De kom fra alle kanter - Eidsvollmennene og deres hus av Jørn Holme

De kom fra alle kanter

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS JØRN HOLME (RED.)

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 3

24.06.14 09:53

© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-44564-5 1. utgave, 1. opplag 2014 Billedredaktør: Tone Svinningen Omslag: Bente C. Bergan Layout: Bente C. Bergan Omslagets forside: Litografi av Winther/Eidsvoll 1814 Omslagets bakside, avbildet fra venstre mot høyre (fotograf i parentes): Øverst: Dronningens gate 11, Oslo (Arve Kjersheim/Riksantikvaren), Huvestad gård (Birger Lindstad/Riksantikvaren), Lundegaard (Dorothea Jølle); Nederst: Rosenkildehuset (Næringsforeningen, Stavanger), Kirke-Balke (Dagfinn Rasmussen­­/ Riksantikvaren), Veøy prestegard (Arve Kjersheim/Riksantikvaren) Frontispisen: Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo museum.

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014 Satt i Fedra Serif 8,3/12,5 og trykt på 115 g Arctic Silk 0,91 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 4

24.06.14 09:53

Innhold FORORD av Jørn Holme 10 ÅRET 1814 – TIDSLINJE 13 DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR» av Jørn Holme 14 Opptakten • Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk • Kirkene var valglokaler • Ulikt losji på gårdene • De 112 edsvorne menn • To grupperinger • Hyllingsfest i Paleet • Sommerkrigen – skanser og festninger • Spydeberg prestegård og Langnes skanse • Mossekonvensjonen • Det første Storting – Katedralskolen i Dronningens gate BYGNINGSARVEN 1814 av Lars Roede 26 I hallingstua • Byggeskikk og arkitektur – to slags bygninger • Byggemåter • «Grundmurede Huse» • Tømmer, bordkledning og farger • Tak over hodet • Treromsstuer med åre, peis eller røykovn • Hus på rekke og rad • Husene vokser – påbyggingsskikken • De symmetriske barokkhusene • Tun og bygård • Hos småkårsfolk • Prestegården og andre embetsgårder • Embetsgården som kultursentrum • Hos de «conditionerede» NORSKE KIRKER I 1814 av Oddbjørn Sørmoen 52 Kirkebyggene i folks hverdag • Kirkebyggene i 1814 • Form og byggeprosess • Teknikk og planer • Endring av kirkenes bruk og liturgi • Gudstjenesten • Uten kirkene hadde vi kanskje ikke fått noe 1814?

MILITÆRE ANLEGG I 1814 av Janne Wilberg 66 Forsvaret før napoleonskrigene • Kapteinsgårder • Kommandantene – makten, æren og byenes sosiale midtpunkt • Borgerbevæpning – på barrikadene • Stormaktskrig, handelskrig, kaperfart og verdiskaping • Krigens utfordringer – forsvaret mobiliseres • Kanonbåter og flåtebatterier • «De hundrede faste batterier» • Batteriene i Hammerfest, Molde og Kragerø • Festningene • Skansene mot grensen • Trondheim som maritimt brohode • Kristiansand – verft, karantenestasjon og kaperrede • Fredriksvern verft – Marinens og kystforsvarets hovedbase • Valget av mili­ tære representanter til Eidsvoll og storting – antall og fordeling KONG CHRISTIAN FREDERIK OG PALEET I CHRISTIANIA OG SOMMERRESIDENSEN PÅ LADEGAARDSØEN av Monica Mørch og Ulf Holmene 84 Inn i napoleonskrigene • Årene 1810–1812 • Christiania • Ny krig i 1813 • «Skjæret» – Ankerfamiliens storslåtte patrisierhjem • Bernt Anker • Ladegaardsøens Hovedgaard • Frederik av Hessen fornyer • Christian Frederik flytter inn • Paleet og Ladegaardsøens Hovedgaard i 1814 • Tilbake til Eidsvoll • Stormaktene ankommer Ladegaardsøen • I «høsteksil» • Epilog CARSTEN ANKER OG EIDSVOLL VERK – EIDSVOLLSBYGNINGENS EIER OG NORGES UTSENDING I LONDON av Geir Thomas Risåsen 104 «Et af Norges bequemmeste Huuse» • Samme arkitekt for Eidsvollsbygningen og vår første stortingssal • Bolig fra 1811 • Vennskapet som formet norgeshistorien • Et livsverk under hammeren • Eidsvollsminnet

INNHOLD

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 5

5

24.06.14 09:53

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS ØSTFOLD Carl Adolph Dahl og lystgården Vevlen i Halden av Trond Svandal 112 John Hansen og gården Sørbrøden i Berg ved Halden av Trond Svandal 116 Andreas Michael Heiberg og bygården i Gamlebyen i Fredrikstad av Trond Svandal 118 Peter Ulrik Magnus Hount og Berg prestegård i Halden av Trond Svandal 121 Zacharias Mellebye og Utengen gård i Skjeberg av Trond Svandal 124 Johan Daniel Frederik Petersen og Fredriksten festning ved Halden av Trond Svandal 126 Arild Sibbern og Ramberg på Jeløy av Frans-Arne Stylegar 129 Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Værne kloster i Rygge av Trond Svandal 133 Ole Svendsen og gården Iglerød i Aremark av Trond Svandal 136 Gregers Winther Wulfsberg og huset i Værlegaden i Moss av Trond Svandal 138 AKERSHUS Christian Magnus Falsen og sorenskrivergården Vollebekk i Ås av Sissel Riibe 141 Hans Haslum og Vestre Haslum gård i Bærum av Mildrid Melkild 146 Christian Christensen Kollerud og gården Øvre Kollerud i Høland av Hanne Libak 150 Peter Blankenborg Prydz og gården Nitsund i Skedsmo av Kristin O Jahnsen 153 OSLO Peder Anker og Bogstad gård i Aker av Truls Aslaksby 157 Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania av Truls Aslaksby 162 Christopher Frimann Omsen og Kongens gate 5 i Christiania av Truls Aslaksby 167 Georg Sverdrup og Dronningens gate 11 i Christiania av Truls Aslaksby 170 HEDMARK Claus Bendeke og gården Kjonerud i Stange av Magne Rugsveen 174 Ole Olsen Evenstad og gården Evenstad i Åmot av Magne Rugsveen 176 Andreas Aagaard Kjønig og gården Søndre Opsal i Elverum av Magne Rugsveen 178 Eilert Waldemar Preben Ramm og sjefsgården Hol nordre i Vang av Magne Rugsveen 180 Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger av Magne Rugsveen 182 OPPLAND Peder Paulsen Balke og gården Kirke-Balke på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 184 Nils Fredriksen Dyhren og gården Dyren på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 187 Paul Thorsen Harildstad og gården Åmot i Sel av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 189 Anders Lysgaard og gården Svennes på Biri av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 192 Hans Jacob Stabel og Sør-Aurdal prestegård av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 195 Lauritz Weidemann og Stenberg på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 200 BUSKERUD Johan Collett og Søndre Huseby i Lier av Einar Sørensen 205 Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker av Einar Sørensen 208 Nicolai Scheitlie og Scheitliegården i Drammen av Jo Sellæg 212 Frederik Schmidt og Eiker prestegård i Øvre Eiker av Einar Sørensen 215 Paul Steenstrup og Hyttegata 24 på Kongsberg av Bjørn Ivar Berg 220 Helge Ellingsen Waagaard og gården Vågård på Ringerike av Einar Sørensen 224

