Denusynligespion
JohnleCarré
Denusynligespion
Oversattav
PerA.Hartun
Originalenstittel: Smiley’sPeople OversattavPerA.Hartun
©1979byAuthorsWorkshopAG
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010
ISBN978-82-02-33551-9
1.utgave,1.opplag2010
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Ikjærlighet tilegnetminesønner, Simon,Stephen,Timothy ogNicholas
Tohendelsersomtilsynelatendeikkehaddenoenforbindelse medhverandre,varbakgrunnenforatMr.GeorgeSmileyble bedtomåavbrytesinnoetvilsommepensjonisttilværelse.Den førstehendelsenfantstediParis,iaugustmåneddapariserne tradisjoneltprisgirsinbytildenflammendesensommersolen ogbusslastenemedreiseselskaper.
Påenavdisseaugustdagene–denfjerde,ognøyaktigklokkentolv,forenkirkeklokkeslotimeslagetogenfabrikkpipe haddeblåstlikeiforveien–komentykkfallenkvinneifemtiårsalderenmedhandleveskeihåndenutavenhalvmørklagerbygningiet quartier somengangvarkjentforsinstore befolkningavfattigerussiskeemigranter.Målbevisstogmed energiskeskritt,somhunpleide,begyntehunågåbortover fortauetmotbussholdeplassen.Gatenvargråogsmalmed lukkedevinduslemmer,ogmedetpar hôtelsdepasse ogen bråtekatter.Avenellerannengrunnhersketdetenmerkverdigfredder.Lageretvaråpenttrossferietidenfordidet varferskeoglettbederveligevarerdehåndterte.Dendirrende atmosfæren,stinnavbileksosogutendetallerminstevindpust,slomothennesomgufsetfraenelevatorsjakt,mende slaviskeansiktstrekkenehennesrøbetjkkenoeubehag.Hun varhverkenskaptellerkleddtilkroppsligeanstrengelserpå envarmdag–undermiddelshøyogsåtykkathunbeveget segienvraltendegangart,ogiførtensvartkjolesomvarhøytideligogstrengsomenprestekjortel,utenutringningeller andreventilasjonsåpninger.Detenestesommildnetdetdystre inntrykketvarenlitenhvitkniplingskrave.Påbarmendingletetstortmetallkors,synligvelbrukt,menutensalgsverdi.
Desprukneskoene,somvendtetåhettenelittutoverforhvert skritt,smaltmotfortauetogkastetetrytmiskekkomellom delukkedehusrekkene.Denfilletehandlevesken,somhadde værtfullsidentidligpåmorgenen,gavhenneenlettslagside tilstyrbordogvitnetomathunvarvanttilåbæretungt.Men detvaretparmuntreretrekkvedhenneogså.Detgråhåret varsamletienknuteinakken,menenustyrligpannelokk haddelurtsegfrioghangogpendletfremogtilbakeoverde bruneøynene,somhaddeengnistavbarskhumor.Munnen overdenmarkertebokserhakenvarmykogsåuttilåkunne smileveddenminsteforanledning.
Hunnåddesinvanligebussholdeplass,sattehandlevesken frasegpåfortauetogbegynteågnisegpåkorsryggenmed høyrehånd.Detvarnoehunhaddegjortoftedensistetiden, mendethjalpikkemye.Påengroslageretderhunhaddeformiddagsjobbsomkontrollør,satthunpåenhøykrakkuten ryggstø,ogdethaddeikkeryggengodtav.Hunhaddemerket detstadigmer. «Diable,» mumlethuntildenvondekroppsdelen.Hunavsluttetmassasjenogbegynteåstrekkedesvartkleddealbuenebakoversåhunlignetengammelbykråkesom gjørsegklartilåfly. «Diable,» mumlethunigjen.Medett fikkhunenintensfølelseavatnoensåpåhenne;hunsnudde segbråttogskottetopppådengrovbygdemannsskikkelsen somstodogruvetbakhenne.
Forutenhennevarhandenenesteibusskøen,ja,faktiskdet enestemenneskeigatenakkuratiøyeblikket.Hunhaddealdri snakketmedham,menansiktethansvirketalleredevelkjent –stort,svettevåttogpregetavenindreusikkerhet.Hunhadde settdetigår,hunhaddesettdetiforgårs,ogforalthunvisste haddehunkanskjesettdetdagenførdetogså–herregud,hun kunneikkehuskesånøye!Idesistetre-firedagenevardenne veike,rastløsekjempen,somstodogventetpåenbusseller barehangpåfortauetutenforlageret,blittetvelkjentinnslag igatebildetforhenne,ogikkenokmeddet:detvaretellerannetvedhamsomhunkjenteigjen,noehunennåikkehadde klartåsettefingerenpå.Hunsynteshanså traqué ut–jaget, stresset;detgjordejosåmangepariserenåfortiden.Hun såsåmyefryktiansiktenederes,imåtendegikkpå,utenå
vågesegtilåhilsepåhverandre.Kanskjedetvarlikedanoveralt,detkunneikkehunvite.Ogmerennénganghaddehun merket hans interessefor henne. Hunhaddefundertpåom hankanskjevarpolitimann.Ja,hunhaddeendatiltenktpåå spørreham,forstorbyboerensfreidighetvarendelavhennes vesen.Denrøsligekroppsbygningenhansbragtestrakstanken henpåpolitiet,ogdetsammegjordedenutsvettededressen ogdenoverflødigepoplinskappensomhangoverdeneneunderarmensomengammeluniformsbit.Hvishunhadderett, oghan var politimann,kunnedetkanskjebetyatdeidiotene endelighaddebestemtsegforågjørenoemeddeuavlatelige naskerienesomhaddegjortlagerbokføringenhennestillittav ethelveteifleremåneder.Detvarisåfallikkefortidlig.
Nåhaddedenfremmedeståttogstirretnedpåhenneen langstund.Ogdetgjordehanfremdeles.
«Jegerdessverresåuheldigåhavondtiryggen,monsieur,» betroddehunhamomsider.Hunsnakketlangsomtoguttalte defranskeordenepåenklassiskogdistinktmåte,slikman lærerpåskolen.«Deteringenstorryggjeghar,mensmerteneerdestostørre.ErDelegekanskje?Osteopat?»
Medettundrethunsegpå,derhunstodogskottetopppå ham,omhankanskjevarsykogdenlillespøkenhennesvar malplassert.Svettenperletblanksomoljepåhakenoghalsenhans,oghunfikkenfornemmelseavatdeveikeogvasne øyneneikkesåpåhenne.Desåforbihenne–påetellerannetpersonligproblem.Hunvillespørrehamomdet–HarDe kjærlighetssorg,monsieur?DereskonebedrarDemkanskje? –oghunsysletfaktiskmedtankenomågeleidehaminnpå enkafésåhankunnefåsegetglasskaldtvannelleren tisane, dahanbråttsnuddesegvekkfrahenneogsåsegtilbake,oppovergaten.Såsnuddehansegpånyttogspeidetlangsgaten denandreveien.Oghunfikkinntrykkavathanvirkeligvar redd,ikkebare traqué, mendødsensredd,såkanskjehanikke varpolitimannlikevel.Kanskjehanvartyv–skjøntforskjellenofteikkevarsærligstor,detvisstehungodt.
«DeresnavnerMariaAndrejevnaOstrakova?»spurtehan henneplutseligogutennoeninnledning,somomspørsmålet skremteham.
Hansnakketfransk,menhunvissteisammesekundatdet ikkevarhansmorsmålmerenndetvarhennes;ogdenkorrekte uttalenavnavnethennes–detfullenavnet,medfarsnavneti midten–gavhennealleredeenrasktvoksendemistankeom hvorhankomfra.Forsent,ogmedenforskrekkelsesomhun knaptvaristandtilåskjule,gjenkjentehundentypenhun hittilikkehaddeværtistandtilåsettefingerenpå.
«Hvisdetermeg,hvemiallverdenerså De?» parertehun spørsmålet,idethunstakkhakenfremogstirrethardtpåham.
Hanvarkommetetskrittnærmere.Høydeforskjellenmellomdembleplutseliggrotesk.Oglikegroteskvardenmåten mannensansiktstrekkrøbethansubehageligekarakterpå.Fra sittlaveutsiktspunktkunneOstrakovaregistrerehanssvakhetliketydeligsomhansfrykt.
Detsvettevåteansiktethansvarfortrukketiengrimaseog munnenforvridd.Hanforsøkteåsesterkogbarskut,men hunvissteatdetbarevarenmaskesomikkekunneskjuleen uboteligfeighet.Hanserutsomenmannsomstålsettersegfor åutføreenheltedåd,tenktehun.Ellerenforbrytelse.Haner enmannsomeravskåretfraenhverspontanhandling,tenkte hun.
«DeerfødtiLeningrad8.mai1927?»spurtedenfremmede.
Formodentligsvartehunja.Etterpåvarhunikkesikker. Hunsåathanfuktetleppenemedtungenigjen.Hunsådet skremte,blekeblikkethansløftesegogbetraktebussensom saktnetfartenforåstanse.Hunsåathanblegrepetavenubesluttsomhetsomgrensettilpanikk,ogmedettfaltdethenne inn–hvilketpånoelengresiktskullevisesegåværeenfremsyntiakttagelse–athanhaddetenktådyttehenneunderbussen.Hangjordeikkedet,mendetnestespørsmålethanskom pårussisk,ogattpåtilmeddenbrutaleaksentensomsærpregerbyråkratenesMoskva.
«I1956fikkDetillatelsetilåforlateSovjetunioneniden hensiktåpleieDeressykemann,forræderenOstrakov?Og likesåivisseandrehensikter?»
«Ostrakovvaringenforræder,»svartehunogavbrøtham. «Hanvarpatriot.»Eninngroddvanefikkhennetilåtahandle-
veskenoppfrafortauet.Delubnehendenehennesknuget rundtbærehankene.
Denfremmedehevetstemmenforåoverdøvedenbrølende bussmotorensomblegearetned:«Ostrakova,jegharhilsener tilDemfraDeresdatterAlexandraiMoskva,ogdessutenfra visseoffisiellekretser!JegvilsnakkemedDemomhenne!Gå ikkeombordidennebussen!»
Bussenvaralleredestanset.Konduktørenkjentehenneog raktehåndenutetterhandlevesken.Denfremmedesenket stemmenogkommednokenskremmendeopplysning:«Alexandraharalvorligeproblemeravenartsomkreverøyeblikkeligassistansefraenmor.»
