Denforeldreløse jenta
Kapittel1
RachelRabinowitzlåpåsinprovisoriskesengavsammenbrettedeaviserunderkjøkkenbordetogsåpåmorensnakneføtter somsubbetbortmotvasken.Hunhørteatdetblefyltvanni kjelenogsåmorenløftesegopppåtærneforåputteenmynt pågassmåleren.Enfyrstikkbletent,såfulgtedenhvesendelydenfragassblussetogderetterlydenfraflammen.Morenkom tilbake,forbibordet,ogRachelstrakteuthåndenogtrevfatt ikantenpånattkjolenhennes.
«Våkenallerede,minlilleapekatt?»Vishabøydesegned,og detmørke,krølletehåretdansetrundthodethennes.Rachel nikketogsåoppmedvåkne,ivrigeøyne.«Dublirliggendetil delosjerendeergåttpåjobb,ikkesant?Duvetatjegblirnervøsnårdeterformangemenneskerpåkjøkkenet.»
Rachelskjøvfremunderleppen.Vishastivnet.Detvarmånedersidensist,menhunvarfremdelesreddforåprovosere fremetavdatterensraserianfall.Rachelsmilte.«Ja,mamma, jegskalgjøredet.»
Vishaslapppustenlettet.«Flinkpike.»Hunrettetryggenog bankethardttogangerpådøreninntilstuen,ventettilhun hørtedelosjerendesdempedestemmersomgabeskjedomat devarvåkne,oggikksågjennomkjøkkenetogutavleilighetenogbortgjennomgangenutenfor,mottoalettet.HunhåpetinderligatproblemenemedRachelvirkeligvarover.
Dethaddestartetmedkolikken,mendetkunnehunselvfølgeligikkegibarnetskyldenfor,selvomHarryhaddegjort det.Babyenhaddeskreketogskreket,halvenatten,ogdet enestesomhaddefåttskrikingentilåroeseg,varåbærehenne rundtikjøkkenetogvuggehenneiarmene.HvilketVisha haddegjortforikkeåødeleggenattesøvnenfullstendigfornaboene.Dehaddeikkekunnettainnlosjerendepådentiden –hvemvillevelbetaltforåsovetillydenavbabygråthalve natten?–ogHarryvarbegyntåarbeidesentforåøkeinntekten.Foråslippeåhørepåbabyen,haddehanogsåbegyntå gåstadigoftereimøteriForeningensin.Ogomsøndagene haddehanklartåsnikesegunnaogsåvedåtaSammedopp tilCentralPark,ellernedtilhavneområdetforåsepåskipene.Vishahaddesittetinnestengtidenlilleleilighetenmed etspedbarnsomvirketsomomdethatethenne,ogvilleantageliggåttfullstendigpåveggeneomdetikkehaddeværtfor Mrs.Giovanni.Hunhaddekommetinnomhverenestedagog pratetmedhenneogholdthennemedselskap,ellertattmed segbabyenentimestidellerto,såVishafikkensjansetilå hvilelitt.
Hungikktilbaketilkjøkkenetogheltekokendevannitekannenogietvaskefatsomstoplassertivasken,ogsåfylte hunoppkjelenpånyttogplassertedenoverflammenigjen. Hunheltelittkaldtvannoppidetvarmeivaskenforåavkjøle detlitt,ogsålahunfremetstykkehardsåpeogettynnslitt håndkle.Hunsattetekjelenpåbordet,sammenmedtokopper,enkrukkesyltetøy,enskjeognoenskiveravgårsdagens brød.Inneistuenskraptedetavmøblersombleskjøvetover gulvet,ogsågikkdørenoppogdetolosjerende,JoeogAbe, komut.Detoungemennenevarnaknetillivet.Bukseselene hangogdingletomdeskrukketebuksenederes,ogskolissene, somdeennåikkehaddeknyttet,sleptelangsgulvetnårde gikk.Vishahengtetofuktigeskjorteroverryggenpåkjøkkenstolene.Hunhaddevasketdemsentkveldenfør,ognåvarde
idetminsterene,omikkehelttørre.Abegikkutavkjøkkenet ogbortovermotbadet,mensJoebøydesegovervaskenforå tamorgentoalettetder.Vishaåltesegforbiham,gikkinnpå soverommetoglukketdøren.
Huntokavsegnattkjolenoghengtedenpåenspikerpå veggen,ogsådrohunenhvitskjortebluseoverundertrøyen, knappetdenogtråkkettilsluttnedietlangtskjørt.Harrys armlåfremdelesoverhodeputenhennesetterkveldenfør,da hanhaddestrøkethenneoverskulderenoghvisketiørethennes:«Omikkesålengeskaljeghamittegetentreprenørfirma, Visha,ogdaskalviflytteutfradenneleilighetenogopptil Harlem,kanskjetilogmedtilBronx.Barnaskalfåegnesoverom,vivilikkebehøveåtainnlosjerendelenger,ogdukan sitteheleettermiddagenmedføttenehøyt,somendronning, mindronning.»Vishahaddesettsegselvifantasien,sittendei etstille,fredfyltsoveromiennyleiegårdmedåpnevinduerog deilig,friskluftsomstrømmetinn.Ienleilighetmedfliselagt badogmedbådevarmtogkaldtvann.
HunhaddevendtsegvilligmotHarry,oghanhaddelagt segoverhenne,stille,sliksomhunliktedet,ikkesliksomMr. Giovanniinaboleiligheten,somgryntetogstønnetsådetga gjenlydiheledenstinkendebakgården.Hunholdthaminni segheleveienogpressethæleneinnmotbaksidenavknærne hans.Utsiktenetilsuksessgahennelystpåetbarntil.Rachel varfireårallerede.Desøvnløsenettenevaretfjerntminne, ograserianfallenevartydeligvisettilbakelagtstadium.Harry gjordesegferdigogrulletsegnedavhenne,oghunsyntesalleredehunkunnekjennevektenavetnyfødtbarniarmene.
Delosjerendesattvedkjøkkenbordet,rørtegeléutiteen sinogdyppetbrødskiveneidenforågjøredemmyke.Rachel varrastløsogutålmodigogbegynteåfiklemedJoesskolisser.
«Hei,hvaerdetsomskjer?»sahan.«Erdetrottersomgnagerpåskolissenemine?»
Rachelloogdultetibrorenforåfåhamtilåvåkne.«Knytt demsammen,Sam,såhanramler,»hviskethun.«Jegharikke lærtåknytteknuterennå.»
Joehørtehenne.«Hvaerdetjeghører?»sahan.«Vilduat jegskalramleogbrekkenakken,hva?Forsiktignå,ellerssladrerjegtilmorendin,ogdablirdetbråk.»
