Spøkelsesskipet
Spøkelsesskipet
OversattavToreAurstad,MNO
CliveCussler
Originalenstittel: GhostShip OversattavToreAurstad
Copyright©2014bySandecker,RLLLP
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
PublishedbyarrangementwithPeterLampackAgency,Inc., 551FifthAvenue,Suite1613,NewYork,NY10176-0187USA
ISBN978-82-02-52571-2
1.utgave,1.opplag2017
Sitatetfra«Jungelloven»erhentetfra«DenandreJungelboken», oversattavChristianHeyerdahl,Transitforlag,2011.
Omslagsdesign:RuneKårstadHærnes Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoCreamy2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog–Forsvinningen
Durban,Sør-Afrika,25.juli,1909
Dekjørtegjennomtommeintet,slikvirketdetiallefallpå avdelingssjefRobertSwanvedDurbanpolitikammer.
Detvarennattutenmåneskinn,oghimmelenvarmørksom blekk.SwansattiførerhusettilenlastebilsomdundretbortoverenstøvetelandeveiutepåslettelandetnordforDurban. DenstorePackardensfrontlykterkastetgule,blafrendelysstrålersomvippetoppogned,utenegentligålyseoppveien forandemnoesærlig.DerSwansattogstirretutimørket, såhansjeldenmerennknappeførtimetermeddypehjulspor foranseg.
«Hvorlangterdettildennegården?»sahantilentynn, senetemannvednavnMorris,somsattinneklemtvedsidenav sjåføren.
Morrissåpåklokka,lentesegmotsjåførenogkastetet blikkpålastebilenskilometerteller.Etternoenindreberegningerkikkethannedpåkartetifanget.«Viburdeværeframme snart,sjef.Neppemerenntiminutterigjen,anslårjeg.»
Avdelingssjefennikketogstøttetsegmotdørkarmenmens denhumpeteturenfortsatte.Packardenvarkjentsomen Tretonner,sistemodellfraAmerikaogenavDurbanpolitikammersførstemotorisertevogner.Denvarblittlevertfra fabrikkenmedspesialbygdførerhusogfrontrute.Dennyetablertebilparkensdriftigevedlikeholdsarbeiderehaddeselvkonstruertenrammeoverlasteplanetogstrukketlerretoverden, meningenhaddetenktpåatlastebilenskulleværedetminste bekvemåsittei.
Mensbilenskumpetogkrengetbortoverlangsdedypehjul-
sporene,avgjordeSwanathanmyehellervillehasittetpåhesteryggen.Mendetdenstoremotorkjerramangletikomfort, tokdenigjenitransportkapasitet.ForutenSwan,Morrisog sjåførensattdetåttekonstablerbaki.
Swanlentesegmotdørkarmenogsåsegbakover.Firepar frontlykterfulgteetter.TrebilerogendaenPackard.Altialt haddeSwanmedsegnærmerefjerdepartenavDurbanspolitistyrke.
«Erdetsikkertatviharbrukforalledissekarene?»spurte Morris.
Detvarkanskjelittimestelaget,tenkteSwan.Menpåden annenside,deforbryternedevaretter–engjengkjentsom KlaarRiver-banden–varhellerikkefå.Mellomtrettiogførti, ifølgeryktene,avhengigavhvemmanskulletropå.
Bandenhaddebegyntsomvanligelandeveisrøvere,ranetog utpressetfolksomforsøkteåtjenetillivetsoppholdpåærlig visutepåslettelandet,meniløpetavdetsistehalveåretvarde blittmerbrutaleoglistige.Ombøndernektetåbetalebeskyttelsespenger,blegårdenbrenttilgrunnen.Gruvearbeidereog veifarendeforsvantsporløst.Sannhetenkomforendagda flerebandemedlemmerbletattpåferskgjerningiåraneen bank.DebleinnbrakttilavhøriDurban,bareforåblibefridd ietdristigoverfallsomkostettrepolitimennlivetmensfire andrebleskadet.
Dergikkgrensen,menteSwan.«Jeggirblankeiomaksjonengårkorrektforsegellerei,»forklartehan.«Jegtrengervelikkeminnederepådetsomskjeddefortodager siden?»
Morrisristetpåhodet,ogSwanbanketmedhåndenmot skilleveggenmellomførerhusetoglasteplanet.Enlukeble skjøvetopp,ogetrøsligmannsansiktkomtilsyneogfyltenestenheleruta.
«Erkareneklare?»spurteSwan.
«Vierklare,sjef.»
«Bra,»saSwan.«Husk,ingenpågripelserikveld.»
Mannensignalisertemedetnikkathanforsto,mendetsom blesagt,framkalteetsideblikkfraMorris.
«Harduproblemermeddet?»bjeffetSwan.
«Nei,sjef,»saMorrisogsåpåkartetigjen.«Deterbaredet at…viersnartframme.Bareoverbakketoppender.»
Swanrettetblikketframoverigjenogtrakkpustendypt, stålsatteseg.Nestenmedéngangkjentehanrøyklukt.Eimen vardistinkt,somfraetbål.
Packardenpassertebakketoppensekundersenere,ogden kullsvartenattenbleflerretoppavhissige,oransjeflammerpå jordetnedenfor.Helegårdshusetstoifullfyr.Ildtungerkveilet segrundtdetogstraktesegmothimmelen.
«Pokker,»bannetSwan.
Kjøretøyenesustenedbakkenogihversinretning.Mennenestormetframoglasegiposisjonrundthuset.
Ingentingskjedde.Ingenskjøtmotdem.
Morrisledetetlagnærmere.Denærmetsegmotvindretningenogsmattinnidenenestedelenavlåvensomikkesto ibrann.Flerehesterblereddetut,menallebandemedlemmenedefant,varlivløse.Noenhalvtoppbrent,andreskutttil døde.
Detfantesikkenoehåpomåslokkeflammene.Detgamle treverketogoljemalingenfresteogbrantsombensin.Heten varsåsterkatSwansfolksnartbletvungettilretrettforikke åblistektlevende.
«Hvaharskjeddher?»spurteSwansinnestkommanderende.
«Seruttilatdetharværtetinterntoppgjør,»saMorris.
Swanoverveidedet.FørarrestasjoneneiDurbanhaddedet svirretrykeromatbandenvariferdmedågåioppløsning. «Hvormangedøde?»
«Viharfunnetfemhittil.Noenavkarenemenerdesåtotil derinne,mendeklarteikkeåtasegframtildem.»
Idetsammehørtesflereskudd.
SwanogMorrissøktedekningbakPackarden.Politimenn somhaddesøktdekning,begynteåskytevilkårligtilbakemot infernoet.
Ildenfortsatte,stakkatoogieneiendommeligrytme,men Swansåingentegnpåatnoeninærhetenbletruffet. «Stoppilden!»roptehan.«Menholdhodetlavt!» «Mendeskytermotoss!»ropteenavmennene.
Swanristetpåhodetmensskuddenefortsatteåsmellerundt ham.«Deterbareammunisjonsomeksplodereribrannen.»
Instruksenbleformidletvidere,roptutfraenmanntilneste. Swantrossetsinegenordreogreistesegogmysteoverpanseretpålastebilen.