Konduktørenmastepåhenne.SomParis-konduktørerflest uttryktehansegmedetvokabularavgrovfleipsomivirkelighetenvaretuttrykkforidelvelviljeoggemyttlighet.«Kom igjennå,mutter!Deterforvarmttilkjærlighetidag!Hitmed shoppingenogjumpombordsåvikommervidere!»
Noeninneibussenlo,ogénfnysteirritert–helsikeskjerringsomikkekanfåbeinamedseg!Hunkjentehåndentil denfremmedesomrørtenervøstvedarmenhennes–somen kåtogklønetungguttsomfomleretterknappene.Huntrakk segunna.Hunforsøkteåsinoetilkonduktøren,menfikk detikketil;hunåpnetmunnen,mendetkomikkeenlyd.Det enestehunklartevaråristepåhodet.Konduktørenroptetil henneigjen,såslohanutmedhendeneogtrakkpåskuldrene.
Irritasjoneninneibussenøkte–settpåmakentilkvinnfolk, fullsomenkaiemidtpåblankedagen!Ostrakovablestående derhunvarmensbussenfjernetseg;hunvarikkeistandtil åseklart,oghjertetbanketvoldsomtibrystet.Nåerdetjeg somtrengeretglassvann,tenktehun.Desterkekanjegverge megmot.Gudbevaremegfordesvake.
Hunfulgtemedhamtilkafeen,oghunhaltettungtmens hungikk.Ientvangsarbeidsleirhaddehunbrukketbenetpå trestederdaenkullhaugrasteut.Detvarnøyaktigtjuefem årsiden.Ogidag,den4.august–datoenhaddeikkeunngått hennesoppmerksomhet–blehunpånytt,underpressetav denfremmedeshilsentilhenne,grepetavdengamlefølelsen avåværekrøpling.
Kafeenvardenenesteigaten,omikkeiheleParis,som mangletbådejukeboksogneonlys–ogenavdefåsomholdt åpentiaugust.Riktignokvaretablissementetutstyrtmeden delautomaterforhockey-ogfotballspill,somstodogdunketogblinketmedkulørtelamperframorgentilkveld;men forøvrigvardetnåvedmiddagstidbaredetvanligesurret avstemmersomdiskutertepolitikkogtravløpoghvapariserneellerspleieråsnakkeom,plussdetvanligetrekløveret avhorersomsattogmumletforsegselv.Enmuttungservitørmedskittenskjortetokimotdemogvistedemstraks tilethjørnebordderdetstodetgammeltCampari-skiltmed RESERVERTpå.Nåfulgteenlatterligbanalepisode.Den fremmedebestiltetokaffe,menservitørenprotesterte:man kansimpelthenikkereserverehusetsbestebordklokkentolv bareforåserverekaffe– lepatron måjobetalehusleien,det vilmonsieursikkertforstå?Monsieurklarteimidlertidikkeå følgemedidenrivenderaskeflommenav patois, såOstrakova måtteoversette.Denfremmedeblesprutrødiansiktetogbestiltetoomelettermedskinkeog frites samttoElsasspils,alt utenåspørrehvaOstrakovaønsket.Deretterbegavhanseg utpåherretoalettetforåstiveoppdetvaklendemotetsitt –åpenbartsikkerpåatOstrakovaikkevillebenytteanledningentilåstikkeav–ogdahankomtilbake,varansiktethans tørtogdetrødblondehåretkjemmet.Menluktenavham, nådadebefantseginnendørs,minteOstrakovaomMoskvas T-baneogMoskvasbytrikkerogMoskvasforhørsrom.Defå skrittenehantokfratoalettdørentilbordetdereshaddesterkereennnoenordoverbevisthenneomdethunalleredehadde fryktet.Hanvarenavdem.Denbrautendegangarten,den overlagtefordreiningenavansiktettilenbrutalmaske,den pompøseminendahannålaalbuenepåbordetogmedutstudertpikanteriforsyntesegmedetlitebrødstykkefrakurven –altsammenblåstelivihennesversteminneromhvordan detvarålevesomvanæretkvinneunderpressetavMoskvas ondsinnedebyråkrati.
«Jaha,»sahanogtokenbitbrødforåstyrkeseg.Hanvalgte skorpen.Meddehendenekunnehanhasmuldretbrødbiten påetsekund,menistedengavhansegtilåbryteløsørsmå
stykkermeddebuttefingertuppenesine–somomdetvarden offisiellemåtenåspisepå.Menshansmåtyggetpåbrødskorpen,hevethanøyenbryneneogsåutsomomhansyntessynd påsegselv–enfremmedidettebarbariskelandet.«Erdet kjentheribyenatDeharførtetumoralskliviRussland?» spurtehanplutselig.«Ellerkanskjedetikkeinteressererdem; dennebyenerjofullavluddere.»
Hunhaddealleredesvaretpåtungespissen. MittliviRusslandvarikkeumoralsk.DetvarsystemetDeressomvarumoralsk.
Menhunsadetikke,hunforholdtsegtaus.Ostrakova haddealleredelovetsegselvhøytoghelligåleggebåndpå bådesittlettantenneligegemyttogsinrappetunge;ognågav hunsegselvenfysiskpåminnelseomdetteløftetvedågripe enhudfoldpåinnsidenavdetvenstrehåndleddetogklemme denhardtogvedvarende–tversgjennomkjolen–medhøyre håndspeke-ogtommelfinger.Hunholdthendenegjemtunderbordet.Dettehaddehungjorthundregangerfør,igamle dagerdaslikespørsmålhørtetildagensorden–NårhørteDe sistfraDeresmann,forræderenOstrakov?NavngiallepersonerDeharsnakketmedidetresistemånedene!Bittererfaringhaddeogsålærthennerestenavkunstenåbliforhørt. Endelavhennevaridetteøyeblikkifullgangmedårepeteredegamlelevereglene,ogselvomdehistorisksetthørte hjemmeientidligeregenerasjon,forekomdehennenååvære likelevendesomigåroglikelivsviktige:Besvaraldrienuforskammethetmedenuforskammethet.Ladegaldriprovosere. Forsøkikkeåscorenoepoeng.Væraldrislagferdigelleroverlegenellerintellektuell.Ogladegaldriavsporeavraserieller fortvilelseellerdetplutseligehåpsomettilfeldigspørsmålkan tenneideg.Møtsløvhetmedsløvhetogrutinemedrutine. Mendyptinneisegselvhaddehunbevartdetohemmelighetenesomhaddegjortdetmuligåtålealledisseydmykelsene: sittglødendehattildemogsitthåpomathunendag,etter atutalligesmådråperhaddeuthultsteinen,gjennometmotstrebendemirakelsomskyldtesderesegenmassiveutmattelsesprosess,kunnefådenfrihetenfrademsomdevillenekte henne.
Hanhaddefunnetfremennotisbok.IMoskvavilledetha værthennesdossier,menherienkaféiParisvardetenavlang,svartnotisbokmedektelæromslag,enstatustingsom selvenbyråkratiMoskvavillepriseseglykkeligoveråeie.
Dossierellernotisbok–innledningenvardensamme:«De erfødtiLeningrad8.mai1927,»gjentokhan,«ogDeres pikenavnvarMariaAndrejevnaRogova.Den1.september 1948giftetDeDem,ienalderavtjueenår,medforræderen Ostrakov,Igor,infanterikapteiniDenrødearmé,fødtaven estniskmor.I1950hoppetnevnteforræderOstrakov,sompå dettidspunktvarstasjonertiØst-Berlin,avtildetfascistiske Vest-Tysklandmedassistanseavreaksjonæreestniskeemigranter,ogetterlotDemiMoskva.HanbosattesegiParis, hvorhansenerefikkfranskstatsborgerskapogopprettholdt sinkontaktmedanti-sovjetiskeelementer.Pådettidspunkt dahanhoppetavhaddeDeingenbarnmeddennemannen.
Devarhellerikkegravid.Erdetkorrekt?»
«Korrekt,»svartehun.
IMoskvavilledethavært«Korrekt,kameratkaptein»eller «Korrekt,kameratinspektør»,menidennebråketefranske kafeenvilleslikeformaliteterhavirketmalplassert.Hudfoldenpådetvenstrehåndleddetvarblittnummen.Hunslapp denoggreptakienannen.
«SommedskyldigiOstrakovsavhoppingbleDedømttil femårsoppholdienarbeidsleir,mensenereløslattunderet amnestietterStalinsdødimars1953.Korrekt?»
«Korrekt.»
«DaDekomtilbaketilMoskva,søkteDe–trossdetusannsynligeiatsøknadenvillebliinnvilget–omutenrikspassfor åreisetilDeresmanniFrankrike.Korrekt?»
«Hanhaddekreft,»sahun.«Haddejegikkesøkt,villejeg hasviktetminpliktsomhanshustru.»
Kelnerenkommedomelettenogdefranskepoteteneog ølet,ogOstrakovabadomåfåen thécitron: hunvartørst, ogølliktehunikke.Forgjevesforsøktehunåoppnåkontakt medservitøren,medsmilogmedøynene.Hunkunnelike gjernehasnakkettilensteinstøtte,ogmedettgikkdetopp forhenneathunvardenenestekvinneikafeen,bortsettfra
detrehorene.Denfremmedeholdtnotisbokenutfrasegiden enefingerklypensomomdetvarensalmebok,menshanbegynteåspisemedénhånd.Førsténmunnfull,såentil.OstrakovastrammetgrepetomhåndleddetmensAlexandrasnavn banketgjennomhodethennessometinfisertsårogtankene tumletmedtusenforskjellige alvorligeproblemer somkunne kreve øyeblikkeligassistansefraenmor.
Denfremmedefortsattesinlevnetsbeskrivelseavhennemens hantygget.Spistehanforfornøyelsensskyldellerspistehan forikkeåstikkesegut?Hunkomtilathanmåtteværetvangsspiser.
«Imellomtiden,»sahanogtygget.
«Imellomtiden,»glappdethviskendeutavhenne.
«…trossDerestilsynelatendeomsorgforDeresektemann, forræderenOstrakov,»fortsattehanutenåtanoenpause iomelettspisingen,«innledetDeetutuktigforholdmedden såkaltemusikerenGlikman,Joseph,enjødesomhaddefire dommerforsamfunnsfiendtligehandlingerogsomDehadde møttunderDeresfangenskap.Delevdesammenmeddenne jødenihansleilighet.Korrektellerukorrekt?»
