Denandrekvinnen
ThereseBohman
Denandre kvinnen
OversattavMonicaAasprong
ThereseBohman
Originalenstittel: Denandrakvinnan OversattavMonicaAasprong
©2015ThereseBohman
FirstpublishedbyNorstedts,Sweden
PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
Denneutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-58732-1
1.utgave,1.opplag2018
Design:TinaBlomqvist Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Plebeierblodetmittreddetmeg. Jegharikkesålettforådø. Deterverreforgudenesommåhakjærlighet.
/…/
Jegsitterpåkjøkkenetoghjertet mitterrettogslettensvamp. Detharværtpåbunnen,ogkansugeopp hvasomhelst.
ÅsaNelvin
NovemberharlagtsegtilrooverNorrköping,dethar værttåkehelehøsten.Lindetrærnestårflammendegule ialleene,luftenermild,menmorgeneneerråogkalde nårjeggårtilbussholdeplassennedevedstasjonen, skråroverplassenforanÖstgötateatern,leserinskripsjonenoverinngangen: Forkynnårhundrerssorg,forkynn århundrersglede.
Deterblittkaldtpågulvenehjemmehosmeg,det erkaldtiheleleilighetensidenhusvertentydeligvisikke harsattpåvarmenordentligennå,radiatoreneerbare littlunkneogdettrekkernedevedgulvet.Jegborpå gateplanogharikkepersienneridetsomerbådestua ogsoverommet,ogsomvenderutmotgata.Kanskjede gikkistykkerfornoensomboddeherførmeg.Jeghar istedetteipetoppbakepapirnederstlangsinnsidenav vinduene,foråslippegjennomlys,mensamtidighindre innsynfrafolksomgårforbi.Førjegfikkgjortdetsto detenmannogstirretinndajegvåknetenformiddag, ansiktethanssvevdeutenforvinduetsomengriserosa ballong.Hangikkisammeøyeblikksomhanforstoat jeghaddesettham,menhanhaddekanskjeståttder lenge,kikketpåmegmensjegsov.Etterpåkunnejegikke fåtankenutavhodet,denvarbådeubehageligogpirrende:Kanskjehanikkeerdeneneste,tenktejeg.Kanskjehanharhørtsnakkommeggjennomenhankjenner,
kanskjedestårherpåskift,mennenesomkikkerpåmeg mensjegsover,kommersåfortdetlysneroghåperatjeg skalsparkeavmegdynenetlitestykketil.
Mensåfikkubehagetovertakogjeggikkutogkjøpte bakepapir,teipetdetnøyefastsåhøytoppeatingen kunneseinn,gikkselvutpågataforåsjekkeatdetikke varnoengliper.
Dedagenejegskalpåjobbringervekkerklokkahalvsju. Asfaltenutenforvindueneerbeksvart,deterenfuktig høst,detertåkeiluftenommorgenen,enangeavvæte, denkommerfrahavnaellerheltutefrahavet.
Morgenrutinenemineerbedøvendeensformige,nestendrømmeaktige:Bussensomalltiderforsinketog sakteleterseggjennomforstedersomennåliggerimorgendis,jegharreistgjennommangenokgangernåtilå begynneågjenkjennebilskiltenepåparkeringsplassene, defeilstavedeskiltenemedtilbudombilligsnuspånærbutikkene.
DamenfraRødeKorssomstårisykehusfoajeenmed eninnsamlingsbøsse,eralltidpåplassførmegommorgenen,jegnikkertilhenne,tenkeratjegbørgihennenoe nestegangjegharsmåpenger,slikjegtenkerhvermorgen.Jegskruravalarmentildentommerestauranten, låseroppdetommeomkledningsrommene,skifter.
