Issuu

DAVINCI-KODEN

DanBrown

DAVINCI-KODEN

Oversattav IngeUlrikGundersen

BazarForlag/CappelenDammAS Postboks1900Sentrum 0055Oslo

www.bazarforlag.no

Originaltittel: TheDaVinciCode

Allrightsreserved.PublishedintheUnitedStatesbyDelacortePress,an imprintofRandomHouseChildren’sBooks,adivisionofPenguinRandom HouseLLC,NewYork.Thisworkisbasedon TheDaVinciCode, copyright ©2003byDanBrown,firstpublishedbyDoubleday,animprintofthe KnopfDoubledayPublishingGroup,adivisionofPenguinRandomHouse LLC,in2003.SubsequentlypublishedwithillustrationsbyBroadwayBooks, animprintoftheKnopfDoubledayPublishingGroup,adivisionofPenguin RandomHouseLLC,in2004.

OversattfraengelskavIngeUlrikGundersen

UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDamm

Tilretteleggingavdesign:NicOxby Satsoggrafiskform:Type-itAS Sattmed9.8/12pkt.Sabon Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia Tryktpå:70gHolmenBookCream,1,8

ISBN978-82-8087-799-4

Detteerenroman.Navn,personer,stederoghendelsererentenetresultatav forfatterensfantasiellererbruktfiktivt.Enhverlikhetmedaktuellepersoner, levendeellerdøde,ellersteder,erhelttilfeldig.

Materialetidenneutgivelseneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedBazarForlagerenhvereksemplarframstillingog tilgjengeliggjøringkuntillattidenutstrekningdeterhjemletiloveneller gjennomavtalemedKopinor,interesseorganisasjonforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar ellerinndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

TilBlythe…igjen.Merennnoengang.

Kjæreleser

Jegharalltidelskethemmeligheterogkoder.

Detskjernoemagisknårmanplutseligserhvasomligger skjult…rettforøynenepåen.

Dajegvartiårgammel,komjegoverminførstekode –enrekkeunderligesymbolerskrevetpåenpapirlappsom hangpåjuletreetvårt.Dajegomsiderklarteåtydesymbolene,oppdagetjegatbeskjedenvarfraforeldrenemine,og detstoatviskulledrapåenoverraskelsesferiemedfamilien omnoenfåtimer.

Heltsidendenmorgenenharjegværtfascinertavkoder –dissehemmeligemeldingenesommåtydesførmankan forstådem.Helelivetharjegutforsketdennekryptiskeverdenen,ogfornoenårsidenførtedennereisentilatjegble stiltoverfordenmestgåtefullekodenjegnoenganghadde støttpå.

Kodenvargammel…ogmystisk.Ogdetbesteavdethele varatdenvargjemtderallekunneseden.

Ifølgemytenvernetdennekodenomenforbløffendehemmelighet.Enkeltehevdetathemmelighetenvarsåsjokkerendeathvismanfikkviteden,villemanaldriseverdeni sammelysigjen.Andrementeathemmelighetenbarevaren myte…ingentingannetenntommehviskingeritåken.

Uansettskildrerbokaduholderihåndenenfortellingom enmannogenkvinnesomsettersegforeåtydedenkoden ogavsløredensskjultehemmeligheter.Omduvelgeråtropå hemmelighetenedusnartvilfåviteomellerikke,håperjeg reisenihvertfallinspirererdegtilåfortsetteåsøkedinegen sannhet,hvadenennmåttevære.

Utenvoks, DanBrown

Fakta

ThePrioryofSion–Sion-ordenen–ereneuropeiskhemmeligordensomblegrunnlagti1099.Denneorganisasjonen eksisterervirkelig.PåNasjonalbiblioteketiParisfantmani 1975enpergamentsamlingkaltLesDossiersSecrets,dokumentersomidentifiserteenrekkemedlemmeravSion-ordenen,deriblantforskerensirIsaacNewton,kunstnerenog bildehuggerenSandroBotticelli,forfatterenVictorHugoog oppfinnerenLeonardodaVinci.

Vatikan-prelaturetkjentsomOpusDeierensværtfrom katolsksektsomidenseneretidharværtomstridtpågrunn avrapporteromekstrempraksis.OpusDeiharnettoppfullførtbyggingenavetnasjonalthovedkvarteriNewYork City,til47millionerdollar.

Allebeskrivelseravkunstgjenstander,arkitektur,dokumenteroghemmeligeritualeridenneromanenerkorrekte.

Prolog

louvre-museetiparis

kl.22.46

DenhøytrespektertekuratorenJacquesSaunièreravetgjennombuegangenimuseetsLaGrandeGalerie.Hankastetseg motdetnærmestemaleriet,enCaravaggio.Densyttiseksår gamlemannentoktakidenforgylterammenogrøsketmesterverketfrasekstenhundretalletnedfraveggen,vakletbakoverogfaltsammenmedmalerietoverseg.