«Jegvarensom.»
«SomfølgeavdettesamlivetmedGlikmanfødteDeendatter,Alexandra,påfødeavdelingenvedOktoberrevolusjonens HospitaliMoskva.ForeldreattestenbleundertegnetavGlikman,Joseph,ogOstrakova,Maria.BarnetbleinnførtifolkeregisteretijødenGlikmansnavn.Korrektellerukorrekt?» «Korrekt.»
«SamtidigsøkteDepånyttompassforåreiseutenlands. Hvorfor?»
«Detharjegjosagt.Minmannvarsyk.Detvarminplikt åforsøke.»
Hanspisteigjenoggaptesåhøytathunfikketglimtavde dårligetennenehans.«Ijanuar1956fikkDe–avrenevelferdsårsaker–innvilgetpasspådenbetingelseatDeresbarn AlexandrableiMoskva.DeoverskreddentidsfristDehadde fåttogbleiFrankrike,tiltrossforatAlexandrabefantsegi Moskva.Korrektellerukorrekt?»
Dørenemotgatenvaravglass,veggeneogså.Ensværlaste-
bilparkerteutenfor,ogdetblemørktikafeen.Denungeservitørensattetekoppenhennespåbordetmedetsmell,utenå sepåhenne.Hanhaddeidetminstehørthvahunbadom.
«Korrekt,»svartehunigjenogklarteåsepåham.Hun visstehvasomnåvillekomme,oghuntvangsegselvtilåvise hamathunihvertfallpådettepunktetikkenærtenoentvil elleranger.«Korrekt,»gjentokhuntrassig.
«SomvilkårforatmyndigheteneskullebehandleDeressøknadvelvillig,undertegnetDeenerklæringtilorganenefor StatenssikkerhethvorDepåtokDemåutførevisseoppdrag fordemmensDevariParis.FordetførstelovetDeåovertaleDeresmann,forræderenOstrakov,tilåvendetilbaketil Sovjetunionen–»
«Å forsøke åovertaleham,»korrigertehunmedetblekt smil.«Hanlotsegikkeovertale.»
«FordetandrepåtokDeDemåskaffeopplysningerangåenderevansjistiskeanti-sovjetiskeemigrantgrupper,deres virksomhetoghvemsomvarmedidem.Deavlatorapportersomvartotaltverdiløse,ogsideningenting.Hvorfor?»
«Minmannforaktetslikegrupperoghaddeavbruttallforbindelsemeddem.»
«Dekunnejohadeltattigruppeneutenham.Deundertegneterklæringen,menDeforsømteåoppfylleforpliktelsene. Jaellernei?»
«Ja.»
«ForåkommetilFrankrikeetterlotDeDeresdatteriRussland?Etterlothennehosenjøde?OgDebleiFrankrike,De brøtdenfastsattehjemreisefristen,foråpleieenfolkefiende, enforrædermotStaten?»
«Minmannvardøende.Hantrengtemeg.»
«OgbarnetAlexandra?TrengteikkehunDem?Eren døendeektemannviktigereennenlevendedatter?Enforræder?Enkonspiratørmotfolket?»
Ostrakovaslapptaketidetvenstrehåndleddetogløftettekoppen.Hunstirretnedidengulbrunevæskenderenenslig sitronskivelåogduppet.Menblikkethennesvandretvidere… tildetelskede,villeogsnilleansiktettilGlikmanlikeved henneseget,etansiktsomformantehenneomathunmåtte
undertegne,reise,lovealtdebadhennelove.Ettmenneskes frihetermerverdenntremenneskersslaveri,haddehanhvisket.Etbarnavslikeforeldresomossvilsåallikevelaldrifå detgodtidettelandetentendublirherellerreiser.Derfor mådureise,såskalvigjørevårtbesteforåfølgeetter.Skriv underpåhvasomhelstbaredukanfåreise,såkanduleve forossalle.Hvisduergladimeg,såreis…
«Detvarfremdeleshardedager,»sahunomsidertilden fremmedeiennestenvemodigtone.«Deerforungtilåvite det.Detvarfremdeleshardedager,selvetterStalinsdød.»
«SkriverforbryterenGlikmantilDemfremdeles?»spurte denfremmedemedenminesomomhanvillesiatintetvar skjultforham.
«Hanharaldriskrevet,»løyhun.«Hvordankunnehandet, enavvikersomlevdeunderstadigovervåkning?Beslutningen omåbliiFrankrikevarminogbaremin.»
Maldegselvsvart,tenktehun.Gjøraltdukanforåspare demsomennåeribødlenesmakt.
«JegharikkehørtnoefraGlikmansidenjegkomtilFrankrikeforovertjueårsiden,»lahuntilogtokmottilseg. «Indirekteharjegfåttviteathanblerasendeoverminantisovjetiskeoppførsel.Hanvilleikkekjennemeglenger.Innerstinnevarhanparattilålasegreformereallerededajeg reiste.»
«SkrevhaningentingombarnetDehaddemedham?»
«Nei,hanharaldriskrevetogaldrisendtmegnoenbeskjed. Detharjegjosagt.»
«HvorerDeresdatternå?»
«Detvetjegikke.»
«HarDeikkehørtnoefrahenne?»
«Selvfølgeligikke.Detenestejegharhørterathunkompå etavStatensbarnehjemogfikketannetnavn.Sannsynligvis vethunikkeengangatjeglever.»
Denfremmedespisteigjenmeddenenehåndenmenshan holdtnotisbokenidenandre.Hantokenstormunnfull,tygde enstundogskyltematennedmedenslurkøl.Mendetoverlegnesmilethangsomklistretpåham.
«OgnåerdetforbryterenGlikmansomerdød,»erklærte
hanoglotdermedsinlillebombespringe.Hanfortsatteå spise.
MedettønsketOstrakovaatdetjueårenehaddeværtto hundre.HunønsketatGlikmansansiktaldrihaddesettpå henne,athunaldrihaddeelsketham,aldribryddsegom ham,aldrilagetmattilhamellerdrukketsegfullsammen medhamdagetterdagidetlillerommethanshvordelevde påsinevennersnåde–fratattrettentilåarbeide,rettentilå gjørenoesomhelstannetennåmusisere,elske,drikkeseg fulle,spasereiskogenogblifrossetutavnaboene.
«Nestegangjegkommerifengselellernestegangdugjør det,kommerdetilåtahenneiallefall,»haddehansagt. «Alexandrakanviikkereddeinoetilfelle.Mendukanredde degselv.»
«Jegskalbestemmemegnårjegkommerdit,»haddehun svart.
«Bestemdegnå.»
«Nei,nårjegkommerdit.»
Denfremmedeskjøvdentommetallerkenenfrasegogtok igjendenelegantefranskenotisbokenmedbeggehender.Han vendteenside,somomhannærmetsegetnyttkapittel.
«MedhensyntilDeresforbryterskedatterAlexandra,» mumlethan,fremdelesmedmatimunnen.
«Forbrytersk?» gispethun.
Tilhennesforbløffelsegikkdenfremmedeigangmedå lekseoppennykatalogoverforbrytelser.Menshangjorde det,mistetOstrakovasittsistetakpånåtiden,påvirkeligheten omkringseg.Hunstirretnedikafeensskitnemosaikkgulv, derlangusterhårogbrødsmulerlåslengtunderbordene.Men tankenehennesvariMoskvaigjen,irettssalen,dersaken mothenneblerepetert.Omdetikkevarhennesrettssak,så vardetGlikmans–mendetvarvisstikkehansheller.Hvem vardetdasomstodtiltalt?Hunhusketsakersomdehadde overværtsammen,somuvelkomnetilhørere.Sakermotvenner,ellerfolksomvarblittderesvennervedentilfeldighet–slikesomhaddevågetsegtilåtrekkemyndighetenesabsolutte rettitvil,ellertilådyrkeenellerannenuakseptabelgud,tilå malekrimineltabstraktebilderellerutgipolitiskbrannfarlige
kjærlighetsdikt.Deskravlendekafégjesteneblemedettstatspolitietshujendegjengavklakkører;dunkenefrahockey-og fotballspilleneblesmellenefrajerndører.Dømmesidag,for åharømtfraStatensbarnehjemidittenellerdatten-gaten, tilsåogsåmangemånedersforbedringsleir.Dømmesforå hakrenketorganeneforStatenssikkerhettilsåogsåmange måneder,forlengetmedsåogsåmyefordårligoppførsel,etterfulgtavsåogsåmangeårsindreeksil.Ostrakovakjente hvordanmavenvendtesegogblereddforathunmåttegåut. Hungreptekoppenmedbeggehenderogsåderødeklypemerkenepådetvenstrehåndleddet.Denfremmedefortsatte opplesningen,oghunhørteatdatterenhaddefåttytterligere toårforåhavegretsegforåtajobbienellerannenfabrikk.Gudhjelpehenne,oghvorforskullehunikkedet?Hvor haddehunlærtdet?spurteOstrakovasegselv,vantro.Hva haddeGlikmanlærtbarnetpådenkortetidenførdekomog hentethenne,hvavardethanhaddelærthennesomhadde formethennesomhamogtrossetallesystemetsbestrebelser? Frykt,opphisselseogforbløffelseblandetsegmedhverandre iOstrakovastanker,helttildenfremmedesanoesomfikk hennetilåseopp.
«Jeghørteikke,»hviskethunetterenlitenevighet.«Jeger littfortumlet,forstårDe.Værsåsnillågjentadet.»