Visomjobberpåkjøkkenetogirestaurantenhar sammetypeskjortesomhjelpepleierne:firkantet,Vutringet,poseteogheltutenpassform,dehengersegliksomoppoverbrysteneoggjøratmanserstorutom mansåbareharantydningtilbryster.Dehvitebuksene somertilmannligesykehusansatte,sitterbrapåmeg hvisjegtarenlitenstørrelse,sådetgjørjeg,deerrettlinjedeimodellenogsitterstramtoverhoftene.Destygge
klærnevarnoeavdetjeghaddestørstproblemermedi begynnelsen,menjegharfunnetenmåteåløsedetpå: brun-uten-sol-krempåarmeneslikatjegikkesersåbleik ut,noendråperparfymepåhalsensåjegkanbøyened ansiktetogdrainnduftenavdennårluktenavmatog oppvaskromblirforpåtrengende,ogfintundertøy,som jegavogtillarfåskinneigjennomdenhvite,uformeligeskjorten,sometblondenettrundtbrystenemine.Jeg synesdetsersexyut,ikkevulgært,fordetkanbareanes såvidt,enpåminnelseomatjegernoemerennsituasjonenjegbefinnermeginårjegharpåmegdenstygge skjorten.
Jegstemplerinnogtennerallelamper,låseroppdører ogheiser,slåravdetstorevarmeskapetsomharståttpå helenatten,jegkasterallematporsjonermedovnsstekt middagspølseogpotetstappesomerblitttilovers.Deter egentligikkenoeiveienmedovnsstektmiddagspølseog potetstappe,degangenemammalagetdetdajegbodde hjemme,bledetalltidgodt,menpåstorkjøkkenerdet ingentingsomblirvirkeliggodt,ingentingfårnokkrydder.Altsmakersombarnemat,ogpølseskiveneerfor tykke,potetstappenseig.
Magdalenakommerinnikantinaidetjegslippermatporsjonenenedidenstoresvartesøppelsekken.
«Hvaerdetder?»sierhun.
«Matporsjonerfraigår.»
«Faensåekkelt.Såslurvetedeer.Vardupåjobbi går?»
«Nei.»
«Jegharikkejobbetpåenuke.Deringermegaldri. Ringerdedeg?»
«Jegfikknoenvakterdenneukaher.»
«Deringtemegimorges,Siversykigjen.»
Hunknyteretforklerundtmidjen,begynneråtappe vannivarmebadene.NårMagdalenajobber,erdethun sombestemmer,selvomhunogsåbareertimevikar, jeglarhennefåholdepå.Hunharjobbetherlenge påsammedårligevilkår,ingenerinteressertiåansette henne,hunerenintrigemaker,vilalltidsladre.Enav kokkenenedepåkjøkkenetharstjåletpengerfrakassen, fortellerhunidag,deteregentlighemmelig,Magdalena haddeselvlovetikkeåsidetvidere,hunserformanende påmeg.
Vidrikkerkaffenåraltsomskalsettesframersatt fram,ogjegharvasketoppnoenbrettmedvinglassog enlangrekketallerkener–enfeithinneavmajones, dillkvastersomerfastklistretiden–fraetarrangement restaurantenharlåntutservisetil.Visitteralltidveddet sammebordetnårviharpause,nærmestvinduene,med utsiktoverdenstoreparkeringsplassensombrersegut foraninngangentilsykehusetiNorrköping.Jegtenker atdetburdeværtenvakkerparkder,somdeinnlagte somvilslippekorridoreneenstundkunneruslestillei, ellernoegrøntåhvileøynenepå,mendetfinsbarebussholdeplasser,taxilommer,enstadigstrømavmennesker somkommeroggåroghentesogbringesmensregnet hengeriluften.Magdalenatarutenbagettmedrekerfra kjøledisken.
«Vildudelemedmeg?»
Jegristerpåhodet,tarhelleroverdelenavetosterundstykke,slurveteinnpakketiplastfolie.
«Deterkyllinggryteidag,denmedananasi»,sier Magdalenaentusiastisk,jegmisunnerhenneathunkan føleentusiasmeidennejobben.«JegskaltamedenporsjonhjemtilAnders,hanelskerden.»
