Den store boken om barnet av Nina Misvær

Nina Misvær (red.)

Den store boken om

BARNET

Til mormors lille Pelle

Innhold Forord ������������������������������������������������ 5

Sikkerhet inne og ute �������������������� 103 På helsestasjonen �������������������������� 107

Šbli foreldre ����������������������������� 7

Mammapraten ������������������������������ 108

En bruksanvisning ����������������������������� 8

Pappapraten ���������������������������������� 110

Fakta fra foreldre ������������������������������ 14 Ta pappavalget! �������������������������������� 16

8–12 måneder ��������������������������������� 113

Utstyr ������������������������������������������������ 24

Barnets utvikling ����������������������������� 113

© CAPPELEN DAMM AS 2011 Nina Misvær har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Offentlige tjenester �������������������������� 28

Samvær og omsorg ������������������������� 115

ISBN 978-82-02-34431-3 2. utgave, 1. opplag 2011 Denne boken ble først utgitt i 2005 med tittelen Cappelens store bok om barnet.

Spedbarnet ����������������������������� 33

Barnets søvn ���������������������������������� 120

0–4 måneder ������������������������������������ 35

Barnestell ���������������������������������������� 124

Barnets utvikling ������������������������������ 35

Slutt på permisjonen ��������������������� 125

Omslagsdesign: Janniche Engelsen Design Omslagsfoto: © Shutterstock (forside) og Vera S. Graasten Holt (bakside) Forfatterfoto: Inger Marie Grini Foto: Vera S. Graasten Holt m.fl. (se bilderettigheter bakerst) Design og layout: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2011, Latvia Satt i ScalaSansPro og ITC Officina Serif og trykt på 115 g Arctic Volume White 1,1

Samvær og omsorg �������������������������� 38

På helsestasjonen ��������������������������� 131

Barnets ernæring ������������������������������ 42

Mammapraten ������������������������������ 132

Barnets søvn ������������������������������������ 52

Pappapraten ����������������������������������� 133

Tabellene på side 37, 88, 115, 139, 152, 170, 177 og 182 er oversatt fra Bricker, D. og J. Squires, med L. Mounts, L. Potter, R. Nickel, E. Twombly og J. Farrell: Ages and Stages Questionnaires ® Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, Helse­region Øst/Sør, Oslo. Med tillatelse fra Regionsenter for barne- og ungdoms­psykiatri, Helseregion Øst/Sør og Paul H. Brookes Publishing Co., Baltimore, MD, USA og i godt samarbeid med Harald Janson ved Atferdssenteret i Oslo.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Barnets ernæring ����������������������������� 118

Barnestell ������������������������������������������ 57 Gråt og kolikk ��������������������������������� 60

1–6 år ������������������������������������ 135

Mors helse ���������������������������������������� 65

Ett år og på egne ben ��������������������� 137

Kostråd for ammende ���������������������� 74

Unna vei, her kommer jeg! ������������� 137

På helsestasjonen ���������������������������� 79

Ordene kommer ���������������������������� 138

Mammapraten ������������������������������� 80

Tiknytning �������������������������������������� 140

Pappapraten ������������������������������������ 82

Familiens rolle �������������������������������� 142 Leke nær deg ���������������������������������� 144

4–8 måneder ������������������������������������ 87

Mat og matlyst ������������������������������ 146

Barnets utvikling ������������������������������ 87

Barnets søvn ���������������������������������� 148

Samvær og omsorg �������������������������� 92

Sitte på potte? �������������������������������� 150

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Barnets ernæring ����������������������������� 94

Stadig snørrete ������������������������������ 150

Barnets søvn ���������������������������������� 100

På helsestasjonen ��������������������������� 151

www.cappelendamm.no

Barnestell ���������������������������������������� 102

Forord To år og skikkelig sta ����������������������� 152

Du og barnet ditt ��������������������� 191

Se hva jeg klarer! ���������������������������� 154

Barnets psykologiske utvikling ������ 192

Pratsom eller taus? ������������������������ 154

Barneoppdragelse i praksis ��������� 204

Lære, lage og late som ������������������� 155

Spesielle utfordringer �������������������� 216

Selvfølelsen ������������������������������������ 156

Lek og aktiviteter ���������������������������� 226

Besteforeldre – en ressurs ������������ 156

Šreise med barn ���������������������������� 235

Mat og matvaner ���������������������������� 159 Dag- og nattesøvn �������������������������� 160

Parforholdet og familien �������� 245

Trass ������������������������������������������������ 160

Fra to til flere ���������������������������������� 247

På helsestasjonen �������������������������� 167

Det gode samliv ���������������������������� 252 Mangel på tid? �������������������������������� 262

Tre år og turbo ������������������������������ 169

Samlivsbrudd ������������������������������� 264

Slitsom sjarmør! ���������������������������� 169

Dødsfall og sorg ���������������������������� 268

Bleiefri ��������������������������������������������� 171

Søsken �������������������������������������������� 273

Til tannlegen ���������������������������������� 172

Barnets helse �������������������������� 279 Fire år og prinsesse ������������������������� 175

Vekst og utvikling ������������������������� 280

Lek med lyd og «på lat» ����������������� 175

Mat og helse ���������������������������������� 282

På helsestasjonen �������������������������� 177

Vekt ������������������������������������������������ 288 Søvn og søvnproblemer ���������������� 292

Fem år og gjennom tunnelen ��������� 181

Vaksinasjon ������������������������������������ 298

Den veslevoksne ����������������������������� 181

Barn med spesielle behov ������������� 302

Englealder �������������������������������������� 182

Førstehjelp �������������������������������������� 314 Sykdomsleksikon �������������������������� 322

Seks år og sårbar ����������������������������� 185 Snart skolebarn ������������������������������� 185

Presentasjon av bidragsyterne ������ 338

Skolehelsetjenesten ���������������������� 186

Referanser og anbefalt litteratur ���� 340 Nettsider ���������������������������������������� 344 Register ������������������������������������������ 345 Bilderettigheter ������������������������������ 352

Kjære blivende eller nybakte foreldre!

Hvis du akkurat nå føler det litt sånn «Hurra – hjelp!», så kan jeg forsikre deg om at du tilhører majoriteten av dem som venter eller nettopp har fått barn. Eller som en nybakt mor så treffende uttrykte det: «Det er godt det er morsomt å ha barn – hvis ikke hadde det jammen ikke vært særlig morsomt …».

Det å bli foreldre kan oppleves krevende, særlig i starten. Du føler deg kanskje usikker og tenker: «Kommer jeg virkelig til å klare alt dette ansvaret?». Men å få barn er også utrolig givende og gledefylt. Og selv om du ikke nødvendigvis behøver å lese deg til hvordan du kan bli en god forelder, vil denne boken forhåpentligvis bidra til at du føler deg tryggere på hvordan du skal løse oppgaven.

Her kan du i tillegg til å lære om barnestell og barnets utvikling også lese om din rolle som mamma eller pappa, om hvilket tilbud helsestasjonen gir, og forslag til ulike aktiviteter du kan gjøre sammen med barnet ditt.

Tanker, følelser og erfaringer som følger foreldrerollen, er tillagt stor vekt i boken. Det som skjer i parforholdet når dere får barn, er også grundig omtalt.

Her finner du blant annet konkrete råd om hva du kan gjøre for å ta vare på kjærligheten dere voksne imellom – noe som ikke minst er viktig for barnet.

Boken er skrevet spesielt for norske forhold av ulike fageksperter. Innholdet bygger på det foreldre erfaringsmessig ofte finner problematisk og etterspør mer kunnskap om. I tillegg har vi spurt en del småbarnsforeldre om hvilke temaer de har savnet i bøkene de har lest, og som de ønsker at en norsk foreldrebok skal belyse. Vårt håp er derfor at denne boken tar opp akkurat det du trenger å vite noe om, og at den dermed vil gjøre hverdagen med barnet ditt enklere for deg. For å unngå å omtale barnet som «det», har vi benyttet han og hun i annethvert kapittel.

Det aller viktigste formålet med boken er å bidra til at du opplever færre bekymringer og flere gleder med barnet ditt. Råd og veiledning om når du kan stole på din egen magefølelse, og når det kan være behov for å be om hjelp fra fagfolk, kommer tydelig frem under de ulike temaene i boken.

Det å bli foreldre er ikke så vanskelig som du kanskje frykter – heldigvis.

Lykke til!

Oslo, august 2011 Nina Misvær Fagredaktør

5

Å bli foreldre

BAGASJE FRA EGNE FORELDRE Opplevelser fra egen barndom og egne foreldre spiller en viktig rolle når du selv får barn. Kanskje har du i løpet av svangerskapet reflektert over hva du synes var bra i din oppvekst, og som du har lyst til å bringe videre til ditt eget barn.

Muligens har også du og partneren din allerede diskutert dette. Eller det kan være at du først når barnet ditt er født, får øynene opp for hvilken betydning disse erfaringene kan ha.

