De kom fra alle kanter av Jørn Holme by Cappelen Damm AS

De kom fra alle kanter

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS JØRN HOLME (RED.)

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 3

24.06.14 09:53

© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-44564-5 1. utgave, 1. opplag 2014 Billedredaktør: Tone Svinningen Omslag: Bente C. Bergan Layout: Bente C. Bergan Omslagets forside: Litografi av Winther/Eidsvoll 1814 Omslagets bakside, avbildet fra venstre mot høyre (fotograf i parentes): Øverst: Dronningens gate 11, Oslo (Arve Kjersheim/Riksantikvaren), Huvestad gård (Birger Lindstad/Riksantikvaren), Lundegaard (Dorothea Jølle); Nederst: Rosenkildehuset (Næringsforeningen, Stavanger), Kirke-Balke (Dagfinn Rasmussen/ Riksantikvaren), Veøy prestegard (Arve Kjersheim/Riksantikvaren) Frontispisen: Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo museum. Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014 Satt i Fedra Serif 8,3/12,5 og trykt på 115 g Arctic Silk 0,91 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 4

24.06.14 09:53

Innhold FORORD av Jørn Holme 10 ÅRET 1814 – TIDSLINJE 13 DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR» av Jørn Holme 14 Opptakten • Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk • Kirkene var valglokaler • Ulikt losji på gårdene • De 112 edsvorne menn • To grupperinger • Hyllingsfest i Paleet • Sommerkrigen – skanser og festninger • Spydeberg prestegård og Langnes skanse • Mossekonvensjonen • Det første Storting – Katedralskolen i Dronningens gate BYGNINGSARVEN 1814 av Lars Roede 26 I hallingstua • Byggeskikk og arkitektur – to slags bygninger • Byggemåter • «Grundmurede Huse» • Tømmer, bordkledning og farger • Tak over hodet • Treromsstuer med åre, peis eller røykovn • Hus på rekke og rad • Husene vokser – påbyggingsskikken • De symmetriske barokkhusene • Tun og bygård • Hos småkårsfolk • Prestegården og andre embetsgårder • Embetsgården som kultursentrum • Hos de «conditionerede» NORSKE KIRKER I 1814 av Oddbjørn Sørmoen 52 Kirkebyggene i folks hverdag • Kirkebyggene i 1814 • Form og byggeprosess • Teknikk og planer • Endring av kirkenes bruk og liturgi • Gudstjenesten • Uten kirkene hadde vi kanskje ikke fått noe 1814? MILITÆRE ANLEGG I 1814 av Janne Wilberg 66 Forsvaret før napoleonskrigene • Kapteinsgårder • Kommandantene – makten, æren og byenes sosiale midtpunkt • Borgerbevæpning – på barrikadene • Stormaktskrig, handelskrig, kaperfart og verdiskaping • Krigens utfordringer – forsvaret mobiliseres • Kanonbåter og flåtebatterier • «De hundrede faste batterier» • Batteriene i Hammerfest, Molde og Kragerø • Festningene • Skansene mot grensen • Trondheim som maritimt brohode • Kristiansand – verft, karantenestasjon og kaperrede • Fredriksvern verft – Marinens og kystforsvarets hovedbase • Valget av mili tære representanter til Eidsvoll og storting – antall og fordeling KONG CHRISTIAN FREDERIK OG PALEET I CHRISTIANIA OG SOMMERRESIDENSEN PÅ LADEGAARDSØEN av Monica Mørch og Ulf Holmene 84 Inn i napoleonskrigene • Årene 1810–1812 • Christiania • Ny krig i 1813 • «Skjæret» – Ankerfamiliens storslåtte patrisierhjem • Bernt Anker • Ladegaardsøens Hovedgaard • Frederik av Hessen fornyer • Christian Frederik flytter inn • Paleet og Ladegaardsøens Hovedgaard i 1814 • Tilbake til Eidsvoll • Stormaktene ankommer Ladegaardsøen • I «høsteksil» • Epilog CARSTEN ANKER OG EIDSVOLL VERK – EIDSVOLLSBYGNINGENS EIER OG NORGES UTSENDING I LONDON av Geir Thomas Risåsen 104 «Et af Norges bequemmeste Huuse» • Samme arkitekt for Eidsvollsbygningen og vår første stortingssal • Bolig fra 1811 • Vennskapet som formet norgeshistorien • Et livsverk under hammeren • Eidsvollsminnet

INNHOLD

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 5

24.06.14 09:53

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS ØSTFOLD Carl Adolph Dahl og lystgården Vevlen i Halden av Trond Svandal 112 John Hansen og gården Sørbrøden i Berg ved Halden av Trond Svandal 116 Andreas Michael Heiberg og bygården i Gamlebyen i Fredrikstad av Trond Svandal 118 Peter Ulrik Magnus Hount og Berg prestegård i Halden av Trond Svandal 121 Zacharias Mellebye og Utengen gård i Skjeberg av Trond Svandal 124 Johan Daniel Frederik Petersen og Fredriksten festning ved Halden av Trond Svandal 126 Arild Sibbern og Ramberg på Jeløy av Frans-Arne Stylegar 129 Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Værne kloster i Rygge av Trond Svandal 133 Ole Svendsen og gården Iglerød i Aremark av Trond Svandal 136 Gregers Winther Wulfsberg og huset i Værlegaden i Moss av Trond Svandal 138 AKERSHUS Christian Magnus Falsen og sorenskrivergården Vollebekk i Ås av Sissel Riibe 141 Hans Haslum og Vestre Haslum gård i Bærum av Mildrid Melkild 146 Christian Christensen Kollerud og gården Øvre Kollerud i Høland av Hanne Libak 150 Peter Blankenborg Prydz og gården Nitsund i Skedsmo av Kristin O Jahnsen 153 OSLO Peder Anker og Bogstad gård i Aker av Truls Aslaksby 157 Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania av Truls Aslaksby 162 Christopher Frimann Omsen og Kongens gate 5 i Christiania av Truls Aslaksby 167 Georg Sverdrup og Dronningens gate 11 i Christiania av Truls Aslaksby 170 HEDMARK Claus Bendeke og gården Kjonerud i Stange av Magne Rugsveen 174 Ole Olsen Evenstad og gården Evenstad i Åmot av Magne Rugsveen 176 Andreas Aagaard Kjønig og gården Søndre Opsal i Elverum av Magne Rugsveen 178 Eilert Waldemar Preben Ramm og sjefsgården Hol nordre i Vang av Magne Rugsveen 180 Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger av Magne Rugsveen 182 OPPLAND Peder Paulsen Balke og gården Kirke-Balke på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 184 Nils Fredriksen Dyhren og gården Dyren på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 187 Paul Thorsen Harildstad og gården Åmot i Sel av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 189 Anders Lysgaard og gården Svennes på Biri av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 192 Hans Jacob Stabel og Sør-Aurdal prestegård av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 195 Lauritz Weidemann og Stenberg på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 200 BUSKERUD Johan Collett og Søndre Huseby i Lier av Einar Sørensen 205 Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker av Einar Sørensen 208 Nicolai Scheitlie og Scheitliegården i Drammen av Jo Sellæg 212 Frederik Schmidt og Eiker prestegård i Øvre Eiker av Einar Sørensen 215 Paul Steenstrup og Hyttegata 24 på Kongsberg av Bjørn Ivar Berg 220 Helge Ellingsen Waagaard og gården Vågård på Ringerike av Einar Sørensen 224

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 6

DE KOM FRA ALLE KANTER

24.06.14 09:53

VESTFOLD Ole Amundrød og gården Amundrød i Larvik av Jørgen Solstad 226 Ole Rasmussen Apeness og Apenesgården i Horten av Anne Merete Knudsen 228 Gustav Peter Blom og Reggestad gård i Våle av Anne Merete Knudsen 232 Christian Adolph Diriks og Alleen i Larvik av Aina Aske 235 Jens Schow Fabricius og kommandantboligen i Fredriksvern av Aina Aske og Gro Stalsberg 240 Palle Rømer Fleischer med ukjent bopel i Larvik av Trond Svandal 245 Anders Grønneberg og gården Ødelund i Brunlanes av Jørgen Solstad 247 Iver Hesselberg og Brekke gård i Larvik av Jørgen Solstad 249 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og Jarlsberg hovedgård av Anne Merete Knudsen 251 Thomas Konow – sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen «Lolland» av Gro Stalsberg 257 Hans Hein Nysom og Botne prestegård i Holmestrand av Anne Merete Knudsen 261 Gullik Røed og gården Nordre Bø i Sande av Anne Merete Knudsen 264 Carl Stoltenberg og Nedre Langgate i Tønsberg av Jørgen Solstad 266 TELEMARK Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien av Ellen Rodvang 268 Peder Jørgen Cloumann og futegården Moen i Kviteseid av Øystein Morten 273 Christian Hersleb Horneman og enkens hus i Kragerø av Øystein Morten 275 Tallev Olsen Huvestad og gården Huvestad i Dalen av Øystein Morten 277 Enevold Steenbloch Høyum og Søve gård i Nome av Ellen Rodvang 281 Severin Løvenskiold og Fossum Verk i Skien av Jo Sellæg 283 Jørgen Aall og Roligheten i Porsgrunn av Jo Sellæg 288 AUST-AGDER Thomas Bryn og skrivergården Nes i Herefoss av Kirsten Hellerdal 290 Henrik Carstensen og hans mange eiendommer av Kirsten Hellerdal 293 Hans Jacob Grøgaard og Vestre Moland prestegård av Kirsten Hellerdal 297 Even Torkildsen Lande og gården Øvre Lande i Bygland av Kirsten Hellerdal 300 Thor Reiersen Lilleholt og gården Lilleholt i Holt av Kirsten Hellerdal 303 Alexander Møller og hans eiendommer i Arendal av Kirsten Hellerdal 306 Even Thorsen og Blekestrand i Arendal av Kirsten Hellerdal 311 Ole Knudsen Tvedten og Tveitetunet i Valle i Setesdal av Kirsten Hellerdal 314 Jacob Aall og Nes Verk i Holt av Jo Sellæg 320 VEST-AGDER Omund Bjørnsen Birkeland og Birkeland gård på Konsmo av Mari Olafson Lundemo 325 Syvert Eeg og gården Eeg i Søgne av Kathrin Pabst 327 Just Henrik Ely og Kongens gate 66 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 330 Jens Erichstrup og ferjestedet Faret i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 333 Peder Johnsen og Skippergata 43 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 335 Erich Jaabech og Jåbekk gård i Halse i Mandal av Kathrin Pabst 337 Gabriel Lund og Husan i Farsund av Frans-Arne Stylegar 340 Teis Lundegaard og gården Lundegård i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 345 Osmund Lømsland og gården Lømsland på Tveit i Kristiansand av Kathrin Pabst 349 Ole Clausen Mørch og Vestre Strandgate 36 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 352 Nicolai Wergeland og Dronningens gate 21 i Kristiansand av Kathrin Pabst 355

INNHOLD

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 7

24.06.14 09:53

ROGALAND Christen Mølbach og Nesgård i Egersund av Hans Eyvind Næss 359 Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy av Hans Eyvind Næss 361 Asgaut Olsen Regelstad og Reilstad gård på Finnøy av Hans Eyvind Næss 363 Peder Valentin Rosenkilde og Rosenkildehuset i Stavanger av Hans Eyvind Næss 365 HORDALAND Wilhelm Frimann Koren Christie og Straume gård i Fana av Erlend Hofstad 369 Brynild Anderson Gierager og garden Gjerdåker på Voss av Anne Lise Brask Eriksen 373 Georg Burchard Jersin og Voss prestegard av Anne Lise Brask Eriksen 376 Arnoldus von Westen Sylow Koren og Skrivargarden Helleland i Ullensvang av Anne Lise Brask Eriksen 378 Fredrik Meltzer og Dramshusens schøtstue og ildhus i Bergen av Erlend Hofstad 383 Peter Motzfeldt og Øvregaten 39 i Bergen av Erlend Hofstad 388 Jonas Rein og Nykirkeallmenningen 13 i Bergen av Erlend Hofstad 391 Jens Rolfsen og Domkirkegaten 9 i Bergen av Erlend Hofstad 396 SOGN OG FJORDANE Peder Person Hiermand og garden Stødno i Lærdal av Arlen Synnøve Bidne 400 Ole Elias Holck og garden Alværn i Lavik av Arlen Synnøve Bidne 403 Lars Johannes Irgens og sorenskrivargardane Loftesnes i Sogndal og Christianelyst i Solvorn av Arlen Synnøve Bidne 407 Niels Johannesen Loftesnes og garden Loftesnes i Sogndal av Arlen Synnøve Bidne 411 Niels (Nicolai) Nielsen og prestegarden Bjerga i Fjaler av Arlen Synnøve Bidne 413 MØRE OG ROMSDAL Hilmar Meincke Krohg og Nøisomhed i Molde av Christ Allan Sylthe 416 John Moses og Clausengården i Kristiansund av Christ Allan Sylthe 421 Frederik Motzfeldt og amtsgarden i Molde av Silje Svinsaas Holiløkk 426 Jens Stub og Veøy prestegard i Romsdal av Silje Svinsaas Holiløkk 429 Elling Olsen Walbøe og Landegarden i Ørskog av Jens Peter Ringstad 433 SØR-TRØNDELAG Jacob Hersleb Darre og Klæbu prestegård av Svein Henrik Pedersen 435 Richard Floer og Kjerkgata 42 på Røros av Svein Henrik Pedersen 439 Lars Larsen Forsæth og gården Forset i Klæbu av Svein Henrik Pedersen 442 Helmer Andersen Giedeboe og Schjoldagerveita 4 i Trondheim av Svein Henrik Pedersen 444 Jacob Lange og Munkhaugveita 8 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 448 Anders Rambech og gården Syrstad i Meldal av Terje T. V. Bratberg 451 Andreas Rogert og Collingården i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 455 Peter Schmidt og Dronningens gate 35 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 458 NORD-TRØNDELAG Sivert Paulsen Bratberg og garden Ner-Velle i Beitstad i Steinkjer av Kolbein Dahle 460 Petter Johnsen Ertzgaard og garden Ersgard i Stjørdal av Kolbein Dahle 463 Frederik Hartvig Johan Heidmann og garden Zinkrennan i Levanger av Kolbein Dahle 466 Hjeronymus Heyerdahl og Værnes prestegard i Stjørdal av Kolbein Dahle 469 Hans Christian Ulrik Midelfart og Beitstad prestegard, Solberg i Steinkjer av Kolbein Dahle 472

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 8

DE KOM FRA ALLE KANTER

24.06.14 09:53

Daniel Larsen Schevig og garden Skjevik i Steinkjer av Kolbein Dahle 474 Georg Ulrik Wasmuth og garden Øvre på Ytterøya i Levanger av Kolbein Dahle 476 NORDLAND Nordland – amtet som aldri holdt valg av Hanne Vandraas 479 Mathias Bonsach Krogh og Belsvåg gård i Alstahaug av Hanne Vandraas 482 TROMS Lorentz Peter Jessen og handelsstedet Klauva på Senja av Harald G. Johnsen og Olav Austlid 484 Henrik Larsen og gården Skjæret i Balsfjord av Olav Austlid og Oddvar Svendsen 487 FINNMARK Niels Juel Drejer og prestegården i Hammerfest av Kristian Husvik Skancke 489 OM FORFATTERNE 491 LITTERATUR OG KILDER 493 BILDELISTE 506 ORDFORKLARINGER 508 VALGKRETSENE TIL RIKSFORSAMLINGEN I 1814 520 PERSONREGISTER 522

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 9

24.06.14 09:53

Forord Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 ga oss en grunnlov som var moderne og grensesprengende. Grunnloven skulle sikre landets selvstendighet, de grunnleggende menneskerettigheter og en folkevalgt nasjonalforsamling. Eidsvollsmennene utgjorde likevel ikke noen demokratisk forsamling, slik vi oppfatter folkestyret i dag. Kvinnene manglet, og eiendomsløse, som arbeidere, tjenestefolk og husmenn, fikk heller ikke delta. Flertallet av representantene var embetsmenn og offiserer, eller handelsborgere, men mange var også bønder og soldater. Sammenliknet med andre tilsvarende forsamlinger i samtiden var sammensetningen usedvanlig bred.

kjente og ukjente Noen av eidsvolls-

skjellig bakgrunn representantene hadde.

mennene er velkjente og hyppig omtalt i

De største boligene til de mest bemidlede

biografier og historieverk som omhandler

og kjente representantene er godt bevart

tiden rundt 1814. Dagbøker, brev, erind-

og godt beskrevet i egne bøker, slik som

ringer og protokollen fra forhandlingene

Jarlsberg hovedgård (grev Herman Wedel

har vært viktige primærkilder, både for

Jarlsberg), Bogstad gård (Peder Anker),

denne boken og for andre som har ønsket

Fossum Verk (Severin Løvenskiold) og Nes

å fordype seg i hendelsene på Eidsvoll.

Verk (Jacob Aall). Men boligene til flertal-

Vi vet i dag mye om mange av eidsvollsmennenes familier, yrker og de roller de

let av representantene har frem til nå vært lite kjent.

hadde på Eidsvoll. Men noen gikk like

Boken gir oss et samlet overblikk over

ubemerket ut av historien som de kom

bygningsarven fra tiden, selv om ingen

inn i den. Flere av eidsvollsmennene var

eidsvollsmenn var husmenn eller tjeneste-

så godt som tause under forhandlingene,

folk. Hvordan var bebyggelsen etter lang

bortsett fra når de stemte. Henrik Werge-

tid med krig, blokade og uår? Vi vet mye

land skriver i sin konstitusjonshistorie at

om storgårder og embetsboliger, men for

de øvrige utover 77 navngitte representan-

deler av bebyggelsen er det fortsatt huller

ter var såkalte Nuller, noe han trolig har

i vår kunnskap. Første del av boken er

fra sin far Nicolai. I dag synes nok denne

derfor viet innledende artikler om landets

karakteristikk å være både uriktig og

bebyggelse i skjebneåret.

urettferdig.