Såankommervognenemeddagensrett,medkylling-
grytenistorebakker,ogenfantasiløsgryteforvegetarianere.Jegkokerrisidenstoredampkjelen,ogsålager vimatporsjoner,øseroppkyllingisursøtsausoveren sleivris,setterpålokk,stablerdemivarmeskapet.Spisegjestenekommernårklokkanærmersegtolv;sykehusansatteognoenfåpårørende,kyllinggryteneriferdmed åtaslutt.Jegringernedtilstorkjøkkenetettermer.
«Erdetpeanøtterigryten?»spørenhjelpepleier.
«Jegtrorikkedet»,sierjeg.«Jegkanringeogspørre forsikkerhetsskyld.»
«Dethaddekanskjeværtbraomingrediensenestoet ellerannetsted»,sierhjelpepleierenogserpåkollegaen sin,somnikkeroghimlermedøynenepåenmåtesom sieratsåntkanmannokikkeforventesegher.«Deter sikkertflereennjegsomlurer.»
Deteretstrengthierarkipåsykehuset,detforstojeg allerededenførstedagen,ennæringskjedehvorhjelpepleierneforaltiverdenvilslippeåværenederst,såde harbehovforåhevdesegoverforosspåkjøkkenetsom harsammeklær,menbareøseroppmat.Legenehar enheltannenholdning,deertryggeisinposisjon,alltidhyggeligepåendistansertmåte,tålmodige,vennlige.
Noenavdemerstilige,respektinngytendemeddehvite frakkeneogmedskiltsomopplyseromhvilkenstilling dehar,jegmorermegmedåværelittflørtetemednoen avdem,littekstrahjelpsomogglad.
Avogtilharjeglektmedtankenpåhvordandetville værtåværeelskerinnentilenavdem,særligdenhøye, penesomkommeraltforsjeldentillunsjkantina.Jeghar tenktpåhvorvikunnetreffes,setthamformeghjemme hosmeg,selvomdetføleslittforutroligathanskulle befinnesegiminlilleettroms,blanttingenemine.Jeg serhamformegisofaenmin,atvidrikkeretglassvin,
prater.Kanskjeomlitteratur,somvivilleoppdagetvar enfellesinteresse.Jegtenkermegathanerendannet mann,interessertikunstoglitteraturogpolitikk,athan erbereist,belest,belevenogvilleståttforanbokhyllen minogstudertden,imponert.Jeglurerpåhvahantenkerommeg,hvishandatenkernoeidetheletatt.Om hantroratjegersomdeandretimevikarenepåkjøkkenetogirestauranten,kanskjeenungmor,somhargått ernæringslinjenpåvideregående,medløsekorttidsvikariaterisykehusrestaurantensominngangtiletheltliv påstorkjøkkenogiskolekantiner,medverkenderyggog skuldre.
JegfortellerEmelieomdetnårvierpåkaféomkveldene.Jegertrøttihelekroppen,menhvisjegikkegjør noeomkveldene,blirjegnedforavatdendårligejobbentarheltoverlivetmitt,såjegtakkersomoftestjanår Emelieforeslårnoe.
«Menkomigjen»,sierhun.«Hvorgammelerhan? Femti?»
«Ja,sånncirka.»
«Kunneduhagjortnoeslikt?Seriøst?»
Jegtrekkerpåskuldrene,selvomjegvetatjegkunne hagjortnoeslikt.Deterakkuratnoesliktmanmågjøre hvismanvilskrive,særlighvismanborienbysom Norrköping:Hvisdetikkeskjernoe,måmansørgefor atdetgjørdet,slikatmanharnoeåskriveom.Jegtør ikkeåsidet,sidenjegtenkeratdethørespompøstut,og jegerreddEmelieskalsepåmegmedetblikksomsier «Hvemtrorduatduer?».Skjøntjegaldrihartroddat jegernoespesielt,velgerjegåværetaus.
«Erhangift?»spørhun.
«Vetikke,jegharikketenktåprøveåfinnedetut.»