Nåhaddebranninfernoetrukketåomsluttehelevåningshuset.Degjenværendebjelkeneliknetskjelettettilenkjempeiet gigantisknordiskgravbål.Flammenekveiletsegrundtoggjennombjelkene,brantmedenmerkeligintensitet,lysendehvite ogoransjemedsporadiskeglimtavgrøntogblått.Detsåut somomselvehelvetethaddestegetoppogfortærtbandenog skjulestedetinnenfra.
RettforøynenepåSwangikkdetavenkjempemessigeksplosjondyptinneikonstruksjonen,ogbygningenbleblåsttil enbrennenderuin.TrykketfrasmelletkastetSwanbakover, oghanlandethardtpåryggenmensvrakresterskramletmot sidenepåPackarden.
Likeetterbegyntebrennendekonfettiåfalledatusenvisav småpapirbiterflagretnedoverogtegnetstrekeravrøykog askemotdensvartehimmelen.Ettersomfragmentenestreifet bakken,antentedesmåbranneridettørregresset.
DaSwansfolksådet,gikkdestrakstilaksjonogtrampet påglørnesådetikkeskulleoppståengressbrannrundtdem.
Swanlamerketilflerepapirbitersomlandetrettved.Han rulletsegrundt,grepenogglattetdenutmedhånden.Tilsin forbauselsesåhantall,bokstaverogkongGeorgesmyndige ansiktsomstirretmotham.
«Tiere,»saMorrisoppglødd.«Tipundsedler.Tusenvisav dem.»
Dadetgikkoppformennene,mangedobletdeanstrengelsene;desprangrundtogsamletdeforkulledepapirrestenemed englødendeiverdesjeldenutvistenårdetgjaldtinnsamlingav spormateriale.Noenavsedlenevarbuntetsammenogikkealtforstygtbrent.Andrevarsomløvienpeis,krølleteogsvartsviddtildetugjenkjennelige.
«Detgiruttrykket pengersombrennermellomfingreneens enheltnymening,»saMorris.
Swanhumretutenegentligåhøreetter.Tankenevaretannet
sted.Hanbetraktetbrannen,teltelikene,tenktegrundiggjennomhelesakenslikenavdelingssjefipolitietskal.
Detvarnoesomikkestemteher,overhodetikke. Førsttroddehandetskyldteskveldensantiklimaks.Banden hanskullegåtilaksjonmot,haddeselvgjortjobbenforham.
Detvartilålevemed.Hanhaddeværtbortisåntfør.Forbryterekjempetofteombyttet,særlignårdevarenløstsammensattflokk,sååsiutenleder,somdetblesagtomdennebanden. Nei,tenkteSwan,dettevarmistenkeligpåetmergrunnleggendeplan.
Morrishaddevisstoppfattetdet.«Hvaeriveien?»
«Detgiringenmening,»svarteSwan.
«Hvada?»
«Ikkenoeavdet,»saSwan.«Detdristigebankranetmidt pålysedagen.Toktetforåbefrimennene.Skuddvekslingeni gaten.»
Morrisstirrettomtpåham.«Jegerikkeheltmed.»
«Sedegomkring,»saSwan.«Skalmandømmeettermengdenmedsviddesedlersomregneroveross,sattdissebandittenepåenlitenformue.»
«Joda,»bekreftetMorris.«Menhvameddet?»
«Hvorforraneentungtbefestetbankmidtpåblankedagen hvismanalleredeerstinnavpenger?Hvorforrisikereen skuddvekslingiDurbanforåbefrikameratenesinebareforå plaffedemnedher?»
MorrisbetraktetSwanlengeførhannikketistemmende. «Jegharingenanelse,»sahan.«Menduharrett.Detgirabsoluttingenmening.»
Brannenvedvartetillangtutpåmorgenkvistenogslokket førstdavåningshusetvarbrenttilgrunnen.Operasjonenendte utentapforpolitiet,ogingenhørtefraKlaarRiver-banden igjen.
Deflestevargladtil,menSwanvaritvilsålengehanlevde. IårevisetterpådiskutertehanogMorrisdenkveldenshendelser,ogsålengeetteratdehaddepensjonertseg.Trossmange teorieroggjetningeromhvasomegentlighaddeforegått,var detnoedealdrivillefåsvarpå.
Kapittel1
270kilometervest-sørvestforDurban,27.juli,1909
SSWaratahstangetgjennombølgeneunderoverfartenfra DurbantilCapeTown,rulletmerkbartmeddevoksendedønningene.Svartrøykfrakullfyrtekjelerstoutavdeneneskorsteinenogblefeidavstedmedmotvinden.
FemtienårgamleGavinBrèvardsattaleneihovedsalongen pådetfemhundrefotlangedampskipetogkjentehvordanfartøyetkrengettungtmotstyrbord.Hansåkoppenogskålen sklimotbordkanten,førstlangsomt,såfortereettersomskipetshelningøkte.Isistesekundgrephankoppenoghindret deniåsklioverkantenogfalleigulvet.
SSWaratahhelletfortsattsterkttilsiden,ogdettokhele tominutterførskipetrettetsegopp.Brèvardbegynteåbli bekymretfordetfartøyethanhaddebestiltoverfartpå.
Iettidligerelivhaddehantilbrakttiårtilsjøsombordpå ulikedampskip.Deandrefartøyenehaddeliggetmerstødigi vannet,kjølenhaddehattlettereforårettesegopp.Detteskipetføltestopptungt.Detfikkhamtilålurepåomnoevargalt.
«Merte,sir?»
FordypetitankerlaBrèvardknaptmerketilBlueAnchor Linesuniformerteservitør.
Hanholdtframkoppenhanhaddeberget.«Merci.»
Servitørenskjenketipåfylloggikkvidere.Idethanforsvant, komennyskikkelseinnisalongen,enbredskuldretmannpå rundttretti,medrødlighårogrødmussetansikt.Hanholdt kursrettmotBrèvardogsattesegistolenoverforham.
«Johannes,»hilsteBrèvard.«Hyggeligåseatduikkeer sengeliggendepålugarensomalleandre.»
Johannesvarlittgrønnifjeset,menhanlottilåholde koken.«Hvavardetduville?»
Brèvardnippettilteen.«Jeghartenkt.Ogkommetframtil enviktigkonklusjon.»
«Somer?»
«Atvierlangtfratrygge.»
Johannessukketogvendteblikketbort.Brèvardforsto. Johannessåpåhamsomenengsteligtype.Plagetavfrykt. MenBrèvardprøvdebareåværeforsiktig.Iårevishaddehan levdetlivpåflukt,undertrusselomfengselogdød.Hanmåtte liggefemskrittforanbareforåholdesegilive.Somresultat gikkhanalltidrundtienhyperoppmerksomtilstand.
«Selvfølgeligervitrygge,»svarteJohannes.«Viharbyttet identitet.Viharikkeetterlattnoenspor.Deandreerdøde,alle somén,oglåvenerbrenttilgrunnen.Deterbarefamilienvår somfortsattfinnes.»
Brèvardtokennyslurk.«Tenkomviharoversettnoe?»
«Detharingentingåsi,»insisterteJohannes.«Vierutenformyndighetenesrekkeviddeher.Detfinnesingenradioom bord.Vikunnelikegjernehaværtpåenøyetsteds.»
