Issuu

DanielAlarcón Vigåriringom natten

OversattavSignePrøis

DanielAlarcón

Originalenstittel: AtNightWeWalkinCircles OversattavSignePrøis

PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015

ISBN978-82-02-41898-4

1.utgave,1.opplag2015

Omslag:HeleneBrox Sats:Type-itAS,Trondheim2015

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015

SattiSabon10/12pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilCarolina,LeónogEliseo

Skuespilletsutvendighetiforholdtildetvirksommemennesketvisersegvedathansegnegesterikkelengererhans, mennoenandres,somforestillerdemforham.Detteer årsakentilattilskuerenaldrifølerseghjemmenoested: Skuespilleteroveralt.

GuyDebord, Skuespillsamfunnet

BERENGER(somogsåstanserforåtapådeusynligeveggene,megetoverrasket)

«Hvaiallverden,hvaskaldettebety?» (Arkitektenvendertilbaketilsinepapirer/dokumenter)

«Jegeriallefallgladforatjeghuskerriktig,jegkanføle veggenemedfingrenemine.Nåerjeglikeungsomjegvar forhundreårsiden.Jegkanbliforelsketigjen…»(Roper utikulissenepåhøyreside)«Mademoiselle,åh,mademoiselle,vilDegifteDemmedmeg?»

EugeneIonesco, Morderutenlønn

Underkrigen–somfarentilNelsonkalte deengstelige årene –gikkengrupperadikalestudentervedKonservatorietsammenomådanneetteaterkompani.Delestefranskesurrealister,ogimprovisertegjendiktningeravgamle quechua-myter;derøyketbilligtobakkogsangprotestvisermedvulgæretekster.Deloialloffentlighet,somom detvarenpolitiskhandling,mensdeblottlatenneneog skremteungene.Ividforstandkanmansiatdeblerangertetterfølgendeoverlappendeungdomsgrupperinger:de langhårede,arbeiderklassen,desexgale,posørene,deprovinsielle,alkoholikerne,defølelsesmessigtrengende,oppviglerne,opportunistene,pønkerne,etterdilterneogde besatte.Nelsonvarbareenguttpådentiden:humørsyk ogtankefull,oghanvoksteoppmedhodetbøydoveren bokienforstadtilhovedstaden.Hanvarhemmeligforelsketienliten,brunhåretjentefraskolen,somhanbare haddeutveksletnoenfaktiskeordmedenhåndfullganger. OmnattenfantaserteNelsonomsamtalenedeskulleha sammenendag,hanogdenneforkomne,heltperfektvanligejentasomhanelsket.Noengangerframførtehandisse samtaleneforsinbror,Francisco.Ingenavdemhaddenoen gangværtiteateret.

Kompaniet,somfikknavnetDesember,konsentrerteseg omarbeidenetilnoenkrasse,menfremdelesuerfarne,dramatikere,ogdeblesnartkjentforsinevågaleturerinn ikonfliktområdet,hvordevirkeliglevdeutbetydningen avsittslagord–Teatertilfolket!–medenikkeubetydeligrisikoforskuespillernesegensikkerhet.Slikvardetpå dentiden,atderhvordeleravoffentlighetenapplauderte

denneslagsoppofrelser,bledefordømtavmangeandre,og handlingenebletilogmedsidestiltmedterrorisme.I1983, daNelsonbarevarfemårgammel,bleetparDesembermedlemmertrakassertavpolitietibyenBelén;detvaren relativtlitensaksomallikevelfantveientilavisene,ogble opptaktentilenmeralvorlighendelseiLasVelas,hvor medlemmeravdenlokaleforsvarskomiteenholdttreskuespillerefanget.Devartilogmedganskerøffemeddem, identroatdevarkubanskespioner.TrioenhaddebearbeidetennovelleavAlejoCarpentierpåenoverbevisende måte.

Devarikkehelttryggeibyenheller:tidligiaprili1986, ettertoframførelseravetteaterstykkemedtittelen Idiotpresidenten,bleDesembershovedrolleinnehaverogdramatikerarrestertforoppvigleri,ogmåttelideseggjennom overethalvtårietfengsel,kjentsomInnkreveren.Han hetHenryNuñez,ogfengslingenvarenkjendissakenkort stund.Ienhåndfulllandbledetskrevetbrevpåhans vegne,stortsettavvelmenendefolksomaldritidligere haddehørtommannenellerhaddenoenkjennskaptilhans verk.Ettellerannetstediarkivenetilenellerannenstatligradiostasjonlureropptaketavetfengselsintervju:med dennealvorlige,ungemannen,somkrydreruttalelsenesine medsitateravCamusogIonescoirikeligmonn,menshan beskriverenfengselsversjonav Idiotpresidenten medinnsatteiallehovedrollene.«Kriminelleoglovbrytereharen intuitivforståelseavetteaterstykkeomstatligpolitikk», saHenrymedfastogmyndigstemme.Nelson,somvaren månedunnasinåtteårsdag,komtilåhøredetteintervjuet. Farenhans,Sebastián,stovedkjøkkenbenkenogtilberedte kaffemedetbekymretuttrykkiansiktet.