Emeliedrikkerenslagsbeigekaffeblandingmedsuge-
rørfraetstortglass,detblåserute,detblirmørkttidlig nå.Kafeenerfullavstudenter,akkuratsombyen,hele Norrköpingernåblittfullavstudenter,vindusruteneut mottorgetdoggerigjenavvarmenfradem,avgruppearbeideneogsladderenderesoverkoppetterkoppavden eklekaffenmanfåroveralther.Jeggårhjemgjennom Kungsgatan,stopperimatbutikkenhvordeterspesialtilbudpåappelsiner.Kanskjejegharvitaminmangel,kanskjedeterderforjegersåtrøtt.Ellerskjørbuk,tennene minekommersnarttilådetteutavmunnen.Jegfører tungenlangsinnsidenavtennene,kanskjedesitterlitt løst.Kanskjedeløsnersnart.
Jegkjøpertreappelsiner.Deerabsurdstore,destørste appelsinenejegnoengangharsett.Fortaueneermørke avfukt,jegertrøttibeina.Leggenemineblirstive ogømmeavatjegstårpådethardebetonggulvethele dagen,jegleggermegpåsengensåfortjegkommerhjem, ballersammendynenogputenetilenstorhaugifotendenavsengenogleggermegpåryggmedføttenepå haugen.Jegkanfølehvordanblodetblirfrigjortfraføttenemineogstrømmergjennombeina,detstikkerileggene,iler.Isammeøyeblikksomjegstrekkermegetter bokenøverstistabelenpånattbordet,vibrerertelefonen avenmeldingfraEmelie:«Harakkuratbestemtmegfor ågåtilpubenikveld,blirdumed?»Jegsvareratjegikke orker,menfølermegsamtidiglittskamfullforatjegikke takkerjanårjeghartilbudomselskapenkveld.Deter alltiddetsamme:Takkerjegja,tenkerjegatjegheller villehaværthjemmesidendetersjeldenjeghardetmorsomtsammenmedvennenetilEmelie,ogtakkerjegnei, følerjegskamoveratjegerkjedelig.
Baudelaireskriveromensomheten,jegstrekerunder nestenhverenestelinje.Enfølelseavåværedømttilevig
ensomhet,menlikevelenbrennendelivsappetitt.Hadde hanblittmedtilstudentpubeniNorrköping?Ingensom harenbrennendelivsappetittkannøyesegmeddet,men kanskjehanhaddetenktatdetvarbedreenningenting.
Jegharbegyntågånedmothavnaomkveldene,jegfølgerMotalaströmsomstrykerrettforbileilighetenmin, jeggårlangskaikantenmothavet.Detersjeldenjeg møterfolk,kanskjenoensomerutemedhunden,kanskjenoensomskyndersegtilsistebussnedepåCentralen.
Inneihavnastårlyskasternehøytoppepådetrekantedetårnenesine,kasteretskarpt,spøkelsesaktiglys overskurogkaier,overbølgeblikk,lastepaller,destore tresnellenesomdetharværtvikletkablerrundt.Man kansittepådemnårdeikkeervåteavregnet,betrakte byenfrautsiden,sliksjømenneneserdennårdekommer inn,ikkenoeimponerendesyn,menlikeveletvarmtlys avsivilisasjon,avløfteromfolkogfastgrunnogåpne barer.
Pampushavnaliggerlengerut.Jegvetikkehvorfor denheterdet,menjegharalltidtenktatdeterfordifartøyenefraPampasleggertilder,skipenefradenandre sidenavjorda,nestenpårandenavdenblåAtlanteren, jegforestillermegArgentina,vidstraktesletter,blånende fjell.Dererhavnapåsittdypeste,bygdfortransoseane fartøy,ogjegelskerdetteordet,transoseane,jegserfor meghviteskipoverblått,åpenthav,solglitter,fiskemåkerlengstinntil,ogsåenalbatrosslengerutetilhavs. Forslikefartøyframstårdennevikenavenvikavenvik akkuratsomdenavkrokendener,enbortgjemtbysom spytterutpallermedpapirlastetidyperomifartøyenes indreforåbliaviseroverheleverden,FinancialTimes
ogDieZeitogElPaís,deterherdetbegynner,ienby avfuktogsvovelluktsomsjømennenesomharseiltover alleverdenshavergladeforåslippesåfortsommulig, foråleggefra,begisegavsted,kommesegbort.