Somforventetutløstehanetkraftigfallgittersomsperret inngangentilavdelingen.Detristetiparkettendagitteret traffgulvet,ogidetfjernebegynteenalarmåringe

Kuratorenbleliggendeoghiveetterpustenetøyeblikk menshanvurdertesituasjonen. Jegerfortsattilive. Han karetsegbortframalerietogkastetetblikkrundtidetdigre rommetforåfinneetgjemmested.

Enstemmesnakkettilham,skremmendenær:«Ikkerør deg.»

Kuratorenstivnetderhanstopåallefire,ogsnuddesakte påhodet.

Snautfemmeterunna,utenforgitteret,skimtethanden ruvendesilhuettenavangriperen,somstoogstirretinnmellomsprinklene.Hanvarhøyogkraftig,medlikblekhudog tynt,hvitthår.Øynenehanshadderosairiserogrødepupiller.Albinoentrakkenpistolframfrakappen,stakkløpet mellomsprinkleneogsiktetpåkuratoren.«Duskulleikke haflyktet.»Aksentenhansvarikkelettåplassere.«Fortell megnåhvordener.»

«Det–detharjegjosagtallerede,»stotretkuratoren.«Jeg anerikkehvadusnakkerom!»

«Dulyver.»Mannenstirretpåham,helturørlig,bortsett

fraetglimtideuhyggeligeøynene.«Duogdineordensbrødreeribesittelseavnoesomikkeerderes.Fortellmeg hvordenergjemt,såskaldufåleve.»Mannenrettetpistolen mothodettilkuratoren.«Erdetenhemmelighetduervillig tilådøfor?»

Saunièrefikkikkepuste.

Mannenlahodetpåskakkeogsiktetlangsløpetpåpistolen.

Saunièreløftethendeneavvergende.«Vent,»sahanlangsomt.«Jegskalfortelledegdetdutrengeråvite.»Kuratoren valgtedenesteordenemedomhu–enløgnhanhaddeøvd påmangeganger.

Dahanhaddesnakketferdig,smilteangriperenfornøyd. «Ja.Deternøyaktigdetsammesomdeandrefortaltemeg.»

Saunièrefórforskrekketsammen. Deandre?

«Jegfantdemogså,»sadenstoremannenhånlig.«Alle tre.Debekreftetdetdunettoppfortalte.»

Deterikkemulig! Kuratorensidentitetvar,ilikhetmed identitetentilhanstre sénéchaux,nestenlikehelligsomden eldgamlehemmelighetendevoktet.Saunièreskjøntenåat hans sénéchaux haddefulgtdenstrengeprosedyrenogfortaltdensammeløgnenførdedøde.

Angriperenrettetpistolenmothamigjen.«Nårduer borte,viljegværedenenestesomkjennersannheten.»

Sannheten. Isammeøyeblikkgikkdetoppforkuratoren hvorforferdeligsituasjonenvar. Hvisjegdør,vilsannheten væretaptforalltid. Hanprøvdeinstinktivtåkaresegidekning.

Pistolengikkavmedetbrak,ogkuratorenkjenteen sviendesmerteidetenkulesloinnimagen.Hanfaltframovermenshankjempetmotsmerten.Saunièrerulletoverpå sidenogstirretpåangriperengjennomsprinklene.

Mannenrettetnåpistolenmothodethans.

Saunièrelukketøynenemenstankenevirvletifryktogfortvilelse.

Klikketdapistolhammerenslomotettomtkammer,ga gjenlydikorridoren.

Kuratorenåpnetøynenebrått.

Mannensånedpåvåpenet,nærmestsomomdetmoret ham.Hanskulletilåtaetnyttmagasin,menombestemte seg.HanflirteogsåpåmagentilSaunière.

Kuratorenkikketnedogsåkulehulletidenhvitelinskjorta.Detvarenlitensirkelavblodlikeunderbrystbeinet. Magenmin.Medsinkrigserfaringvisstehanathanhaddeet kvarterigjenåleve.

«Mittarbeidherergjort,»samannen,ogsåvarhanborte. JacquesSaunièrevaralene,ogvendteblikketmotstålgitteret.Dørenekunneikkeåpnesigjenpåtjueminutter.Han villeværedødførnoennåddeframtilham.Likevelvarfryktensomnågrepham,myesterkereennfryktenforådø.

Jegmåførehemmelighetenvidere. Hanmobilisertekreftertilåreiseseg.

Menshankaretsegopp,såhanforsegsinetredøde ordensbrødre.Hantenktepågenerasjoneneførdem…på oppdragetdevarblittbetrodd.

Enubruttkjedeavkunnskap.

