Skip to main content

Den store boka om andre verdenskrig

Page 1


ALASKA

VERD EN 1941

ETTER JAPANS ANGREP På USA

DE ALLIERTE

Før Japans angrep på USA

Etter Japans angrep på USA

AKSEMAKTENE

Før Japans angrep på USA

Etter Japans angrep på USA

NØYTRALE UNDER HELE KRIGEN

CANADA

D E F O R ENTE S TA TER

SPANSKSAHARA

PORT. GUINEA

SOV J ETUNIONEN

IRAN SAUDIARABIA IRAK EGYPT SYRIA

FRANSK VEST-AFRIKA ANGLOEGYPT SUDAN

SPANSK GUINEA NIG ERIAKAMERUN

KINA MONGOL IA

FORKORTELSER:

A. Albania

B. Belgia

BU. Bulgaria

D. Danmark

J Jugoslavia N. Nederland

P Panama

S Sveits

U. Ungarn

HANS OLAV LAHLUM

ILLUSTRERT AV

JANNICKE HANSEN

DENSTORE BOKA OM VERDENSANDRE

KRIG

INNHOL D

INTRODUKSJON

Andre verdenskrig var den største og blodigste konflikten i menneskehetens historie.

Alle verdensdeler var involvert, og krigen foregikk på land, til sjøs og i luften. To store allianser kjempet mot hverandre, ofte omtalt som aksemaktene og alliansemaktene.

Krigen startet den 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Den sluttet seks år senere, da Japan overga seg i august 1945. Rundt 75 millioner mennesker døde direkte eller indirekte av krigen. I Norge startet krigen da Tyskland invaderte landet den 9. april 1940, og tok slutt da de tyske styrkene overga seg 8. mai 1945.

HVORDAN LESE DENNE BOKA

Du kan selvfølgelig lese denne boka fra første til siste side, men du kan også hoppe frem og tilbake til de temaene som interesserer deg. Kapitlene er plassert i tidsrekkefølge, men dekker også temaer som strekker seg over flere år av krigen. Årstallene på sidene hjelper deg å navigere når i krigen du befinner deg. Bakerst i boka finner du mer detaljerte tidslinjer for krigen i hele verden og i Norge. En del vanskelige ord er forklart underveis, og du finner også en ordliste på neste side som du kan gå tilbake til underveis i lesingen.

ANDRE VERDENSKRIG I TI PUNKTER

1939: TYSKLAND ANGRIPER

POLEN % KRIGEN STARTER.

1940: TYSKLAND OKKUPERER

STORE DELER AV EUROPA.

STORBRITANNIA HOLDER STAND I SLAGET OM STORBRITANNIA.

1941: TYSKLAND ANGRIPER

SOVJETUNIONEN. JAPAN BOMBER

PEARL HARBOR, OG USA BLIR MED I KRIGEN.

1942: JAPAN BLIR STOPPET

VED MIDWAY. BRITENE VINNER I NORD-AFRIKA.

1943: TYSKLAND TAPER

VED STALINGRAD OG KURSK %

SOVJETUNIONENRYKKER FREM.

1943: ALLIERTE STYRKER GåR I LAND I ITALIA.

6. JUNI 1944: D-DAGEN % DE ALLIERTE LANDER I NORMANDIE OG FRIGJØR PARIS.

8. APRIL 1945: HITLER TAR

SITT EGET LIV.

8. MAI 1945: TYSKLAND

OVERGIR SEG % KRIGEN I EUROPA ER SLUTT.

OVER JAPAN. JAPAN OVERGIR SEG. KRIGEN ER OVER. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

AUGUST 1945: ATOMBOMBER

ANDRE VERDENSKRIG I NORGE I TI PUNKTER

9. APRIL 1940

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

% NORGE BLIR ANGREPET

Tyske skip og fly angriper mange norske byer. Skipet Blücher blir senket ved Oslo, men tyskerne tar likevel hovedstaden. Kongen og regjeringen rømmer nordover.