«Pappa»,spurteungeNelson,«hvaerendramatiker?»

Sebastiántenktesegometøyeblikk.Dahanvarpåsønnensalder,varhansdrømåbliforfatter.«Enhistorieforteller.Endramatikererensomfinneropphistorier.»

Dettefascinertegutten,menhanvarikketilfredsmed definisjonen.

Denkveldentokhandetoppmedbrorensin,Francisco, somsvartesånnhanalltidsvartepåomtrentaltsomkom utavNelsonsmunn:medetforundretogirritertblikk. Somomdetfantesetknippenormaletingsomallesmåbrødreinstinktivtforstoatdemåttegjørenårdevarsammenmedfolksomereldreennseg,mensomNelsonaldri haddelært.Franciscofikletmedradioen.Hansukket.

«Dramatikeredikteroppsamtaler.Dekallerdemfor manus.Sånnsomdettulletdufinnerpåomdenoppdiktedelillekjærestendin,foreksempel.»

Franciscovartolvårgammel,enalderdaaltblirtilgitt. HandroetterhverttilUSA,menhanoppførtesegsomom hanalleredehaddereist,lengeføravreisen.Somomfamilienhans–mor,far,bror–omtrentikkebetødnoeidet heletatt.Hanvissteakkurathvordanmanavsluttersamtaler.

Ingenopptakavdentidligerenevntefengselsutgavenav Idiotpresidenten harnoengangblittfunnet.

Innenhanbleløslatt,inovembersammeår,varHenry blittmyetynnereogeldre.Hansnakketikkelengermed faststemme;faktisksåsnakkethanomtrentikkeidethele tatt.Hangaingenintervjuer.Ijanuar,somenreaksjonpå etopprørblantdeinnsatte,bletoavdemeranspenteavdelingenepåInnkreverenrasert,bombetogbrentavmilitæret,ogmennenesomhaddeutgjortrollebesetningeni Idiotpresidenten dødeiangrepet.Debleskuttihodeteller dreptavsplinter;noenvaruheldigeogbleknustunder betongveggenedadissefalt.Altialtdødetrehundreog førtitreinnsatte,bortevarde;ogselvomHenryikkevar tilstede,sådødeendelavhamogsådendagen.Hendelsen fikkinternasjonaloppmerksomhet,ognoenprotestbrev fraeuropeiskehovedsteder,førdengikkiglemmeboken. HenrymistetRogelio,sinbestevennogcellekamerat,sin elskede,selvomhanaldrivillehabruktdetordetpåden tiden,ikkeengangforsegselv.Detskullegånestenfemten årførhangikkpåscenenigjen.

Menenteatergruppemåværemerennénenesteper-

son.Desemberbesvarteportforbudet,bombingeneogden omfattendefryktenmedetprogramavdramatisertebakkanaler,«såfulleavungdomogkunst»(detteifølgeHenry, enoppfatningsomblegjentattavandre),«atdelikegjerne kunnelevdietannetunivers.»Geværsalverblemisoppfattetmedvilje,forklartsomfestligfyrverkeriogbrukt sometpåskuddtilåapplauderedenlokalelivsgleden;her omkringblefolkidetromantiskehjørnetavstrømbruddene.IglansdagenepåsluttenavåttitalletframstoDesembermersomenbevegelseennsometteaterkollektiv:De satteoppmaratonlangestykkersomvartehelenatten,i bygningersomfolknettopphaddeflyttetfraogilagerbygningeneiutkantenavGamlebyen.Nårstrømmenvarborte –ogdetvardenofte–skaffetdelysfrabilbatteriereller sattestearinlysrundtscenekanten;deopptrådteimørket, utenålasegaffisere,ogskuespillerneshulerøsterstegopp fradetgrenseløsesorte.Deblekjentforsinenymoderne gjengivelseravGarcíaLorca,forkrigerskeopplesningerav brasilianskesåpeoperamanus,ogforpoesikvelderhvorde latterliggjordeselvegrunntankenvedpoesi.Fulleavprinsipperspiltedepåaltsomkunneholdepublikumvåkent ogleendegjennomdetsomellersvilleværtlange,ensomme timermedportforbud.ForstudenteneiNelsonsgenerasjonvardisseforestillingenemyteomspunnet;ogdersom manlette(slikNelsonhaddegjort)gjennomradeneav bruktebøkerogmagasinersomfylteGamlebyensbakgater,kunnemanfinnekopieravDesembersprogrammer, krølleteogfalmet,menfortsattbærereavdenumiskjenneligeeimenavhistorie,avdentypenmanskulleønskeman selvhaddeværtendelav.