Tiltrossforallesikkerhetstiltakene–tiltrossforaltsom skullesørgeforatingentinggikkgalt,varJacquesSaunière plutseligdenenestevokterenavenavdemestoverveldende hemmelighetersomnoenganghaddeeksistert.

Hankomsegskjelvendepåbeina.

Jegmåfinneenmåteågjøredetpå… HanvarfangetiLaGrandeGalerie,ogdetfantesbareén personiverdenhankunnegifakkelenvideretil.Saunièrelot blikketglioverveggeneisittoverdådigefengsel.Ensamling avverdensmestberømtemaleriersåuttilåsmilemotham somgamlevenner.

Hankrympetsegismertemenshanprøvdeåsamlealle sinekrefterogferdigheter,ivisshetomatdenvoldsomme oppgavensomlåforanham,villekrevehvertsekundhan haddeigjenåleve.

KAPITTEL1

ROBERTLANGDONvåknetlangsomt.

Entelefonringteimørket–enmetallisk,fremmedringelyd.Hanfamletetternattbordlampenogtenteden,myste framforsegogfikkseetluksuriøst,renessansepregetsoverommøblertmedantikkemøblerfrasyttenhundretallet, håndmaltefreskerpåveggeneogenkolossalhimmelsengav mahogni.

Hvoriallverdenerjeg?

Brokadebadekåpensomhangpåsengestolpen,varprydet medetmonogram: HotelRitzParis.Saktebegyntetåkenå letne.Hansattesegoppiørskeogsåinnidetstorespeileti denandreendenavrommet.Mannensomstirrettilbakepå ham,varenfremmed–busteteogtrøtt,oghansvanligvisså skarpeblåøynevarsløreteogdratt.Hanhaddemørkskjeggstubb,ogbegynteåbligråvedtinningene,stadiglengerinn idettykke,svartehåret.

Hanløftettelefonrøret.«Hallo?»

«MonsieurLangdon?»saenmannsstemme.«Jeghåper jegikkevekketDem?»

Langdonkikkettrøttbortpåvekkerklokka.Denvar 00.32.Hanhaddebaresovetientimeogfølteseghalvdød. «Detteerresepsjonsvakten,monsieur.Jegbeklagerforstyrrelsen,menDeharfåttbesøk.Haninsistererpåatdeter viktig.»

Langdonvarfortsattør. Besøk? Blikkethansfokusertepå enkrølletløpeseddelpånattbordet.

DETAMERIKANSKEUNIVERSITETETIPARIS hargledenavåpresentere enkveldmedrobertlangdon professorireligiøssymbologi harvarduniversitet

Langdonstønnet.Hansbøkeromreligiøsemalerierogsymbolerhaddegjorthamtilenufrivilligkjendisikunstverdenen,ogkveldensforedrag–enlysbildeframvisningom hedensksymbolikkskjultisteineneiChartres-katedralen –haddeantageligrystetenkonservativsjeliforsamlingen. Antageligenreligiøsakademiker,somhaddefulgtetterham tilhotelletforåkrangle.

«Beklager,»saLangdon,«menjegerveldigtrøttog–»

«MaisMonsieur,»insisterteresepsjonsvaktenogdempet stemmentileninnstendighvisking.«GjestenDereseren betydningsfullmann.Haneralleredepåveitilrommet Deres.»

NåvarLangdonlysvåken.«Hardusendtvedkommende til rommet mitt?»

«Jegbeklager,monsieur,menenmannsomdenne…jeg kanikketillatemegåstoppeham.»

«Hvemerdetvisnakkerom?»

Menforbindelsenvarbrutt.

Inesteøyeblikkdundretenkraftignevepådøra.

Langdonglednedfrasengaogkjentetærnesynkenedi teppet.Hantokpåseghotellmorgenkåpenoggikkmotdøra. «Hvemerdet?»

«Mr.Langdon?JegmåsnakkemedDem.»Mannensnakketengelskmedaksent–bjeffetskarptogautoritært.«Jeg erkriminalbetjentJérômeCollet. DirectionCentralePolice Judiciaire. »

Langdonnølte. Kriminalpolitiet ?DCPJtilsvarteomtrent detamerikanskeFBI,hvorforvilledesnakkemedham?

Langdonlotsikkerhetslenkenhengepåogåpnetdørapå gløtt.Ansiktetsommøtteham,varmagertogblekt.Mannen vartynn,ogkleddiblåuniform.

«Kanjegfåkommeinn?»spurteagenten.

Langdonnølte,varusikker.«Hvagjelderdet?»

«Min capitaine ønskeråbenyttesegavDeresekspertisei etprivatanliggende.»

«Nå?»saLangdonbestyrtet.«Klokkaerovermidnatt.»

«StemmerdetatDehaddeavtaltåmøtekuratorenved Louvreikveld?»