VåREN 1940

% KAMP OG MOTSTAND

Norske og allierte styrker kjemper mot tyskerne flere steder. Narvik blir gjenerobret, men de allierte trekker seg snart ut. 10. juni gir Norge opp kampen.

KONGEN TIL LONDON

Kong Haakon VII og regjeringen flykter til Storbritannia. De leder motstanden fra London gjennom hele krigen.

QUISLING OG NAZISTENE TAR MAKTEN

Vidkun Quisling prøver å bli statsminister under tysk kontroll. Fra 1942 leder han en naziregjering i Oslo med støtte fra tyskerne.

FORFØLGELSE AV JØDER

I 1942 arresterer naziregjeringen mange av de norske jødene. De fleste blir sendt til tyske konsentrasjonsleirer og overlever ikke krigen.

MOTSTANDSARBEID

OG HVERDAGSPROTEST

Nordmenn protesterer mot nazistenes krav –lærere, prester og idrettsfolk nekter å følge tyske regler. Hjemmefronten organiserer hemmelig arbeid mot okkupasjonen.

SABOTASJE OG AKSJONER

I 1943 sprenger motstandsfolk tungtvannsanlegget på Rjukan for å stoppe tysk atomforskning. De utfører også flere sabotasjeaksjoner mot skip, jernbane og fabrikker.

SLUTTEN NÆRMER SEG

Høsten 1944 frigjør sovjetiske styrker Øst­Finnmark. Tyskerne brenner store deler av Nord­Norge mens de trekker seg tilbake.

8. MAI 1945

% NORGE ER FRITT

Tyske styrker overgir seg. Terboven tar sitt eget liv, og Quisling blir arrestert.

FOLKESTYRET TILBAKE

Kongen og regjeringen kommer hjem. Det blir avholdt valg høsten 1945, og arbeidet for å bygge opp landet starter.

ORDFORKLARINGER

ADMINISTRASJONSRåDET: En midlertidig norsk ledelse som ble opprettet etter at regjeringen flyktet i 1940.

AKSEMAKTENE: Tyskland, Italia og Japan, som kjempet sammen under andre verdenskrig.

ALLIERTE: Landene som kjempet sammen mot Nazi­Tyskland, særlig Storbritannia, USA og Sovjetunionen.

ANNEKTERE: Når et land tar over et område som tilhører et annet land og erklærer det som sitt eget.

ANTISEMITTISME: Antisemittisme er en type rasisme som handler om fordommer og diskriminering mot jøder. Det kan være snakk om hatefulle holdninger, ord og om handlinger. Et annet ord for antisemittisme er jødehat.

ARISK: Ifølge nazistene var dette en «overlegen rase» av mennesker, hovedsakelig fra Nord­Europa, som skulle herske over andre.

ATOMBOMBE: En ekstremt kraftig bombe som bruker energi fra atomkjerner. To slike bomber ble sluppet over Japan.

BALKANKAMPANJEN: Tysklands erobring av Balkan­landene (inkludert Hellas og Jugoslavia) i 1941.

BLENDINGSGARDINER: Spesielle mørke gardiner som folk måtte ha for vinduene om kvelden. Gardinene skulle sørge for at lyset ikke syntes utenfra, slik at fiendens bombefly ikke skulle se hvor byen de skulle bombe var.

D-DAGEN: Navnet på dagen da de allierte gikk i land i Normandie i Frankrike, 6. juni 1944, for å begynne frigjøringen av Europa.

DEN BRENTE JORDS TAKTIKK: Når en hær ødelegger alt på et sted før de trekker seg tilbake, så fienden ikke skal ha nytte av det.

DEPORTASJON: Når mennesker blir tvunget til å forlate hjemmene sine og sendt til et annet sted, ofte til en fangeleir eller et annet land.

