Detandrebarnet
LineNyborg
Detandrebarnet
Roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017 Denneutgave
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-58336-1 1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:BlackoutConcepts/AlamyStockPhoto
Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Morentilåtteåringensomdødemedstorehodeskaderi 2005harikkeetsnevavmistankeomatmannenhennes kanhaskadetsønnen.Hunomtaltemannensinsomenveldigflinkstefarogsahunaldrivarreddforålasønnenvære aleinemedham.Hunsaatsønnenløpetterhamsomen skygge.(TønsbergsBlad,23.april2009)
JegstårpåbryggaiTønsberg.Deternatttilsøndag.Mørke nattegjestergårlangstrebrygga.Noenfåbåterdupperi vannet,dunkeribryggekanten.EidameitredveårenekasteropputenforEsmeralda.Sjanglervidereoppgjennom smugene.Vår,nattaerfortsattkald.
Jegsettermegibaren,leggerdetenebeinetoverdetandre. Gintonic,sierjegtilbartenderen.Jegtålerikkesprit.Jeg glemmerdetnårjegdrikkersprit.Jegtarenstorslurk.Det smakerskarptoglittbittert.
Mannenvedsidaavmegharsettpåbeinamineogflytter blikketoppovertilskjørtetogdengule,littgjennomsiktige blusen.Nårdetkommertilfjeset,forandrerdetseg,som omhanskjønneratdetikkeernoenåpningder.
Koredufra,sierhan,snursegmotmegogleneralbuene pådiskensåjakkastrammeroverskuldrene.EnnordlendingiTønsberg.Deterikkesåmangeavdemher.Deter noekjentmedsmilethansogtonefallet.
Jegernordfra,sierjeg. Detkanmanikkjehøre,sierhan.
Jegergodpååtilpassemeg,sierjegogtarenlangslurk. Hanlenerseglittmotmeg.Mennordlendingerfinner
alltidkverandre,sierhan.Dukanikkjegjømmedegfor oss.
Håndahanserbredogtørrmotminnårhansiernavnet sitt.
Agnes,sierjeg,løfterglasset,klinkerdetmothans.
Hvordanhavnaduhersørpå,Agnes,spørhan.
Jegtraffnoenherfra,sierjeg.Hanvilletilbakehit,ogjeg blemed.
Desomerherfra,vilalltidtilbakehit,sierhan,somom hankjennertildet.
Jegsernediglasset,detertomt.Hanløfterhåndatilbartenderen,entil,sierhan.
Jegvarensom,sierjeg.Jegorkaikkeåværealeinelenger.
Vårenersåfullavtillit.Denåpnersegforhvemsomhelst. Etstreifavsol,såkommerden,ogselvbittesmåfuglerog knopperstikkerhodeneframidenkaldelufta.Vårenløftersegoppfrasnøskorpene.Himmelensåurørtogforventningsfullsomethvittpapir.
Stienjeggårpåerdensamme,menlydeneernye.Fugleneharbegyntåsynge.Vannetsildrerfrasnøensomsmelter.Jacoberlangtforanallerede.Jegersåvidtvåken. Ieilysningbryterhvitveisenoppmellomtørre,gråkvister.Detknasernårjeggåroverdem.Hanstårderforan vannetogventer.Kommerdu,mamma?Hvaerdet,sier han,tilnoenendersomflyroppfrabreddenogskrår overvannetvekkfraoss.Hvaerdet?Hanspøromalt mulig,menaldrietterfarensin.Hanvetikkehvordan deter,åhaenfar.Etterhvertharjegogsåventmegtil det.Atfarenaldriringer,aldrivilsehan.Detersånndet er.
Se,mamma,sierJacob.Hanharenklumpsnøihendene, somhankasterivannet.Denliggerogdupperivannflata. Solakommerinnoverfjesenevåre.Vistårstilleeistundi solaogserpåsnøensomblirborte.
Linerlaharsvartbrystmotdagen,denflyroppnårdenlave skyggenminvises.Jegserknoppenepåbjørka,hestehoven ivannkanten,serpåaltsomåpnerseg,ogvetikkehvordan detskaloverleve.Omvårenhaddevisst,vetjegikkeomden haddekommet.