Langdonkjenteplutseligetstikkavuro.Hanogdenhøyt respektertekuratorenJacquesSaunièrehaddeavtaltåmøtes overnoendrinkeretterforelesningen–menSaunièredukket aldriopp.«Ja.Hvordanvisstederedet?»

«VifantnavnetDeresiavtalebokahans.»

«Jeghåperikkedetharskjeddhamnoe?»

Agentensukkettungtogstakketpolaroidfotoinngjennomdensmaledøråpningen.

DaLangdonfikksebildet,blehanheltstiv.

«Dettebildetertattformindreennentimesiden.Innei Louvre.»

MensLangdonsåpådetbisarrebildet,gikkdenumiddelbarefølelsenavavskyogsjokkoverietgryendesinne.

«VihåpetatDekunnehjelpeossmeddetsomharskjedd, medtankepåDereskunnskapomsymbologiogDeresplaneromåmøteSaunière.»

Langdonsforskrekkelsevarnåblandetmedfrykt.«Dette symbolether,»begyntehan,«ogdenunderligemåtenkroppenhanser…»

«Plassertpå?»sakriminalbetjenten.

Langdonnikketoggrøssetidethansåopp.«Hvemville gjørenoesåntmotetannetmenneske?»

Agentenhaddeetbistertuttrykkiansiktet.«Deforstår visstikke,Mr.Langdon.DetDeserpåbildet…»Hanholdt inne.«MonsieurSaunièrehargjortdetteselv.»

KAPITTEL2

HalvannenkilometerunnahaltetdendigrealbinoenSilas inngjennomportentilenluksuriøsboligiRueLaBruyère. Hanhaddeenremmedpiggerpårundtlåret–et cilice-belte.

Allerettskafnesomfulgte sannhetensvei,bardenneinnretningen–enlærremmedskarpemetallpiggersompåførte smerte–somenstadigpåminnelseomJesulidelsepåkorset.Likevelvarsjelenhansfyltavlovsangoveråkunnetjene Herren.

Silasgikkstillegjennomlobbyenogopptrappene,ville ikkevekkenoen.Døratilsoverommethansvaråpen;låser varforbudther.Hangikkinnoglukketdøraetterseg.

Rommetvarspartanskinnredet–tregulv,enfurukommodeogenstråmatteihjørnetsomfungertesomseng.Han varpåbesøkheriParisdenneuka,menhaddeimangeår værtvelsignetmedettilsvarenderomiNewYorkCity. Herrenhargittmeglyogfyltlivetmittmedmening.

IkveldfølteSilasathanendelighaddebegyntåbetaletilbakenoeavdethanskyldte.Hanskyndtesegborttilkommoden,fantmobiltelefonensomlågjemtinedersteskuffog ringte.

«Ja?»svarteenmannsstemme.

«Mester,jegertilbake.»

«Fortell,»kommandertestemmen,medentonesomantydetatdetvarengledeåhørefraham.

«Allefireerborte.Detre sénéchaux …og stormesteren selv.»

Detblestilleetøyeblikk,somomhanba.«Daantarjegat duharinformasjonen?»

«Allefiresadetsamme.Uavhengigavhverandre.»Silas

holdtinnelitt,vissteatinformasjonenhanhaddefåttut avofrenesinevillekommesometsjokk.«Mester,allefire bekreftetat laclefdevoûte …denlegendariske nøkkelsteinen,eksisterer.»

HanhørteetgispitelefonenogfornemmetMesterens opphisselse.«Nøkkelsteinen …»

Ifølgelegendenhaddebrorskapetlagdetkartavstein –en clefdevoûte,eller nøkkelstein –engravertsteinsom visteveientildetendeligehvilestedetforbrorskapetsdypeste hemmelighet:enhemmelighetsomvaravsåstorbetydning atbrorskapeteksisterteeneogaleneforåbeskytteden.

«Harviførstnøkkelsteinen,»hvisketMesteren,«ervikun ettskrittframålet.»

«Viernærmereenndutror.Nøkkelsteinenbefinnerseg heriParis.»

«Paris?Utrolig.Deternestenforenkelt.»

Silasfortaltehvasomhaddeskjeddiløpetavkvelden… hvordanalledefireofrene,likeførdedøde,haddefortaltSilasnøyaktigdetsamme:atnøkkelsteinenvarmesterligskjultpåetbestemtstedienavdegamlekirkeneiParis –Saint-Sulpice-kirken.

«GjemtiGudshus!»utbrøtMesteren.«Tenkåhåneoss pådenmåten!»

«Ogdethardegjortiårhundrer.»

Mesterenbletaus,somomhanvillenyteøyeblikketstriumf.Omsidersahan:«DuharisannhettjentVårherre.Nå, Silas,mådufåtakisteinentilmeg.Umiddelbart.Inatt.»

OgsåforklarteMesterenhvasommåttegjøres.