DIKTATOR: En leder som har all makt i et land og som ikke er valgt av folket. Diktatorer bestemmer alt selv og tillater ikke at folk er uenige med dem.

ELVERUMSFULLMAKTEN: En beslutning som ga den norske regjeringen rett til å styre Norge uten Stortinget under krigen.

ETTERRETNING: Å samle inn informasjon om fienden, ofte i hemmelighet. Spioner jobbet med etterretning under krigen.

EVAKUERING: Når mennesker blir flyttet fra et farlig område til et tryggere sted.

FALLSKJERMJEGERE: Soldater som blir sluppet ned fra fly med fallskjerm for å angripe bak fiendens linjer.

FASCISME: En politisk ideologi som vil ha en sterk leder og streng kontroll over folket. Fascister er svært nasjonalistiske og vil bruke vold mot de som er uenige med dem.

FRONT: Et område hvor to hærer kjemper mot hverandre. Under andre verdenskrig snakket man om østfronten (mot Sovjetunionen) og vestfronten (mot Frankrike og Storbritannia).

FRONTKJEMPERE: Nordmenn som meldte seg frivillig til å kjempe for Tyskland på østfronten mot Sovjetunionen.

FØRER: Tysk tittel for «leder», som Hitler brukte om seg selv. Vidkun Quisling kalte seg også «fører» i Norge.

FØRERBUNKEREN: Det underjordiske tilfluktsrommet i Berlin hvor Hitler bodde de siste månedene av krigen.

G ESTAPO: Tysklands hemmelige politi under Hitler, som jaktet på og arresterte motstandere av nazistene.

G ETTO: Et avgrenset område i en by hvor jøder ble tvunget til å bo, gjerne under dårlige forhold.

GRENSELOSER: Personer som hjalp flyktninger med å komme seg over grensen til Sverige under krigen.

GULLBEHOLDNINGEN: Norges Banks gull, som ble reddet ut av landet i 1940 for at tyskerne ikke skulle få tak i det.

GUTTA På SKAUEN: Unge menn som gjemte seg i skogen for å unngå tvangsarbeid for tyskerne eller for å drive motstandsarbeid.

HANGARSKIP: Store krigsskip med flatt dekk som kan frakte og sende ut fly.

HITLERJUGEND: Nazistenes ungdomsorganisasjon i Tyskland, hvor barn og unge fikk opplæring i nazistisk tenkning og militærtrening.

HJEMMEFRONTEN: Fellesnavnet på alle nordmenn som jobbet i det skjulte mot tyskerne under okkupasjonen.

HJEMMESTYRKENE: Et annet navn på hjemmefrontens militære styrker mot slutten av krigen.

HOLOCAUST: Nazistenes forsøk på å utrydde jødene under andre verdenskrig. Over seks millioner jøder ble drept i konsentrasjonsleirer og ved massedrap.

IDRETTSSTREIKEN: Da norske idrettsutøvere nektet å delta i konkurranser under nazi­kontroll i okkupasjonstiden.

IKKE-ANGREPSPAKT:

En avtale mellom to land om at de ikke skal gå til krig mot hverandre. Hitler og Stalin laget en slik avtale like før andre verdenskrig startet.

ILLEGALE AVISER:

Hemmelige aviser som ble laget og spredt under okkupasjonen for å fortelle sannheten om krigen.

INVASJON: Når et land angriper et annet land ved å sende soldater inn over grensen.

JERNKORSET:

En tysk militær utmerkelse gitt til soldater for tapperhet.

JERNMALM:

En viktig råvare for å lage stål og våpen, som tyskerne var avhengige av å få fra Sverige via Narvik.

KALD KRIG: Konflikten mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, hvor landene konkurrerte og truet hverandre, men ikke gikk til direkte krig.

KAPITULASJON: Når et land eller en hær gir opp kampen og overgir seg til fienden.

KNOTTGENERATOR: En innretning som ble montert på biler under krigen for å bruke knott (små trebiter) som drivstoff i stedet for bensin.