Etterathanharsovnaomkvelden,erdetfortsattlystuteei stund.Såkommermørket,somomnoenlaetteppeover jorda.Vinduetutmotparkeringablirsvart,medspeilbildetavmegpå,somsitterderaleine.Jegsernedpåhendene mine,deservoksneut.Detvarderforjegflyttasørover,for åbegynnepåuniversitetet,forågjørenoemedlivetmittog blivoksen.Dajegdro,sattfarenminigjenvedkjøkkenvinduetogrullasigaretterogsåut,ogværetvardetenestesom skifta,førdehentahaninnpåsykehusetogsa,deterikke lengeigjennå.
Moramihaddereistførhan.Jeghuskerathunsnakkaom det,detvarrettførhungjordedetpådenmåtenhunkunne, vedåsovneinnogikkevåknemer.Hunsattpåskinnpuffen istuaogsaæskullereistfrahan,Agnes.Jegvetikkehvorforjeghuskerdetbildetavhennesågodt,jegserhennehelt tydeligformeg,hunsitterderpåpuffenmedhendeneover fjeset.
Menhunharreist,ogfarenminharreist,ogfarentilsønnenminharogsåreist,sjølomhanborpådenandresida avbyen.DeterJacobogmegsomerigjen.Detgårbrahelt tilkveldenkommer.Jegsernedpådevoksnehendenemine. Magenminundergenserensomhvilermidtmellomlårene
harogsåeityngdeiseg.Noeimegharblittsterkere.Noe imegvet.Deterjegsomerderinneogstrekkermeguti magenoghendene,utidagen,forsiktigogikkelangt,men deterjegsomgjørdet.Dageneogtingenetarsakteformog blirvårverden.
Mendetrekkerikketilalletimeneidøgnet.Forsåkommerkvelden,såkommerhelga.Ogditrekkerdetikke. Påkveldenerlysetbruktopp,ogtankenefårplasstilå kommesigende.Jeghardettebarnetogdetblirsåtrangt herinne.Kveldeneoghelgeneomvårenersålange,og jegkanikkegånoensteder,forbarnetmittliggerog sover.
Jacobsitterisandkassaibarnehagen.Detsittereijenteved sidaavhan.Hunstrekkersegetterspadenhanholderi hånda.
Jeghaddeden,sierhun.Hanslipperdenikke,strammer håndarundtdenogpressermunnenogfjesetsammen,ser påhenneogholdertaketispaden.Hunbegynnerålage lyder.Sutring.Hunleggerhodetbakoverogvrengermunnenåpentilenfirkantsomvisertennene,småoghvite,og denrosatunga.Jeglardemsitteder,gårinnigangenforå finnesekkenogrestenavtingene.Dajegkommerut,står detsomsikkerterfarenhennes,vedsidaavsandkassa.Jeg serbareryggenhans.Hansettersegpåkantenavkassaog drarspadenutavhåndapåJacob.Jeghørerikkehvahan sier,menbegynnerågåraskeremotdem.Hangirspaden tiljenta.
Nei!roperJacob.
Slutt,sierhan.Dukanikkebaretafrahennespaden, skjønnerdu.
Detprikkernedoverryggenmin.
Unnskyld,menhvagjørdu?spørjeg.
Hansnursegskråttbakoverforåsepåmeg,oghever blikket.
DetvarInasomhaddespaden,sierhanogslårhåndaut ihennesretning.
Deterikkesant,sierjeg.Jegsåjoakkuratatdutokspadenfrahan.
Hanheverøyebrynene,skyverunderleppalittoppover.
Herregud,deterbareenspade,sierhan.KomIna,vi går.
Inasnursegmotossogkasterspadenfraseg.Jegmåstå ogpustelitt,detprikkernedoverryggen.JegtarJacobi håndaoggårutporten.
Nårjeggåropptrappakjennerjegdet.Tyngdeniskrittene mine.Jegsermegrundtsomforåleteetternoe.Detertingenesomskalgjøresjegholdermegfasti,grønnsakenesom skalkuttes,middagensomskallages,spisesskjeforskje, oppvaskensomskaltas,guttensomerderogkasterlys overalt.Barne-tvogbokisofaen.Jegslippermegselvned iden.
