beslutningens time
JAMES REDFIELD
Oversatt av Dag Biseth
JamesRedfield
Originalenstittel: TheTwelfthInsight
Copyright©2011byJamesRedfield
ThiseditionpublishedbyarrangementwithGrandCentralPublishing, NewYork,NewYork,USAthroughSaneTöregårdAgency. Allrightsreserved.
Norskutgave: CAPPELENDAMMAS,2011
ISBN978-82-02-36424-3
1.utgave,1.opplag
Omslagsdesign:IngeborgOusland/cmyk.no Omslagsfoto:iStockphoto
Sats:Type-itAS,2011
Trykkoginnbinding:ScandBookAB,Sverige Satti10.9/13pktSabonogtryktpåNorbookCream Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilKaelynnogMckenna
Jegståritakknemlighetsgjeldtilmangesompåeneller annenmåteharbidratttildenneboka.Førstogfremstvil jeggjernefåtakkealledemenneskeneverdenoverinnenforallereligionersomholderideenomensannåndelig bevissthethøytihevd.Deterderesstillestyrkesombokstaveligtaltfrelserverden.
ViderefortjenerLarryDosseyspesiellomtaleforsin bok ThePowerofPremonitions.Påetellerannetvismakterhanalltidåskriveetlandemerkeavenboknårtiden erinneforåpopularisereetvidereskrittformenneskeligbevissthet.Takktildr.RussellBlaylock,somlederan ikampenmotfarligekjemisketilsetningsstofferimaten vår.OgtilMichaelMurphy,somsørgerforplasstilalle demsomsøkeråoverkommedestoremenneskeligeforskjelleneivårtid:førstdenkaldekrigenogsåreligiøs ogkulturellintoleranse.VidereønskerjegårosearbeidenetilCarlJohanCallemanogJohnMajorJenkinsom mayakalenderen.EnoppriktigtakkgårogsåtilPhilCousineauforhansbriljanteanalyseavsammenlignendereligiøstanke.
Nærmeredethjemligeviljegfåuttrykkestortakktil LarryKirshbaumogminforleggerJamieRaab,somfor-
stovisjonenoghjalptilmedåutformedensideer,tilalle demiGrandCentralPublishingsomhjelpertilmedå omgjøreetmanuskripttilenbok,tilKellyLeavitt,hvis kunstneriskeblikkalltidsøkerettervirkningogforståelse,tilAlbertClaytonforhanskosmologisketimingog tilLarryMiller,somgjennomenrekkesamtalerharsådd frøtilmintenkning.VideretakktilSteveMaraboli–hans BetterToday-samfunneretypperligeksempelpådengryendetolvteinnsikt.
Fremforaltønskerjegågiuttrykkefortakknemlighet ogkjærlighettilminkone,Salle,hvisstøtteogdypeinnsiktharnæretminåndunderveis.
innhold
Bevaringavsynkronisitet13
Bevisstsamtale34
Påveimotsamordning61
Erkjennelseavideologi86
Gudstilknytningen108
Denstorebemyndigelsen126
Kunstenåstilleseginn150
Intensjonenomsamstemthet168
Åpningforpersepsjon189
Hvahimmelenvet209
Oppstigningentilinnflytelse230
Hjemkomsten250
Etterskrift266
den tolvte innsikt
Ientidmeduniverselt bedragblirdetåfortellesannheten enrevolusjonærhandling.
–georgeorwell
bevaringavsynkronisitet
Jegkjørteutpåmotorveien,kobletinncruisekontrollen ogforsøkteåroemegnedlitt.Jeghadderikeligmedtid førmøtetmedWililufthavnen,såjegtvangmegselvtilå slappeavognytehøstsolaogdebølgendesørstatsåsene. Forikkeåsnakkeomkråkeflokkenesomtrippetrundt påveiskulderen.
Jegvissteatkråkenevaretgodttegn,selvomjeghadde kjempetmotdemhelesommeren.Ifolketroenvarslerderes nærværmystikkogetnærforeståendemøtemedensegen skjebne.Noenmeneratdetilogmedvilføreenfremtil etsliktøyeblikkbareentarsjansenpååfølgedemlenge nok.
Detdummeeratdeogsådukkeropptidligommorgenenforåspisedeungesukkererteneiensbakgård–med mindremaninngårenavtale,da,selvsagt.Degirblaffen ifugleskremsleroghagler,menhvismangirdemderes egenradmedsukkererteriskogkanten,lardegjernerestenværeifred.
Akkuratidetøyeblikkkomenkråkeseilendeover bilenogfløyforanmeg.Såvendteden180graderogforsvanttilbakesammeveisomdenvarkommet.Jegforsøkteåholdeøyemeddenisladrespeilet,mendeteneste
jegså,varenmørkeblåSUVomkringhundremeterbak meg.
Jegskjenketikkebilenentanke,menfortsatteåbetrakte landskapet,pustetdyptinnognåddeetnyttnivåavavslapping.Ingentingersomenbiltur,tenktejeg.Jeglurtepå hvormangemennesker,hvormangesteder,somopplevde etøyeblikknøyaktigavdennetypen–medåflyktefra stressetienutryggverdenbareforåsehvasomvilleskje.
