JaranDammann Dødstimen kriminalroman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-56733-0
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:AndersBergersen|Superultraplusdesign Sats:Type-itas,Trondheim2017 Satti10/14,4pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream70/1,8. Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
PROLOG
FlyvatneteridylliskplassertiVestreSlidre.Påkaldeettermiddagerflytertåkenovervannspeiletsomvektløsbomull,rundttjernetliggerslettermedgultgressogrøsslyngog enkeltebeltermedlavetrær,kroketeogforkrøpleteavfjellvindene.
Deteringentingiidyllensomfortellernoeomdramaet somutspantsegherpå1700-tallet,dastortyvenHulabaken blebanketopp,førhanbletrukketutivannetogdruknet avrasendebønder.
Hvasomerreellehendelseroghvasomsenereerlagttil historieneomHulabaken,ervanskeligåsi.Deflestehistorikereerenigeomatsagnetharopphavivirkeligehendelser.Stedenesomerbeskrevetfinnes,likeledesflereav naturfenomenenesomomtales,blantannetdenhulesteinenhanskalhagjemtsegi,ogdemangeuutforskedegrotteneiområdet.
Hulabakenkommersannsynligvisfraengårdinærheten avVågå.Deterfåfortellingeromhamfradeførsteårene, kjentblirhanførstdahanreiserrundtsomlandstryker ogstjelerfragårderogstøleriValdres.Ienårrekkeskal Hulabakenhalivnærtsegsomtyv,tattverdigjenstander,og gjemtskatteneihuleriBukonofjellet.Fleregangervarbøndenepåsporetavham,mendenfjellvantelandstrykeren
komsegunnahvergang.Mangeavfortellingeneomham erkrydretmedtrolldomogmagi,evnentilåunnslippefikk mangetilåtroathanhaddeovernaturligeevner.Daforfølgerneendeliglyktesiåtalandstrykeren,haddedetgåttflere årograseriethaddestegetitaktmeddemislykkedeforsøkene.EtteråhapressetHulabakentilåfortellehvorhan haddehulensin,blehanlynsjetdadeikkefantskattenepå stedethanhaddeanvist.
Førhandøde,skalstortyvenhalystbannoverdemsom varmedpååtalivethans,ogderesslektninger.Fortsatt levermangeavetterkommerne.Historieneomtragediene somskalharammetdem,ermange,flereskalhablittoffer foruforklarligeulykker,fåttsinnssykdomellermøttøkonomiskruin.
SelvidagerdetmangeiValdressomikkevilsnakkeom Hulabaken,dadetrorforbannelsenisåfallvilrammedem selv.
Utenfremtid
Kapittel1
Valdres,lørdag8.juli
NattehimmelenoverValdres-fjellenevarlettoggjennomsiktig.Detynneskyenevarstrukketutilange,gråblåstriper,høytoppeseilteetparsvartemåkerpåurørligevinger.
Clausstoiskogkanten,debusketebrynenevartrukketsammen.Musikkenfrafestplassenhaddestoppet,nå vardetenlydfraskogensomhaddefåttuteliggerentilå leggehodetpåskakkeikonsentrasjon.Kunnedetværeen rev?Tre,fireetterfølgendestøt,somenhundsomprøvdeå bjeffe,menmangletluft.
Enstundblehanståendeoglyttemedblikketmotblåbærlyngen,såristethanpåhodetsådetstoreskjegget svingteforanbrystet.Mørkeflekkervarpregetinnihuden etterfrostskader,hanvirketbetydeligeldreennsinetrettiåtteår.
Musikkenkomigangigjen,dypebasslagbrummetpåny utfrasamfunnshusetoginnisommernatten.Detvarlangt overmidnatt,menlystnoktilåskimtemenneskenesom sjanglethalvfullerundtpågressplassen.
Clausstotålmodigogventetmensfestengradvisløsteseg opp.Anleggetbleskruddned,førstethakk,etterenhalvtimeforsvantmusikkenhelt.Stemmenefrahusetblelavere, innimellomravetustødigeskyggernedtrappenogforsvant bortoverveien.
Rasktbevegethansegutavskogen,overdenfuktigeplenenogmotethagebord.Asjetter,flaskerogveltedeglass stoutoverenkrøllete,hvitduk.Clausgrepenrødvinsflaske dekketavsmåduggdråperogsattedenmotmunnen.Ifire storeslurkertømtehanslanten,menshanstirretmothuset. Etterpåraskethanmedsegtohalvfullehvitvinsflaskerog forsvanttilbaketilskogen.