DaNelsonbegyntepåKonservatorieti1995haddekrigenværtsluttinoenår,mendenlåfremdeleslangtframme ifolksminne.Storedeleravhovedstadenvarblittgjenreist. Skjøntdeterkanskjeriktigereåsiathovedstadenble gjenskapt –tilenversjonavsegselvderdenubehagelige,nære historienaldrihaddefunnetsted.Detfantesingenstatuer avdedøde,ingengatervaroppkalttilderesære,ingen

museermedhistoriskeminner.Ruineneblefjernet,avenyeneutvidet,trærplantetognyenabolagreistfraasken avdemkonfliktenhaddejevnetmedjorda.Manlatilrette forshoppingsentreihvertenestedistriktihovedstaden, ogGamlebyen–somaldrihaddeværtetspesifiktavgrensetområde,menenvanligbetegnelsepådenforsømteog ødelagtebykjernen–blerestaurert,kvartalforkvartal, medblikketoptimistiskrettetmotenplasspåUNESCOs listeoververdensarvsteder.Trafikkenbleomdirigertforå gjøredetlettereåspasere,tristefasaderfikknyfarge,og politiet,somplutseligvarblittoppmerksomt,beordretde lokalelommetjuvenetilåflyttevirksomhetentilutkanten avbyen.Turistenebegynteåkommetilbake,ogregjeringen,idetminste,varfornøyd.

ImellomtidenhaddelegendenomDesemberbarevokst. MangeavNelsonsklassekameratervedKonservatoriet hevdetatdehaddeværttilstedepåenellerflereavdehistoriskeoppsetningenesombarn.Atdetvarforeldrenesom haddetattdemmed;atdehaddeværtvitnetilenunevneligfordervelse,tilenukristeligsammenblandingavopplesningogopprør,avsexogbarbari;atde,selvetteralledisse årene,fremdelesvarpregetavdet,merket,ja,tilogmed inspirertavminnet.Devarløgnereallesammen.Menså gikkdejofaktiskpåskoleforålæreålyve.Manfårtro atKonservatorietsstudentersnakkeromandretingidag. Atdeerforungetilåhuskehvaalminneligfryktinnebar ideengsteligeårene.Kanskjeerdetvanskeligfordemå forestillesegentiddateaterkunstenbleimprovisertsomen reaksjonpådegrusommeoverskriftene,ogreplikkeneble framførtmedenfølelseavfryktsomikkeengangkrevde skuespill.Men,slikerdetmedfredensberuselse,ogabsoluttingenviltilbaketildetsomvar.

Nestentiåretteratkrigenformeltvarslutt,fungerte Desemberfortsattsomenløsforeningavskuespillere, sominnimellomsatteoppenforestillingtilogmed,ofte hjemmehosnoen,ogkunforspesieltinviterte.Nåsom detvarrelativttrygtåreiseutavbyen,drodeparadoksalt

noknestenaldriutidistriktene.Vardetteetuttrykkfor latskap,enpassendereaksjonpåatfiendtlighetenehadde tattslutt,ellervardetbaremiddelalderensomvariferd medåslipeneddenungdommeligeradikalismensskarpe kanter?HenryNuñez,engangkompanietsstjernedramatiker,trakksegnestenhelttilbake,enavgjørelsehanikke begrunnetmedtidenhanhaddetilbraktifengsel,menmed datterensfødsel.Etterathansfengselshjemvarblittrasert, haddehan,nestenpåtrossavsegselv,blittforelsket,giftet segogfåttdatterenAna.Hvorpå:liv,hjemmeliv,forpliktelser.FørhanblefangetoppavDesemberhaddehanstudertbiologi,noktilathanfikkenlærerjobbpådetsom visstnokskulleværeenprogressivbarneskoleimilitærforlegningen.Arbeidetappellertetilegoethans–hankunne snakkeomaltsomopptokhamitimevisutenatelevene klagde–ogihanshendervarbiologienenfascinerende grenavhumaniora,imyestørregradenndenvarenvitenskap.Detvarfaktiskmuligåforklareverden,oghananså detsometmirakelatstudentenefaktisklyttet.Annenhver helgkjørtehandrosjeforåspepåbudsjettet,kryssetbyen frautkanttilutkantienvelvilliggammelChevrolethan haddearvetetterfarensin.Tiltrossforathanikkehadde sattsinebeinienkirkesidenmidtpååttitallet,festethan etknallrødtklistremerkemedpåskriften«Jesuselskerdeg» ifrontruta,foratpotensiellekunderskullefølesegberoliget.Tanketomhetenikjøringenhaddeenterapeutiskvirkningpåham,oghankjentedeensommeognoenganger kjedeligegateneforgodttilatdekunnebypåubehagelige overraskelser.Pågodedagerklartehanålaværeåtenke pålivetsitt.

