SusanCrandall
Detflyvendesirkus
OversattavMonicaCarlsen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
Copyright©SusanCrandall,2015
PublishedinarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB Originalforlag:GalleryBooks,aDivisionofSimon&Schuster,Inc.
ISBN:978-82-02-58063-6
1.opplag2018
UtgittførstegangpånorskavCappelenDammASi2016
Originalenstittel: TheFlyingCircus OversattavMonicaCarlsen Omslagsdesign:JohannaBlom Omslagsfoto:©Arcangel/EbruSidarogShutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilkjærligminneomminfar,VicZinn, enmannsomelsketflyvemaskinerogåpenhimmel
IknowthatIshallmeetmyfate Somewhereamongthecloudsabove; ThosethatIfightIdonothate, ThosethatIguardIdonotlove;
Alonelyimpulseofdelight Drovetothistumultintheclouds; Ibalancedall,broughtalltomind, Theyearstocomeseemedwasteofbreath, Awasteofbreaththeyearsbehind Inbalancewiththislife,thisdeath.
–WilliamButlerYeates
Mai1923
Katastrofenfulgtesineegnelover.Komsomregelsnikendebakfra,utradertealtmedettknusendeslag.Enbølle ogenkujon.Lynslårned.Togkolliderer.Noenskyter enerkehertugogutløserenblodigkrig.Menkatastrofen haddeavveketfrasinsnikendetilintetgjørendebanenår detgjaldtfamilienSchuler.Etfingerknips,ogdenhadde tattrottapådemalle,deneneetterdenandre.Førstnurket Marie.Såmor.SåPeter.Ogtilsluttfar.Desistefemårene haddeHenryværtdenenesteSchulerilive.
Ognåvarkatastrofenkommetforåhenteham.For andreganghaddedenshesligehåndskjøvetHenryutav hansegetliv.Menhaddeidetminsteikkedreptham. Ikkeennå.Ogdennegangenvarhanidetminsteikkeen maktesløsguttunge.Hanvarenattenårgammelmann. Hanhaddeetvalg.Detvargaltårømme,noebareen kujonkunnefinnepå.Ogkanskjevarhandet–enlike storkujonsomdendespotiskekatastrofen.Menvalgetsto mellomårømmeellerdø.
EtteratHenrybleforeldreløs,haddehanboddhos AndersDahlgren,konahansogparetssjudøtrepåfamiliensfarm.Iløpetavdisseårenehaddedennesteldste, Emmaline,forledetmangetilåtroathanvarbådeuhederligogupålitelig.Haddehanblittværende,villeingensett annetennhansaggressive,hatefulle tyskhet.Villeingen hørtannetenngjenlydenavEmmalinespåstander.Rettferdighetenvarkanskjeblind,mendenhaddegodhørsel.
Deferskeskrammeneogblåmerkenevarmerfellende ennhansarvelleromdømme.IkkeengangMr.Dahlgren kunnereddehamnå.Komikkeengangtilåforsøke.Ikke
nåsomHenryhaddesvekethampåversttenkeligemåte. Tankenrevnestenhjertetutavbrystetpåham.
Hantrampetiveilangselvenitaktmedettungtogrytmiskmantraisittegethode: Drepham. Drepham. Drep tyskerjævelen –ordskolekameratenehaddeslyngetsom steinermotryggenhansunderdenstorekrigen.Imotsetningtilertingenpåbarneskolenvartrusselendennegangenlikevirkeligsomjordenunderføttenehans.Bakham ventetbareénting,enrenneløkke.
Etterhalvannetdøgnidyrefarogpågårdsveiervarhan forhåpentligviskommetsegsålangtunnaatingenville gjenkjenneham.Hankrøputavbjørnebærkrattetveden overbyggetbro,krøketsegsammensomdetdyrethannå følteathanvar–skitten,sulten,desperat–ogforsikretseg omatingenvaråse,førhantokskrittetutpåveien.Med detsammehanhaddesattføttenepådenhardstampede, humpetejordveien,føltehansegnakenogforsvarsløs. Alledyrmåkommefremførellersenere,hvisikkesulterdeihjel.Deternoeenhverjegervet.Antageligenhver lovensvokterogså.
UtpåformiddagenhaddeHenryfortsattikkesetten levendesjelpåveien.Kanskjelykkenvariferdmedåsnu. Hanpustetlittlettere.Fortidenvarforbi.Over.Borte. Heretterskullehanretteblikketmotfremtiden.MotChicago.MotbaseballagetTheCubs.Ja,hanvilletenkepå TheCubs.Peter,storebroren,haddeværtheltvilletterThe Cubs.HanogHenryhaddeoftesittetbøydoverukeavisenfarenspandertepåseg,puggetspillernavnogstatistikk.TilåbegynnemedhaddeHenrybaregjortdetforå fåværesammenmedPeter.Mendetgikkikkelangtidfør ogsåhanstopåverandaenpåforsidenavhusetogventet påatfarenskullekommehjemmedavisen.
HanbruktelitttidpååtenkeoverhvordanCubsPark –somhaddehettWeeghmanParkdahanogPeterbegynte åfølgeTheCubs–såut.Stadionettokfemtentusentilskuere.Hanhaddealdriværtienbyderdetboddefemten tusensjeler.Hanprøvdeåforestillesegsåmangemennes-
kersamletpåettsted–skumpingenblantfolksomsto somsilditønne,mylderetavdeforskjelligeluktenefraså mangemennesker,støyen–dahanhørteklirringiseletøy ogskramlingfraenvognbakseg.