KONSENTRASJONSLEIRER: Fangeleirer hvor nazistene samlet jøder og andre de så på som fiender. Mange døde av sult eller sykdom, eller ble drept i gasskamre.

KRETSEN: Navnet på den hemmelige ledelsen for hjemmefronten i Norge under krigen.

KRIGSSEILERE: Norske sjøfolk som seilte for de allierte under krigen, ofte med stor fare for å bli torpedert.

KRYSTALLNATTEN: Natten 9.–10. november 1938, da nazistene angrep jødiske butikker og synagoger over hele Tyskland.

LANDSSVIKOPPGJØRET: Rettssakene etter krigen mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyskerne.

L IKVIDERINGER: Drap på personer som samarbeidet med fienden, utført av motstandsbevegelsen.

LONDON-REGJERINGEN: Den norske regjeringen som fortsatte å fungere i London etter å ha flyktet fra Norge i 1940.

LUFTVERN: Våpen som skyter på fiendtlige fly fra bakken for å forsvare seg mot luftangrep.

L YNKRIG: En militær taktikk hvor man angriper raskt og overraskende med fly, tanks og soldater samtidig. På tysk kalles dette «blitzkrieg».

MARSHALL-HJELPEN: Økonomisk støtte fra USA til europeiske land for å gjenoppbygge landene etter krigen.

MILORG: Den militære delen av hjemmefronten, som forberedte væpnet motstand.

MINISTERPRESIDENT: Tittelen Vidkun Quisling brukte som leder for den nazistiske regjeringen i Norge.

MOBILISERING: Når et land kaller inn sine borgere til militærtjeneste for å forberede seg på krig.

MOTSTANDSBEVEGELSE: Grupper av mennesker som i hemmelighet kjempet mot de tyske okkupantene, for eksempel ved å sabotere (ødelegge) jernbaner eller trykke hemmelige aviser.

NAZISME: En ekstrem politisk ideologi som oppsto i Tyskland etter første verdenskrig og ble ledet av Adolf Hitler. De ønsket en sterk leder, og hadde et tradisjonelt syn på kjønnsroller. Videre mente nazistene at noen mennesker var mer verdt enn andre, og at Tyskland skulle styre over andre land. Jøder, homofile og personer med nedsatt funksjonsevne var uønsket, og skulle utryddes. Nazismen er nært beslektet med fascismen.

NüRNBERGPROSESSEN: Rettssakene etter krigen, hvor nazilederne ble stilt for retten for sine forbrytelser.

NØYTRAL: Når et land ikke velger side eller deltar i en krig, kalles det for nøytralt.

OFFENSIV: Et stort militært angrep hvor en hær prøver å vinne nytt land.

OKKUPASJON: Når et land ved hjelp av militærmakt tar kontroll over et annet land.

PEARL HARBOR: En amerikansk marinebase på Hawaii som ble angrepet av Japan 7. desember 1941, et angrep som førte til at USA gikk inn i krigen.

POLITITROPPENE: Norske soldater som trente i Sverige under dekke av å være politi, klare til å rykke inn i Norge når krigen sluttet.

PORTFORBUD: Et forbud mot å være ute på gaten etter et bestemt klokkeslett, ofte brukt av okkupasjonsmakter for å kontrollere befolkningen.

PROSENTAVTALEN: En hemmelig avtale mellom Churchill og Stalin om hvilke land de skulle ha innflytelse over etter krigen.

PROPAGANDA: Informasjon som er laget for å påvirke hva folk mener, men som ofte ikke forteller hele sannheten eller inneholder løgn.

RASJONERING: Når myndighetene bestemmer hvor mye mat og andre varer hver familie kan kjøpe, for å sikre at alle får litt når det er mangel på varer.

RIKSKOMMISSÆR: Josef Terbovens tittel som Tysklands øverste leder i det okkuperte Norge.