Samlaarmenomsøsteren.«Ikkelagleven,Rachel.Vær snillogliggiro,såskaljegfortelledeghvilkettallsomkommeretterhundre.»
Rachelslapplissene.«Kommerdettall etter hundre?» «Loverduåværestilletilmammasieratvikankomme ut?»
Rachelnikketivrig.Samhvisketnoeiørethennes. «Sidetengangtil.»Hangjordesomhunsa,ogRachello, slikhunpleideågjørenårhunfikksmakenoesøtt.
«Hundreog en hundreog en hundre.»Samlahodetnedpå aviseneigjen,slappetavoghørtepåsøsteren.
Iseptember,dahanbegynteiførsteklasse,haddeRachel sattsegihodetathunvilleværemedhampåskolen.Ogda hanhaddegåttutenhenne,haddehunfåttetraserianfallsom haddevartfremdelesdahankomhjemforåspiselunsj.Hun haddeskreketsåfæltatikkeengangMrs.Giovannihaddeorketåhørepåhenne,ogVishahaddeværtheltfraseg.«Sehva duhargjortmedhenne!»haddehunsagttilSam,ogsåhadde hunstengtseginnepåsoverommetsitt.
Samhaddeklartåfåsøsterentilåroesegvedålærehenne deførstefembokstaveneialfabetet.Ogførhangikktilbake tilskolendenettermiddagen,såsultenatdetskrekimagen, haddehaninngåttenavtalemedhenne.Hunhaddelovetå væresnillogstille,tilgjengjeldforbokstaverogtall.Nåvar detapril,oghunkunnealledesammetingenesomhanhadde lærtpåskolen.Denførstedagen,dahanikkehaddefåttlunsj, haddeVishagjortdetgodtigjenvedålageyndlingsrettenhans tilmiddag,pastameddensammetomatsausensomMrs.Gi-
ovannipleideålage.«Dureddetlivetmittidag,»haddehun sagttilsønnen,ogkyssethampåhodet.
Vishahaddekleddpåsegogkomutfrasoverommetigjen forågjøreklarmatpakkenetildetolosjerende.Hunpakket innkalde,baktepoteterognoentykkesylteagurkeriavispapir.Detskrapteistolbeinogklirretikopperogfat.Joeog Abereisteseg,heistebukseseleneopppåskuldrene,overde halvtørreskjortene,ogdropåsegjakkenesine,ogsåstappet dematpakkeneilommenoggikk.
«Nåkanderekommefrem,apekatter,»saVisha.Teppetble slengttilside,ogRachelkrøpfremunderbordetmedSam hakkihæl.Vishakyssetdempåhodet,ogSamgrepsøsterens håndogdrohennemedutfrakjøkkenetogbortgjennomgangen.Mensdevarpåtoalettet,gjordeVishaklarennykanne medte,fylteoppkjelenpånytt,skylteavdebruktetekoppene ogsattedemtilbakepåbordet.
Barnakomspringendeinnpåkjøkkenetigjen,ogVishaløftetoppRachelogsattehenneifanget,mensSamstopåtærne forånåopptilvaskefatetivasken.Hanvarganskehøytilbare åværeseksår,ogVishasåalleredeenlitenutgaveavmannen hanendagkomtilåbli.Detlysebrunehårethaddehanarvet etterHarry,ogdelyse,gråøyneneogså,øynenesomhadde fåttVishasfartilåtvilepåatHarryvirkeligvarjøde.Men ellersvardetfålikhetermellomfarogsønn.Harryvarlavmælt,behersketogdiplomatisk,mensSamvarhissigogimpulsiv.Hanhaddealleredeværtiflereslagsmålpåskolenog hadderevethullibuksenesinemenshanlektestikkballutei gaten.
Rachellahendenemotmorenskinnforåfåoppmerksomhetenhennes.Vishasåsegselvgjenspeiltidatterensbrune øyne.Devarsåmørkeatdevirketnestensvarte.DaSamvar ferdigmedåvaskeseg,trakkVishastolenborttilvaskenslik atRachelkunneståpådenogvaskeseg,hunogså.Barnasatte segtilbordetogdrakkteogdyppetbrøditeen,ogimensla
Vishaeteggikjelenforåkokedet,ogsågikkhuninnpåsoverommetforåvekkeektemannen.
Harrymumletmotørethennes,medgrøtet,søvndrukken stemme:«Lagetvietnyttbarnigårkveld,hm?»Oghunhviskettilbake:«Isåfalltrengerhanenpappamedegetentreprenørfirma,såkomdegoppavsengennå.»Hungikkutikjøkkenetigjenmedetlittsjenertsmilommunnen,ogHarrysto oppogfulgtehenneut.
«Pappa!»utbrøtSamogRachelikor.Farenlahendene påskuldrenederesogtrakkdemmothverandre,slikathan kunnekyssebeggepåkinnetsamtidig.
«Gihametøyeblikksfred,da,»saVishaoglo.Hunløftet lokketavkjelenforåsjekkedetkokendeegget,ogimensforsvantHarrybortpåtoalettet.Detvarrenluksus,dette,ethelt eggtilHarryhvermorgen,menhantrengteenergi,sahan. SåVishalothamfåegget,selvomdetbetyddeathunmåtte kjøpeetkjøttbeinmedmindrekjøttpåtilsuppenderes,eller kjøpedaggammeltbrød.Altdettekomtilåordnesegnårhan begynteåtjenepengerforalvor.
Hankomtilbakefrabadet,løftetRacheloppfrastolenhun sattpå,sattesegogtokhennepåfanget.Vishasatteenkopp teogetparbrødskiverforanham,ogsåfiskethuneggetopp avkjelenmedengaffelogladetpåHarrysfatsådetfikkkjøle segned.Hunlentesegmotvasken,lahåndenfraværendeover magenogbetraktetektemannenogbarna.
«Nå,Sammy,hvalærtedupåskolenigår,da?»Harryhadde ikkesettbarnasidenfrokostdagenfør.Hanhaddearbeidet tilsent,ogsåhaddehangåttrettfrajobbenogtiletmøtei Foreningen,såhanvarikkekommethjemføretteratdelosjerendehaddelagtseg.Vishahaddeheletidenværtimot dettemedForeningenhans,formedlemskontingentenvaraltfordyr,menhanhaddetilsluttklartåoverbevisehenneom atForeningenkomtilåstøtteoghjelpehamnårhanskulle starteforsegselv.
Sammyste.«B-R-Ø-D,»sahan.«T-E.»
«Hei,hvaerdette?»spurteHarryogsåpåVishamedsmilendeøyne.