Dadeklaprendehoveneogrumlendehjulenekomnærmere,fikkHenryenprikkendefølelseoverhelekroppen, oghansedleredelerprøvdeåkrypeoppimagen.Føttene villeløpesinvei.Ennymessendesangfyltehodet. Rolig. Rolig.Dekjennermegikke…kjennermegikke…kjennermegikke.
Veienvarsåvidtbrednoktilatetparmuldyrkunnegå itospann,såhanflyttetsegutiugressetiveikantenforå slippefremvognen.Etterbaretreskrittskremtehanopp enkanin,sådenpilteutiveienogholdtpååskremmevettetavham.
Damuldyrspannetsleptesegforbi,krusetleppenehans segietforstiltsmil.Enlitenguttmedrødthårunderen velbruktstråhattkikketned,smilteogvinket.Hanmanglettofortenner.NoevedungensoppriktigesmilgaHenry enfølelseavathanhaddemistetnoehanaldrivillefåtilbake.Nøyaktighvakunnehanikkesi,dahanhaddemistetnestenaltsombetyddenoe,førhanfyltetolv.
Hanløftetenhånd,fortsattmeddetfalskesmiletom munnen,tenkteuskyldigetankeroghåpetdevillegjenspeilesegiøynene.
Hanmannetsegopp,forberedtpååbligjenkjent,ventetatmannenskullesetteøyneneiham,reisesegogskule olmtnedpåham,retteenfordømmendeoganklagende fingermotham.Menguttensfarblesittendepådenknirkendebukkenmedsammensunkneskuldreoghattentrukketgodtnedipannen.Mannenkastetikkesåmyesomet blikkiHenrysretning.HanminnetHenryomfarenned tilhvertminstetrekk,herjetavethardtliv.Henrykjente etstikkavmedynkmedguttungenogbatilhøyeremakter omatlivethansvilleblienklereennhansegethaddevært. Hanfortsatteåsetteénskjelvendefotforandenandretil vognenogstøvetdenvirvletopp,varuteavsyne.Dakom
kvalmen,oghanmåttebrekkeseg.Hanbøydesegfremog støttethendenemotknærnetildetgikkover.
Hvordanskullehankunneleveetlivpårømmenhvis hankastetopphvergangenfremmednærmetseg?Før hankunneoverbeviseandreomsinuskyld,måttehan overbevisesegselv.
Etterenstundkomhantilenlitenby.Denvarenten ikkeviktignoktilåhaetnavn,ellersåvardetingensom haddetattsegbryetmedåsetteoppetskiltforålafolkfå vitedetvar.Byenlåvedenrettstrekningavveienogbesto avti–tolvhus,deflesteavflassedeogforfalne.Påhøyre sideavdenuasfaltertegatenstoT-formedetelefonstolper medledningerstrukkettilhusene,drapertsombannerne tilomreisendeteltshow.Detsteinbelagtefortauetstartet vedentoromsskolesomminnetomdenhanogPeter haddegåttpå,medhøyevinduerogetklokketårnover dendobleinngangsdøren(fordømtfågodeminnerderfra). Deretterfulgteenkorn-ogfôrhandel,enhvitmaltkirke (gudstjenesteklokkenniogattentrettipåsøndager,nittenpåonsdagskvelder),Castetterslandhandel,enbankbygningavmurogkalksteinogenkornsilo.
Bestbareågåvidere,menikkeforfort.Sefolkiøynene. Skrammenpåhalsenvilleantageligblilagtmerketil.Fingrenesøktedit,pirketbortidetømmeområdet.Hvishan blespurt,fikkhanbarekommemedendaenløgn.
Dakatastrofengjordesluttpådetførstelivethans, haddeHenrytattetfalsktnavnforåvrisegunnadeforsagte,velmenendeomsorgsarbeidernesomvillehasendt hamtilfattighuset–etstortogdystertmurhusfulltav foreldreløseungerfrafamiliersomikkehadderådtilå brødfødem,oggamlemenneskeringenvilleviteav.Et fint,patriotisk, engelskklingende navnsomikkevilletiltrekkesegmistenksommeblikk,slikdettyskenavnethans gjorde:HenryJefferson.MenAndersDahlgrenhaddegitt hamethjem,velvitendeatHenryvarenSchuler.Nåsom politietvaretterham,foretrakkhanåværeHenryJefferson.
Detvarikkemangeåseidennebyenutennavn.Etpar ungerspiltemedklinkekuleristøvet.Envarevognforspentmedheststoutenforlandhandelen.Enkvinnesatt iengyngestolpåenverandaogskolmeterteriforklefanget.Vedføttenehenneskrabbettosmårollinger.Hunså likeslitenutsomHenryfølteseg,ogsåikketogangerpå ham.Engammelkarikjeledressstolentmotdørkarmen tilkorn-ogfôrhandelendahangikkforbi.Hanstirret lengenokpåHenrytilathanbleovermannetavtrangen tilåleggepåsprang,menhansattestøttogroligdenene fotenforandenandre.Hangreidetilogmedåvinkepåen måtesomgauttrykkforathanikkehaddenoeåskjule. Førstbarestirretmannenpåham.Sånikkethanlangsomt. Henryfortsatteågå,menshantalteskrittenetilfortauet toksluttlikebråttsomdetbegynte.
Hanlabyenbaksegogbefantsegnokengangilandlige omgivelser.Timenekomoggikk,skrittetterskritt,tørst, sult.Hanvargladforutmattelsenognummenheten,det gjordedetlettereåglemmedetgrusommehanflyktetfra. Hantvangsegviderevedålyttetildenjevnerytmenav buksebenasomgnissetmothverandre.