Gjennom beskrivelser av hva slags bygninger vi hadde i 1814, får vi også an-

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 10

viktig bygningsarv Denne boken tar

ledning til å fortelle om hvordan landets

for seg eidsvollsmennenes hus, deres

bygningsmasse har endret seg de siste 200

hjem og bygninger i 1814. Det gir oss et

år. Særlig har våre byer med trebebyggelse

nytt og annet innblikk i hvem de var, og

forandret seg dramatisk. Tette kvartaler

det samfunnet de levde i. Oppmerksom-

har gang på gang blitt lagt i aske i store

heten er særlig rettet mot bygningenes

bybranner, foruten mange mindre bran-

eksteriør. I noen tilfeller, der kildene er

ner. Gjennom tidene er mange bygninger

gode nok, er interiørene også tatt med.

blitt revet. Mangt et praktfullt bypalé eller

Eidsvollsmennenes boliger viser hvor for-

gårdsanlegg med bygninger har forsvun-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

net etter forfall i nedgangstider, eller rett og slett i higen etter det mer moderne og praktiske.

forfattere og eidsvollsmenn fra hele landet Bokens 44 forfattere kommer fra alle fylker. Dyktige lokalhis-

«Man river ikke hjemmet til en eids-

torikere, kunsthistorikere, arkitekter og

vollsmann», ville vi ha sagt i dag. Helt opp

antikvarer skriver om sine representanter.

til vår tid har man revet deres hus. Ofte

Vi lar forfatternes ulike stil og språkdrakt

har man ikke engang visst at bygningen

representere det mangfoldet av stemmer

tilhørte en av dem. Som en ung stat var vi

som møttes på Eidsvoll i 1814. Dette har

nok mer opptatt av å bygge nytt enn å ta

vært et bevisst valg for redaksjonen.

vare på bygningsarven.

De 112 møtende medlemmer av Riksfor-

Mye er likevel bevart eller dokumen-

samlingen ble valgt i separate valgordnin-

tert gjennom tegninger, fotografier eller

ger, fra amtene, byene og fra de viktige

branntakster. Dermed har vi hatt et godt

militære avdelinger. På Eidsvoll satt og

nok utgangspunkt til å presentere hjem-

stemte de alfabetisk etter valgkrets.

mene til de 112 på Eidsvoll.

De tre representantene fra Finmarkens

Gjennom dette bokprosjektet har vi fått

Amt, som i dag tilsvarer Troms og Finn-

mye ny kunnskap om eidsvollsmennenes

mark fylker, møtte ikke. De ble på grunn

hus. Riksantikvaren håper at det bidrar til

av sen postgang først valgt sommeren

at vi kan bli mer bevisst denne viktige byg-

1814, etter Riksforsamlingen. Vi har like-

ningsarven og denne delen av vår historie.

vel inkludert disse i boken, ikke minst fordi artiklene om dem forteller om vikti-

boligen i 1814 Vi har valgt å fortelle om

ge sider av nasjonens historie. Nordlands

eidsvollsmannens bolig slik den var i 1814.

Amt gjennomførte ikke representantvalg.

De militære representantene hadde ofte

Fortellingen om dette er også med.

midlertidig bopel på en kaserne, i felt eller

Vi har også tatt med noen andre byg-

på en festning. Alle hadde likevel en

ninger. Eidsvoll Verks hovedbygning,

bopel, selv om det var på gården hjemme

Riksforsamlingens sete, var felles opp-

hos foreldrene. Flere av offiserene med

holdssted for alle eidsvollsmennene i

familier hadde bolig, ofte til leie, i

nesten seks uker. Ingen sov der, men det

tilknytning til avdelingens hovedkvarter.

var der de hadde sine forhandlinger, de

Så godt som alle eidsvollsmennenes

fleste måltider og sitt sosiale liv. Hoved-

bygninger er oppsporet eller dokumentert

bygningen var bare bebodd av prins Chris-

gjennom bokprosjektet. Historiske arki-

tian Frederik, hans adjutanter og husets

ver har heldigvis fotografier av mange av

tjenestefolk disse vårdagene.

bygningene som er borte. I andre tilfeller

Prinsens faste bolig i Christiania,

er det bare malerier, tegninger, kart eller

Paleet, og hans sommerresidens på

dokumenter som f.eks. branntakster som

Ladegaardsøen (Bygdø Kongsgård), er tatt

gir oss noe kunnskap.

med. Disse kongelige eiendommene var

I noen tilfeller, hvor bolighuset er borte, har vi valgt landstedet (sommerboligen), der den er i behold. For noen

åsteder for viktige politiske begivenheter før og etter Riksforsamlingen. Første del av boken tar for seg den gene-

av representantene har vi vært usikre på

relle bebyggelsen i 1814, kirkene som var

akkurat hvilken bygning som utgjorde en

tidens valglokaler, og de militære anleg-

fast bopel. Dette gjelder særlig i byene.

gene.

Her har vi valgt å presentere byen eller området i stedet.

De enkelte eidsvollsmenn og deres boliger presenteres deretter fylkesvis og alfabetisk etter representantenes navn, selv om valgkretsene var amtene (og de to

FORORD

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 11

25.06.14 10:14

grevskapene), byene og de militære avdelingene. Om lag en tredjedel av artiklene er utvidet fordi eidsvollsmannen eller hans hus er særlig viktige. Vi har som

representantene som «forfinet» sitt eget navn litt. Vi har som regel valgt det navnet representanten underskrev Grunnloven med.

oftest med en kort biografi som inkluderer navn på foreldre og ektefelle. Eidsvolls-

takk! En stor takk til professorene Ola

mannens betydning på Riksforsamlingen

Mestad og Dag Michalsen som for halv-

presenteres kort. Her har fagdirektør Ulf

annet år siden ga Riksantikvaren ideen til

Holmene gitt viktige innspill til forfat-

dette bokverket. Tusen takk til Cappelen

terne på bakgrunn av primærkildene. Eli

Damm som satset på prosjektet, og deres

Fures sentrale fremstilling i boken Eidsvoll

redaktør Kari Skodvin for et utmerket

1814 – Hvordan Grunnloven ble til er også benyt-

samarbeid og gode råd. Vi takker alle som

tet.

har bidratt med gode råd og innspill til

Vi har valgt å ikke bruke noter i de en-

boken, ikke minst Ola Mestad og Eli Fure

kelte artiklene, men har samlet anvendte

som har gjennomgått hele manus. Størst

kilder og annen litteratur i en oversikt

takk går likevel til alle våre forfattere.

bakerst i boken.

Takk for at dere har delt kunnskap og bidratt med gode penner, og for at dere

skrivemåte Valg av skrivemåte for

har vært tålmodige med en krevende

navn, særlig eidsvollsmannens person-

redaksjon.

navn, har vært en utfordring for redaksjo-

Redaksjonen har bestått av Jørn Holme

nen. Handelsborgere og embetsmenn har

(redaktør), Lars Roede (ekstern fagkonsu-

familienavn som ofte stammer fra

lent), Ulf Holmene (intern fagkonsulent

Danmark, Tyskland og England. Bønder

hos Riksantikvaren), Anja Heie (prosjekt-

og soldater tar ofte navn etter både far og

leder hos Riksantikvaren) og Tone Svin-

gård. Skrivemåten på for- og etternavn i

ningen (billedredaktør).

kirkebøker og folketellinger stemmer ofte ikke med den skrivemåten eidsvollsman-

Av Jørn Holme

nen selv brukte. På Eidsvoll var det flere av

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 12

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

Året 1814 – tidslinje 14. januar

Fredsslutning i Kiel. Kong Frederik VI av Danmark og Norge avstår Norge til kong Carl XIII av Sverige for å redde Danmark.

24. januar

Stattholderen, prins Christian Frederik, får kongens brev om Kieltraktaten og om å overgi festningene til Sverige og returnere til Danmark. Men han nekter dette og vil kreve Norges trone i kraft av sin arverett.

8. februar

Proklamasjon fra Sveriges konge, Carl XIII, til det norske folk: Svenske tropper vil rykke over grensen og må mottas rolig og tillitsfullt.

16. februar

Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk: Christian Frederik sammenkaller 21 fremtredende menn for å drøfte sin plan om å erklære seg som konge av et selvstendig Norge. Han blir overbevist om at folket må velge konge, og beslutter å innkalle en grunnlovgivende forsamling.

19. februar

Christian Frederik tar tittelen regent og gir instrukser til amtmenn, biskoper og militære ledere om valg av valgmenn som skal komme sammen og velge representanter til Riksforsamlingen 10. april.

24. februar

Grev von Rosen kommer til Christiania med svenskekongens proklamasjon til Christian Frederik, men blir avvist. I stedet får svenskene opplest prinsens kunngjøring til det norske folk.

25. februar

De første valg på «bededager» i kirkene nærmest hovedstaden og etter hvert i andre landsdeler. Hver menighet skal velge to valgmenn, hvorav én bonde. Valgmennene fra hvert amt skal deretter velge tre representanter til Riksforsamlingen, hvorav én bonde. Menigheten skal sverge «at hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland». Det gir Riksforsamlingen bundet mandat: Den skal gi landet en grunnlov som sikrer statens selvstendighet. Byene skulle også velge representanter etter folketallet, og hær- og flåteavdelinger én offiser og én fra «underclasserne».

10. april

112 folkevalgte samles på Eidsvoll til gudstjeneste i kirken og innkvarteres på gårder i nærheten av jernverket.

11. april

Første møte i Rikssalen. Etter regentens «trontale» blir Peder Anker valgt til forsamlingens første president og Wilhelm F.K. Christie til fast sekretær.

17. mai

Grunnloven blir datert og undertegnet av presidentskapet. Christian Frederik blir enstemmig valgt til konge. En deputasjon meddeler ham valget og overrekker ham den renskrevne Grunnloven.

18. mai

Grunnloven blir undertegnet og beseglet av alle representantene.

19. mai

I Rikssalen mottar Christian Frederik kongevalget som en gave fra folket og sverger å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

20. mai

Riksforsamlingen avsluttes med at representantene arm i arm danner broderkjede og utroper: «Enige og troe indtil Dovre falder!»

22. mai

Christian Frederiks inntog i Christiania som Norges konge og hyllingsfest i Paleet, regentens residens.

5. juni

Den britiske utsending John Philip Morier til Christiania for å snakke Christian Frederik og hans regjering til rette.

30. juni

Utsendinger fra Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike i Christiania. I forhandlinger åpner Christian Frederik for union med Sverige dersom Grunnloven blir anerkjent. Sverige avviser tilbudet.

26. juli–6. august Sverige går til krig, besetter Hvaler og Kråkerøy med flåtestyrker og inntar Fredrikstad 4. august. Overlegne svenske styrker driver de norske tilbake i Østfold, men nordmennene seirer ved Lier, Matrand og Skotterud. 8. august

I statsråd på Spydeberg prestegård aksepterer Christian Frederik kronprins Carl Johans tilbud om forhandlinger med aksept av Grunnloven, med nødvendige endringer for en personalunion med Sverige.

10. august

Forhandlinger i Moss mellom representanter for Sveriges konge og «den norske regjering». Svenskene kan ikke avslutte forhandlingene med Christian Frederik direkte, siden de ikke anerkjenner ham.

14. august

Mossekonvensjonen, avtale om våpenhvile: «Prins» Christian Frederik skal overlate makten til statsrådet og innkalle Stortinget senest første uke i oktober, for å endre Grunnloven så en personalunion mellom rikene blir mulig, og forlate landet. Unionen inngås ikke i henhold til Kieltraktaten, men som følge av Mossekonvensjonen. Svenskekongen er ikke norsk konge før han velges.

16. august

Ifølge avtalen om at Fredriksten festning «skal overleveres til Hans svenske Majestæts Tropper», marsjerer general Johan A.C. Ohme og hans ubeseirede soldater «ud af Fæstningen med Vaaben og Bagage og alle militære Honneurs».

7. oktober

Etter nye valg trer Det overordentlige Storting sammen i Katedralskolens aula i Christiania den 7. oktober. Dagen etter åpnes Stortinget offisielt av statsrådet. President Christie lykkes senere i å få avvist kravet om først å velge den svenske kongen, deretter forhandle om Grunnloven.

10. oktober

Christian Frederik mottar Stortingets deputasjon, frasier seg kongemakten og reiser med båt til Stavern, hvor han ligger værfast til et dansk skip tar ham tilbake til Danmark.

4. november

Etter forhandlinger med svenske kommissærer fullfører Stortinget under ledelse av president Christie den nye Grunnloven. Samme dag velges Carl XIII av Sverige til Norges konge.

9. november

Kronprins Carl Johan kommer til Christiania og avlegger neste dag ed for Stortinget på vegne av kong Carl XIII.

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 13

25.06.14 10:14

Dette «mærkværdige Aar» Slottsprest Claus Pavels på Akershus Slott skrev i sin dagbok da han 31. desember så seg tilbake og beskrev året 1814: «Det kaldtes et Aar, og bestod ligesom dets Forgjængere af 365 Dage, men Aarhundreder ere henrullede, og have været langt mindre mærkværdige end dette Aar.»

Denne boken handler først og fremst om

blitt opprettet av kong Frederik VI i 1811.

eidsvollsmennene og deres bygninger.

Han var bekymret for at mye kunnskap i

Men fortellingene om disse må sees i en

Christiania kunne vekke tanker om norsk

historisk ramme og i lys av hendelsene

selvstendighet.

i 1814. Vi skal ikke gi noen dyptpløyende

Det var allikevel en større europeisk

beretning om det som skjedde før og etter

krigshandling som åpnet for det som

grunnlovsarbeidet på Eidsvoll. Slike beret-

skjedde i Norge. Etter Napoleons tap i

ninger om 1814 har flere av våre fremste

Leipzig i oktober 1813 ble den dansk-nor-

historikere og forfattere allerede bidratt

ske alliansen med Frankrike fatal. Krigen

med. Ikke minst har ny forskning før og i

nådde etter hvert det danske, tysktalende

jubileumsåret gitt oss viktig kunnskap.

hertugdømmet Holstein med hovedstaden

Vi vil likevel koste på oss en rask histor-

Kiel. Frontene stod mellom den danske

isk gjennomgang av hendelsene i 1814. En

hær nordfra og kronprins Carl Johans

slik oversikt kan være nyttig for leseren,

svenske og russiske styrker med de fryk-

for bedre å forstå artiklene om eidsvolls-

tede kosakker. Den dansk-norske kongen

mennene. Mange av dem spilte også vikti-

var på den tapende side i krigen og ble

ge roller før og etter Riksforsamlingen.

presset til å gi fra seg Norge til den sven-

Flere bygninger og festningsverk vitner også om forspillet og etterspillet til dagene på Eidsvoll. I denne gjennomgangen av

ske kongen gjennom Kielfreden den 14. januar 1814. Den unge danske stattholderen i Norge,

året 1814 besøker vi noen av disse kultur-

prins Christian Frederik, som bare hadde

minnene, før de innledende artiklene om

vært et knapt år i landet, ville ikke gi slipp

bygningsarven fra 1814 og presentasjonen

på Norge. Han mente seg berettiget til å

av bygningene til eidsvollsmennene.

arve Norge, som fetter av den sønneløse kongen, og han var tronfølger til dobbelt-

opptakten Krigen hadde siden 1807

monarkiet.

tæret kraftig på det norske folk, med britisk blokade, kornmangel og uår.

stormannsmøtet på eidsvoll verk

Eksporten av trelast, fisk og jern var på et

Foranlediget av Kielfredens drama samlet

minimum. Landet sto nærmest stille,

Christian Frederik flere av landets frem-

uten særlig byggeaktivitet. Trykkesensuren

ste menn på Eidsvoll 16. februar. På dette

ble skjerpet i 1799. Flere må nok derfor ha

stormannsmøtet – eller notabelmøtet –

opplevd seg utnyttet, båndlagt og forsømt

ville prinsen søke råd om hvordan han

av Kongen i København.

skulle gripe saken an for å berge Norges

Opplysningstiden hadde brakt med seg

uavhengighet. Prinsens nære venn Car-

Eidsvollsbygningen i 2014, etter

kunnskap og ideer om nye statsformer.

sten Anker stilte sitt hjem på Eidsvoll Verk

restaureringen.

Universitetet i Christiania var nølende

til disposisjon.

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 14

DE KOM FRA ALLE KANTER

23.07.14 08:10

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 15

25.06.14 10:14

Ni sivile og syv militære høyere embets-

aliteten valgstyret og styrte det hele som

menn og fem viktige godseiere eller næ-

prinsens lokale embetsmann. Det var om

ringsdrivende møtte. Bare to av dem ble

lag 300 valgkirker. Hele 190 av disse kir-

senere valgt til eidsvollsmenn, Georg Sver-

kene eksisterer fortsatt, om enn i endret

drup og Peder Anker. Selvstendigheten fra

skikkelse. Våre kirker i 1814 presenteres i

Danmark fikk alles støtte i møtet, men

en egen artikkel.

stormennene rådet prinsen fra å erklære

Det var ingen valgkamp som i dag, og

seg som eneveldig konge i kraft av arveret-

vi har få sikre kilder om hvorfor noen fikk

ten. De rådet ham heller til å innkalle en

tillit fremfor andre. Flere sokneprester

grunnlovgivende forsamling og deretter la

fremmet nok sine kandidater, og flere ble

den velge konge.

selv valgt. Valget var ikke helt fritt. Alle

Allerede samme natt på Eidsvoll skrev

menn som stemte, måtte først avlegge ed

prins Christian Frederik egenhendig ned

– i begge Christianias kirker (Vår Frelsers

selve valgordningen og selvstendighets-

kirke og Slottskirken på festningen) var

eden han ville avkreve. Avgjørelsen ble

til og med prinsen til stede – om å «hævde

kort tid etter meddelt i brev til biskopene

Norges Selvstændighed og at vove Liv og

og amtmennene.

Blod for det elskede Fædreland».

kirkene var valglokaler Hvert av

gene var at embetsmenn utgjorde noe over

amtene og de to grevskapene (Jarlsberg og

en tredjedel av Riksforsamlingens med-

Larvik) skulle velge tre representanter.

lemmer, med hele 22 embetsmenn med

Etter prins Christian Frederiks direktiver

juridisk bakgrunn, 14 prester, en filolog,

skulle minst én av disse representantene

en lege og to med bergverksbakgrunn. 18 av

være bonde. Ettersom overøvrigheten i

representantene var høyere offiserer, og 16

Nedenæs og Raabøigdelaugets Amt og

var godseiere, grosserere eller kjøpmenn.

Lister og Mandals Amt besluttet å dele

De øvrige 38 var i all hovedsak bønder, men

amtene inn i to valgkretser, møtte det

også noen sjøfolk. I dette tallet inngår

dobbelt så mange eidsvollsmenn fra disse

alle underoffiserer og soldater, som med

to amtene som fra de andre. Byene valgte i

få unntak også var bønder. For å bli valgt

tillegg utsendinger etter sin størrelse.

måtte soldatene eie egen jord, selv om to av

Bergen var representert med hele fire

soldatene ble valgt uten egen gård. Flertal-

utsendinger, Christiania, Trondheim og

let av embetsmennene og en del handels-

Kristiansand bare med to. Resten av byene

borgere drev også gårdsbruk ved siden av

fikk én representant hver. De fleste mili-

eller i tilknytning til embetet. Prestene på

tære avdelinger valgte to representanter,

landet hadde egne embetsgårder.