«Jegstaver. Brød og te, pappa!Viharlærthelealfabetetallerede,ogvilæreråstavenyeordhverdag.K-A-T-T.Sånnstaverdu katt, pappa!»
«Duerjorenegeniet,du,»skrøtHarry,menshanrulleteggetrundtpåfatetforåfåskallettilåløsne.Noengangersparte hanenlitenbittilRachelogdyttetdeninnmellomleppene hennesmedfingeren,menidagstappethanheleeggetisin egenmunn.
«Hvaskalduskjæretilidag,Harry?»spurteVisha.Rachel gjentok.«Ja,hvaskalduskjæretilidag,pappa?»
«Vel,»svartehan,henvendttildatteren,«vifikkmønstretil nyeskjortebluserigår,ogjegmåttefinneuthvordandeskulle leggesut.Sjefenerveldigfornøydmedtilskjæringenmin,for detblirnestenikkenoestoffsomgårtilspillenårjeggjørjobben,menstoffettildissenyebluseneharenlitenrenningsom gårgjennomdet,ogjegmåtteleggeutmønsteretslikatden faltiallesømmene.Dettokganskelangtid,ogdetvarderforjegvarsåsenhjemmeigårkveld.»Hankastetetblikkpå Visha.«Menjegfantutavaltsammen,såidagskaljegbegynneåskjæretil.»
«Kanjegblitilskjærerogså,nårjegblirstor?»spurteRachel. «Hva?Vilduarbeidepåfabrikk?Deterjonettoppderfor jegarbeidersåhardt,foratdereskalslippeåfåetsåntliv.Og jenterblirikketilskjærere.Kniveneeraltforstorefordesmå hendenederes.»HarrystakkRachelsfingreimunnen,lotsom omhantyggetpådemogfikkhennetilåle.
HarrysnuddesegmotSam.«Dumågånå,gluping,forellerskommerduforsentpåskolen.»
Samsprangoppavstolenogforsvantinnistuenforåkle påseg.Etøyeblikkettervarhanuteigjen,ogVisharakteham jakkenhans.«Ogkastikkevekkhelelunsjpausendinpååleke
igaten.Komretthjemogspis!»roptehunetterhamidethan smeltedørenigjenettersegogstormetnedtrappen.
Vishagikkinnistuenogåpnetvinduene.Aprilmorgenen varklarogfrisk.Hunlentesegutetavvindueneogsåen politimannnedenfor.Hanhaddepåseginfluensamaskensin, menhunfølteatdevartryggenå,somvinterenvarover.Bank ibordet,tenktehunogsloenknokemottreverketiveggen.Samkomfarendeutgatedørenogsprangmellomgateselgerneskjerrer,bilerogmelkemannensgamlehest.Detforbløffethennestadigvekkatensålitenguttkunnebanesegvei iverdensåufortrødent.
Hunsnuddesegfravinduetigjenogsukket.Leieboerne haddeetterlattsegetsvarerotistuen.Lakenerogtepperlå slengthultertilbulteroversofaene,enmasseskitneklærlå pågulvet,ogkoffertenderesstoåpenoggapteborteidetene hjørnet.Hunbruktenoenminutterpååryddeopp,ogsågikk hunutikjøkkenetigjen.Harryvargåttforåklepåseg.Rachelsattvedbordetogslappbrødbiternedidenlunkneteen sinogfisketdemoppigjenmedengaffel,ogsåpressethun demmotganenmedtungen,skvisteutteenogtyggetisegdet myknedebrødet.
VishaholdtpåågjøreklarHarrysmatpakkedahanropte innefrasoverommet.«Kominnheretøyeblikk,Visha.»
«Bliherogvent,Rachel,»saVisha,menshunladeninnpakketepotetenogsylteagurkenepåtørkebrettet.«Jegerstraks tilbake.»
«Ja,mamma.»
«Lukkdøren,Visha,»saHarry.Hungjordesomhansa.Han greptakihenneførhunfikksnuddsegengangogstrøkhendenenedoverhoftenehennes.
«Nei,Harry,jegharkleddpåmeg.»Hantrevfattiskjørtethennesmedbeggehenderogløftetdetoppomlivethennes.«Dukommerforsent.»Hanstyrtehennemotsengen, bøydesegoverhenneogdroimamelukkenehennes.«Rachel
kanhøreoss!»Hanholdthennenedemeddenenehåndenog styrtekjønnetinnihennemeddenandre.Vishatvangtilbake etstønnogpressetansiktetnedmotmadrassen,menshanbegynteåbevegesegbakhenne.«Duvilhaetbarntil,ikkesant?» Svarethennesforsvantnedimadrassen.«Ja,ja.»
UtepåkjøkkenethaddeRacheltømttekoppensin,mendet låfremdelesetstykkebrødigjenpåbordet.Tekannenvartom. Kjelenstopåkomfyren,ogstolenstofremdelesforanvasken. Hunkastetetblikkpådøreninntilsoverommet,visstegodt athunskullesittepentogventetilmorenkomutigjen,men hunvillehatenå.Huntoktekannenmedfrabordet,klatret opppåstolenforanvasken,sattekannenpåtørkebrettet,løftetavlokketogtokenklypetebladerfrateboksenoghadde demoppikannen.Sågrephuntakikjelenmedbeggehender, slikhunhaddesettmorengjøreutalligeganger.
Kjelenvartyngreennhunhaddetrodd.Hunprøvdeåtippe denforover,mentutenstøttebortitekannenogveltetden. Hunstodermedkjelenihendeneogsåhjelpeløstpåattekannengikkigulvetogbleknust.Hunslappkjelennedpåplaten igjen,ogvannetskvulpetoverkantenogtraffflammenmed enhvesendelyd.Rachelmistetbalansen,stolentippetover, oghungikkigulvet.Etøyeblikkmistethunpustenfullstendig,mensåfikkhunfyltlungeneigjenogskrek,etskriksom gikkgjennommargogbein.
Vishahørtelydenavnoesombleknust,ogderetternoe somfalt.Hunstivnetogprøvdeåretteryggen,menHarry holdthennenede.Hanvarikkeferdigennå.Etgjennomtrengendeskriklødutefrakjøkkenet.«Harry,stopp,hunharskadetseg!»Hanstøttebareendadypereinnihenne,igjenog igjen,ogdahanendeligvarferdigogtrakksegutavhenne, komhunsegpåbenaienfart,dromamelukkeneoppoverde glatte,våtelårene,fikkskjørtenepåplassogstyrtetmotkjøkkenet.
Rachellåpågulvetmedstolenoverseg.«Harry,komhit!»
