpåmegmedbedendeøyne.Hunvilikkeha noensamtalemeddennesykepleierenmerennhunvilha ensamtalemedeigeitelleretannetdyr.Menhunvet,som meg,athviteharblittminoritetenidettelandet,ogatvialltidbefinnerossunderangrep;viernødttilågliinn.
Jegløfterhakaéngang,såubetydeligatjeglurerpåom Britkansedet.«HanheterDavis,»sierhunstivt.
Sykepleierenflyttersegnærmereoss,menshunsiernoe omåundersøkeDavis.DarykkerBrittil.«Dutrengerikke åslippetaketiham,»sierhun.
Hendenehennesnærmersegsønnenmin,someneller annenforryktheksedoktor.Huntrykkerstetoskopetmot ryggenhansogsåinnmellombarnetogBrit.Hunsiernoe omhjertettilDavis,ogdetersåvidtjeghørerdetpågrunn avblodetsomstrømmeriørenemine.
Såløfterhunhamopp.
Britogjegersåsjokkertoverathunbaretarbarnetvårt bort–rettderforåvaskeham,menlikevel–atingenavoss greieråsinoe.
Jegtaretstegmothenne,derhunstårbøydoversønnen min,menBritgripertakiskjortami. Ikkelagenscenenå.
Skaljegbareståher?
Vilduathunskalviteatduerforbannasådetgårutover ham?
JegvilatLucilleskalkommehit.Hvaskjeddemed Lucille?
Jegvetikke.Kanskjehunhardratt.
Hvordankanhungjøredetnårhunharenpasientåta segav?
Jeganerikke,Turk,deterikkejegsomersjefpådette sykehuset.
Jegvokteroverdensvartesykepleierensomenhauk, menshuntørkerDavisoverhelekroppenogvaskerhåret hansogtullerhaminnietpleddigjen.Hunfesteretlite, elektroniskbåndrundtankelenhans,sånnesomfangersom erløslattpåprøve,harpåseg.Somomsystemetalleredehar straffetham.
Jegstirrersåintenstpådensvartesykepleierenatjegikke haddeblittoverrasketomhuntokfyr.Hunsmilertilmeg, mensmiletnårikkeheltøynene.«Gullenderen,»kunngjør hun.«Laossseomvikanfåhamtilåspise.»
HungårbortforådratilsidekragenpåBritssykehusskjorte,ogdaharjegfåttnok.«Komdegvekkfrahenne,» sierjegmedlavstemmeogrettutsomeipil.«Jegvilsnakke medsjefendin.»
EttåretteratjeghaddeværtpåUsynligImperium-leir, spurteRaineomjeghaddelysttilåværemediNord-AmerikanskDøds-Skvadron.Detvarikkenokbareåtropådet Rainetroddepå,omathviteerherrefolket.Detholdtikke åhalest MeinKampf treganger.Forvirkeligåblienav demmåttejegbevisedetformegselv,ogRainelovetat jegkomtilåskjønnehvorognårdetretteøyeblikketvar der.
Enkveldjegvarhospappa,våknetjegavatdetbanketpå soveromsvinduetmitt.Detbekymretmegikkeakkuratat bankingenkunnevekkehelehuset,forpappavariBostoni enforretningsmiddag,ogvilleikkekommetilbakeførover midnatt.Medengangjeghaddeskjøvetoppvinduet,kom Raineogtoandrefyrerveltendeinn,isvarteklær.Raine kastetmegigulvetmedengang,ogpressetunderarmenmot strupenmin.«Regelnummer1,»sahan,«dumåikkeåpne dørahvisduikkevethvemsomkommerinn.»Hanventet
tiljegsåstjerner,førhanslappmeg.«Regelnummer2:Ikke tanoentilfange.»
«Detteskjønnerjegikke,»sajeg.
«Ikveld,Turk,»sahan,«skalviværevoktere.Viskal rensebortdritteniVermont.»
JegfantetparsvartegensereogeiT-skjortemedsilketrykk,somjegtokpåmegpåvrangensådenogsåblehelt svart.Sidenjegikkehaddesvartstrikkelue,fikkjeglåne Raines,ogsåsamlethanhåretsittienhestehale.Vikjørte ibilentilRaine,mensvisendteeiflaskeJägermeisterfram ogtilbakemellomossmedpunkmusikkpåfullguffeihøyttalerne,tilDummerston.