Rentbortsettfraatimitttilfellevarjegpåutkikketter noe.Imånedsvishaddejegnåstøttpåfullstendigfremmedepersonersomallesnakketomdetsamme,nemlig denhemmeligefrigivelsenavetgammeltdokumentsom mangletnavn.Detskullehasittutspringienkoalisjon somrepresenterteverdensreligiøsetradisjoner,ogdetble alleredesnakketomdetidetvideogdetbrede,idetminste blantdemsomharøreforsliketing.Likevelvirketdet somomingenkjentedenærmeredetaljene.Rykteneville hadettilatdetsomendydavnødvendighetblesluppet førdetfastsattetidsskjemaet.
Formegvarryktenebådebesnærendeoglettere komiske.Ideenomenkoalisjonmellomdereligiøsetradisjonenevarknaptny,menhaddevistsegåværebortimotumuligidenvirkeligeverden.Trosforskjellenevar ganskeenkeltforstore.Ogisisteinstansønskethvertradisjonådominereoverdeandre.
Faktumvaratjeghaddeværtredetilåavviseryktene,danoeannetplutseligskjedde:Jegfikkenfaksfra Wil.Hansendtemegtooversattesider,angiveligfradette gamledokumentet.Imargenpådenførstesidenhaddehan skribletfølgendeanmerkning:«Detteharbådehebraisk ogarabiskopphav.»
Dajeglestesidene,syntesdetåværemodernetidersom varomtalt,ogdetbleerklærtatnoeviktigvilleblisatt igangidettjueførsteårhundretsandretiår.Tidspunktet
fikkmegtilåskjæreengrimase,forjegtenktesomsåat detvarnokenprofetiomatverdenvillegåunder–enda enienlangrekkedommedagsprofetiersomfeiltolketalt framayakalenderenviaNostradamustilJohannes’åpenbaring.Allskrikingenomverdensende:«Harduikkehørt det,verdenkommertilågåunderi2012!»
Medienehaddeimangeårdrevetogkvernetpå«endetid»-scenarioet,ogselvomfolkvarbekymret,virketde ogsåsværtnysgjerrige.Detstorespørsmåletvarhvorfor. Hvakunnetenkesåskapedennefascinasjonen?Vardet barespenningenoverålevepånøyaktigdettidspunktda mayakalenderenender?Ellervardetnoeannet?Kanskje, menbarekanskje,avslørtevårfascinasjonoversluttenen latentintuisjon,somgjordesegstadigmergjeldende,om atnoebedrevilleoppstå.
JogrundigerejeglesteWilsfaks,destosterkerebegynte sideneåskapeenmystisktiltrekning.Stilenvaroptimistiskogpåenmåtevagtvelkjent,ogdenautentisketonen blebekreftetdajegsånokenanmerkningfraWilpåden sistesiden.«Dettekomfraenvenn,»haddehanskrevet. «Deterektesaker.»
Jegkastetetblikkpådeselvsammefakssidenesomlå ipassasjersetetvedsidenavmeg.Lysetfraettermiddagssolaflimretoverdem.JegvissteatWilshåndskrevnekommentarerbetyddeatoriginalen,ihvertfalletterhansoppfatning,varvelfundertogtroligformidletbudskapetom detsomalltidhaddeværthansstørstefascinasjon,nemligdengamlecølestinskeprofetiensomblefunnetiPeru.
Tankenutløsteenstrømavminnernårjegtenktepå hvorrasktryktetomdeførsteniinnsikteneidenneprofetienhaddespredtsegrundtpåkloden.Oggrunnen?At degameningienverdensomvarforgrunnogmaterialistisk.Denneprofetiensbudskapvarklart.Åværeåndeligernoemerennbareåhaenabstrakttropåeneller
annenguddom.Detomfatterogsååoppdageenannen ogfullstendigannerledesdimensjonvedlivet,ensomutelukkendefungererpåenåndeligmåte.
Straksmangjørdenneoppdagelsen,innsermanatuniverseterfyltmedalleslagstilfeldigemøter,intuisjoner ogmystiskesammenfallsomallepekermotenhøyere meningmedvårelivogegentligmedhelemennesketshistorie.Detenestespørsmåletforsøkerensomvåkneropptil dennevirkeligheten,blirdahvordandennemystiskeverdenegentligopererer,oghvordanmanbegynneråengasjeresegidenshemmeligheter.
Jegvissteatpådentidenhaddenoesprungetfremi mennesketsbevissthetogførtdirektetilytterligeretoinnsikter–entiendeogellevte.Dentiendebefattetsegmed etterlivetsmysteriumogskildretetårtierlangtfokuspå himmelenogdensinnbyggere,somisammeslengenfordreveneldgammelundertrykkelseavdødenoghvasom skjeddeetterpå.Straksblokadenvarhevet,vardetsom enutforskingavaltåndeligkomigang.
Nestenomgåendefulgtedennesteinnsikten:denellevte, fødtavenkollektivbevissthetomatvialleerherforåvære deltakereienellerannenfortsattudefinertagenda–en planavnoeslag.Denomfattetoppdagelsenavhvordan vifårmanifestertvåredypestedrømmerogløfterverden oppmotdensidealtilstand.Iårenesomfulgte,forgrenet denneintuisjonensegtilalleslagsteorieromhemmeligheter,bønnenskraftogloveromtiltrekning–teoriersom fremstosomriktige,menikkeheltfullstendige.