Hansprangetterhenne,menshanknappetigjenbuksene, tokoppdenskrikendedatterenogsparketstolentilside.«Hva erdetsomerskjedd?Harhunbrukketnoe?»
VishastrøkhendeneoverRachelsbein,kjentepåknærne oganklenehennesogløftetsåarmene,førstdeneneogså denandre,ogsjekketalbueneoghåndleddeneogså.Rachel skreksombesatt,utenstans.«Jegtrorikkehunharskadetseg, Harry,»saVishatilslutt.«Hunharbarefalt.»Førstnåoppdagethunbiteneavdenknustetekjelensomlåstrøddutover gulvet.«Å,tekjelenmin!Sajegikkeatduskullesitteiropå stolendin?»
Harrystrøkdatterenoverhåret,menhunhaddefåttetav anfallenesineigjen,ogdetvarkomplettumuligåfåhenne tilåroeseg.HanoverlothennetilVisha.«Jegharikketidtil dette,jegeralleredesentute!»Hanmåtteropeforåblihørt overRachelsskrik.
«Ja,ogdeterdinegenskyld!»
Hanskultemørkt,revtilsegjakkensomhangpåenspiker påveggenogtrykkethattensinnedoverhodet.Vishaangret allerededethissigeutbruddetsittogløftetkinnet,foråfået kysstilfarvel,menhanvendtehennebareryggenoggikk.
«Nårerduhjemmeikveld?»roptehunetterham.
«Nårjegerferdigmedtilskjæringen.»Hanstoppetidøren. «Sørgforåordneoppher,du.Jegkommernårjegkommer.»
Rachelbegynteåblitungimorensarmer,ogskrikingengikk Vishapånervene.Hunbarbarnetinnpåsoverommetogsatte hennemidtisengen.«Rodegnednå.»Hunsåsegrundtetter noehunkunnedistraherehennemed,huskethvordanSam pleideåberoligehenneogtoknedpengekrukkensomstopå kommoden.
«Rachel,kandutelledisseformamma?Ogsåskaldufå væremedmegoghandle.Jegerikkesintfordetmedtekjelen, æresord.Værsåsnill?»
SomvedetmirakellotRachelsegberolige.Hunsnufsetet parganger,ogtoksåkrukkenoghelteallepengenenedpå sengeteppet.Rustnepennymynter,femcentmynterogticentmynter,tilogmednoenfåkvartdollarmynter.Hunbegynteå sorteredemetterverdi.
Visharyggetforsiktigutikjøkkenetigjen.Hunsattesegog blesittendenoenminutterforåfånervenetilåroeseg.Mrs. Giovannistakkhodetinnkjøkkendøren.Hunhaddeknyttet etblomstrettørkleoverhåret.
«Kanjeghjelpedegmednoe,Visha?»spurtehun.
«Takk,menhunharroetsegnå.»Vishasåoppgittpåbitene avtekjelen.«Sehvahunhargjort.»
«Vildulåneentekjeleavmeg?»
Visharistetpåhodetoggjordeenhåndbevegelsemothyllenovervasken.«Jegbrukerdenfrapesachsettetmitt.»
«Jegstikkerinnomigjensenere,greit?»
«Visessenere,Maria.»Vishasamletsammenbiteneavtekjelenoglademisøppelbøtten.
«Se,mamma!»ropteRachelinnefrasoverommet.«Kanvi kjøperugbrødidag?»
Vishagikkinnogtaltefortovermyntene.«Nei,ikkeidag, menimorgenfårpappalønn,ogdakanvikjøpefersktrugbrødogkanskjelittfisk.Menidagkommerforsikringsmannenogskalhapengenesine,ogsåmåvibrukeenfemcenttil gassmåleren,slikatvifårlagetossmiddag,ogvimåspareen tilimorgenogså.»Hunslappmynteroppikrukkenetterhvert somhunregnetopphvadetrengtepengertil,ogsåsåhunpå defåsomlåigjenisengen.«Viharnoktiletbrødfraigår,noen gulrøtterogetkjøttbein.Ogjegharfremdelesigjenenløk påkjøkkenet.Ognoenfinesylteagurker,ikkesant,Rachel?»
Iførsteetasjeileiegårdenlåenbutikkdersylteagurkselgeren haddetønnermedsaltlakestående.Hanfikklevertagurkerfra enbondeutepåLongIslandogsyltetdemselv,ogdetluktet alltiddilloghvitløkogeddikigangeneibygningen.
VishaslappmyntenenedilommenogløftetRacheloppav sengen.«Kom,nåmåviklepådeg,såvikangåutoghandle.»
PåveigjennomkjøkkenetstoppetRachelbråttogpektepå detsomlåpåtørkebrettet.«Se!Pappaslunsj!»
«Å,sehvaduharfåtthamtilåglemmemedskrikingen din!Hvaskalhannåspisetillunsj?»Vishaangretstraksdet skarpeutbruddetsitt,forRachelsunderleppebegynteådirre faretruendeigjen.«Jegerikkesint,Rachel.Ikkegråt,værså snill.Skalvitamedmatpakkenoggåbortpåfabrikkenmed den?»
Rachellukketmunnenmomentant.Hunhaddealdrivært påfabrikken.«Kanjegfåsehvorknappenekommerfra?»
Harrypleideåtamedseghjemforskjelligeknapper,pakket innentøybit,ogdetvarRachelsoppgaveåsorteredemetter fargeogstørrelse.
«Ja,ogduskalfåsesymaskineneogalt.Kanduklepådeg selvnå,trordu?»Rachelgikkinnistuen,åpnetenavskuffene ikommodensomhunogSamdelte,ogdropåsegstrømper ogengenser.
Vishasmilteavplanensin,mensåblehunplutseligusikker. Harryhaddesagtathanikkevilleathunskullekommebort påfabrikken.«Entilskjærerståroversyerne,Visha,detvet du,»haddehanforklart.«Jegmåvisemegrespektenverdig. Jegkanikkestoppeåarbeidebareforåvisefremminpene kone.»Menvillehanikkebligladforåsehenneidag,etter kveldendagenførogetterdetsomvarskjeddpåsoverommet idagmorges?
«Loverduåværesnillpike,Rachel?»sahunmenshunknyttetbarnetsskolisser.
«Ja,mamma,jeglover.»
«Fint,dagårvibortpåfabrikkenmedpappaslunsj,også handlervipåveientilbake.»Detvaretgodtstykkeågåfra leilighetenogborttilfabrikken.Harrypleideåtatrikkennår væretvardårlig,menidagvardetklarværogfint,etløfteom
atvinterenvaroverforgodt.VishaholdtgodtfastiRachels håndmensdealbuetsegfremmellomallemenneskenesom stoikøforansalgsvognene.Dedreideomgatehjørnet,stoppetogventetmenstrikkenkjørteforbi,ogsåpågnistenesom sprutetfrakabelenovervognene.SåkryssetdeBroadStreet.