Når det sies at det er av egne foreldre man lærer å være mamma eller pappa, er dette en sannhet med visse modifikasjoner. Det er greit nok hvis man synes at foreldrene har vært gode rollemodeller. Hvis dette ikke gjelder deg, finnes det kanskje andre omsorgspersoner du heller vil bruke som gode eksempler, som besteforeldre, venners foreldre eller lærere.

Å bli foreldre

En bruksanvisning

Svigerfamilier og besteforeldre

Mamma om svigermor: «Det var rart hvordan jeg opplevde svigermoren min den første tiden etter fødselen. Alt hun sa om barn og barnestell, oppfattet jeg som en slags kritikk av meg. Men om moren min sa det samme, tok jeg det helt annerledes. Det var ikke lett for mannen min å forstå dette, jeg gjorde det ikke helt selv heller.»

8

Forskjellene i hvordan du og din partner har erfart barndom og foreldre, kan by på større utfordringer enn ventet. Grunnlaget for hvordan dere skal oppdra barnet deres, bør inneholde de beste elementene fra begges oppvekst. Og ikke minst, dette må tilpasses barnets personlighet og de forholdene dere lever under nå. Samarbeid og fleksibilitet er viktige stikkord i foreldreskapet. Og husk at kommentarer som: «Nå prater du akkurat som moren/faren din» sjeldent blir oppfattet som en kompliment av den berørte part (merkelig nok …).

Når man får sitt første barn, skjer det en omveltning og et generasjonsopprykk; «barn» blir foreldre, og foreldre blir besteforeldre. For mange skjer dette uten komplikasjoner, mens andre kan streve med å tilpasse seg den nye statusen. Geografisk avstand fra familie, slektens betydning for de nye foreldrene og om det er det første barnebarnet eller ikke, spiller selvfølgelig også inn. Forsøk å unngå å krangle om svigerfamilier og deres eventuelle meninger og påvirkning. Nå er det din egen nye familie som bør være i fokus.

Er dere heldige, har dere egne foreldre i live og opplever begge to barnets besteforeldre som en hjelp og støtte for dere som nybakte foreldre. Hvis ikke, er det en utfordring å være tydelig på hvordan dere ønsker og forventer at

HIMMEL OG HELVETE Å være foreldre kan ofte innebære en stadig pendling tur retur himmel–helvete.

At både gleder og sorger oppleves så mye sterkere etter at man har fått barn, er en erfaring mange gjør seg. Dette kan blant annet skyldes forventningene til hvordan det er å få et barn – disse er ofte skrudd skyhøyt gjennom det man på forhånd har lest og hørt. Samtidig kan egne og andres krav til hvordan man bør oppføre seg som ideelle foreldre, til tider føles anstrengende og vanskelige å leve opp til. Å ha små barn oppleves ikke kontinuerlig som lykken i livet. Enkelte dager er alt fantastisk – andre ganger kan du være drittlei. Møter du eldre som nostalgisk snakker om hvor fantastisk du sikkert har det, og at du må nyte denne tiden, kan du jo bare smile overbærende i stedet for å minne dem på hvor slitsomt det også kan være. Og selv om det kan høres utenkelig ut akkurat nå, vil du sannsynligvis si det samme selv om noen år. I mellomtiden kan du snakke med foreldre i samme situasjon som deg, og slik bidra til at både du og de unngår en del frustrasjon.

Du lurer kanskje på hvorfor det som omtales her, hovedsakelig dreier seg om utfordringene ved å få barn? Gledene ved å være foreldre vil du helt sikkert erfare selv. Når jeg fokuserer på det som kan være vanskelig, er det for å alminneliggjøre og normalisere det, og komme med forslag til løsninger.

Hensikten er å minske din eventuelle dårlige samvittighet og følelse av å være mislykket, og bidra til at du mestrer og nyter din nye livssituasjon.

Psykiater Johan Cullberg: «Altfor mange foreldre har så dårlig samvittighet for den manglende tid til å være sammen med barna at de har vanskelig for å være bestemte og grensesettende.

Mange har dessuten lave tanker om seg selv som foreldre. Min erfaring er at når folk først får mulighet til å være fornuftige, så er de det – også som foreldre.»

Fødsler og følelser Selv om mange kan grue seg til fødselen (det gjelder både kvinner og menn), kommer den for de fleste som en befrielse. Endelig er ventetiden slutt. Hvordan det oppleves å føde, eller å være med som støttespiller, er ofte annerledes enn man har forestilt seg. Enkelte er skuffet over at de selv og/eller personalet på sykehuset ikke oppførte seg slik de hadde ønsket – eller over at fødselen viste seg å bli en skremmende opplevelse. Å få snakke ut om dette etterpå, helst med personalet som bisto ved fødselen, er viktig. Slik kan negative erfaringer bearbeides, og eventuell angst for fremtidige fødsler reduseres.

Ikke alle nybakte foreldre opplever en blomstrende mors- eller farsfølelse med en gang. La ikke dette stresse deg, slike følelser fødes ikke automatisk samtidig med barnet. Hos de aller fleste vil de utvikle seg i løpet av dager eller uker, når man blir bedre kjent med barnet sitt og venner seg til sin nye livssituasjon. Føler du at det er vanskelig å knytte deg til barnet til tross for at det er gått litt tid, bør du ta det opp med jordmor, helsesøster eller lege.

En bruksanvisning

Dette kapitlet anbefales som «obligatorisk pensum» for alle nybakte foreldre, selv om du vanligvis ikke pleier å lese bruksanvisninger. Her finner du en kortversjon av hvilke utfordringer det å være foreldre innebærer, og hva du bør være oppmerksom på i tiden fremover. Resten av boken kan du godt lese stykkevis og delt, etter som interesse og behov melder seg.

Nå når du har fått barn, er du forelder for resten av livet, uten noen som helst form for garanti og angrefrist. Spennende? Eller skremmende? Kanskje litt begge deler?

den eldre generasjonen skal oppføre seg. Best resultat blir det oftest om dere tar denne diskusjonen «på kammerset», og deretter tar ansvaret for å gi en diplomatisk tilbakemelding til egne foreldre.

9

Å bli foreldre

En bruksanvisning

Husk at du er bra nok så lenge du har evnen til:

Å bli foreldre

En bruksanvisning

l Å se barnet og akseptere det som det er l Å ha empati med barnet l Å engasjere deg positivt følelsesmessig i barnet l Å ha realistiske forventninger til barnets mestring ut fra utviklingsnivå

10

FAGFOLK OG FORSKNING Som tidligere understreket må foreldre først og fremst øve seg på å stole på seg selv. I tillegg er det interessant å reflektere over hvilke faktorer fagfolk gjennom forskning er kommet frem til er viktige i barns oppvekst. Du finner mer om dette både under alderskapitlene og fra s. 192.

Psykolog Magne Raundalen: «Det har vært ulike syn på barnet gjennom de siste generasjonene; fra ‘lydig­ hetsbarnet’, via ‘behovsbar­ net’ til ’forskerbarnet’ i dag.»

Det kompetente barnet FORELDRESKAPET Utgangspunktet for det å bli foreldre kan være svært forskjellig. Et stort norsk forskningsprosjekt, Mor og barn-undersøkelsen, viser blant annet at én av fire ikke hadde planlagt svangerskapet. Hvilket forhold man har til partneren, spiller også inn. Noen har ikke kjent hverandre så lenge, andre har vært gift eller samboere i mange år, og enkelte mødre lever ikke sammen med barnefaren.

Og har man adoptert barnet sitt, kan man føle at kravene til å være vellykkede foreldre er enda større.

Tro på seg selv Alle foreldre vil det beste for barnet sitt, og de aller fleste klarer foreldreskapet helt utmerket. Litt prøving og feiling i starten må man tillate seg, det gir sjelden konsekvenser for barnet. Min erfaring som helsesøster er at når nybakte foreldre klarer å følge sin sunne fornuft og tenke selv, er det liten skade de kan gjøre. I utgangspunktet er jo dere de beste foreldrene for barnet deres! Å støtte foreldrene i deres omsorg for barnet er en av helsestasjonens oppgaver. Se mer om helsestasjonens tilbud under alderskapitlene og på s. 28. En viktig forutsetning er at foreldrene våger å snakke om det som er vanskelig, og ikke fokuserer på det de tror er riktig å si. På helsestasjonen kan man også møte andre foreldre, diskutere utfordringer og lære av hverandres erfaringer.

1+1=3 De nye erfaringene, tankene, følelsene og kroppslige forandringene som svangerskapet, fødselen og barseltiden fører med seg, påvirker parforholdet i varierende grad. Og selv om det er mye felles glede i det å få et barn, kan det også være en belastning for parforholdet, fordi det er tidkrevende og utfordrende.

