ORDFORKLARINGER
ADMINISTRASJONSRåDET: En midlertidig norsk ledelse som ble opprettet etter at regjeringen flyktet i 1940.
AKSEMAKTENE: Tyskland, Italia og Japan, som kjempet sammen under andre verdenskrig.
ALLIERTE: Landene som kjempet sammen mot NaziTyskland, særlig Storbritannia, USA og Sovjetunionen.
ANNEKTERE: Når et land tar over et område som tilhører et annet land og erklærer det som sitt eget.
ANTISEMITTISME: Antisemittisme er en type rasisme som handler om fordommer og diskriminering mot jøder. Det kan være snakk om hatefulle holdninger, ord og om handlinger. Et annet ord for antisemittisme er jødehat.
ARISK: Ifølge nazistene var dette en «overlegen rase» av mennesker, hovedsakelig fra NordEuropa, som skulle herske over andre.
ATOMBOMBE: En ekstremt kraftig bombe som bruker energi fra atomkjerner. To slike bomber ble sluppet over Japan.
BALKANKAMPANJEN: Tysklands erobring av Balkanlandene (inkludert Hellas og Jugoslavia) i 1941.
BLENDINGSGARDINER: Spesielle mørke gardiner som folk måtte ha for vinduene om kvelden. Gardinene skulle sørge for at lyset ikke syntes utenfra, slik at fiendens bombefly ikke skulle se hvor byen de skulle bombe var.
D-DAGEN: Navnet på dagen da de allierte gikk i land i Normandie i Frankrike, 6. juni 1944, for å begynne frigjøringen av Europa.
DEN BRENTE JORDS TAKTIKK: Når en hær ødelegger alt på et sted før de trekker seg tilbake, så fienden ikke skal ha nytte av det.
DEPORTASJON: Når mennesker blir tvunget til å forlate hjemmene sine og sendt til et annet sted, ofte til en fangeleir eller et annet land.
DIKTATOR: En leder som har all makt i et land og som ikke er valgt av folket. Diktatorer bestemmer alt selv og tillater ikke at folk er uenige med dem.
ELVERUMSFULLMAKTEN: En beslutning som ga den norske regjeringen rett til å styre Norge uten Stortinget under krigen.
ETTERRETNING: Å samle inn informasjon om fienden, ofte i hemmelighet. Spioner jobbet med etterretning under krigen.
EVAKUERING: Når mennesker blir flyttet fra et farlig område til et tryggere sted.
FALLSKJERMJEGERE: Soldater som blir sluppet ned fra fly med fallskjerm for å angripe bak fiendens linjer.
FASCISME: En politisk ideologi som vil ha en sterk leder og streng kontroll over folket. Fascister er svært nasjonalistiske og vil bruke vold mot de som er uenige med dem.
FRONT: Et område hvor to hærer kjemper mot hverandre. Under andre verdenskrig snakket man om østfronten (mot Sovjetunionen) og vestfronten (mot Frankrike og Storbritannia).
FRONTKJEMPERE: Nordmenn som meldte seg frivillig til å kjempe for Tyskland på østfronten mot Sovjetunionen.
FØRER: Tysk tittel for «leder», som Hitler brukte om seg selv. Vidkun Quisling kalte seg også «fører» i Norge.
FØRERBUNKEREN: Det underjordiske tilfluktsrommet i Berlin hvor Hitler bodde de siste månedene av krigen.
G ESTAPO: Tysklands hemmelige politi under Hitler, som jaktet på og arresterte motstandere av nazistene.
G ETTO: Et avgrenset område i en by hvor jøder ble tvunget til å bo, gjerne under dårlige forhold.
GRENSELOSER: Personer som hjalp flyktninger med å komme seg over grensen til Sverige under krigen.
GULLBEHOLDNINGEN: Norges Banks gull, som ble reddet ut av landet i 1940 for at tyskerne ikke skulle få tak i det.