Detvarsant.Sålengeskipetvartilhavs,kunnedehvileog slappeav.Menførellersidenvillereisenværeover.
«VierbaretryggetilvianløperCapeTown,»påpekteBrèvard.«Harviikkeskjultsporenevåresågodtsomvitror,risikererviåblitattimotavrasendepolitimennellerKongens soldater.»
Johannessvarteikkemeddetsamme.Hanfunderte,lot informasjonensynkeinn.«Hvaforeslårdu?»spurtehantil slutt.
«Vimåsørgeforatdennereisenaldritarslutt.»
«Oghvordanskalvigjøredet?»
Brèvardsnakketimetaforer.Hanskjønteathanmåttevære merkonkretoverforJohannes.«Hvormangevåpenharvi?»
«Firepistolerogtregeværer.»
«Hvamedsprengstoff?»
«Toavkasseneerfremdelesfulle,»saJohannesmedetskeptiskblikk.«Menjegeritvilomdetvarkloktålastedemom bord.»
«Detgårfint,»insisterteBrèvard.«Vekkdeandre,jeghar enplan.Deterpåtideatvitarskjebnenivåreegnehender.»
KapteinJoshuaIlberystopåWaratahsbrotrossatdetvartid forvaktskifte.Væreturoetham.Vindenkomikastpåfemti knop,ogdenblåsteimotsattretningavtidevannetogstrømmen.Detmedførteatbølgenevokstetilskarpepyramider, uvanlighøyeogbratte,liksandhaugersompressessammenfra beggeretninger.
«Stødignå!»saIlberytilrormannen.«Justerkursennårdet trengs,viønskerikkeåfåkastenefrasiden.»
«Skalbli,»sarormannen.
Ilberyløftetkikkerten.Lysetvariferdmedåsvinneetter somdetledmotkveld,oghanhåptevindenvilleavtailøpet avnatten.
Ilberystoogbetraktetdehviteskumtoppenedadøratil broagikkopp.Tilhansoverraskelsebledetutløstskudd.Han slappkikkerten,spantrundtogsårormannensynkesammen pådekkmenshantoksegtilmagen.Bakhamstoenflokk bevæpnetepassasjerer.Énavdemgikkframoggreproret.
FørIlberyrakkåsietordellergripeettervåpen,smelte enrødmussetpassasjerkolbenpåetEnfield-geværimagenpå ham.Hanknakksammenogfaltbakovermotskottet.
Angriperenrettetgeværløpetmothjertethans.Ilberyla merketilatdetvarruhendersomholdtidet,snarerehendenetilenbondeellergårdbrukerennenpassasjerpåførste klasse.Hansåmanneninniøynene,menfantingennådeder. Ilberykunneselvfølgeligikkeværesikker,menhanvartemmeligoverbevistomatdennemannenhaddeskuttogdrepttidligere.
«Hvaskaldettebety?»knurretIlbery.
Enavbandittenetoketskrittmotham.Hanvareldreenn deandre,medanstrøkavgråtthårrundttinningene.Hanvar kleddienfineredressogførtesegmedenledersuanstrengte eleganse.Ilberydrokjenselpåhamsomenietfølgesomhadde kommetombordiDurban.Brèvard,varnavnet.GavinBrèvard.
«Jegvilhaenforklaring,»saIlbery.
Brèvardsmilteselvtilfreds.«Manskulletroatdetvarganske åpenbart.Viovertarskipet.Duskalsetteennykursutfrakystenogderetterøstover.ViskalikketilCapeTown.»
«Dukanikkemenealvor,»saIlbery.«Vibefinnerossmidti opprørthav.Skipetervanskelignokåstyresomdeter.Åsnu nåvillehavært–»
Gavinrettetenpistolmotetpunktmidtmellomkapteinens øyne.«Jeghararbeidetpådampskipfør,kaptein.Noktilåvite atdetteskipetertopptungtoglitesjødyktig.Menhunkommerikketilåkantre,såikkelyvformeg.»
«Hunkommergaranterttilåsynketilbunns,»saIlbery.
«Giordren!»forlangteBrèvard,«ellersblåserjegethulli skallendinogførerskipetselv.»
Ilberysøynesmalnettiltospalter.«Dukankanskjenavigere,menhvameddeøvrigeoppgaveneombord?Harduog dennebandentilhensiktåbemanneskipetselv?»
Brèvardsmilteskjevt.Fraførstestundhaddehanvisstat dettevarsvakhetenhans,detømmepunktet.Hanhaddeåtte andremedseg,hvoravtrebarn.Ogomdesåhaddevært voksne,kunneikkenipersonerhaholdtfyrengåendelenge, forikkeåglemmeåvoktepassasjereneogbesetningenogattpå tilføreskipetpåsammetid.
MenBrèvardvarvanttilåmanipulerefolk.Helelivethans haddeværtenstudieidetåfåandretilålystre,entende villedetellerikke,ja,tilogmedutenatdeselvvarklar overatdeløphansærend.Hanhaddepåforhåndvisstatdet villeblinødvendigmedetpressmiddel,ogdetokassenemed sprengstoffvardetsomskulletilforåvendeoddseneihans favør.
«Førinnfangen!»sahan.
Ilberyfulgtemeddadøratilbroableåpnetogenufliddungguttkomtilsyne.Denneførteinnenmanndekketavkullstøv fratopptiltå.Blodrantfraenbrukketnese,oghanhaddeet kuttipannen.
«Maskinsjef?»
«Leifordet,kaptein,»samaskinisten.«Delurteoss.De bruktebarnasomdistraksjon.Ogsåovermannetdeoss.Treav
kareneerskutt.Mendetersåbråketedernedeatingenhørte noeførdetvarforsent.»
Kapteinensperretoppøynene.«Hvahardegjort?»spurte han.
«Dynamitt,»samaskinisten.«Etdusinkubberfestettil dampkjeletreogfire.»
IlberyvendtesegmotBrèvard.«Erderegale?Derekanikke utplasseresprengstoffislikeomgivelser.Varmen,glørne…En gnistog–»
«Såblirvialleblåsttilhimmels,»avsluttetBrèvardforham. «Ja,jegerfulltklaroverkonsekvensene.Sakenerdenatjegi landharenløkkesomventermeg,enløkkeavdetslagetman fårrundthalsen.Hvisjegførstskaldø,viljeghellerdøfortog æreriktennsakteogsmertefullt.Sådeterbestikkeåutfordre meg.Jeghartrevæpnedekarerdernedesompasserpåatingen fjernersprengstoffet,iallefallikkeførjegforlaterskipetien havnjegselvvelger.Gjørsomjegsiermeddetsamme,ogsett kursenvekkfrakysten.»
«Ogsåda?»spurteIlbery.
«Nårvikommertilbestemmelsesstedet,tarvinoenavlivbåtene,enhaugmedforsyninger,allekontanterogsmykker,og sågårvifrabordeogforsvinner.Duogbesetningendinkan frittseiletilbaketilCapeTownmedeneneståendehistorieå fortelleheleverden.»