VishaløftetRacheloverenhaugmedhestelortogtrakkhenne fortmotsegforåunngåenfraktebilsomkomhumpendeforbi meddigregummihjulstørreenndenlillepiken.Ogendelig kunneVishapekepåenmursteinsbygning,myestørreenn gårdendeboddei.«Dererdet.»
PolitikonstabelensomdirigertetrafikkenlangsBroadway, plystretifløytensin,trafikkenstoppet,ogdeskyndtesegover gaten.
Dekominnivestibylenidenstorebygningen,ogVisha leideRachelborttilenstor,breddørogstoppetforanden.«Vi måtaheisen,»forklartehun.Dørengledoppsidelengs,ogen ungmannstoinnenfor.Heisenvarlagetforåfraktevarerog ansatteogvarstørreennVishaskjøkken.
«Hvilkenetasje?»spurtedenungemannen.
«Goldman’sBluser.»
«Fabrikkellerkontorer?»
«Fabrikk.»
«Denliggerisjuende.»Denungemannenlukketdøren,og heisensattesegskjelvendeogskakendeibevegelse.Rachelutstøtteetskremt,literop.
«Førstegangendukjørerheis?»spurtedenungemannen. RachelsåopppåVisha,oghunnikketforhenne.«Vel,dette klarerdufint!»Heisenstoppetmedensisteskjelving.«Goldman’s.»
VishageleidetRachelinnidenstøyendefabrikken.Denbestoavetstort,åpentrommedenrekkejernsøylersomnådde heltoppitaket.Detfantesingenveggerder,ingentingsom skjermetfordestorevinduene,ogstøvogtrådbitersvevdei luftenogbleopplystavsolskinnetutenfra.Noenlangebord
stooppstiltlangsgulvet.Pådissestoenmassesymaskiner,og foranhvermaskinsattenkvinnebøydoverarbeidetsitt.En rekkeassistenterhastetfremogtilbake,levertestoffbitertil syerskeneoghentetkurvenemedferdigsyddeblusersomsto vedføttenederes.Iethjørneavfabrikkensattnoensmåjenterpågulvet.Deyngstetræddeinåler,mensdeeldste,som såuttilåværeiti–elleveårsalderen,syddeknapperidelette, tynneblusenesomlåstabletihaugerrundtdem.
SymaskinenebråketsåvoldsomtatVishamåtteropeforat Rachelskullehørehenne.«Dererpappa!»Hanstovedtilskjæringsbordet,medryggenmotdem.Overhodethanshang mønsterstykkeravmetall,festetitaket.Desåutsomflådd skinnsomvarpressetflatt.Rachelbøydesegfrem,klartilå springeborttilham,menVishaholdthennetilbake.«Han holderpååskjære,ogknivenerskarp,såvimåikkefåhamtil åkveppe.»Rachelstoppetognølte.Hunhaddealleredeforårsaketnokproblemerdennemorgenen.Degikklangsomtog forsiktigforbisymaskinene,mottilskjæringsbordet.
Harrysåoppogfikkøyepådem.Blikkethansgledover Vishasskulder,motenavsyerskene,enpen,ungkvinnemed blondekantetbluseknappetheltoppihalsen.Hunmøtte blikkethans.Hendenesomarbeidetpåmaskinen,stoppet brått,oghunbleknettydelig.Hanhaddelagtfrasegkniven,så VishaslappRachelshånd.Hunsprangbortogkastetsegifarensarmer.Hanløftethennefraværendeopp,fremdelesmed blikketrettetmotdenungekvinnen,somnåreistesegfraplassensin.Hunspranggjennomfabrikkenogforsvantinnendør, ogformannensprangetterhenne.
VishastoppetforanHarryogløftetansiktetforåfåetkyss. «Hvagjørdereher?»spurtehan,tydeligirritert.Hunsenket haken.
«Vikommermedlunsjendin,pappa.Duglemteden hjemme.»
«Hunblesåoppskaketoveratduhaddeglemtdenatjeg
troddehunskullefåetnyttanfall,såjeglovethenneatvi skullegåborthitmeddenhvishunvarsnillogikkegråt.»
«Deterfint,Visha.»Harrydyttetmatpakkensinnedilommen,grepektefellenialbuenoggeleidethennevennlig,men bestemtmotheisen.Rachelbarhanpåarmen.«Menjegsajo tildegatjeghaddefåttenstorbestilling,såjegharikketidtil dette.»
Rachelsunderleppebegynteådirre.«Erduikkegladforå seoss,pappa?»
«Joda,jegeralltidgladforåsedeg,minlilleapekatt,såikke blileideg.Jegharbaresåmyeågjøreidag.Visessenere,når jegkommerhjem.»
Hansattebarnetnedoggikktilbaketiltilskjæringsbordet. Heisdørengikkopp,ogheisenvarfullavkasserfyltmedsmå tøybiter.«Kanskjederekangåned?»sadenungeheisgutten. VishaogRachelgikkborttiltrappenogskjøvoppdøren.Påtrappeavsatsenstoensyerskelentmotveggenoggråt. Hunvarganskeung,sannsynligvisikkemerennsytten–atten, tenkteVisha,ogetterutseendethennesådømmevarhunav italienskavstamning.Vishalurtepåhvaslagstragediesomvar årsakentiltårenehennes.Hunlahåndenpåskulderenhennes,menpikenristetdenavsegogsprangopptrappenigjen. Vishatrakkpåskuldrene,tokRachelihåndenogbegynteå gånedtrappen.Detvarmangetrinn,ogensvingrundtihver etasje,ogdadeendeligvarnede,varRachelbådesvimmelog ør.
Vishamåttenærmestslepehennemedsegbortoverfortauetmensdevaroghandlet.Førstgikkdetilslaktereni BroadStreetogkjøptekjøttbein,ogderettervardebortom bakerenpåhjørnetogkjøpteenlofffradagenfør.Hosengateselgerutenforgårdenderdebodde,klarteVishaåprutened prisenpåenbuntslappegulrøtterognoenlikeslappepoteter, fulleavgroer.Førstdadekominnigårdenigjenogstoppet foranMr.Rosenblumssalgsdisk,lysteRachelopp.
«Å,sehvemsomkommerheroglyseroppdagenmin.»
Mr.Rosenblumsmiltesåheleansiktetblefulltavrynker.Han snakketjiddiskmeddeflestekundenesine,menmedbarna snakkethanengelsk,foråfåøvdsegispråket.