Solenvarlangtovermiddagshøydendaføttenehans bestemtesegforåstanse.Hanglippetmedøynene,littforbløffetoveråbefinnesegmidtietveikryss.Overhodetpå hamskrattetenkråke,enskarp,uhyggeliglyd.Pånettingensomvarstrukketmellomgjerdestolpenelangsveien, sattenensligdue,ogdenvemodigekurringenfikkhamtil åfølesegmeraleneennnoensinne.
Hanskullegjernevissthvorlangthanhaddegått.Men denneveieniIndianalignetalledeandrehanhaddetilbakelagt,medsporetterflerehestehoverogvognhjulenn bildekk,oggikkgjennometroterendekaleidoskopsom vekselvisbestoavskogogvinranker,jorderdergrønne maisspirerskjøtiværet,oggresskleddebeitemarkerfulle avkløverogkyr.Detenestelandskapethankjente.Fra avisenevisstehanatChicagovarenlarmendeheksegryte, fullavgangstereogillegalebarer,såkaltespeak-easier.
Hanfikkbarevennesegtiltankenpåenverdenfullavmur ogstein,støyogmenneskemengder.Hankomtilåsavne detgrønneogdetblåsommøttesihorisonten,detvarhelt sikkert.
Menshanstoderuvirksomoglurtepåomhanskulle fortsettevestoverellersettekursenmotnord,hørtehan enlav,durendelydsomfikkluftentilåvibrere.En mekanisk during.Ogdenvarpåveimotham.Fordyptilatdet kunneværeenbil.Nærmetsegforforttilatdetkunne væreentraktor.Barenysgjerrighetenfikkhamfraåkaste seginninærmestebuskasforågjemmeseg.
Lydenblehøyereogkjenteslangtinnimargen.Dahan fikkøyepåflyvemaskineniluftenoverseg,begyntehjertetåbankefortogforventningsfullt.Visstvardenvakker, meddoblevingeparoghesebrølmotdenblåhimmelen. Hanhaddebaresettflyvemaskinerpåbilder,ogdebildene haddeikkefylthjertetmedlydenavdenråkrafteniden bankendemotoren.
Mekanikerhendeneverketetteråmekkepåventileneog stemplene.
Plutseliglaflyetsegovermothøyre,gjordeenU-sving ogsattekursentilbakesammeveidetvarkommet.Han stoderogbarehåpetatdetskullesnuigjen.
Ogsågjordedetdet.
Hvisjeghaddevisstatjegkunnefåoppfyltetønske, skullejegjammenhabruktdetpåenbedremåte. Flyetstrøklavtoverdetvidstraktekubeitettilhøyrefor Henry.
Sålahanmerketilnoeannet.Underflyet.Isamme fart.
Hanskyggetforøyneneogmyste.
Enmotorsykkelkomfarendeihalsbrekkendetempo, hoppetogsprattpådetujevneunderlaget,ogsåutsom densparketbakutforåkasteavføreren,somsattfremoverbøydoverstyret.
Motorsykkelenogflyetnærmetsegetskogholtetpar hundremeterlengerfremme.Hvemvilleblidenførstetil
åkasteinnhåndkleet?Flyetlålavereenntretoppene,med etørliteforsprangpåmotorsykkelen.
Motorsykkelensaktnetikkefarten.
Selvomflyetrettetsegoppnå,sådetuttilåværefor sent.
«Nei,nei,nei,nei,nei!»Henryhoppetovergrøfta,som varfullavvann,ogsvingtesegovernettinggjerdet.Det føltessomåværefangetiendrøm.Kroppenbevegetseg unaturligsakte,beitetvokstesegstørreogstørremenshan løp.
Akkuratidethantroddeflyetskulletreffetrærne,steg detmedetmektigbrølognesennestenrettopp.
Motorsykkelenforsvantinnmellomtrærne.Etvoldsomtbrakrulletoverjordet.Motorengafrasegenhøy, hvinendelyd,somomdekkenehaddelettetfrabakken.
Flydurenblesvakere.
Henryløpfortere.Handukketogbrøytetsegfremmellomtrærogkjerrdermotorsykkelenhaddeetterlattsegen mengdebruknegrenerogflattryktgress.Sykkelenlåpå siden,forhjuletvarbøyd,ogstyrethaddeboretseglangt nedimudderetvedbreddenavettjern.
Motorsyklisten?
Der!Langflativannet.
Henryvassetuti,ogbaenstillebønnomattjernetikke vardypt;hankunnesåvidtholdesegflytende,mendetvar ogsåalt.Klærnebletyngetnedavvannet.Detblevanskeligereåkommesegløsfradenmudretebunnenforhvert skritt.Dahanstoivanntilbrystet,straktehansegsålangt hankunne,menrakkikkefrem.
Motorsyklistenløftethodetmedetrykk,hostetogharketogfektetviltrundtseg.
Henrykastetsegfremforågripetakikragenpåskinnjakken,menbommet.
«Holddegiro!»Hantoketskritttiloggikkunderda bunnenbleborteunderham.Dahankomoppigjen,fikk hanenalbueiøyet.Enfottraffhamidethøyrelåret.
«Liggstille!Jegskalfff…»VannsprutetinniHenrys
åpnemunnogfossetnedistrupen.Hanhostetogfamlet blindtettermotorsyklisten.
Hanvredsegunnaenarmoggreideåleggeenavsine egneommannensmidje,førhanvekselvissvømteoggikk undertilhankomsåpasslangtinnathannåddebunnenigjen.Kroppenunderskinnjakkenkjentesmersomen fjortenåringsennsomenvoksenmanns.
Nåsomhansleptepåensprellendekropp,sankHenrys føtterendadyperenedimudderet.
Denhikstende,halvkvalteguttungenfortsatteåkjempe, ogHenryslappnestentaket.
«Hardeg!»Henrytrakkdenenefotenoppavmudderetoggikknestenunderigjen.