Hansadetigjen,oghunsåoppogstirretpåhamogforsøkteåhuskealleknepenehunvarblittadvartmot,mendet varformangeavdemoghunvarikkesmartlenger.Hun haddeikkelengerGlikmansdyktighet–omhundanoensinne haddehattden–tilågjennomskueløgnenederesogspille deresegetspill.Hunvisstebareatforåreddesegselvogbli gjenforenetmedsinelskedeOstrakov,haddehunbegåtten storsynd,denstørsteenmorkanbegå.Denfremmedehadde begyntåtruehenne,mentilenforandringvirkettruselenmeningsløs.Hvishunikkevillesamarbeide–sahan–villeenkopi averklæringenhunhaddeundertegnettilsovjetmyndighetene finneveientildetfranskepolitiet.Kopieravdetoubrukelige rapportenehennes(somhanselvsagtvissteathunhaddeavgittbareforåvinnetid)villeblisirkulertblantdegjenværendeParis-emigrantene–skjøntVårherrevetatdetikkevar
mangeigjenav dem nåfortiden!Menhvorforskullehunbehøveåbøyesegforpressforåtaimotengaveavsåumåtelig verdi–nårdennemannen,dettesystemet,vedenuforklarlig nådegjerningbødhennechansentilåfrelsebådesegselvog barnetsitt?Hunvisstenåathennesdagligeognattligebønneromtilgivelsehaddefåttsvar,detuseneravlyshunhadde brent,detuseneravtårerhunhaddegrått.Hunfikkhamtil ågjentadetendaengang.Hunfikkhamtilåtanotisboken vekkfradetrødhåreteansiktet,oghunsåatdenveikemunnenhanshaddeløftetsegtilethalvsmilmenshangjentok dettevanvittige,himmelsendtespørsmålet:
«SettatdeterblittbesluttetåbefriSovjetunionenfordette nedbrytendeogsamfunnsskadeligeelementet,hvordanville DedalikeatDeresdatterAlexandrafølgeriDeresfotspor hittilFrankrike?»
Iflereukeretterdettemøtetoggjennomheledenhektiske oghemmeligeaktivitetensomfulgte–stjålnebesøkiSovjetambassaden,utfyllingavskjemaer,fremskaffelseavattester, certificatsd’hébergement, denslitsommeveiengjennom enseriefranskeministerier–betraktetOstrakovasineegne handlingersomomdetvaretannetmenneskesomutførte dem.Hunbadofte,menselvisinkontaktmedHerrenpraktisertehunenkonspiratorisktaktikkogbesøktesnartdenene ogsnartdenandreavbyensmangerussisk-ortodoksekirker, slikathunikkenoestedskulleblisettformangeganger. Noenavkirkenevaregentligikkeannetennsmåprivatehus spredtrundtomi15.og16.distrikt,meddetkarakteristiske dobbeltkorsetifinéroggamle,halvtuleseligeoppslagpådørene,frafolksomtilbødpianoundervisningellersøktebillig husvære.HunbesøkteUtenlandsrusserneskirke,Denhellige jomfrusåpenbarelseskirkeogSanktSerafinavSarovskirke. Hunvaroveralt.Hunringtepådørklokkentilnoenkom,en kirketjenerellerenblek,svartkleddkvinne;hungavdempenger,ogdelothennekneleidetfuktige,kalderommetforan ikoneneogvokslyseneogpusteinndensterkeeimenavrøkelsetilhunblehalvtberuset.Hungavingenløftertilden Allmektige,menhuntakketHam,hunbadHamområdog spurteHamsnusfornuftigomhva Han villehagjortdersom
denfremmedevarkommettilHamunderlignendeomstendigheter.HunminnetHamomathuniallefallvarunder pressogatdevilleødeleggehennehvishunikkelystret.Men samtidiggjordehennesukueligesunnefornuftseggjeldende, oghunspurtesegselvomogomigjenhvorfor hun avalle mennesker–giftmedforræderenOstrakov,elskerinnetilavvikerenGlikmanogmortilenustyrligogsamfunnsfiendtlig datter,detpåstoddejo–hvorfor hun skullebliplukketut sommottageravensåutypiskvelvilje?
ISovjet-ambassaden,hvorhunlevertedenførsteformelle søknaden,blehunbehandletmedenhøflighetsomhunaldri villehatroddvarmulig;ihvertfallkunnehunlettregneut atdeikkehaddeforvaneåopptreslikmotavhoppereog mødretilutemmeligerampejenter.Hunfikkingenbryskbeskjedomåtaplassietventeværelse,menbletvertomstraks eskorterttilenlitensalonghvorenungogsympatisktjenestemanntokimothennemedenelskverdighetsomvaravfullkommentvestligkaliber.Ja,hanhjalphenneendatil–hver gangpennenellermotetsviktethenne–medåfinnederette uttrykkeneåsettepåpapiret.
Oghunfortaltedetikketilenlevendesjel,ikkeengangtil sinenærmeste–skjønthennesnærmestevarikkesærlignære.
Denrødblondemannensadvarselljometiørenehennesnatt ogdag:enaldrisålitenindiskresjon,ogDeresdattervilikke bliløslatt.
Oghvemhaddehunegentligåbetrosegtil,bortsettfra Gud?TilhalvsøsterenValentina,somboddeiLyonogvargift medenbilselger?BaretankenpåatOstrakovahaddemøtten hemmeligutsendingframakteneiMoskvavillehafåtthenne tilåstyrteetterluktesaltet.Påen kafé, Maria?Midtpå lyse dagen, Maria?Ja,Valentina,ogdethansaersant.Jegfikk etbarnmedenjøde…
Detvardetsom ikke skjeddesomskremtehennemest.Ukene gikk,ogiambassadenforsikretdehenneatsøknadenblebehandletmed«velvilligoppmerksomhet».DefranskemyndighetenebedyretatAlexandraganskesnartvilleblikvalifisert forfranskstatsborgerskap.DenrødblondemannenfraMoskvahaddeovertalthennetilåantedatereAlexandrasfødsel
ogutgihenneforbarnavOstrakovogikkeavGlikman.De franskemyndighetenevillefinnedettemerakseptabelt,hadde hansagt;ogdetlotdettilatdehaddegjort,tiltrossforat hunikkeenganghaddenevntbarnetseksistensdahunisin tidbleintervjuetiforbindelsemedsinegensøknadomfransk statsborgerskap.Nåvardetplutseligikkeflereskjemaersom skullefyllesut,ingenflerehindringersommåtteovervinnes, ogOstrakovaventetutenriktigåvitehvahunventetpå.At denrødblondefremmedeskulledukkeoppigjen?Haneksisterteikkelenger.Enporsjonskinkeomlettmed frites, etpar skiverbrødogenhalvpilshaddeåpenbarttilfredsstiltalle hansbehov.Hvilkenstillingellerposisjonhanhaddeiforhold tilambassadenhaddehunikkeengangnoenformodningom; hanhaddebaresagtathunskulleoppsøkeambassadenogat hunvarventet,ogdetstemte.Menhverganghunkomtilå nevne«denneherrenDeres»eller«denhøye,blondeherren somførsthenvendtesegtilmeg»,møttehunbareuforstående smil.
Ogslikgikkdettilatdethunventetpå,hvadetennvar, littetterlittopphørteåeksistere.Førstvardetforanhenne, såvardetbakhenne,oghunhaddeoverhodetikkemerketat detskjedde,ikkeopplevdnoenfullbyrdelse.VarAlexandra alleredekommettilFrankrike?Haddehunfåttpapirenesine ogreistvidereellergåttidekning?Ostrakovabegynteåtro athunkanskjekunnehagjortdet.Fyltavennyogubotelig skuffelsebegyntehunendatilåstudereansiktenetilungepiker hunmøttepågaten,menshungrubletpåhvordanAlexandra såut.Hverganghunkomhjem,faltblikkethennesautomatisk pådørmattenihåpomåfåseenhåndskrevetlapp:«Mamma, determeg.Jegborpåhotell…»Ettelegrammedetflightnummer:ankommerOrlyimorgen,ikveld;ellervardetikke Orlylenger?vardetCharlesdeGaullelufthavn?Hunvisste ingentingomlufttrafikk,såhungikkinnometreisebyråog fikkviteatbeggedelerfantes.Hunfundertepåomhunskulle kostepåsegåfåinstallerttelefonsåAlexandrakunneringe tilhenne.Mendetblemedtanken,forhvavardetegentlig hunventetsegetteralledisseårene?Entårefyltgjenforening medenvoksenkvinnesomhunaldrihaddeværtmorfor?En
gjenopprettelse,merenntjueårforsent,avetfamilieforhold somhunmedoverlegghaddesnuddryggentil?Jegharingen retttilhenne,formanteOstrakovasegselv.Jegharbaremin gjeldogmineforpliktelser.Hunspurteiambassaden,mende vissteikkenoemer.Alleformalitetervarunnagjort,sade. Detvaraltdevisste.OghvisOstrakovavillesendesindatter penger?spurtehunutspekulert–tilbillettenellertilåskaffe segvisumforeksempel?–kunnededagihennenoenadresse ellerkanskjeoppgietkontorsomkunnekommeiforbindelse medhenne?
Vierikkenoepostkontor,fikkhuntilsvar.Denuventet kjøligeholdningenderesskremtehenne.Hungikkikkedit mer.
Etterpåbegyntehunigjenåbekymresegoverdemange uklarefotografiene,tilsynelatendetattfrasammenegativ,som dehaddegitthennesombilagtilsøknadsskjemaene.Debildenevaralthunnoensinnehaddefåttse.Hunangretnåpåat hunikkehaddefåtttattkopieravdem,mendethaddealdri falthenneinn;troskyldighaddehuninnbiltsegathunsnart viltefåmøteoriginalen.Hunhaddeikkehattdemihånden merennentime!Hunhaddeskyndtsegdirektefraambassadentilministerietmeddem;ogdahungikkderfra,varfotografienealleredepåveigjennomenellerannenbyråkratisk kanal.Menhunhaddesettpådem!Herregudsomhunhadde studertdefotografiene,entendenåvisteénogsammeperson ellerei.PåT-banen,iministerietsventeværelse,ja,tilogmed påfortauetførhungikkinn,haddehunstirretpådetlivløse bildetavbarnetsittogavallmaktforsøktåmånefremetlite trekkavmannenhunhaddeelsketideuttrykksløsegråskyggene.Forgjeves.Helttilhunfikkbildenehaddehunbestandig–nårhunidetheletatthaddevågetsegtilåtenkepådet –forestiltsegatGlikmansansiktstrekkvilleværelikekarakteristiskehosdetoppvoksendebarnetsomdehaddeværtda hunvarspebarn.Dethaddevirketutroligatenmannmeden sliklivskraftikkeskullesettesittpregtydeligogforalltidpå barnet.MenOstrakovakunneikkeskimtenoeavGlikman idenungepikenpåbildene.Hanhaddebåretsinjødiskhet sometbanner.Detvarendelavhansensommerevolusjon.
Hanvarikkeortodoks,ja,ikkeengangreligiøs,oghanmislikteOstrakovashemmeligefromhetnestenlikesterktsom hanavskyddesovjetbyråkratene–oglikevelhaddehanlånt krølltengenehennesforåkrøllebakkenbartenepåortodoks manér,bareforåsettemyndighetenesantisemittismeirelieff, somhansa.Meniansiktetpåbildetkunnehunikkeskimte endråpeavhansblodogikkedenminstegnistavhansild –tiltrossforatdenbrantmedenusedvanligglødiAlexandra, hvisdenfremmedehaddesnakketsant.