Jegharaldrihattenplanmedlivetmitt,ogjeghardels foraktet,delsbeundretdesomhardet.Detenestejeger skikkeliggodtil,eråskrive.Jegharendriftmotågjøre det,åformulerealtjegtenkerogføleriord,ogderforharjegtroddatdeterskrivejegskalgjøre.Kanskje deternaivt.Jegkunnetroliggjortnoeannet,jeghadde lettforallefagpåskolen,fordijegerintelligentogaldri hartrengtåpuggesærligmye,egentligerjeglat.Det bletydeligførstesemesterpåuniversitetetdajegstrøk påførsteeksamen,jeghaddeikkeforståttatdetkrevdes merennålæresegfakta.Jeghaddegåttigjennomhele grunnskolenogvideregåendeutenegentligåforståhvordanmantenkerabstrakt.Detvarnestenetsjokkdajeg forstodet,plutseligåpnetenheltnydelavlivetsegfor meg.Hjemmehaddevialdrihattdennetypensamtaler, ogjegforstobareikkehvordanalleandrekunnevære såselvfølgeligeiforholdtildet,hvordanandreigruppenmin,somogsåkomdirektefravideregående,kunne beherskedetsågodt.Fortsatterjegusikkerpåsåntsom eraltforabstrakt:filosofi,sombådefascinerermeg,og samtidigskremmermegsometvakkert,eksotiskdyrjeg helstvilbetraktepåavstand.
Kanskjejegbareburdebestemmemegforåblilærer ellerbibliotekar,allesomgårpådissestudienekanvel knaptnokbrennefordem,deharvelbarevalgtnoe, ogsågjennomførtdet,deterslikfolklever:Degjøret valgogholdersegtildet,entendetgjelderutdannelse ellerjobbellerpartner.Jegharaldrikunnetgjøredet.Jeg
pleieråtenkeatjegharenkompromissløsinnstillingtil livetnårdetgjelderdette,somgjørdetvanskeligformeg, menikkeertilåkommefra.Jegharsammeinnstilling tilalt;mennesker,klær,litteratur.
Dajeggikkpåskriveskoleogvisnakketomlitteratur, greidejegaldriheltåforståentusiasmendeandresnakketomvisseforfatteremed.Særligikkeomungesvenske forfattere,noenblesnakketomsomdevargenier.Jeg syntesnestenalltidatdetvarnoeposerendeveddetde skrev,selvomjeghaddeproblemermedåforklaredet. Somoftestprøvdejeghellerikkeåforklaredet,menvar taus,forikkeåframståsommerkelig,ensomikkeforsto,ellerhaddedårligsmak,selvomjegmenteatdetvar deandresomikkeforstooghaddedårligsmak.
JeghaddenettopplestDostojevskijs Opptegnelserfra etkjellerdyp ogThomasManns DødeniVenezia,også vidtbegyntpå Trollfjellet,detsajegførstedagendavi haddeenrunderundtbordetforåpresentereoss,og lærerenvårspurtehvavilestefortiden.Alledeandre lestetingjegsyntesvarbanale–enjentesaatfavorittforfatterenhennesvarAstridLindgren–ogipausen snakketdeomendebattsompågikkienavavisene,om kvinnerollensbegrensningibådelivoglitteratur,ogde snakketomdenpåenmåtesomgjordeatjegforstoatde virkeligopplevdesegsombegrenset.Jegforstoikkehelt hvademente,menjegvågetikkeåsidet,forjegtenkte detvillebeviseatjegvaruverdigtilådeltaisamtalene sombleførtpådenneskolen.Jegforstoikkehvadetvar deføltesegbegrensetav,ogjegtenkteatdediskuterte etikke-spørsmål:Bareskrivdetderevilskrive,ellerser detikkenoenvitsiåskrive,haddejeglyståsi,menjeg fikkinntrykkavatdesyntesdeskrevpåoppdragfor noenandre;kvinnekjønnet,kvinneerfaringen,atdetvar
deresoppgaveåfølgeoppdissespørsmåleneiskrivingensinogatdestolt,avenslagspliktfølelse,tokpåseg denneoppgaven,ogsåblefornærmethvisdeikkeble takketfordet.JegtenktepåkjellermannentilDostojevskij:Jegskulleønskehangikkigruppenmin.Dethadde værtmergøyåhengemedham.Krevende,selvsagt,men ihvertfallmerinteressantennalleandre.