Vårenersåutålmodig.Kveldenogisolasjoneninnebak veggene.Dissehelgenesomjegførhartråkkainnogutav utenåspørreettersåmyemer,begynneråseuttørkaog oppspisteut.Denenehelgakommerpådenandre,ogskal fyllesavnoe.Jegmåsørgeforatnoeskjer.Jegholderikke ut,atdetikkeskjernoe.
Jegmågjørenoe.Førmørketsenkerseg.Jegersåreddfor åmistedetjeghar,foratdetlysetjegharfått,skalbliborte.
Detfineteservisettilmorami,fraJapan,lagaavdettynnesteporselen.Dajegskullesettekoppenpåbordet,varjeg såreddforåmistedenatjegklemtedenistykkermellom fingrene,ogbiteneskarinnihendenemine.
Jegharskruddavtv-enogsitterogsermegsjølidetsvarte vinduet.Ogjeghuskerhvordanjeglahåndapåskuldrada jegvarliten.Gudfaderidethøye.Gudsomfulgteettermeg overalt.
Jeghaddenestenglemtdet.Nåserjegutavvinduetoghuskerpådet,fletterfingrenefortsammenifanget.Ordenehar sattseg,dekommeravsegsjølutavmunnenmin.
KjæreGud,sierjeg,mumlerjegnedmotskuldra.Jegleggerhåndapåden.Deterlengesidajegharlagthåndapå skuldraogbedttilGud.Omduerder.Nåønskerjegat dugirmegnoen,sierjegtilGud,noenåværeilagmed, forjegholderikkeutdenneensomhetalenger.Jeglukker øynene.JegforklarerGudatdeterlengesida,menatnå erjegherigjen.Atjegfølermegensom.Dettrengerikkeå værenoenspesiellmann,Gud.Jegharikkesåstorekrav. Barenoensomkanværegladimeg,noenåkommehjem til,enåslippeåværealeinemed.Hankanværeheltvanlig, Gud. Ogjegserhanformeg,ensomkommerhjemtilmegihelt vanligebukserogT-skjorteogstårmedbredebeinmidti rommet,ensomvilfylletomrommetimeg,ogjegslipper
haninnogoppisengami.Hørerdu,Gud.Jeghviskerdet langtinnidemørkegangenemine.
DethvitefjesettilRitaharnestenhjerteformderdetstikkeroppavsjalogstrikkejakkeogvendersegoppmotsola. Jegboriandreetasjeifiremannsboligen,medbalkong.Rita boriførste,meddøruttilhagen.Vierpåetternavnmedde andretosomborher,eieldredameogenensligmann,herr LundogfruArntzen.Ritahartogutterogeraleinemed demsomjegermedmin.Deløperpåplenenistøvlerog genseroglue,medengummiball.Jacobstårpåventihjørnetavplenen,deerstørreennhan,noengangerkanhan væremed.DeterrettatRitaboriførste,forhunerfundamentet,deterhunsombærerforholdetvårt,fordihuner eldst,ogfordihunharværtalenemorlengst,hunvethva somskaltilforåoverleve.Deterhunsomharlærtmegå handlebrukt,brukeelektriskbrødknivforåsparehøyrearmen,ogatnoengangermåbarnakommesist.
Ritaerkanskjedenenestejeghar.HunerfraVestlandet, ogfarentilbarnaharreisttilSpaniaogdriverenbarder. Mangeavdeandrejentenederhunvoksteopp,harfunnet segenrederellerensomharblittrikpålynfiske,somgjør godepengerpåsjøen,sådekanboistorevillaerogkjøpe gardinertiltredvetusen.Gardinhorer,kallerhundem.Det erogsånoeviharfelles.Viharikkegardiner.Barerullegardinerpåsoverommet.
Hvordangårdet,sierhun.Hardumøttnoen?Ritaspør alltidomdet,somomdetåmøteenmannerdetviktigste ilivet.
Ogjegsomalltidskalværebedreennjeger,sieratjeg ikkeerinteressertiåmøtenoen.Ritabareserpåmegog sierdeterklartduerdet.