Når fokuset ligger på å mestre foreldreoppgavene, har man ofte lite overskudd til å pleie parforholdet. Dette kan du lese mer om på s. 247. En tilleggsbelastning kan være at paret tror (helt feilaktig) at alle andre takler dette utmerket. Og ofte ser man at nybakte foreldre isolerer seg i stedet for å oppsøke støtte. Det kan for eksempel være nyttig å diskutere dette med andre småbarnsforeldre for å lære av deres erfaringer.

Barn er født med en kompetanse som kan sammenlignes med en avansert datamaskin, det er i hvert fall én måte å beskrive det på. Og akkurat som ved bruk av PC-en er du som forelder aktiv overfor barnet ditt for at dets potensial skal virkeliggjøres. Praktiske råd og forslag til lek og aktiviteter finner du under de ulike alderskapitlene.

Barn lærer både av andre mennesker og av egne erfaringer. Det som kalles lek, er egentlig barns arbeid, og foreldrene er barnets veiledere. Fagfolk anbefaler at man forsøker å legge forholdene til rette for å stimulere barnets utvikling på de ulike alderstrinnene, og at man samtidig er tilgjengelig og støttende underveis. I kapitlet om utvikling på s. 192 kan du lese mer om dette.

Oppdragelse Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive den ideelle oppdragelse.

Dette er et emne det er interessant å diskutere med egne foreldre og venner som har barn, samt på helsestasjonen. Vi vet at det å ha en ettergivende eller autoritær grunnholdning som foreldre synes å være lite gunstig. Enda større skade står man likevel i fare for å påføre barnet dersom man er blant de uengasjerte foreldrene. Som leser av denne boken er det lite sannsynlig at du tilhører denne siste typen.

For å være et godt menneske (og foreldre, kjæreste, sønn/datter, venn og arbeidstaker) må man ha evnen til empati, det vil si kunne sette seg inn i andres situasjon. Denne egenskapen forutsetter at man kjenner og forstår seg selv og sine egne reaksjoner. Barn lærer hovedsakelig både empati og selvfølelse gjennom foreldrenes oppdragelse. Grunnlaget for dette legges gjennom de erfaringene barn gjør i kontakten med omsorgspersoner fra fødselen av og opp gjennom hele oppveksten. Råd om dette finner du under alderskapitlene.

En vellykket oppdragelse kan kjennetegnes ved toveiskommunikasjon og gjensidighet når det gjelder krav, rettigheter og ansvar. Barna blir trygge når de vet hva som forventes av dem og de er sikre på foreldrenes kjærlighet.

Opplever de at foreldrene tar hensyn til deres synspunkter, også i konfliktsituasjoner, blir de i stand til å inngå kompromisser med andre mennesker de møter. Oppdragelse er blant annet omtalt i et eget kapittel på s. 204.

Fritt etter Sigrid Undset: «Det er ikke foreldres rett å kreve at barna skal hedre sin far og sin mor. Derimot er det foreldres plikt å leve slik at de fortjener sine barns respekt.»

11

En bruksanvisning

De fleste foreldre gjør en god jobb med sine barn.

Følelsen av å være sårbar, hjelpeløs og tynget av alt ansvaret er noe alle nye foreldre opplever. Undersøkelser viser at én av fire mødre og én av ti fedre føler seg nedtrykt eller deprimert i tiden etter fødselen. For de fleste er dette heldigvis forbigående. Men om slike følelser varer ved og tar overhånd slik at de skygger for gleden over barnet, trenger man hjelp. Nøl ikke med å ta dette opp på helsestasjonen eller med egen lege.

Å bli foreldre

Pappa om følelsene etter fødselen: «Dette høres kanskje litt sprøtt ut, men forestill deg hvordan du som barn gleder deg til jul.

Når dagen endelig er der, får du akkurat den sykkelen du har ønsket deg og alt er på en måte helt perfekt.

De andre snakker om hvor flott den er og at nå er du vel fornøyd. Men du føler deg ikke så glad som du hadde trodd du skulle bli. Den nye sykkelen står i et hjørne av stuen og skinner – men det er liksom så lenge til du kan ha glede av den slik du har drømt om ...»

Frem for far Vi vet at fedre nærer sterke følelser for barnet sitt, selv om de kanskje ikke snakker så mye om det, eventuelt bruker andre betegnelser eller viser det på andre måter enn mødre. En vitenskapelig undersøkelse studerte mødre og fedre i samspill med egne barn på barselavdelingen og ved tremåneders­ alderen, og det var ingen forskjell mellom kjønnene, verken i kvalitet eller i graden av innlevelse.

Symbiosen som oppstår mellom mor og barn i svangerskapet, har en tendens til å fortsette etter at navlesnoren er kuttet. Det kan være en utfordring å slippe far til, selv om man på andre områder praktiserer likestilling. Denne situasjonen er kanskje velkjent? Far skifter bleie på babyen og oppdager at trøyen er blitt fuktig nederst. Han spør mor: «Skal jeg skifte trøyen når den er litt våt?» Min oppfordring til alle mødre er å besvare slike spørsmål med: «Jeg stoler på deg, så det avgjør du selv!»

Undersøkelser viser en fortsatt høy grad av tradisjonell oppgavefordeling, hvor mødre er opptatt av stell og omsorg og fedre av aktiv lek. Men vi vet at kompetanse innen omsorg ikke er knyttet til kjønn, men til erfaring, som erverves gjennom daglig kontakt med barnet. Og det er ingen tvil om at fedre kan, og at de stort sett har de nødvendige forutsetningene.

En større langtidsstudie som fulgte en gruppe barn til de ble voksne, viste at den viktigste faktor i barndommen for utviklingen av empati var fedrenes involvering i omsorgen. De fedrene som hadde brukt mye tid på egne barn, laget mat til dem, badet dem og lignende, hadde de barna som ble mest empatiske som voksne.

Dette er selvfølgelig ingen konkurranse om hvem som er mest betydningsfull i barnets oppvekst. Begge foreldrene er nødvendige og bidrar til ulike opplevelser for barnet. Det viktigste er at far er til stede, sammen med mor, og tilgjengelig for barnet fra fødselen av og gjennom hele oppveksten. Og dette gjelder enten han bor sammen med barnets mor eller ikke.

Pappa på banen

Å bli foreldre

En bruksanvisning

Barnelege Benjamin Spock i boken Barnet (fra 1959 – men like aktuelt!): «Enkelte fedre er blitt oppdratt til å tro at barnestell ene og alene er morens oppgave. Men dette er galt. En kan være en varm og øm far uten å bli mindre mandig for det. Vi vet at fedrenes forhold til barna er av vesentlig betydning for barnas følelsesliv og karakter resten av livet. Derfor bør han begynne med å være en virkelig far allerede fra første stund. Da er det lettest. Og far og mor kan sammen gjøre sine erfaringer. Hvis faren overlater alt til sin kone de første to årene, så blir det henne som har greie på tingene, hun blir sjefen når det gjelder barna, og han vil kjenne seg mer klosset når han trenger seg inn på scenen senere.»

12

Fakta fra foreldre

Hele 30 prosent av foreldrene rapporterer at barnet gråt mye og var urolig de første månedene. For en fjerdedel av disse barna varte dette i fire måneder eller mer. En tredjedel av foreldrene hevder at barnet gråt 1–3 timer daglig i denne perioden, og en femtedel sier at barnet gråt enda mer. Men bare 15 prosent av alle foreldrene i undersøkelsen svarer bekreftende på at barnet deres har hatt kolikk.

Hverdagen og parforholdet

Hvordan påvirker det hverdagen og parforholdet å ha omsorgen for et lite barn? l «Det har vært mer arbeidskrevende å være mor/far enn jeg hadde trodd, ofte er jeg ganske sliten.» Dette utsagnet er 68 prosent mødre og 58 prosent fedre helt eller delvis enige i. l «Noen ganger føler jeg meg litt lei, alt hjemme hos oss dreier seg om barn det meste av tiden.» Dette utsagnet er 36 prosent mødre og 31 prosent fedre helt eller delvis enige i. l «Etter at vi fikk barn, synes jeg vi voksne har fått det enda bedre sammen.»

Dette utsagnet er 62 prosent mødre og 56 prosent fedre helt eller delvis enige i.

Kontakt med barnet

Er det forskjell i hvilken kontakt mor og far opplever at de har med barnet når han er liten? Dette kan kanskje knyttes til hvem som har mest ansvar for barnet første leveår.

l «Jeg gleder meg nå som barnet mitt er blitt større, det har vært vanskeligere å få god kontakt før.» Dette utsagnet er 22 prosent mødre og 44 prosent fedre helt eller delvis enige i.

Å bli foreldre

Fakta fra foreldre

l «Det er mest naturlig for oss at det er moren som har ansvaret for alt med barnet det første leveåret.» Dette utsagnet er 36 prosent mødre og 38 prosent fedre helt eller delvis enige i.