Jegvissteatdisseteorienebrakteossoverinyeretidog vartetildenmateriellebunnensviktetunderossalle–i formavetverdensomspennendefinansieltsammenbrudd. Dadetskjedde,stovioverformerdagligdagsefenomener, sompersonligbetalingsevneogdetåikkeladommedagsprofeteneskremmeossformye.Vivarfortsattvåkne,og
fortsattønsketviossflereåndeligesvar.Menfradaav måttedissesvareneogsåværepraktiskrettet.Demåtte fungereidenvirkeligeverdenuansetthvormystiskden verdenenmåttevisesegåvære.
Jegkjenteatjegbegynteåsmileformegselv…FantastiskinteressantatWilhaddekommetoverdisseskriftenenå.Hanhaddelengeforutsagtatdetvilledukkeopp nokeninnsikt,dentolvte,somhanføltevillebærebud omdenendeligeavsløringenformenneskehetenogfortsettederdenellevtehaddesluppet.Jegundretmegpåom dentolvteendeligvilleviseosshvordanviskulle«leveut» denneåndeligekunnskapenpåethøyereplan.Villedenne forandringenbegynneåinnvarsledennenyeogmerideelleverdenvisyntesåfølevarianmarsj?
Jegskjønteatvibaremåtteventeogse.Wilhaddeikke gittnoenannenbeskjedennatjegmøttemøtehamilufthavnen,ogderfraskullevidratilKairohvisdetfungerte. Hvisdetfungerte?Hvamentehanegentligmeddet?
Etrådyrsomsprangovermotorveien,revmegutavmin tankeverden,ogjegtråkketlettpåbremsenforåreduserefarten.Denstoresimlaløpifulltfirsprangoverseks kjørebaneroghoppetovergjerdetpådenandresiden.Et rådyrvarogsåetgodttegn,etsymbolpåoppmerksomhetogårvåkenhet.
Dajegisammeøyeblikkskuetutoveråsene,der høstfargenenålåbadetilysetfraenravfargetsolnedgang,føltejegmegnøyaktigslik–merårvåkenog levende.Alledissetankenehaddepåenmåtehevet energinivåetmittogløftetmegopppåetplander jegvaroppmerksompåhverenestedetalj–solnedgangen,landskapetsomforforbi,tankenesomsvirret
rundtihodet–somomaltplutseligvarviktigerepåen måte.
Heltspontantbrøtdetfremetnytt,stortsmil.Dettevar ensinnstilstandjeghaddeopplevdmangegangerfør.Og hvergangdetskjedde,blejegheltoverrumplet–påden enesideoverraskelseoveratdenplutseligmeldteseg,på denannenoverhvorfordenoverhodetvarblittsvekket, denvirketsåriktigognaturlig.
Detvarmangenavnpådenneopplevelsen–sonen, forhøyetbevissthetogminegenfavoritt,synkronistisk flyt–altsammenbetegnelsersomforsøkteåfangedens sentraleegenskap:enplutseligforhøyetopplevelsedervi trerutavdetordinæreogfinnerenhøyeremeningmed strømmenavbegivenheter.Dennesynkronistiskepersepsjonen«sentrerer»osspåenmåteogfølessomnoemer enndenopplevelsenrenetilfeldighetergir–somomen høyere«skjebne»utfolderseg.
Plutseligdukketenbygningopppåhøyrehåndogfangetblikketmitt.Detvarenlitensportsbarsomblekalt ThePub,ogsomWilhaddegjortmegoppmerksompå flereåriforveienfordidenhaddegodmatoghjemmebaktepaier.Jeghaddekjørtforbimangegangerutenå stanseder.Mennåhaddejegjorikeligmedtid,tenkte jeg.Hvorforikketaenmatbitderogslippeflyplassmat? Jegtokavogfulgteavkjøringerneddit.SUV-enbakmeg tokogsåav.
Etteråhaparkertunderenkjempeeikidetsvinnende dagslysetgikkjeginnogoppdagetatstedetvarfulltav folk.Parsattogpratetsammenrundtbaren,ogbarnefamiliersattogspistevedseksellersjubordmidtirommet. Blikketmittfestetsegstraksvedtokvinnervedetbord
motdeninnersteveggen.Delentesegmothverandreog pratetintenst.Dajegsattekursenidenretningen,fikk jegøyepåetlitebordvedsidenavdemsomvarledig.
Dajegsattemeg,stirretdenyngsteavkvinnenepåmeg etøyeblikkførhunlentesegovermotvenninnenigjen. «Denførsteintegrasjonen,»sahun,«tydetpåatdet fantesenmåteåholdesynkronisitetenvedlikepå.Men jegharikkeheleDokumentet.Detfinsmeravdisseskrifteneetsted.Jegnødttilåfinnedem.»
Energienminforiværetigjen.Dreidedetsegomdet sammedokumentet?Kvinnensomsnakket,variførtjeans ogkomfortableturstøvleroghaddeetflerfargetskjerf rundthalsen.Menshunsnakket,strøkhunheletidensine blonde,avsmalnendelokkerpåplassbakørene.Jegkjente enlettduftavroseparfyme.
Mensjegbetraktethenne,føltejegenunderligtiltrekningsomoverrumpletmeg.Hunsåseginstinktivtrundt, grepmegiåstirreogsendtemegetdyptblikk.Jegsnudde megbrått.Dajegsåbortpåhenneigjen,komenkort, firskårenmannborttilbordethennes,overrasketdeto kvinneneoggaopphavtilenomgangmedsmilogklemmer.Kvinnenmedskjerfetgahamfleremaskinskrevne ark,somhanlesteitaushet.Jeglotsomomjegkikket gjennommenyenmensjegventet,menføltedestomerat noeviktigvariferdmedåutspilleseg.