Hanhaddesattsegpåhukforåhellevinenoverién flaske,daetutydeligstønnfikkhamtilårykketil.Øynene letteimørket,helttilenbevegelsefikkhamtilåfokusere riktig.Enkrumbøydpersonvarpåveimotham,mannen gikkbaklengsmedbøydhode.Hendenevarsurretinni håretpåenlivløsjente.
Kapittel2
«Værsåsnill…»Stemmenvarlavogutydelig,Agathe kjempetforåholdesegvåken.Halsenvarstrukket,haken pektemothimmelen,rykkvistrakkhanhennefremetter håret.Ensyrinbuskkominnisynsfeltet,hunhikstetiseg luftogkjentedensøtelukten.Redselenhaddelammet kroppen,hunkjenteikkelengersmertenihodebunnen.
«Dumå…ikke…»Hunklarteikkeåfullføresetningen. Dehaddebegyntåkrangleutenforsamfunnshuset,men førstdahanlahendenerundthalsenhennes,fikkhun panikk.Dethalvkvalteskriketbleoverdøvetavfestmusikken.Medkraftløsearmerveivethunforåkommeløs,mens verdenroterterundttilaltblesvart.
DaAgathevåknet,varhaniferdmedåriveavhenne jeansen.Desperathaddehunskreketogslått,tilhanigjen toktakmedhendene.
Kanskjevardetbraathunbesvimtepånytt,hunhadde ikkenoeminneomdetsomhaddeskjedd.
Hodettraffentueogblepressetmotbrystetførhanrykket dettilbake.Gjennomtrærnekunnehunskimteåsryggen, konturløsogutydelig.Omikkelengevillesolenståopp, tankenkjentessomenhardklumpibrystet.
Mannenrøsketogdromenshanpustettungtavanstrengelse.Dehaddekjenthverandrelenge,likevelklartehun
ikkeåtenkepåhamsomannetenn mannen, etterdetsom haddeskjedd,varhanenfremmed.
LydenavenbilfikkAgathetilårykketil,demåttevære inærhetenavenvei,kanskjevardetogsågåendeder?Skriketstegistyrketildethørtessometgodstoghaddetrukketibremsene.Likeetterstohanoverhennemedknyttede neverogleppenetrukkettilbake.
Agathepressetøynenesammen,våtestriperrantover kinnet.Haddenoenhørthenne?
«Holdkjeft!»Sparkettraffmagensåhungispetetter luft,førhanplassertestøvelenpåtinningenhennes.Desperatkjempethunforåkommeløs,menssmåsteinskarinni hudendahangradvislamervektpåfoten.Førstdahunlå urørlig,lettethantrykketogfortsatte.
Dahanslapptaket,løftetAgathehodetogstirretforvirret rundtseg.Mannenhaddefortsattgjennomløvskogenuten åbrysegmedhenne,vedetbrattoverhengstoppethanog stirretned.
Skullehunlikevelfåleve?
Agathetoktakrundtdetnærmestetreetogbegynteå trekkesegopp,hverganghunbyttettak,sattetrødtmerke igjenpådenhvitestammen.
Bakhennesteglandskapetbrattmotetnyttplatå,der oppevillehunværeiskjulformannen.Medhumpete, urytmiskeskrittbevegethunsegborttilskrenten,kjørte hendeneinnmellomjordogrøtterogbegynteåkloreseg oppovermotredningen.
Hunvarhalvveisdadenmildestemmenhanssmøgseg rundtkroppensåmusklenestivnet.
«Hardutenktåstikkeframeg,Agathe?»
Agatherykkettil,sparketføtteneinnibakken,toktaki entørrgrensombrakk,menhunklartelikevelåholdetaket meddenandreneven.Saktedrohunsegoppover,mensgråtenkomisåre,fortviltestøt.
Hunhaddefåttoverkroppenopppåkantenogskulletil åtrekkebeinaetterseg,dahunkjentefingrenehansrundt ankelen.
Kapittel3
Clauslåpåryggenogstirretmothimmelen.Dahanlaseg til,kunnestjerneneskimtessomlysehulliendypblåfløyelsgardin,nåhaddedesmeltetbortmedgrålysningen.