KapteinIlberystøttetsegmotskottetogkjempetsegoppi ståendestilling.HanskultepåBrèvardmedforaktiblikket. Mannenhaddeovertaket,ogbeggevarklaroverdet.
«Maskinsjef,»sahanutenåtablikketfrakapreren.«Grip roretogvendom.»
Maskinistenvakletborttilroret,skjøvkaprerentilsideog gjordesombeordret.Roretreagerte,ogSSWaratahbegynteå snu.
«Klokbeslutning,»saBrèvard.
Ilberyvarikkesåsikkerpådet,menskjønteathanikke haddenoevalg.
Brèvard,derimot,varfornøyd.Hansattesegienstol,la geværetoverfangetoggransketkapteinennøye.Etteråha villedetfolkhelelivet,frapolitimenntildommeremedpud-
retparykk,haddeBrèvardlærtatenkeltevarlettereåtyde ennandre.Ærligemenneskervarmergjennomskueligeennde fleste.
EtblikkpåkapteinenfortalteBrèvardathanhørtehjemme idennekategorien.Enmannmedstolthetogvettogenurokkeligpliktfølelseoverforpassasjererogmannskap.DenpliktfølelsendrevhamtilåimøtegåBrèvardskravavhensyntillivet tilalleombord.Mendetgjordehamogsåfarlig.
SelvnårIlberyføydeseg,stohanhøyreistograkrygget. Riktignokpressethanhendenemotmagenetterslaget,meni øynenebrantdetenglødmanaldriserhosslagnemenn.Og detvitnetomatkapteinenikkevarberedttilågislipppåskipetriktigennå.Førellersidenvilledetkommeetmottrekk.
Brèvardklandretikkekapteinenfordet.Tvertimotfølte hanrespektforham.Allikevellahansegpåminnetathan måtteværeberedt.
SSHarlow–16kilometerforanWaratah
SomsinkollegapåWaratahstoHarlowskapteinpåbroa. Timeterhøyebølgerogvindkastpåfemtiknopgjordedet påkrevd.Hanogbesetningenmåttestadigkorrigereretningen ogstrevdemedåhindreatHarlowkomutavkurs.Dehadde tilogmedpumpetinnekstravannsomballastforådemperullingen.
Daførstestyrmannenkomopppåbroaigjenettereninspeksjonsrunde,såkapteinenpåham.«Hvordanliggervian,førstestyrmann?»
«Altitipptoppstand,kaptein.»
«Utmerket,»sakapteinen.Hangikktilbrovingenogkastetetblikkbakover.Lysenefraetannetfartøykunneskimtesi horisonten.Detlåfleresjømilakterutogsendteoppmyerøyk. «Hvatenkerduomhenne?»spurtekapteinen.«Hunhar endretkurs,utfrakysten.»
«Kanværeforåstyreklaravgrunna,»saførstestyrmannen.«Ellerkanskjevindenogstrømmeneførerhenneavgårde. Noenformeningomhvemdeter?»
«Usikker,»sakapteinen.«DetkanværeWaratah.»
Likeetter,medbarenoensekundersmellomrom,lysteetpar glimtoppfrafartøyetsomtrentligeposisjon.Devarførsthelt hviteogderetteroransje,menpådenneavstandenhørtesingen lyd.Detvarsomåsefyrverkeriidetfjerne.Dalysenesvant hen,varhimmelenmørkihorisonten.
Bådekapteinenogførstestyrmannenblunketogstirretuti mørket.
«Hvavardet?»saførstestyrmannen.«Eneksplosjon?»
Kapteinenvaritvil.Hangrepkikkertenogbruktenoen sekunderpåårettedenmotposisjonen.Detvaringentegntil ildåse,mendetgikkkaldtnedoverryggradenhansdahan skjønteatogsålysenefradetmystiskeskipetvarforsvunnet.
«Kanhaværtlysskjærfraengressbranninnepåland,»foreslostyrmannen.«Ellerkornmo.»
Kapteinensvarteikke,menfortsatteåstirreikikkerten, sveipetframogtilbake.Hanhåpteførstestyrmannenhadde rett,menhvislysglimtenehaddekommetfralandellerhimmelen,hvahaddedaskjeddmedlanternenesomhaddeværtåse forkorttidsiden?
Senere,dadelatilkai,skullebeggemennenefåviteatWaratah varforsinketogsavnet.SkipethaddeikkeanløptCapeTown oghellerikkevendttilbaketilDurbanellerfåttlandkjenning noeannetsted.
IraskrekkefølgesendtebådedenbritiskemarinenogBlue AnchorLineutskipforåsøkeetterWaratah,mendissevendte tilbakemeduforrettetsak.Ingenlivbåterblefunnet.Ikkenoe vrak.Ingenvrakrester.Ingenlikflytendeivannet.
Iårenesomfulgte,lettemangesjøfartsorganisasjoner,offentligemyndigheterogskattejegereetterdetsavneteskipet.De søktevedhjelpavsonar,magnetometerogsatellittbilder.De sendteneddykkereogubåterogfjernstyrtefarkosterforå undersøkediversevraklangskysten.Mendetvarforgjeves,alt sammen.OveretårhundreetteratWaratahforsvant,vardet ikkefunnetetenestesporetterskipet.
Kapittel2
Maputobukta,Mosambik,september1987
Detvarsolnedgangdaenaldrendefemtifotstrålertøffetinni buktafradetåpnefarvannetiMosambikkanalen.ForCuoto Zumbanahaddedetværtenbradag.Lasterommetvarfylt medferskfisk,ingengarnhadderevnetellergåtttapt,ogden gamlemotorenhaddetåltendaenferd–selvomdenfremdelespøsteutgrårøyk.
TilfredsmedlivetlukketZumbanaøyneneogvendteansiktetmotsola,lotstråleneskylleoverdeværbittefurene.Det fantesknaptnoemersaliggjørendeenndenneherligefølelsen. Dengahamenslikroatmannskapetsivrigeropikkeklarteå rivehamløsmeddetsamme.
«Mashua! »ropteen.
Zumbanaåpnetøyneneogmysteidetsterkelyset.Solstrålenebrantpåhavetsomflytendeild.Hanskyggetforøynene ogfikksehvamennenepektepå,enlitentrejollesomduveti deseneettermiddagsbølgene.Denlottilåværeidrift,ogdet såikkeuttilåværenoenombord.
«Førossborttilden,»beordrethan.Dersomdefantenliten båthankunneselge,villedetbaregjøreengoddagendabedre. Isåfallskullehantilogmeddelenoeavgevinstenmedmannskapet.
Trålerenendretkurs,ogdengamlemotorenputretlittkraftigere.Snarthaddedeminketavstandentilbåten.
Zumbanarynketansiktet.Denlillebåtenvarveldigmedtatt ogvirketprovisorisklappetsammen.Selvpåfemtenmeters holdsåhanatdenvarsværtsåråtten.
«Noenmåhadumpetdenbareforåblikvittden,»saenav mannskapet.
«Kanskjedetfinnesnoenverdisakerombord,»saZumbana.«Taossopppåsidenavden.»
Rormannengjordesombeordret,ogtrålerensenketfarten ogstansetvedsidenavdenslittefarkosten.Idetdestøttemot den,hoppetenannenoverbord.Zumbanaslengteettauned tilham,ogsnartvardetobåtenebundetsammenoglåog drev.
