Skip to main content

Den store boka om reven og grisungen

Page 1

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 2

18.08.2026 17:08


Nisseforeningen_materie.qxd:Materie

19-08-09

15:52

Side 15

– Skal du ikke gå på møte, da? spurte Reven. Fjompenissen lente hodet mot trestammen. – Er møtet INNI en trestamme? sa Grisungen. – Eller øver du deg på å gå rundt juletreet? spurte Reven. Plutselig begynte Papp å gråte. – Bu-hu-hu! tutet han. – Bu-hu-hu-HUUUUUUU! – Hva ER det nå, da? sa Reven. – Jeg tør ikke gå alene, sutret fjompenissen. – Jeg har aldri vært på møte før. Jeg vet ikke hvordan man gjør på sånne møter! – Møte betyr så klart bare at man møtes, sa Grisungen. – Å, dere vet alt, dere! klagde Papp. – Dere må hjelpe meg! Kan dere ikke bli med på møtet? Reven og Grisungen så på hverandre. Grisungen smilte. – Vær så snill! ba fjompenissen. – Det kunne vært artig med den utlodningen? sa Grisungen. – OK, sa Reven. – Så får vi vel bli med, da.

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 3

18.08.2026 17:08


6

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 6

18.08.2026 17:08


Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 7

18.08.2026 17:08


Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 8

18.08.2026 17:08


Dette skjedde etter at Reven hadde anlagt en flott reddikåker.

Han hadde jobbet med åkeren i mange dager, og fått reddiker sendt med flaskepost helt fra Kina. – Så det er ekte kinesiske reddiker, beste sort, sa Reven stolt. Åkeren var fin, reddiksengene lå litt på skrå, og det var god jord der reddikene skulle stå. Hver reddik måtte settes ned med nøyaktig en revehales mellomrom, for at de skulle bli så store som mulig. Det sto i bruksanvisningen, sa Reven. Han skjønte bruksanvisningen godt, enda den var på kinesisk. – Siden det sto at reddikene måtte settes ned med nøyaktig en revehales mellomrom, er det jammen flaks at du er en rev, sa Grisungen, da han fikk høre om det. Og det var nesten ikke til å unngå at han fikk høre om det, slik som Reven la ut om «reddikdyrkingens mysterier», som han kalte det.

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 9

18.08.2026 17:08


Reddikene var veldig små, syntes Grisungen. – Selvfølgelig er de små, sa Reven, – ellers hadde de ikke fått plass i flaskeposten. Men det står i bruksanvisningen at de blir store, over en diameter lange, målt på midten. – Jeg trodde man målte reddiker i kilo, sa Grisungen. – Nei, sa Reven, – kilo er til fisk. Jeg hørte en gang om en som fikk en fisk, og den var akkurat en kilo. Dette kunne ikke Grisungen nekte for, så Reven hadde nok rett. Reven og Grisungen holdt på en hel dag med å sette reddikene i jorda. Først måtte de grave et akkurat passe stort hull til hver reddik, og det var ikke lett. Enten ble hullet litt for stort eller litt for lite. Da var det bare å fylle igjen og begynne på nytt. Dessuten måtte Reven måle med halen mellom hver reddik, så det tok sin tid. Men til slutt sto de kinesiske reddikene fint på rekke og rad. – Har vi ikke glemt noe? spurte Grisungen. Reven så utover reddikåkeren. Han syntes det så fint ut. De hadde gjort akkurat som det sto i bruksanvisningen, så