6

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 6

DE KOM FRA ALLE KANTER

24.06.14 09:53

VESTFOLD Ole Amundrød og gården Amundrød i Larvik av Jørgen Solstad 226 Ole Rasmussen Apeness og Apenesgården i Horten av Anne Merete Knudsen 228 Gustav Peter Blom og Reggestad gård i Våle av Anne Merete Knudsen 232 Christian Adolph Diriks og Alleen i Larvik av Aina Aske 235 Jens Schow Fabricius og kommandantboligen i Fredriksvern av Aina Aske og Gro Stalsberg 240 Palle Rømer Fleischer med ukjent bopel i Larvik av Trond Svandal 245 Anders Grønneberg og gården Ødelund i Brunlanes av Jørgen Solstad 247 Iver Hesselberg og Brekke gård i Larvik av Jørgen Solstad 249 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og Jarlsberg hovedgård av Anne Merete Knudsen 251 Thomas Konow – sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen «Lolland» av Gro Stalsberg 257 Hans Hein Nysom og Botne prestegård i Holmestrand av Anne Merete Knudsen 261 Gullik Røed og gården Nordre Bø i Sande av Anne Merete Knudsen 264 Carl Stoltenberg og Nedre Langgate i Tønsberg av Jørgen Solstad 266 TELEMARK Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien av Ellen Rodvang 268 Peder Jørgen Cloumann og futegården Moen i Kviteseid av Øystein Morten 273 Christian Hersleb Horneman og enkens hus i Kragerø av Øystein Morten 275 Tallev Olsen Huvestad og gården Huvestad i Dalen av Øystein Morten 277 Enevold Steenbloch Høyum og Søve gård i Nome av Ellen Rodvang 281 Severin Løvenskiold og Fossum Verk i Skien av Jo Sellæg 283 Jørgen Aall og Roligheten i Porsgrunn av Jo Sellæg 288 AUST-AGDER Thomas Bryn og skrivergården Nes i Herefoss av Kirsten Hellerdal 290 Henrik Carstensen og hans mange eiendommer av Kirsten Hellerdal 293 Hans Jacob Grøgaard og Vestre Moland prestegård av Kirsten Hellerdal 297 Even Torkildsen Lande og gården Øvre Lande i Bygland av Kirsten Hellerdal 300 Thor Reiersen Lilleholt og gården Lilleholt i Holt av Kirsten Hellerdal 303 Alexander Møller og hans eiendommer i Arendal av Kirsten Hellerdal 306 Even Thorsen og Blekestrand i Arendal av Kirsten Hellerdal 311 Ole Knudsen Tvedten og Tveitetunet i Valle i Setesdal av Kirsten Hellerdal 314 Jacob Aall og Nes Verk i Holt av Jo Sellæg 320 VEST-AGDER Omund Bjørnsen Birkeland og Birkeland gård på Konsmo av Mari Olafson Lundemo 325 Syvert Eeg og gården Eeg i Søgne av Kathrin Pabst 327 Just Henrik Ely og Kongens gate 66 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 330 Jens Erichstrup og ferjestedet Faret i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 333 Peder Johnsen og Skippergata 43 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 335 Erich Jaabech og Jåbekk gård i Halse i Mandal av Kathrin Pabst 337 Gabriel Lund og Husan i Farsund av Frans-Arne Stylegar 340 Teis Lundegaard og gården Lundegård i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 345 Osmund Lømsland og gården Lømsland på Tveit i Kristiansand av Kathrin Pabst 349 Ole Clausen Mørch og Vestre Strandgate 36 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 352 Nicolai Wergeland og Dronningens gate 21 i Kristiansand av Kathrin Pabst 355