FraderZumbanasto,såhantommekjeleroghaugermed filler,iallefallingentingavverdi.Mendabesetningsmedlemmetdrotilsideetmøllspistteppe,blealletankerpåpenger jagdvekk.
Underdetgamleteppetlådetenungkvinneogtounggutter.Devaråpenbartdøde,medansiktetdekketavsår ettersolsteken.Likenevarstive.Klærnevaropprevne,og enblodtrukkenfillevarsurretrundtkvinnensskulder.En nærmereundersøkelseavslørtesårskorperpåhåndleddog ankler,somomdetrehaddehattpåseghåndjernogfotlenker.
Zumbanagjordekorsetstegn.
«Vibørlademligge,»saenavmannskapet.
«Deteretondttegn,»tilføydeenannen.
«Nei,»svarteZumbana.«Vimårespekterededøde.Særlig demsomerblittrevetbortisåungalder.»
Mennenegloddemistenksomtpåham,mengjordesomde fikkbeskjedom.Medbåtenpåslepsattedeigjenkursmot land.Dengamlebåten,somvaravrundetbådeibaugogakter, gledovervannetbakdem.
Zumbanagikkakterut,derhankunneholdeøyemedden veslefarkosten.Blikketgledfrabåtentilhorisontenbak.Han undretsegoverdemombord.Hvemvarde?Hvorhaddede kommetfra?Hvaslagsfarehaddedeflyktetfrabareforådø pååpenthav?Såunge,tenktehanderhanbetraktetdetre likene.Såskjøre.
Båtenisegselvvarogsåetmysterium.Detkunneseutsom detenganghaddeværtmaltetnavnpådenøversteplanken påsidenavbåten,mendetvaruleselignå.Hanvaruroligfor
ombåtenvilleholdeinntilhavn.Imotsetningtildedødevirketdeneldgammel.Iallefalleldreenndetrelikeneombord. Faktisksådetutsomomdentilhørteenheltannentidsalder.
Kapittel3
Detindiskehav,mars2014
Enblåttlynglimtforgreinetsegoverhorisonten.Ietparsekunderlystedetopptussmørketderhavetoguværsskyenemøttes.
KurtAustinstirretutimørketfraakterutienSikorskyJayhawkmensdetstorehelikopteretbrøytetseggjennomstrimer avøsenderegn.Fartøyetristetavturbulens,ogunderdem rullettimeterhøyedønningermedskumhvitetopperiden hylendevinden.
Dalynglimtetforsvant,såKurtsittegetspeilbildeiglasset. Rundtførti,medsølvgråtthårogganskekjekkunderrettelysforhold,medsittmarkertekjevepartiogetpargjennomtrengendeblåøyne.Menilikhetmedenbilsomhartilbraktsine dagerutepåveienogikkeigarasjen,varkilometernelettsynlige.
Linjenerundtøynenevarrissetlittdypereennhosdefleste. Ensamlingblekearretterknyttneveslagsmål,bilkollisjonerog andrehendelserpregetpannenogkjeven.Dettevaransiktettil enmannsomvirketberedtpåalt,bestemtogurokkelig,selv dahelikopteretnærmetsegmaksimalrekkevidde.
HantryktepåsambandsbryterenogkastetetblikkpåkameratenJoeZavala,somsattframmeiannenpilotenssete.«Ser dunoe?»
«Ingenting,»svarteJoe.
KurtogJoearbeidetforNUMA,NationalUnderwater MarineAgency,enamerikanskoffentligorganisasjonsomvar vietstudieravogbevaringavhavene.Menforøyeblikketinngikkdeietprovisoriskredningslagsomvartilkaltforåassistereflerefartøyersomvarihavsnødietkraftiguvær.
Menshelikopteretfortsattevidere,spraktedetiradioen avstatiskstøyogmaskingeværkjappordvekslingmellomden sørafrikanskekystvaktenogdenlillegruppenmedredningsfarkoster.
«Sapphireto,hvaerposisjonen?»
«SapphiretoharkontaktmedEndlessRoad.Skipetlatertil åværeidrift,mentarikkeinnvann.Fireavmannskapeter observert.Manøvrereriposisjonforredningmedkurv.»
«Oppfattet,Sapphireto.Sapphiretre,hvaerstatus?»
«Påveiinnforlandingmedoverlevende.Tolatertilåvære nedkjølt,dentredjeerstabil.»
Stormenhaddefeidinnfrasørøstogvokstistyrkeettersom dennærmetsegKappdetgodehåp.Denrammetflerelasteskip,deriblantettusenfotscontainerskip,førdendreidenordovermedkursforengruppeyachterogandrelystbåterien vennskapeligseilasfraDurbantilAustralia.
Stormensraseriogbråankomsthaddesattdensørafrikanskekystvaktenpåenstorprøve.Dehaddetilkaltallmulig assistanseogbedtombistandfraenavdenbritiskemarinens fregatter,toamerikanskeforsyningsskipogNUMAsforskningsfartøyCondor.
HundreogtikilometerøstforCondornærmetKurt,Joeog Jayhawkenspilotsegdenoppgitteposisjonen.Mendehadde ennåikkesettnoesomhelst.
«Viburdehaværtsååsioverskipet,»saKurt.
«Detkanhasunket,»svartepiloten.
Kurtvilleikketenkedentanken.Vedetskjebnenslune kjentehannemligfamilienombordidenyachtendeforsøkte åberge.Iallefallénavdem.
«Hvormyedrivstoffharviigjen?»
«Vimåsnuomtiminutter.»
AltsåhaddedebarenokdrivstoffigjentilåkommesegtilbaketilCondor. Hvisikkedesnuddeda,risikertedeåstyrtei vannetførdekomfram,ogselvmåttereddes.
«Drøysålengedukan,»saKurt.
«Motvindentarnestenknekkenpåoss.»
«Mendafårvimedvindpåtilbakeveien,»insisterteKurt. «Fortsett!»
Pilotentidde,ogKurtvendteblikketmothavetigjen.
«Jegharnoe!»ropteJoeoglahåndenmothodetelefonen. «Detersvakt,menjegtrordeternødsignaletderes.Svingmot høyretilnullsjunull.»
Helikopteretkrengetoveriensving,ognoenminutter senerefikkKurtøyepåskrogettilenhundreogsekstifots yachtsomhaddefåttslagside.Denholdtsegfortsattflytende, menbaugenvarundervannogbleoverskyltavbølger.
«Taossned!»beordretKurt.
Hanåpnetlastedøra,skjøvdenheltoppoglåstedenpå plass.Vindogregnpisketinnikabinen.
Envinsjoghundreogtjuemetermedkabelgjordedemi standtilåheiseoverlevendeombord,mendehaddeingen kurv,såKurtmåtteselvnedoghentedem.Hanfestettauet tilselenhanhaddetattpåsegpåforhånd,ogaktesegborttil kanten,derhanlotbeinahengeutavhelikopteret.
«Ingenisikte,»sapiloten.
«Detkanhendedeharklamretsegtilskipssiden,»svarte Kurt.«Taossrundt.»