Problemer med barnet

Foreldrene er også spurt om de har opplevd noen problemer med barnet sitt som har vart to uker eller mer i løpet av første leveår. l Rundt 40 prosent oppgir at barnet deres har hatt søvnproblemer l Omtrent 15 prosent har erfart at barnet har hatt problemer med spising

14

l 7 prosent mener barnet har hatt problemer med vekst og/eller vekt l 4 prosent sier barnet har hatt problemer med bevegelse og/eller utvikling

Barnets helse

Mange av barna har hatt symptomer og sykdommer det første leveåret.

Disse fordeler seg slik: l l l l l l l l l l l

Forkjølelse Feber Oppkast/diaré Øyekatarr Ørebetennelse Halsbetennelse Bronkitt/lungebetennelse Astma/pipende pust Falsk krupp Urinveisinfeksjon Feberkramper

99 prosent 71 prosent 53 prosent 53 prosent 30 prosent 14 prosent 12 prosent 9 prosent 7 prosent 3 prosent 0 prosent

Barneoppdragelse

For nybakte foreldre kan det overraske at barneoppdragelse er et så aktuelt tema allerede i første leveår. l «Barneoppdragelse er noe vi snakker mye om hjemme hos oss.»

Dette utsagnet er 83 prosent mødre og 95 prosent fedre helt eller delvis enige i. l «Stort sett er vi foreldre enige om hvordan vi skal sette grenser for barnet.»

Dette utsagnet er 93 prosent mødre og 95 prosent fedre helt eller delvis enige i. l «Jeg snakker ofte med andre om hvordan det er å være foreldre og hvilke erfaringer de har gjort.» Dette utsagnet er 92 prosent mødre og 70 prosent fedre helt eller delvis enige i.

Barnet – ett år gammelt

Fakta fra foreldre

Barnegråt

l Under 10 prosent synes de har opplevd problemer med barnets temperament og humør

Foreldrene ble også spurt om hvordan barnet er nå for tiden, ett år gammelt. Nær alle barna spiser maten sin greit og uten protester, allikevel opplever foreldrene at en fjerdedel er vanskelige å venne til nye matsorter. Halvparten av barna våkner minst én gang hver natt. To tredjedeler av foreldrene synes barnet deres krever mye oppmerksomhet, men bare 7 prosent sier at han gråter og sutrer mye. Alle opplever at barnet er lett å trøste når han gråter, allikevel hevder en fjerdedel av foreldrene at det er vanskelig å sette grenser for barnet deres.

15

Å bli foreldre

Hvordan opplever egentlig foreldre sitt barns første leveår? Her kan du lese et utdrag av det foreldrene til 341 ettåringer mente i en norsk undersøkelse der svarprosenten var 81 hos mødrene og 73 hos fedrene (foreldrene fikk tilsendt hvert sitt spørreskjema med noen like og noen ulike spørsmål).

Å bli foreldre

16

Å være pappa er etter min erfaring ikke noen særlig stor praktisk utfordring.

Med Internett og et par gode bøker om barnets utvikling har du den kunnskapen du trenger tilgjengelig. Den mest fiklete oppgaven i hele barnestellet er kanskje å montere barnesetet i bilen. Likevel er nesten alle urolige og i tvil når de får barn. Kommer jeg til å klare dette? Egner jeg meg til denne oppgaven?

Kan jeg bli en ålreit pappa?

Dessverre blir ganske mange menn så usikre at de kommer litt bakpå allerede i starten. De trekker seg litt, er forsiktige og avventende, og så lager mammaen og barnet en tett og god enhet mens pappaen blir stående på utsiden. Dermed har han gått rett i kjønnsrollefella. Han har blitt pappa på en måte som er definert av andre for lenge siden, i tråd med et foreldet mønster, i stedet for å velge papparolle selv.

Som offer for kjønnsrollefella blir han i beste fall en slags medhjelper for mor. I verste fall ender han opp som en irrelevant eller brysom biperson i sin egen familie. Mange usikre pappaer føler seg lite viktige i barnets liv, og kanskje også i mammaens. De satser da kanskje på en rolle som «forsørger», en som «skaffer pengene» og ellers har mange hobbyer. Denne klassiske papparollen var ganske vanlig og lite diskutert helt til langt opp på 80-tallet, så for mange av oss føles den ikke så merkelig. Men foreldrepar med veldig tradisjonell kjønnsrollefordeling bør passe seg litt. Kjønnsrollefella rammer begge. Ifølge forskning på samliv er slike par generelt mindre fornøyd med hverandre, parforholdet og sexlivet. I en del familier blir pappaen så lite relevant at enten moren eller han selv finner ut at det er like godt å flytte ut.

Selv om det i dag snakkes mye om moderne menn og utradisjonelle familier, lever de gamle kjønnsrollene videre i svært mange hjem. Studier viser at kvinner er mer sammen med barna sine enn menn, de gjør mer husarbeid, de bruker mer penger på familiens hverdagsforbruk, de er mer hjemme og de er oftest den som blir hjemme fra jobb når barn er syke. Pappaer i dag deltar mer i barnas liv nå enn på 60- og 70-tallet, men de siste tretti årenes arbeid for likestilling har forandret mye mindre på dette enn man skulle tro. Familielivets utvikling er et godt eksempel på det såkalte likestillingsparadokset – at kjønnene har en tendens til å velge mer forskjellig og tradisjonelt, heller enn mer likt, når vi får større valgfrihet. Yrkesvalg, fritidsinteresser og familieliv er fortsatt sterkt preget av at menn gjør manneting og damer dameting. En del av forklaringen på dette er sikkert biologisk. Kvinner og menn velger forskjellig fordi vi har en tendens til å interessere oss for forskjellige ting. Men en del av forskjellen er også sosialt betinget. Forventningene til oss selv og hverandre, hvilke forbilder vi har og hva vi oppfatter som vanlig og ønskelig spiller inn på hva vi velger.

Uansett hvilke biologiske og sosiale tendenser du som pappa påvirkes av, viser mangfoldet rundt oss at du har mulighet til å velge annerledes enn det

USIKKERHET Babyer er små, sårbare skapninger, totalt avhengige av at noen tar vare på dem. Som voksne oppfatter vi barnas behov som en appell til akkurat oss om å dekke behovene deres. Babygråt treffer oss rett i hjertet og gir oss en sterk trang til å gi omsorg. Dette samspillet mellom den lilles appell og den store og sterkes ivaretakende respons er selve forutsetningen for at menneskearten overlever. I et evolusjonsperspektiv er utviklingen av empatievnen, det vil si evnen til å oppfatte og reagere riktig på en appell om hjelp, vår kanskje viktigste overlevelsesstrategi. Mange andre arter har også empatievne, men den er mer utviklet hos oss enn hos noen dyreart. Evnen utvikler seg parallelt med utviklingen av andre signalsystemer, som språk og andre former for kommunikasjon. Vi mennesker har flere og mer fleksible muskler i ansiktet og er også bedre i stand til å lage artikulert lyd enn noen annen art. Dette setter oss i stand til å vise hverandre med ansiktsuttrykk og i ord hva vi tenker, føler og trenger. Forskning viser at måten vi oppfatter hverandres følelser på er svært lik på tvers av alle kulturer.

To eller flere

Antall flerlingfødsler har økt de siste 25 årene, noe som blant annet skyldes mødrenes økte alder ved fødsel. Ved flerlingfødsler får far som oftest en helt spesiell rolle.

Er du blitt forelder til flere på en gang, kan du kontakte Tvillingforeldreforeningen for mer informasjon og hjelp, se www.tvilling.no. Det finnes også flere bøker om emnet, se litteraturlisten for boktips.

Ta pappavalget!

Ta pappavalget!

Mamma om fars rolle: «Da Simen var baby, var det jeg som avgjorde det meste. Jeg innrømmer at jeg nok var litt streng og ikke flink nok til å slippe mannen min til. For meg hjalp det å diskutere dette med andre foreldre i gruppen på helsestasjonen og prøve å gi litt mer slipp på kontrollen.»

tradisjonelle, hvis du virkelig vil. Kjønnsrollefella står åpen og klar til å klappe sammen rundt nye ofre. Men hvis du vet hvor den står og hvordan den virker, er det ingen grunn til å gå i den. Fella er ikke så komplisert. Den består av bare tre deler: Usikkerhet, Kjønnsrollelatskap og Konkurranse.

17

Å bli foreldre

Ta pappavalget!

Å bli foreldre

Ta pappavalget!

Kommunikasjonen mellom ­pappa og barn

Pappa kommuniserer like godt med det nyfødte barnet som mamma gjør. Selv om mødre og fedre snakker til barnet sitt på forskjellig måte, viser nyere forskning at babyen setter like stor pris på å «prate» med pappaen sin. Dessuten viser filmopptak at fedre faktisk er mer oppmerksomme på når barnet ikke er med i «samtalen».

18

Det store spørsmålet er hvilken betydning denne forskjellen egentlig har.