«Viharværtpåblusefabrikken,Mr.Rosenblum!»opplyste Rachel.
«Å,hardere?Liktedufabrikken?Skalduarbeidederendag også,sammenmedpappaendin?»
«Nei,jegharikkelysttilåarbeideder.Detersåmyebråk deratdetfårsyerskenetilågråte.»
«Å,huffda.Vel,sylteagurkerfåringentilågråte.Tadegen agurk,Ruchelah.»Mr.Rosenblumløftetlokketaventønne, ogRachelforsyntesegmedenstor,tykksylteagurk.
«Smakpåden,»sahan.Huntokenbitogsnurpetleppene. «Josureredener,destosunnereerden,»fortsattehan.
«Denerveldiggod,Mr.Rosenblum.Tusentakk.»
«Ogdu,Mrs.Rabinowitz?Hvaskaldetværeidag?»
Vishabaomsekssylteagurker,oghangahennesju.«Entil gutten,»sahanogblunketlurt.«Såhanikkeblirmisunnelig påsøsterensin.»
Degikkoppileiligheten,ogVishagaRachelenskiveav brødethunnettopphaddekjøpt.«Se,»sahun,«determykti midtenfremdeles.Taskivenmeddeginnistuen,ogsåleker dulittmedknappenedine.Jegmålagesuppenvårnå.»
Rachelgikkinnidettomme,stillerommet,drokrukken medknapperborttilvinduet,dervarmtsollysstraktesegover denmønstredelinoleumen.Hunstakkhåndennedikrukken ogtokoppennevemedsmå,flateknapper,lademutovergulvetogbegynteåsorteredemetterfarger,enhaugmedsvarte, enmedbruneogenmedhvite.Ogdadetvargjort,sorterte hundemetterhvilketmaterialedevarlagetav.Perlemorsknappenebleskiltfrademsomvarlagetavelfenbeineller bein,ogskilpaddeskallknappenebleskiltfrademsomvarlagetavlignittoghorn.Tilsluttsortertehundemetterstør-
relse,mendeflesteknappeneHarryhaddemedhjem,varsmå knappersomblebruktimidjenpåblusene.Noengangerfant Rachelenstor,kraftigknappmellomalledeandreogså,såstor athunkunnesnurredenrundtpågulvetsomensnurrebass. Menshunarbeidetmedknappene,ramsethunoppbokstaveneialfabetetsomSamhaddelærthenne,allesammenfra AtilZ.
Vishaskaroppgrønnsakeroglyttetsmilendetildatterens messendestemme.Hunlaknivenpåskjærebrettet,putteten femcentpågassmåleren,tenteenfyrstikkogsattekjelenpå platen.Hunhaddetattvarepåfettethunhaddeskummetav denforrigesuppenhunlaget,ogidetstektehundenhakkete løken,ogsåhaddehunoppideoppskårnegulrøtteneogopphakketgulrotgressoglittsalt.Hunlaikjøttbeinetoglotdet varmesegopptilhunnestenkunnekjenneluktenavkjøtt, ogsåtullethunhåndklæromhendeneogholdtkjelenunder springenogfyltedenmedvann.Hunsattedentilbakepåplaten,haddeoppideoppskårnepotetene,lapålokketoglot suppenståogsmåkoke.
Detvarikkeraremiddagen,menimorgenvardetlønningsdag,ognårHarryhaddebetaltdetsomForeningenskulleha, komhantilåfylleoppmyntkrukkenigjen.Nårhanhadde spartoppnoktilåkjøpeinnstofferogmønstreogansette etparsyerskersomhankunnebetaleakkordlønn,kunnehan skaffesegegnekontrakterogselgedeferdigeproduktenesine forenhøyereprisenndethanmåttebetaleformaterialerog arbeidskraft,ogreinvestereoverskuddet.Hanvillebliprodusentavbluserogskjorterfordamer,oghunvilleværeektefellenhans,haennybabyiarmeneogengrådiglitenmunnsom sugdeavbrystethennes.
Samkomtrampendeopptrappenoginnpåkjøkkenetog revhenneutavdagdrømmene.«Hjemmeallerede?»sahun, menshunsattefremlunsjenhans.Rachellotknappehaugene sineliggeogklatretopppåstolenvedsidenavbrorens.Han
spistepotetenogsylteagurkensin,ogRachelfortaltehamom besøketpåfabrikken.Morengikkutavleilighetenogbortpå toalettetuteigangen,ogSamsa:«Enavgutteneharenordentligbaseball.Viskalspilleenomgangnå,førvimåtilbake tilskolen,ogjegskalværemottaker.»Hanvaralleredeoppeav stolenigjendamorenkomtilbake.«Jegmåstikkenå,mamma. Måøvepåstavingenmin.»Hanblunketlurttilsøsterenogforsvantutdøren.
Rachelgikktilbaketilknappenesine.Littetterkomforsikringsmannen,iførtenankelsidfrakktrossdenvarmeettermiddagen.Vishagikkinnpåsoverommetogkomutigjenmedto ticentmynter.Hanfisketenlitennotisbokoppavfrakkelommenognotertebetalingenhennes.
«Fremdelesingenforsikringpåbarna?»spurtehanogkastet etblikkpåRachel.
«MåtteGudforbyatnoeskalskjemeddem.»Vishasloknokenemotbordet.«Viharikkepengertilåforsikreandreenn farenderesogmeginntilvidere.»
«Ja,måtteGudforby,»gjentokhan,ogsålukkethannotisboken,slappdennedilommenigjenoglapengeneienannenlomme.Delandetmedenklirrendelydoppåpengene hanalleredehaddesamletpårundensinrundtominabolaget. Vishalukkethamut,ogsågikkhuntilbaketilkomfyrenforå røreisuppen,medhodetfulltavtankerpåfamilien.
Racheltalteopptiperlemorsknapper,enforhverlitenfingertupp.Allehaddesammestørrelse,ogallevarrundeogflate medtohullboretgjennomdetlavendelfargeteskallet.Hver ganghunhaddesamlettiknapperavsammesort,pakkethun deminnietlitetøystykkeforågidemtilfaren.Omlørdagen,nårhanfikklønnensin,gahanhenneenpennyforarbeidethunhaddeutførtmedknappene.Samfikkenpenny fordihanvarflinkoggikkpåskolenhverdag.Hantoksøsterenmedtilmannensomsolgtegodteri,ogderbruktedepengenedehaddetjent.Rachelsorterteknappertilhunbletrett,
ogsålahunsegnedpågulvetogtoksegenlur.Vishagikkinn istuenogsattesegilysetfravinduetforåstoppeogreparere klær.Denneettermiddagsstundenvaralltidstilleogfredfylt, ogstillhetenogroenblefremhevetavstøyensomkomoppfra gatennedenfor.