JeghaddealdrihørtomRainbowCattleCompany,men jegskjøntemedenganghvaslagssteddettevar,davikom fram.Menngikkogleidehverandreoverparkeringsplassen oginnienbar,oghvergangdøragikkopp,fikkvietglimt avenstrålendeopplystsceneogenmimendedragqueen. «Hvaduenngjør,ikkebøydegned,»saRaineogknegget.
«Hvagjørviher?»spurtejeg,forjegskjønteikkehvorforhanhaddedrattmegmedtilenhomsebar.
Akkuratdakomtomenngåendeutmedarmenerundt hverandre.«Dette,»saRaineoghoppetpåenavdemog smeltehuethansibakken.Kjærestenbegynteåløpeimotsattretning,menblelagtibakkenavenavkompisenetil Raine.
Døragikkoppigjen,ogendaetparkomsnublendeuti mørket.Depressethodenesammenmensdeloaveteller annet.Denenedronoennøkleroppavlomma,ogidethan snuddesegmotparkeringsplassen,bleansiktethanslyst oppavenbilsomkjørteforbi.
Jegburdehalagtsammentoogtotidligere–barbermaskinenimedisinskapetselvompappaalltidbruktebarberhøvel;omveienpappaalltidtokforåkjøpekaffehosGreg tilogfrajobbenhverdag;måtenhanforlotmammapåetter sålangtid,utenforklaring;hvorforbestefaraldrihaddelikt ham.Jegdrodensvartelualengernedogtrakkfleecehalsen
jeghaddefåttlåneavRaine,lengeropp,forikkeåbligjenkjent.
Rainepestemenshansparkettilofferetengangtilførhan lotfyrenfåpileavgårdeinnimørket.Hanrettetsegopp, smiltetilmegoglahodetpåskakkesomomhanventetpå atjegskulletaføringen.OgdetvardajeginnsåatRaine haddevisstomfarenminheletida,selvomjeghaddevært heltuvitende.
Dajegvarseks,eksplodertevarmtvannsbeholderen hjemmehosossdadetikkevarnoenhjemme.Jeghuskerat jegspurtetakstmannenfraforsikringsselskapetsomkom foråsjekkeskaden,hvasomhaddeskjedd.Hansanoeom sikkerhetsventilerogkorrosjon,ogsårullethansegbakoverpåhælaogsaatnårdetblirformyedampogenkonstruksjonikkeersterknok,vilnoesåntsomdettegarantert skjeførellersiden.Iløpetavsekstenårhaddejegbygget oppmerogmerdampfordijegikkevardendødebroren minogaldrikomtilåblidet;fordijegikkegreideåfåforeldreneminetilåholdesammen;fordijegikkevardetbarnebarnetbestefarenminhaddeønsketseg;fordijegvarfor dumellersintellersær.Nårjegtenkertilbakepådetøyeblikket,erdethvitglødende:Jeggriperpapparundtstrupen ogsmellerpannahansiasfalten;vrirarmenhansbakryggenpåhamogsparkerhamiryggentilhanspytterblod. Snurdenkraftløsekroppenhansogkallerhamsoperidet jegkjørerknyttneveninniansiktetpåhamomogomigjen. SlåssmotRainemenshandrarmegisikkerhetogsirenene blirhøyereoghøyereogblåogrødelysflommeroverparkeringsplassen.
Historienspredtesegsånnsomhistoriersprerseg,og mensdengjordedet,vokstedenogforandretseg:Detnyeste medlemmetiNord-AmerikanskDøds-Skvadron–detvilsi meg –haddebanketseksfyrerpåengang.Jeghaddehatt etblyrøridenenehåndaogenknividenandre.Jeghadde bittavøretpåenfyrmedbaretenneneogsvelgetøreflippen.
Ingentingavdetderersant.Mendetteersant:Jeghadde
slåttfarenminsågrundigathanblelagtinnpåsykehusog måttematesgjennometsugerørifleremåneder.
Ogpådenmåtenblejegmyteomspunnet.
«Vivilhatilbakedenandresykepleieren,»sierjegtilMary ellerMarie,hvanåsjefsykepleierenheter.«Hunsomvarher igårkveld.»
Hunberdensvartesykepleierenomågå,sådetbareer ossderinne.Jeghardrattnedermeneigjen,menhunstirrer stadigpåunderarmenmin.