Det er jo ikke slik at menn ikke har empati. Menneskearten kunne ikke overlevd på den måten vi gjør nå, i parforhold og andre forpliktende relasjoner, hvis vi hadde vesensforskjellig evne til å oppfatte hva andre føler, opplever og trenger. Også menn trenger å forstå andre, og menneskearten trenger at begge kjønn kan ta vare på barn. Ikke overraskende viser forskning på barn som har vokst opp med bare pappa (eller med to pappaer) at de har det omtrent som alle andre barn. Forskjellen på kvinner og menns nøyaktighet i sin medfølelse betyr ikke at pappaer nødvendigvis er dårligere til å ta vare på barn. Forskjellene på kvinner og menns måter å oppdra barn på har sannsynligvis mer med holdninger og kjønnsroller å gjøre, enn med forskjeller i den biologiske beredskapen for å forstå hva et barn trenger.

En pappa som er opptatt av barnet sitt, som er mye sammen med barnet i ulike situasjoner, og som har den selvtilliten som erfaring gir, lærer raskt å fortolke barnets signaler og gjøre det rette.

Kvinner er forresten heller ikke alltid så sikre og vet så godt hva de skal gjøre med barnet. Men dette snakkes det ikke så mye om. Mange kvinner er nok sikrere enn menn, fordi de har mer erfaring. Små jenter trekkes inn i interessen for og stellet av småbarn mye mer enn små gutter. Det er nok fortsatt slik at jenter tenker mye mer på hvordan det vil bli å være mamma, enn gutter tenker på at de skal bli pappaer. Når kvinner likevel er usikre, vet mange av dem med seg selv at de kan klare jobben, og det kan de også. Den er jo, som sagt, ikke særlig vanskelig. Men når menn er usikre, er det en helt annen sak. Verken mannen selv eller noen rundt ham forventer at han skal kunne noe om barn, eller at han skal klare å finne ut av det. De tradisjonelle kjønnsrollene, og ikke minst forskningen som viser kjønnsforskjeller, brukes som argument for at barn er kvinners naturlige område, mens menn godt kan holde seg unna. Det er ikke noe nederlag for en mann å si at han synes det er vrient med bleieskift. En kvinne ville neppe innrømmet noe sånt.

Disse ulike forventningene lurer deg inn i kjønnsrollefella. Forventningene inviterer deg til å godta som en naturlig ting at du ikke klarer å ta deg av barnet ditt. Du tilbys å gi deg over til en form for latskap som følger med kjønnsrollen din.

Ta pappavalget!

Forsker Anne Reneflot ved Folkehelseinstituttet har funnet at samboerfedre er mindre villige enn sine kvinnelige partnere til å konsolidere forholdet gjennom å gifte seg og på den måten styrke båndene til barna sine. I tillegg fant hun indikasjoner på at samboerskapet som familieform er mindre egnet enn ekteskapet til å fremme fedres investeringer i barna sine. Over halvparten av alle førstefødte har samboende foreldre og risikoen for brudd er nær dobbelt så høy for samboere som for ektefeller.

Barnets sårbarhet utfordrer deg altså til å ta vare på ham. Men så er spørsmålet bare hvordan. Hva er det babyen trenger av deg? Hvordan gjør du det rette?

De oppgavene som skal gjøres er ikke vanskelige. Bleieskift er for eksempel kjempelett. Alt må vaskes bort, skånsomt og effektivt, rumpa og tissen må være helt ren og smurt med salve, og så må du sette på en ny bleie, og ofte også skifte mange av klærne, siden bæsjen tyter igjennom nesten uansett hvor riktig bleia sitter. Det eneste som krever litt er å vite når bleia skal skiftes, og å gjøre skiftet på en myk og god måte som er hyggelig både for barnet og for deg. Svaret på når bleia skal skiftes, er «veldig ofte», særlig i begynnelsen. De første månedene spiser barnet veldig ofte, og resultatene kommer tilsvarende jevnt. Barnet har sin egen organiske rytme som du må finne. Du kan ikke styre den, og den følger ikke klokka, men å skifte midt mellom to måltider eller like etter måltidet er greie tommelfingerregler. Dette finner du ellers mer om under Barnestell i denne boken. Når barnet begynner å spise fast føde, blir det sjeldnere, men til gjengjeld mye lettere å lukte når tiden er inne. Å skifte på en koselig måte krever lite kunnskap, bare litt planlegging (sørg for å ha alt du trenger på plass, rett og slett), men det er helt nødvendig å ha den rette holdningen. Den rette innstillingen er å se på dette som noe du gjør for barnet ditt, ikke som en jobb eller en ubehagelig oppgave. Se på det som en mulighet til å være sammen og gjøre noe som barnet synes er godt. Småprat, kos og stryk, si hyggelige ting. Ikke heng deg opp i lukten og vis avsky. Hvis du har den rette holdningen, er faktisk ikke bæsjen så avskyelig, heller. Poenget er at barnet må bli rent, ikke hvordan bæsjen lukter og ser ut.

I hverdagen er gråt den største kilden til usikkerhet. Alle småbarnsforeldre har opplevd å stå der svett på ryggen og med hjertebank, med et hylende barn i armene. Hva betyr gråten? Hva krever den at du gjør? Studier av samspill mellom mødre og spedbarn viser at mødrene kan skille mellom gråt som betyr sult, lyst til å bli tatt opp, ubehag med våt bleie og flere andre behov allerede i løpet av få døgn etter fødselen (Ainsworth, 1969.) Selve de handlingene som kreves når barnet gråter, er ikke vanskelige. Du kommer gjerne langt med å rugge på vognen, ta opp barnet, prate eller leke litt med han, eventuelt gi flaske, eller noe annet som passer. Kilden til usikkerheten er at du ikke vet hva signalet betyr. Og akkurat der har vi menn faktisk en liten ekstra utfordring.

Beklageligvis viser forskningen gjennomgående at kvinner er mer presise enn menn i sin avlesning av følelser hos andre, både voksne og barn. Mye tyder på at disse forskjellene er biologisk betinget (Hall og Matsumo, 2004, og Rueckert og Naybar, 2008). Siden jeg selv er pappa, psykolog og tilhenger av likestilling, hadde det passet meg bedre at forskningen viste at det ikke var noen kjønnsforskjell, men slik er det altså ikke. Selvfølgelig finnes det menn som har mer utviklet empati enn de fleste kvinner, akkurat som det finnes kvinner omtrent uten empatievne. Men den statistiske tendensen tyder på at kvinner gjennom­ gående er utstyrt med et bedre apparat enn oss menn på dette området.

KJØNNSROLLELATSKAP På noen måter er det lettere å være mann enn kvinne. En av de viktigste forskjellene er at menn har flere valgmuligheter. Menn arbeider i mange flere yrker enn kvinner, vi tar flere og større økonomiske avgjørelser i familier og bedrifter, vi bruker mer tid utenfor hjemmet og vi gjør mindre husarbeid. De sosiale reglene er mye strengere for kvinner enn for menn. Det er mange flere måter å bli anerkjent som «bra mann». Kvinner blir mye strengere bedømt og

19

Å bli foreldre

Forskning på samboerfedre

Ta pappavalget! Å bli foreldre

20

Mamma om barnepass: «Som nybakte foreldre var vi mest forelsket i babyen vår. Likevel mente alle rundt oss at vi måtte dyrke parfor­ holdet og gå på date, mens noen andre passet babyen.

Så vi gjorde det, men vi satt begge og verket etter å komme hjem og klarte ikke å kose oss i det hele tatt.»

Slik blir du en god pappa Å ta pappavalget er å styre utenom kjønnsrollefella og gå fullt og helt inn i rollen som forelder.

Usikkerheten takler du best ved å skaffe deg kunnskap om barn og barns behov.

Les bøker. Snakk med andre foreldre. Husk at å forstå barn og reagere riktig handler mer om å stille seg åpen og være ordentlig interessert, enn å kunne en hel masse fakta og praktiske ferdigheter.

Kjønnsrollelatskapen er en fristelse det er helt unødvendig å falle for, hvis du ser på det å være pappa som en måte å realisere seg selv på, heller som en trussel mot manndommen din.

Ta pappavalget!

KONKURRANSE En dum og helt unødvendig følge av fokuset på likestilling og den nye, aktive papparollen er at forholdet mellom mamma og pappa oppfattes som en konkurranse. Du har sikkert allerede fått råd om å være pappa «på din måte», eller «ikke la deg overkjøre». Rådene er godt ment. De bygger på den erfaringen mange menn har av at de ikke blir regnet helt med, eller får stadige signaler om at mamma nok kan dette med babyen best. Men å ta opp konkurransen med mor er gal løsning. Målet ditt er jo at også du skal komme i posisjon til barnet ditt, ikke at mammaen skal bli mindre viktig. Du og mammaen skal jo være et lag, dere skal gjøre dette sammen, det er ikke om å gjøre å score poeng overfor barnet.

