b
114857_dans_.indd 2
17/08/2021 12.28
c
114857_dans_.indd 3
17/08/2021 12.28
d
114857_dans_.indd 4
17/08/2021 12.28
HADDY NJIE & CHRISTOFFER GRAV
1
114857_dans_.indd 1
17/08/2021 12.28
— Er det ikke fint? sier Emilie. Sola er akkurat i ferd med å stå opp. Frosten glitrer i trærne. — Det ser ut som diamanter! Jeg fortsetter bare å trampe langs stien opp mot skolen. — Er du sur? Det verste jeg vet er at folk spør om jeg er sur. Særlig når jeg er sur. Emilie stopper opp og ser alvorlig på meg. — Jeg vet du gruer deg. Men det går bra! Jeg lover. Det kommer til å bli kjempegøy i kveld!
2
114857_dans_.indd 2
17/08/2021 12.28
3
114857_dans_.indd 3
17/08/2021 11.56
Bestevennen min heter ikke egentlig Emilie. Han heter Emil. Det er min feil at han fikk et annet navn. På aller første skoledag skulle vi gå inn i klasserommet to og to. Jeg kjente ingen og ville ikke slippe hånda til pappa. — Hva med den jenta der, da? sa pappa og pekte på Emil. — Hun ser hyggelig ut! De som sto rundt, fniste og pekte. Men Emil bare smilte sjenert og rakte fram hånda. Samme dag var det en som ropte «Emilie!» da Emil ble ropt opp. Etter det var det ingen som kalte ham noe annet.
4
114857_dans_.indd 4
17/08/2021 11.56
— Jeg vet du gruer deg. Men det blir gøy! Vi er jo sammen. Emilie tar noen dansetrinn på den glatte stien og klarer å få meg til å le. I kveld er det vinterfest på skolen. Med DJ og diskolys. Men jeg hater å danse. Jeg kan ikke. — Du tør ikke, sier Emilie. — Jeg KAN ikke!
5
114857_dans_.indd 5
17/08/2021 11.56