Detbanketplutselighardtpåkjøkkendøren.Vishakvapp,og Rachelvåknet.Hungikkforååpneoghørtestemmerutenfor. Entykk,svettkvinnekombrasendeinnpåkjøkkenetogdyttethenneinnirommet,motbordet.
«Hvorerhan,denløgnaktigejævelen?»
«Hvasnakkerduom?Hvemerdu?»Vishatroddeførstat detmåttehanoemednaboeneågjøre,forkvinnensnakket akkuratsomMrs.Giovanni,barehøyereogmeraggressivt. Vishatokdetegentligganskerolig,ihvertfallistarten.Men såfikkhunplutseligøyepåenpersontil,uteigangen.Den ungepikensomhaddeståttoggråttitrappegangenbortepå fabrikken.Envondforutanelsegrephenneomhjertet.
«Har-riRa-bi-no-vits.Deterhamjegsnakkerom.Duerher etsted,dittsvinavenløgner!»Kvinnensåsegrundtikjøkkenet,ogsågikkhunborttilsoveromsdøren,revdenoppogså innpåsoverommet,ogslosådørenigjenmedetbrak.«Hvor harhangjemtseg?»
«Hanerpåarbeid,påfabrikken,»saVisha. «Derharvialleredevært.Hvatrorduegentlig?»Hun snuddepåhodetogrettetblikketmotdenungepikenutei gangen.«Hanvarikkesenmedåkommesegutderfra,varhan vel,Francesca?»HunsåhatskpåVishaigjen.«HunkomspringendehjemtilmammaogfortaltemegatHarryskone, konen hans,varpåfabrikkenidag,medetbarn.Erdetsant?Erhan gift?»
«Jegerkonenhans,ja.Datterenminerher,ogsønnenvår erpåskolen.»Vishatrakkpustendypt.«Viharingentingmed dereågjøre,»roptehun,«såkomdereutavhusetmitt!»
«Ditt hus, din datter,menhvamed min datter,da?Hva?»
Mrs.Giovannihaddeselvfølgelighørtspetakkeletogkomuti gangen.Hunbegynteåsnakkeitalienskmeddenungepiken, sombegynteågråteigjen.Storetårerrantnedoverkinneneog nedpåblondekragenpåblusenhennes.Defremmede,ukjente ordenegagjenlydiVishasører.Hunmerketathunbleknet. Hunstiltespørsmålethunalleredevisstesvaretpå.
«HvaharhunmedHarryågjøre?»
«Hanharlovetågiftesegmedhenne!Hanharkommetog hentethennetogangeriukenogtatthennemedtildansehallen.Hanharsånnelyseøyne,såjegtroddehanvarenskikkeligamerikaner,ikkeenskittenjødeuteetteråødeleggemin lilleFrancesca.Hanharsattbarnpåhenneoglovetågifteseg medhenne.»
Mrs.Giovannihaddelagtarmenompikenoggeleidet henneinnpåVishaskjøkken.Francescavarsåskjelvenathun knaptklarteåståoppreist,såMrs.Giovannidroutenstolog fikkhennetilåsetteseg.Hunspurtehenneogmorenomnoe påitaliensk,oghelehistorienblefortaltpånytt,påoperaens språk.
Visharyggetmotstuenogstoppetidøråpningen.Rachel krøpborttilhenneogkikketfrembakskjørtenehennes,på kvinnenesomstopåkjøkkenetogropteoggestikulerte.Visha strøkhennefraværendeoverhodet.Detgahennestyrke.
«Tistille,allesammen!»roptehun.Mrs.Giovannikombort ogtokdenenehåndenhennesisin,ogFrancescasmorsatte segvedsidenavdengråtendedatteren.«Harryogjeggiftetoss forsjuårsiden.Jeghartobarnmedham.Detstemmerikke, detsomderesier.»Huntrakkpustendyptogprøvdeåfinne ordenehuntrengte,foråfortelledennekvinnenatHarry umuligkunnehatattdatterenhennesmedutforådanse.Han haddejoværtopptattmedForeningensin,medåsparepengertilåstarteforsegselv.
Sannhetenslonedihennesometlyn.Defantesingen
forening.Detfantesingensparepenger.Hanhaddeværtute meddenneungepikenogbruktpengenesinepåhenne,mens Vishahaddeståttherikjøkkenetogkoktsuppepåmagrebein utenkjøtt.Knærneklappetsammenunderhenne.Mrs.Giovannilafortarmenomlivethennesoghjalphenneborttilen stol.
Vishalaansiktetihendene.«Haninvitertemegmedpådans også,førvigiftetoss.»
«Duvethvasomvilskjemedhennehvisingengifterseg medhenne,hva?»saFrancescasmor.«Hunerskjemtvarenå. Ødelagt.»
«Jegerødelagt,jegogså,»saVishalavt.Rachelkomspringendeogkastetsegifangethennes.
FrancescasmorbøydesegfremoverbordetogrettetenanklagendefingermotVisha.«GidrittsekkenHarrybeskjedom atvitrengerpengertilåsendeFrancescanordover.Detligger erklosterdersomtarimotjenterihennessituasjon.Hunreiserogblirborteiseksmåneder,ogjegkommertilåfortelle alleathunerpåbesøkhosenkusine.Bastardenhenneskommertilåhavnepåetkatolskbarnehjem.Folkkommernok heltsikkerttilåsnakke,mendetblirbaresnakk, si?»
Mrs.Giovanninikket.«Hunersåungogpen.Huntreffer heltsikkertenmannsomvilhahenne.»
«Deterdenenestesjansenhunhar.HvisHarryikkebetaler,blirdetandreennmegsomkommerhitnestegang.»KvinnensåpåMrs.Giovanni.«Fortellhamhvasomkommertilå skjenårFrancescasbrødreoppdagerhvaHarryhargjortmed henne.Hunmåvekkførdetbegynneråsynespåhenne.Fortellhamdet.»
Hunreisteseg,drodatterenmedoggikk.Mrs.Giovanni prøvdeåtrøstenaboensin,menVishaskjøvhennevekk.«La megværealenenå,Maria,værsåsnill.»Mrs.Giovannifikk hennetilåloveågibeskjedhvishuntrengtehjelp,ogsågikk hunogså.Detbleplutseligveldigstillepåkjøkkenet.Suppen
putretogbobletpåkomfyren.Rachelflyttetpåsegpåmorens fang.«Gåoglekmedknappenedine,du,»saVishaogskjøv hennened.«Så,avstedmeddeg.»Rachelgikkmotvilliginni stuenigjen.«Oglukkdøren,»saVisha.