DaSilasbrøtforbindelsen,haddehangåsehudavforventning.Entime,sahantilsegselv,takknemligforatMesteren haddegitthamtidtilågjennomføredennødvendigebotsøvelsenførhangikkinniGudshus. Jegmårenseminsjelfor desyndenejegharbegåttidag.

Smerteeravdetgode,hviskethan.

KAPITTEL3

Denfriskeaprilluftenblåsteinngjennomdetåpnevinduet iDCJP-bilenderdenrastegjennomParis.Ipassasjersetet sattRobertLangdonogprøvdeåklarnetankene.Denraske dusjenogbarberingenhaddegjorthamnoenlundepresentabel,menhaddeikkedempeturoenhansnevneverdig.Det grufullebildetavdendødekuratorenvarsombrentfastpå netthinnen.

JacquesSaunièreerdød.

DetføltessometstorttapforLangdonatkuratorenvar død.TiltrossforatSaunièrevarkjentforåværeeneinstøing,haddehanshengivenhetforkunstengjortdetlettå respektereham,ogLangdonhaddevirkeliggledetsegtilå møteham.

Byenutenforvariferdmedåfalletilro–gateselgerne trilletvognermedbrentemandler,servitørenebarsøppelsekkerutpåfortauet,etforelsketparomfavnethverandreforå holdevarmenidensjasminduftendenattebrisen.Citroënen toksegmyndiggjennomkaoset;sirenenmedtofalsketoner deltetrafikkenforandemsomenkniv.

«Lecapitaine blesværtfornøyddahanfantutatDefortsattvariParis,»saagentenmenshansnoddebilengjennom dennordreinngangentildenberømteTuileries-parken–et stedLangdonalltidhaddebetraktetsomhelliggrunn.Det varidenneparkenkunstnerenClaudeMonethaddeeksperimentertmedformogfarge,oggittstøtettildetsomskulle bliimpresjonistbevegelsen.

Agentensloavdenskrikendesirenen,ogLangdonpustetutognøtstillheten.Citroënensvingtebråtttilvenstreog fulgteparkenssentralebulevard,sombuetsegforbienrund

damførbilenkryssetenødeavenyogkjørteinnpåenstor, firkantetplass.DekunnenåseendenavTuileriene,somvar markertmedenstorbuegangavstein.

ArcduCarrousel.

Kunstelskereforgudetdenneplassen.Herfrakunneman sefireavverdensfinestekunstmuseer…ettihverhimmelretning.Utenforhøyrevindu,sørover,kunneLangdonse dendramatiskopplystefasadentildengamletogstasjonen –somnåhusetdetanerkjenteMuséed’Orsay.Tilvenstre kunnehanskimtetoppenavdetultramodernePompidousenteret,sominneholdtMuseetformodernekunst.LangdonvissteatdengamleRamses-obeliskenragetoppover tretoppenebakhamivestogmarkerteMuséedeJeude Paume.

Menrettfram,motøst,gjennombuegangen,kunneLangdonnåserenessansepalassetsomvarblittverdensmest berømtekunstmuseum.

MuséeduLouvre.

DetvarformetsomenenormhesteskoogvarEuropas lengstebygning,lengreenntreEiffeltårnlagtetterhverandre.BygningenragetoppmotParis-himmelensomenfestning–enmajestetiskbygningmedenåpenplasspåmer enn100000kvadratmetermellommuseumsfløyene.LangdonhusketførsteganghangikkrundtheleLouvre,enturpå nestenfemkilometer.

Detvarblittanslåttatmanvillebrukefemukerpååsede 65300kunstverkeneidennebygningen,mendeflesteturistenevalgteenforkortetgjennomgangsomLangdonkalte «LouvreLite»–enspurtgjennommuseetforåsedetremest berømtekunstverkene: MonaLisa, ogmarmorskulpturene VenusfraMilo og NikefraSamothrake.

Sjåførentokframenwalkietalkieogsnakketfortpå fransk. «MonsieurLangdonestarrivé.Deuxminutes.» Han snuddesegmotLangdon:«Le capitaine møterDemved hovedinngangen.»SårusethanmotorenogkjørteCitroëneninnoverfortauskanten.Dekunnesehovedinngangentil Louvrenå,derdenragetmarkantoppidetfjerne. LaPyramide.

Denneinngangen–entjuetometerhøyneomodernistisk glasspyramidetegnetavdenkinesiskfødteamerikanskearkitektenI.M.Pei–varblittnestenlikeberømtsomselve museet,selvomdenvaromstridt.

«LikerDepyramidenvår?»spurteagenten.

Langdonrynketpannen.Hanvissteatdetvaretladet spørsmål.Innrømtemanatmanliktepyramiden,framsto mansomsmakløs,ogliktemandenikke,fornærmetman franskmennene.