Vårendrypperuteavtakt,slårogtriller,takrennaklaskerdruestoredråpernedpåvinduskarmen.Duenekurrer iskogen,noenenderblåseritrompetbortevedvannet. Jacobgårforanmegopptrappatilbarnehagenmandag morgen.Idørakommerenmannut,deternoenjeghar settfør,menjeghuskerikkehvor.Davigårforbihverandreitrappa,dulterarmenhansbortimin.Hansnurseg motmeg,blikkenevåremøtes.Nårjegkommerutigjen, stårhanfortsattnedeitrappamedhendeneilommenepå vinterjakka.Hansnakkermedenavførskolelærerne,eiav damenemedrødtblankthår,bredkjeveogmarkertebriller.Hansnursåvidtpåhodetiminretning,ogsåblunker han.Deteneøyetkrøllersegfortogumerkeligsammeni etblunkrettamotmeg,påskråuttilsida,someilitapil kommerdet.Hunmerkerdetikke,hansenderdetuttilsida somomhanharøvdseglengepåågjøresånnutenåbli sett.
Jegsnubleriensteinoggjøretlitehoppframmotporten, såskynderjegmegååpnedenoggårfortereennjegpleier ut.Ingenharblunkatilmegpålenge.
Jegharikkesetthansåoftefør.Mennåleggerjegmerke tilhannestenhverdag.Oghverganghansermeg,på veiinndøratilbarnehagen,påveiutavlekerommet,på
veitilt-banenpåutsidaavporten,blunkerhan.Ogsået litesmil,eikrusningimunnvikenetterpå.Blunkogsmil vedknaggrekkaigangen.Hanventerlittidørapåveiut, fyllerdenmeddetrotetehåretogdenstore,åpnejakka. Munnvikenmedetsøkkinn,somomdetheletidaeret smildersomsermeg,etliteøyeinneiviken.Ogblikkethansetterblunketvarerakkuratlengenoktilatjeg kjennerdet,akkuratkortnoktilatandreikkemerker det.
Atnoenkansepåmegpådenmåten,tørreåblunke sånntversgjennomfolkoghverdagtilmeg,jegsomhar blittforlattavfarentilbarnetmitt,somaldriharfri,som harkorteneglerogikkeorkellertidtilåbarberebikinilinja,somikkeharkjentkroppenminpåår,mennå gjørjegdet.Ikkepålengeharjegkjentkroppenminpå dennemåten.Bitenefrablikkethansfestersegpåmeg, sånnsomglitterfraetjuleverkstedsitterigjenpåklærog hud.
Jegsernedpåkroppenminnårjegkommerhjem,ogdet erglimtinneihendene,inneikneetogikinnene,ogjeg kankjennebeinetikorsryggenmin,detersomomjegoppdagerkroppenminpånytt,somomdenvåkneroppnoen småsteder,blirvekkatillivelemforlem.Førjeggåribarnehagen,serjegmegispeilet,snurmegogholderogserpå rumpa,prøverskillenihåretinyeretninger,ogjegbegynneråbrukemascaraigjen.
Detervår.Vårsnøenburdehaetegetnavn.Snøensom hardnertil,blirkompaktogtung,tynnogiseteikantene,
strøddmedkvisterogfrø,førdenforsvinnerheltijorda. Jegtarpåskjørt,kjolerogstrømpebukser,flerefarger,svart oggrøntogmørkerødt,ognårjegsermegispeilet,serjeg noenytt,noesomerpent,noejegliker,ogkinneneminehar liksomblitttjukkere,ellerdestårmerut,medenrødblank hinnepåtoppen.
Jegsamlerpåblunk,plukkerdemoppfrabakken.Ogkontrastentilhvordandetvarfør,ersåstor.Jegforstørrerhan, rammerhaninnmedglassoggullogsetterlyspå,sjølom vialdriharvekslaetord.
Inakommer!roperJacobogstyrterinntilbordet,derde småhodenesnursegoverasjettene,deterbarnafraavdelingahanssomharkommetibursdag.Inaogmorahennes ståridøra,unnskyldatvierlittseine,siermora,vifantikke fram.
JacobhenterdennyegulehoppeballenogvisertilIna, ogsnarthopperInaframogtilbakemedden.Mora settersegogdrikkerkaffeogsnakkermedRitaogde andremammaenefrabarnehagen,ogjegfangerhenne oppisideblikketflereganger.Hunernyformeg,denne mora. Denguleballenliggeroglysernyogaleinemidtpågolvet. Enguttløfterballenoverhodetogkasterdennedigjen,så alleler,ogInasnurhodet,skyverkakestykketinnimunnen ogspringermotballen.