«Detskulleikkeforundremeg,»tenkteOstrakovahøyt hjemmeileilighetensin,«omdehaddefotografertetlikforå fådetbildet!»Dennenøkterneiakttagelsenvarhennesførste høylytteuttrykk–riktignokutentilhørere–fordennagende tvilensomhunikkekunneblikvitt.
Menshunjobbetogsletpåengroslageretogmenshunsatt hjemmeileilighetenogventetpåatdelangekveldeneskulle blitilnatt,grubletOstrakovafremogtilbakepåomdetfantesnoenhunkunnebetrosegtil–etmenneskesomhverken villefordømmehenneellerhyklefalskforståelse,ogsomvar istandtilåserundthjørnenepådenveienhunhaddeslått innpå;fremforaltmåttedetværeenpersonsomvaristand tilåholdepåenhemmelighet,forellersvilleallehennesmulighetertilåbligjenforentmedAlexandrablispolert.Detvar hunjoblittadvartom.SentennattforbarmetGudsegover henne,ellerkanskjedetvarhukommelsensomendeligreagertepåallehennesbestrebelser:Generalen!tenktehun.Hun sattesegbråttoppisengenogslopålyset.Ostrakovhadde joselvfortalthenneomham!Disseemigrantgruppeneeren katastrofe,sahanofte,ogdumåskydemsompesten.Det finnesbareénmanndukanstolepå,ogdeterVladimir,generalen.Hanerenlurgammelfaenoghissigpåjentene,men hanerenmann,hanharforbindelseroghankanholdemunn. MenOstrakovhaddesagtdetteforomkringtjueårsiden, ogselvikkegamlegeneralererudødelige.Ogdessuten:Vladimirhvafornoe?Hunvissteikkeengangetternavnethans.Og attpåtilvarikkeVladimirdetvirkeligenavnethans–hadde Ostrakovsagt–detvarnoehanhaddefunnetpåavhensyntil militærtjenesten,fordidetvirkeligenavnethansvarestniskog
derforikkepassetiDenrødearmé.Likevelbegavhunsegneste dagtilbokhandelenvedsidenavSanktAlexanderNevskikatedralen,derhunvissteatmankunnefåopplysningerom denminskenderussiskeemigrantbefolkningen.Hennesførste forespørselresulterteietnavnogettelefonnummer,meningenadresse.Telefonenvistesegåværeutkoblet.Hungikk påtelegrafen,snakketpentmedbetjeningenogfikklåneen gammeltelefonkatalogfra1976.DerfanthunBevegelsenfor baltiskfrihet,medadresseetstedpåMontparnasse.Hunvar ikkedum.Hunmerketsegadressen,bladdevidereikatalogen ogfantikkemindreennfireandreorganisasjonersomhadde holdttilsammested–Rigagruppen,Forbundetavsovjetimperialismensofre,48-komitéenforetfrittLatviaogTallinnkomitéenforfrihet.HunhuskettydeligOstrakovsknusende uttalelseromslikegrupper,somhanlikefullthaddebetalt kontingenttil.Trossdetdroghuntildenoppgitteadressen ogringtepådørklokken,oghusetvarsomenavdesmåkirkenehennes:gammeldagsavutseendeogpraktisktaltstengt forbestandig.Omsiderbledørenåpnetavengammelhviterusser;hanvariførtenstrikkejakkesomvarskjevtknappet oglentesegtilenspaserstokkmenshanbetraktethennemed enoverlegenmine.
Nei,deerborte,sahanogpektemedstokkennedoverden brolagtegaten.Flyttetut.Slutt.Størrefirmaertokmarkedet fradem,lahantilogflirte.Detvarforfåavdem,ogaltfor mangegrupper,ogdekrangletsegimellomsomunger.Neimenikkerartattsarenbleavsatt.Dengamlehviterusseren haddegebisssomikkepassetskikkeligogetglissenthvitthår somvargreddoppoverissenietpatetiskforsøkpååskjule skalletheten.
Mengeneralen?spurtehun.Hvorvargeneralen?Varhan fremdelesilive,ellervarhan–?
Dengamlehviterusserensmiltelurtmeddeninnfalnemunnensinogvilleviteomdetgjaldtforretninger.
Nei,nei,skyndteOstrakovasegåforsikre;hunhusketgeneralensrenommésomskjørtejegerogklarteåprestereetblygt kvinnesmil.Dengamlerusserenlohøytsågebissetskrangleti munnenpåham.Hanloigjenogsa:«Å,generalen!»Såkom
hantilbakemedenadresseiLondon,tryktmedlillafarge påetavrevetvisittkort,oglothennefåden.Generalenkom aldritilåforandreseg,sahan;nårhankomtilhimmelen, komhantilåløpeetterengleneogforsøkeåfådempåryggen.Ogdenkveldenmenshelenabolagetsov,sattOstrakova vedsindødemannsskrivebordogskrevtilgeneralenmedall denoppriktighetsomensommemenneskerforbeholderfremmede.Hunskrevpåfransk;dethjalphennetilåtenkeklarereogunngååbliførtpåaltformangesidesporavfølelsene. HunfortaltehamomsinkjærlighettilGlikmanogtrøstetseg medtankenpåatgeneralenselvelsketkvinnerakkuratsom Glikmanhaddegjort.HuninnrømmetstraksathunvarkommettilFrankrikesomspionogforklartehvordanhunhadde samletdetotriviellerapportenesomvardentarveligeprisen forhennesfrihet.Detvar àcontre-coeur, sahun;oppspinnog omgåelser,absoluttingenting.Menrapporteneeksisterte,og detsammegjordeerklæringenhunhaddeundertegnet,ogdet skaptesnevregrenserforhennesfrihet.Såfortaltehunham omsinsjelogomsinebønnertilGudidesmårussiskekirkene. Sidendenrødblondefremmedeoppsøktehenne,sahun,var livethennesblittuvirkelig;hunhaddeenfølelseavathunble nektetennaturligforklaringpålivetsitt,selvomdetmåtte bliensmerteligforklaring.Hunskjulteingentingforham,for hunhaddeikkedårligsamvittighetforsinebestrebelserpåå fåAlexandratilVesten,bareforsinbeslutningomåbliiParis ogpleieOstrakovsålengehanlevde–ogdahanvardød,sa hun,villeikkesovjetmyndighetenelahennekommetilbakei noetilfelle,fordavarhunselvblittavhopper.
«Men,general,»skrevhun,«hvisjeginattmåttemøtemin SkaperogfortelleHamhvasomliggermegsterkestpåhjertet, villejegsitilHamdetjegnåsiertilDem.MindatterAlexandrablefødtismerte.Idagerognetterkjempethunmot megogjegkjempetmothenne.Alleredeimorslivetvarhun sinfarsbarn.Jegfikkaldritidtilåelskehenne;jegkjente hennebaresomdenlillejødiskekrigerenhennesfarhadde skapt.Men,general,éntingvetjeg:barnetpåfotografieter hverkenGlikmansellermittbarn.Deprøveråleggefeilegg iredet,ogselvomdeterendelavdennegamlekvinnensom
villefinnebehagiålaseglure,såerdetenannenogsterkere delavhennesomhaterdemfordelurveteknepenederes.»
Dahunvarferdigmedåskrive,lahunstraksbrevetien konvoluttogklebetdenigjenforikkeåblifristettilålese gjennomdet,fordakomhunkanskjetilåangreseg.Såskrev hunadressenutenpåogklistretmedvitendeogoverleggpå altformangefrimerker;detvaromtrentsomåbrenneetvokslysforenelsker.
Etteratbrevetvarpostlagtgikkdetnøyaktigtoukeruten atnoehendte,ogfordikvinnesinnetersomdeterkomdenne fullkomnetaushetensomenlettelseforhenne.Stormenhadde blåstoverognåvardetstille;hunhaddegjortdetlillehun kunnegjøre–bekjentsinesvakheterogforræderierogsin enestestoresynd–ogrestenlåiGudsoggeneralenshender. Hunirritertesegikkeengangoverenkortvarigstreikidet franskepostverket.Hunbetraktetdensnareresomnoken hindringsomdesomformethennesskjebnemåtteovervinne, hvisdehaddesterknokviljetildet.Hungikktilfredstilsitt dagligearbeid,ogryggenverketikkelenger.Dettokhunsom etvarsel.Hunklarteendatilåsefilosofiskpålivetigjen.Entenerdetpådenenemåtenellerogsåerdetpådenandre,sa huntilsegselv.EntenvarAlexandraiVestenoghaddefått detbedre–hvisdetdavirkelig var Alexandra–ellerogsåvar Alexandraderhunhaddeværtfør,ogisåfallhaddehundet ikkeverre.Mengradvisgjennomskuetenannendelavhenne dennefalskeoptimismen.Fordetfantesentredjemulighet, ogdetvardenversteavdemalleogdensomhunlittetter littbegynteåbetraktesomdenmestsannsynlige:nemligat Alexandrableutnyttetienlysskyogondhensikt,atdepåen ellerannenmåtetvanghenneakkuratsomdehaddetvunget Ostrakova,atdemisbruktedenmenneskelighetogdetmot hunhaddearvetettersinfarGlikman.Denfjortendekvelden stoddennemulighetensåklartogskremmendeforOstrakova athunfikkkrampegråt,ogmedtårenesilendenedoverkinnenevandrethungjennomhalveParisogletteetterenkirke, enhvilkensomhelstkirkesomvaråpen,helttilhunkom tilAlexanderNevski-katedralen.Denvaråpen.Ifleretimer kneltehunogbadtilSanktJosef;hanhaddejoogsåvært
farogbeskytter,ogGlikmanhaddehattsammefornavn–et faktumsomGlikmanselvvillehafnysthånligavhvisnoen haddepåpektdet.Ogdagenetterdisseåndeligeanstrengelseneblehennesbønnerbesvart.Hunfikketbrev.Dethadde hverkenfrimerkeellerpoststempel.Forsikkerhetsskyldhadde hunoppgittadressentilsittarbeidssted,ogdetvarderbrevet låogventetpåhennedahunkompåjobbommorgenen.En ellerannenmåttehaputtetdetinngjennomsprekkenidøren enganginattensløp.Detvaretmegetkortbrev,ogdetvar hverkenforsyntmedavsenderensnavnellerhansadresse.Det haddeingenunderskriftheller.Ilikhetmedhennesegetbrev vardetskrevetpåetpinligkorrektfranskogmedhånd–en kraftfullhåndskrift,nestennapoleoniskoverdådigilinjeføringen,somrøbetatinnehaverenvarenpersonsomvarvanttil åuttrykkesegogtilåbefale.Hunvarikkeetøyeblikkitvil omhvemdetvar:generalen.