Samtidigføltejegmegsomenforrædersidenjegikke varinteressertidebattenederes.Jegkunneikkeunnslippefølelsenatalleformerforsøsterskapvillekrevd atjegsenketmegtiletlaverenivå:atjegvilleværtnødt tilåforminskemegselvpåenellerannenmåte,ålate som,ogjegkanikkelatesom.Dettekunnejegikkesi tilnoen,ikketilgutteneheller,fordetvillekanskjeoppfattessomenmåteåframhevesegselvpåoverforandre jenter,somomjegsolgteutmedsøstrenemineforselvå framståsommerinteressant.Menslikvardetikke:Det varenektefølelseavatjegikkehaddenoetilfellesmed demellerdetsomopptokdem.«Dypestsettharjegalltidværtensom»,somkjellermannensa.
Jegpleideåtenkepåvilkårenefordetkvinneligefellesskapet,hvadetkomavatjegopplevdedetsomklaustrofobiskogkvelende,hvorforjegaldriføltemegvel sammenmedandrekvinner.Pånoenmåtermisuntejeg demsomgjordedet,detvirketsåbehagelig,ogtrygt:å kunnehvileietfellesskap,åværesikkerpåatdetalltidfantesnoenderforågistøtte,ellernoenåsnakkeut med,selvomdetsamtidigvirketsomdetfantesenmal forhvilkeemnermansnakketutom.Ogakkuratslik følesdetfortsattmedEmelie:irritasjonenhenneshvisjeg siernoeufordelaktigomandrekvinner,detathunikke taklernoesomavvikerfradethunsynesjegburdeville –somatjegkunnetenkemegåliggemedeneldregift
mann.Hvisjeghaddeblittsveketaveneldregiftmann, haddedetværtmalerfordet,forstrukturenejeghadde faltofferfor,mantraerommaktubalanseogundertrykkelse,ommønsterfordestruktivatferd.Søsterskapet krevdeatjeggaavkallpåmegselv.Jeglurtepåomandre kvinnerføltedetslik,omdeakseptertedet,somenrelasjonmangårinnimedenkalkyleibakhodetsomsier atherkommermantilåmåtteinngåendelkompromisser,menutbyttet–tryggheten,ihvilkenformdenennvil komme–vilgjøreatdetlikevelerverdtdet.
Jegtenkteofteatdetvirketenklereåværemann.Ikke fordijegnoengangharønsketatjegvardet,tvertimot: Heltsidenjegvarlitenharjegværtfascinertavkvinnelighet,avdetstereotyptkvinnelige,sminkeogparfyme, skomedhøyehæler.Jegkunnebruketimevispååplanleggehvordangarderobenjegenganghåpetåharåd tilskulleseut,hvilkeplaggdenskullebeståav,hvilke materialer–silke,kasjmir–utenforminrekkeviddemed etbudsjettbasertpåstudielånellervikartimer,menien framtidmedgodrådskullejegværedenmestelegante avallekvinner,ogdenkvinneligste.