Hantoktakikragenpåskinnjakkenistedet.Sjansen foråholdesegpåbenavarstørrehvishansleptekroppen etterseg,selvomdensprelletsomenfiskpåland.Han lentesegbakoverogtrakkguttenmedseg,ettsurklende skrittomgangen.
Sprellingengasegførdenåddebreddenavtjernet.Guttengispetetterluft.Henrysbenvartungesombly.Han slapptaketijakkenoggikkselvoverendepåbakkenmed verkendemusklerogethjertesomvarnærvedåsprenges. Hanlasegpåryggen,sugdeluftnedidesviendelungene oghørteguttungenhosteogstønne.
Henryhaddeennåikkefåttigjenpustendaennysgjerrig kuplutseligstoderoggloddenedpåham.Denhaddeen langstrimemedsikkelhengendeframulen.Henryløftet enhåndforåviftevekkdyret,mensåslodethamathvis hanskremtekua,kunnedetnesteskrittetdentok,treffe hammidtibrystet.
Kuarikketsegikke,mensikletløsnetoglandetmedet slimete plopp påHenryspanne.Hanprøvdeåtørkedet vekk,mengnedbaredensnørraktigegørrautover.
Kuarautetogblunketmeddestore,bruneøynene. Henryvaroverbevistomatdenloavham.
«Å,klappigjen,Tilda.»Motorsyklistensstemmevar hesogandpustenetterallhostingen.
Henrytokdetatguttungensnakket–oghanshumoristiskesans–sometgodttegn.«Kjennerdudennekua?»
«Deneren»–hostethanogspyttet–«enbråkmaker.»
Guttenkomsegoppisittendestilling.
«Forsiktig!Dukanhabrukketnoe.»
«Næ.»Guttenpustetfortsatttungtdahanvredpå håndleddeneogbøydealbueneogknærneforåværesikker.«Mistetbarepusten.»Hantrakkavseghanskeneog tørketlittavmudderetavkinnet,førhanstraktesegetter remmenpålærhjelmen.
«Sikkerpåatdetgårbrameddeg?»DetpulserteiHenrysøye.Hanregnetmedathanhaddefåttsegenblåveis.
Kuaskrittetmellomdemogutitjernet.Henrydukket, mendenviftendehalentraffhamiansiktet.«Duerjammenmegobsternasig,Tilda.»
Guttungenlotilhanbegynteåhosteigjen.
Dehørteendurendelydidetflyet,somnåhaddetatt bakken,komhumpendemotdemoverdenulendtebeitemarken.Propellenogmotorenlødannerledesenndaflyet varpåvingene.Henrystirretinnmellomtrærne,trukket motflyetmedøynenesåvelsommedhjertet.Flyetgjorde ensving,ogmotorenbleslåttav.Sårykketdetensiste gangipropellenførdenstanset.
Henrykomsegpåbenaogstavretbortforåkikkenærmerepådet.Detvarkanskjehansførsteogsistemulighet tilåseenflyvemaskin.Enklumpmedgrøntløvhangfast ihalesporen.Flyverenhaddeikkehattnoeågåpå.
«Herregud,klarerhanseg?»ropteflyveren.Hanvar uteavflyetførHenryrakkborttilvingetuppen.Mannen haddelærhjelmenidenenehåndenogflyverbrillenehengenderundthalsen.Ansiktetvarsvartavsot.Hansåut somenomvendtvaskebjørn.
«Sierså.»Henryhørteflyverenbraseavgårdemellom trærnebakseg,menholdtblikketfestetpåflyet,lyttettil smelleneogklikkelydendamotorenbegynteåkjølne.Den øverstevingenvarbredereenndennederste,ogdevarfestettilhverandremedtrespant,enmassevaiereogspenn-
muttere.Detsåutsomomheleflyetbleholdtsammenav vaierepåkryssogtversovervingene,mellomvingeneog mellomskrogetoghalen.Hensiktenmeddehalvsirkelformedebøylenepåundersidenavdenederstevingetuppene varetmysterium.
Hanbøydesegnølendefremoglafingertuppeneandektigpådengrådukenvingenvarkleddmed.
«Helvetestulling!»brølteflyveren.«Dukunneblitt drept!»
«Storeordfraenfyrsomhellervilkrasjeflyetsittenn åtapeetkappløp!»
StemmenlødendayngreennHenryhadderegnetmed.
«Detvar du somkrasjet…»Flyverentiddemidtisetningen.«Jøss!»
Henrysnuddeseg.Guttungenhaddetattavseglærhjelmenogstomedhendeneisiden.Ikkeenguttunge.En jente …medenlang,brunflette…kleddi bukser ogknehøyesnørestøvler…somkappkjørtepåmotorsykkelsom djevelenselv.
«Hva?»spurtehunogskjøthakenfrem.«Flauoverå blislåttavenkvinne?»
«Deterdensomstårigjenmedenødelagtkjøredoning etterdødtløpsomertaperen,»saflyveren.«Ogattpåtil entosk.»
«Jegsynesderevirkersomtullingerbeggeto,»saHenry ogvredvannetutavskjortefaldenmenshangikkmotdem medsurklendesko.«Haddejeghattenavdedoningene, villejegneimenikkebehandletdenpådenmåten.»
BeggesnuddesegmotHenryogsa:«Mendethardu ikke.»
Henrygikkistå.
«Sikkerpåatduikkeerskadet?»Flyverenlødmernedlatendeennengstelig,noesomirriterteHenry.
«Ja,jegersikker!Synddetikkegikklikebramed motorsykkelen.»Pådetbråskiftetitonefalletvardettydeligathunikkelengervariforsvarsposisjon,baretrist. «Brorenminvilleikkehaliktdet.»