Heltfrahanvarbarn,haddeClausbruktmyetidpåå funderepåtingandreikkebryddesegom,somavstandene iverdensrommet,meningenmedlivetoghvasomskjedde nårmandødeogsjelenforlotkroppen.Grublingenhadde spesieltkommettiloverflatenetterathanblehjemløs,kanskjefordihandavarmeraleneogfikkbedretid.Innimellommåttehantasegsammenforikkeåfalleinnienapatisk tilstandavmelankoli,detvardadetvarletteståbrukealkoholenforåflyttefokus.
Mennåvardetandretingsomfyltehodet,blikketsom stirretoppvarufokusert,vinflaskenlåurørtpåbakken.Bildetavdethanhaddesettvilleikkeslippetaket.
Igjenrekonstruertehandethanhaddeopplevd.Mannen,forstørrelsenpåskyggenoghodeformenmothimmelengjordeathanvarsikkerpåatdetvarenmann,hadde passerthamstønnendeavanstrengelse,trekkendepåenlivløsskikkelse.Etkortøyeblikkhaddelysetfrahimmelenfalt overetblektansikt.Omjentavardødellerbevisstløs,visste hanikke.
Hvorforhaddehanikkeprøvdåangripemannen?Claus lahåndenoveransiktetogstønnettungt,kanskjehaddeen
jentemistetlivetpågrunnavhanstafatthet.Endaengang prøvdehanåoverbevisesegselvomathanvarforspinkeltilågjørenoenforskjell,atoverfallsmannenogsåkunne tattlivetav ham,mentankenhjalpikke.Claussatteseg oppmedarmenerundtknærne,hanmåttefåtakienavis ogfinneutomnoenvarsavnetiområdet.
Etparsvalerkomskjenendelavtoverlandskapetogfortsatteutovervannflaten.Claustrakkpusten,håndenfamlet sidelengstilhankjentedetkaldeglassetpåvinflasken.Med denledigehåndenstrøkhanskjeggettilsideforleppene.
Valdresekspressenvartjueminutteretterkjøreplanen.Kjell Øksnesrettetsegisetetogkjentehvordanhelekroppen duvetoppogneddabussenpasserteendumpfravinterens telehiv.Daderødelysenefrabilenforansvingtenedmot Valdrestunet,trykkethaninngassen.Omtrafikkenvidere ikkevarfortett,kunnehankanskjekjøreinnnoenminutterpåstrekketfremtilFagernes.
IdesvingetebakkeneetterHudhølenmåttehanlikevel settenedfartenlitt.Veienvarliteoversiktligogdetkomstadiglangtransportbilerimot.Rutinertslapphangassenfør enskarphøyresving.Pådenenesidengikkfjellveggenloddrettopp.PåmotsattsidefaltterrengetbrattnedmotBegna. Lysenefraenmøtendebilfeideoverautovernet.Kjellholdt bussentettmotfjellveggengjennomsvingen,dahanregistrerteenskyggesomkomovenfra.
Ietglimtsåhanetkonturløstansiktomkransetavflagrendelysthår,såtraffkroppenfrontrutenmedetdunksom fikkpassasjerenetilårykketiliforskrekkelse.
Skikkelsenblekastetvekkfrabussen,armeneslang
ukontrollerttilsiden,hodetblevrengtbakoversåmunnen åpnetsegsometsvarthullidenblekemasken.Instinktivt huggetKjellinnbremsenogvredrattettilsiden,mendet varforsent.Bussengjordeethoppdaforhjuletkjørteover jenta,førdenskledpåstivehjuloverveienogkrasjetiden møtendebilen,somsnurretrundt.Medetsmelltraffbussen autovernet,sombleslåttflatt.Detstorekjøretøyetskrapte viderefremover,tilfrontenfaltnedenhalvmeterdahjulene dumpetoverkanten.
Derstoppetbussenmedtuppenvippendeifriluft.
MedhamrendehjertebleKjellsittendeiførersetet,lammetavsjokk,bakhamskrekpassasjerene.Forsiktiglente hansegfremtilpannenhviltemotrattet,livreddforågjøre noenbråbevegelser.Langt,langtnedetordnetelvagjennompasset.
Så,utenforvarsel,tippetfrontenendaethakkned.Lyden avmetallmotasfaltbleoverdøvetavredselsskrikeneibussendatyngdekraftentrakkdetstorekjøretøyetfremover.
Passasjerenehamretmotruteneforåkommeut.En mannslolaptopenmotglassetsådelenesprutetrundti kupeen,mensenlitenjentestohylendevedsidenav.
