Densomforvolder enannensdød
Densomforvolder enannensdød
Kriminalroman
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-52645-0
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,2016,Litauen2016 Satti10,15/12,6pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TakktilElisabeth. Dennebokenhaddeikkeblittdensammeutenhenne.
Kapittel1
Hunvarikkehjemme.Hanføltedetisammeøyeblikkhan trådteoverdørterskelen,athusetvartomt.Likevelgikk hanfraromtilrom,roptenavnethennes,åpnetdørentil soverommetforåseomhunlåogsov,kikketutpåbadeti tilfellehunlåibadekaret,letteikjellerenogpåloftetmens uroenvokstesegstørreogsterkereforhvertminuttsom gikk.
Hunskullehaværtder.
Hangikkutenforogringtemobilenhennes.Stomidtpå tunetoglyttettildenmekaniskestemmensomsaathan kunneleggeigjenenmelding.
«Hvorerdu?»sahaninnirøret,føltesegdum,lapå. Hanskiftetskooggikkovermarkene,innmellom trærne.Detgikkenlitenstiinnoveriskogen,etsvakt, mentydeligsporsomslyngetsegmellomfuruleggerog rundtknauser.Detvartørtiskogbunnenogumuligåse omnoenandrehaddegåttderdesistetimeneellerdagene.
Dahanhaddegåttietkvarter,komhantilenmyr.Noen haddelagtutplankovervåtområdet,enstiavtre,mendet varmangeårsidenogmangeavplankenehaddesunketi myren.Desomvarigjen,varsvarteaveldeogsleipeunder skosålene.Hanprøvdeåsesporeneetterhenneisølender myrenbegynte,mendetlotsegikkegjøreåskilledetene avtrykketfradetandre.
Påandresidenavmyrendeltestiensegito.Hangikktil
høyrepåmåfå.Etterfemtimeterdeltedensegigjen.Nok engangholdthantilhøyre,mensåblestiengradvismer utydelig,ogtilsluttforsvantdenhelt.
Hanroptenavnethennesnoenganger,derettergikkhan tilbaketilhuset.
Etteråhaventetitotimerringtehanpolitiet.
Dettokomtrenttrettiminutter,såsvingteenuniformert bilinnpåtunet.Enbredskuldret,godtvoksenmannsteg utfraførersiden,enmyeyngrekvinnefrapassasjersiden.
«Vardetdusomringte?»spurtedeneldstekonstabelen.
Hanforklartesågodthankunne,tvangsegtilåvære rolig,tilåleggelokkpådenvoksendepanikkenmenspolitifolkenespurteoggrovogmøysommelignotertesvarene.
Hanhaddeværtpåreise,oghunvarbortedahankom hjem.
Ja,hunvissteathanskullekomme.Dehaddesnakket sammenkveldenfør.
Nei,detlåingenlappnoestedihuset.Hunhaddeheller ikkelagtigjennoenformformeldingpåtelefonen,ellerpå mail.Ja,hanhaddesjekketflereganger.
Ja,detvarsværtuvanlig.
Nei,hantroddeikkeathunhaddegåtttilenvenninne. Hunhaddeigrunneningenvenninner.Hellerikkenær familie.
«Vel,»sadenmannligepolitibetjenten,«hunharikke værtbortesålenge.Inittinikommaniprosentavtilfellene finnesdetenheltnaturligforklaringpåslikeforsvinningsnumre.Misforståelser,dårligkommunikasjon,enmobil somerblittforlagtetsted.Vifårgihennenoentimertil førvitrykkerpåpanikk-knappen,trorjeg.»
Hanristetpåhodet,kjentehvordanbrystetbletrangere. Detføltessomomlungenebletrykketsammenogvarute
avstandtilåfraktedetnødvendigeoksygenettilhjertet. Hansattesegtungtnedpåtrappen.
Politimannenvaralleredeiferdmedåsnusegbort,men ikkedenungepolitikvinnen.Hunbøydesegnedpåhuk, stirretinniøynenehans.
«Hvaerdet?Erdetnoenspesiellgrunntilatduerså redd?»
Hannikket.«Hunharhatt…problemer.»
«Hvaslagsproblemer?»
«Duvet,medpsyken.»
«Harhunværtdeprimert?»