«Duharenbrorsomlardegfarterundtpådengreiader oggjørefarligevågestykker?»Flyverenhaddeetpoeng.
«Jegsaathanikke ville haliktdet.Hanerdød.»
«Hvisdømmekraftenhansvarlikeelendigsomdin,regnerjegmedathanomkompådenmotorsykkelen.»
Henrykrympetseg. Hvemsnakkersånntilenjente?
«Hansvarfaktiskverre.»Hunsadetmedengodporsjonutfordringistemmen.«Vervetsegogbledreptavtysk sennepsgass.»
Tysk.Henrybleovermannetavenvelkjent,skyldbetyngetfrykt.Villehannoensinneunnslippedetbelastende ordet?Flyverentrakkpustensomomhanskullehafåttet slagimagen.Etternoensekundersahan:«Unnskyld.Jeg erenidiot.»
«Tydeligvis.»
Detblestilleigjen.
Mensdetobleståendeogstirrepåhverandre,gikk Henryforåsehvordandetvargåttmedmotorsykkelen.
PådenavlangebensintankenstodetHENDERSON medgullbokstaver.Hanvissteikkenokommotorsyklertil åavgjøreomdetvarendyrmodell.Forgaffelensåikkeut tilåhatattskade,hvorutroligdetennvar.Forhjuletvar såbøydatdetikkegikkrundt,skjermenvridd.Kjedetrekketsattsomdetskulle,menbeskyttelsesplatenvarrevet halvveisavogkomtilåslåsomenbrukketvingesåsnart motorsykkelenblesattibevegelse.Hanbøydesegnedog grepomstyret.Dahanbaksetmedsykkelenforåretteden opp,gledhanimudderetoggikkpårumpa.
Tildarautethøyt,somforåfåflyverenogjentatilåse iHenrysretning.Kuamåttehaetsterktønskeomående somentrecôtekam.
«Oghvemerdetsomserutsomentullingnå?»spurte jenta.
FlyverenkombortoghjalpHenrypåbena.«Charles Gilchrist.KallmegGil.»
«HenryS…Jefferson.»
«HvastårS-enfor?»
Stupid.«Sam-uel.»Rødt,hvittogblåtttversigjennom. Gilsnuddesegmotjentamedenstemmesomlødaldri såliteunnskyldende.«Ogdu?»
«CoraHaviland–avslektenNewYork-Havilandene.» Måtenhunsanavnetpå,fikkHenrytilåtroathanburde hahørtomfamilienhennes–somomhunvarenCarnegie, FordellerRockefeller.Henryvissteingentingomoverklassen,såhanskottetbortpåGil.Detlotikketilatnavnetsa hamnoeheller.
Hunnikketmotkua.«DerehartruffetTilda.»
Henrytørketpannenogkjenteatdetfortsattsattlitt sikkeligjen.«Dessverre.»
HanogGilfikkrettetoppmotorsykkelen.Detvarsom åbrytemedenvillsvinhann.Ikkerarthanhaddegåttpå rumpa.
Corasattedenifri.Gilløftetoppdetbøydehjulet,også trilletdesykkelenpåbakhjuletborttilskogholtetoglente denmotentrestamme.DetvardadetgikkoppforHenry atdenU-formedemetallbitensomvarflatunder,måtteha værtenstøttetilårulleunderbakhjuletforåholdesykkelenoppreist.Hangikkbortogtokdenopp.Hantrodde ikkedetvarmuligåreparereden,menfestetdenunder setetlikevel,foråoppbevaredensammenmedmotorsykkelen.
«Usikkerpåhvordanduskalfådenmeddeghjem,»sa Gil.
«Erdetlangt?»spurteHenry.
«Omtrenthalvannenkilometer.Menvikanikkebare dradenmedosspåveien.»Hunsåpådemmedblikket fulltavtrass,somforåprovoseredemtilåkommemed innvendingermot vi-et.«Mortrordenerborte,forlenge siden.»
Hvismorenikkevissteommotorsykkelen,hvordanforklarteCoraathunkleddesegpådenmåten?
Gilvirketikkedetsporforvirret.Barehevetetøyenbryn.«Duervisstlittavenrebell,du?»
«Detkandubannepå,Flyvergutt.»
Corapukketpåatdetikkevarsnakkomåfraktesykkelen hjemlangslandeveien.Denenestemåtendeikkerisikerte åblisettpå,varåtaenannenveisådekompåbaksiden avlåven.Henrypåpekteatuavhengigavhvilkenveide valgte,villedetblimyelettereåfåmedsegsykkelendersomforhjuletgikkrundt.Hanrøsketiskjermenogfikk rettetdensåpassutathjuletgikkklaravden.Såfanthan entykkgrenpåbakken,ogmeddenprøvdehanåbende utfelgennoktilathjuletsnurretrundt.Gilstovedsiden avhammedkorslagtearmerogsaatHenrykastetbort tiden.Noesomvistesegåstemme.
«Hardunoenforslag?»spurtehanGil.
«Fortungtilatvitregreieråbæredensærliglangt.» Hankikketoppmothimmelenmedetutålmodiguttrykk iansiktet.DerettersåhanpåCora.«Hvisduhardenne greiaståendepålåven,måfarendinværeklaroveratdu harden.Kanskjehankunnekommemedenvogn,også kunnevitremannfolkaløftedenoppi.»
«Hanerdød,hanogså.»