Tilsluttbrastruten.Tusenvisavsmåsprekkergjordeden melkehvit,mannenkjørtepannenmotglassetutenåregistrerekuttenesomfikkblodettilårennenedoveransiktet. Etternoenhardenikkdattrutenutogblehengendeover sidenpåbussensomenvåtpapplate.Dabussentippet viderefremover,grepmannenrundtoverarmentildenskrikendejentamenshankilteføttenefastpåsidenavbussetet.
Etkortøyeblikkstreifetleppenehansdetmykekinnet tilbarnet,førhanmedendesperatkraftanstrengelsetrakk henneoverkarmenogkastethennetilbakemotavsatsen.
Kapittel4
Detvarførsteferiedag,ogGeorgBråtenlåidypsøvnda telefonenringte.Irritertrulletlensmannenoverpåsiden ogstirretmotnattbordethvormobilenvibrerteitaktmed tonene.Hodetvartungt,kveldenførhaddehansittetpå BryggeristogoiHeggenesoghørtpåvisesangerenHalfdan Gimle,menshandrakkiskaldStaut.
Enstundblehanliggendeoghåpeatringingenskulle stoppe.Hantrengtevirkeligdenneferien,densistetiden haddehanslittmedstressogbrystsmerter.Detvarnoenår sidensist,dengangjobbethaniOslo,hvoretbruddmed samboerenkombinertmedhøytarbeidspressførtetilen langtidssykmelding.Medetsukkstraktehansegdetsiste stykket.
«Ja?»Munnenfortsatteoppietstortgjesp,bakham sivetdetgråmorgenlysetgjennomgardinene.
«Detharskjeddenulykke.»
DetvarnoeiskjelvingenistemmentilEmil,deneldreog kristnekollegaen,somsendtekuldegysningernedoverryggen,Georgvarlysvåkenoghalvveisuteavsengenførsetningenvaruttalt.Lensmannsbetjentenvilleikkeharingt tidligpåenfridagomdetikkevarnoeheltspesielt.
«Hvor?»
«Riksveien,nordforValdrestunet,tokilometerførFossenkro.»
Lydenavsirenerogmotordurhørtesibakgrunnen. Georgtoktakibukseneogklemtetelefonenmotøret.Fra soveromsspeiletstirretenhengsletemannmedtynt,lysthår tilbakemotham.
«Valdresekspressenhargåttutforstupet.»
Deførste,gjennomsiktigesolstrålenedirretidenkjøligeluften.Påandresidenavdalenstraktegranskogensegoppoverfjellsiden,enensligrødgårdsvevdeidisenpåtoppen avfjellet.Georgløftetfotenfragasspedalenoglotbilen trilleinnmellomtobrannbiler.Tynnrøykstegoppfra juvet,langskantenlåautovernetflatklemttilmidtisvingen,hvordethadderevnetogstakkutoveravgrunnen somenkroketejernfinger.Hansvelgettogangerutenå fåbortsmakenavsyre,nederstihalsgropendunkethjertet.
Medryggenmotbilenblehanståendeetkortøyeblikkforåfåoverblikk.Veienvarsperretibeggeretninger,enradutrykningskjøretøystolangsgrøftenogkastet blåttlyspålandskapet.KlemtmotfjellsidenstoenPeugeotmedødelagtfront,ogmidtiveienlåenavlangbylt dekketavetteppe.Entynnblodstripehaddesnoddsegut underpleddetogsamletsegienlitenrøddampåasfalten.
GeorgnikkettilEmilsomkomhamimøte.
«Hvaerstatus?Noenoverlevende?»Detprikketifingertuppene.
Emilslofrustrertutmedhendene.Pannenunderdethvite håretvarsammentrukket.
«Situasjonenerfortsattuavklart.»
«Uavklart?Men…»Georgstoppet,hanlentesegover
kantenogoppdagetbussen,somlåpåtaketnestennedeved Begna.Forånåfremmåttemantasegoverdenskummende elva,ellerklatre.
«Viventerpåklatrere,»bekreftetEmil.«Devilværeher omtjueminutter–tidligst.»
Georgbleståendemedblikketmotetlitehulliasfalten. IøyekrokenregistrertehanatbrannsjefenogArildkom over.Somalltidføltehanirritasjonovernærværettilkollegaen,konfliktenmedArildvarenavhovedgrunnenetil atstressetigjenhaddesamletsegienhardklumpbakribbeina.