INNHOLD

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 7

7

24.06.14 09:53

ROGALAND Christen Mølbach og Nesgård i Egersund av Hans Eyvind Næss 359 Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy av Hans Eyvind Næss 361 Asgaut Olsen Regelstad og Reilstad gård på Finnøy av Hans Eyvind Næss 363 Peder Valentin Rosenkilde og Rosenkildehuset i Stavanger av Hans Eyvind Næss 365 HORDALAND Wilhelm Frimann Koren Christie og Straume gård i Fana av Erlend Hofstad 369 Brynild Anderson Gierager og garden Gjerdåker på Voss av Anne Lise Brask Eriksen 373 Georg Burchard Jersin og Voss prestegard av Anne Lise Brask Eriksen 376 Arnoldus von Westen Sylow Koren og Skrivargarden Helleland i Ullensvang av Anne Lise Brask Eriksen 378 Fredrik Meltzer og Dramshusens schøtstue og ildhus i Bergen av Erlend Hofstad 383 Peter Motzfeldt og Øvregaten 39 i Bergen av Erlend Hofstad 388 Jonas Rein og Nykirkeallmenningen 13 i Bergen av Erlend Hofstad 391 Jens Rolfsen og Domkirkegaten 9 i Bergen av Erlend Hofstad 396 SOGN OG FJORDANE Peder Person Hiermand og garden Stødno i Lærdal av Arlen Synnøve Bidne 400 Ole Elias Holck og garden Alværn i Lavik av Arlen Synnøve Bidne 403 Lars Johannes Irgens og sorenskrivargardane Loftesnes i Sogndal og Christianelyst i Solvorn av Arlen Synnøve Bidne 407 Niels Johannesen Loftesnes og garden Loftesnes i Sogndal av Arlen Synnøve Bidne 411 Niels (Nicolai) Nielsen og prestegarden Bjerga i Fjaler av Arlen Synnøve Bidne 413 MØRE OG ROMSDAL Hilmar Meincke Krohg og Nøisomhed i Molde av Christ Allan Sylthe 416 John Moses og Clausengården i Kristiansund av Christ Allan Sylthe 421 Frederik Motzfeldt og amtsgarden i Molde av Silje Svinsaas Holiløkk 426 Jens Stub og Veøy prestegard i Romsdal av Silje Svinsaas Holiløkk 429 Elling Olsen Walbøe og Landegarden i Ørskog av Jens Peter Ringstad 433 SØR-TRØNDELAG Jacob Hersleb Darre og Klæbu prestegård av Svein Henrik Pedersen 435 Richard Floer og Kjerkgata 42 på Røros av Svein Henrik Pedersen 439 Lars Larsen Forsæth og gården Forset i Klæbu av Svein Henrik Pedersen 442 Helmer Andersen Giedeboe og Schjoldagerveita 4 i Trondheim av Svein Henrik Pedersen 444 Jacob Lange og Munkhaugveita 8 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 448 Anders Rambech og gården Syrstad i Meldal av Terje T. V. Bratberg 451 Andreas Rogert og Collingården i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 455 Peter Schmidt og Dronningens gate 35 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 458 NORD-TRØNDELAG Sivert Paulsen Bratberg og garden Ner-Velle i Beitstad i Steinkjer av Kolbein Dahle 460 Petter Johnsen Ertzgaard og garden Ersgard i Stjørdal av Kolbein Dahle 463 Frederik Hartvig Johan Heidmann og garden Zinkrennan i Levanger av Kolbein Dahle 466 Hjeronymus Heyerdahl og Værnes prestegard i Stjørdal av Kolbein Dahle 469 Hans Christian Ulrik Midelfart og Beitstad prestegard, Solberg i Steinkjer av Kolbein Dahle 472

8

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 8

DE KOM FRA ALLE KANTER

24.06.14 09:53

Daniel Larsen Schevig og garden Skjevik i Steinkjer av Kolbein Dahle 474 Georg Ulrik Wasmuth og garden Øvre på Ytterøya i Levanger av Kolbein Dahle 476 NORDLAND Nordland – amtet som aldri holdt valg av Hanne Vandraas 479 Mathias Bonsach Krogh og Belsvåg gård i Alstahaug av Hanne Vandraas 482 TROMS Lorentz Peter Jessen og handelsstedet Klauva på Senja av Harald G. Johnsen og Olav Austlid 484 Henrik Larsen og gården Skjæret i Balsfjord av Olav Austlid og Oddvar Svendsen 487 FINNMARK Niels Juel Drejer og prestegården i Hammerfest av Kristian Husvik Skancke 489 OM FORFATTERNE 491 LITTERATUR OG KILDER 493 BILDELISTE 506 ORDFORKLARINGER 508 VALGKRETSENE TIL RIKSFORSAMLINGEN I 1814 520 PERSONREGISTER 522

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 9

24.06.14 09:53

Forord Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 ga oss en grunnlov som var moderne og grensesprengende. Grunnloven skulle sikre landets selvstendighet, de grunnleggende menneskerettigheter og en folkevalgt nasjonalforsamling. Eidsvollsmennene utgjorde likevel ikke noen demokratisk forsamling, slik vi oppfatter folkestyret i dag. Kvinnene manglet, og eiendomsløse, som arbeidere, tjenestefolk og husmenn, fikk heller ikke delta. Flertallet av representantene var embetsmenn og offiserer, eller handelsborgere, men mange var også bønder og soldater. Sammenliknet med andre tilsvarende forsamlinger i samtiden var sammensetningen usedvanlig bred.

kjente og ukjente Noen av eidsvolls-

skjellig bakgrunn representantene hadde.

mennene er velkjente og hyppig omtalt i

De største boligene til de mest bemidlede

biografier og historieverk som omhandler

og kjente representantene er godt bevart

tiden rundt 1814. Dagbøker, brev, erind-

og godt beskrevet i egne bøker, slik som

ringer og protokollen fra forhandlingene

Jarlsberg hovedgård (grev Herman Wedel

har vært viktige primærkilder, både for

Jarlsberg), Bogstad gård (Peder Anker),

denne boken og for andre som har ønsket

Fossum Verk (Severin Løvenskiold) og Nes

å fordype seg i hendelsene på Eidsvoll.

Verk (Jacob Aall). Men boligene til flertal-

let av representantene har frem til nå vært

Vi vet i dag mye om mange av eidsvolls-

mennenes familier, yrker og de roller de

lite kjent.

hadde på Eidsvoll. Men noen gikk like

ubemerket ut av historien som de kom

bygningsarven fra tiden, selv om ingen

inn i den. Flere av eidsvollsmennene var

eidsvollsmenn var husmenn eller tjeneste-

så godt som tause under forhandlingene,

folk. Hvordan var bebyggelsen etter lang

bortsett fra når de stemte. Henrik Werge-

tid med krig, blokade og uår? Vi vet mye

land skriver i sin konstitusjonshistorie at

om storgårder og embetsboliger, men for

de øvrige utover 77 navngitte representan-

deler av bebyggelsen er det fortsatt huller

ter var såkalte Nuller, noe han trolig har

i vår kunnskap. Første del av boken er

fra sin far Nicolai. I dag synes nok denne

derfor viet innledende artikler om landets

karakteristikk å være både uriktig og

bebyggelse i skjebneåret.

urettferdig.