Henryhaddeengigantiskteddybjørnibagasjerommet, somhanlotdatterenkosemednårhanhentethennehos moren.Henryfortaltemegatjoeldredatterenble,desto sløvereblehansambisjoner.Ikkeathanklandrethenne –snareretvertimot.Ana,forklartehan,haddereddetham fraetmiddelmådigliv,fradentypenlivdegamlevennene hanshaddeliddsegframtil:malere,skuespillere,foto-

grafer,poeter–kollektivtkjentsomkunstnere,påsamme måtesommenneneogkvinnenesomøversegpååværei etromskiperkjentsomastronauter,heltuavhengigavom deharværtiverdensrommetellerikke.Hanvilleikkeha denrollen,sahan.Hanvarferdigmedålatesom,enkonklusjonhankomtilietterkantavfengselsoppholdet,etter atvennenehansbledrept.

Menpåsluttenavår2000bestemtenoenavDesembers veteraneratdetvarviktigåminneskompanietsgrunnleggelse.Detbleplanlagtenrekkeforestillingeribyen,ogen Desember-veteranvednavnPatalargaforeslotilogmedat deskulledrapåturné.NaturligvisringtedeHenrysom, etterlittnøling,sasegvilligtilåblimed,underforutsetningavatdefantennyskuespiller.Ifebruar2001ble detannonsertauditionforenomreisendeoppsetningav Idiotpresidenten,ogNelsonskrevsegivrigpålisten.Det varetårsidenhanvarferdigpåKonservatoriet.Hanog noendusinandreungeskuespillereakkuratsomhan,med størreentusiasmeenntalent,samletsegienfuktiggymsaliLegon-distriktetoglestereplikkersomingenhadde tattisinmunnpåovertiår.Detvarsomåreisetilbakei tid,tenkteHenry,ogdetvarnettoppdethanhaddevært bekymretfordaforslagetblelagtframførstegang.Han sukket,antageligaltforhøyt;hanfølteseggammel.Etter athanbleskilt,tilbraktehanannenhverhelgsammenmed elleveårgamleAna.Elevenehansvarpådatterensalder; deutførtevitenskapelige«eksperimenter»hvorabsolutt ingentingstopåspill,oghvoringenresultaterkomsom noenoverraskelse.Idetsistehaddehanblittsværtdeprimertavdette,oghanvissteikkehvorfor.NårAnakom påbesøkhaddehunbestandigmedsegenbunketegninger somvarbundetsammenmedenhyssing,althunhadde gjortsidendesåhverandresist,ogsomhunhøytidelig overraktefarentilvurdering.Datterenlotikkesom,imotsetningtilhansgamlevenner,imotsetningtilhamselv: Hun var enkunstner,pådenærligemåtensombarebarn kanværedet,etfaktumsomgjordeHenryenormtstolt.De

pleideåsittepåsofaenhansogdiskuterehennesarbeider ifargestiftogblyantogpastelleridetalj.Farge,komposisjon,strøkogtematikk.Henrypleideåiklesegsinmest elegante,mestfornemmestemmeogbeskrivearbeidene hennesmedstoreordsomhunikkeforsto,mensyntesvar herlige,morsommeogveldigvoksne–poststrukturalistisk,antediluviansk,protosurrealistisk,afasisk.Dasmilte hun,oghanfortsatte. Denantropomorfistiskelinjensom kjennetegnerkunstnerskapetdittersimpelthenoppsiktsvekkende! Gjemtmellomdatterenskunstverkerfanthan ofteenordknapplappfraAnasmor,bestandigdenrake motsetningtildatterensmuntretegninger,bådehvagjaldt innholdogtone:enlisteovertingsommåttegjøres,påminnelseromAnasskolepenger,aktiviteter,avtaler.Ordhelt utenvarmeellerfølelseellersporavdetlivetdeengang haddeforsøktåskapesegsammen.LekenstoppetetøyeblikkmensHenryleste.

«Hvastårdet,pappa?»spurteAna.