Resultatet av amts-, by- og militærval-

en offiser og en soldat. Søe-Defensionen

De fleste hadde ikke stemmerett. Det

på Fredriksvern (Stavern) valgte fire.

gjaldt kvinner, tjenestefolk, arbeidere,

Valgene var i hovedsak indirekte,

husmenn, fattige til forpleining og andre

gjennom valg av valgmenn som så valgte

eiendomsløse, og dem som var under 25 år.

representantene. Unntaket var byer med

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 16

bare én menighet og de minste militære

ulikt losji på gårdene Representan-

avdelingene. De valgte sin representasjon

tene ankom Eidsvoll med ulike transport-

direkte. Kirkene var stemmelokaler for

midler. Reisen fra Trøndelag, Sør- og

amts- og byvalgene. Valgene skulle for-

Vestlandet tok flere uker. Underveis

trinnsvis finne sted etter gudstjenesten

overnattet de på skysstasjoner, som var en

på en ekstraordinær bededag fredag 25. feb-

viktig del av datidens infrastruktur. De

ruar eller på en av de følgende fredagene.

hadde med reisekasse, ofte fra amtman-

Den enkelte sokneprest utgjorde i re-

nen eller sin militære avdeling. I flere

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

tilfeller dro delegasjonene fra amtene

gene. Ett av de få gjenværende minner er

Den fredete Gammelbygningen fra

sammen. Da kunne de dra nytte av den

Gammelbygningen på Mork gård, hvor

tidlig 1700-tall på Mork gård på

med høyest rang og kanskje også hans

representantene fra Bergen sannsynligvis

Eidsvoll, hvor bergensrepresentan-

kjøretøy.

bodde.

tene bodde til å begynne med.

Reisesesongen var den verste, midt i

Peder Anker, som var fetter av hus-

vårløsningen, med snøslaps, gjørme og

eieren Carsten Anker, fikk derimot bo i

fastkjørte vogner. De fra Søndre og Nordre

to rom i andre etasje av nordre paviljong

Bergenhus Amt kom med båt inn Sogne-

til Eidsvollsbygningen. Prinsen fikk bo i

fjorden til Lærdal, og derfra dro de over

Ankers hjem, i selskapsrommene i første

fjellet til Østlandet.

etasje. Eidsvollsbygningen presenteres i

På Eidsvoll ble representantene inn-

en egen artikkel i boken. Med i prinsens

losjert på gårder i området. Christian

følge var foruten stab og adjutanter

Magnus Falsen og Georg Sverdrup bodde

regjeringsrådene Jonas Collett, Frederik

på gården Mattises, utskilt fra Eidsvoll

Haxthausen, Marcus Gjøe Rosenkrantz,

Verk. De mer fornemme representante-

Mathias Sommerhielm, Carsten Tank og

ne, som Severin Løvenskiold og Herman

Niels Aall samt biskop Frederik Julius Bech

Wedel Jarlsberg, ble innlosjert på gården

i Christiania og biskop Peter Olivarius

Smedbakken, i dag Smedhaugen. I dag er

Bugge i Trondhjem. De bodde nok på nær-

det få spor etter de fleste av disse bygnin-

liggende gårder.

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 17

25.06.14 10:14

Mange av embetsmennene og de rike

embetsmenn, og paragrafen ble vedtatt

handelsborgerne må ha fått seg en real over-

enstemmig. Kongene hadde gradvis svek-

raskelse da de ble presentert ubekvemme

ket odelsretten, som hadde sitt opphav

halmmadrasser og små stuer, svært ulikt

fra gamle landslover. Riksforsamlingen

det de var vant til hjemmefra. Den første

bestemte at ingen heretter skulle få nye

natten måtte noen til og med dele seng. Det

adelskap, men den endelige beslutning

ekstraordinære vervet og æren de var tildelt,

om eksisterende adelskap ble overlatt til

gjorde nok at de aller fleste godtok den kum-

de kommende storting.

merlige innkvarteringen. De forsto sikkert at de var med på noe helt spesielt. Lilleholt til Riksforsamlingen.

de 112 edsvorne menn Alle represen-

lovgivende, den utøvende og den døm-

tantene ble først samlet til gudstjeneste i

mende makt var i liten grad omstridt.

Eidsvoll kirke 10. april. Neste dag var det

Avklaringer om ytrings- og trykkefrihet

oppmøte med levering og godkjennelse av

var heller ikke vanskelig. Alle følte avsky

fullmaktene til regenten, før adgangstegn

for det strenge sensurregimet til enevolds-

til forsamlingen ble utdelt, og de var god-

staten.

tatt som medlemmer av Riksforsamlingen. Etter at regenten hadde holdt sin

den ene siden stod prinsens støttespillere,

og visepresident for en uke av gangen.

som senere ble kalt selvstendighetspar-

Peder Anker ble den første presidenten,

tiet, med sorenskriver Christian Magnus

og sorenskriver Wilhelm Frimann Koren

Falsen og professor Georg Sverdrup i spis-

Christie ble fast sekretær. Så ble med-

sen. Motparten var de som gikk inn for

lemmene til konstitusjonskomiteen som

union med Sverige, under ledelse av grev

skulle utarbeide et utkast til Grunnloven,

Wedel Jarlsberg, senere kalt unionspartiet.

valgt, og noen dager senere valgte man

Stemningen mellom de to grupperin-

finanskomiteen som skulle se på landets

gene ble stadig mer amper. Den 16. april

økonomiske situasjon.

fremmet kaptein O.E. Holck forslaget om

En rekke temaer ble behandlet de

at Norge skulle være et selvstendig rike

kommende ukene. Mange av grunnlovs-

med en konge som statsoverhode. Et fler-

paragrafene var det stor enighet om. De

tall på 75 stemte for, og da var det klart at

mest brennbare handlet om likhet og

selvstendighetslinjen hadde stor støtte i

avskaffelse av privilegier. For å redusere

forsamlingen.

de danskfødte embetsmennenes makt ble

Den 19. april toppet det seg igjen da

det stilt krav om å være født i riket som

Falsen ville ha Riksforsamlingen med på

forutsetning for å bli embetsmann (inn-

at den ikke skulle ha andre oppgaver enn å

fødsretten). Næringsfrihet og en slutt på

utarbeide Grunnloven og velge konge. Alle

at Kongen delte ut eller solgte privilegier,

visste at Christian Frederik ville bli konge

var også viktige krav. Særlig bøndene var

av Danmark, dersom Frederik VI ikke fikk

provosert over sagbruksprivilegiene til

noen sønn. Noen mente nok at prinsen

handelsborgerskapet, som innebar at

drev et dobbeltspill, med en langsiktig

bøndene ikke hadde rett til å sage eget

plan om å få dobbeltmonarkiet tilbake.

tømmer. Allmenn verneplikt ble også et

Den eneste som nevnte prinsens arverett

heftig stridsspørsmål.

til Danmark direkte, var sorenskriver

dene en særrett: grunnlovfesting av odelsretten. Her fikk de støtte fra en del

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 18

Gradvis avtegnet det seg to hovedgrupper, som ettertiden har gitt partinavn. På

«trontale», valgte forsamlingen president

På ett punkt ønsket de fleste bøn-

to grupperinger De grunnleggende statsrettslige spørsmålene om den

Adgangsbevis for Thor Reiersen

Arnoldus von Westen Sylow Koren fra Ullensvang. Spørsmålet ble satt på vent med be-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:14

stemmelsen om at kongen bare kunne motta en annen krone med samtykke fra to tredjedeler av Stortinget.

Norges statsgjeld og for pengeverdien. Grunnloven ble vedtatt paragraf for paragraf mellom 4. og 11. mai. Den var

Det siste sentrale spørsmålet før konge-

ferdig skrevet og ble opplest i forsamlin-

Rikssalen etter restaurering. Under

valget var behandling av finanskomiteens

gen den 16. mai. Grunnloven ble datert

restaureringen kom det blant annet

innstilling og den såkalte eidsvollsgaran-

17. mai, og ett eksemplar ble undertegnet

frem at det bare var to benkerader

tien. Den innebar at Riksforsamlingen

av presidentskapet. Den dagen rakk de

på hver side, ikke tre som på Oscar

skulle garantere for Norges del av Danmark-

kun å gjennomføre kongevalget.

Wergelands kjente maleri.

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 19

25.06.14 10:14

Det svenske flåteangrepet mot

Det var den siste store saken som for-

en broderkjede og erklærte høyt: «Enige og

Fredrikstad. Samtidig illustrasjon

samlingen skulle avgjøre, etter Grunnlo-

troe indtil Dovre falder.» To meldte forfall

av J.F. Heland viser hvordan svenske

ven. Først prøvde Christopher Omsen og

– Wedel og Løvenskiold.

orlogsfartøy og kanonbåter beskyter

deretter Peder Anker å få kongevalget ut-

byen. Til venstre ses Kråkerøy, til

satt. Men da sekretæren Christie minnet

hyllingsfest i paleet Christian

høyre fortet Kongsten. De tre største

om at Riksforsamlingen hadde vedtatt at

Frederik ble hyllet som konge i Christiania

fartøyene er Galathé, Eurydice og

det skulle velges konge før den ble oppløst,

22. mai, med påfølgende folkefest i Palé-

Gustaf den stora med kong Carl XIII

ga mindretallet til slutt motstrebende

haven. Gjennom sommeren og til han

om bord.

prinsen sin stemme som norsk konge.

forlot hovedstaden den 10. oktober 1814,

Selv om det fortsatt var motsetninger

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 20

holdt Christian Frederik for det meste til

mellom flertallet og mindretallet, ble

på Ladegaardsøen Hovedgaard, i dag

Riksforsamlingen på sett og vis forent

Bygdø Kongsgård. Både Paleet og Kongs-

igjen. Etter forslag fra Fabricius tok repre-

gården er beskrevet i en egen artikkel i

sentantene 20. mai hverandre i hendene i

boken.

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

sommerkrigen – skanser og festninger Alle ventet på Sveriges

hvor han på vegne av byen ville overgi den til den svenske kronprinsen den 6. august.

reaksjon. Christian Frederik og den nye

De andre store trefningene sto samti-

selvstendige staten fikk arbeidsro mens

dig lenger nord, i Hedmark. Her viste de

Carl Johan og hans hær var opptatt med

norske styrkene stort mot og vant tre slag,

sluttkampen mot Napoleon. Først i juni

først ved Lier skanse ved Kongsvinger

var han tilbake i Sverige. Norge og Sverige

2. august, så på Matrand og Skotterud i

forberedte seg da på krig. De fleste

Eidskog 5. august. Festningene og de mili-

militære eidsvollsmenn måtte på ny

tære anleggene i 1814 blir nærmere beskre-

forsvare Grunnloven og kongevalget, nå

vet i en egen artikkel i boken.

med våpen og ikke stemmesedler. mann hadde betydelig slagkraft, men var

spydeberg prestegård og langnes skanse Christian Frederik, hans genera-

underlegne de bedre utstyrte og krigser-

ler og statsråder hadde krigskvarter på

farne svenske invasjonsstyrkene som talte

Rakkestad prestegård i Østfold. Da

45 000 mann. Nordmennene hadde på sin

meldingen om Fredrikstads fall kom,

side fordelen av Glomma, som en naturlig

trakk han styrkene tilbake, mot råd fra

skanse, og våre festninger. Fredriksten var

generalene. 6. august angrep svenskene i

særlig mytebelagt, etter å ha stått imot

Rakkestad, med tap for nordmennene.

tidligere angrep.

Uten kunnskap om krigslykken i Hedmark

De norske styrkene på over 30 000

Det svenske angrepet mot Norge begyn-

var Kongen nå i ferd med å kapitulere.

te med et flåteangrep 26. juli mot Hvaler.

Christian Frederik og regjeringen flyt-

Svenskenes orlogsflåte ledet av admiral

tet 7. august sitt krigskvarter til Spydeberg

Puke – med kong Carl XIII om bord på lin-

prestegård. Her ankom om morgenen et

jeskipet Gustaf den stora i betryggende

uventet tilbud om forhandlinger fra Carl

avstand fra kamphandlingene – var over-

Johan. En delegasjon fra Fredrikshald med

legen de små og få norske kanonbåtene.

eidsvollsmannen prost Peter Ulrik Magnus

De reddet seg unna til Vestfold. Kråkerøy

Hount og Carsten Tank på Rød herregård

ble raskt besatt, og Fredrikstad festning

overleverer et brev fra den svenske kron-

kapitulerte 4. august etter bombarde-

prinsen. Tilbudet var overraskende: Carl

mentet. Carl Johan etablerte deretter sitt

Johan ga signaler om at han ville aksep-

hovedkvarter i byen.

tere Grunnloven fra Eidsvoll med nødven-

Den høytliggende Fredriksten festning

dige endringer, dersom Christian Frederik

sto derimot imot med sine kanoner. Men

abdiserte. Omtrent samtidig fikk Kongen

Fredrikshald (Halden), byen under fest-

beskjed om seieren ved Matrand. Nå var

ningen, ble sterkt rammet av de svenske

det lettere for ham å forhandle om en

kanonene. Forsvaret av festningen ble

ærefull fred. Kongen og regjeringen drøf-

ledet av kommandanten Johan Andreas

tet tilbudet i regjeringsråd på Spydeberg

Cornelius Ohme og en av eidsvollsmen-

prestegård 8. august. Et positivt svar ble

nene, generalmajor Johan Daniel Frederik

sendt tilbake til Carl Johan med Carsten

Petersen. Byens borgere bønnfalt Ohme

Tank. Begynnelsen på slutten var i gang,

om å overgi seg for å redde byen, men

og freden kunne skimtes.

Ohme og Petersen nektet å kapitulere.

Siste større trefning i 1814 fant sted

En annen eidsvollsmann fra Fredriks-

den 9. august på Langnes skanse i Askim,

hald inntok et annet standpunkt. Etter at

ikke mange kilometer unna. Igjen var en

byen ble satt i brann av svenskene, ledet

eidsvollsmann sentral. Styrkene til oberst

byfogd Carl Adolph Dahl en delegasjon fra

Diderich Hegermann slo svenskene med

Fredrikshald til Carl Johan i Fredrikstad,

god hjelp av kanoner på den lille høyden

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 21

25.06.14 10:15

Den fredete Spydeberg prestegård

ved Glomma. De svenske tapene var om

i dag. Her ble fredsprosessen med

lag 100 mann, men antakelig falt bare sju

14. august inngått en avtale om våpen-

Sverige innledet i regjeringsmøtet

nordmenn.

stillstand. Dette skjedde uten at kongen

8. august 1814. Prestegården har en

Christian Frederik hørte kanonskud-

Etter flere dagers forhandlinger ble det

var til stede ettersom svenskene ikke

spennende forhistorie, fra tiårene før.

dene og dro til skansen. Han skal ha

anerkjente ham. Forhandlingene ble ført

Det var her en av opplysningstidens

reagert sterkt da han så liket av en norsk

av statsrådene Jonas Collett og Niels Aall,

første vitenskapsmenn i Norge,

artilleriløytnant, Andreas Hauch, bli båret

begge brødre av eidsvollsmenn. Christian

sognepresten Jacob Nikolai Wilse,

forbi. Kongen oppga skansen til tross for

Frederik skulle overlate all utøvende makt

skrev sitt topografiske verk om

seieren, og generalene skjønte da at kri-

til sin regjering og innkalle Stortinget

Spydeberg. Opplysningstiden er

gen nærmet seg slutten.

senest 7. oktober. Carl Johan aksepterte Grunnloven, men med de endringer som

viktig for å forstå grunnlaget for at Grunnloven ble til. Prestegårdene er

mossekonvensjonen Christian

var nødvendige for å inngå i union. Avta-

ellers, ved siden av flere herregårder

Frederik kom til Moss 10. august og inntok

len ble inngått i hovedbygningen på Moss

og andre store gårder, bygninger der

hovedbygningen på Moss Jernverk

Jernverk, som senere fikk navnet Konven-

de kongelige og øverste embets-

sammen med sin regjering og rådgivere.

sjonsgården.

menn overnattet på sine reiser. Våre

Flere ledende eidsvollsmenn kom til Moss,

embetsgårder omtales nærmere i

Christian Adolph Diriks, Georg Sverdrup,

den 15. august. Krigshandlingene var

den innledende artikkelen om vår

Christian Magnus Falsen, Wilhelm

da endelig over, og neste dag marsjerte

bygningsarv fra 1814.

Frimann Koren Christie og oberst Diderich

Ohme og hans soldater ut under full mili-

Hegermann.

tær honnør.

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 22

Fredriksten ble først overgitt om kvel-

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

Konvensjonsgården, Moss Jernverks hovedbygning. Her ble Mossekonvensjonen inngått 14. august 1814.

Konvensjonsgården i Moss i dag.

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 23

25.06.14 10:15

det første storting – katedralskolen i dronningens gate

Storting gjorde, var å velge delegasjonen

vår første stortingssal lå i andre etasje i sidefløyen til venstre. Katedral-

Christian Frederik fulgte lojalt opp

et høytidelig og tårevått møte på Kongs-

skolen holdt til i Dronningens gate

avtalen. Han sendte instruks til amtmen-

gården frasa Christian Frederik seg kon-

15, men måtte i 1823 flytte til Tres-

nene og biskopene allerede 16. august om

gemakten 10. oktober. Han var nå bare

chow-gården i Fred. Olsens gate 2,

at et ekstraordinært – eller overordentlig –

dansk prins og tronfølger og seilte samme

fordi statsadministrasjonen overtok

Storting skulle velges og tre sammen i

dag fra Bygdøy. På vei tilbake til Danmark

gården. Stortinget holdt sine møter

oktober. Kongen hadde tapt og isolerte seg

ble han liggende værfast i Fredriksvern

her frem til 1854. Her var det også

nedslått på Ladegaardsøens Hovedgaard.

(Stavern) i flere dager. Først 26. oktober

regjeringskontorer, og den ble derfor

Det overordentlige Storting ble åpnet 7.

kunne han forlate Norge om bord på en

kalt Departementsgården. Bygningen

oktober. Blant de 79 representantene som

dansk brigg og vende tilbake til Danmark,

ble revet for å gi plass for Posthuset,

møtte, var det bare 18 eidsvollsmenn. Bare

hvor han ble konge i 1839.

oppført 1914–24. Stortingssalen ble

grev Wedel Jarlsberg og Thomas Bryn møt-

Den 4. november godkjente Det over-

demontert og gjenreist på Norsk

te fra de overbeviste unionstilhengerne.

ordentlige Storting den reviderte Grunn-

Folkemuseum på Bygdøy i 1914.

Møtene fant sted i Katedralskolens aula,

loven med små endringer og valgte Carl

en av de få store møtesaler i Christiania.