Boken gir oss et samlet overblikk over

Gjennom beskrivelser av hva slags

bygninger vi hadde i 1814, får vi også an-

10

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 10

viktig bygningsarv Denne boken tar

ledning til å fortelle om hvordan landets

for seg eidsvollsmennenes hus, deres

bygningsmasse har endret seg de siste 200

hjem og bygninger i 1814. Det gir oss et

år. Særlig har våre byer med trebebyggelse

nytt og annet innblikk i hvem de var, og

forandret seg dramatisk. Tette kvartaler

det samfunnet de levde i. Oppmerksom-

har gang på gang blitt lagt i aske i store

heten er særlig rettet mot bygningenes

bybranner, foruten mange mindre bran-

eksteriør. I noen tilfeller, der kildene er

ner. Gjennom tidene er mange bygninger

gode nok, er interiørene også tatt med.

blitt revet. Mangt et praktfullt bypalé eller

Eidsvollsmennenes boliger viser hvor for-

gårdsanlegg med bygninger har forsvun-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

net etter forfall i nedgangstider, eller rett og slett i higen etter det mer moderne og

forfattere og eidsvollsmenn fra hele landet Bokens 44 forfattere

praktiske.

kommer fra alle fylker. Dyktige lokalhis-

torikere, kunsthistorikere, arkitekter og

«Man river ikke hjemmet til en eids-

vollsmann», ville vi ha sagt i dag. Helt opp

antikvarer skriver om sine representanter.

til vår tid har man revet deres hus. Ofte

Vi lar forfatternes ulike stil og språkdrakt

har man ikke engang visst at bygningen

representere det mangfoldet av stemmer

tilhørte en av dem. Som en ung stat var vi

som møttes på Eidsvoll i 1814. Dette har

nok mer opptatt av å bygge nytt enn å ta

vært et bevisst valg for redaksjonen.

vare på bygningsarven.

samlingen ble valgt i separate valgordnin-

Mye er likevel bevart eller dokumen-

De 112 møtende medlemmer av Riksfor-

tert gjennom tegninger, fotografier eller

ger, fra amtene, byene og fra de viktige

branntakster. Dermed har vi hatt et godt

militære avdelinger. På Eidsvoll satt og

nok utgangspunkt til å presentere hjem-

stemte de alfabetisk etter valgkrets.

mene til de 112 på Eidsvoll.

Amt, som i dag tilsvarer Troms og Finn-

Gjennom dette bokprosjektet har vi fått

De tre representantene fra Finmarkens

mye ny kunnskap om eidsvollsmennenes

mark fylker, møtte ikke. De ble på grunn

hus. Riksantikvaren håper at det bidrar til

av sen postgang først valgt sommeren

at vi kan bli mer bevisst denne viktige byg-

1814, etter Riksforsamlingen. Vi har like-

ningsarven og denne delen av vår historie.

vel inkludert disse i boken, ikke minst fordi artiklene om dem forteller om vikti-

boligen i 1814 Vi har valgt å fortelle om

ge sider av nasjonens historie. Nordlands

eidsvollsmannens bolig slik den var i 1814.

Amt gjennomførte ikke representantvalg.

De militære representantene hadde ofte

Fortellingen om dette er også med.

midlertidig bopel på en kaserne, i felt eller

på en festning. Alle hadde likevel en

ninger. Eidsvoll Verks hovedbygning,

bopel, selv om det var på gården hjemme

Riksforsamlingens sete, var felles opp-

hos foreldrene. Flere av offiserene med

holdssted for alle eidsvollsmennene i

familier hadde bolig, ofte til leie, i

nesten seks uker. Ingen sov der, men det

tilknytning til avdelingens hovedkvarter.

var der de hadde sine forhandlinger, de

fleste måltider og sitt sosiale liv. Hoved-

Så godt som alle eidsvollsmennenes

Vi har også tatt med noen andre byg-

bygninger er oppsporet eller dokumentert

bygningen var bare bebodd av prins Chris-

gjennom bokprosjektet. Historiske arki-

tian Frederik, hans adjutanter og husets

ver har heldigvis fotografier av mange av

tjenestefolk disse vårdagene.

bygningene som er borte. I andre tilfeller

er det bare malerier, tegninger, kart eller

Paleet, og hans sommerresidens på

dokumenter som f.eks. branntakster som

Ladegaardsøen (Bygdø Kongsgård), er tatt

gir oss noe kunnskap.

med. Disse kongelige eiendommene var

åsteder for viktige politiske begivenheter

I noen tilfeller, hvor bolighuset er

Prinsens faste bolig i Christiania,

borte, har vi valgt landstedet (sommer-

før og etter Riksforsamlingen.

boligen), der den er i behold. For noen

av representantene har vi vært usikre på

relle bebyggelsen i 1814, kirkene som var

akkurat hvilken bygning som utgjorde en

tidens valglokaler, og de militære anleg-

fast bopel. Dette gjelder særlig i byene.

gene.

Her har vi valgt å presentere byen eller

området i stedet.

boliger presenteres deretter fylkesvis og

Første del av boken tar for seg den gene-

De enkelte eidsvollsmenn og deres

alfabetisk etter representantenes navn, selv om valgkretsene var amtene (og de to

FORORD

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 11

11

25.06.14 10:14

grevskapene), byene og de militære avdelingene. Om lag en tredjedel av artiklene er utvidet fordi eidsvollsmannen eller hans hus er særlig viktige. Vi har som

representantene som «forfinet» sitt eget navn litt. Vi har som regel valgt det navnet representanten underskrev Grunnloven med.

oftest med en kort biografi som inkluderer navn på foreldre og ektefelle. Eidsvolls-

takk! En stor takk til professorene Ola

mannens betydning på Riksforsamlingen

Mestad og Dag Michalsen som for halv-

presenteres kort. Her har fagdirektør Ulf

annet år siden ga Riksantikvaren ideen til

Holmene gitt viktige innspill til forfat-

dette bokverket. Tusen takk til Cappelen

terne på bakgrunn av primærkildene. Eli

Damm som satset på prosjektet, og deres

Fures sentrale fremstilling i boken Eidsvoll

redaktør Kari Skodvin for et utmerket

1814 – Hvordan Grunnloven ble til er også benyt-

samarbeid og gode råd. Vi takker alle som

tet.

har bidratt med gode råd og innspill til

boken, ikke minst Ola Mestad og Eli Fure

Vi har valgt å ikke bruke noter i de en-

kelte artiklene, men har samlet anvendte

som har gjennomgått hele manus. Størst

kilder og annen litteratur i en oversikt

takk går likevel til alle våre forfattere.

bakerst i boken.