«Mitterandvarenmodigmann,»svartehandiplomatisk. Denavdødefranskepresidentensomhaddebestiltpyramiden,blebeskyldtforålideavetfarao-kompleks,siden hanfylteParismedegyptiskkunst,obeliskerogartefakter.

«Hvaheterdin capitaine ?»spurteLangdonogskiftet tema.

«BezuFache,»svartesjåføren.«Vikallerham leTaureau.»

Langdonkikketpåham.«Tyren?»

Mannenhevetøyenbrynene.«FranskenDereserbedre ennDevilgiinntrykkav,MonsieurLangdon.»

Franskenminstinker,tenkteLangdon, menjegharganske godkunnskapomDyrekretsen.Astrologivarstortsettlikt overheleverden,ogTaurusvaralltidTyren.

Agentenstansetbilenogpektemellomtofontener,moten storkaruselldørisidenpåpyramiden.«Jegharfåttordreom åsetteDemavher.Jegharandreoppgaveråtamegav.Lykke til,monsieur.»

Langdonsukket,stegutoggikkmotinngangenmensbilen kjørteavsted.Hanløftethåndenforåbankepåglasset,men enskikkelsedukketoppframørketnedenfor,påveiopp denbuedetrappa.Mannenvarfyldigogmørk,medbrede skuldreogkorte,kraftigebein.HangaLangdontegntilat hanskullegåinn.

«MittnavnerBezuFache,»sahanidetLangdonkom inngjennomdøra.«SjefforDCPJ.»Tonenhanspasset –enrumlingfradyptnedeihalsen–somenstormi anmarsj.

Langdonrakteframhåndenforåhilse.«RobertLangdon.»

DenenormeneventilFachelukketsegrundthåndentil Langdonmedknusendekraft.«Mr.Langdon.»Kriminalsjefensmørkeøyneformelighukettakiham.«Kom.»

KAPITTEL4

KriminalsjefBezuFacheførtesegsomenolmokse,medde bredeskuldrenetrukkettilbakeoghakenpressetmotbrystet.

Langdonfulgteetterhamneddenberømtemarmortrappa tildetnedsenkedeatrietunderglasspyramiden.Påveienned gikkdemellomtovakterfraDCPJ,bevæpnetmedmaskinpistoler.Budskapetvartydelig:Ingenkommerellergåri kveldutengodkjenningfrakriminalsjefFache.

Langdonkjempetmotenvoksendeuro.Fachestilstedeværelsevaraltannetenntrivelig,ogLouvrehaddeenatmosfæresometgravkammerpådennetidenavdøgnet.Trappa varopplystavlyslisterinnfeltihverttrinn,sompåenkino, oghanhørtegjenklangenfrasineegnefottrinniglassetover.

DaLangdonkikketopp,såhandensvaktopplystedisenfra fontenenedriveforbiutenfor.

«Likerduden?»spurteFacheogpekteoppmedhaken.

Langdonsukket,forslitentilværemedpåleken.«Ja, pyramidendereserflott.»

Fachegryntet.«Etarridetparisiskeansiktet.»

Førstebommert.Langdonskjønteatvertenhansvarvanskeligågjøretillags.HanlurtepåomFachevissteatdenne pyramiden,pådirekteinstruksfrapresidentMitterand,var bygdavnøyaktig666glassplater–enunderliganmodning somalltidhaddeværtethetttemablantkonspirasjonsentusiaster,somhevdetat666varSatanstall.

Hanbestemtesegforikkeånevnedet.

Dadekomlengernedidenunderjordiskelobbyen,dukketdetstorelokaletlangsomtframfraskyggene.Den6500 kvadratmeterstorelobbyenvarbygdsyttenmeterunder

bakken,ogbredtesegutsomenendeløsgrotte.Denvarbygd imarmormedenvarmokerfargeforåståistiltildenhonningfargedesteinenifasadentilLouvreoverdem,oghallen varvanligvisetlivligstedpågrunnavsollysetogalleturistene.Meninattvarlobbyenødeogmørk,ogdetgahele rommetenkaldogdysterstemning.

«Hvorermuseetsfastesikkerhetsstab?»spurteLangdon.

«Enquarantaine,»svarteFache,somomLangdonsådde tvilomhansavgjørelser.«Noensomikkeskulleværther, komsegåpenbartinninatt.AllenattevaktenevedLouvre bliravhørt.Mineegneagenterharovertattvaktholdetved museetinatt.»

Langdonnikket,oggikkfortforåholdefølgemedFache. «HvorgodtkjenteduJacquesSaunière?»spurtekriminalsjefen.

«Faktiskikkeidetheletatt.Vihaddealdritruffethverandre.»

Fachesåoverrasketut.«Dereskullealtsåmøtesforførste gangikveld?»

«Ja.Viavtalteåmøtesvedmottakelsenpådetamerikanskeuniversitetetetterforedragetmitt,menhandukketaldri opp.»