Kurtkjenteadrenalinetstrømmegjennomkroppen,akkurat somdadetaljeneomdetskaddefartøyethaddekommetinn fradensørafrikanskekystvaktstasjonen.
«FartøyetEthernetmelderomatdettarinnstoremengdervann, »haddedensørafrikanskeoperasjonslederenopplystdemom.«NUMAJayhawk,vennligstkomtilunnsetning.
Dereerenestefartøyinnenrekkevidde.»
«Bekreftskipetsidentitet?»haddeKurtspurt.Hanhadde knapttrodddethanhørte.
«Ethernet,»saoperasjonslederen.«RegistrertiSanFrancisco.Sjupersonerbekreftetombord.DeriblantBrianWestgate,hanskoneogtobarn.»
InternettmilliardærenBrianWestgate.Konahans,Sienna, varengammelvenninneavKurt.Fornoenårsidenhaddehun værthanslivsstorekjærlighet.
BudskapethaddegåttsterktinnpåKurt,menhanvarav typensomhentetsegkjaptinn.Hanskjøvtilsidealletanker omfortidenogallredselforikkeånåframtilyachtentidsnok. Istedetkonsentrertehansegomdenforeståendeoppgaven.
«Fåpålyskasteren,Joe!»
Menshelikopteretkretsetrundtdetfartøyetsomrulletfram ogtilbake,ogderettergikknedmotdet,såKurtbølgenefeie overskroget.Detenestepositivevaratskipetsakterseksjon skjermetdenfremreoverbygningen.
Joeskruddepålyskasteren,ogregnetbletilpiskendestreker. Etøyeblikkvarvirkningenblendende,menstraksJoefikkrett vinkel,kunneKurtseskrogettydeligere.Hanfikketglimtav noeoransje.
«Der!Vedbroa!»
Pilotensådetogså.Hanmanøvrertehelikopteretnærmere mensJoehektetsegløsogkominnforåopererevinsjen.
«Kabelenerikkeberegnetpååbæremennesker,»mintehan Kurtom.
«Dentålerdaennedsenkbarsonar,»saKurt.
«Denfiskenveierbareførtikilo.»
«Denholdernok,»saKurt.«Slippmegutnå!»
Joenølte,ogstraksKurthaddesettnedogberegnetposisjonen,straktehansegframogtryktepåutløserenselv.Før Joerakkåstanseham,haddehankastetsegutavhelikopteret.
MedenmaskeihåndenholdtKurtføttenerettnedidethan traffvannetpåtoppenavenbølgeogsankunder.Ienlang stundvarhanomsluttetavhavetsunderlige,dempetestillhet. Detvarberoligendeogfredelig.
Ogsåsteghanoppienmalstrøm.
Dønningenevarsomrullendefjell,ogdråperfradetfossendestyrtregnetdansetpåoverflatenialleretninger.
Kurtvendtesegmotyachtenihavsnød,sparkethardtfrai denretningen.
Dahannåddeframtilfartøyetmidtskips,straktehanseg etterrekka.Førhanfikkordentligtak,sankbåtennedienbølgedal,oghanfaltnedlangssidenavskroget.Hanstrevdefor åholdesegdertilnestedønning.Denbarhamoppovertilhan varpåhøydemeddekket.Dennegangengrephanhurtigfatti rekkaoghaltesegombord.Hankravletoverdekketogunngikksåvidtåbliskyltoverbordmednestebølge.
Hankomsegframtilbroa,derhansåatrutenevarslåttinn.
Detoransjeglimtethanhaddetattforåværeenredningsvest, varikkeåsenoested.
«Sienna!»roptehan.Stemmenbaringenstedsivinden. Hanmysteinn.Vannietparmetershøydeskvalpetrundt. Etøyeblikktroddehanathansåetlik,menstrømmenvargått, ogimørketkunnedethaværthvasomhelst.Hangrepluka ogdrodenopp,tvangseginn.
Fartøyetjamretillevarslendederdetrulletistormen.Alt rundtKurtsyntesåværeibevegelse.Hanløftetarmenogtente denvanntettelommelyktasomvarfestettildenmedstropper.
Lysstrålenflakketovervannetogblussetoppidetlysetble kastettilbakefraenglassveggbakbroa.Ienkrokavhjernen husketKurtåhalestomyachtenskonstruksjon.Allevegger pådetøvredekketvaravakrylglass.Detskullegiinnsidenav fartøyetetmerromsligpreg.Hvisdetblebehovforprivatliv, kunneveggenemørkleggesvedåtrykkepåenbryter.
Ennybølgetraffskipet,ogdetkrengetlittmerover.Kurt gledmotglassveggenidetgrøntsjøvannbegynteåflommeinn gjennomdenåpneluka.
Inventar,kart,redningsvesterogandrevrakresterdrevrundt ham.Kurtreistesegogfantfotfeste.Hanløftetarmenopp avvannet.Lysettraffglassetigjen.Etøyeblikkglimtetdettil, blendetham,mendahanjustertelysstrålen,fikkhanseet ansiktpåmotsattside.Etkvinneansiktinnrammetavvått,lyst hår.Etbarnfløtvedsidenavhenne,enjentemedlyst,bustete hår,ikkemerennseksellerkanskjesju.Øynenevaråpne,men uttrykksløse.
Kurtkastetsegmotdem,bareforåstøterettpåenglasskillevegg.
«Sienna!»roptehan. Detkomikkenoesvar.
Vannetsteghurtigerenå.DetvirvletrundtbrystetpåKurt menshandundretnevenemotglassveggenogderetterforsøkte åsmadredenmedenstolhanfantflytendevedsidenavseg. Veggenstoimottosolideslag.OgdaKurttoksatsforettredje forsøk,husketskipetlengerover,ogvannetnåddehamtilhalsen.
Yachtenvariferdmedåkantre.Hankjentedet.
Utenforvarselstrammetselenseghardtrundtham,ogKurt bledrattbakover.
«Nei!»roptehanogsvelgetenmunnfullmedvann.
Hanbletrukketbakovermotenkraftigstrømsomflommet innpåbroa.Detvarsomåblisleptoppstrømsienfoss.Iet kortøyeblikksåhanansikteneigjen,ogsåblemaskenrevetav, ogomgivelsenebleuklareoggrønne.Detrykkettilikabelen igjen,oghanbledrattsåhardtbakoverathanskalletidørkarmen.
OmtåketogknaptvedbevissthetoppfattetKurtathanble trukketløs.Mensnartstansethanopp.Endelavhamoppfattetgrunnen:Joeogpilotenmåttehamanøvrerthelikopteretforådrahamutavdetsynkendefartøyet.Dehaddeklart åtrekkehametstykke,menkabelenmåtteharøket,kanskje idethantraffskroget.
Hanprøvdeåsvømme,sparketkraftløstfra,menhodetvar omtåket,ogmusklenereagerteknapt.Istedetforåstigeble handrattdyperened,trukketnedavdragsugetfradensynkendeyachten.Hansådenunderseg,engrå,uklarmassesom gledbortfralysstrålen.
Detenestehantenktepå,varåoverleve,oghanvendteblikketoppover.DeroppesåKurtenringavsølvskimrendelys.
Inesteøyeblikkføltehanbaresimpelundringdadenlukket segsompupillenpåetstort,stirrendeøye.