Takk for at dere har delt kunnskap og bidratt med gode penner, og for at dere

skrivemåte Valg av skrivemåte for

har vært tålmodige med en krevende

navn, særlig eidsvollsmannens person-

redaksjon.

navn, har vært en utfordring for redaksjo-

nen. Handelsborgere og embetsmenn har

(redaktør), Lars Roede (ekstern fagkonsu-

familienavn som ofte stammer fra

lent), Ulf Holmene (intern fagkonsulent

Danmark, Tyskland og England. Bønder

hos Riksantikvaren), Anja Heie (prosjekt-

og soldater tar ofte navn etter både far og

leder hos Riksantikvaren) og Tone Svin-

gård. Skrivemåten på for- og etternavn i

ningen (billedredaktør).

Redaksjonen har bestått av Jørn Holme

kirkebøker og folketellinger stemmer ofte ikke med den skrivemåten eidsvollsman-

Av Jørn Holme

nen selv brukte. På Eidsvoll var det flere av

12

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 12

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

Året 1814 – tidslinje 14. januar

Fredsslutning i Kiel. Kong Frederik VI av Danmark og Norge avstår Norge til kong Carl XIII av Sverige for å redde Danmark.

24. januar

Stattholderen, prins Christian Frederik, får kongens brev om Kieltraktaten og om å overgi festningene til Sverige og returnere til Danmark. Men han nekter dette og vil kreve Norges trone i kraft av sin arverett.

8. februar

Proklamasjon fra Sveriges konge, Carl XIII, til det norske folk: Svenske tropper vil rykke over grensen og må mottas rolig og tillitsfullt.

16. februar

Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk: Christian Frederik sammenkaller 21 fremtredende menn for å drøfte sin plan om å erklære seg som konge av et selvstendig Norge. Han blir overbevist om at folket må velge konge, og beslutter å innkalle en grunnlovgivende forsamling.

19. februar

Christian Frederik tar tittelen regent og gir instrukser til amtmenn, biskoper og militære ledere om valg av valgmenn som skal komme sammen og velge representanter til Riksforsamlingen 10. april.

24. februar

Grev von Rosen kommer til Christiania med svenskekongens proklamasjon til Christian Frederik, men blir avvist.

I stedet får svenskene opplest prinsens kunngjøring til det norske folk.

25. februar

De første valg på «bededager» i kirkene nærmest hovedstaden og etter hvert i andre landsdeler. Hver menighet skal velge to valgmenn, hvorav én bonde. Valgmennene fra hvert amt skal deretter velge tre representanter til Riksforsamlingen, hvorav én bonde. Menigheten skal sverge «at hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland». Det gir Riksforsamlingen bundet mandat: Den skal gi landet en grunnlov som sikrer statens selvstendighet. Byene skulle også velge representanter etter folketallet, og hær- og flåteavdelinger én offiser og én fra «underclasserne».

10. april

112 folkevalgte samles på Eidsvoll til gudstjeneste i kirken og innkvarteres på gårder i nærheten av jernverket.

11. april

Første møte i Rikssalen. Etter regentens «trontale» blir Peder Anker valgt til forsamlingens første president og Wilhelm F.K. Christie til fast sekretær.

17. mai

Grunnloven blir datert og undertegnet av presidentskapet. Christian Frederik blir enstemmig valgt til konge.

En deputasjon meddeler ham valget og overrekker ham den renskrevne Grunnloven.

18. mai

Grunnloven blir undertegnet og beseglet av alle representantene.

19. mai

I Rikssalen mottar Christian Frederik kongevalget som en gave fra folket og sverger å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

20. mai

Riksforsamlingen avsluttes med at representantene arm i arm danner broderkjede og utroper: «Enige og troe indtil Dovre falder!»

22. mai

Christian Frederiks inntog i Christiania som Norges konge og hyllingsfest i Paleet, regentens residens.

5. juni

Den britiske utsending John Philip Morier til Christiania for å snakke Christian Frederik og hans regjering til rette.

30. juni

Utsendinger fra Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike i Christiania. I forhandlinger åpner Christian Frederik for union med Sverige dersom Grunnloven blir anerkjent. Sverige avviser tilbudet.

26. juli–6. august Sverige går til krig, besetter Hvaler og Kråkerøy med flåtestyrker og inntar Fredrikstad 4. august. Overlegne svenske styrker driver de norske tilbake i Østfold, men nordmennene seirer ved Lier, Matrand og Skotterud.

8. august

I statsråd på Spydeberg prestegård aksepterer Christian Frederik kronprins Carl Johans tilbud om forhandlinger med aksept av Grunnloven, med nødvendige endringer for en personalunion med Sverige.

10. august

Forhandlinger i Moss mellom representanter for Sveriges konge og «den norske regjering». Svenskene kan ikke avslutte forhandlingene med Christian Frederik direkte, siden de ikke anerkjenner ham.

14. august

Mossekonvensjonen, avtale om våpenhvile: «Prins» Christian Frederik skal overlate makten til statsrådet og innkalle Stortinget senest første uke i oktober, for å endre Grunnloven så en personalunion mellom rikene blir mulig, og forlate landet. Unionen inngås ikke i henhold til Kieltraktaten, men som følge av Mossekonvensjonen. Svenskekongen er ikke norsk konge før han velges.