XIII som norsk konge. Kronprins Carl

Gårdsrommet til Katedralskolen, der

Noe av det første Det overordentlige

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 24

som skulle motta kongens abdikasjon. I

Johan hadde endelig nådd sitt mål. Han

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

ankom Christiania 9. november og talte

bakelagt. En forent norsk nasjon i union

Katedralskolens aula, vår første

til Stortinget den følgende dag, på fransk.

med Sverige var etablert. Den store av-

stortingssal, før den ble nedmontert

Den femten år gamle prins Oscar leste

skjedsmiddagen for kronprins Carl Johan

og satt opp på Norsk Folkemuseum.

deretter opp farens tale på svensk.

og hans sønn prins Oscar ble holdt på Bog-

Legg merke til vinduene, som også

Grev Hans Henrik von Essen ble allere-

stad gård 28. november. Carl Johan hadde

vises på bildet av gårdsrommet

de i november utnevnt til kongens første

lyktes og kunne returnere til Stockholm.

(i andre etasje til venstre).

stattholder i Norge. Etter råd fra grev

La oss nå se hva slags bygninger vi had-

Wedel Jarlsberg ble Peder Anker norsk

de i 1814, før vi presenterer eidsvollsmen-

statsminister i Stockholm, og selv ble

nene og deres hus. Hvem var de, hvilken

han finansminister. Greven fikk klokelig

rolle spilte de, og hvor bodde de i dette

Carl Johan til å ta med flere av de ledende

«mærkværdige Aar»?

selvstendighetsmenn fra Eidsvoll som nye statsråder i regjeringen, Peter Motzfeldt,

Av Jørn Holme

Christian Adolph Diriks og Diderich Heger mann, og i tillegg flere av Christian Frederiks tidligere statsråder. Striden på Eidsvoll og krigen var nå til-

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 25

25.06.14 10:15

Bygningsarven 1814 En bok om eidsvollsmennenes hjemsteder burde gi et bra øyeblikksbilde av boligbebyggelsen i Norge i 1814. Men ikke alles hus lar seg oppspore, og mange er for lengst borte, ofte uten at det finnes opplysninger om hvordan de så ut.

De 112 eidsvollsmennene er heller ikke et

raustvæggen var det to smaa vinduer,

representativt utvalg av befolkningen.

12 smaa ruter i hvert vindu. I 50-aarene

Betegnelsen «eidsvollsmann» forteller at

blev det skik at ha 16 litt større ruter

kvinnene var fraværende. Det var også

i hvert vindu. Ved høisætet var det et

mange andre demografiske skjevheter

litet vindu med 4 ruter: høgsætglaset.

– landets fåtallige overklasse er overre-

Paa motsatte langvæg mellem peisen

presentert. Til tross for manglende sosial

og sengen var et lignende: peisglaset.

normalfordeling har vi likevel god kjenn-

Oppe i raustet mot middagssolen blev

skap til bygningsmassen for 200 år siden,

ogsaa med tiden et litet vindu. I hver

takket være bygningsforskere som har

kleve var der et glas med 12 ruter. Mel-

etterlatt seg en rik litteratur.

lem indgangsdøren og tvervæggen mellem stuen og kleven var en avstand av

i hallingstua Ved grunnlovsjubileet for

bare 12 tommer, passe langt til bredden

hundre år siden utga Hemsedal kommune

av løkhylden, som hadde plass paa tver-

bygdeboken 1814–1914 av gårdbruker og

væggen mellem indgangsdøren og ene

skolelærer Hans Flaten, født i 1858. I

klevedøren. I hjørnet tvert over for løk-

kapittelet «Bygningsmaate» beskriver han

hylden stod peisen. Paa den anden side

byggeskikken som han selv var fortrolig

av indgangsdøren stod skaapet, mat-

med etter å ha levd hele sitt liv i og

skaapet. Mellem skaapet og raustvæg-

mellom husene som den hadde frem-

gen var høisætet med høisætbænken.

brakt. Det er verdt å bli med ham inn på

Indtil høisætbænken stod bordet, mat-

tunet og inn i hallingstua:

bordet. I hjørnet ved høisætet stod roskaa-

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 26

Husene var smaa og lave. Men paa en

pet med laas for, hvor manden hadde

gaard var det gjerne mange av dem:

gjemt skjøtet paa gaarden, skatte-

Stue, laavehus, fjøs, stalder og træv,

boken, pengeboken, pengepungen. Til

stolpehus, bu og loft, eldhus, smidje,

væggen fra roskaapet til sengen stod

badstue, kvernhus. Stuen stod gjerne

langbænken. Mellem sengen og peisen

øverst paa tunet med ene raustvæggen

var peisbænken eller ofte en dragbænk

mot middagssolen. Den ende av stuen,

til seng. Ved bordet stod bordkrakken,

som vendte mot solen, var indrettet

ved tverenden av sengen stod peiskrak-

til setustugu, den anden ende til en,

ken. Oppe i raustet, gjerne i begge

helst to klever, hvorav den ene var en

raust, var indrettet senger til vintersen-

raskekleve til at sætte fra sig ting i som

ger for barn og tjenestefolk. Dette kal-

snarest. Den anden kleve var staskam-

des i nordbygden hjallen eller «uppaa

mers. Indgangsdøren til stuen, helst

slindo», i sydbygden og Gol kaldes det

med en sval omkring, var paa den lang-

tarren, paa Nes kaldes det hemsedal.

væg, som vendte mot gaardstunet. Paa

Til midt i aarhundredet laa tjenere og

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

de største av barna paa en hjal i fjøset.

Jeg har beskrevet omstændelig stuer-

Villandstua fra Hol i Hallingdal, nå

Først i aarhundredet bruktes ikke ov-

ne, da den gamle form, som har været

på Hallingdal Museum. Stua ble

ner, kun peis. Man brændte meget og

holdt for alle bygdens stuer i hele aar-

oppført i 1744–45 og har akershusisk

«slog atti» ): skyvet for et spjæld.

hundredet, nu holder paa at forrykkes

plan med bare én staskleve. Den er

Ovner kom efterhaanden i bruk, for-

ved indredning av stuer. Og naar nogen

uvanlig med to himmelsenger og

skjellige slags.

først gaar i brodden, følger de andre ef-

klesskap. Uvanlig er også svalen på

ter. Og med den rivende fart, utviklin-

gavlveggen foran kleven.

Hans Flaten avslutter avsnittet med noen

gen nu har tat, sveives det vonlig snart

tanker om hvordan det ville gå med stuene

om. I 2014 vet kanske ingen, hvordan

som folk i 1814 bodde i, og som fremdeles

de saa ut, de stuer vi levde vore dager og

var velkjente i 1914:

nætter i.

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 27

25.06.14 10:15

Interiør fra Lillestua på Koppang i

Det skulle ikke gå fullt så ille som han

den gang var Akershus stift eller bispe-

Stor-Elvdal. Huset har akershusisk

fryktet. Ennå i 2014 finnes ikke så få

dømme. Sundt ga oss også begrepet byg-

plan med tradisjonell innredning,

gamle stuer og større bygninger, og

geskikk, som vi må ofre noen flere ord på.

men på storgårdene i Østerdalen

minnet om de mange som i mellomtiden

kunne stuene bli både større og

forsvant, er fastholdt i litteraturen om

rikere dekorert enn de fleste andre

landsdelenes byggeskikker. Flatens vik-

byggeskikk og arkitektur – to slags bygninger 24. juli 1827 vedtok

steder. Her er det i tillegg til peisen

tigste budskap til oss som lever hundre

Stortinget en ny bygningslov for

kommet en ovn mellom klevedørene.

år senere, er at bygdefolks boliger fulgte

Christiania. Innstillingen anga fem

«Slindene» fra gavl til tverrvegg er

lokale mønstre for hvordan de skulle se ut,

formål: brannforebyggelse, fremkomme-

typisk for dalen, men finnes også i

og at mønstrene var stabile i lange perio-

lighet, sykdomsbekjempelse, soliditet – og

Hallingdal, der de ofte bærer en hjell

der. Slik var det i hele landet, ikke bare i

sluttelig «at Bygningsmaaden ikke fornær-

eller hems.

Hallingdal.

mer Publicums æsthetiske Sands».

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 28

Den stua som Hans Flaten beskrev så

Stortingskomiteen satte et skille mellom

«omstændelig», kaller bygningsforskerne

«den alminnelige bebyggelse», som skulle

en akershusisk stue eller stue med akers-

underlegges strenge regler, og «den

husisk plan. Den fikk navn av pioneren

skjønne bygningskunst», som krevde

blant norske bygningsforskere, presten

lempeligere bestemmelser. Dette er et

Eilert Sundt, som i 1862 utga boken Om

tidlig vitnesbyrd om en bevisst distinksjon

Bygnings-skikken paa Landet i Norge. Hus

mellom to nivåer av bebyggelse. Lovgiver

med denne plantypen var bolig for «allmu-

nes begreper kan omskrives til byggeskikk

en» over det meste av Østlandet, i det som

og arkitektur.

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

Det er altså hevd for å dele byggevirk-

som man kan kalde Bygnings-Skik.

somheten i to kategorier. Eilert Sundt inn-

Efter som jeg gik ud og ind paa flere

førte nyordet «byggeskikk» (eller egentlig

og flere Gaarde, var det mig, som om

Bygnings-skik) for å betegne mønstrene

Uregelmæssigheden veg noget tilside

som styrte utformingen av allmuens byg-

for Blikket, saa jeg fik skimte lidt af en

ninger. Husene som folk flest bodde i, hør-

oprindelig Regel og Enhed i Grunden.

te ikke til «den skjønne bygningskunst».

Fra Byerne havde jeg medtaget den

De andre bygningene, som stortingskomi-

Forestilling, at naar der skulde bygges

teen og Eilert Sundt ikke tok med i katego-

Huse, saa byggede hver Mand «efter

rien alminnelig bebyggelse, betegner vi i

sit eget Hoved»; men det var mange af

dag som verker innen kunstarten arkitek-

mine tidligere Forestillinger, som ikke

tur. Definisjonen av disse begrepene har

passede paa Landsbygdernes Virkelig-

vært mye diskutert, og ikke alle vil være

hed, og her fandt jeg det at være mere

enige i de forsøkene som gjøres her.

saa, at naar en Mand skulde til at bygge

Det meste som bygges, er og har alltid

et Hus, saa faldt det ham ikke lettelig

vært vanskelig å betegne som arkitektur. I

ind at gjøre det stort anderledes, end

vår tid kan vi litt forenklet si at arkitektur

et Hus nu engang skulde være «efter

er «hus tegnet av arkitekter» – i moderne

Skikken».

tid med akademisk utdannelse. Arkitek-

Jeg kan ikke sige, hvor jeg blev

tur er akademisk, innovativ og origina-

forundret, da jeg første Gang blev op-

litetssøkende, og utøverne produserer

mærksom paa og opfattede denne Hus-

verker som kan vurderes kvalitativt. I 1814

Skik. Andre Steder heder det, at Mand

var det få som kalte seg arkitekter, men

og Kone gjerne ville trætte med hinan-

arkitektur kunne likevel skapes av hånd-

den om, «hvor Skabet skal staa»; men

verkere som var mer kunnskapsrike, ny-

her kan ikke lettelig den Trætte opstaa,

skapende og profesjonelle enn de fleste, og

saasom Skikken har afgjort Tingen for

som arbeidet for mer kresne byggherrer.

længe siden. Det er saa i disse Bygder,

Øverst: Årestue fra Setesdal med tre-

En god definisjon av begrepet bygge-

at naar man først har gjort sig fortrolig

romsplan. Inngang gjennom forstua.

skikk kan være: innarbeidede mønstre

med hver Tings Plads i et Hus, saa veed

Stua har åre midt på gulvet, faste

for utforming av hus knyttet til tid, sted

man med det samme, hvordan det er

benker langs tre vegger, langbord

og sosialt miljø. Stikkord til å forklare

i alle andre Huse af samme Bygnings-

og to senger. Slike stuer ble oppført

begrepet er norm, vane og tradisjon. For å

maade.

i Setesdal i årene rundt 1700, men

identifisere en skikk må det finnes felles

planformen var vanlig i det meste av

trekk ved flere hus. Ett hus alene er ikke et

Forskernes byggeskikksbegrep er verdinøy-

stykke «byggeskikk», men kan være pro-

tralt; ordet betegner bare mønstre, sedva-

dukt av en byggeskikk.

ner eller konvensjoner for bygging. Etno-

I midten: Treroms stue fra Numedal,

loger snakker aldri om «god byggeskikk».

med peis. Peisen førte til at den

eksplisitt, men vi forstår hva han mente

Byggeskikken er som den er, den var gitt i

tradisjonelle innredningen måtte

da han skrev at landsens byggeskikker

samfunnet som fulgte den, og den svarte

endres. Men inngangen er stadig

bestemmer «hvor skapet skal stå», mens

til behov og forventninger. Forskeren kan

gjennom forstua.

folk i byene derimot bygget «etter sitt eget

beskrive og forklare skikken, men ikke

hode». På sine studiereiser i karjol landet

bedømme den. Produktene av skikken kan

Nederst: Akershusisk stue fra Halling-

rundt begynte han å interessere seg for

derimot ofte kvalitetsvurderes – og i noen

dal. Inngangen er flyttet fra forstua

husene han for forbi og noen ganger be-

tilfeller på arkitekturens verdigrunnlag.

til selve stua. Da kunne forstua få

søkte:

Før «det store hamskiftet» etter midten

annen bruk, eller den kunne slås

av 1800-tallet var byggeskikker i bygdene

sammen med kleven innenfor.

Da gik det op for mig, at i vore mere

ofte stabile over lang tid, slik Hans Flaten

Villandstua fra Hol, s. 27, har bare én

gammeldags Bygder er der Noget,

bekrefter. Men de forandret seg når nyttig

stor kleve.

Eilert Sundt selv definerte ikke begrepet

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 29

landet i middelalderen.

25.06.14 10:15

kunnskap eller nye forbilder ble formid-

Veggene kan være av stein, torv eller helst

let, eller når ytre forhold endret seg, som

bordkledning, utenfor eller mellom de bæ-

gode eller dårlige tider. En viktig årsak til

rende stavene. Fra Romsdal og nordover

endring var stilskiftningene som ble for-

ble stavhus bygget i en teknikk som kalles

midlet fra utlandet til Norge, først til eli-

stavline, der langveggene bærer taket,

tene i by og bygd, senere også til folk flest.

ikke tverrstilte grinder.

De ga seg snart utslag i detaljer og dekor,

En annen variant av stavkonstruksjon

mens byggemåter og planformer var mer

fantes i innlandet og i kyststrøk i sør

seiglivede.

og øst, men oftest i tilbygg til laftehus,

Snitt av et grindverk viser grinda med

Mange av eidsvollsmennenes hus står

eller som små uthus. Mange hus hadde

to staver bundet sammen av en bete

utenfor de regionale byggeskikkene. Vel-

en sval eller svalgang som tilbygg. Det

som er felt ned i en sliss øverst i hver

stående byborgere, industriherrer, gods-

kunne være et bislag som vindfang foran

stav. I kroken mellom beten og de

eiere og embetsmenn med ambisjoner vil-

inngangsdøren, eller en sval i to høyder

oppstikkende «stavøyro» ligger de

le ha «noe bedre», noe som svarte til ide-

med trapp mellom etasjene. Våningshus

langsgående stavlegjene som bærer

alene for god arkitektur. Grensen mellom

i to etasjer hadde ofte en langsval i leng-

taket. Ytterveggene er av ikke-bæren-

arkitektur og byggeskikk er flytende – også

deretningen, som også var en gang med

de bindingsverk.

arkitekter følger konvensjoner og regler,

adkomst til rommene ovenpå. Loft og bur

og overklassens hus har mange fellestrekk

kunne ha en sval foran gavlveggen – kjen-

med husene som allmuefolk bygget «et-

netegnet på hustypen loft er at det har to

ter skikken». Eidsvollsmann Lars Larsen

etasjer og trapp i svalen. Svalen var mer

Forsæth fra Klæbu oppførte hus som viser

eller mindre åpen, men hadde i det min-

at han kjente og brukte forbilder fra tidens

ste en brystning eller et rekkverk. Etter

arkitektoniske idealer.

hvert ble det vanlig med bordvegger i hele høyden.

byggemåter Nesten alle norskfødte

Også i byene var svalganger vanlige. Vi

eidsvollsmenn bodde i laftehus, enten de

kjenner dem fra Bryggen i Bergen, og fra

kom fra bygder eller byer, fra velstand

bygårder, brygger, sjøbuer og bakgårds-

eller små kår. Bygging med liggende

bygninger i alle norske kystbyer. Utgangs-

tømmerstokker, felt sammen i hjørnet,

punktet var stavverket fra middelalderen,

kalt laftet eller nova, hadde vært den

men etter hvert overtok bindingsverket, et

Aksonometrisk perspektiv av hjørne

norske byggemåten for boliger siden

rammeverk av firskårne stokker med sam-

i et bindingsverkshus. På svillene står

middelalderen. Den avløste gradvis de

me dimensjon, med eller uten utfyllende

stendere som bærer remmer. På langsi-

eldre byggemåtene for stolpe- eller stav-

murverk.

dens rem ligger gulvbjelker for andre

hus, der tak og vegger ble båret av reiste

etasje, og på bjelkeendene ligger

stolper eller staver. Stavbygging ble drevet

Danmark, Nederland og Nord-Tyskland.

svillen for andre etasjes vegg.

til teknisk og estetisk perfeksjon i middel-

Det forekom bare unntaksvis i noen byer,

alderens stavkirker, men senere ble

på militære anlegg og i industribygg. Bare

lafting vanlig også for kirkebygg.

i Christiania fikk bindingsverket stor ut-

Stavbygging overlevde likevel for hus

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 30

Utmurt bindingsverk var importert fra

bredelse, som følge av at Christian IV inn-

som ikke skulle være varme eller inn-

førte murtvang etter at gamle Oslo brant

bruddssikre. I kyststrøkene fra Rogaland

i 1624. For ikke å ruinere seg på å bygge

til Møre ble løer, naust og mindre uthus

murhus fikk borgerne bygge «på dansk

reist i grindverk. Det består av parstilte

maner» med utmurt bindingsverk. I 1814

staver bundet sammen av en tverrgående

var halvparten av byens hus i bindings-

bjelke, beten, som igjen bærer langsgå-

verk, men de fleste var forkledd som mur-

ende stavlegjer som bærer taksperrene.

hus med forblending eller puss. På den tid

To eller flere grinder kan stilles opp etter

var laft og bindingsverk praktiske bygge-

hverandre, avhengig av husets lengde.