Sex er et større eller mindre tema for nesten alle par som får det første barnet sitt. Det tradisjonelle problemet er at pappaen synes det tar lang tid før sexlivet normaliserer seg igjen etter fødselen, men det motsatte er heller ikke uvanlig. Noen fedre blir så oppslukt av barnet og alle endringene det medfører å få barn at sex kommer i annen rekke, eller de synes det er vanskelig å forholde seg til at sexpartneren nå også er en mamma. Uansett hva som gjør det komplisert, er det vanlig at sexlivet blir ganske annerledes for småbarnsforeldre. Ikke så rart, både den praktiske hverdagen og følelsene mellom dere endrer seg, og det kan ta tid å finne en ny balanse der sex passer naturlig inn.

For oss pappaer kan det være en utfordring at vi innerst inne blir litt sjalu på barna våre. Det kan oppstå en slags konkurranse mellom barnet og faren om mammaen. Pappaen føler seg avvist og utkonkurrert når mammaen ikke har lyst på sex. Mammaen blir på sin side skuffet og lei seg over at pappaen er så

primitiv og ikke skjønner at hun er sliten, har vondt i stingene, at ammehormonene skrur av sexdriften, at hun har mye annet å tenke på, og sover dårlig.

Hun blir såret fordi hun tror at han «bare tenker på sex», mens han egentlig savner den intimiteten, nærheten og bekreftelsen som sex innebærer for ham. Situasjonen kan bli enda verre hvis foreldrene får de vanlige rådene om å «komme i gang med sex» eller skaffe seg barnevakt for å ha litt tid for seg selv. Det er bedre å godta at barnet er det viktigste, at det er normalt å sette alt annet i andre rekke, i hvert fall de første 6–9 månedene. Som foreldre kan dere gi hverandre bekreftelse og intimitet på mange andre måter enn ved sex. Å være sammen om babyen kan gjøre forholdet deres dypere, mer intimt og mye mer meningsfullt. Å se på barnet som en inntrenger eller konkurrent er å late som at det å få barn ikke forandrer livet og forholdet deres.

En merkelig konkurranse en del pappaer har gående, er kappløpet med andre om å være den beste pappaen, helst den beste i hele verden. Jeg synes ikke det er klokt å ha en slik ambisjon. Å ville være «best i verden» er å se på pappaoppgaven som en konkurranse, noe den ikke er. Hvis man tar det mindre bokstavelig, kan ønsket om å være «verdens beste pappa» egentlig bare være et ønske om å bli en veldig bra pappa. Dette er et bedre utgangspunkt, men for noen fører denne ambisjonen med seg en egosentrisk søken etter bekreftelse på at man er nettopp «best». Overambisiøse pappaer reduserer barna og mammaene til et publikum for pappaens selvrealisering som pappa.

Pappaen blir til og med fornærmet og sur hvis han ikke får nok hyllest.

En annen variant er pappaen som gjerne vil være en bedre pappa enn den han selv hadde. Også dette kan være et sårbart utgangspunkt. På sitt beste

Konkurransen er det best å bare melde seg ut av. Lettere sagt enn gjort, siden vi menn har lært å skulle konkurrere om alt mulig helt siden vi var små, men det går an å velge bort den gamle holdningen bevisst. Et slikt valg kan innebære at du må ta grundig stilling til deg selv, faren din, og hele kjønnsrollestrukturen du er vokst opp med og ser rundt deg.

21

Å bli foreldre

får mulighetene sine mye mer begrenset hvis de ikke lever opp til visse krav.

Det er for eksempel ganske slitsomt å være omsorgsperson. Jobben preger hele hverdagen din, og går alltid foran, uansett hva annet som kunne vært fint å få gjort. Dette har menn lov til å si høyt og skrive bøker og kronikker om. De føler seg som rasende attenhundretallsmenn fanget i en vaginalstat, skriver de. Det er bra at dette blir sagt. Men når det endelig sies, er det synd at det slitsomme med å ha barn skal knyttes til kjønn, at dette liksom skal være særlig vanskelig for menn. Det har allerede vært slitsomt for kvinner i tusenvis av år.

Også kvinner synes det er kjedelig å gå glipp av alt vennene deres gjør, å måtte forholde seg til barnehagens stengetid, å bli forstyrret hver gang de prøver å gjøre noe som tar mer enn ti minutter, enten det er å skrive en bok, vaske håret, ta igjen det forsømte på jobben, se Dagsrevyen eller ha sex. Det har bare ikke vært lov for kvinner å si det. Kvinner har på en måte ikke hatt noe valg. Som kvinne må du regne med mye sosial ringeakt hvis du jobber for mye, reiser bort i perioder, fester for hardt, prioriterer å drive med kunst eller forskning, sier at du synes det er slitsomt å ha barn, eller kanskje velger bort å få barn i det hele tatt. Menn kan mye lettere droppe ansvaret og slippe unna med det.

Å bli foreldre

Ta pappavalget!

Mamma om klesvalg: «Samboeren min kom stolt ned trappen med en nystelt og fornøyd baby – i en lite heldig kombinasjon av body og bukse. Vi skulle bort, og jeg hadde sett for meg hva jeg skulle kle på vidunderet som skulle vises frem. Så i stedet for å smile tilbake og anerkjenne innsatsen så begynte jeg å kritisere klesvalget. Først i ettertid kan jeg se at denne gangen og mange andre ganger var jeg helt urimelig – det betød jo egentlig ingenting.»

22

kan pappaer som selv hadde en dårlig pappa bli svært bevisste, følsomme, ansvarlige og opptatt av å bryte en vond sosial arverekke. Å ta stilling til sin egen pappa på denne måten kan være følelsesmessig krevende, men helt nødvendig for å unngå at familiespøkelsene lever videre. Men for noen blir det ekstra vondt, trist og kanskje provoserende å oppdage at man likevel, tross alle forsøk på det motsatte, gjentar feilene ens egen pappa gjorde. Pappaer som for eksempel hadde sinte, skremmende pappaer blir helt knust når de selv blir sinte på barna sine, selv om de kanskje både har god grunn og blir sinte på en mer ansvarlig måte. De ambisiøse, sårbare pappaene kunne hatt godt av å vite at det er mer enn nok å være en helt grei pappa. De fleste av oss er vokst opp med helt vanlige pappaer, ikke superpappaer. Vanlige pappaer føles trygge, men feilbarlige, sterke, men sårbare, tilstedeværende, samtidig som vi vet at de også har et eget liv, uavhengig av oss. Det beste er å ha en slik sammensatt, men i hovedsak velvillig innstilt pappa, en som prøver så godt han kan, men har vanlige, menneskelige svakheter som han også selv tåler å ha.

For en mann som skal ta pappavalget tror jeg det kan være en ulempe å henge seg for mye opp i begrepene pappa og papparolle. Jeg mener at det er en stor feil å insistere på at papparollen er så spesiell, at «barn trenger pappaer» og lignende slagord. Disse slagordene fremstiller papparollen som noe annet enn den generelle foreldrerollen, og dermed som noe særegent som det bør gjøres plass til, gjerne i konkurranse med mammarollen. Problemet med disse påstandene er at det er så lett å motbevise dem. Millioner av barn har vokst opp med fjerne, avsondrede, helt fraværende og til og med døde pappaer uten at dette har vært et problem for dem. Forskning gjennom flere årtier har ikke klart å påvise at barn som har vokst opp bare med mamma (eller med to mammaer) er dårligere tilpasset, gjør det dårligere på skolen, blir mer mobbet, har det vanskeligere i parforholdene sine, eller skiller seg ut på noen annen ufordelaktig måte. Det finnes altså strengt tatt ikke noe vitenskapelig belegg for at barn nødvendigvis trenger en pappa. Derimot er det ingen tvil om at barn trenger engasjerte, villige, nærværende, stabile og varme omsorgspersoner. Det er heller ingen tvil om at mange, mange av oss på hver våre måter har opplevd vår egen pappa som avgjørende viktig, som en umistelig person i våre egne liv. Å være en slik pappa innebærer å velge seg inn i livet til barnet sitt, altså å velge å gi barnet ditt alt du har av tid, omtanke, varme, forståelse og alt annet vi til sammen kaller kjærlighet.

Utstyr Gaveønske?

Kanskje kan du komme med konkrete forslag til familie (og venner) som ønsker å gi noe til barnet. De fleste setter jo pris på at det er bruk for gaven.

Mye av det utstyret du trenger til spedbarnet den første tiden, kan kjøpes brukt.

Følg med på Internett, spør venner med større barn eller sett opp lapper på helsestasjonen. Stellebord er omtalt på s. 57.

Seng De første levemånedene blir ofte vugge eller fôret babykurv brukt som seng, fordi nyfødte trives godt i trange omgivelser (det ligner tilværelsen i morens mage). Ved tremånedersalderen er det tryggest å flytte barnet over i en barneseng. Bruker du seng helt fra begynnelsen av, er det viktig at sengebunnen kan reguleres. Du bør senke denne når barnet er tre måneder.