«Noenmulighetforåtasegoverelva?»Hansnakketmot bakken.
«Elvenernokforstri,»detvarbrannmannensomsvarte. «Jegharsendtetparmannrundtforåsjekke,mendeter litesannsynlig.»
«Helikopter?»
«Erpåvei,mendetblåser,jegtrordetblirvanskeligå settenednoen.»
IgjenlenteGeorgsegoverkanten,såristethanpåhodet ogblåstegjennomnesen.«Vikanikkevente,vimånedog sjekkeomdeteroverlevende.»
«Vi måned…ogdatenkerdupå?»Arildsåpåhammed sammentruknebryn,fingrenehaddetakidenmørkebarten.
«Meg.»
«Du ?»
«Ja.Jegtokbrattkortivinter,»lahantildahanregistrerteoverraskelsentildeandre.«Jegharklatretauogselei bilen.»Underskjortenkilteensvettedråpepåveimotbukselinningen.
Georgskrittetforsiktigoverautovernetoglatyngdenprøvendebakover,menshanstampetføttenerytmiskmotfjellveggenforåstoppedirringeniknærne.Førhanslapptaket, tokEmiltakiskuldrenehans,kollegaenhaddedypefurer ipannen.
«Gudermeddeg,Georg.»
Georgnikket,Emilvarnervøs,vanligvisreferertehan aldritiltroen.Hansmilteberoligendetillensmannsbetjenten,kastetetnyttblikknedpååttetallsknutenforanmagen, ogsparketfra.Hanoppdagetdenførstekroppenførhan varhalvveisnede,mannen,somhangoverengrenifjellsiden,måttehablittkastetutdabussentraffetutspring.
Overkroppenhaddevippetfremover,jakkenhangover hodet,Georgfikktakienstammesomstakkutfrafjellet, ogstrakksegborttilham.Rutinertfanthanhalspulsåren, mannenvardød.
Dennestehanoppdagetvarenlitenjente.
Hunkunneikkeværemerenntreår.Liggendepåryggen påenlitenhylleifjellsidenmeddenenearmenhengende slaptoverkanten.Georgspentefrapåfjelletoghoppet bortover,menstoppetførhannåddefrem.Hunhaddeblod iheleansiktet,deneneskulderenvarslåttskjev.
Skjelvendeblehanståendelentbakoveriselenmenshan svelgetogstirretpådetlillevesenet.Håretvarflettet,de rødesløyfenesattfortsattpåplass.
«Altbra?»
DetvarEmilsomropteovenfra.Georgmaktetikkeå svare,forsiktigfortsattehanborttilbarnetoglaenhånd pådetrundekinnet.Detvarkaldtogvått.Fingrenehans klemterundtdettynnehåndleddet.
Jentavardød.
Kroppenbegynteådirre,Georgslohendenehardtmot ansiktetogbannet,dettevarikketidspunktetåfåsammenbruddpå.
Idethantråddeutforfjellhyllenforåfortsettenedmot vraket,gledøyneneigjenbortpåjentungen.Etnesten umerkeligrykkgikkgjennomdenlillekroppen.
Georghaddeopplevdstoreulykkerfør,ogselvomallevar forskjellige,vardetentingdeflestehaddetilfelles. Stillheten.
Vindensusterundtørene,enbiesurretforbioglandet påengulsmørblomstifjellsiden.Mendetvarlikevelstille. Ingenlyderfortalteomdetufatteligesomhaddeskjedd. Ingengråt.Ingenskrek,selvduringenavmotoreneover hamvarfraværende.
Usikkerstraktehanarmenlangstauetogtrakksegen halvmeteroppmenshannistirretpåbarnetforanseg.Bevegelsenhaddeværtsåsvakogubetydeligathanlurtepåom hankunnehasettriktig.Endaenganggledfingertuppene overdenmykehudenpåhalsen,menhellerikkenåkjente hantegntilpuls.Haddehansettfeil?Ellervarhjerteslagene såsvakeathanikkekjentedem?
Forsiktiglahanhodettiljentabakoversåmunnenåpnet seg,drotungenfremfrasvelget,ogdekketneseogmunn medleppenesine.
Iøyekrokensåhanbrystethenneshevesegdaluftenble blåstinnilungene.