«HvorfordrardutilArizona?»spurtemannen. «Fordidetdukkeroppitankeneminegangpågang,» svartehun.«Jegernødttilåfølgedenindrestemmen.» Jeglyttetintenst.Detvirketsomomallevedbordet befantsegpåsammeflytnivåsomjeg.
«Jegmåfinneutavhvorformorenminkontaktetmeg,» fortsattekvinnen.«Disseskriverienekommertilåavsløre detformeg.Jegbarevetdet.»
«Sådudrarmeddetsamme?»spurtemannen. 19
«Ja,ikveld,»svartehun.
«Barefølgintuisjonendin,»skjøtmanneninn.«Det virkersomomduoppleversynkronisitet.Menværforsiktig.Gudenevethvemsommåtteværeuteetterdenne informasjonen.»
Jegklarteikkeåholdemeglengerogskulletilåsinoe tildem,daenstor,muskuløsmannvedetbordlikeved mittmumlet:«Fornoevrøvl!»
«H-h-hva?»stammetjeg.
Hannikketmotkvinneneoghvisket:«Detdesier.For noeforbannetsludder!»
Etøyeblikkantejegikkehvordanjegskullereagere. Hanvarhøyogrundt45år,medviltertbrunthårogrynketpanne,derhanlentesegmotmegpåstolensin.
Hanristetpåhodet.«Magisktenkningavdennetypen vilbetysluttenforvårsivilisasjon.»
Herregud,tenktejeg,enskeptiker.Jeghaddeikketid tilsånt.
Hanlestetankenemine.«Hva?Erduenigmeddem?» Jegbaresåvekkogforsøktåhørehvakvinnensa,men hanrykketstolennærmere.
«Intuisjonerbareenmyte,»sahanfast.«Deterblitt motbevistgangpågang.Tankererikkeannetennnervesignalerihjernensomgjenspeilerdetmanmåttetroom omgivelsenesine.OgdoktorJungspisspratomsynkronisitetdreiersegbareomåsedetmanønskeråseiverdenstilfeldigebegivenheter.Jegvetdet.Jegervitenskapsmann.»
Hanglistesvakt,åpenbarttilfredsvedåkjenneopphavettilteorienomsynkronisitet.Jegpåminsidebleenda merirritert.
«Hørher,»sajeg,«jegvilhelstikkesnakkeomdet.» Jegsnuddemegforålytteigjen,mendetvarforsent. Kvinnenogvennenehenneshaddereistsegogvarpåvei
motdøra.Skeptikerensendtemegetselvtilfredsflirfør hanogsåreistesegoggikk.Jegvurderteåfølgeetter dem,menbestemtemegforålavære,reddforåblitatt forenkvinnejegerellernoe.Jeglentemegtilbakeigjen. Øyeblikketvargåtttapt.
Mensjegsattder,merketjegatenergienjeghaddesamletibilen,varforduftet.Nåføltejegmegflatoguinspirert.Iforbifartenlurtejegtilogmedpåomskeptikeren kunneharettisinvurdering,menfordrevsnarttanken. Dethaddeskjeddformyeilivetmitttilatjegkunnetro detnå.Detvarmersannsynligatdetjeghaddetenktville skje,varskjedd.Jegvarpånippettilåfinneutmerom Dokumentetdajegbletattibakholdavmittlivsforbannelse:enskeptikersomvaruteetteråavsannealtåndelig. Jegkunnefortsattåsutreformegselvhaddejegikke plutseliglagtmerketilenpersonsomstirretpåmegfra ethjørneirommetborteveddøra.Hanvariførtbrun skinnjakkeoghaddekortklipthår.Etparsolbrillerdingletfraskjortelommen.Dablikkenevåremøttes,forsvant hanbakengruppemenneskersomsattibaren. Omhyggeligfinkjemmetjegrestenavrommetogfikk øyepåytterligeretopersonersomstirretpåmeg,alleiført forskjelligefritidsantrekk,menmeddetsammeenstonige blikket.Deogsåsåvekkdajegbleoppmerksompådem. Detvarsompokker,tenktejeg.Dettevarprofesjonelle snokereavnoeslag.Jegreistemegoggikkutenåforhaste megmottoalettet.Ingenavdemfulgteetter.Dajegpassertedetoggikkbortoverenlitenkorridor,fantjegdet jeghåpetpå,enbakdør.Jeggikkutpådendårligopplysteparkeringsplassenutenåsenoen.Så,dajegnærmet megbilen,huketenskikkelsesegnedbakenvarebil.Da
jegbegynteågåigjen,fulgtevedkommendemitteksempel,mengikkpåskråforåavskjæremeg. Jegstansetoghanstanset,ogsåblejegvarnoevelkjent vedkroppsholdningen.DetvarWil!Dajegnåddeborttil ham,trakkhanmegnedogsåtilbakemotThePub. «Hvaerdetduharrotetdegoppiher,minvenn?» spurtehanisinvanlige,halvtspøkefulletone. «Jeganerikke,»dattdetutavmeg.«Jegoppdagetat detvarfleresomholdtøyemedmegderinne.Hvagjør duher,Wil?»