måter, men ikke statussymboler. Murhus

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

Murhuset i Tollbugata 10 er blant de eldste bygningene i Christiania. Det ble oppført i første halvdel av 1600-årene for Jens Bjelke, Norges kansler fra 1614 til 1648. Omkring 1765 ble det ombygget av Caspar Herman von Storm til et rokokkopalé med mansardtak. Bildet fra bakgården viser hans fine trapp opp til hovedinngangen. I 1802 ble gården gitt som gave til staten og tatt i bruk for Krigsskolen. Her flyttet daværende major Hegermann inn som skolens sjef i 1803. Hans leilighet omfattet rom i begge etasjer i søndre ende av huset, til høyre på fotografiet. Her bodde han når han ikke var i felten under napoleonskrigene – eller på Eidsvoll i 1814.

var idealet, og hvis det var uoppnåelig,

få år før hadde fått i gave fra Bernt Anker,

kunne man i det minste skape illusjoner.

til bruk for Krigsskolen. En tjenestebolig i murverk hadde også kommandanten Jens

«grundmurede huse» Murhus var

S. Fabricius på flåtebasen Fredriksvern.

sjeldne utenfor Christiania. Derfor bodde

To av Eidsvolls få adelsmenn kom

bare en håndfull eidsvollsmenn i virkelige

fra virkelige murhus – eller slott. Grev

murhus. I Christiania bodde tollprokurør

Herman Wedel Jarlsberg overtok i 1811

Christopher Frimann Omsen i Kongens

herregården Jarlsberg og begynte en om-

gate 5, et murhus fra omkring 1640 med

fattende utvidelse i klassisistisk stil, som

svalgang av bindingsverk. Georg Sverdrup

langt fra var ferdig i 1814. Severin Løven-

bodde til leie i et herskapelig murhus fra

skiold på Fossum jernverk ved Skien arvet

1647 i Dronningens gate 11. Sitt daværende

sin storgård i 1803. Han rev den gamle

utseende fikk det etter 1758 da trelast-

hovedbygningen og begynte i 1811 å bygge

handler Morten Leuch Elieson bygget inn

en slottspreget, trefløyet bygning med

den åpne svalgangen bak en bindings-

klassisk søylefront, murt av slaggstein

verksvegg, satte inn en ny gateport og

fra verket. Den var bare delvis under tak

fornyet mange interiører. Oberst Diderich

da Løvenskiold var på Eidsvoll, og sto ikke

Hegermann bodde i et 1600-talls murhus i

ferdig før i 1818.

samme kvartal, Tollbugata 10, som staten

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 31

Adelig var ikke byskriver og byfogd Carl

25.06.14 10:15

Adolph Dahl fra Frederikshald. Men han

stavverk. Gårder med mange hus preget

var dyktig og ambisiøs, fikk god utdan-

landskapet før «den store røde låven» kom

nelse og giftet seg inn i den velstående

i bruk. På Vestlandet, der flere bruk kunne

familien Stang. I 1808 kjøpte han gården

ligge samlet i klyngetun, så noen gårder ut

Vevlen i Idd som lystgård og satte opp en

som landsbyer under andre himmelstrøk.

diger hovedbygning av tegl i årene 1811–14.

Lafteteknikken utviklet seg lokalt og

Men den ble aldri helt ferdig, hverken i

over tid, men her vil det føre for langt å

hans egen eller etterkommernes tid.

omtale alle varianter av stokktverrsnitt,

Murhus var fremmede i norsk bygge-

laftehogg og laftehoder. Til rundt 1700 sto

skikk og mye kaldere enn tømmerhus.

tømmerveggene vanligvis synlige, men da

De var forbilder for god arkitektur, men

begynte byborgere og embetsmenn å kle

for dyre for de fleste. Peder Anker hadde

dem med panel. Bordkledningen beskyt-

råd, men lot likevel være å bygge murhus.

tet tømmeret og tettet mot trekk, men det

I 1773 kjøpte han Bogstad gård med et

var neppe hovedmotivet. En vel så viktig

middels stort laftehus, som han utvidet

drivkraft var nok motepresset. Arkitek-

til et imponerende 56 meter langt «slott».

turidealene var hentet fra antikken, og

Tilbyggene var av bindingsverk, noe en

dens former og detaljer lot seg vanskelig

mann av stand og stilling ikke kunne være

overføre til våre tømmervegger. Det rela-

bekjent av. Anker forvandlet alt til mur,

tivt glatte panelet ga et bedre underlag for

dels med puss rett på trevirke, dels med

lånegods fra murarkitekturen – gesimser,

forblending.

pilastre og rammer rundt dører og vin-

Mur på tømmer var det opprinnelig også

duer. Panelarkitekturen fikk drahjelp av

hos Gabriel Lund på Husan i Farsund. Alle

oppgangssagene, som leverte sagskårne

yttervegger var kledd med gips og en slags

bord til overkommelig pris.

fliser, antagelig av sement. Holdbart var

Samtidig eller litt senere fikk husene

det ikke, og veggene fikk etter få år panel.

også farge. Maling var nok, som bordkled-

Storbønder på Toten var også ambisiøse og

ning, først og fremst huseierens estetis-

oppførte digre våningshus, og noen pusset

ke prosjekt, selv om den også beskyttet

veggene for at de skulle se ut som murhus.

trevirket. Billige jordfarger ble først tatt

En av dem var Peder Paulsen Balke på

i bruk – rød og gul jernoksid med tjære,

Kirke-Balke, som oppførte sitt «murhus» i

olje eller melklister som bindemiddel. De

1813. Murpuss på tømmer var det også hos

fremhevet også den etterspurte murverks-

Hilmar Meincke Krohg på amtmannsgår-

effekten og kunne, i hvert fall på avstand,

den Nøisomhed i Molde.

skape illusjonen av rød tegl eller gul sandstein. På Nedre Hoen i Øvre Eiker ble tre

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 32

tømmer, bordkledning og farger

vegger bordkledd og rødmalt i 1756, men

For folk og fe var laftehus nesten ene-

de hadde nok en lysere farge da Christop-

rådende, både i bygd og by. Teknikken var

her Hoen bodde der i 1814. Lauritz Weide-

den samme overalt, men størrelsen, plan-

mann malte amtmannsgården Stenberg

typen og utseendet varierte fra landsdel

på Toten lys oker, antagelig en imitasjon

til landsdel og etter eierens plass på sam-

av sandstein. Hvit marmor sto også på

funnsstigen.

ønskelisten, men hvite pigmenter var for

Tømmerdimensjonene satte grenser

dyre for de fleste, bortsett fra til vinduer

for vegglengden. Stokkene kunne skjøtes,

og finere detaljer. Gustav Peter Blom var

men det svekket konstruksjonen og ble

tidlig ute. Hans hovedbygning på Regge-

helst unngått. Det var én grunn til at de

stad i Våle var hvitmalt i 1813. Det var også

fleste hus var små, men at de til gjengjeld

Clausengården i Kristiansund, hvor John

ble mange flere da de avløste langhus av

Moses bodde, Anders Rambechs Syrstad i

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

I Nykirkeallmenningen 13 bodde sogneprest Jonas Rein i 1814. Huset var nyoppført for forgjengeren i embetet, etter en brann i 1800. Veggene er av plankelaft, men i pakt med de brannforebyggende reglene som da ble innført, ble veggen mot allmenningen forblendet med murverk i tegl. De andre veggene har Vestlandets tradisjonelle liggende panel. Valmtaket var også et nytt påbud.

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 33

25.06.14 10:15

Meldal, og Hilmar Meincke Krohgs Nøi-

stor grad gikk over fra stående til liggende

somhed ved Molde – den siste i hvert fall i

panel, kan det skyldes påvirkning fra Eng-

1826, og bare de tre fasadene som var syn-

land og Nederland, som landsdelen hadde

lige utenfra. Mot tunet var veggen malt

nær kontakt med. Disse nordsjølandene

med billig rødfarge. Nok et bevis på at det

hadde også en panelarkitektur – med lig-

er fasaden som teller!

gende panel, siden underlaget var et bin-

De fleste på Eidsvoll kom fra store,

dingsverk.

bordkledde hus. Men bordkledning opptrådte i flere utgaver, og hovedskillet gikk

tak over hodet På eidsvollsmennenes

mellom stående og liggende panel. Der

hus var tegltakene overrepresentert. Men

panelet ble satt rett på liggende tømmer,

nordmenn flest bodde under torvtak, eller

falt det naturlig å feste bordene stående.

under tak med bord, spon eller stikker.

På det meste av Østlandet og Sørlandet,

Bygdene holdt lenge på den eldgamle

og i Trøndelag og Nord-Norge, ser vi oftest

tekkemåten med torv på never. Også i

stående panel med underliggere og over-

Trondheim fantes stadig torvtak på

liggere, såkalt tømmermannspanel.

mange småhus i fattige strøk, og på Røros

På Vestlandet kom bordkledning tidlig

tak i 1814. I Meldal var det mindre grunn

de staver var det lettest å feste bordene

til å undres over at sorenskriver Rambech

liggende og la hvert nytt bord overlappe

på Syrstad hadde torvtak på låna.

bordet nedenfor. Liggende supanel ble også

I 2014 legger vi torvtak mest for utseen-

vanlig på laftehus, som på det skogfattige

dets skyld, og vi kaller det slik fordi grønt

Vestlandet ofte ble konstruert av kløvd

gress er det viktigste for oss. I 1814 knyttet

tømmer eller planker. I vått klima var

det seg ingen romantiske forestillinger til

bordkledning en fordel, og erfaring viste

torvtaket – det var en rasjonell utvei til å

at tømmeret holdt seg bedre med lufting

få tette og varme tak, og vanntett og varig

bak panelet. Derfor ble bordene festet

never var det viktigste innslaget. Torv på

til stående opplengere utenpå tømmeret,

never hadde mange fordeler i samfunn

med så grove dimensjoner at de bidro til å

med naturalhusholdning, kaldt klima og

avstive de spinkle tømmerveggene. Med

mye bjørkeskog. Never finnes nesten over-

liggende panel var det lett å fornye de ut-

alt og kan flekkes av trærne uten å skade

satte nedre bordene.

dem. Neverflakene kan ikke spikres og må

På Vestlandet var liggende panel en

derfor belastes for å ligge fast og flatt. Torv

naturlig konsekvens av lokale forhold. Da

er best til formålet fordi den også isolerer

skulle vi vente å finne samme utførelse i

mot kulde. Materialene til torvtaket var

andre værharde kyststrøk. Men både nord-

gratis for de fleste, men arbeidskrevende.

over og sørover kom stående panel først, i hvert fall på laftehus. Bordkledning kunne som nevnt utnyt-

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 34

hadde Richard Floers hus fremdeles torv-

i bruk på uthus i stavverk, og til ståen-

Takvinkelen må være så slak at torven ikke raser ned eller renner bort ved sterk nedbør, men bratt nok til rask avrenning.

tes estetisk, som en billig etterligning av

Derfor varierer takvinkelen fra sted til

murverk med høyere prestisje. Den kunne

sted etter vær og vind. Tak på Vestlandet

også skjule at tømmerveggen innenfor

hadde fall på mer enn 30° for å sikre god

ofte var et lappverk fra mange byggeperi-

drenering og motstå sterk vind. Østlandet

oder og mange reparasjoner. Flere steder

brukte «fjordungsraust» (1:4) på 27°, og

oppsto det i 1700-årene nye bygningsfor-

nedbørfattige Nord-Gudbrandsdal klarte

mer ved å bygge sammen flere hus til stør-

seg med bare 22°. Torvtak var helst enkle

re enheter. Da kunne kledningen gi huset

saltak, for kompliserte former var dømt til

et mer helhetlig uttrykk. Når Sørlandet i

å lekke.

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

Bordtak var ofte å se på uthus som ikke

Størst prestisje ga takstein av tegl. Vi

Torvtak på husene i Sleggveien på

trengte oppvarming, ikke sjelden også

hadde få teglverk i Norge før 1750, og før

Røros. Gaten var en forstad til selve

som åved oppå et torvtak for å forlenge

den tid ble nesten all teglstein importert

Bergstaden og fikk navn etter slagg-

levetiden. På Vestlandet og i fjelltraktene

fra Danmark, Nederland eller Nord-Tysk-

haugene på begge sider. Her bodde

ble også skifer brukt til taktekking. Buer

land. Enkeltkrum vingetegl var nesten ene-

mest fattigfolk – håndverkere og

i fjellet har nok hatt steintak av villheller

rådende, og det var også slik stein som ble

løsarbeidere. De hadde torvtak som

lenge, men de store rastahellene i Horda-

produsert da de norske teglverkene tok

både var billige og varme.

land og Sogn kom neppe i bruk før tidlig

opp konkurransen.

i 1800-årene. Enda senere ble mindre og

Tegltak fantes i byene allerede på

regelmessig tilhogd lappskifer og rute

1500-tallet, men det tok lang tid før alle

skifer vanlig.

torvtak forsvant. I Christiania ble de for-

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 35

25.06.14 10:15

budt i 1624, så der hadde alle tak tegl, i

hjørnet på motsatt side av inngangsdøren.

hvert fall mot gaten. Kyststrøk med tett

Senere havnet peisen noen steder på

kontakt til utlandet fikk tegl på takene

Østlandet midt på deleveggen mellom

tidlig. I innlandet fikk også de fleste em-

stua og koven. De eldste stuene var på

betsgårder og storgårder tegltak i løpet av

bare ett plan, og slik var det i mange

1700-årene. Valget mellom tegl eller torv

bygder gjennom hele 1800-tallet. Hus-

var ofte et spørsmål om klassetilhørighet

typen kom gradvis i bruk på Østlandet i

og ambisjoner.

1600- og 1700-årene og fikk også innpass i

Teglstein er i utgangspunktet rød, og

Indre Sogn. Det som skilte akershusiske

røde tak preget byer og tettsteder. Fra

stuer fra de eldre stuene med treroms-

Røykovn i en røykovnstue i Sogn.

Nederland kom også svartglasert tegl,

plan, var at inngangsdøren førte rett inn i

Men denne stua har i tillegg fått en

men den hadde bare rikfolk råd til, og

stuerommet, ikke som før gjennom en

peis eller lysovn av østlandsk type,

derfor fantes den mest på herregårder og

forstue. Sundt viste at peisestuene med to

og ved siden av den noe enda mer

fornemme byhus, og aldri på uthus. Tegl

eller tre rom hadde forløpere med omtrent

moderne – en kokeovn eller komfyr

og blikkenslagerhåndverk åpnet også for

samme grunnplan allerede i middel-

av støpejern.

å bruke barokktidens nye takformer som

alderen.

valmtak og mansardtak, og for arker og utbygg.

Fra før svartedauden kjenner vi et titalls stuer med treromsplan som i nyere

Torvtak måtte ha et taktro som under-

peisestuer, men der var ildstedet en åre

lag, og derfor la vi her til lands også bord-

midt på stuegulvet, og røyken fant veien

tak under taktegl, mens folk i andre land

ut gjennom ljoren i taket, som også var

la takstein på åpen lekt, uten bordtak. I

kilden til dagslys. Inngangen gikk gjen-

Christiania var det vanlig å gjøre som i

nom forstua, og innenfor denne lå kleven

utlandet, fordi byggeskikken var impor-

eller koven. Stuerommet var et «allrom»

tert fra kontinentet, fra hus av mur eller

der det meste av dagliglivet fant sted

bindingsverk med sperretak. På huset i

– det var kjøkken med åren som ildsted,

Dronningens gate 11, hvor Georg Sverdrup

sitteplass rundt matbordet, og soverom

bodde, lå taksteinene på lekter spikret

med to senger. Sundt antok at hustypen

direkte til sperrene, og slik var det på

var felles for hele landet, og slik var det

mange andre hus i byen. Åstak var ellers

nok i senmiddelalderen. Det fantes også

vanlige på Østlandet og i Trøndelag, mens

mindre stuer med bare ett rom. Årestua

Vestlandet brukte sperretak. For å ta imot

var utgangspunkt for de regionale husty-

sidetrykket mot langveggene måtte de

pene som Sundt kartla og navnga. Men

bindes sammen av en tverrbjelke – beten.

ennå i 1814 var årestuer i bruk flere steder i

I mange fjellbygder ble sperrene under-

landet, dels som seterbuer, men også som

støttet av en mønsås og eventuelt også

våningshus på gårder. Lengst holdt åre-

sideåser.

stuene seg i Setesdal, hvor mange var bebodd til sent på 1800-tallet. Ole Knudsen

treromsstuer med åre, peis eller røykovn I innledningen møtte vi

Tvedten fra Valle bygget en «nyestog» med

hallingstua fra Hemsedal. Planen med tre

byttet også ut åren i «gamlestog» med peis

rom kalte Eilert Sundt akershusisk etter

og bygget på en øvre etasje.

utbredelsesområdet Akershus stift. Det

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 36

peis og pipe inntil den gamle årestua. Han

Den største omveltningen i byggeskik-

var alltid et oppholdsrom i husets fulle

ken var nok at peis med pipe kom inn i

bredde i den ene enden, mens den andre

stuene på Sørøstlandet og nordafjells. Det

kunne ha ett eller to rom. Dette var en

førte til en radikal ommøblering av stue-

peisestue, i tidlig utgave med peis i selve

ne. Ljoren i taket forsvant for at peisrøy-

stue- eller oppholdsrommet, i det indre

ken ikke skulle ta veien gjennom rommet

DE KOM FRA ALLE KANTER

23.07.14 08:11

istedenfor pipa. Uten ljoren trengtes nye

og i Trøndelag ble forstua ofte oppført i

lysåpninger, og stua måtte få vinduer.

stavverk, siden den ikke var et oppholds-

Peisen i hjørnet mot tverrveggen fordrev

rom. I noen bygder var det sengeplasser

en av sengene til hjørnet mot gavlveggen.

på hems eller hjell i stua. Én etasje var

Men da måtte vegg-til-vegg-bordet forkor-

vanlig de fleste steder, men i Gudbrands-

tes og forvises til hjørnet diagonalt overfor

dalen, Valdres, Telemark og i flatbygdene

peisen. Uten ljoren kunne huset nå få

på Østlandet kom stuer i to etasjer tidlig

to etasjer. Og uten røyk i rommet kunne

i bruk. Her fikk trappen plass i en sval på

takhøyden senkes – både energisparende

inngangssiden. I slike stuer vokste mange

og helsebringende. I rom som ikke ble

eidsvollsmenn av bondestand opp. Tallev

nedsotet av røyk, kunne vegger, tak og

Huvestad fra Dalen i Telemark bodde i en

inventar males – og slik gi utløp for folks

treromsstue av telemarkstype, med inn-

skaperevne i form av rosemaling.

gang gjennom forstua. Som mange andre

Peiser som denne var vanlige i hele

Folk på Vestlandet og nordover langs

utvidet han senere huset både i lengden

Nord-Gudbrandsdal. Vangene («kinn»)

kysten valgte å la røykovnen avløse åren.

og høyden, med trapp i svalen. Omkring

av kleberstein bærer en firkantet

Det var et murt og overdekket ildsted med

1800 skjedde det samme i Trøndelag, men

kappe murt på to «brynsteiner», også

tre vegger, oftest i samme hjørne som pei-

der havnet trappen i forstua eller «døra».

de av kleberstein. Hjørnet blir under-

sen i peisestuene, men uten pipe over tak.