Pånygjentokhanprosedyren,førhanplassertefingertuppenemotbrystetpådenlillekroppen.Igjenogigjen pressethannedmotbrystetmenshanforgjevessvelget foråfåbortklumpenbakadamseplet.«Komigjen,»hvis-
kethanmotdenlillejenta.«Værsåsnill,lilledeg,kom igjen.»
Pånygikketsvaktrykkgjennomhenne,såkomet nestenlydløsthikst.LamslåttsåGeorghvordandenblodige,rosagenserenplutseligbegynteåbevegesegpåegen hånd.
«Hunlever.Jentalever!»Detskjærenderopetrommet sjokkethanfølte.Overhambegyntenoenåklappe.
«Fånedettau!Jegtrengertau!»Stemmenbrastpå midten.
EtøyeblikkbleGeorgståenderådvill.Såvrengtehanav segdentynneregnjakken,åpnetglidelåsenogbandtermene sammenienknute.Etterpågjordehandetsammemedflikeneimotsattende,såpressethansegmotfjellsidenmed føttenerundtenbuskogløsnetkarabinkroken.Hankunne ikkeventepåatdefanttau,hanmåttebrukesittegetog håpeatdeklarteåfådetnedtilhamigjen.
Fortviletregistrertehanatbevegelsenundergenseren igjenstoppet,hunhaddesluttetåpuste.Medskjelvende henderløftethanjentaoveridenprovisoriskevuggen, festetklatretauetogskrektilEmilatdemåttefåhenne opp.
«Georg,deternoejegmåvisedeg.»
Georgfrigjordesegfraklatreselenførhanfikkarmentil Emilrundtskulderen.Idetfjernehørtesduringenfrahelikopteretsrotorblader,Georgsåforseglegensomnåsatt bøydoverdenlillekroppenpåveitilakuttmottaket.
Etteratjentavarheistopp,haddehanfortsattnedtil bunnenavjuvetogkunnetkonstatereatallevardøde,med ettunntak.Mannensomlevde,hangbevisstløsovervin-
duetpåbussenmedåpenmage.Georgskjøntehanikke komtilåoverleve.
MedetfastgrepførteEmilhammotbyltensomlåmidt iveien.
«Førerenidenmøtendebilen?»
Emilristetpåhodet,bøydesegnedogtrakkenflikav teppettilside.Selvomansiktetvarvansiretogdekketav blod,haddeGeorgingenproblemermedågjenkjenneden ungejentasomAgatheAbrahamsen.Georgvarpåhilsmed foreldreneutenåkjennedemgodt.
«Førerensomtraffbussenerisjokk,menharbarelettere fysiskeskader,»fortsatteEmil.«Hanfortelleratenskikkelsekomovenfraogtraffbussenifronten,rettførsammenstøtet.MyetyderpåatulykkenskyldtesatAgathefalt fraklippenoverveien.»
Georgnikket.«Ellerhoppet,»lahantilogstirretopp motutspringethøytoverhodet.
FemminuttersenereskrittetGeorgoverpolitisperringen vedulykkesstedetogbegynteåfølgeveientilbakemenshan heletidengransketdenbratteskråningen,ihåndenholdt hanenrullmedpolitibånd.Etternoenhundremeterstoppethantvilende.Hervardetikkemerenntremeteropptil kanten,ogiensprekkifjellethaddeenseljeslåttrot.Georg tokrullenmellomtennene,fikktakoverstammenogplassertedenenefotenpåetutspring.Etterlittstrevkomhan segopppåplatået,såfulgtehanlangsmedstupettilbaketil stedethvorAgathemåttehahoppet.
Femtenmeternedenforblinketfortsattblålysene.Georg toktakiettreoglentesegoverkanten.Detkilteimellomgulvet.HerhaddeAgatheståttmedbankendehjerteogsett
bussenkommeoppover,nærmereognærmere,tilhuntok satsogbefantsegifrittfall.Georgtrakksegtilbakeogristetpåhodet.
Hanhaddehåpetåfinneetbrevellerandretegnpåat det var etselvmord,menstedetvartomt.Hantrakkuten halvmeteravsperrebåndetogknyttetdetrundtettre,så begyntehanågåinnoverforåmarkereområdet.
Hangikkmedlangeskritt,rullenspantmellomfingrene. Båndetblesurretrundtetnytttre,førhanfortsattemot enbjørkmedskinnendehvitnever.Tometerførhanvar framme,stoppethanbrått.
Midtpåstammenvardetettydeligavtrykkfraenblodig hånd.