Madame! –begyntedet,medutropstegnsomenkommando – Deresbreverkommetmegtrygtihende.Envennavvår sakviloppsøkeDemmegetsnart.Hanerenmannaværeog hanvillegitimeresegvedågiDemdenandrehalvpartenav vedlagteprospektkort.JegberDeminntrengendeomikkeå nevnedennesakenfornoenførhankommer.Hanvilkomme tilDeresleilighetenkveldmellomklokkenåtteogti.Hanvil ringetregangerpådørklokken.Hanharminfulletillit,og Dekanstoleheltogfulltpåham,Madame.Viskalgjørealt somstårivårmaktforåhjelpeDem.
Hunbleenormtlettet,mensamtidigkunnehunikkelavære åmoresegensmuleoverdenmelodramatisketonenogfremgangsmåten.Hvorforiallverdenhaddedeikkelevertbrevet hjemmehoshenne?undrethunseg,oghvorforskullejegføle megtryggerebarefordihangirmeghalvpartenavetengelsk prospektkort?Kortetvisteettemmeligordinærtgatemotivfra PiccadillyCircus,ogdetvarrevet–ikkeklippet–medentilstrebetujevnkantsomgikkomtrentdiagonaltoverbilledflaten.Detvarikkeskrevetnoepåbaksiden.
Tilhennesoverraskelsekomgeneralensutsendingallerede sammekveld.
Hanringtetregangerpådørklokkenslikdetstodibrevet,
menhanmåttehavisstathunvarhjemme–formodentlig haddehansetthennekommehjemogsettlysetblitent–for hunhørteetkraftigsmellfralokketpåbrevsprekken,mye sterkereennvanlig;ogdahunkomutientreensåhundet avrevneprospektkortetsomlåpådørmatten,denmattenhun haddestirretpåsåmangegangermenshungikkogverket etteråfåhørenyttfrasindatterAlexandra.Huntokkortetopp,løpinnisoveværelsetogåpnetBibelen,derhennes egenhalvdelalleredelå,ogjoho,depassetnøyaktigsammen. Gudvarpåhennesside.SanktJosefhaddegåttiforbønnfor henne.(Menlikefulltsynteshundettevarnoetåpeliganstaltmakeri!)Ogdahunåpnetentrédørenfordenfremmede,smøg hansegforbihennelydløstsomenskygge:enlitennisseav enmann,kleddisvartfrakkmedfløyelskrave,noesomgav hametvisstanstrøkavteater-sammensvergelse.Deharsendt megendvergforåfangeenkjempe,varhennesførsteinnskytelse.Hanhaddebuedeøyenbrynogfuretansikt,ogdet mørkehåretvarkjemmetutitomarkertespisseroverdestore ørene.Hanglattetpådetforanspeiletientreendahanhadde tattavseghatten,oghanvirketsåkomiskatOstrakovaunderandreomstendighetervillehaleddhøytoveraltdetlivog humøroguærbødighetsomåpenbartboddeiham.
Menikkeikveld.
IkveldvardenlillemannenpregetavetalvorsomOstrakovaintuitivtforstodikkevarkarakteristiskforham.Ikveld varhansomentravelselgersomnettoppharstegetutavflyet ienfremmedhovedstad–hunfikkogsåenbestemtfornemmelseavathanvarnyligankommettilParis–ogikveldønskethanbareågjøreforretninger.
«Demottokmittbrev,madame?»Hansnakketrussisk–fort ogflytende,menmedhørbarestniskaksent.
«Jegtroddedetvarfrageneralen,»svartehunogsloanen strengtone;hunkunneikkehjelpefordet.
«Detvarjegsomlevertedetforham,»samannenalvorlig. Hanbegynteågraveieninnerlomme,oghunfikkenskremmendeanelseomathanilikhetmeddenstorerusserenkom tilåhalefremenavlang,svartnotisbok.Mendetvaretfotografihanfantfrem,ogettblikkvarmerennnok:debleke,
svetteblankeansiktstrekkene,denoverlegneminensomforaktetallkvinnelighet,ikkebarehennes,ogensnevavlengsel etternoesomhanikkevågetågripe.
«Ja,»sahun,«deterhan.»
Denlillemannenblesynligtilfreds,oghunvisstestraksat hanvardetGlikmanogvennenehanspleideåkalle«enav oss»–ikkenødvendigvisenjøde,menenmannmedmotog livslyst.Fradetøyeblikketkaltehunhamisittstillesinn«trollmannen».Ihennesøynehaddehanlommenefulleavsmarte kunster,ogengnistavtrolldomlysteidemuntreøynenehans.
HalvenattensattOstrakovaogtrollmannenogsnakketsammen–medenintensitetsomhunikkehaddeopplevdsiden hunvarsammenmedGlikman.Førstfortaltehunhelehistorienpånytt;hungjenopplevdedenialledetaljerogbleisitt stillesinnforbausetdahunoppdagethvormyehunikkehadde fortaltibrevet,somdenlillemannenåpenbartkunneutenat. Hunforklartesinefølelserforhamogsinesorger,sittforferdeligeindreopprør,oghunbeskrevdendigre,svettendeplageåndensomhaddeoppsøkthenne.Hanvarså klønet– hun gjentokdetflereganger,undrende–somomdetvarførste gangenhanvarutepåetsliktoppdrag;haneideikkeraffinementogingenselvsikkerhet.Pussigåkunneforestillesegdjevelensomklossmajor!Hunfortalteomskinkeomlettenogde franskepoteteneogElsasspilsen,oghanlo;hunbeskrevsin fornemmelseavathanvarenmannmedenfarligfeighetog hemninger–avgjortingenpikenesJens–ogdenlilletrollmannenvarhjertensenigmedhenneidetmeste;detvarsomom hanogdenrødblondemannenfraMoskvaalleredevargamle kjente.Hunstoltefulltogheltpåtrollmannen,akkuratsom generalenhaddesagthunskullegjøre,forhunvardødsenslei avågårundtogmistenkefolk.Hunsnakketlikeoppriktig –tenktehunetterpå–somhunenganghaddesnakketmed Ostrakov,dengangendadevarunge,forelskedemennesker ihjembyenhennesogsatttettomslyngetoghviskettilhverandremensdetyskebeleiringskanonenetordnetlikeutenfor byenogdetroddeatdealdrivillefåsehverandreigjen.Eller likeoppriktigsomhunhaddesnakketmedGlikmanmensde
sattogventetpåatdethemmeligepolitietskullebankepådørenogsettehamifengselendaengang.Hunutøstesegfor denlillemannensvåkneogforståelsesfulleblikk,forlatteren ihamogfordenlidelsesomhunstraksfornemmetvarden andreogbedresidenavhansuortodokseogkanskjeuselskapeligenatur.Oglittetterlittmenshunsattogsnakket,fortaltekvinneinstinktethenneathunnæretenlidenskapiham –ogdennegangenvardetikkekjærlighet,menetskarptog særegenthatsomgavkraftogmeningtilalledesmåspørsmålenehankommed.Nøyaktighvaellerhvemdetvarhan hatetkunnehunikkesi,menhunsyntessyndpådenmann, entendetnåvardenrødblondefremmedeellerenannen,som haddepådrattsegdennevesletrollmannensvrede.Glikmans lidenskap,huskethun,haddeværtenaltomfattende,alltidvåkenlidenskapmoturettferdighet,enfølelsesomnestentilfeldigfiksertesegpåenlangrekkesymptomer,storeogsmå. Mentrollmannenslidenskapvarsoménenkeltlysstrålesom varfestetpåetpunkthunikkekunnese.
Ialletilfelleerdetenkjensgjerningatdatrollmannenomsidergikk–jøjemeg,tenktehundahunsåpåklokken,det varjoikkelengetilhunskullepåjobbigjen!–haddeOstrakovafortalthamalthunhaddeåfortelle;ogtilgjengjeld haddetrollmannenvaktfølelserihennesomimangeårbare haddetilhørthennesfortid.Menshunfortumletryddetflaskerogspisebestikkavbordet,klartehun–trosssineblandede følelsernårdetgjaldtAlexandraogtrosssinetodødemenn –åleavsinkvinneligedumhet.
«Ogjegvetjoikkeenganghvahanheter!»sahunhøyt ogristetforundretpåhodet.«HvordankanjegkommeiforbindelsemedDem?»haddehunspurt.«Hvordankanjegfå varsletDemhvishankommertilbake?»
Detkunnehunikke,haddetrolllmannensvart.Menhvis detbleenkrise,burdehunstraksskrivetilgeneralen,under hansengelskenavnogenannenadresse.«Mr.Miller,»sahan alvorligoglapåfranskmanértrykkpådenandrestavelsen. HangavhenneetkortmedenadresseiLondon,håndskrevetmedstorebokstaver.«Menværendeligdiskret,»formante han.«DemåuttrykkeDemindirekte.»
HeledendagenogimangedageretterpåsåOstrakovafor sittindreøyedetsisteglimthunhaddefåttavtrollmannen dahantokfarvelogforsvantnedoverdenhalvmørketrappen.Øynenehansglødetavkampviljeogmålbevissthetda hansa:«JegloveråfrigjøreDem.TakkforatDeharkalt megtilvåpen.»Sågikkhan.Denlillehvitehåndenhans,som glednedoverlangsdetbrede,glattpolerterekkverketitrappen,mintehenneometlommetørklesomvinkerfarvelfraet togvindu–rundtogrundtienminskendesirkel,liketilden forsvantidenmørketunnelen.