Henryskjønteikkehvordanhunkunnesnakkesånøkterntomdenkrigsdreptebrorenogdendødefaren.Kanskjehunhaddefåttsegensmellihodetdahunkrasjet,og ikkevisstehvahunsa.Hunvartrossaltjente.Dahlgrenjentenetutetfordetminste–fugleungersomfaltutav redet,møllfangetispindelvev,søleflekkerpåkjolen.De bletilogmedpågråtennårnoennevntenavnetpålåvekattensomvarblitttrampetihjelavetmuldyrforflereår siden.FraHenrysallerførstedagpåfarmenhaddeMrs. Dahlgrenformanethamomatjentenevarsværtfintfølende,ogatdetvarenhvermannsansvaråbeskyttedem. EnavHenrysplikterhaddeværtåkontrollerehønsehuset førjentenegikkforåhenteeggommorgenen,foråforsikresegomatingenrevhaddeværtpåferdeogetterlatt segblodigesporetterdreptehøns.
Hanbegynteåtroatikkeenganghønseblodvillefå Coratilsåmyesomåblunke.
«Javel,»saGil,«jegforeslåratviparkererdenheri
skogbrynetinatt,uteavsyne.Såkandenkvinneligevågehalsenherfånoentilåhjelpehennemedåfraktedenhjem imorgen.»
«Nei,vetduhva!»saHenry.«Hunerbareenjentunge. Viernødttilåhjelpehenne.Dessutenkrasjethunpå grunnav deg.»
«Bareenjentunge!»utbrøtCoraogGilimunnenpå hverandre.Henrylurtepåhvordantomenneskersom nettopphaddemøtthverandre,kunnesnakkeikortogangerpåunderetkvarter.
Coraknepmunnensammen,somomhunskjønteat hunargumentertemotsittegetbeste.
Gilsåuttilåskjæretenner.«Nei,vetduhva.»Han pektepåhenne.«Hunkrasjetsomfølgeavdårligdømmekraft.Kvinnerogkjøredoningerhørerikkesammen. Hvemskulletroddaten jente rasterundtpåetjordemed motorsykkel?Dette»–hanrettetpekefingerenmotmotorsykkelen–«er ikke minskyld.Ogomenførtiminutters tidmisterjegdagslysetogerdømttilåblipådennebeitemarkentilsolenståroppimorgentidlig.Ogdeter hennes skyld.»
«Bra.»Coralødsomomhunhaddefåttgodenyheter. «Daharduhelenattenpådegtilåhjelpeossmedåfå dennetilbaketillåven.»
Henrysåpåsolen,somvarpåveined.«Hvorvardupå vei?Erdufradissekanter?»
«Jegerikke fra noested,menjegmåkommemegtil nærmestebyavenvissstørrelsejofør,joheller.»
«Hvorfordet?»spurteCora.«Dageneruansettpå hell.»
«Tildetjegdrivermed,trengerjegbensinogflerefolk enndereto.Detbesteerprovinshovedsteder.»
Corasatteoppenforbausetmine.«Haddedusagtfolk oghjemmebrent,ja,dakunnejegharamsetoppmange forskjellige,tenkeligeyrker.Menfolkog bensin ?Hva jobber duegentligmed?»
«Barnstorming.»
Henryvilleikkerøpesinuvitenhet,såhanholdtmunn. «Hvaihuleheitesteerdet?»spurteCora.«Hardetnoe medhjemmebrenningågjøre?»
Selvutepålandsbygdavardetsåpassmangesomga blaffenialkoholforbudet,atdetknaptbleoppfattetsom noelovbrudd.
«Nei.»Gilskulteolmtpåhenne–Henrybegynteåtro atdetvardetnaturligeansiktsuttrykkethans.Enhissig, livstrøttanspenthetsomuopphørligbanketunderhuden.
«Hvaerdetda?»spurteCora.
«Jegflyrilavhøydeoverensmåby,gjørnoenstuntog vekkerfolksoppmerksomhet,ogsåfinnerjegetjordeå landepå.Deskuelystnedukkeralltidopp.»
«Dukkeropptilhvada?»Henryføltesegdristigerenå somCorahaddeinnrømmetathunikkevisstehvabarnstormingvar,menettblikkpåfjesethennesvarnoktilå seathunhaddeskjøntdet.
«Turer,»svarteGil.«Femdollarfortiminutter.Hvisde vilhaenloopellerenroll,kosterdetekstra.»
Femdollar! Ikkerarthantrengteenbyfullavfolk –bankdirektører,advokaterogdenslags.Henryvilleofret denvenstrearmenforåflyidengreia,mentroddealdri hanvillefårådtilåavsefemdollar.
Coralahodetpåskakke.«Dutjenernokgrynpååselge enogannenturtilåkunneleveavdet?»
Gilskarengrimasesomkunneminneometsmil.«Nok tilåholdeflyetilufta.Deteraltjegtrenger.»
«Oghvorhardutenktåovernatte?»spurtehun.
«Jegslårleir,somvanlig.»
«Vel,tanteGladys’revmatismesieratdetblirregn.Hvis duhjelpermegmedåfåmotorsykkelentilbaketillåven, kandusoveder.»Corahevetetøyenbryn.«Og dukanfå væremedinnogspisemiddag.Ogjegersikkerpåatjeg kanovertaleonkeltilåladegbrukejordettilbarnstormingendin.»
TankenpåetvarmtmåltidfikknestenHenrytilåtute somDahlgren-jentene.
Gilkikketoppmothimmelen.
«Låtersomengodavtale,Gil.»Henryprøvdeåskjule detstakkarsligehåpetistemmen.«Dukommeruansett ikkelangtførdetblirmørkt.»
Gilbarestoderogsåstaut.«Ikkenokfolkheromkring tilatdetjordeterverdtbryet,»sahantilslutt.
«Mennåerdujoher,»innvendteCora.«Hvorforikke utnyttedetførdudrarvidere?Jegvetat jeg kunnetenke megentur,såduhardinførstekundeallerede.»