Førstnålajegmerketilathanbarpåenstortursekk. Hannikketmotbilenmin.«Skalsidetsenere.Deter dinCruiser,ikkesant?Laosskommeossvekkherfra.Jeg kjører.»
Davigikkinnibilen,såjegbortpådenandresiden avparkeringsplassenogfikkøyepåkvinnenmedskjerfet ståendesammenmedflereandre.Detkomnestensomet sjokkåoppdageatdeneneavdemvarskeptikeren.
Jegvillegjernefortsetteågranskedem,mensåfikkjeg øyepånoebortenfordemsomoverrasketmegendamer. DenblåSUV-enjeghaddelagtmerketilbakmegtidligere,stoparkerttrettimeterunna,motetgjerdeinnerst påplassen.Selvpådenavstandenkunnejegsetomenn sitteiforsetene.
Jegskarengrimase.Jegburdehaskjøntdet. Mensjegfulgtemedpåhvasomskjeddebakoss,kjørte Wilutpåmotorveienogsvingtenordover.Ingenlottilå følgeoss.
«HvorforkomduhittilThePub?»spurtejegigjen. «Bareetinnfall,»svartehan.«Jegvissteikkehvordanjegskullefinnedegellers.Jegbegynteogsåålegge merketilatfolkbetraktetmeg,såjegvilleikkebruke mobiltelefonen.Envennkjørtemegtillufthavnen,og jeghusketdettestedetogtenkteatdukunnehastukket
innom.Dajegsåbilendin,fikkjeghamtilåsettemeg av.»
Hangransketmegnærmere.«Hvameddeg?Hvorfor bestemtedudegforåstanseher?»
«JegsåThePubframotorveienoghusketatdunevnte denengang.Jegtenktedetkunneværeetfintstedåfå seglittmatiskrotten…»
Hansendtemegetmegetsigendesmil.Vivarbeggeklar overatdetvarrenogskjærsynkronisitet.Dajegbetraktethamnærmere,såjegathanvarblittendeleldrepå defåårenesomvargåttsidenforrigegangvimøttes.Det varflererynkeridetsolbrunefjeset,menbevegelseneog stemmenfikkhamtilåvirkesomenmyeyngremann. Øynenegnistretavårvåkenhet.
«Deterfleresomerpåletingetterdettedokumentet ennjegtrodde,»sahanettertenksomt.«Deterbestdu fortellermegaltsomharskjeddmeddeg.»
Mensvikjørtenordover,gjenfortaltejegaltsammen: ideensomslonedimegpåkjøreturen,denblåSUV-en,den plutseligesynkronisitetsstrømmenoghverenestedetaljom hvajeghaddeopplevdpåpuben–særligdetmedskeptikerensombraktemegnedpåjorda,ogmennenesom iakttokmeg.
Dajegvarferdig,ventetjegikkepåhanskommentar. Jegspurtehamomovervåkningen.
«Jegvetikkehvemdeer,»svartehan.«Jegbegynteå føleatjegbleobservertfornoendagersiden.Ogigår fikkjegøyepåetparavdempåavstand.Deerikkespesieltdyktige.»
Jegnikketogføltemegnervøs.Jegtokfremdeoversattesidenesomlåvedsidenavmeg,ogspurte:«Hvem sendtedegdisse?»
«EnvennavmegsomboriEgypt,»svarteWil,«en avdefremsteekspertenepågamletekster.Jegharkjent
hamilangetider,ogdavisnakketsammenpåtelefonen, sahanatdeutvilsomterekteogtroligskriversegfra 300-eller400-tallet.Hanfikkbaretilsendtførstedelav Dokumentet,somalleredevaroversatt,menhanmener dethenvisertilvåraktuelleperiode,påsammemåtesom dengamleprofetien.»
Visåpåhverandre.
«Determer,»fortsatteWil.«IfølgeDokumentetervi midtinnietslagskappløpher.Kompisenminfortalteat dissefragmentenedukkeroppoverheleverden.Densom sprerdettedokumentet,senderåpenbartutvalgtedelertil forskjelligepersonermedetellerannetformålforøye.Det eraltjegvet.Minvennogjegbleavbruttmidtisamtalen,ogsidenharjegikkeklartåfåtakiham.»
Hodetmittsummet.DenkvinnenjegsåpåThePub, haddeendelavDokumentetogskulletilArizona.Men hvoriArizona?Varhunifare?Varvi?
Situasjonensrealiteterbegynteåsynkeinn.Dokumentet varfascinerende,menvihaddenettoppsettatnoensom troliggikkmyndighetenesærend,ogsåvarinteressertidet. Forsøktedeåbegrenseadgangentildet?Hvorlangtvar devilligetilågå?Medettkjentejegfryktenvokseimeg. «Javel,daregnerjegmedatturentilEgypteravlyst,» sajegogforsøktåfåinnlitthumor.
Wilglisteetøyeblikk.«Jeghaddeenfølelseavatvi kanskjeskulleetannetsted.»
Plutseligstirrethanstivtinnisladrespeilet.Etteross komenannenSUV,denlålangtbakoss.
«Jegtrordenderfølgeretteross,»sahan.