Kjøper du en brukt seng, bør du investere i ny madrass. Den skal være fast, åtte–ti cm tykk (hvis det er skumplast), og ha et krympefritt trekk. Et vaskbart, plastbelagt frottéstoff anbefales å legge under lakenet (i både seng og vogn) for å beskytte madrassen mot søl.

Den første tiden kan barnet godt bruke vogndynen hvis han sover i vugge eller kurv. I barnesengen, derimot, er det behov for en litt større dyne, gjerne i et lett kunstfibermateriale som kan vaskes i maskin. Pute er ikke nødvendig det første året. Hvor mye sengetøy som er nødvendig, avhenger av vaske- og tørkemuligheter, men det anbefales å ha minst tre sett.

bilen, da kan dere løfte stolen enkelt over i vognen. Men vær oppmerksom på at spedbarnet ikke bør sitte for lenge av gangen, hun bør helst ligge, særlig det første halvåret.

Kjøper du en brukt vogn, bør du sjekke at den er stødig og at bremsene virker. Det kan være lurt å spørre venner med eldre barn om hvilken vogntype de vil anbefale. Vogndyne og vognpose (brukes sen høst, vinter og tidlig vår) må dere også anskaffe, samt et regntrekk hvis vognen ikke er garantert vanntett. Om sommeren bør du alltid bruke et nett over vognåpningen til vern mot insekter. Teppe foran vognåpningen anbefales ikke. Om dere reiser mye med fly, er det smart å kjøpe en beskyttelsesbag til vognen.

Det er best om barnet har ansiktet mot den som triller, i hvert fall hele det første året. Når barnet blir større, kan vognen snus slik at barnet kan følge med på det som skjer rundt henne.

Redningsvest

Redningsvest er påbudt for både store og små som ferdes i liten båt. Vester kan ofte leies hos Brann- og redningsetaten.

Sjekk nettsiden til din kommune for å se hvor vester leies ut.

Bæresele/-sjal De fleste spedbarn trives godt i en bæresele eller et bæresjal. De kan eventuelt brukes til barnet klarer å sitte i en bæremeis (ved åtte–nimånedersalderen).

En bæresele bør ha god nakkestøtte for barnet, og både sele og sjal bør være lette å ta av og på for den som skal bære. De første ukene bør bæreselen eller sjalet brukes kun i korte perioder av gangen, for eksempel når du og barnet skal en snartur i butikken, eller når du vil roe barnet. (Se også Gråt og kolikk s. 60.) Bæremeis kan brukes fra ca. 7 måneder.

Barnevogn

24

Vippestol Aller best for barnets utvikling er det at hun tilbringer en del av den våkne tiden liggende på magen. Men en vippestol som babyen kan «ligge-sitte» i, kan være fin for variasjonens skyld. Ofte liker barnet å sitte i en slik stol fordi hun da har full oversikt uten at hun behøver å anstrenge seg. Det er derfor fint om du klarer å være restriktiv med bruken, det vil si at barnet helst ikke sitter der i mer enn 20–30 minutter av gangen. Høy stol kan brukes fra ca. 7 måneder.

Det finnes en stol som ved hjelp av tilleggsutstyr kan vokse med barnet til langt opp i skolealder. Ved bruk av denne typen kan barnet sitte i bordhøyde sammen med foreldrene helt fra vippestol-alder.

Lekegrind

Utstyr

Ikke alle familier har behov for lekegrind. Men hvis dere har kjæledyr eller eldre småsøsken, kan lekegrinden være et trygt sted for spedbarnet å oppholde seg. Om det er svært gulvkaldt der du bor, kan du bruke lekegrind og et varmt teppe for eksempel når barnet skal øve seg på å ligge på magen. En lekegrind er også praktisk hvis man må gå inn i et annet rom, ta en dusj eller gjøre noe annet en kort stund, der man ikke kan holde øye med barnet.

25

Å bli foreldre

Å bli foreldre

Utstyr

Det finnes mange gode vogner, smak og behag samt ditt behov er viktig å tenke over. Dypvogn passer til barnet er omtrent åtte måneder. Velg en romslig type med plass til både barnet og vognposen. Du kan velge en kombivogn, der posen kan løftes ut av vognen og brukes til å bære barnet i. En kombivogn kan forandres når barnet blir eldre, slik at barnet kan sitte i den, men noen synes den er uforholdsmessig stor og tung som sportsvogn. En duovogn består derimot av to deler, først liggedelen som du bruker mens barnet er lite og må ligge. Når det er kaldt, kan du legge vognposen ned i denne liggedelen. Når barnet blir større, byttes liggedelen med en sittedel slik at vognen kan brukes frem til barnet kan gå selv.

Vognen bør være enkel å legge sammen og frakte i bil. Store hjul er lettere å trille hvis det er mye snø, men noen vogner leveres med både sommer- og vinterdekk. Det fins også mange trehjulinger, disse er lette og enkle å frakte med seg. Regulerbart forhjul er også en fordel, da slipper du å vri vognen når du skal svinge. Dette er også en fordel om man skal jogge med vognen.

Ta hensyn til deres ønsker og bosituasjon. Hvis dere for eksempel bor i 3. etasje uten heis, er det lurt med en bag som er lett å bære. Det finnes også vogner der bilsetet kan settes fast. Dette kan være greit hvis barnet sovner i

Bilsikringsutstyr

Basisgarderobe

Trøyer/Gensere Sparkebukser Bodyer Lang bukse/Strømpebukse Pysjer Babysokker Bomullsjakke/Strikkejakke Varm jakke Tynn bomullslue, sommer Lue og votter, vinter Body og lange bukser av ull for vinterbarn Tynn ullbukse og ulljakke for vinterbarn Helseteppe i bomull Vindtett dress (kan vente for sommerbarn)

4 stk.

4 stk.

6 stk.

2 stk.

4 stk.

4 par 1 stk.

1 stk.

1 stk.

1 sett 1 sett 1 sett 2 stk.

1 stk.

Klesstørrelser

Å bli foreldre

Utstyr

50 56 62 68 74 80 86 92 98 104 110 116

26

Nyfødt 0–2 md.

2–4 md.

4–6 md.

6–9 md.

9–12 md.

1–1 ½ år 1 ½–2 år 2–3 år 3–4 år 4–5 år 5–6 år

Kanskje blåser det for kraftig for fuktig for luftig?

Kanskje har du for mye på for lite for hva er egentlig passe når du er ti dager stor ny for sol og vind og luft?

Utstyr

Klær

Du bør heller satse på litt for store klær enn for små. Barnet vokser omtrent seks centimeter og legger på seg en drøy kilo i løpet av de første seks leveukene. Kontroller alltid vaskeanvisningen på plaggene før du kjøper noe. De bør tåle minst 60 grader (med unntak av ull). Hvor mange plagg du trenger til barnet ditt, er vanskelig å anslå. Noen gulper en del, og andre tisser mye. Under er et forslag til basisgarderobe den første tiden.

Kanskje er det for varmt for kaldt for klamt?

Liv Holmen

27

Å bli foreldre

Det er sjåføren som har ansvaret for at barn er sikret med godkjent utstyr i bilen. For denne aldersgruppen anbefales kun barnesete. Du må plassere og bruke utstyret riktig for at det skal fungere. Kontakt eventuelt Trygg Trafikk eller gå inn på www.tryggtrafikk.no hvis du har spørsmål om bilsikring. Utstyr kan også leies hos enkelte forsikringsselskap og barneutstyrsbutikker. I så fall får du automatisk byttet det ut etter hvert som barnet vokser. Hvis man arver bilstol, bør man forsikre seg om at den ikke har vært utsatt for en skade eller vært med i en ulykke, samt at den fortsatt er en godkjent stol.

Offentlige tjenester

HELSESTASJONEN Helsestasjonen gir et tilbud til foreldre og barn opp til fem år. Kommunen skal gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten ivareta et helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge opp til 20 år og deres foreldre. Tilbudet har som formål å: l fremme psykisk og fysisk helse l fremme gode sosiale og miljømessige forhold l forebygge sykdom og skade

Offentlige tjenester

På helsestasjonen arbeider helsesøster, lege og eventuelt helsesekretær. Det er også ansatt jordmor til svangerskapsomsorg på minst én av helsestasjonene i kommunen. Personellet samarbeider med andre instanser, blant annet fysioterapeuttjeneste, tannhelsetjeneste og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Det forebyggende og helsefremmende arbeidet utføres i form av helseundersøkelser, rådgivning og veiledning, vaksinering og helseopplysning. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for anbefalte konsultasjoner på bestemte alderstrinn, og hva disse bør inneholde (se under alderskapitlene).

Tilbudet kan imidlertid variere. Foreldrenes ønsker og behov skal alltid prioriteres ved besøkene på helsestasjonen.