DenandreavdetobegivenhetenesomavbrøtGeorgeSmileysotiumskjeddenoenukeretterdenførste,tidligpåhøstensammeår.IkkeiParis,menidengamleogengangfrie hansabyenHamburg,somnåvarblittnestenkvaltavsitteget økonomiskemirakel;likefullterdetenkjensgjerningatsommerenikkenoeannetstedfalmermedenslikglanssomlangs degylneogoransjefargedebreddeneavAlster,somingenhar funnetpååtørrleggeellerfyllemedbetong–ikkeennåihvert fall.GeorgeSmileyhaddenaturligvisikkesettnoeavbyens høstligeprakt.Dendagendetteskjedde,satthanogarbeidetmedalldeniherdighethankunnemønstrevedsittfaste bordibiblioteketpåSt.James’sSquare,derhanhaddeutsikt tiltoensligetrærgjennomvinduetileseværelset.Deneneste forbindelsemedHamburgsomhanmuligenskunnehanevnt –dersomhanetterpåhaddeforsøktåfinneettilknytningspunkt,hvilkethanikkegjorde–varathaniøyeblikketsysletmedtyskbarokkdiktning.Nærmerebestemtvarhaniferd medåskriveenmonografioverskaldenOpitz,ogmedforskerenslojalitetmotemnetgjordehansittbesteforåskjelne mellomektelidenskaperogtidsepokensnoksåkjedsommelige litterærekonvensjoner.
HendelseniHamburgfantstedlittoverklokkenelleve omformiddagen,oggangstiensomførtenedtilbryggenvar strøddmedsolglitterogvissentløv.OverdetstillevannspeiletpåAussenalsterhangengjennomskinneligdissomfikk spirenepåøstbreddentilåseutsomblekgrønnefargeflekkerpådenvåtehorisonten.Langsstrandenpilteivrigeekorn fremogtilbakeoghamstretmattilvinteren.Mendenspinkle
ognoeanarkistiskutseendeungemannensomstodpåbryggen,iførttreningsdraktogjoggesko,haddehverkenøyeeller tankefordem.Detrette,rødkantedeøynenehansvarfestet pådenlilledampbåtensomnærmetseg.Enkraftigskjeggvekstsomhaddeutfoldetsegfrittitodøgngavdeinnsunkne kinnenehansenmørklød.HanbarenHamburg-avisunder denvenstrearmen,ogenskarpiakttagersomGeorgeSmiley villestrakshamerketsegatdetvargårsdagensnummer,ikke dagens.Denhøyrehåndenhansknugetrundthankenpåen handlekurvavpeddigrørsomvillehapassetbedretildenlille ogtrinnemadameOstrakovaenntildennespenstigeoguflidde atletensomsåutsomomhankunnehoppeivannethvilket øyeblikksomhelst.Noenappelsinerkikketfremøverstikurven,ogpåtoppenavdemlåengulKodak-konvoluttmedengelsktrykk.Ellersvardetikkeenlevendesjelpåbryggen,og tomhetenbleunderstreketavdisensomhangovervannflaten.Påenoppslagstavlehangrutetidenefordampbåtenoget eldgammeltoppslagsommåttehaoverlevdkrigen,medreglerforførstehjelpveddrukningsulykker.Denungemanneni treningsdraktlaikkemerketildetteheller,formensblikket hanshangsomspikretvedbåtensomnærmetseg,vartankenehansbareopptattavénting:generalensinstrukser,som hangjentokforsegselvomogomigjensomenbønn.
Båtengledinntilbryggenogguttenhoppetombordsomet barniendanselek–fortogstakkåndet,deretterubevegelig tilmusikkenbegynnerpånytt.Iførtiåttetimer,dagognatt, haddehanikkehattnoeannetåtenkepåenndetteøyeblikket: nå.Menshankjørteogholdtårvåkentøyemedveien,hadde hanforsittindreblikk–mellomkorteglimtavsinkoneog sinlilledatter–settalledekatastrofaletingenesomkunnegå galt.Hanvissteathanvarenulykkesfugl.Ikaffepausene,som hanbareuntesegdefågangenehanvarnødttilåtaenkort rast,haddehanpakketappelsineneomigjenetdusinganger oglagtkonvoluttensnartslikogsnartsånn–nei,detpasser bedrepådennemåten,lettereåfåtakiden.Iutkantenav byenhaddehanskaffetsegsmåpengersåhanslappåveksle nårhankjøptebillett–settatbillettørenheftetham,begynte åprateomværogvind?Hanhaddesåfortviletlitentidtil
ågjøredethanmåttegjøre!Hanvilleikkesnakketysk;han haddetenktutaltsammen.Hanvillemumle,smile,væretilbakeholdendeogunnskyldende,menikkesnakke.Ellerhan villesinoenavdefåestniskeordenehankunne–etellerannet uttrykkfraBibelensomhanennåkunnehuskefrasinlutherskebarndom,førfarenforlangteathanskullelærerussisk. Mennå,daøyeblikketvarsånærforestående,øynetgutten medettenbristidenneplanen.Settatnoenavmedpassasjerenekomhamtilhjelp?ImillionbyenHamburgmedsinsammensattebefolkning,barenoenmilfraØst-Europa,vardet slettikkeusannsynligatsekstilfeldigvalgtepersonerbehersketlikemangespråk!Detvarbestikkeåsinoeidethele tatt.
Hanangretpåathanikkehaddebarbertseg.Davillehan haværtmindreiøynefallende.
Hansåikkepånoendahankominnisalongen,menslo blikketned. Unngåøyenkontakt, haddegeneralenbefaltham. Billettørenpratetmedengammeldameogignorerteham.Han ventetforpintmenshanforsøkteåtasegsammenogseroligut.Detvaromkringtrettipassasjererisalongen.Hanfikk etinntrykkavmennogkvinnersomvarliktkleddigrønne frakkeroggrønnefilthatter,ogsomallesammensåmisbilligendepåham.Nåvardethanstur.Hanraktefrempengenei ensvettevåthånd.EnD-mark,en50-pfennig,enheldelsmå messingblanke10-pfenniger.Konduktørenforsynteseguten etord.Klønetfamletguttensegvideremellomseteradenemot akterstavnen.Båtenhaddelagtutfrabryggen.Demistenker megforåværeterrorist,tenktehan.Hanhaddemotorolje påhendeneogangretpåathanikkehaddevasketdenvekk. Kanskjejegharoljeiansiktetogså. Værnøytral, haddegeneralensagt. Utslettdegselv.Ikkesmil,ikkesesurut.Værnormal. Hankastetetstjålentblikkpåarmbåndsuret;påforhånd haddehanrulletoppdetvenstreermetpåtreningsjakkenså uretvarsynlig.Hanbefantsegmedettiakterseksjonen,der passasjerplassenebarevarbeskyttetavenkalesje,ogdukket seginstinktivttiltrossforathanikkevarsærlighøy.Nåvar detbaresekunderomågjøre.Detvarikkesnakkomdagerellerkilometerelenger,ikkeengangomtimer.Sekunder.
Sekundviserenpåuretpassertesekstallet.Nestegangdenkommertilseks,setterduigang.Detblåsteenlettbris,menhan merketdetikke.Tidenbekymrethamintenst.Hanvissteat hanmistetallfornemmelseavtidsåsnarthanbleopphisset, ogvarreddforatsekundviserenvillegjøretoomdreininger førhanbleklaroverdet,slikatdeteneminuttetbletilto. Iakterseksjonenvarallepassasjerplasseneledige.Medkorte, rykketeskrittgikkhanmotdenallerbakerstebenken,mens hanholdtkurvenmedappelsinerforansegmedbeggehenderogsamtidigklemteavisenfastunderarmen:hererjeg, detteerminesignaler.Hanføltesegsomenidiot.Appelsinene varaltforiøynefallende.Hvorforiallverdenskulleenubarbertungmannitreningsdraktbærepåenkurvmedappelsineroggårsdagensavis?Allesammenmåttehalagtmerketil ham!«Kaptein,denungemannen–handerja–erterrorist. Hanharenbombeikurven.Hanhartenktåkapreosseller senkebåten!»Etparstodarmiarmvedrekkenmedryggenmothamogstirretinnidisen.Mannenvarmegetliten, endamindreennkvinnen.Hanhaddesvartfrakkmedfløyelskrave.Deignorerteham. Settdegsålangtbaksommuligog nærmestmidtgangen, haddegeneralensagt.Hansattesegog badenstillebønnomatdetmåttegåetterplanenmeddet sammeslikatingenavreservetiltakeneblenødvendige.«Beckie,dettegjørjegfordeg,»hviskethaninneisegogtenkte påsindattermenshanhusketgeneralensord.Trosssinlutherskebakgrunnhaddehanetlitetrekorsienkjederundt halsen,engaveframoren,mentreningsjakkenskjultedet. Hvorforhaddehangjemtkorset?ForatikkeGudskullebli vitnetilhansbedrag?Hanvilleikkevitedet.Hanvillebare kjøreigjen,kjøreogkjøretilhanentenstupteellernåddetrygt hjem.
Ikkesedegom, haddegeneralensagt.Hanskulleikkese hverkentilhøyreellervenstre,barerettfrem. Duerdenpassive partneren.Duharingenannenoppgaveennåskapeanledningen.Ingenkodeord,ingenting;barekurvenmedappelsinene ogdengulekonvoluttenogavisenunderarmen. Jegburde aldrihagåttmedpådet,tenktehan.Jegharsattmindatter Beckieifare.Stellakommeraldritilåtilgimeg;jegkommer
tilåmistestatsborgerskapetmitt.Jegharsattaltpåspill. Gjør detforvårsak, haddegeneralensagt.Jegharingensak:det varikkeminsak,detvardinsakogfars;detvarderforjeg kastetappelsineneoverbord.
Menhangjordedetikke.Hanlaavisenvedsidenavsegpå trebenkenogoppdagetatdenvarvåtavsvette,såvåtatnoe avtrykkenvarblittbortederhanhaddeklemtpapiretinntil kroppen.Hansåpåklokken.Sekundviserenstodpåti.Den harstanset!Femtensekundersidensistjegsåpåden–deter simpelthenikkemulig!Etblikkinnmotlandoverbevisteham omatdealleredevarmidtutpå.Hansåpåuretigjenogsåsekundviserenpassere11-talletmedetrykk.Tosk,tenktehan, ikkehissdegslikopp.Hanlentesegmothøyreoglotsom omhanlesteavisenmenshanheletidensåpåsekundviseren. Terrorister.Ikkenoeannetennterrorister,tenktehanogså fortjuendegangpådeskrikendeoverskriftene.Neimenikke rartompassasjerenetroratjegerenavdem. Grossfahndung. Dettyskeordetforenomfattendepolitiaksjon.Detforbauset hamathanhusketsåmyetysk. Gjørdetforvårsak.