DermedsatteWiligangenrekkestrategisketiltak.Først bahanomåfålånesmarttelefonenminoghaltefremet
kartoverlokalområdet,skruddeavtelefonenogtokut batteriet.Såsenkethanfarten,noesomogsåfikkSUV-en tilågjøredetsammeforåholdeavstanden.Etteretminutt økteWilplutseligfartenigjen,ettrekksomgjordeat avstandenmellomossogSUV-enblemyestørreogførte tilatWilkunnekommesegusettutpånesteavkjøring.
Hansvingteomgåendetilhøyreinnpåenliten,asfaltertvei,såtilhøyreutpåengrusveisomjegvissteikke villeværeavmerketpåkartet.
«Hvordanvissteduomdenneveien?»spurtejeg.
Hansåbortpåmegutenåsinoe.Dengamleveienvar fullavhumperogdypehjulspor,menomsidermunnetden utpåenannenasfaltveisomisinturbrakteosstilbake tilmotorveienigjen,menåttekilometerlengernord.På veiutpåpåkjøringenoppdagetviatmotorveienbakoss varfullstendigblokkert.Visåblålysogenbrannbilsom stoparkertderkøenbegynte.
Wilsatteoppfartenogkjørteutpåennærmesttom vei.Allebakoss,inklusiveSUV-en,stobomfast. JegstirretpåWil.Jeghaddetidligeresetthamgjøre myerart,menikkesåkjaptsomdette.
«Hvordankunneduviteomatduskulletaalledisse svingene?»spurtejeg.
Hansåpåmegogrepliserte:«Hvordankunneduvite atduskullestikkeinnomThePubslikatvikunnefåkontaktmedhverandreetterpå?»
«Greit,greit,»erkjentejeg.«Intuisjon.Mendetdu gjorde,gikksåfort.Jegharaldrigjortnoeslikt.»
Lysetframøtendebilerblafretoveransiktethans. «Jegharsnakketmedfolksomharsettforskjellige deleravdettedokumentet.Detbeskrivermangeevner sommenneskeneennåikkeharutviklet.Detvirkersom omdeterdetDokumentethandlerom.Hverdeler vietdetvikaller’integrasjonen’avåndeligkunnskap, 25
ogdethenviserdirektetilinnsikteneidengamleprofetien.»
«Ventnålitt,»sajeg.«Detmåbetyatforfatterenav Dokumentet,hvemhannåmåttevære,måhakjenttil profetienallerededengang.»
«Ja.Jegtrordeteretslagsledsagerdokument,somen veiviser.Minvennsaatellevedeleravdettedokumentet svirrerrundtderute,hvertavdemvietenspesiellintegrasjonavkunnskap.Ogdetnevnerentolvte…»
«Detavslørerhvadentolvteinnsiktener?»spurtejeg. «Tilsynelatende,mendetvirkerikkesomomnoenhar fåttdendelenennå;ihvertfallerdetingensomnevner den.Dokumentetoppgirathverintegrasjonmåiverksettesirekkefølge,deneneetterdenandre,ogvedåbegynne meddenførste:opplæringiåbevaresynkronisitet.»
Hanholdtinnelittogsåpåmegførhanfortsatte:«Det haralltidværtetproblem.»
Jegvisstehvahansiktettil.Alleoppleverinnimellom synkronisitet.Akkuratsomimitttilfellebestoutfordringeniåtavarepåopplevelsenogbevareflyten.Blantalle vanskelighetermedsynkronisitetvardetdennefolkoftest gauttrykkfor.Detvirkersomomsynkronistiskeopplevelseropptrerilivetliksomforåerteoss–bliværende enstundforsåforsvinneigjen.
Dajegsnuddemegogkikketbakossigjenforåsjekke veien,vardenfremdelestom.Menjegfortsatteåvære nervøs.
«Jegerikkesåsikkerpåomjegønskeråinvolveremeg meddettedokumentet,Wil.Detkanværelittforfarlig.»
Hannikket.«Hvaønskerduågjøre?»
«Jegkunnetenkemegådratilenpolitistasjonogbli kvittdefolkenesomforfølgeross.Kanskjejegkanhjelpe tilmedåsprebudskapetetteratinnholdeterkjent.»
«Hvaomdetikkeskjer?Ogdettolvtealdriblirfunnet?»
Jegsåbortpåhamogsmilte.Vihaddeværtgjennom enmassesammentidligere,ogWilhaddealdristyrtmeg ifeilretning.Jegvillegjernehørehvahanhaddeåsi.
«Hørher,»fortsattehan.«Altviharfunnet,heleletingenettersannhetenomåndeligerfaring,kokernedtildette øyeblikket.Dubestemmerselv,menlamegidetminste fortelledeghvasomstårpåspill.»
Wilsenkethastighetenogkjørteavmotorveien.Hansa athanmåttekonsentrereseg.Hanfikkøyepåenliten sideveirettetteravkjøringenogryggetinnderogsloav lysene.
«Dokumentettalersværtdirekte,»begyntehan.«Det sieratidenaktuellefasenavhistorienvildetenkle,materiellelivetblivanskeligere,medutbredtfinansiellogsosial uro.Likevelerklærerdetatalleutfordringeneutløseren endastørreåndeligoppvåkninghosossdervikanrealiseremangenyeevnerogpersepsjoner.
Menhverogenavossmåtaenbeslutning.Kommer vitilåønskedennedypereåndelighetenvelkommeneller blirammetavfryktoguro?Detutfordrerikkebarevårt mot,menogsårentpraktisketing.Ienforstandtvinger hendelseneosstilåomsettevåreoverbevisningerihandling.Detenestevikangjøreforåoverlevesåstoreomveltningersomverdenståroverfor,eråbegynneålevepåen annenmåte.