Konsultasjonene organiseres individuelt, i gruppe eller som en kombinasjon av begge deler. Det er anbefalt at i hvert fall noen av konsultasjonene er i gruppe, slik at foreldre får anledning til å møte andre med jevnaldrende barn, og sammen diskutere utfordringer knyttet til foreldrerollen. Slike grupper vil også styrke familienes sosiale nettverk. Forskning viser at dette har stor betydning for helse og trivsel blant både store og små.

Offentlige tjenester Å bli foreldre

Mange voksne har hatt lite behov for offentlige tjenester, men når man blir mor eller far, forandrer dette seg. Her finner du en oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle. De er alle gratis. Mange foreldre kvier seg for å be om hjelp, og håper at problemene vil gå over av seg selv. Men kontakt heller hjelpeapparatet «for tidlig» enn for sent. Spør på helsestasjonen hvis du trenger mer informasjon om tilbudene, eller råd om hvor du skal henvende deg.

TANNHELSETJENESTEN Tannhelsetjenesten gir blant annet tilbud til barn og unge under 18 år. Alle barn blir innkalt til undersøkelse hos tannpleier/tannlege når de har fylt tre år (i løpet av året etter at de har fylt tre år),og vil deretter bli innkalt etter behov, vurdert ut fra funn og samtale med foreldrene. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller er bekymret for barnets tenner. Oppsøk også tannhelsetjenesten hvis det foreligger mistanke om tannskader på grunn av fall eller slag mot tennene.

28

29

Å bli foreldre

Nybakt mamma og pappa: «Etter at vi var kommet hjem fra sykehuset, var vi livredde for å gjøre noe som kunne skade barnet vårt og hadde tusen spørsmål.

Men så kom helsesøster på besøk. Hun minnet oss på at dette med omsorg for et spedbarn hadde genera­ sjoner før oss greid, og sa ganske enkelt: ’Stol på dere selv som foreldre.’

Det hjalp oss!»

FASTLEGE OG LEGEVAKT Alle innbyggere har rett til en fastlege, og barnet får automatisk mors lege med mindre mor gir beskjed til NAV om at hun ønsker en annen til barnet. Hvis du ikke er fornøyd med fastlegen, kan du bytte. Kontakt i så fall NAV eller ring fastlegekontoret på 810 59 500. Du kan velge en fastlege i eller utenfor kommunen, den eneste forutsetningen er at legen har plass på listen sin. Barn under tolv år har rett til gratis legetjeneste. Alle kommuner har plikt til å organisere en legevaktordning, slik at du kan komme i kontakt med lege utenom vanlig kontortid. Spør eventuelt helsestasjonen om dette.

Pappa om PPT: «Datteren vår var sent ute med å prate og barnehagen foreslo at vi skulle få hjelp gjennom PP-tjenesten.

Takket være at en logoped har vært på besøk hos henne i barnehagen, og veiledet både de ansatte der og oss, snakker hun nå mye bedre.»

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)

BARNEVERNET

Da PPT i sin tid ble opprettet, arbeidet tjenesten hovedsakelig med barn med psykiske problemer. Senere er pedagogiske problemer blitt aktuelle arbeidsområder. Nå arbeider PPT med tilrettelegging i barnehage (og skole) samt direkte med barn og foreldre som har søkt hjelp. Mens tjenesten tidligere var opptatt av diagnostisering og behandling, har den nå et større arbeidsområde og nedslagsfelt, og arbeider ofte med omgivelser rundt barnet, som foreldre og barnehage.

Det er ingen klar grenseoppgang mellom behandling og hjelp eller råd­ givning. I noen tilfeller kan problemene løses mellom PPT og foreldrene, uten at man involverer andre. I andre tilfeller kan det være behov for en kombinasjon av ulike tiltak, der PPT er ett av disse. Det kan også være behov for å henvise videre til BUP (se under) gjennom helsestasjonslegen eller fastlegen.

PPT kan være en av flere aktuelle sakkyndige (i likhet med helsestasjonen) når det gjelder eventuell prioritet ved opptak i barnehage. Dette er gjerne knyttet til at barnet har spesielle behov som gjør at han vil ha nytte av å gå i barnehage, det være seg sykdom (hos barnet eller i familien), funksjonshemning, atferdseller språkvansker. Foreldrene tar den endelige avgjørelsen. PPT bidrar også hvis barnet har behov for spesialpedagogiske tiltak eller ekstra hjelp. (Selv om det er full barnehagedekning for barn født før 1.9. – slik at de begynner den høsten de er 1 år – er det viktig med denne prioriteringen for barn født etter 1.9. og også for valg av barnehage med hensyn til tilbud og beliggenhet.)

Foreldrene har rett til å søke om utsatt eller fremskyndet skolestart for barnet sitt, og deres synspunkter skal tillegges stor vekt. I tillegg trengs en sakkyndig vurdering fra PPT vedrørende barnets utvikling og modenhet. Dersom det foreligger tvil, er det opp til foreldrene å avgjøre saken når det gjelder utsatt skolestart. Når det gjelder fremskyndet skolestart, er det kommunen som har det siste ordet.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge. En av barnevernets viktigste oppgaver er å identifisere problemer tidlig og sette inn forebyggende tiltak for å hindre en uheldig utvikling. Å samarbeide med foreldrene samt eventuelt helsestasjon og/eller barnehage er viktig for å kunne bidra til at barn og deres familier får hjelp før problemene blir alvorlige.

Det kan være mange grunner til at en familie har behov for hjelp fra barnevernet. Problemene er ofte sammensatte, og kan enten dreie seg om selve barnet eller om familien som helhet. Det er altså ikke nødvendigvis omsorgssvikt eller mishandling som utløser hjelp – det kan være at barnet har for eksempel ADHD, eller det kan dreie seg om sykdom hos en forelder eller om en enslig forelder med behov for avlastning. Omkring fem prosent av alle barn berøres av barnevernstiltak i løpet av oppveksten. Mindre enn én promille av førstegangshenvendelsene ender med omsorgsovertakelse. Barnets foreldre er de som hyppigst melder saker til barnevernet.

Når barnevernet får en bekymringsmelding, plikter de å undersøke saken innen tre måneder. Det avtales da gjerne et hjemmebesøk, og foreldrene får lese meldingen før innholdet blir diskutert. Foreldrene blir informert om sine rettigheter, som for eksempel retten til innsyn i rapporter som gjelder barnet.

Barnevernet vil også ofte ta kontakt med helsestasjon og eventuelt barnehage eller skole for ytterligere informasjon.

Hvis saken ikke blir henlagt, kan barnevernet sette inn ulike typer hjelpetiltak i samarbeid med foreldrene. Eksempler på slike er råd og veiledning (kan være fra barnevernet, helsestasjonen eller PPT), tilbud om barnehageplass, støttekontakt, besøkshjem eller økonomisk støtte.

BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK (BUP)

Familievernkontoret assosieres ofte med et sted man oppsøker i forbindelse med samlivsbrudd. Hensikten er imidlertid at man skal ta kontakt før problemene og konfliktene er blitt så fastlåste eller store at samlivsbrudd er kommet på tale. Så vel familier som par og enkeltpersoner kan henvende seg direkte til familievernkontoret for å avtale en samtale.

Ved separasjon og skilsmisse gir Ekteskaps- og barneloven bestemmelser om obligatorisk mekling for ektepar med barn under 16 år. Også samboere som skiller lag og som har felles barn under 16 år, må megle for å få utvidet barnetrygd. Meglingssamtalene er gratis, og det holder at én av partene ønsker dette for å få tilbudet. Det gis et totalt tilbud på fire timer. Formålet er å komme frem til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller hvor barnet/barna skal bo fast. Det skal legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna.

Mamma om barnevernet: «Som enslig mor uten nettverk, er jeg veldig takk­ nemlig for det avlastnings­ tilbudet jeg har fått gjennom barnevernet. Både sønnen min og jeg har godt av det.»

30

31

Å bli foreldre

Å bli foreldre

Offentlige tjenester

Utgangspunktet for kontakt med BUP er problemer hos barnet eller i familien, for eksempel angst, uro, mistrivsel, familiekonflikt eller oppdragelsesvansker.

BUP har også ansvar for utredning og behandling av alvorlige tilstander som autisme og depresjon. Videre skal de hjelpe barn som har vært utsatt for mishandling eller seksuelle overgrep.

Før BUP kommer inn i bildet, har familien først tatt opp problemet på helsestasjonen, hos lege eller PPT. Etter samtykke fra foreldrene sender legen en skriftlig henvisning til BUP. Foreldrene blir deretter gjerne invitert til en samtale for å klarlegge problemet, og hva de ønsker hjelp til. Alle får et individuelt tilrettelagt tilbud, der foreldrenes vurdering blir tillagt stor vekt. Behandlingen kan være individualterapi til barnet (som leketerapi), foreldreveiledning eller familieterapi.

Offentlige tjenester

FAMILIEVERNET