«Hvameddeg?»spurteGilHenry.«Harduikkeetsted duskullevært?»
«JegerpåveitilChicago,derenjobbventer.Jegkunne trengeetstedåsoveinatt.» Inne. Deringenfinnermeg. «OnkelendinheterHaviland?»IkkeetnavnHenryvar fortroligmed,menhvaomdetikkevarHaviland,og CorasonkelkjenteAndersDahlgren?
«Nei.HanheterFessler.TanteGladyserfarseldresøster.»
Henrynikket.HanvarlikelitefortroligmedFessler sommedHaviland.
GilsåpåCora.«Ogduersikkerpåatonkelendingår medpådet?»
«Absolutt!»
«Greit.Avtale.»
Henrystennerløpivann.MenhåpetometsnarligmåltidbleknustdaGilsaatflyetmåttefortøyesførdekunne gåfradet.Hanfantfremenkulehammer,tretaulengder ogetparpålerfraflyet.
Corastoogsåpådemmedhendeneisiden.«Redddet skaltaavutendeg?»
Tingestenvarkonstruertforåripåvinden. Hun saat detvaruværivente.Gilhadderett,kvinnerogkjøredoningerhørteikkesammen.
Gilristetpåhodetogfortsattemedsitt.Henryfølteat detikkevaropptilhamåforklare.
Gilfestettauetfrahalenrundtstammenpåettre.Såtørkethanhendenepåbukselårene.«Sånn.»
CoradultetHenryiskulderen.«Komigjen,Småen.» Småen?Hunsåutsomhunvaratten,toppennitten. Menhanholdtmunn.Jomindrehansaforøyeblikket, destomindresannsynligvardetatdetvilleblistiltspørsmål.
Henrysamlettankeneommiddagen.Hanhaddeglemt hvordandetvarågåsulten,underoppholdetpåDahlgrenfarmen.
Gilgikkforanogholdtmotorsykkelenetterdetbøydeforhjulet,Henryskjøvbakfraoghaddefølelsenavåføyseav gårdeetstaesel.Coratrasketvedsidenavogstøttetsykkelen.Tildadiltetetterdemheleveienoverjordet,tilen portpåbaksidenaveiendommensomførtetilenmaisåker.DaCoralukketportenetterdem,brøltekuasomen ungenoenhaddegåttfra.
Førdefortsatte,tokCoraavsegjakkenogslengteden overstyret,derGilshangfrafør.SynetgjordeHenrytørr imunnen.Denhviteblusenklistretsegtilhudenogvar såpassvåtatdenmerennantydethvasombefantseg under.UansetthvormangegangerHenrytvangsegtilå sebort,gleddetnysgjerrigeblikketstrakstilbaketilCora. Gilvisteseg,overraskendenokettermåtenhanhadde snakkettilhennepå,åværeensanngentlemanvedåsnu ryggentilidethunvrengteavsegjakken.
DadefortsatteogHenrybaresåryggenhennes,følte hanvekselvislettelseogbeklagelse.
Detvarnestenmørktdadegikkgjennomennyport. Henrysnesefortaltehamatdebefantsegigrisebingen. Pådenandresidenavdenruvetlåvensomenstor,mørk skygge.
Corasaumfordenåpnestrekningenmellommorbærtrærneoglåvenmedblikket.Dahunhaddeforsikretseg omatkystenvarklar,trilletdemotorsykkelendensiste illeluktendebiten.Henrysøynesved,ogryggenverket somomhanskullehalempethøyballerhverdagien uke.
Hunvisteveitiletliteutbyggpåbaksidenavlåvenog sa:«Her.»
Sååpnethunendørbareakkuratsåmyepågløttat defikkstyretigjennom.Detvarbekmørktderinne.Hun skrittetrundtGilogforsvantimørket.Inestenåblussetenflammeopp,oghunkomtilsyneigjeniskinnetfra enlitenoljelampe.Henrybleskuffetdahansåatblusen haddetørket,ogskammetseg.
Hanhadderegnetmedatutbyggetskulleværefulltav skrot,mendetvardetikke.Motbakveggenstodetstabletnoensprinkelkassersomhaddesamletstøvinoesånt somhundreår,enstolsommangletetben,ogenrusten ljå.Nærmeredørenstonoepåomtrentsekstigangernitti centimeterdekketmedpresenningsamtenrød7,5-liters bensinkanne.
«Deteraldrinoensomkommerhit.OnkelClydetror atdørenfortsatterkiltfast.»
Henrylamerketilatdetvaretsøkkibakkenderdøren gikkoppogigjen.HanlurtepåomCorahaddespadd vekkjordenselv.Hantviltepådet,forhanhaddealdrisett enjenterøreetredskapavnoeslag.
«Ingen vetatduhardennegreia?»spurteGil.
«EtteratJonathanbledrept,bledenståendeunderen presenningigarasjenisommerhuset.Alleglemtehelesykkelen,unntattjeg.Davitømtehusetforåflyttehit,stakk jegtilkareneetpartidollarsedlerforåpakkedenien kasseutenåsinoetilmor.Oghererden.»
«Hvorboddedufør?»
«Jegsajodet,NewYorkCity.Menmorforetrakkstort settdetskrekkeligkjedeligehusetiHudsonValley.VintrenetilbraktevipåJekyllIsland.Detvartemmelig… duvet»–hunkneistemednakkenogsattenesenisky –«snobbete.»
Gilplystret.
HenryanteikkehvorHudsonValleyellerJekyllIsland var.Menallesomhaddemerennetthus,varrike, såpass visstehan.
«Erderegentlemensåvennligeåventeutenformensjeg skifter?»