MensFachenoterteienlitenbok,fikkLangdonetlite glimtavLouvresmindrekjentepyramide–LaPyramide Inversée,etstort,inverterttakvindusomhangnedfrataket somenstalaktitt.

«Hvemvardetsomtokinitiativettilkveldensmøte?» spurteFacheplutseligmenshanførteLangdonoppenkort trapp.«Duellerhan?»

Spørsmåletvirketunderlig.«Mr.Saunière,»svarteLangdonidetdegikkinnitunnelentilDenon-fløyen,denmest berømteavLouvrestreavdelinger.«Sekretærenhanskontaktetmegpåe-postfornoenukersiden.HunsaatkuratorenhaddehørtjegskulleholdeforedragiParisdenne måneden,oghanvillegjernediskuterenoemedmegmens jegvarher.»

«Hvavillehandiskutere?»

«Detvetjegikke.Kunst,antarjeg.Viharfellesinteresser.»

Fachesåskeptiskut.«Duharaltsåingenanelseomhva møtetskulledreiesegom?»

Langdonhaddeikkedet.Hanhaddeværtnysgjerrigpå det,menvilleikkebeomnærmerepresisering.Denhøyt aktedeJacquesSaunièrevernetomprivatlivetoginnvilget ikkemangemøter.Langdonhaddeværttakknemligforidet heletattåfåanledningtilåmøteham.

«Mr.Langdon,kanduidetminste gjette hvadrapsofferet vårtkanhaønsketådiskuteremeddegdenkveldenhanble drept?Detkanværetilhjelp.»

SpørsmåletvarsådirekteatdetfikkLangdontilåføleseg illetilmote.«Detkanjegfaktiskikke.Jegspurteikke.Det varenærebareåblikontaktet.JegbeundrerMr.Saunières arbeid,ogbrukeroftetekstenehansiundervisningenmin.» Fachenotertedetiboka.

DetomennenevarnåhalvveisitunnelenopptilDenonfløyen,ogLangdonkunnesedetoheiseneienden;desto stillebeggeto.«Vitarheisen,»saFache.«Somdusikkert vet,erdetlangtågågjennomgalleriet.Handroenkjøttfull håndoverhåret.«DuogSaunièrehaddealtsåfellesinteresser?»fortsattehanidetheisdøreneåpnetseg.

«Ja.Jegharfaktiskbruktmyeavdetsisteåretpååskrive utkastettilenbokomkjerneområdetforSaunièresekspertise.Jeggledetmegtilåhørehvahantenkteomtemaet.»

«Jegforstår.Oghvilkettemaerdet?»

Langdonnølte,usikkerpåhvordanhanskulleformulere det.«Manuskriptethandlerihovedsakomgudinnedyrkelse –forestillingenomkvinnelighelligdom,ogkunstenogsymboleneknyttettildet.»

«OgdettekunneSaunière?»

«Bedreennnoenannen.»

«Jegskjønner.»

«KanskjeJacquesSaunièrekjentetilmanusetditt?»foresloFache.«Ogavtaltemøtetforåtilbysegåhjelpedegmed boka?»

Langdonristetpåhodet.«Deterfaktiskingensomkjennertilmanusetmittennå,deterfortsattpåutkaststadiet,og jegharikkevistdettilnoenandreennredaktørenmin.»

«DuogMr.Saunière,»sakriminalsjefenidetheisensatte segibevegelse,«deresnakketaltsåaldrisammen?Brevveksletikke?Sendtehverandrealdrinoeiposten?»

Endaetunderligspørsmål.Langdonristetpåhodet.«Nei. Aldri.»

Fachelahodetpåskakke,somomhanmerketsegdet. Hanstirrettaustrettframmotdeblankeståldørene.Langdonlamerketilkriminalsjefensslipsnålispeilbildetpåheisdøra–etsølvkrusifiksmedtretteninnfeltestykkeravsvart onyks.Symboletvarkjentsom cruxgemmata –etkorsmed trettenedelsteiner–etkristentsymbolpåJesusoghanstolv apostler.Langdonhaddeikkeventetatdenfranskekriminalsjefenskulletilkjennegisinreligionsååpenlyst.Pådenannen sidevarjodetteFrankrike,oghervarkristendommenmer enfødselsrettennenreligion.

Heisenstoppetmedetrykk.LangdonkikketoppogoppdagetatFachesåpåhamispeilet.

Hangikkrasktutikorridoren,førhanstoppetbrått,overrasket.

Fachekikketpåham.«JegantaratdualdriharsettLouvre etterstengetid,Mr.Langdon?»

Jegharnokikkedet,tenkteLangdon,ogprøvdeåorientereseg.