SABOTASJE: Handlinger for å ødelegge ting som fienden har nytte av, for eksempel jernbaner, fabrikker eller våpen.

SJØSLAGET VED MIDWAY: Et viktig sjøslag i Stillehavet hvor USA vant over Japan, et vendepunkt i krigen i Asia.

SS: En spesiell militær og politisk organisasjon i Nazi­Tyskland, som var kjent for sin brutalitet.

STALINGRAD: Byen hvor et avgjørende slag mellom tyske og sovjetiske styrker fant sted i 1942–1943, et slag som endte med tysk nederlag.

STATSPOLITIET: Et spesielt politikorps i Norge under okkupasjonen som var kontrollert av nazistene og jaktet på motstandsfolk.

STORMAKTER: Store og mektige land som har stor innflytelse i verden, som USA, Storbritannia og Sovjetunionen under andre verdenskrig.

SVARTEBØRS: Ulovlig kjøp og salg av varer som det er mangel på, som oftest til mye høyere priser enn normalt.

TERRITORIUM: Et landområde, med hav utenfor kysten og luftrom over. Hver stat bestemmer over sitt territorium.

TUNGTVANNSAKSJONEN: Sabotasjeaksjonen der norske motstandsfolk ødela fabrikken på Rjukan hvor tyskerne lagde tungtvann.

TUNGTVANN: En type vann som tyskerne trengte for å kunne utvikle atombomber.

UNNTAKSTILSTAND: En spesiell situasjon hvor myndighetene innfører strenge regler og begrensninger, ofte etter hendelser som motstand eller sabotasje.

V2-RAKETTER: Tidlige raketter som tyskerne brukte til å angripe London og andre byer mot slutten av krigen.

XU: Norges største etterretningsorganisasjon under krigen, som samlet informasjon om tyskerne. Det siste krigsåret hadde de rundt 1500 agenter og samlet inn informasjon om tyskerne over hele landet.

Adolf Hitler holder tale i forbindelse med Riksdagen i juli 1940.

NAZISMENS OPPTAKT OG HITLERS VEI TIL MAKTEN

FOR å SKJØNNE hvorfor andre verdenskrig startet, må vi vite noe om det som hendte tidligere på 1900-tallet. Fra juli 1914 til november 1918 var Europa herjet av første verdenskrig. På den ene siden sto en allianse av de vestlige demokratiene Storbritannia og Frankrike sammen med Russland, som var ledet av tsaren. På den andre siden sto de tysktalende keiserdømmene Tyskland og ØsterrikeUngarn. Begge alliansene knyttet til seg flere land etter hvert. Det osmanske riket, som blant annet omfatter dagens Tyrkia, tok side med Tyskland og Østerrike-Ungarn i oktober 1914. Norge var, i likhet med Sverige og Danmark, nøytralt, men var mer og mer enige med den britisk-franske siden. Første verdenskrig blir ofte beskrevet som en fastlåst krigsfront mellom Tyskland og Frankrike. Store deler av krigføringen skjedde faktisk til havs. Tyske ubåter senket også mange skip fra land som ikke var med i krigen. Over 2000 norske sjøfolk døde som følge av krigen.

NØYTRAL:

Når et land ikke velger side eller deltar i en krig, kalles det for nøytralt.

I februar 1917 var det en revolusjon i Russland som avsatte tsaren. Det nye styret i landet trakk Russland ut av krigen, men de ble snart erstattet av USA, som gikk inn i alliansen mellom Frankrike og Storbritannia våren 1917. Første verdenskrig endte med seier for Frankrike, Storbritannia og USA i november 1918, etter at minst 16 millioner mennesker hadde mistet livet. Etter at krigen var over, ble det avtalt et fredsoppgjør i den franske byen Versailles. Her ble det bestemt at Østerrike-Ungarn skulle deles opp, og at Tyskland mistet

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Den store boka om andre verdenskrig by Cappelen Damm AS - Issuu