Da husene vokste i høyde, lengde eller

støttet av en fint smidd jernstang,

Røyken måtte stadig ut i rommet og opp

bredde og fikk flere rom, kom enda et

«ovnsjernet», og på denne er skjerdin-

gjennom ljoren. Ovnen ble fyrt morgen

ildsted som revolusjonerte boskikken.

gen til å henge opp gryter hengslet.

og kveld med kvistved som brant raskt, og

Vindovnen hadde i 1814 vært av støpejern i

Den kan svinges inn over peisbålet og

med åpen ljore. Steinmuren magasinerte

200 år, men ble fremdeles kalt kakkelovn.

ut igjen når grauten er ferdig kokt.

den intense varmen, som så ble avgitt

Navnet hang igjen fra den gang ovner var

Mellom peisen og tømmerveggene er

til rommet i mange timer. Når bålet var

murt og dekket med kakler. Norske jern-

det plass til å lagre ved.

brent ned, ble ljoren stengt for å holde på

verk leverte ovner i én, to eller tre etasjer

varmen. Da kunne husmoren rake glørne

med vakre relieffer på platene. De var

ut på grua foran åpningen og henge graut-

kostbare og fantes ennå ikke i alle hus i

gryta over for å koke dugurdsvelling eller

1814. Men for de fleste eidsvollsmenn var

kveldsgraut. Brynild Anderson Gierager

de velkjente og var en forutsetning for det

fra Voss bodde i en slik stue med gang,

gode liv i behagelig tempererte og røykfrie

stove og kleve.

rom.

Røykovnen kom senere i bruk i Nord-

Peis og ovn, flere vinduer, vegger med

land, der den hadde en annen form og

panel, maling og tapet – dette var bare

hadde dør, slik at den kunne brukes som

noen av mange nyheter som nettopp i

bakerovn. Den kan ha vært et lån fra Russ-

årene omkring 1814 endret bo- og bygge-

land og Finland, som i likhet med store

skikkene. I byer og på embetsgårder var

deler av Øst-Europa brukte røykovner. Fra

de for lengst fortrolige med sivilisasjonens

dette kulturområdet stammer i hvert fall

goder, men for mange bønder var dette

røykovnene som ble brukt av innvandrer-

nytt. De fleste av bøndene på Eidsvoll

ne på Finnskogene i Sør-Norge.

var blant de fremste i sine bygder, mange

Treromsstuer i litt forskjellige utgaver

var lensmenn, og i deres storgårdsmiljø

hadde velstående bønder over hele lan-

ble moderne skikker tatt opp tidlig.

det. Enda i 1814 med åre som ildsted noen

Menige matroser og soldater fra de mili-

få steder, eller med peis i øst og røykovn

tære avdelingene som kom fra plasser eller

langs kysten i vest og nord. I akershusiske

småbruk, kan ha bodd i mer fattigslige

stuer på Østlandet var hele huset laftet,

stuer, noen bare med ett rom. For de fleste

bortsett fra at veggen mellom klevene

gjelder at både husene og kunnskapen om

gjerne var en plankevegg. På Vestlandet

dem er blitt borte.

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 37

23.07.14 08:11

Nørdre stugu på Søre Harildstad i

hus på rekke og rad Før laftehusene

stad i Vågå kunne Eilert Sundt i 1852 telle

Heidal, gården der eidsvollsmannen

«innvandret» til landet for tusen år siden,

34 i selve tunet, og i tillegg kom seterhus,

Paul Thorsen Harildstad ble født i

bodde folk i langhus av stavverk, med

utløer og fiskebuer. Ikke fullt så mange

1764. Huset i to etasjer har sval langs

stolper nedgravd i bakken. Ingen har

var det på Søre Harildstad i Heidal, der

hele langveggen med et utbygg for

overlevd, men arkeologer finner stolpe-

eidsvollsmannen Paul Thorsen Harildstad

trappen. Gavlen mot tunet gir huset

hullene, og byggemåten har sine etter-

ble født. 14 hus og 2 tufter ble registrert i

et monumentalt uttrykk. Det er et

kommere i form av grindverk, stavline og

1899, og flere kan det ha vært.

svalgangshus, men første etasje i

bindingsverk. Som navnet sier, var

laftehuset innenfor svalgangen har

langhusene lange – på Borg i Lofoten var

mindre hus bli stilt sammen på rekke

en vanlig akershusisk plan med to

det 83 meter langt. Slike hus kunne

og til dels bli sammenbygget til større

klever.

brukes til mange formål – bolig for

enheter under felles tak. Det var tilfellet

eierfamilien og tjenerskapet, fjøs og

i Trøndelag og de nærmeste landsdelene.

staller for husdyrene, og lager for mat og

Sammenbyggingsskikken ga oss den

fôr.

velkjente trønderlåna som stadig preger

Lafteteknikken førte til at funksjonene

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 38

I andre deler av landet kunne slike

landskapet nordafjells. Hustypen er neppe

ble fordelt på flere mindre hus. Ordet stofa

mye eldre enn fra slutten av 1700-årene

(stue eller stove) ser ut til å ha kommet

da de første ble til ved at en treromsstue

inn i gammelnorsk omtrent samtidig med

med loft ble forlenget med enda en stue på

den laftede årestua. Det ble etter hvert

motsatt side av forstua eller «døra». Der-

mange hus, hvert til sitt bruk. På Håken-

med havnet «døra» midt på en symmetrisk

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

fasade, og nettopp det kan ha vært et

gjesterom og «skattkammer» til kostbar-

viktig motiv for utvidelsen, i tillegg til

heter og stasklær. På én eller flere sider

ønsket om bedre plass. Symmetri om en

av loftsrommet kunne det være svaler,

midtstilt inngangsdør oppfylte barokkens

og trappen førte alltid opp i svalen. På

krav til god arkitektur, og forbildene for

1600- og 1700-tallet ble mange eldre loft

trønderlåna kan ha vært de imponerende

løftet opp på stabber, og nye ble oppført

«trepaleene» i Trondheim eller på embets

slik. Dette var hus uten oppvarming,

gårdene. Nystua kunne bli finstue til

best egnet til overnatting om

gjestebud og høytider, eller kårstue for de

sommeren.

gamle på gården. To treromsstuer kunne

Loftet ble mange steder stilt tett inntil

bli satt inntil hverandre, slik at låna fikk

den lavere stua. Ramloftstuene i Gud-

to innganger, og enda flere seksjoner

brandsdalen og Østerdalen og oppstuene

kunne bli bygget til.

i Oppdal kan være forsøk på å kombinere

Blant eidsvollsmenn fra Nord-Trøn-

de to hustypene ved å bygge et loft over

delag bodde Sivert Paulsen Bratberg på

forstua og kleven i en årestue. Kjente ek-

Trønderlåna – huset som vokste

Ner-Velle i Beitstad, Georg Wasmuth

semplarer har peis og kunne for den saks

1. Den gamle treromsstua fikk på

på Øvre på Ytterøya og sogneprest Hans

skyld ha fått to fulle etasjer, men det kan

1700-tallet peis. «Lågstugu» i én

Christian Midelfart på Beitstad prestegård

ha eksistert forløpere med åre i stua.

etasje kunne senere få en «nystugu»

i trønderlåner som nå er revet – den siste

På 1500-tallet kom toetasjes stuehus i

som tilbygg, eller vokse i høyden.

så sent som i 1970-årene, til tross for fred-

bruk, først i byer og på storfolks gårder,

Da fikk den trapp i forstua, og ikke

ning. Men låna til Petter Ertzgaard, som

hos adel og presteskap. Forbildene kom

som på Østlandet i en sval.

han selv oppførte, står fremdeles, godt

fra utlandet, hus i mur eller bindings-

bevart. Etter sorenskriver Anders Ram-

verk i byene, og adelens herregårder på

2. Treromsstua med «nystugu» ble

bech på Syrstad i Meldal har vi stadig trøn-

landet. Tidlige eksemplarer i Norge er

et midtgangshus. Siden forstua ikke

derlåna som han selv flyttet til gården, der

det få igjen av. Det var laftehus som gikk

var oppvarmet, hadde den ofte bare

den tjente som tingstue. Den er tatt ned

tapt på grunn av brann eller forfall. De

bordvegger. Loftstrappen havnet

og gjenreist som en del av Gjevilvasshytta

hadde åpne svalganger med trapp mot

her. Siden låna manglet sval, kom

i Oppdal. Peisen av kleberstein i tingstua

tun eller gårdsplass. Utgangspunktet var

vinduene helst i langveggene. Da

har Rambechs initialer AR.

ofte den hjemlige treromsstua med en

var det lett å forlenge huset.

Sammenbygging av hus på rekke var

påbygget loftsetasje. Andre hadde en mer

også vanlig på Sørvestlandet, ofte med

langstrakt plan med flere rom på rekke.

3. Midtgangshuset med to stuer ble

laftehus og grindbygg om hverandre, alt

Da tjente svalgangen som en korridor, og

etter hvert oppført under ett i to

etter formålet. Slike husrekker har vært

rommene kunne ha adkomst derfra og

etasjer. Her er nystua blitt finstue

tolket som utslag av samme tendens som

ikke nødvendigvis innbyrdes.

med ovn i stedet for peis. Ofte fikk

gjorde seg gjeldende i Trøndelag, men

Slike langstrakte svalgangshus beteg-

den innvendig panel, kanskje inndelt

mange forskere mener nå at noen er sene

nes ofte som en renessanse-type. Mange

med pilastre. Et «langkammers» er

utløpere av langhustradisjonen fra før

storgårder og embetsgårder på Sør- og

satt inntil, og det kom ofte ett til i

vikingtid. De ble sjeldne etter at utskift-

Østlandet fikk slike våningshus i 1600- og

motsatt ende. I Nord-Trøndelag ble

ningene på 1800- og 1900-tallet gjorde

1700-årene, og i 1814 var de fortsatt vanli-

matstellet ofte flyttet til et kjøkken i

slutt på klyngetunene.

ge. Det for lengst forsvunne våningshuset

koven bak forstua, mens folk i Sør-

på Nedre Hoen i Øvre Eiker, hvor Chris-

Trøndelag lenge beholdt det i stua.

husene vokser – påbyggingsskikken Årestuer med ljore måtte holde

topher Borgersen Hoen bodde, var antagelig et svalgangshus oppført for en embets-

4. Litt inn på 1800-tallet kunne en

seg på ett plan. Likevel kjente folk i

mann på 1600-tallet. Svalgangshus var det

kårstue bli flyttet inntil den voksende

middelalderen også hus med to etasjer

også på Botne prestegård i Hans Nysoms

låna. Det ga oss lange hus med to

– loftet. Det hadde oftest ett laftet rom i

tid, og på Reggestad i Våle hos Gustav

portaler mot tunet. Da hadde husene

hver etasje, en matbu nede, og ovenpå et

Peter Blom. I Trøndelag var slike hus sjeld-

vanligvis fått separat kjøkken i koven

rom som kunne være både soveloft,

ne, men ett sto på Ner-Velle i Beitstad da

bak forstua eller i et langkammers.

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 39

25.06.14 10:15

Sivert Paulsen Bratberg bodde der. Am-

kyststrøk. De kunne reise slike hus som

mestua på Alstadhaug prestegård i Skogn

rene nybygg, slik som Teis Lundegaard

er det eneste i behold nordafjells, utenfor

gjorde på sin gård i Lyngdal. Men ikke

Trondheim. Dit kom en annen eidsvolls-

sjelden ble eldre hus forvandlet til midt-

mann som prest i 1815 – Hans Christian

gangshus ved å forlenge dem, slik at den

Ulrich Midelfart.

gamle inngangen til forstua havnet midt

Folk på Sørlandet skapte andre va-

på bygningskroppen. Den skikken støtte

rianter av svalgangshuset ved å bygge

vi på i omtalen av trønderlåna, som også

sammen flere hus i to etasjer med en

kan oppfattes som en barokktype, selv om

langsval foran. Eilert Sundt kalte én slik

de fleste lånene ble til i årene omkring

type nedeneshuset, etter den gamle beteg-

1800 og stilmessig tilhører klassisismen.

nelsen på de ytre strøkene i Aust-Agder.

En annen nyhet var bredere bygnings-

Slike hus består av to laftehus i to etasjer,

kropper med to rom i bredden. Mange

bundet sammen av et lettere mellombygg,

eidsvollsmenn (og særlig embetsmenn)

breisvala. Den ene delen inneholdt stue

bodde i slike hus. Sorenskrivergården fra

og kjøkken, den andre bryggerhus eller

1776 på Loftesnes i Sogndal, der Lars

eldhus. Ovenpå var det gjesteloft og sove-

Johannes Irgens bodde under et høyt valm-

kamre over stuedelen og stabbursloft eller

tak, er typisk. Det er også sorenskriver

kårbolig over bryggerhuset. Eidsvollsman-

Andreas Aagaard Kjønigs hus på Søndre

nen Thor Reiersen Lilleholt rev et eldre

Opsal i Elverum fra rundt 1780. Store

nedeneshus og oppførte et nytt og større

midtgangshus hadde også Iver Hessel-

av samme type i 1807. Trolig bodde matros

berg på Brekke ved Larvik og Ole Apeness

Even Thorsen på Blekestrand i Flosta i en

på Apenes i Borre. Mansardtaket, bratt

liten utgave av nedeneshuset.

nederst ved raften og slakere opp mot mønet, kom også på 1700-tallet. En litt sen

de symmetriske barokkhusene

utgave oppførte amtmann Claus Bendeke

Barokken brakte nye impulser og nye

på Kjonerud i Stange.

hustyper til Norge ved inngangen til

husiske stue som et slags barokkhus, si-

symmetri både i plan og fasade, helst

den den fikk dør omtrent midt på langveg-

strengt gjennomført, men ikke sjelden

gen da den ble flyttet fra forstua til selve

bare omtrentlig. Huset har ofte en

stua. Det kan ha vært flere grunner til

midtgang, gjennomgående eller med

at denne skikken slo igjennom, men det

kjøkken eller kammer innenfor.

hjalp nok til å spre den at huset fikk den

Symmetrien ble som regel fremhevet med

symmetriske fasaden som var barokkens

en fint innrammet inngangsdør for enden

ideal. Bislaget foran inngangen var med

av en trapp, og gjerne også med en

på å markere symmetrien om en midtakse.

midtark. Hustypen fikk først innpass hos

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 40

Vi kan også se på Eilert Sundts akers-

1700-årene. De viktigste kjennetegnene er

Trønderne var ikke alene om å skaffe

adelen og hos velstående byborgere og

seg symmetriske midtgangshus ved å

embetsmenn. De reiste sine herskapshus

bygge sammen flere mindre hus. Vi fin-

som rene nybygg, mange med fløyer på

ner slike løsninger langs hele vestkysten,

begge sider av en gårdsplass. Mange

og en av de mest kjente er jærhuset. Det

imponerte sine gjester ved å legge dører

består av en laftet stue med en forstue av

mellom alle rom i hele husets lengde på

stavverk, som også tjente som kjøkken, og

rekke, «en enfilade».

der bileggerovnen i stua ble fyrt fra kjøk-

Fra midten av århundret kom midt-

kenpeisen. Over stuerommet lå et soveloft

gangshus også i bruk blant jevne bybor-

som fikk varme fra stua. Senere – særlig

gere og blant bønder på flatbygder og i

etter 1800 – ble det vanlig å flytte loftet

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

eller bua inntil på motsatt side av forstua

ning av mer differensierte grunnplaner.

og la den bli en stasstue, mens bualoftet

Gjøremål som før fant sted i stuerommet,

ovenpå beholdt sin funksjon som lager-

ble etter hvert skilt ut i egne rom for hvert

rom. Etter hvert ble jærhusene laget ved å

formål, som kjøkken, spisestue og sove-

bygge til en helt ny stue. Også i Hordaland

værelser. Jernovner avløste røykovn og

ble stuene forlenget ved å flytte loftet inn-

peis i oppholdsrommene, vinduene ble

til, men her fikk husene røykovn i stedet

flere og større, og rommene ble rikere ut-

for bileggerovn, og med ljore i taket kun-

styrt med malte eller betrukne vegger og

ne stua ikke vokse i høyden. Da jernovner

flyttbare møbler i stedet for veggfast in-

Brekke gård ved Larvik er et gjen-

etter hvert avløste røykovner i kyststrøke-

ventar. I de endringene av boskikkene som

nomført midtgangshus, en sen

ne, fikk stuene også her himling eller lem

den tyske sosiologen Norbert Elias har kalt

utgave av det herskapelige barokk-

med soveloft, de ble lemstover.

en siviliseringsprosess, gikk overklassen

huset. Symmetrien markeres av

foran. Allmuen fulgte etter, til ulike tider

gavlen over inngangen og midt-

i forskjellige landsdeler.

arken på loftet. Ovenpå var det to

Mange eidsvollsmenn bodde i midtgangs- eller midtkammerhus. De fleste kom fra øvre samfunnslag og var blant de

I denne fremstillingen spiller stilhis-

saler med kammers bakenfor, og her

første til å følge internasjonale forbilder

torien en underordnet rolle. I de fleste

var det høyere under taket og høyere

og skaffe seg større og mer moderne og

norske hus kom de europeiske stilskift-

vinduer i fasaden. Huset ble trolig

bekvemme boliger, der funksjoner som

ningene mest til uttrykk i detaljer og

oppført av skipsreder Rasmus Linaae

før hadde hatt egne hus, ble samlet under

dekor, mens de som helhet oftest fulgte

i 1790-årene, og eidsvollsmannen Iver

ett tak. Samtidig gikk utviklingen i ret-

seiglivede byggeskikker. Vi har omtalt

Hesselberg overtok i 1801.

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 41

25.06.14 10:15

renessansen og barokken fordi viktige

Collingården, hvor slette veggflater etter

hustyper fikk innpass i disse periodene,

klassiske forbilder ble gjennomført alle-

men vi skal ikke dvele ved rokokkoen, som

rede i 1801. En tendens i tiden var også å

mest ga seg utslag innendørs og i om-

erstatte relativt steile saltak med slakere

gangsformer og klesdrakt. Siden temaet er

valmtak.