Denhaddejeg,sierhunmellomkakebitene.Huntrekkeridetenehåndtaketpåhoppeballen,mensguttendrari
detandre.MoratilInafortsetteråsnakkeoverkakestykket,ogjeggårborttilInaogguttenogsier,nåerdethan somharden.Allekanfåprøveballen.Inaserpåmeg, ogdenlillekroppenstrammersegtileistivstang,med smårødesprettballneverpåhverside,hakavendtoppover, ogallemuskleneifjesetjobberforååpnemunnenmest mulig,såskriketkankommeut.Jegstårutenåklareå røremeg.EnhøyCsomklirreriglasseneskingrergjennomrommet,ikkekort,menenlangskjærendelyd,som fåralletilåslutteåsnakke.Morasnursaktehodetmot Ina.
Huharsåtemperament,denungen,sierhun,herregud. IngenkansnakkemensInaskriker.Jegprøverågjentadet jegsa,mendetnårikkegjennomskriket.DareiserRitaseg, gårmotIna.
Ina,vimågåut,dukanikkeståherinneogskrike.Nå reisermorasegogså,ogskyndersegborttilIna.
HysjdaIna,sierhunnoenganger,hysjda,dufår denjoetterpå,meningentingnårinn.Vilduhamer kake?Elleris?Hunmåavledes,sierhunvendttilmeg. Jegserpåhenneogvetikkehvahunmenerjegskal gjøre.
Guttenstårfortsattdermedballenmellomhendene, munnensomenfisk.NågirhanballentilIna.
Skriketklippesav.Fjesetblirliteigjen.Huntarimotballen.
Tusentakk,detvarsniltavdeg,siermora.Stillhetenog lettelsenirommet,someiskjelving.
Jegserpådetbarnetsomikkeermitt,somligner,
mensomikkeligner.Jeggårogryddervekkkakerestene.
Brevetfrahuseierenliggerpåbordetuåpnaogjegvethva somståridet.Atvimåut,tilsommeren.Forkontrakten gårut,ogleilighetaskalselges.Jegloggermegpånettbankenogtellerpengenesomerigjenetterfarenmin,detholderikketilåkjøpenoeidennebyen.Denlillehyttavigår forbipåstienimarka,hvorjegaldrisernoen,omjegbare kunnetattmedmegdetviktigsteogflyttadit.Ellersattopp etteltetstediskogenhvoringenoppdagameg.Tankene mineerikketilåstolepå.Jegkrøllerbrevetsammenuten ååpnedetogkasterdetipapirkurven.
Jegvethvajeghar,oghvasomersant.Deterbaresålettå glemmedet,jegmåminnemegsjølomdethverenestetime, hversøndagsettermiddag,hvermandagsmorgen,hverstille fredagskveldnårallegårhvertilsitt,hveruke,hvermåned, detgårikke,disseøyeblikkenesprersegutpåmegmeden fargesomikkegårbort.Mørketpåkveldenharblittenda mørkereogmerkompakt.
Hanstårderibarnehagenmedhvitvinterjakkemedpelspå kantenavhetta,meddetrotetemørkehåretogdetlitthensynsløseibevegelsene,likevelmedeislagsømhetunderalt.
Hanstårderogrekkerframhånda,skyterdenutfrajakkekanten.Denhvitepolarjakka,somomhankomfraenlang tur,skittenpåermekanteneoglangslommesømmene,med storefirkantalommersombuler.Eihvitjakke,hvemkjø-
perdetomdetikkeerforågåpåturisnø.Jegserhanfor megbakhundespannet,somJohnforanspannettilBucki eibokavJackLondon.Denkaldehåndamiblirliggendeei stundinneihans.
Agnes,sierjeg.JegermammaentilJacob.
Sigurd,sierhanogleggerhodetpåskakkesomforåse nøyerepåmeg.JegerpappaentilIna.
Dahuskerjeghan.Determannenmedspaden.Hvorfor lajegikkemerketildet?Hanmåhagjortnoemedhåret. Ellersåvardetmåtenhansnakkapåsomvarannerledes.
Hanlignerpånoenjegharsettpåfilmellerietmagasin, meddenpenemunnenoghåretsombølgerogflokersegog fallernedoverøyetsomblunker.