GUTTA På SKAUEN: Unge menn som gjemte seg i skogen for å unngå tvangsarbeid for tyskerne eller for å drive motstandsarbeid.
HANGARSKIP: Store krigsskip med flatt dekk som kan frakte og sende ut fly.
HITLERJUGEND: Nazistenes ungdomsorganisasjon i Tyskland, hvor barn og unge fikk opplæring i nazistisk tenkning og militærtrening.
HJEMMEFRONTEN: Fellesnavnet på alle nordmenn som jobbet i det skjulte mot tyskerne under okkupasjonen.
HJEMMESTYRKENE: Et annet navn på hjemmefrontens militære styrker mot slutten av krigen.
HOLOCAUST: Nazistenes forsøk på å utrydde jødene under andre verdenskrig. Over seks millioner jøder ble drept i konsentrasjonsleirer og ved massedrap.
IDRETTSSTREIKEN: Da norske idrettsutøvere nektet å delta i konkurranser under nazikontroll i okkupasjonstiden.
IKKE-ANGREPSPAKT:
En avtale mellom to land om at de ikke skal gå til krig mot hverandre. Hitler og Stalin laget en slik avtale like før andre verdenskrig startet.
ILLEGALE AVISER:
Hemmelige aviser som ble laget og spredt under okkupasjonen for å fortelle sannheten om krigen.
INVASJON: Når et land angriper et annet land ved å sende soldater inn over grensen.
JERNKORSET:
En tysk militær utmerkelse gitt til soldater for tapperhet.
JERNMALM:
En viktig råvare for å lage stål og våpen, som tyskerne var avhengige av å få fra Sverige via Narvik.
KALD KRIG: Konflikten mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, hvor landene konkurrerte og truet hverandre, men ikke gikk til direkte krig.
KAPITULASJON: Når et land eller en hær gir opp kampen og overgir seg til fienden.
KNOTTGENERATOR: En innretning som ble montert på biler under krigen for å bruke knott (små trebiter) som drivstoff i stedet for bensin.
KONSENTRASJONSLEIRER: Fangeleirer hvor nazistene samlet jøder og andre de så på som fiender. Mange døde av sult eller sykdom, eller ble drept i gasskamre.
KRETSEN: Navnet på den hemmelige ledelsen for hjemmefronten i Norge under krigen.
KRIGSSEILERE: Norske sjøfolk som seilte for de allierte under krigen, ofte med stor fare for å bli torpedert.
KRYSTALLNATTEN: Natten 9.–10. november 1938, da nazistene angrep jødiske butikker og synagoger over hele Tyskland.
LANDSSVIKOPPGJØRET: Rettssakene etter krigen mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyskerne.
L IKVIDERINGER: Drap på personer som samarbeidet med fienden, utført av motstandsbevegelsen.
LONDON-REGJERINGEN: Den norske regjeringen som fortsatte å fungere i London etter å ha flyktet fra Norge i 1940.
LUFTVERN: Våpen som skyter på fiendtlige fly fra bakken for å forsvare seg mot luftangrep.
L YNKRIG: En militær taktikk hvor man angriper raskt og overraskende med fly, tanks og soldater samtidig. På tysk kalles dette «blitzkrieg».
MARSHALL-HJELPEN: Økonomisk støtte fra USA til europeiske land for å gjenoppbygge landene etter krigen.
MILORG: Den militære delen av hjemmefronten, som forberedte væpnet motstand.
MINISTERPRESIDENT: Tittelen Vidkun Quisling brukte som leder for den nazistiske regjeringen i Norge.
MOBILISERING: Når et land kaller inn sine borgere til militærtjeneste for å forberede seg på krig.
MOTSTANDSBEVEGELSE: Grupper av mennesker som i hemmelighet kjempet mot de tyske okkupantene, for eksempel ved å sabotere (ødelegge) jernbaner eller trykke hemmelige aviser.