16. august

Ifølge avtalen om at Fredriksten festning «skal overleveres til Hans svenske Majestæts Tropper», marsjerer general Johan A.C. Ohme og hans ubeseirede soldater «ud af Fæstningen med Vaaben og Bagage og alle militære Honneurs».

7. oktober

Etter nye valg trer Det overordentlige Storting sammen i Katedralskolens aula i Christiania den 7. oktober. Dagen etter åpnes Stortinget offisielt av statsrådet. President Christie lykkes senere i å få avvist kravet om først å velge den svenske kongen, deretter forhandle om Grunnloven.

10. oktober

Christian Frederik mottar Stortingets deputasjon, frasier seg kongemakten og reiser med båt til Stavern, hvor han ligger værfast til et dansk skip tar ham tilbake til Danmark.

4. november

Etter forhandlinger med svenske kommissærer fullfører Stortinget under ledelse av president Christie den nye Grunnloven. Samme dag velges Carl XIII av Sverige til Norges konge.

9. november

Kronprins Carl Johan kommer til Christiania og avlegger neste dag ed for Stortinget på vegne av kong Carl XIII.

13

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 13

25.06.14 10:14

Dette «mærkværdige Aar» Slottsprest Claus Pavels på Akershus Slott skrev i sin dagbok da han 31. desember så seg tilbake og beskrev året 1814: «Det kaldtes et Aar, og bestod ligesom dets Forgjængere af 365 Dage, men Aarhundreder ere henrullede, og have været langt mindre mærkværdige end dette Aar.»

Denne boken handler først og fremst om

blitt opprettet av kong Frederik VI i 1811.

eidsvollsmennene og deres bygninger.

Han var bekymret for at mye kunnskap i

Men fortellingene om disse må sees i en

Christiania kunne vekke tanker om norsk

historisk ramme og i lys av hendelsene

selvstendighet.

i 1814. Vi skal ikke gi noen dyptpløyende

beretning om det som skjedde før og etter

krigshandling som åpnet for det som

grunnlovsarbeidet på Eidsvoll. Slike beret-

skjedde i Norge. Etter Napoleons tap i

ninger om 1814 har flere av våre fremste

Leipzig i oktober 1813 ble den dansk-nor-

historikere og forfattere allerede bidratt

ske alliansen med Frankrike fatal. Krigen

med. Ikke minst har ny forskning før og i

nådde etter hvert det danske, tysktalende

jubileumsåret gitt oss viktig kunnskap.

hertugdømmet Holstein med hovedstaden

Kiel. Frontene stod mellom den danske

Vi vil likevel koste på oss en rask histor-

Det var allikevel en større europeisk

isk gjennomgang av hendelsene i 1814. En

hær nordfra og kronprins Carl Johans

slik oversikt kan være nyttig for leseren,

svenske og russiske styrker med de fryk-

for bedre å forstå artiklene om eidsvolls-

tede kosakker. Den dansk-norske kongen

mennene. Mange av dem spilte også vikti-

var på den tapende side i krigen og ble

ge roller før og etter Riksforsamlingen.

presset til å gi fra seg Norge til den sven-

ske kongen gjennom Kielfreden den 14.

Flere bygninger og festningsverk vitner

også om forspillet og etterspillet til dagene

januar 1814.

på Eidsvoll. I denne gjennomgangen av

året 1814 besøker vi noen av disse kultur-

prins Christian Frederik, som bare hadde

minnene, før de innledende artiklene om

vært et knapt år i landet, ville ikke gi slipp

bygningsarven fra 1814 og presentasjonen

på Norge. Han mente seg berettiget til å

av bygningene til eidsvollsmennene.

arve Norge, som fetter av den sønneløse

kongen, og han var tronfølger til dobbelt-

opptakten Krigen hadde siden 1807

monarkiet.

Den unge danske stattholderen i Norge,

tæret kraftig på det norske folk, med britisk blokade, kornmangel og uår.

stormannsmøtet på eidsvoll verk

Eksporten av trelast, fisk og jern var på et

Foranlediget av Kielfredens drama samlet

minimum. Landet sto nærmest stille,

Christian Frederik flere av landets frem-

uten særlig byggeaktivitet. Trykkesensuren

ste menn på Eidsvoll 16. februar. På dette

ble skjerpet i 1799. Flere må nok derfor ha

stormannsmøtet – eller notabelmøtet –

opplevd seg utnyttet, båndlagt og forsømt

ville prinsen søke råd om hvordan han

av Kongen i København.

skulle gripe saken an for å berge Norges

uavhengighet. Prinsens nære venn Car-

Opplysningstiden hadde brakt med seg

Eidsvollsbygningen i 2014, etter

kunnskap og ideer om nye statsformer.

sten Anker stilte sitt hjem på Eidsvoll Verk

restaureringen.

Universitetet i Christiania var nølende

til disposisjon.

14

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 14

DE KOM FRA ALLE KANTER

23.07.14 08:10

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 15

15

25.06.14 10:14

Ni sivile og syv militære høyere embets-

aliteten valgstyret og styrte det hele som

menn og fem viktige godseiere eller næ-

prinsens lokale embetsmann. Det var om

ringsdrivende møtte. Bare to av dem ble

lag 300 valgkirker. Hele 190 av disse kir-

senere valgt til eidsvollsmenn, Georg Sver-

kene eksisterer fortsatt, om enn i endret

drup og Peder Anker. Selvstendigheten fra

skikkelse. Våre kirker i 1814 presenteres i

Danmark fikk alles støtte i møtet, men

en egen artikkel.

stormennene rådet prinsen fra å erklære

seg som eneveldig konge i kraft av arveret-

vi har få sikre kilder om hvorfor noen fikk

ten. De rådet ham heller til å innkalle en

tillit fremfor andre. Flere sokneprester

grunnlovgivende forsamling og deretter la

fremmet nok sine kandidater, og flere ble

den velge konge.

selv valgt. Valget var ikke helt fritt. Alle

menn som stemte, måtte først avlegge ed

Allerede samme natt på Eidsvoll skrev

Det var ingen valgkamp som i dag, og

prins Christian Frederik egenhendig ned

– i begge Christianias kirker (Vår Frelsers

selve valgordningen og selvstendighets-

kirke og Slottskirken på festningen) var

eden han ville avkreve. Avgjørelsen ble

til og med prinsen til stede – om å «hævde

kort tid etter meddelt i brev til biskopene

Norges Selvstændighed og at vove Liv og

og amtmennene.