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 10

18.08.2026 17:08


Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 11

18.08.2026 17:08


Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 12

18.08.2026 17:08


han kunne ikke skjønne at de hadde glemt noe. Men Grisungen mente de måtte ha et fugleskremsel, som kunne holde kaktusfinker og orrhaner borte fra reddikene. – Bare tenk deg at du fikk orrhaner i åkeren! sa Grisungen. Reven tenkte på det, og det var ikke noen hyggelig tanke. – Klart vi må ha et skremsel! sa han bestemt, – du har helt rett. Reven så nøyere på bruksanvisningen, og nederst sto det med liten skrift at den også kunne brukes til fugleskremsel hvis man var litt nevenyttig. Det trodde de ikke at de var, så de tok hele bruksanvisningen med seg til Kua. Kua malte et skummelt ansikt på den siden hvor det ikke var skrift, og så festet hun bruksanvisningen i en snor. – Sånn, nå er det bare å sende den til værs! sa hun. – Det blir jo akkurat som en drage, sa Grisungen. De tok den med tilbake til åkeren og festet den løse enden av snora til en stokk. Joda, vinden tok tak i bruksanvisningen som var blitt fugle­ skremsel, og den for til værs som en drage, akkurat som Grisungen hadde sagt. Skremselet fløy fint over åkeren i en stor bue. Begge var enige om at det var passe skummelt, kanskje litt

13

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 13

18.08.2026 17:08


for skummelt til og med. Vinden fikk papiret til å blafre, slik at det nesten hørtes ut som om det knurret når det fløy forbi. Dagen etter var de på plass ved åkeren med en gang sola hadde stått opp. De skulle se om reddikene hadde vokst noe særlig i løpet av natta. Det hadde de ikke. For da Reven og Grisungen kom fram til åkeren, var halvparten av de kinesiske reddikene forsvunnet. De var borte. Noe så trist. Reven ble stående og se utover det som hadde vært en kjempestor reddikåker. Nå var det bare en middels stor åker igjen. – Det er fugleskremselet! sa Reven. – Det har styrtet, og så har orrhanene kommet allikevel. De så opp i lufta. Nei, fugleskremselet var på plass, og fløy like knurrende fram og tilbake. De begynte å se etter orrhane­ spor på bakken. Ikke et eneste lite spor å se. Da kunne det ikke være orrhaner. Og ikke kunne det være kaktusfinker, for de lager også spor, selv om de har mye mindre føtter. Plutselig oppdaget Grisungen en liten dusk. – Se her, en dusk! sa han. – Noen har lagt fra seg en dusk midt i åkeren. Reven så på dusken. – Ja, sa han, – det er en dusk. Dusken lå der ved siden av et tomt reddikhull. Hva skulle dette bety? De tok dusken med seg til Kua, for å spørre henne til råds enda en gang. Kua undersøkte dusken, og hun så raskt at det ikke var noen alminnelig dusk, men en persilledusk. – Det kan bare bety en eneste ting, sa Kua, – persilledusk i reddikåkeren betyr at reddikhaien har vært på ferde. Reddikhaien er et lite brunaktig dyr som svømmer rundt i jorda, akkurat som en hai i vannet. Den ligner litt på en hai,

14

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 14

18.08.2026 17:08


men er mye mindre, bare litt større enn ei brødskive. Reddikhaien har glatt brun pels og en kort haletipp som den snurrer fort rundt og bruker som motor. Den freser fram og sluker i seg reddiker, mens halen går som en propell. Men det rare er at hvis den blir skremt, legger den seg helt stille i bunnen av hullet der reddiken har stått og stikker persilledusker opp av hullet, så ingen skal se den.