1814, kommer vi ikke unna klassisismen, med mentalitet og stilformer som preget

tun og bygård Ikke uten grunn bruker

Slegten fra 1814, slik Carl W. Schnitler

vi samme ord for en bebygget eiendom på

beskrev den i boken han utga i 1911, til

landet som i byen. Ordet «gård» er i slekt

hundreårsjubileet for Grunnloven.

med «gjerde», og samme betydning hadde

Periodens begeistring for den gjenopp-

rammen rundt husstandens eller famili-

satte preg på arkitektur og byggeskikk. Til

ens daglige liv og virke, og hus for mange

enhver tid vil det meste av bygningsmas-

formål var samlet i tunet eller rundt

sen være gammel og dermed umoderne,

gårdsplassen.

slik også i 1814. Få eidsvollsmenn bodde i

Bygården kunne organiseres på flere

nyoppførte hus. Men om bygningene var

måter, avhengig av topografien og virk-

gammelmodige, var nok innredning og

somheten som ble drevet. Middelalderby-

møbler moderne hos de mange som tilhør-

en Bergen hadde langstrakte bryggegår-

te overklassen. Tidene hadde vært gode

der, med passasjer mellom husrekkene og

mens landet sto utenfor napoleonskrige-

bare gavlsiden av de ytterste husene vendt

ne, og klassisismens stiler louis-seize og

mot verden utenfor. Fredrik Meltzer eide

empire var å finne i tapeter og møbler også

Dramshusen, en sen utgave av denne

i gamle hus.

typen bygård. Men lenge før 1814 var det

I nyoppførte hus fra perioden var ho-

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 42

blitt vanlig i norske byer å legge hovedbyg-

vedformene de samme som ble innført

ningen med langsiden mot gaten, foran

med barokken, men i eksteriørene kom

en gårdsplass omgitt av uthus.

nye tendenser til uttrykk. Særlig ble an-

Bygården kunne ligne en bondegård i

tikke søyler høyt verdsatt og etter evne

miniatyr, for langt inn i 1800-årene holdt

realisert i murhusene på Jarlsberg og Fos-

mange byfolk husdyr – kyr og griser til

sum, eller etterlignet i tre. De to portalene

mat, og hester til transport. Derfor måtte

på amtmann Bendekes Kjonerud fra 1810

gården ha fjøs, stall og rom til fôr, kjøre-

var flankert av kannelerte toskansk-do-

tøy og redskap. Kjøkken og bryggerhus lå

riske søyler som bar fremspringende

ofte i en sidebygning, sammen med rom

entablementer, og overstykkene over de

for tjenerskapet. Men til forskjell fra vår

tofløyede dørene var gjennombrutt av små

tids urbane boskikk var bygården også

runde overlys. Dette motivet ble særlig

stedet hvor husets herre drev sin næring.

populært på storgårdene i Trøndelag. Det

Derfor trengtes kontor for embetsmannen

finnes bl.a. på Zinkrennan i Skogn, men

eller kjøpmannen, og kanskje også boliger

etter eidsvollsmannen Heidmanns tid, og

til skrivere og drenger. Håndverkere had-

i forenklet utgave hos Helmer Giedeboe

de verksted i egen gård, og der kunne også

i Schjoldagerveita i Trondheim. Ellers er

lærlinger og svenner bo. Kjøpmenn treng-

periodens kjennetegn en forkjærlighet

te plass til krambu og varelager. Hver

for horisontale gesimser fremfor vertikale

gård måtte ha vedskjul til daglig forbruk i

pilastre, og det medvirket til at sinklaft

kjøkkenet og til oppvarming om vinteren,

og kamlaft avløste knubbelaft som før ble

og – ikke å forglemme – «lokum» eller do

gjemt bak laftekasser formet som pilastre.

til alle i gården.

Andreas Rogert fra Trondheim bodde i

også ordet «tun» opprinnelig. Gården var

dagede antikken nådde også Norge og

Det kunne bli mange hus i en bygård, i

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

én eller to etasjer. Forhuset hadde saltak

Øverst: Klyngetunet på Mestad i

med fall både til gate og gård, mens ut-

Evanger i Hordaland omkring 1880.

husene hadde bakvegg mot nabogrensen

På den tiden var den opprinnelige

og måtte ha pulttak med fall mot egen

gården delt i fem bruk. Tre av dem

gårdsplass. Hus i to etasjer hadde trapp i

hadde egne stuer og uthus, mens de

en svalgang mot bakgården. Slik var byg-

to siste hadde stuer under felles tak

geskikken i byene stadig i 1814. Men mot

og delte også noen uthus. Delingen

slutten av 1700-tallet fant barokkhuset

i flere bruk skjedde i løpet av 1700-

med en mer moderne indre struktur også

årene.

veien til byene. Svalgangen ble erstattet av et trapperom inne i bygningskroppen,

I midten: Totuns anlegg på Søre Harild-

med adkomst gjennom en monumental

stad i Heidal, barndomshjemmet

gatedør. I slike moderne byhus bodde både

til Paul Thorsen Harildstad. Gården

embetsmenn som Andreas Heiberg i Fred-

hadde uvanlig stor avstand mellom

rikstad og Nicolai Scheitlie i Drammen,

inntunet eller «tomgar’n» og drifts-

velstående kjøpmenn som Gabriel Lund

tunet eller «naugar’n». Ofte lå de

i Farsund, Peder Valentin Rosenkilde i

tettere sammen, med stallen mellom

Stavanger og John Moses i Kristiansund.

det to tunene. Nå er alle gamle uthus

Småborgeren Helmer Andersen Giedeboe

unntatt stallen revet.

bodde i en mer beskjeden utgave i Trondheim.

Nederst: Litl-Budal i Budal i Sør-

I bygdene var det bedre plass og som

Trøndelag har firkanttunet som er

regel flere hus på hvert gårdsbruk. Hvor-

typisk for landsdelen. Denne gården

dan bøndene organiserte sine tun, er et

var delt i to bruk som delte den lange

for omfattende tema til at hele historien

sammenbygde låna og hadde låven

kan fortelles i en kort artikkel. Grundig

og eldhuset sammen. Brannfarlige

kunnskap om tunformer over det meste av

hus som eldhus, masstuer, basstuer

landet har Arne Berg gitt oss i boken Norske

og smie sto godt unna tunet, og det

gardstun fra 1968.

gjorde også burene med matforrådet,

Mange gårder oppsto ved deling av eld-

som absolutt ikke måtte brenne.

re og større urgårder sentralt i en bygd. Hver av disse kunne så bli delt i flere bruk,

Landegården i Ørskog, hvor Elling Olsen

som fikk navn etter himmelretning,

Walbøe bodde i 1814, lå i et klyngetun.

relativ beliggenhet (øvre, nedre osv.), na-

I andre regioner førte gårddeling til at

turforhold eller brukeren selv. Hvert bruk

to bruk ble liggende nær hverandre, men

kunne da få sitt eget tun et stykke unna

klart adskilt med husene rundt hvert sitt

hovedbølet, eller brukerne kunne bli boen-

tun. Paul Harildstad ble født på Søndre

de sammen i et felles tun, et klyngetun.

Harildstad i Heidal. Nordre Harildstad lå

Jordveien ble da delt i teiger, ofte flere til

og ligger stadig tett inntil tunet på Søndre.

hvert bruk, slik at alle skulle få like gode

Landsdelene hadde ulike skikker for

muligheter til å drive jordbruk. Det kun-

tunskipnad, og skikkene kunne forandre

ne bli kompliserte lappetepper av stadig

seg i tidens løp. Rekketun var velkjente i

deling og underdeling, og jordlappene ble

Setesdal. Der kunne innhusene (stuer og

snart for små til rasjonell drift. Klyngetun

loft) ligge på én rekke øverst, og uthusene

var særlig utbredt på Vestlandet, men de

(fjøs, stall og løer) på en rekke nedenfor,

fleste ble oppløst ved jordskifte i nyere tid.

slik at tunet mellom rekkene fikk form

Husene ble da flyttet ut av klyngetunet

som en gate. To tun var vanlig i Gud-

til nye, frittliggende tun for hvert bruk.

brandsdalen. Stuer, loft og bur lå rundt

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 43

25.06.14 10:15

Dikteren Alf Prøysen vokste opp i

inntunet, mens husene rundt uttunet

skikken. Der bodde småbønder i toetasjes

husmannsstua på plassen Prøysen på

ga plass til dyr, avling og redskap. På

hus med sval og ett rom i hver etasje, som

Rudshøgda i Ringsaker. Den er typisk

Østlandet fantes både uregelmessige tun

på 1800-tallet ble den typiske husmanns-

for husmannsstuene på Østlandet

med bygningene mer tilfeldig plassert,

stua. På mellomstore gårder hadde huset

– en akershusisk stue i miniatyr. De

og firkanttun. Mest utpreget ser vi ty-

to rom i hver etasje bak langsvala. Nede

hadde bare to rom, stue og kleve, og

pen i Trøndelag, med tunet innrammet

lå en peisestue som også var kjøkken, ved

kanskje soveplasser på loftet. Pipa

av lange låner og store driftsbygninger.

siden av et kammer med eller uten jern-

midt på taket førte nok røyk både fra

Firkanttun ble også stadig mer vanlige

ovn. På de største gårdene sto nedeneshus

en peis eller kokeovn i stua og en ovn

over hele Østlandet i løpet av 1700-årene.

i full størrelse, med to laftekjerner innen-

i koven.

Sjøtun, med brygger og naust ytterst og

for langsvala.

våningshus og uthus innenfor, er særlig å finne i Nord-Norge.

En tilsvarende klassedeling kan spores i Trøndelag, hvor hus med treromsplan fikk to etasjer sent på 1700-tallet, med trapp i

hos småkårsfolk De var ikke mange,

«fordøra». På plasser og småbruk stoppet

men småkårsfolk fant også veien til

utviklingen her. På velstandsgårder var

Eidsvoll. Fra Marinen kom matros Even

det råd til å bygge «nystuggu» inntil, slik

Thorsen, født på et småbruk i Austre

at forstua med trapp ble midtgangen i et

Moland. Fra samme fylke kom Peder

symmetrisk hus. Flere enheter kunne byg-

Johnsen fra Nes i Dypvåg, underoffiser på

ges til – jo lengre, desto bedre som bevis på

Fredriksvern. Soldat Omund Birkeland fra

velstand. Mens jærhuset på større gårder

Konsmo i Audnedal representerte

etter hvert fikk tilbygg med flere rom på

Vesterlenske regiment. Husene deres er

baksiden, besto grunntypen på småbruk

for lengst borte, og derfor må vi gjette at

og plasser, et smalt hus med laftet stue og

de bodde i hus som svarte til lokal bygge-

stavbygget forstuekjøkken inntil.

skikk. Henrik Larsen på Skjæret i Balsfjord

På Østlandet var den seiglivede akers-

– som ble valgt, men ikke kom til Riksfor-

husiske stua felles for høy og lav i samfun-

samlingen – bodde antagelig i en ettroms

net i mange bygder. Planen besto lenge

tømmerstue med et tilbygg av bindings-

uendret, mens forskjeller i velstand viste

verk.

seg i målene på tømmerkjernen og i an-

Ingen på Riksforsamlingen var selv

tall hus på tunet. De rike hadde større og

husmenn, men mange av dem eide gårder

høyere rom etter samme skjema. På større

med husmannsplasser. Husmannsstuene

gårder kunne huset også vokse i høyden

må være med for å utfylle bildet av bolig-

bak en sval med trapp, for så å bli skiftet

massen i 1814. Elendighetsbeskrivelsen

ut med midtgangshus. Husmannsplasser

av husmannsvesenet er farget av at leve-

som ble utskilt fra gården, beholdt deri-

kårene ble forverret utover på 1800-tallet.

mot sine akershusiske stuer, mange med

Eilert Sundt skriver at gamle folk han

bare stue og én kleve. Slik ble husmanns-

møtte i 1850-årene, kunne huske at det var

stuene minnesmerker etter hustyper

mindre skarpe klasseskiller i generasjone-

som mange selveiende bønder forlot. Noe

ne før. Da kunne bonden spise ved samme

lignende skjedde på setrene, der selet eller

bord som husmannen og tjenestefolkene,

seterhuset ofte beholdt alderdommelige

men slik var det ikke lenger.

trekk både i planform og innredning.

Etnologen Arne Lie Christensen for-

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 44

I byer og på strandsteder bodde arbeids-

teller hvordan klasseskillet på bygdene

folk og sjøfolk ofte i miniatyrutgaver av

kunne gi seg utslag i bygningstyper av

husene til de mer velstående – lavere,

ulik størrelse, som alle var sprunget ut av

mindre, mørkere, kaldere og ofte dårli-

samme grunntype. I Vegårshei var nede-

gere vedlikeholdt. Der borgerne hadde

neshuset med sval innarbeidet i bygge-

stein på taket, kunne arbeidsfolk ha torv

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 45

25.06.14 10:15

eller bare bord. Gode byhus sto på solide

nye hus var gjenreist allerede våren 1814.

grunnmurer med kjeller, mens fattigfolks

Forhuset i to etasjer var ikke store grei-

stuer kunne ligge nesten på bar mark,

ene, bare en tradisjonell treromsplan og

med laftesteiner under hjørnene og med

portrom nede. Uthusene lå i to smale side-

bordgulv på fuktig grunn. Småkårsfolk

fløyer. Men huset fikk en fin fasade med

med sosial oppdrift forsøkte etter evne

klassisistiske detaljer rundt inngangsdør

å forbedre boligene og følge skiftende

og vinduer. Da han senere fikk bedre råd,

moter. Det ser vi hos Helmer Giedebo i

oppførte han også en tverrbygning til

Trondheim. Gården hans på en av byens

brenneriet innerst i gården.

minste tomter brant i desember 1813, men

I dag kan vi vanskelig forestille oss

ET HUSMANNSHJEM I 1814 Boforhold og levemåte hos en vanlig husmannsfamilie blir godt dokumentert i et skifte på plassen Grønnstuen under Nesøya i Asker nettopp i året 1814, den 18. august. Husmannskona Inger Marie Nilsdatter var nylig død, og enkemannen Johannes Andersen skulle skifte fellesboet med to sønner og en datter. Protokollen forteller at eldste sønn Jørgen Johannesen, 34 år gammel, «var udkommanderet til det Ridende Artillerie», og svigersønnen Peder Amundsen var «Jæger ved General Stafeldts Brigade». Bare den yngste sønnen Jens Johannesen på 24 var hjemmeværende. Huset tilhørte gården og ble ikke taksert, men det sparsomme innboet røper at det var et hus av minste type, kanskje bare med en stue og et kammers. Boet hadde disse møblene: No 1. et hvidt Bord med Skuf og Krak

1 rd.

2. et gammelt brunmalet Fremskab

1 rd.

3. et Nurnberger Uhr uden Casse

3 rd.

4. et Vingebord gammelt

---

48 sk. 48 sk.

5. en Kistebænk

---

6. en Sofabænk rødmalet

1 rd.

7. en ældre Do.

---

48 sk.

8. 3 gamle Stoele

---

16 sk.

9. en rødmalet Klædeskiste for

2 rd.

10. en gammel Do. uden Laas

---

24 sk.

Husets eneste seng, med «en Skindfeld, en Hovedpude og et par Lagen», til sammen verd 4 rd. og 48 skilling, fikk enkemannen beholde utenom skiftet. Kjøkkenutstyr var det lite av, «4 Ringebøtter, 2 Traug, en Vandbøtte, en Kolle og en Kjærne, en stoer og en liden Gryde, og en brystfældig Gryde, en Stegepande, en brystfældig Takke, en Morter og et Mangletøy». Boet eide også et gammelt gevær, en pram, «en Qvie 1 ½ Aar gammel, 3 voxne Sauver og 2 Lam».

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 46

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

hvor fattigslig store deler av befolkningen bodde i 1814. I tillegg til at det hadde vært

Prester flest var bare «på gjennomreise» i bygda og brukte prestegården bare i sin

hungersnød blant fattigfolk i årene før,

egen funksjonstid, noen mens de ven-

var boligforholdene mye dårligere enn

tet på et «fetere kall». Særlig på 1600- og

hos de fleste eidsvollsmenn. Embetsmenn

1700-tallet var det også gårder som gikk i

rapporterte om forhold som var utenke-

arv gjennom flere slektsledd av et preste-

lige for dem selv. Presten Sommerfelt

dynasti. «Kondisjonerte» prestefamilier

skrev i 1826 fra Saltdal: «Forhen brugtes

brakte med seg skikker og kunnskap som

blot Røgstuer. Disse Huse bestaae blot af

var nye for bygdefolk. Men de skulle drive

en Forgang, en Stue og stundom et lidet

og leve av gårdsbruket, og ikke alle hadde

Kammer, over hvilke Taget løber sammen

kunnskapene som trengtes. Da var det

i en Spids, i hvis Ende er en firkantet Aab-

mye å lære av gårdens egne tjenestefolk og

ning, Hjørnet eller Ljaaren kaldet […].»

husmenn, og av bønder på nabogårdene.

Om inventaret skrev han: «Husgeraadet er

Kunnskapsutvekslingen mellom preste-

som sagt saa simpelt som muligt. Alt selv-

folk og allmue gjør prestegården interes-

gjort – altsaa grovt Arbeide. Kister bruges

sant i norsk kulturhistorie. Den var både

her endnu, og ikke Skabe.» Innboet var en

embetsbolig, hjem, gårdsbruk og gjeste-

seng, et bord, en langbenk, noen krakker

gård, og dermed et møtested for gjensidig

– og kister til å sitte på, siden de var lave

kulturformidling mellom europeisk høy-

og hadde plane lokk, skriver Astri Ridder-

kultur og lokal bygdekultur.

vold om boskikken i indre Salten.

I et tynt befolket land med store avstander var prestegårdene også overnattings-

prestegården og andre embetsgårder Det var 14 prester blant «fedrene

sted for reisende. Gammel sedvane lå til

på Eidsvoll». Dette forslitte uttrykket kan

Norske Lov fra 1687 om at allmuen skulle

det forsvares å bruke her, for presten var

vedlikeholde «een Borgestue, et Herre-

den øvrighetsperson som allmuen oftest

kammer og een Stald» på hver prestegård.

møtte. Bygdefolk omtalte ham gjerne som

«Herremaket» eller herrekammeret skulle

«han far» og prestefruen som «hu mor»,

huse biskoper på visitasferd eller andre

forteller Jan E. Horgen i boken Norske

øvrighetspersoner. Men alle slags farende

prestegarder. I lokal tradisjon levde minnet

folk kunne få kost og losji. En langferd

om prestefolk lenge, særlig om prester

kunne strekke seg over uker og måneder.

som hadde utmerket seg på en eller annen

Derfor hadde prestene plikt til å skaffe

måte. Prestegården levde med i denne

dem nattelosji i en borgstue. Den tjente

tradisjonen. Den lå sentralt i bygda, nær

også som et møtested for bygdefolket. Det

kirken, og var som regel blant de største

trengtes mange rom i prestegården – også

gårdene.

for selskapeligheten som fant sted der.

grunn for bestemmelsen i Christian Vs

Avkastningen av prestegården ga

Blant de største var Eiker prestegård,

prestefamilien dens daglige brød og stør-

hvor Frederik Schmidt bodde i 1814. Men

ste inntekt, men i tillegg fikk presten

Georg Burchard Jersin på Voss prestegård

godtgjørelse for kirkelige tjenester – dåp,

hadde flere hus, så mange som 33 i 1835.

konfirmasjon, giftermål og begravelse.