Kapittel4
MedetrykksatteKurtsegoppisengen.Hanvarsøkkvåtav svetteoggispetetterluft.Hjertetdundretsomomhannettopphaddeløptoppenfjellside.Enkortstundsatthanhelti roogstirretutimørket,prøvdeåristeavsegmarerittetog densterkefølelsensomhangigjensometgjenferdavdrømmen.
Prosessenvarbestandigdensamme.Førstorientertehanseg kjaptomhvorhanvar,ogderetterfulgteenkortvarigusikkerhet,somomhjernenikkeriktigforstohvilkenverdensomvar ekte,oghvilkensomvarenillusjon.
Utenforlødettordenbrak,etterfulgtavetsvaktlynglimtog lydenavregnsomhamretmotverandaen.
Hanbefantseghjemme,påsittegetsoverom,ibåthusetsitt vedbreddenavPotomac-elven.Detfeilslåtteredningsforsøket dahansåvidtunngikkådrukne,haddefunnetstedformange månedersiden,pådenandresidenavjordkloden.
«Gårdetbrameddeg?»spurteenberoligendekvinnestemme.
Kurtkjenteigjenstemmen.AnnaEricsson,likesnillsom hunvarpen.Naturligblond,medslående,grønneøyne,de vakresteøyebrynogenperfektlitenoppstoppernese.Aven ellerannengrunnønskethansegetheltannetstedakkuratnå.
«Nei,»saKurtogslengtedynatilside.«Detgårlangtifra bra.»
Hanstegoppavsengenoggikkborttilvinduet.
«Detvarbareetmareritt,»sahun.«Fortrengteminnersom prøveråkjempesegut.»
Kurtkjentehodetbanke,ikkebarehodepine,menbakerst iskallen,derhanhaddefåttenbristdaJoetrakkhamløsfra
densynkendeyachten.«Deerikkefortrengt,»sahan.«Men foråværeærligskullejegønskedevardet.»
Hunforblerolig.Varikkedensomreagertepåopphisselsen hans.«Sådudem?»spurtehun.
Utenforlødettordenbrak,ogregnetslomotglasskyvedøra medfornyetstyrke.Kurtlurtepåomdetvarregnetsomhadde utløstmarerittet.Pådenannensideskulledetikkenoetilfor åutløsedet.Hanopplevdedetomtrenthverenestenatt.
«Sådudemdennegangen?»spurtehunigjen.
Kurtpustetfrustrertut,avfeidehennemedenhåndbevegelseoggikkborttilbarenistua.SekundersenerefulgteAnna etter,kleddiyogabukseogenavT-skjortenehans.Hanble slåttavhvorvakkerhunvar.Selvmidtpånatten.Selvuten sminke.
Hantentelyset.Detsvediøyneneenkortstund,mengjorde detmuligågripeenhalvtomflaskeJackDaniel’sfrabrettet. Hanlamerketilathanskalvpåhånden.Hanskjenketsegen dobbeldose.
«Duvetatdetbetyrnoe,»fortsattehun.
Hanhelteiseglittwhiskey.«Kanviikketapsykoanalysen ikontortiden?»
Hunskulleegentlighaværtterapeutenhans.Ietterkant avhjernerystelsenhaddehanbegyntåoppleveskjelvingerog andresymptomer.Førstmareritt,deretterhukommelsessvikt ogetsinnehansåvidtklarteåbeherske,ogsomallekjente mentevarheltuliktham.
NUMAssvarhaddeværtåsetteAnnaEricssontilåvære terapeutogrådgiverforham.Somentrassreaksjonrettetmot allesomforsøkteåhjelpe,haddeKurtiukevisspiltrollensom grinebiter.Dethaddeikkeværtnoktilåjagehennebort,og dethaddeendtmedatdetohaddeinnledetetforholdsomikke barevarprofesjonelt.
Kurtdrakkmerwhiskeyogkrympetsegavsmertene.Han fikkøyepåetglassmedsmertestillendevedsidenavspritflaskeneoggrepetterdet.Hvormangenetterdenneukenhadde hangjentattdensammerutinen?Fire?Fem?Hanprøvdeå telle,menkunnevirkeligikkehuske.Detvarblittsåaltforvanlig.
«Harduværtpåjobbidetsiste?»spurtehunogsattesegpå kantenavsofaen.
Kurtristetpåhodet.«Jegkanikkejobbeførduharreparert meg,huskerduikkedet?»
«Duerikkeødelagt,Kurt.Menduhardetvondt.Uansett hvormyeduønskerålatesomnoeannet.Dufikkenalvorlighjernerystelse,bruddpåhodeskallenogetfølelsesmessig traume,altpåéngang.Ifleremånederharduhatthverteneste symptompåtraumatiskhjerneskade.Ogdetgirsegikke.Dessutenerduetklassiskeksempelpåenpersonmedoverlevelsesskyld.»
«Jegharingentingåføleskyldfor,»insistertehan.«Jeg gjordemittbeste.»
«Jegvetdet,»sahun.«Alleinvolvertevetdet.Mendutror ikkenoepådet.»
Hanvissteikkehvahanskulletro.Ikkeidetheletatt.
«SelvBrianWestgateforståratdetvaretheltemodigredningsforsøk.»
«BrianWestgate,»mumletKurtforaktfullt.
Hunoppfattettonenistemmenhans,densomsignaliserte enlitenøkningiagitasjonsnivået,menhunfortsatteallikevel.
«Hanønskerfremdelesåmøtedeg,vetdu.Tadegihånden. Sitakk.»Hunholdtinne.«Harduringthamtilbake?»
Selvfølgelighaddehanikkedet.«Jegharværtlittopptatt.»
Hungransketham,nikketørlite.«Deterdetsomersaken, ikkesant?»
«Hvada?»
«DetvarmeningenatduskullegiftedegmedSienna,menså drevduhennebort.Hvisikkeduhaddegjortdet,villehunikke hatruffetWestgate.IngenWestgate,ingenyacht.Ingenyacht, ingenstorm.Ingenstorm,ikkenoehavari.Ogikkenoemislykketredningsforsøk.Deterdetdubebreiderdegselvfor.»
Overlevelsesskyldvaretkomplisertfenomen.Kurtvarklar overdet.HanhaddevennersomhaddeværtiIrakogAfghanistan.Dehaddehandletheltemodig,merheltemodigennhan noensinnehaddegjort,menallikevelklandretdesegselvfor altsomhaddegåttgalt.
Hantrakkpustendyptogvendteblikketbort.Detvarså
myesannhetidethunsaathanikkekunneprotestere,menav grunnerhanikkevarvilligtilåforklare,hjalpdetikkestort. Igjenvendtehanoppmerksomhetenmotglassetmedsmertestillendetabletter,vredopplokketoghevetparpillerimunnen.Hanskyltedemnedmedmerwhiskey.
Nåsomhanfølteathodepinensnartvilleletne,vendtehan segmotAnnaigjenogprøvdeåværehyggeligere.«Hvahar detåsi?»spurtehan.«Hvorforhardetsåmyeåsifordeg?»
«Fordideterjobbenmin,»sahun.«Ogfordijegerdumnok tilåvelgeåbrymegomdegsomnoemerennenpasient.»