IfølgeDokumenteterdenførsteevnensomvilmanifestereseg,atvieristandtilåbevaresynkronistiskflyt. Nårdemystiskesammenfalleneopptrerhyppigere,vilvi tilsluttoppdageatviblirveiledet–ja,tilogmedbeskyttet –motfareridennehistoriskefasen.»
Hantokenpauseogfangetblikketmittidetsvake
lyset.«Ogikkenokmeddet.IfølgeDokumentetvildeav osssompåettidligtidspunktfinneruthvordanviskal bevaredenneflytenogintegreredennekunnskapen,gjøre detenklereforandreååpnesegfordensenerebareikraft avdeninnflytelsenvihar.»
«Menpådenannensideerdetslikathvisformange avossikkemakteråkommeossvidereisåhenseende,vil kunnskapenkanskjeikkeblirealisertoverhodetogkan gåtaptforhistorien.»
«Stårdetder?»
«Ja,nøyaktigslik.»
Hansendtemegetmedfølendesmil.
«Såviktigerdetaltså,»fortsattehan.«Likevelblirvi allenødttilåtavåreegnevalg.»
«Fortellmer.»
«Dokumentetbegynnermedåfokuserepådensynkronistiskeerfaringen,»fortsatteWil,«fordeterdetfenomenetsomførerhverogenavossfremover.Hvisvigjør denneerfaringenmerkonsistent,vilviinnseatviivår strebenetterårealisereossselvvilfølgeenforutbestemt retning.Vivilføleossmerlevende.»
Nettopp,tenktejeg.Merlevende.Tidligerehaddejeg benyttetnettoppdetuttrykketforåbeskriveminegen erfaring.Ogfordijegnettopphaddetenktpåfrigivelsen avDokumentet,innsåjegatmøtetikkehaddenoemed tilfeldigheterågjøredajegoppdagetkvinneneoghørte hvadesnakketom.Detvarpåetvismeningenatjeg skulleværeder.Mensådukketselvsagtskeptikerenopp, ogopplevelsengikktapt.Jegkjentehvordanenergiensank imegbarejegtenktepådet.
DetlottilatWilmerketdet.«Nårvitrerinnienstrøm avsynkronisitet,blirresultatetklarhetogetvåkentsinn. Nårflytenforsvinner,erdetdetvimister.
Poengeteratvinåharmulighetentilendeligånåen
høyereforklarelse,ikkebareomfenomenetsynkronisitet, menogsåomhelevåråndeligenatur.Oghvisviikke gjørdet,vilhelevårfremtidogvårebarnsfremtidkunne bevegesegienheltannenretning.»
Hanholdtinneidetenbilkomkjørendepåveienforan oss.Denpasserteoglotikketilåværenoeåbekymreseg over.
«Ideenerfølgende:Vifinnerdeleneavdettedokumentet,énogénomgangen.Hveravdembyggerpådenforegående,sådepasserheltperfektsammenogskaperbåde størreforståelseogenhøyerebevissthetitilleggtilalle dissenyeevnene.
«DetståriDokumentetatnårvisammenarbeideralle elleve,fårvidenendeligenedlastingen,dentolvte.Derettervilviikkebareforståhelebildetavåndelighetidette livet,menbliistandtilåetterlevedenmestepartenav tiden.»
Ennybilpasserte.
«Menigjen,»fortsatteWil,«setterdenførsteintegrasjonenheleprosessenigangfordidengårutpåålære hvordanmanblirværendeidenflytenavsynkronisitet somvilføreossfremover.»
«Hvasierdetomåholdesegidensynkronistiskestrømmen?»spurtejeg.
«Detsieratdetenestevitrengerågjøre,erålæreå huske.»
«Huskehva?»
«Atdenneflytenermulig!Atdeneksisterer!Tidligere, daduførsteganglesteprofetiensinnsikterogvialletenkte ogsnakketomsynkronisitet,virketdetkanskjeikkesom omdetskjeddeheletiden?Ogdetvarfaktiskdetsom hendtefordivihaddeforventningenintakt.Deteraltsom kreves.Detenestemanmågjøre,eråhuskeåhuske.»
Jegmåttetenkemegometøyeblikk.Vardetvirkelig
såenkelt?Tidligereidag,dajegkjørtetilThePub,slapp jegvirkeliggrepetogbegynteåtenkepårealiteteneved synkronisitet.Ogganskeriktigdumpetjegrettoppidet.
«Ipraksis,»utdypetWil,«kokerdetnedtilbevisståforventeatnestesynkronisitetskalinntreffe,noesombetyr atvibørhensetteossientilstandav’forventningsfull årvåkenhet’,ensinnsstemningsomikkeersålettånåuten viderefordivialltidtenkerossatvierpåetterskuddog haraltformyeågjøre.Menåholdesegidennetilstandenavårvåkenhethjelperossumiddelbartfordidethar denvirkningatdet’sakkerpå’tiden.»
Detvarsåsantsomdetvarsagt.Hvergangmanforventernoeogønskeråfremskyndedet,tardetallverdens tid.Detersomomtidengårsaktere.