På Veøy bodde Jens Stub i et langstrakt hus

Ingen var bedre utdannet enn den lærde

sammenbygget av presteboligen fra 1752

presten, og han var derfor ofte hjelper når

og «herrestuen» fra 1754. Hans Stabel på

dokumenter skulle skrives og tvister av-

Sør-Aurdal prestegård hadde en nesten

gjøres. Prestene nøt vanligvis stor tillit, og

helt nyoppført prestebolig i to etasjer med

det var nok derfor så mange ble valgt til å

en grunnflate på 300 m2. Lauritz Oftedahl

representere amtet eller byen på Eidsvoll.

på Rennesøy prestegård bodde i en enda

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 47

25.06.14 10:15

nyere hovedbygning, ferdig i 1813. Den

og prestebordsgodset, som fulgte embetet

hadde bare én etasje med grunnflate på

og var en del av prestens inntekt. I tillegg

150 m2 og midtark på loftet. På Botne pre-

hadde staten eller statskirken betydelige

stegård i Vestfold hadde Hans Nysom en

eiendommer – det benefiserte gods. Byg-

nokså nyoppført bolig i god stand, som han

selavgifter og annen inntekt fra dette god-

selv utbedret med hvitmalt bordkledning

set skulle gå til vedlikehold av kirkene og

og utvidet med fire nye rom i et tilbygg.

til prestene og deres hjelpere.

Prost Hount på Berg prestegård ved Hal-

På Eidsvoll var det benefiserte gods et

den bodde i et enetasjes hus fra 1773 med

viktig diskusjonstema. Hva skulle man

valmtak og to takarker. I Trøndelag hadde

gjøre med alle gårdene som tilhørte geist-

prestegårdenes låner ofte lokalt preg.

lige embeter og ble drevet av leilendinger

Prestegården som institusjon oppsto

mot avgift som gikk til å lønne prester?

allerede i middelalderen, og mange besto

Diskusjonen endte med loven av 20. au-

i hundrevis av år. Noen nye kom til etter

gust 1821. Den påbød at gårdsbruk skulle

hvert, mens andre ble oppgitt av forskjel-

selges når bygselkontrakten utløp. De fles-

lige grunner. De var offentlig eiendom

te ble etter hvert solgt til gårdbrukerne.

med bo- og driveplikt for presten, lovfestet

Inntektene av salget gikk til Opplysnings-

i 1687. De var underlagt regler for gårds-

vesenets fond, og avkastningen av dette

drift og vedlikehold av husene, og gården

skulle komme Den norske kirke til gode.

eide «herligheter» som skog og utmark der

Embetsgårder for offiserer, sorenskri-

bygningstømmer og inntekter kunne hen-

vere eller amtmenn ble sent institusjona-

tes. Man skilte mellom det lokalkirkelige

lisert og sjelden varige. De fleste kjøpte

godset, som skulle tjene til å bygge, ved-

selv gårder som de senere solgte eller lot

likeholde og drive kirkene i prestegjeldet,

gå i arv til etterkommere. Begrepet «em-

Prosten Thorkild Aschehoug (1756–1838) i sitt studerkammer på Rakkestad prestegård, 1809. Akvarell malt av sønnen Hans Hammond Aschehoug. Det blå skrivebordet har en halvsirkelformet utsparing som gjør at han kan omgi seg med bøker og dokumenter, og kontorstolen er svingbar. Aschehoug var øyenvitne til kampene ved Rakkestad kirke 6. august 1814. En svensk kanonkule traff en bygning på prestegården, men verre var det at svenskene tråkket ned åker og eng. Aschehoug ble medlem av Det overordentlige Storting i 1814.

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 48

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

betsgård» er dermed ikke entydig. Rundt

at husene på embetsmannsgården kun-

Våningshuset på Gran prestegård

1800 var det en gård der en embetsmann

ne kalles «byhuset paa vandring utover

var usedvanlig stort, selv for en

bodde, enten den var offentlig eller privat

bygdene til stadig sterkere fortrengsel av

prestegård. Det ble revet i 1902. Helt

eiendom. Felles for alle er at det som kal-

det gamle bondehus». Han mente at de

til høyre i bildet et hjørne av det

les «embetsmannskulturen», utfoldet seg

som regel svarte til rådende bygningstype

bevarte steinhuset fra middelalderen.

der. De var hjem for mange av «fedrene fra

i nærmeste by. Unntaket var indre strøk

Huset hadde to lange fløyer i vinkel,

Eidsvoll» og arnesteder for idégrunnlaget

som Gudbrandsdalen, hvor lokal byg-

sammensatt av fire byggetrinn fra

som kom til å prege Grunnloven.

geskikk på storgårdene også preget em-

1700-tallet. Hovedfløyen mot nord (til

betsgårdene. «Embedsgaarden er derfor

høyre) var allmuens ansvar. Prestens

ambisjoner om å anbringe flere embets-

bygningshistorisk set i det store og hele

private leilighet var i sidefløyen,

menn på embetsgårder og bruke preste-

en blandingstype, en mellemting mellem

nærmest hovedfløyen. I 1814 bodde

gårdene som modell. Fra det benefiserte

bygaarden og bondegaarden og ingen av

sogneprest og prost Albert Lassen

godset ble det utlagt jord til militære sjefs-

delene helt.» Slike «hybride» hus bredte

med sin familie på gården. Den

gårder i 1791 og til gårder for amtmenn,

seg i bygdene og ble på 1800-tallet forbil-

høsten lot han sin venn, general

fogder og sorenskrivere i 1813 og senere.

der for bønder med ambisjoner.

og statsråd von Haxthausen, bo på

Mot slutten av 1700-tallet hadde staten

Men disse bestrebelsene lyktes bare måte-

«Bak den rustificerede bygaard, som

prestegården i seks uker etter at han

lig, for mange valgte å skaffe seg private

embedsgaarden er, føler man atter i fjern

ble mobbet av pøbelen i Christiania,

boliger. De fleste statlige embetsgårder ble

avstand den almindelige europæiske

som knuste ruter både i bygården og

etter hvert solgt. Amtmennene på Eidsvoll

stenarkitektur – det ældste præget av roko-

i løkkehuset på Lille Frogner. Eids-

bodde på sine private gårder – Bendeke og

koen, men det allermeste av klassicismen.

vollsmannen Hjeronymus Heyerdahl

Heidmann på Kjonerud og Weidemann på

Her spores den yderste gjenklang av stilbe-

var sogneprest i Gran på Hadeland fra

Stenberg.

vægelserne ute i Europa, efterat de rundt i

1835 til han døde i 1847.

kystbyene først er blit oversat i træ.»

embetsgården som kultursentrum I Slegten fra 1814 skriver Carl W. Schnitler

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 49

Kirke og prestegård lå nesten alltid tett sammen, og noen kirker står på prestegår-

25.06.14 10:15

dens tun. Kirketomten var ofte utskilt fra

tilfeldig at Norges første kokebok med

denne gården og fikk dens navn, og nav-

allmenn utbredelse ble skrevet av preste-

net gikk videre til prestegjeldet. Kirkeste-

fruen Hanna Winsnes, som kom til Vang

det ble et sentrum i bygda, både åndelig

prestegård på Hedmarken i 1845, året da

og verdslig. Her kom ofte stedets første

hennes bok ble utgitt.

skolehus og butikk, og etter hvert boliger for folk uten egen jord.

hos de «conditionerede» Denne

Før bygdene fikk egne skolehus, var

beretningen om hus og hjem i Norge i 1814

prestegården også skole. Her fikk ung-

begynte i en hallingstue i Hemsedal, en av

dommen konfirmasjonsundervisning,

landets mest egalitære bygder, der nesten

og allmueskolen kunne holde til her. For

alle var småbrukere på vei mot å bli

noen ble den også en videregående skole.

selveiere. Vi skal oppsøke kontrasten og

Presten underviste selv sine egne barn og

avslutte hos Slegten fra 1814, det samfunns-

barn av andre kondisjonerte, eller særlig

sjiktet som de fleste av eidsvollsmennene

begavede barn fra allmuen. Eidsvollsman-

var rekruttert fra, og som har etterlatt

nen Anders Rambech fra Meldal ble hjul-

gode litterære vitnesbyrd.

pet frem slik av sin sogneprest. Presten

Amtmann Gustav Peter Blom utga i

kunne få sin frue, kapellanen eller klok-

1849 fortellingen Fordum og Nu. 1801–1838, der

keren som assistent, eller holde seg med

han sammenligner ungdomstiden med

huslærer eller guvernante. Mange unge

sin samtid som etablert embetsmann.

fikk med seg nok lærdom til å komme inn

Skildringen er spesielt verdifull fordi han

på latinskolen i nærmeste by, eller på uni-

selv var eidsvollsmann og i 1814 bodde som

versitetet i København.

sorenskriver på Reggestad i Våle. Slik

Embetsgårdens rolle som kulturspreder og nyhetsformidler kan neppe overvurde-

beskriver han et prestegårdsinteriør fra den tid:

res. Begrepet «potetprest» forteller om en prestegenerasjon som også på det verdslige og praktiske plan var foregangsmenn for innføring av nye metoder og planter i landbruk og hagebruk. Peder Jørgen Cloumann på Moen i Kviteseid var fut og ikke prest, men han var prestesønn og drev gård som en ekte potetprest, skrev Christian Pram i 1805. Ved «[...] forstandig Giødning, Sædvæxling, og fremfor alt Potatosavlen […] Han har anlagt en stor og skiøn Have, og dyrker den ogsaa som til Mønster for Almuen». Husene hans var ment som forbilder for bøndene. På de fleste prestegårder var det hager både til pryd og nytte, og de ble forbilder for hagebruket som også bygdefolk etter hvert drev. Prestefamilien fulgte europeisk klesmote og bidro dermed også til endringer i bygdefolks draktskikker. På prestens bord kom nye mat- og drikkevarer, og det var utvilsomt herfra allmuen fikk kjennskap til nyhetene. Det er ikke

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 50

Det var i Sommeren 1801, da den gamle ærværdige Madame Vogt en Søndags Eftermiddag sad i sin Dagligstue i Præstegaarden i Gudbrandsdalen

og læste i en Bog, sandsynligviis en Andagtsbog; thi det var Søndag, og

Morskabslæsning havde dengang kun liden Indgang paa Landet i Norge.

– Hun var iført sin Søndagsdragt, den mørke Sirtses Kjole, det hvide Nettel-

dugs Forklæde, den reenstrøgne Kappe

og et hvidt Kammerdugs Tørklæde, ziirligen lagt i Folder, og Snipperne fæste-

de bag paa Ryggen. Ligesaa simpel men venlig og net som Madame Vogt var,

var ogsaa den hyggelige Stue. Den var

i gammeldags Stil, og Intet, hverken i

Stuen eller Meublementet, forstyrrede Indtrykket. Væggene vare panelede

og malede blaa. Det umalede Gulv var

skinnende hvidt. En høirygget Kanapee og 12 høiryggede Stole vare betrukne

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

med hjemmevævet Bomuldstøi,

af nys udsprungne Torneroser var stuk-

høi Skjænk, nedentil dannet som et

Kammer, hvortil Døren stod aaben,

blaat i blaat. I det ene Hjørne stod en Chatol, men ved nærmere at betragte

den fandt man, at Chatollet havde en

Dør paa Enden og dannede Nedgangen til Kjelderen. Her havde Maleren viist

sin Kunst ved at male store mørkeblaa

ket ind i Kakkelovnsdøren. I et lidet

og der stødte ud til Haven, sad to unge

Pigebørn paa 10 à 12 Aar, beskjæftigede med at ordne Markblomster, som de bandt i Krandse og Buketter.

I Kammeret raslede et hollandsk

Blomstervaser paa lyseblaa Grund, saa-

Slaguhr, og gav ved sine Slag tilkjende,

rede Chatolskuffer. Et stort brunmalet

forløben.

vel paa Skabdørene som paa de finge-

Slagbord stod under Stuens eneste Vin-

og Skabet stod en Lænestol, hvori laa en

kogt, See dog efter, Anna, at den ikke

træk som Kanapeen og de øvrige Stole. Intet Støvgran var at opdage paa Meu-

blerne; og den treetages Kakkelovn, der var skindende blank pudset, var belagt

med Markblomster, og en vældig Buket

BYGNINGSARVEN 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 51

i 1889. Situasjonen var nok omtrent den samme hos andre fiskerbønder i Nord-Norge i 1814. Men røykrør gjennom stuetaket hadde de neppe, sannsynligvis bare en ljore eller kanskje en murpipe.

Fa’er tager sig i Dag en dygtig Mid-

dagsluur, Børn, sagde Madame Vogt,

velstoppet Pude med samme Slags Be-

viser en fiskerbonde og hans bosted

at den fjerde Eftermiddagstime var

due og foran Kanapeen stod et Thebord af bonet Birketræ. Mellem Slagbordet

Fotografiet fra Ullsfjord i Troms

jeg er bange for at Caffeen bliver indstaaer for nær Ilden. Sæt ogsaa ind

Caffetøiet, kjære Barn, og hold Fa’ers

Pibe i Beredskab, thi han kommer vist snart.

Av Lars Roede

25.06.14 10:15

Norske kirker i 1814 Det norske demokratiet, Grunnloven og kirkebyggene hører uløselig sammen. Den 19. februar den hektiske vinteren 1814 sendte prins Christian Frederik ut en meddelelse om rikets stilling og om at han antok tittelen som Norges regent. Han bestemte også at «valgte opplyste menn» skulle samles på Eidsvoll den 10. april for å bestemme regjeringsform og grunnlov.

Samme februardag skrev prinsen til bis-

udelukkede fra Adgang til Riget».

kopene om at folk rundt om i landet skulle

Etter reformasjonen ble kirkestedene

samles i kirkene for å avlegge eden: «Sverge

og -byggene statens fysiske tilstedeværelse

I at hævde Norges Selvstændighet og at vove

i alle lokalsamfunn. Presten var statsan-

Liv og Blod for det elskede Fædreland?» Folk

satt embetsmann og følgelig en personi-

skulle da svare: «Det sverge vi, saasandt

fisering av staten. Norge var trosmessig

hjælpe os Gud og hans hellige Ord.»

nærmest homogent, og kirkebygget var

Dagen skulle ansees som bededag. Etter

som oftest lokalsamfunnets eneste offent-

gudstjenesten måtte man velge to menn

lige forsamlingslokale. Det var derfor ikke

fra hver menighet, som igjen, sammen

annet enn naturlig at det var i kirkene at

med tilsvarende fra andre menigheter i

det man kan kalle de første demokratiske

amtet, skulle velge tre menn til å repre-

valg i Norge, fant sted.

sentere amtet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. For regenten og de som tok ansvaret for å få dette til, var kirkebyggene det natur-

kirkebyggenes sentrale offentlige plass i

lige stedet for valgene. Dette forteller mye

skjebneåret 1814, er det viktig å huske at

om den nære forbindelse mellom folket,

den kristne kirke i Norge, og følgelig

kirken og staten – og naturligvis om kirke-

mange av byggene, har røtter som er langt

stedenes og kirkebyggenes plass i lokal-

dypere enn reformasjonen. Da reformasjo-

samfunnene rundt om i hele Norge.

nen ble innført, hadde kristendommen

Etter reformasjonen i 1537 var det ikke

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 52

vært den dominerende religion allerede i

lenger kirke og stat i Danmark-Norge,

over 500 år, med unntak av deler av de

men kirken ble en del av staten. Dyna-

samiske områdene. Perioden fra Stikle-

mikken og spenningen mellom kirke og

stad til reformasjonen er dobbelt så lang

stat ble naturligvis en helt annen enn den

som tiden fra 1537 til 1814.

hadde vært i middelalderen.

kirkebyggene i folks hverdag Selv om reformasjonen er vesentlig for å forstå

Kirkebyggene var en del av det norske

Den evangelisk-lutherske kirke om-

landskapet, og de kirkelige tradisjoner var

fattet i 1814 bokstavelig talt nesten alle

innvevd i folks hverdag og bevissthet. Selv

norske borgere. Tidstypisk var det at man

om institusjonen kirken teknisk sett var

i den nye Grunnloven bestemte at Den

statens, og geistligheten var statens

evangelisk-lutherske religion bør forbli

embetsmenn, var kirkebyggene folkets, i

statens og regentens religion. Man be-

betydningen lokalsamfunnets og den

stemte også at «Jesuitter og Munkeordener

enkelte borgers. Det var de som besluttet å

maae ikke taales» og «Jøder ere fremdeles

bygge og betalte for dem, gjerne med

DE KOM FRA ALLE KANTER

25.06.14 10:15

tømmer fra egen skog. Det store kirke-

materiell ble oppbevart, og kirkebakken

Kirkene var infrastrukturen som

salget som kongen satte i gang i 1723,

var stedets ekserserplass. Rett ved lå ofte

gjorde innkallingen til Riksforsam-

betød imidlertid en privatisering av ca.

kirkestaller, vertshus og overnattings-

lingen mulig i 1814. Det var kirker på

630 kirkebygg på landet.

steder.

«ethvert sted og nes». Her er Grytten

Kirkestedene var lokalsamfunnets nav,

Det var også i forbindelse med kirken,

ofte plassert midt i nærmiljøet. Kirkebyg-

som allerede i middelalderen hadde drevet

get var ikke bare der livsritene ble utført.

diakonalt arbeid, at fattigvesen, under-

Kirken med kirkebakken var stedet der

visning og andre deler av det vi i dag opp-

folk møttes regelmessig for å dyrke sin

fatter som velferdsstatens oppgaver, ble

gud, men også for å utveksle nytt, treffe

drevet. Den evangelisk-lutherske stats-

venner og bekjente, gjøre avtaler og forret-

kirke fortsatte å videreutvikle dette. Under

ninger, og få sin avstraffelse. I tillegg var

høymessen på søndag formiddag ble det

kirkebygget ofte «telthuset», der militært

samlet inn penger til fattigvesenet.

NORSKE KIRKER I 1814

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 53

kirke i Romsdal, fra 1732.

25.06.14 10:15