Blod for det elskede Fædreland».

Resultatet av amts-, by- og militærval-

kirkene var valglokaler Hvert av

gene var at embetsmenn utgjorde noe over

amtene og de to grevskapene (Jarlsberg og

en tredjedel av Riksforsamlingens med-

Larvik) skulle velge tre representanter.

lemmer, med hele 22 embetsmenn med

Etter prins Christian Frederiks direktiver

juridisk bakgrunn, 14 prester, en filolog,

skulle minst én av disse representantene

en lege og to med bergverksbakgrunn. 18 av

være bonde. Ettersom overøvrigheten i

representantene var høyere offiserer, og 16

Nedenæs og Raabøigdelaugets Amt og

var godseiere, grosserere eller kjøpmenn.

Lister og Mandals Amt besluttet å dele

De øvrige 38 var i all hovedsak bønder, men

amtene inn i to valgkretser, møtte det

også noen sjøfolk. I dette tallet inngår

dobbelt så mange eidsvollsmenn fra disse

alle underoffiserer og soldater, som med

to amtene som fra de andre. Byene valgte i

få unntak også var bønder. For å bli valgt

tillegg utsendinger etter sin størrelse.

måtte soldatene eie egen jord, selv om to av

Bergen var representert med hele fire

soldatene ble valgt uten egen gård. Flertal-

utsendinger, Christiania, Trondheim og

let av embetsmennene og en del handels-

Kristiansand bare med to. Resten av byene

borgere drev også gårdsbruk ved siden av

fikk én representant hver. De fleste mili-

eller i tilknytning til embetet. Prestene på

tære avdelinger valgte to representanter,

landet hadde egne embetsgårder.

en offiser og en soldat. Søe-Defensionen

på Fredriksvern (Stavern) valgte fire.

gjaldt kvinner, tjenestefolk, arbeidere,

husmenn, fattige til forpleining og andre

Valgene var i hovedsak indirekte,

gjennom valg av valgmenn som så valgte

De fleste hadde ikke stemmerett. Det

eiendomsløse, og dem som var under 25 år.

representantene. Unntaket var byer med

16

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 16

bare én menighet og de minste militære

ulikt losji på gårdene Representan-

avdelingene. De valgte sin representasjon

tene ankom Eidsvoll med ulike transport-

direkte. Kirkene var stemmelokaler for

midler. Reisen fra Trøndelag, Sør- og

amts- og byvalgene. Valgene skulle for-

Vestlandet tok flere uker. Underveis

trinnsvis finne sted etter gudstjenesten

overnattet de på skysstasjoner, som var en

på en ekstraordinær bededag fredag 25. feb-

viktig del av datidens infrastruktur. De

ruar eller på en av de følgende fredagene.

hadde med reisekasse, ofte fra amtman-

nen eller sin militære avdeling. I flere

Den enkelte sokneprest utgjorde i re-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

tilfeller dro delegasjonene fra amtene

gene. Ett av de få gjenværende minner er

Den fredete Gammelbygningen fra

sammen. Da kunne de dra nytte av den

Gammelbygningen på Mork gård, hvor

tidlig 1700-tall på Mork gård på

med høyest rang og kanskje også hans

representantene fra Bergen sannsynligvis

Eidsvoll, hvor bergensrepresentan-

kjøretøy.

bodde.

tene bodde til å begynne med.

Reisesesongen var den verste, midt i

Peder Anker, som var fetter av hus-

vårløsningen, med snøslaps, gjørme og

eieren Carsten Anker, fikk derimot bo i

fastkjørte vogner. De fra Søndre og Nordre

to rom i andre etasje av nordre paviljong

Bergenhus Amt kom med båt inn Sogne-

til Eidsvollsbygningen. Prinsen fikk bo i

fjorden til Lærdal, og derfra dro de over

Ankers hjem, i selskapsrommene i første

fjellet til Østlandet.

etasje. Eidsvollsbygningen presenteres i

en egen artikkel i boken. Med i prinsens

På Eidsvoll ble representantene inn-

losjert på gårder i området. Christian

følge var foruten stab og adjutanter

Magnus Falsen og Georg Sverdrup bodde

regjeringsrådene Jonas Collett, Frederik

på gården Mattises, utskilt fra Eidsvoll

Haxthausen, Marcus Gjøe Rosenkrantz,

Verk. De mer fornemme representante-

Mathias Sommerhielm, Carsten Tank og

ne, som Severin Løvenskiold og Herman

Niels Aall samt biskop Frederik Julius Bech

Wedel Jarlsberg, ble innlosjert på gården

i Christiania og biskop Peter Olivarius

Smedbakken, i dag Smedhaugen. I dag er

Bugge i Trondhjem. De bodde nok på nær-

det få spor etter de fleste av disse bygnin-

liggende gårder.

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 17

17

25.06.14 10:14

Mange av embetsmennene og de rike

embetsmenn, og paragrafen ble vedtatt

handelsborgerne må ha fått seg en real over-

enstemmig. Kongene hadde gradvis svek-

raskelse da de ble presentert ubekvemme

ket odelsretten, som hadde sitt opphav

halmmadrasser og små stuer, svært ulikt

fra gamle landslover. Riksforsamlingen

det de var vant til hjemmefra. Den første

bestemte at ingen heretter skulle få nye

natten måtte noen til og med dele seng. Det

adelskap, men den endelige beslutning

ekstraordinære vervet og æren de var tildelt,

om eksisterende adelskap ble overlatt til

gjorde nok at de aller fleste godtok den kum-

de kommende storting.

merlige innkvarteringen. De forsto sikkert at de var med på noe helt spesielt.