Hansmilertilmeg,ogjegsmilerogså,gapermedtennene sometfår.JegserT-skjortahansinnafordenåpnejakka ogkjennerigjenentekstavJoyDivision: Lovewilltearus apart. Vigårinnibarnehagensammen,setterosspåbenken igangen,bakhodetmittslåriknaggene.Lårethansrettved mitt,detristeridet.Nårhansnursegmotmeg,serjegdet rosaskjæretidethviteiøynenehansogaltderinneersom etspeilavminegenuro,detgjøratjegkansehan,skjønne han.Hanerfraeibygdjegaldriharværti,AndebuiVestfold.
Duckcity,sierhanogdinglerlittmedhodetogler. Jegsieratjegerfraeibygdjegòg,iNord-Norge, hansierhanalltidharhattlysttilåreisetilNordNorge.
NårhanleggermatpakkentilInapåhylla,glirT-skjorta hansoppogbuksaned,såmagenkommerfram,ikkestor, mensynlig.Jegtenkerathangårmedklærsomerforunge
forenpånoenogtredve,converseskoogvidebuksermed revneri.
Visitterderigangeneilangstundførvireiseross,førhan gårutdøraleggerhanhodetpåskakkeogkikkermegopp iøyneneselvomjegsernedpåskrå.
Jegharventapådet,menhanspørikke.Ukenegårog snøensmelter.Solainnmellomfurustammene,hvitveisen overmarka.Deverstetankeneminehopersegoppien haug.Jeggjørhvasomhelst,sierjegtilGud,menikkela megværealeineihelga.
Jegventertilfredagmorgen.Hanstårvedportenogskal gå,vinkeropptilInasomstårivinduet,jakkasprikeruttil hverside,fortsattbrukerhandenhvitejakka,detmåvære varmt.
Hei,hvordangårdet,sierjeg.
Bra,sierhan.Hvameddere?
Hvaskaldereihelga,spørjeg.Hanstopperopp,serpå megogløfterøyebrynene,halsenmindunkerpåbeggesider ogdeteretøyeblikkderhvorjegaldrivillesagtdetomjeg haddekunnetvelgeigjen.Menordeneerute.
Viskalingenting,sierhanettereilitastund.
Vikanfinnepånoe,kanskje,sierjeg.Hvisderevil?
Ja,hvorforikke,smilerhan.HvamedMcDonald’s? McDonald’smedbarna.
Jegserpåhanmedåpenmunnogsierikkedetførstejeg tenker,atjegikkelikerMcDonald’s,atjegikkespiserkjøtt. JegharaldriværtpåMcDonald’smedJacob,meningenhar
invitertmegutpåtreår,ogjegharikketidtilåventelenger.Deharsikkertnoemedfiskder.
Ja,sierjeg.McDonald’serkjempefint.Klokkato?
Sigurdnikkerogsmilerbredereennvanlig,såjegseralle hjørnetennenehans.Serdegimorgen,sierhanogbegynner ågå,påveiensnurhanhodetoglarblikkethengelittpå meg.Jegstårutaforportenogserhangåmotparkeringsplassen,serhvordanhankasterhåretlittbakover,taropp bilnøkleneogsnurrerdemuttilsida,heiseroppbuksasi. Denertråkketnedunderhælen,detblådongeristoffetraknersåhvitetrevlerliggersometslepetterhverhæl.
Inaslipperikkesugerøret,hunholdermunnenstramt snurparundtdettilhunharsugdiseghelecolabegeret.
Jacobserpåhennemedtåreriøyneneavformyebruspå engang.Jegertørst,sierIna.Sigurdkjøperencolatilog setterforanhenne,jegsiertilJacobførhanrekkeråspørre, atdetholdermeden.Inaerstørreenndeg,sierjeg,hun kandrikketo,mendufårbareén,sjølomjegikkeskjønner hvordannoenkangibarnasinetocolaetterhverandre.
Hublirikkeuroligavsukker,sierSigurd,huerveldig vanttildet.
Blirmanvanttilsukker,sierjegogserpådestorepappkrusenemedplastlokkogsugerør,såstyggedeer,tenker jeg.Jacobglirnedfrastolenogspringerrundtmellombordeneilokalet.
Jegergladjegharenroligunge,sierSigurdogseretter han.Jegtenkerpådengangenibursdagen,mensierikke noe.Jegkanikkesiformye.Jegmåværelittåpenogvente ogse.