«Morendin.Hunsierathunsavnermeg».

DaknakkHenryogdatterensammenilatterkrampe. Anaforstoskilsmisserganskesågodt,tilåværepåhennes alder.

DeplanlagjenopplivningenavHenrysmestberømte stykkeslikatdensammenfaltmedfemtenårsjubileetfor denavkortededebutenogtjueårsjubileetforstiftelsenav kompaniet.Anasmorgratulertehamdahanfortaltehenne omideen.«Kanskjedukanblisattinnigjen»,saekskona. «Kanskjedetvilvekkelivikarrierendin.»

Noelignendehaddekryssettankenehansogså,selvsagt, menforstolthetensskyldlothansomhanblefornærmet.

Nå,mensauditionenforegikk,følteskarrierenhansfjernereennnoengang.Hvadetteennkunnekalles–enlast, enbesettelse,ensykdom–detvarihvertfallingenkarriere.Allikevelførtedialogenoglinjenehanhaddeskrevet forsåmangeårsidentiletuventetjagavfølelser,ogdet selvnårdenåbleframførtavsåuerfarneskuespilleresom dette:minneromhåp,sinne,rettferdighet.Omdenenorme

dramatikkenpådentiden,ogfølelsenavsvimmelhet.Han knepøyneneigjen.IfengselethaddeRogeliolærthamå plassereenmetallspiralideutmeislederilleneienmurstein,ogvisthamhvordanhankunnebrukeinnretningen tilåvarmeoppmåltidenesine.Førhanlærtedetteenkle grepet,haddealtHenryspisteværtkaldt.Fengseletvar etredselsfulltsted,detmestskremmendestedethannoen ganghaddevært.Hanhaddegjortsittbesteforåglemme det,menomdetvarnoefradentidensomfortsattfikkham tilågrøsse,såvardetkulda:heledentidenhansattinne, frykten,fortvilelsen,altvarreduserttiltemperatur.Kald mat.Kaldehender.Kaldesementgulv.Nåhuskethanhvordanspiralenehaddelyst,sterktogrødt,oghvordansmilettilRogelioogsålyste,oghanbleoverrasketoverathan fremdelesblesårørtavdissebildene.

Skuespillerne,påsinside,varfornervøseelleropprømte tilåleggemerketilHenrysplagedeoguroligeansikt;det vilsi,dersomdehaddelagtmerketildet,villedeantattat dethaddemedprestasjonenederesågjøre.

Detskullevisesegatnoenavdemikkeengangante hvemhanvar.

MenNelsonkjenteigjenHenry.Hanhaddehørtham påradioendendagen,ogikkelengeetterbestemtsegfor athanvilleblidramatiker.Etteralledisseårene,vardet påmangemåterfortsattdrømmenhans.Hvasahansåtil Henry?

Noeála:«HerrNuñez,determegenære.»

Eller:«Jeghaddealdritroddjegskullefåmulighetentil åtreffeDem,minherre.»

Ordeneisegselverikkeviktige,detvarnokathaninsistertepåågåborttilbordethvorHenrysatt,oppsluktisine egnemørkeminner.Sedetfordeg;Nelsonsomstrekkerseg etterheltenshånd,medøynesomrenneroveravbeundring.Enforbindelsemellomtomenn,mellommentorenog hansprotegé.

Davisnakketsammen,avvisteHenryatdetvarsånndet var.

Jeginsisterte:Kunnedramatikerengjenkjennesiderav segselvidenungemannen?Noefrasinegenfortid?

«Nei,»svarteHenry.«Jegbeklageråsidet,menjeghar aldriimittlivværtsåung.Selvikkesomgutt.»

Uansett.Enmandagimars2001bleNelsoninnkalttil prøverietteateriGamlebyen,etkvartalunnatrafikkmaskinenvedNasjonalbiblioteket,hvorfarenhanshadde jobbetengangitiden.Etteretdystertår–etsamlivsbrudd, enlangvarigansettelseienuinteressantjobb,dettriste kjølvannetetteruteksamineringenhanbådehaddelengtet etterogfryktet–varNelsonsimpelthenhenryktoverde godenyhetene.Henryhadderett:Nelson,nestentjuetreår gammel,gikkrundtmedenryggsekkfylttilrandenmed manus,ennotatbokspekketmedhåndskrevnehistorierog hodetfulltavviltrekrøller.Hanvirketveldigmyeyngre ennhanvar.Kanskjevardettegrunnentilathanfikkrollen–ungdommelighetenhans.Uvitenheten.Formbarheten.Ambisjonene.Turneenskullebegynneomenmåned. Detvardaproblemenebegynte.