Henryskyndtesegut,medbildetavkroppenhennes underdenvåteblusenpånetthinnen.Gilkomslentrende etter,lentesegmotlåven,plantetdenenefoteniveggen baksegogfisketenpakkeChesterfieldoppavskjortelommen.HanholdtpakkenfremforHenry,somviftetden vekk.Gilristetutensigarett,revavenfyrstikkogtente den.
«Fløyetlenge?»spurteHenry.
Giltoketdyptdragavsigarettenogblåsteutrøyken. «Enstund.»Hanholdtblikketfestetpåhimmelen.Detvar blittsåpassmørktatenogannenstjernetittetfrem.
AllespørsmålenesompoppetoppiHenryshode,varav detslagetsomlettkunneføretilathanselvfikkspørsmål. Beståholdesegtilflyvemaskinen.Detvartrygt.Oghan varnysgjerrigpåden.Hanhaddealltidliktåpønskeut hvordanmankunnebrukeskrotogskrammeltilnoenyttig.Hanoppdagettidligathanhaddeenegenevnetilå lappesammentingingentroddekunnerepareres–nøden haddeværtengodlæremester.Desistefemårenehadde hangjortsegfortjenttilkostenvedålokkeMr.Dahlgrens nykketeFordson-traktortilåoppføresegpent,ogetter hvertfåttmannentilåslutteåtruemedåbegynnemed muldyrigjen.Henrysevnetilåknekkekodensomfikk enmotortilåtikkeoggå,haddeværtenbitterpille;han klandrettraktoreneforåhafratattfarenjobbenogdet lillehanhaddeigjenavlivsvilje.Mensåsnarthanskjærlighettilbrummingenfrapumpendestemplerblenyttigfor Mr.Dahlgren,føltesdetlittmindresometsvik.
«Hvorfortgårdet?»spurteHenry.
«Hunerikkerask,oghunerikkesprek.Ogikkeerhun påliteligheller.Gjørentoppfartpåhundreogtjue.Flaks omjegfårhenneoppinittifem.»
«Hundreogtjue!»
«Deter ikke raskt.Ogjegsviravformyedrivstoffhvis jegflyrfort.»
«Åttesylindret?»
«Jepp.VannavkjøltCurtissOX-5.»
«JeglesteomGlennCurtissiScientificAmerican.»
Gilsåomsiderpåham.«Nårdetersnakkomfly,harde flestebarehørtomWright-brødrene,EddieRickenbacker ogDenrødebaron.»
«Åja?Jegkjennertildem,jegogså.Elskeraltsomheter maskiner.Hvormangehestekrefter?»
«Nårhunytermaksimalt,nitti.Menvanligvisyterhun ikkemaksimalt.»
«Jegkunnekanskjetaentittpåden.Jegerganskeflink medmotorer.»
Gilfjernetettobakksruskfratungenogknipsetdetmot bakken.«Ingenandreennjegrørerhenne.»Hansadet somomflyetvardamahans.
Corakomutfrautbygget.Håretvarsattordentligopp, oghunhaddepåsegenkjolemedlavtsittende,bredt knyttebelteogermermedrysjekanter–Mrs.Dahlgren villesagtatdenvaraltforkorttilåkunnekallesanstendig;denhøylyttekranglingenmellomhenneogdeeldste døtrenevarregelmessigsometurverkhvergangdefikk Harper’sBazaarellerennySearsRoebuck-katalogiposten.BortsettfradetsåCorautsomdevelkleddeDahlgrenjentene.Denbredbremmedestråhattenvarutstyrtmedet sløyfebåndsomstoistilmeddengrønnstripetekjolen,og hunhaddetattpåsegbrunestrømperogskomedremmer. Overdenenearmenhaddehunenkurvmedenbokog noenblyanter.Ingenvillehagjettetathunnettopphadde krasjetmedenmotorsykkelifullfart.
«Åhh.»Hunstrakteuthåndenogknipsetmedfingrene tilGil.«Gimegettrekkavdensiggen.»
Hanraktehennedensomomdetvarheltvanligatkvinnerrøykte.Tuppenglødetoransjedahuninhalerte.Hun gadentilbakeogvinketmedhåndenforåviftebortrøykendahunblåsteut.
Dadegikkmothuset,sahun:«Jegbørveladvaredere omatalleherihuseterskrekkeligselvhøytideligeoggam-
meldagse.Jegblirsprøavåbohersammenmeddetre viktorianerne.Men»–hunlastemmenietlysereleie,som Henrygikkutfravarenetterligningavmorens–«vimå gjørevårtbestetilforholdenebedrerseg.»Hunsukket. «Morharmåttetbiteidetsureepletdesistefiremånedene–ogharforsøktåfinneenmåteåforandredendagligemenyenpå.Medandreord,finneenrikektemanntil meg.»DensistesetningenblesagtmedennøkterntonløshetsomrøpetatdetvarenløsningCorapåingenmåtevar fornøydmed.
Denåddebakdørenpåetheltordinærtgårdshus,pent, menikkenoerikmannshjem.Corastanset.«Deremå gjernekokeihopenhvilkensomhelsthistorieforåforklarehvaderegjørhersentpåkvelden.Jegstøttepådere påbeitemarkendajegvarpåveihjemfraenturiskogog mark–enhverdannetungdameavgodfamiliegårturer inaturen.Jegsynesdeterriktigsåfortryllende.Ja,iblant glemmerjegtidenfullstendig.»Hunsnuddesegoggikk inngjennomdøren.
GilsåpåHenrymedhevedebrynogtrakkpåskuldrene. Dadefulgteetterhenneinn,tenkteHenryatTildanok ikkevarfarmensenestebråkmaker.