15

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 15

18.08.2026 17:08


– Den har nok blitt skremt av fugleskremselet, sa Grisungen stolt, – og så har den gjemt seg i det hullet som vi fant dusken ved siden av. – Pøh, sa Reven, – fugleskremsel virker selvfølgelig bare på fugler, det er derfor det heter fugleskremsel. Den har sikkert bare mistet en dusk i farten. Kua mente de måtte holde vakt neste natt, for å se om reddikhaien kom for å spise mer. Da kunne de ta den på fersk gjerning og jage den vekk fra åkeren. Reddikhaien kom nemlig aldri fram før det var blitt mørkt. Da natta falt på, lå Reven og den lille Grisungen gjemt inne i buskaset ved siden av åkeren med de kinesiske reddikene. Tyven skulle tas. Men like etter at det ble mørkt, begynte Grisungen å bli redd. Han likte seg ikke, og sa at han frøs og var kald i nakken. Nakkehårene reiste seg, kunne han kjenne. – Det er da godt og lunt her inne i buskaset, sa Reven og glante ut mot reddikene sine. Over dem fløy dragen knurrende fra side til side. – Hva var det for en lyd? spurte Grisungen redd. – Det er bare fugleskremselet, sa Reven, – vær stille nå. Du er vel ikke mørkredd? – Neida, sa Grisungen. Men når sant skal sies, så likte ikke Reven knurrelyden fra fugleskremselet han heller. – Vi skulle hatt litt kakao, sa Grisungen etter en stund. – Da hadde det nok ikke vært så utrivelig her. Dette ble de liggende og tenke på begge to. – Hvorfor skulle du si dette om kakao? sa Reven, – nå har jeg begynt å tenke på kakao og.

16

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 16

18.08.2026 17:08


At den Grisungen skulle begynne å mase om kakao, det var virkelig dumt. Reven kjente på seg at det kunne vært riktig godt med en kopp. – Kanskje vi skal gå og lage oss litt kakao? foreslo Grisungen. Reven kikket ned på ham. Grisungen hadde krøpet tett inntil Reven, fordi han var så redd.

17

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 17

18.08.2026 17:08


– Tenk på all den gode kakaoen vi kunne lage, sa Grisungen. – Lurer meg på om jeg ikke har litt sjokoladekjeks i skapet også. – La gå, sa Reven. – Vi får vel gå og lage litt da, hvis du er så nøden. Dermed rettet de seg opp og forsvant fra åkeren. Like etter at de to vokterne var borte, dukket det opp et lite brunt dyr. Det boret seg bortover reddikradene, og man kunne høre knasking og slafsing i mørket. Skjønt, hvem skulle høre? Det var jo ingen som holdt vakt lenger, for Reven og Grisungen satt inne på det koselige grisekjøkkenet og drakk varm kakao med krem og spiste sjokoladekjeks rett fra pakka. Etterpå sovnet de begge to, for de var fryktelig trøtte.

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 18

18.08.2026 17:08


De våknet ikke før langt på dag. Da de endelig fikk somlet seg bort i åkeren, var det et sørgelig syn som møtte dem. Reddikhaien hadde vært der og forsynt seg igjen. Av det som hadde vært en mellomstor reddikåker, var det bare en liten åker igjen. Reven var lei seg. – Sånn som vi har slitt med denne fine åkeren, sa han trist, – nå er det bare en liten bit igjen. – Men se der du! sa Grisungen og pekte ut i åkeren. Det lå mange persilledusker der ute. – Nå ligger det mange dusker her! sa Grisungen. Han ville gjerne si noe som kunne gjøre at Reven ble litt gladere. – Kanskje du heller skulle dyrke persilledusker i stedet for reddiker? – Nei, sa Reven. Han trasket bedrøvet ut i åkeren og begynte å plukke opp alle persilleduskene som reddikhaien hadde slengt fra seg. I det samme kom Kua ruslende forbi. Hun var nysgjerrig på hvordan det var gått med vaktholdet. – Du ser vel det, sa Grisungen stille. – Nå har reddikhaien tatt nesten alle reddikene! Og Reven er veldig lei seg. Reven kom tuslende bort til dem. Han viste trist fram alle persilleduskene. – Men dere passet vel på? spurte Kua. – Veeel, sa Reven, passet på og passet på … – Vi fikk så lyst på kakao! sa Grisungen, – også var det så mørkt atte. Så måtte de fortelle om kakaoen og sjokoladekjeksen og alt.

19

Den store boka om reven og grisungen_materie_5k.indd 19

18.08.2026 17:08


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Den store boka om reven og grisungen by Cappelen Damm AS - Issuu