Lilleholt til Riksforsamlingen.

18

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 18

to grupperinger De grunnleggende statsrettslige spørsmålene om den

Adgangsbevis for Thor Reiersen

de 112 edsvorne menn Alle represen-

lovgivende, den utøvende og den døm-

tantene ble først samlet til gudstjeneste i

mende makt var i liten grad omstridt.

Eidsvoll kirke 10. april. Neste dag var det

Avklaringer om ytrings- og trykkefrihet

oppmøte med levering og godkjennelse av

var heller ikke vanskelig. Alle følte avsky

fullmaktene til regenten, før adgangstegn

for det strenge sensurregimet til enevolds-

til forsamlingen ble utdelt, og de var god-

staten.

tatt som medlemmer av Riksforsamlingen.

per, som ettertiden har gitt partinavn. På

Etter at regenten hadde holdt sin

Gradvis avtegnet det seg to hovedgrup-

«trontale», valgte forsamlingen president

den ene siden stod prinsens støttespillere,

og visepresident for en uke av gangen.

som senere ble kalt selvstendighetspar-

Peder Anker ble den første presidenten,

tiet, med sorenskriver Christian Magnus

og sorenskriver Wilhelm Frimann Koren

Falsen og professor Georg Sverdrup i spis-

Christie ble fast sekretær. Så ble med-

sen. Motparten var de som gikk inn for

lemmene til konstitusjonskomiteen som

union med Sverige, under ledelse av grev

skulle utarbeide et utkast til Grunnloven,

Wedel Jarlsberg, senere kalt unionspartiet.

valgt, og noen dager senere valgte man

finanskomiteen som skulle se på landets

gene ble stadig mer amper. Den 16. april

økonomiske situasjon.

fremmet kaptein O.E. Holck forslaget om

at Norge skulle være et selvstendig rike

En rekke temaer ble behandlet de

Stemningen mellom de to grupperin-

kommende ukene. Mange av grunnlovs-

med en konge som statsoverhode. Et fler-

paragrafene var det stor enighet om. De

tall på 75 stemte for, og da var det klart at

mest brennbare handlet om likhet og

selvstendighetslinjen hadde stor støtte i

avskaffelse av privilegier. For å redusere

forsamlingen.

de danskfødte embetsmennenes makt ble

det stilt krav om å være født i riket som

Falsen ville ha Riksforsamlingen med på

forutsetning for å bli embetsmann (inn-

at den ikke skulle ha andre oppgaver enn å

fødsretten). Næringsfrihet og en slutt på

utarbeide Grunnloven og velge konge. Alle

at Kongen delte ut eller solgte privilegier,

visste at Christian Frederik ville bli konge

var også viktige krav. Særlig bøndene var

av Danmark, dersom Frederik VI ikke fikk

provosert over sagbruksprivilegiene til

noen sønn. Noen mente nok at prinsen

handelsborgerskapet, som innebar at

drev et dobbeltspill, med en langsiktig

bøndene ikke hadde rett til å sage eget

plan om å få dobbeltmonarkiet tilbake.

tømmer. Allmenn verneplikt ble også et

Den eneste som nevnte prinsens arverett

heftig stridsspørsmål.

til Danmark direkte, var sorenskriver

Arnoldus von Westen Sylow Koren fra

På ett punkt ønsket de fleste bøn-

Den 19. april toppet det seg igjen da

dene en særrett: grunnlovfesting av

Ullensvang.

odelsretten. Her fikk de støtte fra en del

Spørsmålet ble satt på vent med be-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

stemmelsen om at kongen bare kunne

Norges statsgjeld og for pengeverdien.

motta en annen krone med samtykke fra

to tredjedeler av Stortinget.

paragraf mellom 4. og 11. mai. Den var

Det siste sentrale spørsmålet før konge-

Grunnloven ble vedtatt paragraf for

ferdig skrevet og ble opplest i forsamlin-

Rikssalen etter restaurering. Under

valget var behandling av finanskomiteens

gen den 16. mai. Grunnloven ble datert

restaureringen kom det blant annet

innstilling og den såkalte eidsvollsgaran-

17. mai, og ett eksemplar ble undertegnet

frem at det bare var to benkerader

tien. Den innebar at Riksforsamlingen

av presidentskapet. Den dagen rakk de

på hver side, ikke tre som på Oscar

skulle garantere for Norges del av Danmark-

kun å gjennomføre kongevalget.

Wergelands kjente maleri.

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 19

19

25.06.14 10:14

Det svenske flåteangrepet mot

Fredrikstad. Samtidig illustrasjon

samlingen skulle avgjøre, etter Grunnlo-

troe indtil Dovre falder.» To meldte forfall

av J.F. Heland viser hvordan svenske

ven. Først prøvde Christopher Omsen og

– Wedel og Løvenskiold.

orlogsfartøy og kanonbåter beskyter

deretter Peder Anker å få kongevalget ut-

byen. Til venstre ses Kråkerøy, til

satt. Men da sekretæren Christie minnet

hyllingsfest i paleet Christian

høyre fortet Kongsten. De tre største

om at Riksforsamlingen hadde vedtatt at

Frederik ble hyllet som konge i Christiania

fartøyene er Galathé, Eurydice og

det skulle velges konge før den ble oppløst,

22. mai, med påfølgende folkefest i Palé-

Gustaf den stora med kong Carl XIII

ga mindretallet til slutt motstrebende

haven. Gjennom sommeren og til han

om bord.

prinsen sin stemme som norsk konge.

forlot hovedstaden den 10. oktober 1814,

holdt Christian Frederik for det meste til

20

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 20

Det var den siste store saken som for-

Selv om det fortsatt var motsetninger

en broderkjede og erklærte høyt: «Enige og

mellom flertallet og mindretallet, ble

på Ladegaardsøen Hovedgaard, i dag

Riksforsamlingen på sett og vis forent

Bygdø Kongsgård. Både Paleet og Kongs-

igjen. Etter forslag fra Fabricius tok repre-

gården er beskrevet i en egen artikkel i

sentantene 20. mai hverandre i hendene i

boken.

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15