«Åsakkepåtidenerdetvibørgjøreakkuratnå,»tilføydehan,«fordisåmangeavossfølerossoverveldetav problemersomdukkeroppmedlysetshastighet.Jomer viklareråsakkepåalt–ogventepåatensynkronistisk hendelseskalvisevei–destoenklereblirdetåtaklelivet.»
Somenbegynnelsemåviderforsetteengullapppå speiletpåbadetellerbeenvennbegynnedagenmedå ringeoss–altmuligsomkanminneosspååskapeenforventningsomdetførsteviforetarosshverdag.Tilslutt blirdettilenvane.Ogsåsnartalledemystisketilfeldigheteneskjerogvårskjebnesynesåutfoldeseg,gjenstår detbareåholdesegidenflyten.»
Hantokenkunstpause.
«Ogforågjøredet,»fortsattehan,«måvilæreosså formidledetsomskjermedoss,tilandre.»
«Hva?»
«Tenkpåhvasomhendernårvimisterflyten,»forklartehan.«Skjerdetfordivihavneriensituasjondervi ertvungettilåsamhandlemedandresomikkeeriflytsonen,ogsomikkeutenvidereeristandtilåoppdagede
meningeneviser?Resultatetbliratdenbringerosshelt utavdet.»
Jegtenktepådetsomskjeddemegmedskeptikeren. Detstemteopplagtidettilfellet.
«Nårjegeriflytsonen,»svartejeg,«pleierjegsomregel åforsøkeåholdemegunnafolkslikatdeikkekanbringe megutavden.»
«Gjettomjegvetdet!»saWilienspøkefulltanklagende tone.
«Menerduåsi,»spurtejeg,«atjegburdetattmegtid tilåsnakkemeddenskeptikerenselvomdetikkevardet jeghaddelysttil?»
«Nei,jegmeneratduskulleværtåpenogsannferdig overforhamogkanskjebedthamomåventelittmens dusnakketmedfolkeneveddetbordet.Hanirritertedeg, mendumistetikkeflytendinpågrunnavham.Dumistetdenfordiduikkefantuthvordandupåenoppriktigmåteskulleformidlehvemduvar,oghvaduholdtpå med.»
«Jegtrorneppehanvarinteressertiåhørenoesom helstframeg.»
«Dugårglippavpoenget.Jegmenerikkeatduskulle forsvaredegellerforsøkeåoverbevisehamomnoe.Du skullebareforklarthamsituasjonenslikduoppfattetden, meddethovedformålåholdedegsentrertiflyten.Hvis hanhaddegåttsinveiellersyntesduvaruhøflig,sågreit, menduvilleholdtdegiflytsonen.»
Igjentokhanenkunstpauseførhansa:«Ogvedåtakle detpådenmåtenvilleduogsåstiltdegåpenforathan kanskjehaddeinformasjontil deg!Duvetjofradengamle profetieniPeruatdumåbehandlehansoppfattedeavbrytelseikkesomentrussel,mensomenpotensiellsynkronisitetisegselv–noesomidetlangeløpkanskjekunne hattlikestorbetydningsomdetdufikkviteavkvinnen.»
Dennepåminnelsenrystetmegsamtidigsomdenkvikketmegopp.Hvisjeghaddeforståttaltdetterett,ville detåfortellesannhetenomsinegensituasjon,uansetthva denmåttevære,holdeflytengående–førstogfremstfordi detholdtensentrertiklarhetenomensegendyperelivserfaring.Igjenmåttejegstillespørsmålvedomdetvirkeligkunneværesåenkelt.
DajegformulertedetforWil,klukklohanogsa:«Akkuratsåenkeltogsåvanskeligerdet.Oghvisduønskerå gåvideremedåfinneintegrasjonene,mådubegynnemed åkonsentreredegomåfortelledenheleogfullesannhet, bådeoverfordegselvogandre,omhvasomskjermed deg–uansetthvoresoteriskdetmåttevære.»
Mensjegfortsatteågruble,startetWilbilenogkjørte utpåmotorveienigjen.Etteråhakjørtetkortstykke svingtehanutivenstrekjørefeltforåvikeunnaenbil somstoparkertpåhøyreveiskulder.Innibilensåjegsilhuettenavenensligbilist.Lysflakketoveransiktethans.
«Detvarham!»stotretjeg,utenheltåkunnetrodet. «SkeptikerenpåThePub.Detvarham.»
Wilsåsegtilbake.«Erdusikker?»
«Ja.»
Mensvifulgtemed,svingtemannenutpåmotorveien ogtokdenførsteavkjøringenhankomtil.Wilsåspørrendepåmeg.
«Hvaerdet?»spurtejeg.
«Detvirkersomomduermeristrømmennå.Kanskje duharfåttennysjanse.»
«Dumenertilåsnakkemedham?»
«Vel,»saWilogkastetetblikkpådashbordet,«duville gjernevitehvorkvinnenduså,skullehen.Ogdufortalte athansnakketmedhennepåparkeringsplassen.Vitrengerbensin,såvikunnekjøretilbakeogfinneham.»
JegkikketbortpåWilognikket,utenheltålikedet.
«Greit,jegblirmedpådet.Menjegerlittusikkerpåhva jegskalsitilfyren.»
«Barefortellhamsannheten,»svarteWil,«atdutror påmeningsfyltetilfeldigheter,ogatdeterengrunntilat deskjer…ogdetteerandreganghansogdineveierkrysses.»