«Nei,»rettethanhenne.«Hvorforhardetnoeåsiomjeg serdemidrømme?Duspørstadigvekkomdet.Hvahar det åsifordeg?»
Hunnølteogsåopppåham.Øyneneuttryktegodhetog frustrasjonpåsammetid.«Detharikkenoeåsiformeg,»sa hun.«Detharnoeåsifordeg.»
Kurtsåpåhenne.
«Pågrunnlagavdetduharfortaltmeg,virkerdetsomom alledrømmeneerlike,»påpektehun.«Bortsettfraatduihalvpartenavdemserenlys,hvitkvinneogingenavbarnahennes, mensduideandrekunservrakresterogtommeredningsvester.DukanikkeengangviteomdennekvinnenerSienna.Men uansett,virkeligellerinnbilt,nåddeduikkeframtildem.Skipetgikkned,ogdessverreerdeborte.Slikerdetbare.»
Hunskakketlittpåhodet.Etmedfølendeuttrykklaseg overansiktethennes.«Forrestenavverdenspillerdetingen rolle,utfalletbliruansettdetsamme.Mendissestedfortredendedrømmene–dissestedfortredendevirkelighetene–må betynoefordeg,ellersvilleduikkehaopplevddem.Joførdu finnerutavhvorfor,destoførvildubegynneåføledegbedre.»
Hankunneikkeannetennsepåhenne.Hunvarnærmere sannhetenennhunante.
«Jegskjønner,»vardetenestehanfikkfram.
Hunsukket.«Jegburdeikkehakommet.»Hungrepjoggeskoeneogtokdempå.«Jegburdeikkehakyssetdeg,forden saksskyld.Menjegergladjeggjordedet.»
Hunreistesegogtokkåpensinfrahengerenveddøra.«Jeg drarhjem,»sahun.«Komdegpåjobbigjen,Kurt.Deter
kanskjegodtfordeg.OgdubørsnakkemedWestgate.Han befinnersegfaktiskiWashingtonnå.Hanskalkommemeden viktigkunngjøringimorgenutenforSmithsonian.Sannsynligviserhanikkedendrittsekkendutror.Kanhendevilduda kunneleggedettebakdeg.»
Huntokpåsegkåpen,åpnetdøraogslappinnlydenav regnioppkjørselen.Sågikkhunutoglukketdenetterseg. SekundersenerebrummetmotoreniFordExplorerenhennes tilliv,fulgtavlydenavathunryggetutogoppbakkentilRiver Road.
Kurtstirretutidettommerommetenstund.Iénslurktømte hanglassetogvurderteframogtilbakeomhanskulleskjenke segenny.Hansattefrasegglasset.Dethjalpuansettikke stort.
Istedetforådrikkemergikkhangjennomstuaogåpnet verandadøraavglass.Regnetvarnådeløstogperletsegpådet nybeisetetreverketsomkvikksølvienpetriskål.Elvenvardekketavdansendedråper,akkuratsomhavetidrømmen.
Hvorforspiltedetnoenrolle?
Hangikkborttilrekkverket.Detathanbledyvåtiregnet, trakkutnoeavdetvonde.Langtbortetilvenstresåhande rødebaklyktenepåAnnasFordderhunkjørteavsted.
Hvorforstrevdehanstadigmerforåsesannhetenhvergang drømmenbegynte?
Hanvisstesvaretpådengåten,dethaddeslåtthamforflere ukersiden,menhanhaddeholdtdetforsegselv.Hankunne ikkesidettilnoen,ogiallefallikketilterapeuten.
Søkkvåtgikkhaninnigjen,fantethåndkleogtørkethendeneogansiktetførhansattesegiskrivebordstolen.
Hanslengtehåndkleettilside,startetdatamaskinenogventetmensskjermenlysteopp.Etteråhatastetinnpassordet trykkethanpåetikonsomkrevdeendaetpassord.Dethentet framenrekkekrypterteeposter.
DensenestevarfraentidligereMossad-agentsomKurt kjentegjennomentredjemann.Pengervarblittoverførtog mottatt,ogmannenhaddesagtsegvilligtilåetterforskeet rykte.
E-postenvarholdtientemmeligsakligtone.
KanverkenbekrefteelleravkrefteatSiennaWestgatebefinnersegiMashhadellernærområdenerundt.
MashhadvarenbyidetnordligeIran.Denvarantattåvære hovedkvarterettilennygruppeingeniørerunderlagtdetiranskeforsvaret.Ingenvisstehelthvadedrevmed,mendetble antattatiranernedesperatforsøkteåoppgraderesindatasikkerhetogangrepskapasitet.IranernevarbitreoveratUSApå enellerannenmåtehaddefåttplassertetviruskjentsomStuxnetidekjernefysiskeanleggenederes,noesomhaddeførttil attusenkostbaresentrifugerløpløpskogeksploderte.Sånå varikkeiranernebareuteetteråbeskytteseg,menetteråslå tilbake.
Idenforbindelsevardetblittobservertutlendingersom reistetilogfraMashhad,iblantunderbevoktning.
Kurtlesterestenave-posten.
Påliteligekilderharinformertmegomattrevestligepersoner,tomenn,énkvinne,oppholdtsegiMashhadenperiode. Devartilstedeiminstnittenogmuligenssåmyesomtretti døgn.Deteruklartomdisseindividenevarfangerellerinnleideeksperter.KvinnenssignalementtilsvarerMrs.Westgates istørrelseogalder,menikkehårfarge.Ingenfotografierertilgjengelig.Vedkommendelotikketilåværeskadetelleråfavoriserenoenbestemthåndisinedagligegjøremål.
Hunblesettankommeogforlatedetantatteforsvarsbygget inordreMashhadunderlettbevokting.Ingentegnpåtvang varåspore.Ingentingsomtydetpåmishandling.
Alletrebleobservertåforlatestedetietsmåflyfortjueen dagersiden.Ingenopplysningereravdekketsommednoen gradavsikkerhetsiernoeomflyetsbestemmelsesstedellerom passasjerenesnåværendeoppholdsstedogtilstand. Kurtlukketmappen.
Hvorforhaddedetnoeåsihvahansåidrømme?Jo,fordi han,trossalletegnpådetmotsatte,varblittoverbevistomat Siennavarilive.Oghvishunvarilive,kunnehanbareforestillesegéngrunntilathunvillearbeideforiranerne:barna hennes,TannerogElise.Noenmåtteholdedemsomgislerog brukedemsompressmiddel.
Hanskjønteatdetvarendrøyslutning,ethelttårnavusikre
antakelser.Allefaktatilsaatdetvarirrasjoneltogurimelig. Allikevelføltehandetmedheleseg.
Kundrømmenesåddeentviliham.
Hvisdentommesalongenogdenforlatteyachtenvarvirkeligeminner,haddehangrunntilåtro,tilåhåpe,tilåstolepå instinktenesine.
Menhvishan hadde værtvitnetilatSiennaogdatteren druknet–ogunderbevisstforsøkteåerstatteminnenemednoe annet,medetønskeomhvordanvirkelighetenskullevære–så balansertehanpårandenavgalskap,etlitestegunnaavgrunnen.