Hunprøvdeåpustenormalt,mendetkjentessomombrystethaddesnørtsegfullstendigrundtdethamrendehjertet. Hunvarfristettilåknusealtrundtseg,smadrestolbeina, knusedenheletekannenogså,påsammemåtesomdenandre somalleredevarblittknustsammemorgen.Hunhusketbrått detsomvarskjeddommorgenenogreistesegfort,trevtekannen,virvletrundtogkyltedennedivasken,sådengikki tusenknasmotstøpejernet.Såbøydehunsegovervaskenog kastetopp,sykogkvalmvedtankenpåatHarryhaddevært innihenne,rasendeogoppgittoversegselvogoverdetåpeligeunnskyldningenehunhaddefunnetforham.
Rachelprøvdeåtelleknapper,menknuselydeneskremte henne.Underleppenbegynteådirreogskjelve,meneteller annetfikkhennetilåholdeutbruddettilbake.Hunkrøllet segsammenpågulvet,lahodetpåarmenogstakktommelen imunnen.Knappetårnenestooppstiltrundthennesomsmå varder.
Vishasanknedpåenkjøkkenstologstirretiveggenutenå senoesomhelst.Helekroppenkjentesnummenogfølelsesløs.HaddeRachelfåttetanfallnå,ellerhaddeMrs.Giovanni kommetinndøren,villehunantagelighabruttfullstendig sammen.Menhunsattderstilleogurørligsometgjenferd.
Detsustevoldsomtiørene,oglydenefrakorridoren,trappegangenoggatenutenforhørtessomomdekomfradenandre sidenavstore,kraftigebrenninger.
Hunanteikkehvorlengehunsattder,mentilsluttblegatedørenåpnetforsiktig,ogHarrykominnpåkjøkkenet.Han laenvarmhåndmotkinnethennesogmumlet:«Hvaerdet, Visha?Hvaeriveien?»
Envoldsomskjelvingstartetderhvorhåndenhansberørte
henneogbredtesegoverhudenoggjennommusklene,tilhun skalvoverhelekroppen.Såvardetplutseligsomomhunble revetutavendyptranse,oghunsprangoppavstolenogryggetvekkfraektemannen.
«Hvasomeriveien?Harduvirkeligfrekkhettilåspørre megomhvasomeriveien?Jegvetalt!Hunharværther, ikjøkkenetmitt,denitalienskehoren!Alleløftenedinehar bareværtløgner,løgnogbedrag,altsammen!»Baksegkjente hundenkalde,hardekantenpåvasken.Hunstraktehånden baksegoglukketdenomkniven,somvarsleipogglattavoppkast.Hunklemtehardtomskjeftet,gikkmotHarryoghuggettil.Kniventraffhamiarmenogkuttetopphuden.Enrød strimekomtilsyneunderermet.
Hangrephenneomhåndleddet,løftethåndenmedkniven ogtvangdenvekkfraseg.«Dingaledrittkjerring!»
«Dinløgnaktigejævel!»
Rachelhørteforeldrenesropogskrikogkomstormende utfrastuen.Ihastverketsparkethunoverendeetavknappetårnene,ogknappenehoppetogsprattutoverhelekjøkkengulvet.Hunsåfarensblodigearmogknivenimorenshånd. Underleppenskalv,ogetgjennomtrengendeskrikpressetseg oppistrupenhennes.Mrs.Giovannihaddeogsåhørtspetakkeletogdukketoppidøråpningen.Hunsåikkeknivender hvorhunsto,menforstoatHarryogVishahaddeenvoldsomkrangel–ogdetvarikkerartheller,etterdethanhadde gjort.Hungikkinnpåkjøkkenet,grepRachelihåndenogdro hennemedmotgangenutenforforåhindrebarnetiåseforeldreneiensliktilstand.Samkomplutseligspringendeinn påkjøkkenet,andpustenogrødiansiktetetterdenintenselekenigatenutenfor.Hanbråstoppetogbleståendestivsomen støtteetøyeblikk,forvirretoveraltbråket.Harrysnuddeseg foråsehvasomskjedde.Samsådetglimteietknivblad,og hansåmorensfordreideansikt.Hankastetsegfremoghengte segfastifarensarm.RachelvredsegløsfraMrs.Giovanni
ogsprangborttilmorenogklamretsegtilskjørtenehennes. Vishamistetbalansenogstuptefrem.Harryrevarmensinløs fraSam.
Armenblebråttbefriddforguttensvektogskjøtiværet, ogkniven,sombådeHarryogVishaholdtfasti,fórgjennom luftenmellomdeto.BladettraffVishapåhalsen,underøret. Detvirketførstbaresometstreifsår,ikkenoemer.Menså sprutetplutseligblodetmotkjøkkenveggensomenfontene.
Harryryggetlamslått.Knivengikkigulvet.Vishasanknedpå knærne,ogRachelforsvantheltiskjørtefoldenehennes.Sam dengteknyttnevenemotfarensbryst,tilHarrydyttethamfra segsåhardtathanbleslåttinnmotveggenmedetsmell.
«Drap!Politi!»skrekMrs.Giovanni.Hunstyrtetutavleiligheten,ogropenehennesgagjenlydnedgjennomtrappegangen.
Harrysåsegrundt,villiblikket.Hanspranginnpåsoverommet,droeneskefremfraundersengenogbegynteådytte enmassetingoppiden.Samkrøpoverkjøkkengulvet,trev kjøkkenhåndkleetogpressetdetmotmorenshals.Barenoen sekundersenerekomfarentilbakemedeneskehunderarmen,ogdavarhåndkleetgjennomtrukketavblod.
«Pappa!»ropteSam.«Hjelposs!»
Harrykastetetblikkpåektefellenogbarnasine,ogpåalt blodetsomhaddesprutetoverveggen.Hankastetikkebort tidpåsentimentalitet.«Tavarepådinsøster,Sam.Duermannenifamiliennå.»
Hanstormetut,nedtrappenogutpågaten,ogsmatt innietsmugførpolitimannenrundethjørnetmedhvinende fløyte.
Vishastupteikjøkkengulvet,medhodetvendtmotsiden. Blodpølenløftetknappene,ogdelåderogfløtsombittesmå, hvitebåter.
Rachelgispetetterluftogsvelgetskrikenesine.Hunlahendenemotmorenskritthvitekinn.Øynenederesmøttes.Visha
prøvdeåsinoe,menordenebletiluforståeligegurglelyder. Rachelprøvdeålesepåleppenehennes.Mensåsluttetdeå bevegeseg.Ansiktetblelivløst,ogøynenevartosvarteknapperpådenandresidenavetgrufullthav.