NAZISME: En ekstrem politisk ideologi som oppsto i Tyskland etter første verdenskrig og ble ledet av Adolf Hitler. De ønsket en sterk leder, og hadde et tradisjonelt syn på kjønnsroller. Videre mente nazistene at noen mennesker var mer verdt enn andre, og at Tyskland skulle styre over andre land. Jøder, homofile og personer med nedsatt funksjonsevne var uønsket, og skulle utryddes. Nazismen er nært beslektet med fascismen.
NüRNBERGPROSESSEN: Rettssakene etter krigen, hvor nazilederne ble stilt for retten for sine forbrytelser.
NØYTRAL: Når et land ikke velger side eller deltar i en krig, kalles det for nøytralt.
OFFENSIV: Et stort militært angrep hvor en hær prøver å vinne nytt land.
OKKUPASJON: Når et land ved hjelp av militærmakt tar kontroll over et annet land.
PEARL HARBOR: En amerikansk marinebase på Hawaii som ble angrepet av Japan 7. desember 1941, et angrep som førte til at USA gikk inn i krigen.
POLITITROPPENE: Norske soldater som trente i Sverige under dekke av å være politi, klare til å rykke inn i Norge når krigen sluttet.
PORTFORBUD: Et forbud mot å være ute på gaten etter et bestemt klokkeslett, ofte brukt av okkupasjonsmakter for å kontrollere befolkningen.
PROSENTAVTALEN: En hemmelig avtale mellom Churchill og Stalin om hvilke land de skulle ha innflytelse over etter krigen.
PROPAGANDA: Informasjon som er laget for å påvirke hva folk mener, men som ofte ikke forteller hele sannheten eller inneholder løgn.
RASJONERING: Når myndighetene bestemmer hvor mye mat og andre varer hver familie kan kjøpe, for å sikre at alle får litt når det er mangel på varer.
RIKSKOMMISSÆR: Josef Terbovens tittel som Tysklands øverste leder i det okkuperte Norge.
SABOTASJE: Handlinger for å ødelegge ting som fienden har nytte av, for eksempel jernbaner, fabrikker eller våpen.
SJØSLAGET VED MIDWAY: Et viktig sjøslag i Stillehavet hvor USA vant over Japan, et vendepunkt i krigen i Asia.
SS: En spesiell militær og politisk organisasjon i NaziTyskland, som var kjent for sin brutalitet.
STALINGRAD: Byen hvor et avgjørende slag mellom tyske og sovjetiske styrker fant sted i 1942–1943, et slag som endte med tysk nederlag.
STATSPOLITIET: Et spesielt politikorps i Norge under okkupasjonen som var kontrollert av nazistene og jaktet på motstandsfolk.
STORMAKTER: Store og mektige land som har stor innflytelse i verden, som USA, Storbritannia og Sovjetunionen under andre verdenskrig.
SVARTEBØRS: Ulovlig kjøp og salg av varer som det er mangel på, som oftest til mye høyere priser enn normalt.
TERRITORIUM: Et landområde, med hav utenfor kysten og luftrom over. Hver stat bestemmer over sitt territorium.
TUNGTVANNSAKSJONEN: Sabotasjeaksjonen der norske motstandsfolk ødela fabrikken på Rjukan hvor tyskerne lagde tungtvann.
TUNGTVANN: En type vann som tyskerne trengte for å kunne utvikle atombomber.
UNNTAKSTILSTAND: En spesiell situasjon hvor myndighetene innfører strenge regler og begrensninger, ofte etter hendelser som motstand eller sabotasje.
V2-RAKETTER: Tidlige raketter som tyskerne brukte til å angripe London og andre byer mot slutten av krigen.
XU: Norges største etterretningsorganisasjon under krigen, som samlet informasjon om tyskerne. Det siste krigsåret hadde de rundt 1500 agenter og samlet inn informasjon om tyskerne over hele landet.
Adolf Hitler holder tale i forbindelse med Riksdagen i juli 1940.