Detvardetogsåvanskeligåsnakkeommedandre kvinner,kvinneligheten:Påenmåteføltejegatdetikke varstuerentåomfavnedenpådenmåtenjegville,det skulleisåfallkreveenslagsmeta-måteåforholdeseg tildetpå,derjegførstmåtteforståhvadetstereotypt kvinneligevarladetmedsamtdetsdestruktivepotensial,noejegforstosomataltmennavgammelvanesyntesvarsexyvarforkastelig,detfikkmanliksomikkegi dem,barberteskrittogstringtrusersommannebladene haddelærtdematdevilleha.Nårmanhaddekommet tildenneinnsikten,kunnemangåviderederfra,begiseg innidetstereotyptkvinneligemedenteoretiskdistanse,
sidendethelevarenkonstruksjonogetskuespill,hvor manetternøyeoverveielserhaddevalgtåspillekvinnerollen.«Deterentankebak»,hørtejegoftefolksinår deskulledefinerenoesomvarbra,omdetvarkunsteller undertøy,mendetvarogsåløgn,fordetvarnødttilå være rett tankebak.Åværeattraktivformennvaraldri retttanke.
Emelietenkteslik,selvomhunaldrihaddeformulert det,menjegforstodetpåmåtenhunkleddesegpå:pent ogdyrtforåværestudent,ettersomhunhvermåned fikkpengerfraforeldrenesine.Hunkjøpteklæravgod kvalitetogsåalltidvelpleidut,ikkesommangeavde andrejentenehunstudertemedsomalltidvarusminket, medklærsomliksombarehang,uformeligejeans,hettegensere,ryggsekker.Mendetvarlikevelnoeprektigved helehennesframtoning,renskurt,ufarlig,noejeghadde forståttgjordehenneubeskriveligforlokkendeforguttenepåstudentpuben.Jegvissteathunaldrivilleprøve åframståsexyfordem.Sexyvarforbudt.Studentbyen Norrköpingvaretkysktmiljø,selvomdetvirketsom omfolklåmedhverandresombaredet,ogselvomvi varengenerasjonsomaldrivarblittoppfordrettilannet ennågjørealtsomfaltossinn,mendetvarlikevelsjeldennoensnakketomhvasomvarsexy.Kanskjehele tidsåndenvarkysk,ihvertfallfikkjegdetinntrykket avEmelieogvennenehennes,deenestefolkenejegtraff utoverarbeidskameratenemine.Bevisstestudentersom gjordealtforådistanseresegfraarbeiderklassejentene deavøkonomiskeoggeografiskegrunnervarnødttilå handleklærisammebutikkersom.Påenfesttidligere dennehøstenhaddejeghavnetiensamtaleomundertøy, hvortoavvennenetilEmelienestenhaddeslåttknute påsegforåuttrykkeavskyoverfordetvulgæreplagget
stringtruse,samtidigsomdevarnøyemedikkeåfordømmedemsombruktedet.Tilsluttbledeenigeomat manbaresåmorsomutistringtruse,ikkesexy.«Morsom!»roptedeitriumfoveråhafunnetnøkkelentilå manifesteredenopplystesmakensinutenåfordømme noenandres.
Kvinnelighetenvaretintrikatnettavreglerhvor spillerommetvarminimalt,ogaltdessutenvaruuttalt.
Oftetokjegmegselviålurepåomdeandrehaddefått noeninstruksersomjeghaddegåttglippav,elleromden selvfølgelighetenalleandresåuttilånavigeresegfram med,varetresultatavetheltlivmednærekvinnevennskap,omdettehaddeenoppdragendevirkningpåalle involverte,omdetformetdemtilperfekteeksemplarer avmoderne,bevisstekvinner,ialtfragrunnleggendeverdensbildetilpreferanserisamtidslitteraturenogforståelseavdamemote.
Ja,jegføltedetofteslik:atalleandrevarlikeogatjeg varheltannerledes.Detvarenselvopptatttanke.Deter ikkerartjeglikerDostojevskijskjellermann,tenktejeg iblantmedetsmil,mensjegsenerelikevellettettenkte atjegharsykdomsinnsikt,atjegikkeergal,kanskjelitt narsissistisk,mendeteralleforfattere,deterkanskje barebra.
Hanhargifteringpåfingeren,konstatererjegdahan endeligkommerenturikantina. CarlMalmberg,overlege stårdetpåskiltetpådenhvitefrakkenhans.Han harmørktkortklipthårmedantydningtilgråttvedtinningen.Hanseratletiskut,medbredeskuldreoglitt fargeiansiktet.Hantrenersikkertpåfritiden,tenkerjeg, kanskjehanspillertennis,detgjørvelmennsomham, kanskjehanharværtbortreistforåfådennebrunfargen,
hanogkonaharsikkertethusiutlandet,iSpania,Italia,Frankrike,dedrarditsåsnartdeharsjansen.