«JegkanforsikredereatRuthharovertjueårserfaring her,»sierhun.
«Jegtrorbådeduogjegvetatjegikketrekkererfaringen hennesitvil,»svarerjeg.
«Vikanikkefjerneentjenesteyteravrasehensyn.Deter diskriminerende.»
«Haddedetværtdiskriminerendeomjegbaomenkvinneligbarnelegeistedetforenmann?»spørBrit.«Elleren legeistedetforenmedisinstudent?Deretarsånnehensyn heletida.»
«Deternoeannet,»siersykepleieren.
«Hvordanda,egentlig?»spørjeg.«Utfradetjegvet,jobberduienkundebasertbransje,ogjegerkunden.Ogdu skalgjøresomkundenvil.»Jegreisermegogtrekkerpusten dypt,mensjegruveroverhenneogskremmerhennemed vilje.«Jeggreierikkeåforestillemeghvoropprørendedet haddeværtforalleandremødreogfedreherhvistingkom utavkontroll.Hvisvihevetstemmenistedetforåhadenne hyggelige,roligesamtalensomviharnå.Hvisdeandrepasienteneogsåhaddeblittreddeforat deres rettigheterskulle ignoreres.»
Sykepleierenpressetmunnensammen.«Truerdumeg, Mr.Bauer?»
«Jegtrorikkedeternødvendig,»svarerjeg.«Gjørdu?»
Deterenrangordningjegavskyr,ogdetopplevesforskjelligforalle.Jeghaterlatinamerikaneremerennjeghater asiater,jeghaterjødermerenn det,ogheltøverstipyrami-
denhaterjegsvarte.Menendamerennnoenavdisseerdet alltiddeantirasistiskehvitefolkajeghaterallermest.Fordi devenderkappenettervinden.
JegblirståendeenstundforåfinneutomMarieerenav dem.
Enmuskelspretteroppognedihalsenpåhenne.«Vikan heltsikkertfinneenløsningsomvikanblienigeom,»mumlerhun.«JegskalleggeenbeskjediDavis’journalderjeg fremleggerderes…ønsker.»
«Jegsynesdeterengodplan,»svarerjeg.
Menshunpesersegutavrommet,begynnerBritåle. «Skattenmin,duersådeilignårduerstreng.Menduvet atdenåkommertilåspytteidessertenminførdegirmeg den.»
JegløfteroppDavisogklemmerham.Hanersålitenat hanknapterpålengdemedunderarmenmin.«Jegkanta medmegvafleristedet,»sierjeg.Såførerjegleppenemot pannatilsønnenminoghviskermothudenhans,enhemmelighetsombareermellomoss.«Ogdeg,»loverjeg,«deg skaljegbeskytterestenavlivet.»
EtparåretteratjegblemediWhitePower-bevegelsen,da jegledetNADSiConnecticut,sluttetleverentilmammaå fungere.Jegdrohjemforåordneoppogselgehusettil bestefar.Mensjeggikkgjennomsakenehennes,fantjeg dokumentenefrarettssakentilbrorenmin.Jegvetikke hvorforhunhaddedem.Hunmåhagjortalthunkunnefor åfåtakidempåettidspunkt.Jegblesittendederpåstuegulvet,omgittavkassersomskulleleverestilveldedighet, ogkassersomskullekastesisøpla,oglestedem,hvereneste side.
Deflesteforklaringenevarnyeformeg,somomjegikke haddegjennomlevdaltsammen.Jegvetikkeomjegvarfor ungtilåhusketilbake,elleromjeghaddeglemtdet,men bevisetkonsentrertesegommidtlinjapåveienogtoksikologitester.Ikketiltiltalte,mentilbrorenmin.Detvarbilen til Tanner somhaddekommetoverimotgåendekjørefelt
fordihanvardopa.Detstoialleoversikteneoverbremsespor:bevisetpåhvordanenmannsomvartiltaltforuaktsomtdrap,haddegjortalthankunneforåunngåbilensom svingteutihanskjørebane.Hvordanjuryenikkekunnesi, utoverenhvertvil,atdetbarekunneværedentiltaltesom varskyldibilulykken.
Jegblesittendederlengemeddokumenteneifanget. Mensjegleste.Oglestepånytt.
Mendetersånnjegserdet:Hvisdenniggerenikkehadde værtuteogkjørtdenkvelden,haddeikkebrorenminvært død.