Louvre-gallerienevarkjentforsinstoretakhøydeogvar vanligvissterktopplyst.Ikveldvardeimidlertidoverraskendemørke.Endempetrødglødstegoppfragulvlistene, derrødelampermedjevnavstandmellomdemlysteutpå gulvflisene.

MensLangdonsåbortoverdendunklekorridoren, skjøntehanathanburdehaventetsegdette.Nestenalle størrekunstgallerierbenyttetsegavrødbelysningomnatta –dempetlyssomgjordeatpersonaletkunnesehvordegikk, samtidigsommalerienehangmørktforåhemmeblekingfra skarptlys.«Denneveien,»saFache,somdreideskarpttil høyreoglaiveigjennomensammenhengenderekkeavgallerier.

Langdonfulgteetter.Øynenehansbegynteåvenneseg tilmørket.Rundtpåallekanterbegynteoljemalerieristort

formatåmaterialisereseg,likfotografiersombleframkalt foranhamietenormtmørkerom,ogøynenepåbildene fulgtehamderhangikkfraromtilrom.Overvåkningskameraenevarmontertgodtsynlighøytoppepåveggenesomen klarbeskjedtildebesøkende: Viserdeg.Ikkerørnoe.

«Ernoenavdemekte?»spurteLangdonogsåpåkameraene.

Facheristetpåhodet.«Selvfølgeligikke.»

Langdonbleikkeoverrasket.Louvrehaddefleremålmed gallerier,ogvilletrengtflerehundreansattebareforåse påovervåkningsbildene.Deflestestoremuseerhaddenå såkalteavsperringstiltak. Glemåholdetyveneute.Hold deminne. Avsperringstiltakenebleaktivertetterstengetid, oghviseninntrengerfjernetenkunstgjenstand,villeutgangenerundtdetaktuellegallerietblistengt,ogtyvenvillevære baklåsogslåførpolitietkom.

Lydenavstemmergagjenklangimarmorkorridoren.Det virketsomomlydenkomfraenstoralkovepåhøyrehånd. Etsterktlysskinteutikorridoren.

«Kuratorenskontor,»saFache.

Idetdettokomnærmerealkoven,kikketLangdoninni enkortgang,innidetluksuriøsekontorettilSaunière–med varmtrepanelogmalerieravgamlemestere.Detvaren håndfullpolitibetjenterirommet,ogdesnakketitelefonen oggjordenotater.Enavdemsattbakdetdigre,antikkeskrivebordettilSaunièreogtastetpåenlaptop.Kuratorensprivatekontorvartydeligvisblittpolitietskommandopostfor kvelden.

«Messieurs,»ropteFache,ogmennenesnuddeseg.«Ne nousdérangezpassousaucunprétexte.Entendu? »

LangdonhaddehengtnokNEPASDERANGER-skiltpå hotellromsdørertilathanskjønteinnholdetikriminalsjefens ordre:FacheogLangdonskulleikkeforstyrresundernoen omstendighet.

Alledetilstedeværendenikketbekreftendeatordrenvar oppfattet.

FacheogLangdonforlotdenlillegruppenmedetterforskereogfortsattebortoverdenmørkegangen.Trettimeter

lengerframmeruvetportalentilLouvresmestpopulære avdeling–LaGrandeGalerie–entilsynelatendeendeløs korridorsomhusetLouvresmestverdifulleitalienskemesterverk.LangdonvissteatdetvarherdendødeSaunièrelå; detberømteparkettgulvettilLaGrandeGalerievarikketil åtafeilavpåbildet.

Dadekomnærmere,såhanatinngangenvarsperretav etdigertstålgittersomlignetnoemanbrukteimiddelalderborgerforåholdefiendehærerute.

«Avsperringstiltak,»saFachedadekomborttilgitteret.

LangdonkikketmellomsprinkleneoginnidesvaktopplystesalenetilLaGrandeGalerie.

«Etterdeg,Mr.Langdon,»saFache.Hanpektemoten dørnederstigitteret,dersperringenvarhevetendrøyhalvmeter.«Vennligstkrypunder.»

Langdonsåpådensmaleåpningenvedføttenesine,og deretteropppådetdigregitteret. Hantullervel? Barrikaden lignetengiljotinsomventetpååknuseinntrengere.

Fachemumletnoepåfranskogsåpåklokka.Deretter gikkhannedpåkneogdrodenkraftigekroppensinunder gitteret.HanreistesegopppådenandresidenogsåpåLangdongjennomgitteret.

Langdonsukket.Såstøttethanhåndflatenemotden bonedeparketten,lasegnedpåmagenogdrosegfram.Idet hangledunder,hektetkragenpåtweedjakkasegfastigitteret,oghanslobakhodetistålet.

Smidig,Robert,tenkteLangdonogfamletsegomsider igjennom.Idethanreisteseg,fikkhanengryendemistanke omatdettevilleblienlangnatt.