Vedføttenehansstodkurvenmedappelsinerogvippetlett itaktmedbåtensbevegelser. Nårdureiserdeg,setterdukurvenpåbenkenforåholdeavplassen, haddegeneralensagt. Settatdenvelter?Hansåforsegappelsinenesomrulletutover dørkenialleretninger–appelsineneogdengulekonvolutten, ogfotografieroveralt,allesammenavBeckie.Sekundviseren passerte6-tallet.Hanreisteseg. Nå. Hankjenteattreningsjakkenvargliddoppsåhanfrøs,ogskyndtesegåtrekkelinningenned.Dermedkomdetlilletrekorsetsmygendefremi halsåpningen.Hanskjøvdettilbakeogtrakkglidelåsenhelt opp.Du skalslentreganskelangsomtfremoverogikkesedeg om, haddegeneralensagt. Dinfarvilleikkehanøltetsekund medågjøredet.Ogdetvilikkeduheller. Forsiktiggrephan kurvenmedbeggehenderogsattedenpåbenken,tettinntil ryggstøetsådenskulleståskikkelig.Hanforvissetsegomat denstodstøttmenshanlurtepåhvahanskullegjøremed Abendblatt. Tadetmedsegellerladetliggeigjen?Kanskje kontaktenhansennåikkehaddesettsignalet?Hantokavisen ogstakkdenunderarmen.
Sågikkhanforover,innihovedsalongenigjen.Etannet pargikkakterovertildenåpnedelen,devareldreogsvært sedate.Detførsteparetvartosexytyper,selvbakfra–den lillemannen,dennettepiken,depassetlikesomsågodttil hverandre.Detvarikkevanskeligåseatdemåttehadetgodt isengen.Mendetteandreparet…devarsometparpolitimenn,ogdenungeguttenvarsikkerpåatdeikkefikkstort utavkjærlighetsakten,hvisdedahaddenoen.Hvaiallverdenerdetjegtenkerpå?undrethansegdesperat.PåStella, varsvaret.Pådelange,deiligeomfavnelsenesomvikanskje aldrimerfåroppleve.Langsomtoglikesæltsomhanhadde fåttinstruksom,slentrethangjennommidtgangen,forover motdetlukkedeområdetderrormannensatt.Dennegangen vardetlettålaværeåsepånoen,forallepassasjerenesatt medryggenmotham.Hanvarkommetsålangtforoversom passasjerenefikklovtil.Rormannensatttilvenstreforham påenlitenplattform. Gåfremtilrormannensvinduoglat somdubeundrerutsikten.Bliståendederinøyaktigettminutt. Hervardetlavereunderruffen,såhanmåttebøyeseg litt.Gjennomdetstoreutsiktsvinduetsåhantrærogbygninger gliforbi.Ogenkonkurransebåt–enåtter–fulgtavenenslig blondgudinneienjolle.Brystersomenstatue,tenktehan. Foråvirkeriktigavslappetsattehandenenefotenpåkanten avrormannensplattform.Gimegenkvinne,tenktehanfortviletdaøyeblikketnærmetseg;gimegminStella,halvsøvnig oglystenigrålysningen.Denvenstrehåndenhviltepårekkverketsåhanheletidenkunneseuret.
«Vipusserikkeskoher,»brummetrormannen.
Fort,somomhanhaddebrentseg,satteguttenfotenned pådørkenigjen.Nåvethanatjegforstårtysk,tenktehanog kjenteathanrødmet.Mendetvetdejoforresteniallefall, forhvorforskullejegellersgåmedentyskavisunderarmen?
Øyeblikketvarkommet.Hanreistesegoppisinfullehøyde igjen,snuddesegaltforfortogbegynteågåakterovertilbake tilplassensin.Ognåvardetingenhjelpiålaværeåglopåansiktene,foransiktenegloddepåhamogmerketsegmeduvilje dettodagergamleskjegget,denutsvettedetreningsdraktenog detufliddeutseendethans.Øynenehansforlotettansiktbare
foråfinneetannet.Etsliktkoravstummisbilligelsehadde hanaldrimøttfør.Treningsjakkenog-buksenhaddeskiltlag igjenogblottetmellomgulvetmeddesvartehårene.Pokker atikkeStellakanbrukelunkentvannnårhunvaskerklærne, tenktehan.Hantrakkjakkenned,trådteutidenfriskeluften akterogbartrekorsetsomenmedalje.Totingskjeddenesten samtidig.Påbenkenvedsidenavkurvenfikkhanøyepådet avtaltegulekrittmerket–enstreksomstraktesegskarpsom signalmalingtversovertoavdelangesprossene,ogsomfortaltehamatoverleveringenvarskjeddsomplanlagt.Vedsynetavkrittstrekenblehanfyltavjubel;noeslikthaddehan aldritenktsegmulighetenav,enforløsningmerfullkommen ennnoenkvinnekunneoppleve.
Hvorformåviabsoluttgjøredetpådennemåten?hadde hanspurtgeneralen.Hvorformådetværesåinnviklet?
Fordigjenstandenereneståendeiheleverden, haddegeneralensvart. Denerenskattutensidestykke.Omdengikk tapt,villedetværeentragediefordenfrieverden.
Oghanvalgte meg somkurer,tenkteguttenstolt;mensamtidigkunnehanikkelavære–innerstinne–åsynesatgeneralentrossalthaddetattdetlittforhøytidelig.Roligtokhan dengulekonvolutten,stakkdeniinnerlommenpåtreningsjakkenogtrakkglidelåsenigjen.Hankjenteettermedfingerenatdenvirkeligvarlukket.
Nøyaktigisammesekundmerkethanatnoensåpåham. Kvinnenvedrekkenstodfremdelesmedryggentilham,oghan merketsegigjenathunhaddepenehofterogben.Menden sexylillekavalerenhennesisvartfrakkhaddesnuddseghelt rundtogsåpåham,ogansiktsuttrykkethanssattepunktum fordenlykksalighetenguttennettopphaddefølt.Bareéngang førhaddehansettetsliktansikt,ogdetvardafarhanslåfor dødenidetførstehjemmetderesiEngland,etromiRuislip, barenoenmånederetteratdevarkommettilStorbritannia. Aldriførhaddeguttensettnoesåfortvilet,sådyptalvorlig, såfullstendigblottetforethvertforsvar.Ogendaverre:han forstodøyeblikkelig–påsammemåtesomOstrakovahadde gjort–atdennefortvilelsenstodiskarpkontrasttilansiktetsnaturligelegningogtilbøyeligheter.Fordetvarenkomi-
kersansikthanså–ellersomOstrakovahaddeforestiltseg, entrollmanns.Ognettoppderforvirketdetborendeblikket hanssåsterkt;detvarsomomhanlahelesinsjelienstum oginntrengendebønn:«Gutt,duvetikkehvadeterdubærermeddeg.Beskyttdetmeddittliv!»
Båtenhaddestanset.Dehaddenådddenandrebredden. Guttengrepkurven,hoppetilandognestenløpmenshan åltesegfremgjennomfolkevrimmelenfradenenesidegaten tildenandreutenåvitehvordeførtehen.
Påhelehjemturen,mensrattetskalvmellomhendeneog motorenmaltesinenstonigemelodiiørenehans,sågutten detlilleskarptskårneansiktetforansegpådenvåteasfalten. Menettersomtimenegikk,varhanikkeheltsikkerpåom detkanskjevarnoehanhaddeinnbiltseg,oppspiltsomhan haddeværtdaoverleveringenskjedde.Høystsannsynligvar denvirkeligekontaktenenheltannenperson,tenktehanfor åtrøstesegselv.Kanskjeenavdetykkedamenemedgrønn filthatt–ja,kanskjerormannen,hvorforikke?Jegvaroverspent,sahantilsegselv.Ietavgjørendeøyeblikksnuddeen ukjentmannsegtilfeldigvisogsåpåmeg,ogdermedhengte jegenhelhistoriepåhamoginnbiltemegendatilathanvar minegendøendefar.
DahannåddeDover,haddehannestenklartåfåsegselvtil åtroathanhaddeglemtdenlilleukjentemannen.Hanhadde slengtkurvenmeddefordømteappelsineneiensøppeldunk, ogdengulekonvoluttenlåvelforvartiinnerlommenpåtreningsjakkenhansogpirkethamihudenmedetavdespisse hjørnene.Ogdetvaraltsombetyddenoe.Jaså,hanhadde dannetsegvisseteorieromsinhemmeligekontakt.Glemdem! Ogselvomhanrenttilfeldigvisskulleharettogdetvirkelig var detlille,hule,stirrendeansiktet– hvaså? Destomindre grunntilåbegynneåbableomdettilgeneralen,somvar fullstendigbesattavsikkerhetsmani.Hanbegynteåtenkepå Stellaisteden,ogtankententeetbegjærihamsomvoksteseg sterkereforhverkilometer.Detvarennåtidligpåmorgenen. Hanvillevekkehennemedkjærtegn;ogforsittindreøyeså hanhvordandetsøvnigesmilethenneslangsomtvekplassen forenglødendeattrå.
Smileyblepurretsammenatt,ogdeterenpussigkjensgjerning –fordihanselvmenteathanikkesovsærliggodtidennesene periodenisittliv–attelefonenpånattbordetkimteenlang stundførhanomsidertokden.Hanhaddegåttretthjemfra biblioteketogderetterspistenskralmiddagpåenitaliensk restaurantiKing’sRoad,medOlearius’ Voyages sommedbragtvergemoteventuellepratmakere.Deretterhaddehan gåtthjemigjentilhusetiBywaterStreetogfortsattåarbeide påmonografienmedalldenhengivenhetsomkjennetegneren mannsomikkeharnoeannetåtasegtil.Etteretpartimer haddehanåpnetenflaskeburgunderogdrukkethalvparten menshanhørtepåetdårlighørespilliradio.Hanhaddesoveturolighelttiltelefonenringte.Menisammeøyeblikksom hanhørteLaconsstemme,fikkhanenfornemmelseavåbli drattmedmaktogvoldutavetvarmtogtriveligtilfluktssted derhanhelstvillefålovtilåværeifredforalltid.Dessuten haddehan,skjønthanivirkelighetenvarmegetraskivendingen,inntrykkavatdettokenhelevighetførhanvarferdig påkledd;oghanfunderteisittstillesinnpåomdetvarslik gamlemennreagertenårdefikkmeldingometdødsfall.