«Duharikkelittpunsjtildetteher?»sierkollegaen tilCarlMalmbergogsmilermotmegmenshanforsyner segmedenstortallerkenertesuppe.Pannekakenesom hørertil,fårikkeplasspåbrettethans,hanmåkomme tilbakeoghentedemsenere.
CarlMalmberglerlitt,serpåmeg,jegsmilermotham. Kollegaenhanserikkedenførstesomharfeltkommentarenompunsjtilertesuppen.
«Jegtroraldriertesuppevilsmakesågodtsomdaman varimilitæret»,fortsetterkollegaen.Hanerlittovervektigogutennavneskilt,kinnenehanserrøde,somom hanharløpt.Såforstårhanathankanskjeharuttrykt segklumsete.
«Denneertesuppenerogsågod,selvsagt»,skynder hansegåsi.
«Deterikkejegsomharlagetden»,sierjeg,foråmarkereatjegforståratertesuppensomserveresherikke erspesieltgod,ogatjegvetforskjellenpågodogdårlig ertesuppe,akkuratsomdegjør,selvomjegikkeengang likerertesuppe.«Jegbareserverer.»
Desmilerbeggeto,rekkermeghversinknallgule lunsjkupongogsettersegsåvedetvindusbordderto andrelegeralleredeharrukketåbegynnepåpannekakenesine.
JegblirbeordrettiloppvaskrommetavSiv,somer friskigjenogtilbakepåjobboggjernekommanderer timevikarenerundt,detgjørmegikkenoe.Jegharalltidlikttydeligeinstrukserogåhamyeågjøre,slikat jegerigang,jegharaldriforståttvitsenmedåslappe avpåjobbenhvismankangjørenoemeningsfulltistedet–hvisjeghaddekunnettrekkemegtilbakeforålese,
haddejegkanskjegjortdet,menåståoghengeogprate meddeandreansattesynesjegbareerslitsomt,davaskerjeghelleropp.
Stablenemedbrettogtallerkenererhøyeogsvaiende, jegplassereruttommestativerogbegynneråkjøretallerkenergjennomoppvaskmaskinen.Hvismanlardem ståuteforlenge,tørkerertesuppeninnogdemåvaskesflereganger.Detervarmtogfuktigioppvaskrommet,enspesiellluktfragulvenesomaldrirekkeråtørke ordentlig,fraavløphvormatrestenealdrirekkeråspyles bort,dampfraoppvaskmaskinensomfårhåretmitttilå krølleseg.JegtørkeroppertesuppesølvedsidenavsøppelsekkendaCarlMalbergogkollegaenhanssetterfra segbrettenesinetiloppvasken,jegtenkeratjegmåframståsommotbydelig,ellerihvertfalltotaltuinteressant: enjentesomstårogtørkeroppertesuppeioppvasken. Såhuskerjegdenoff-whitebh-ensomlysergjennom blusenhvisjegstrekkerpåmeg,såjegretterryggen,smilerlittmotdem.
«Detsmaktegodt,dette»,sierCarlMalmbergskollegahøflig.
«Ja,såhyggelig,detskaljeghilseåsitilkjøkkenet»,sierjeg.Jegprøveråsidetmedetnøyebalanserttonefall,somskalgjøredettydeligatdetegentlig ikkebetyrnoeformeg,sidendennejobbenegentlig ikkebetyrnoeformeg,menatjegnå,somjeglikevel erher,setterminæreiåutføredensåbrasommulig, åværehøfligogkorrektmotgjestene,hyggeligereenn deeldremerherdededamenesomhargåttherogtørketoppertesuppeitjueår,kanskjetretti,dessutenmed ensexybhsommankansekontureneavunderblusen min.
CarlMalmbergserpåmeg,mensieringenting.