«Ja.»
«Innlagt?»
«Etparganger.»
«Erdureddforathun…?»
Hansvelgetogsvelget,varmedettsåtørrimunnen. «Ja,»sahan.Detvarknapthørbart.
Dehaddespreddsegpåenlangrekkeutoveriterrenget. Hankunnesegjenskinnetfralommelyktenedansesom ildfluermellomtrærne.Avogtilhørtehanbjeffingenfra enbikkje,ogetogannetrop.Hvergangrykkethantil, hvergangladenungepolitikvinnenenhåndpåskulderen hans.
«Bareslappav.Jegfårbeskjedoverradioenhvisdefinnernoe.»
«Jegskullehaværtmeddem,»sahan.
Hunristetpåhodet.«Hjelpekorpsetvethvadegjør.De ertrentidette.Duogjegvillebaregåttiveienfordem.»
Hangikkpåtoalettet,tisset,skyldteansiktetikaldt vann.Ansiktetispeiletvarblekt,fremmed,medstirrende øyne.
Dahankomutigjen,haddenoeforandretseg.Elektrisitetiluften,trykkendesomførettordenværbryterløs. Hankjentenakkehårenestritte.Betjentenstomedryg-
gentilhamogsnakketiensprakenderadio.Detvarikke muligåhørehvahunsa,mendetvarnoemedtonefallet ogkroppsholdningenhennessomsahamdethantrengte åvite.
Hanbegynteåløpe.
«Hei,vent,»roptehun,menhanventetikke.
Sommernattenvarlysnoktilathankunnesehvorhan plasserteføttene,ihvertfallsålengehanvaruteiåpent lende.Innemellomtrærnebledetvanskeligere.Dersnublethanituerogsteiner,måtteholdehendeneløftetforå beskytteansiktetmotkvisteroggreiner,kjentehvordan henderogunderarmerbleskrapetopp,menbryddeseg ikke.Smertenvarikkehans,dentilhørteenfremmed.Den mannenhanhaddevært,ifjor,igår,imorges.
Hanvisstehvorhanskulle.Ildfluenevarikkelenger strukketutpåenlangrekke,dehaddekonvergertmotett punkt.Bakseghørtehanpolitikvinnenropenavnethans, menhanbryddesegikke.
Hanvakletinnidenlillelysningen.Løpikkelenger,gikk langsomtforbimørke,tausesilhuettersomstoienhalvsirkel.
Lysetfrahodelyktenedanseturoligmellomgreinene,avslørte,skjulte,avslørte,fikkskyggenavhennetilåbevege segovertrærne,detfikkhamtilåtenkepåenstorfuglsom lettet.
«Holdlyktenroligder,»saenirritertstemme.
Hangikknærmere.Måttese,værevitne.Detfortjente hun.
Hansådethanvissteathanvillefåse.
Føttenehennesvarikkemerennenmeteroverbakken.Håret,detblonde,tykkehåretsomhanhaddelatt glimellomfingrenesinefleregangerennhanhaddetall på,skjultemestepartenavansiktethennes.Hangikknærmere.
«Hei,du,ikkegåder,detteeretåsted,»saenstemme bryskt,menhanbryddesegikke.
Detvarhenne,ogallikevelikke.Ansiktetvarforvridd, hovent,medbulendeøyne.Enblåsvarttungestakkutmellomleppene.
Enmann,kleddijaktbukseogrødskalljakkestomed hendeneilommenogstirretpåliketsomsvaietsvakt.Vektenavhennefikkgreinentilåknirke.
«Litentvilomatdeteretselvmord,»samannenhøyt, utenåhenvendesegtilnoenbestemt.«Ikkenoesomtyder påatdetharskjeddnoekriminelther.»
Detvarsomomordenekomlangtbortefra,førtmedvindenfraetannetsted.
Deterfeil,tenktehan,dabetydningenomsidertrengte gjennomlammelsen.Deterheltfeil.
Detteerikkeetselvmord.
Detteeretdrap.
Menhansadetikkehøyt.
Kapittel2
Mannenvedsidenavmeghaddenestensluttetåpuste.
Tifremmedemenneskervariferdmedåfatteenbeslutningsombetyddealtforham.HanhetKennethOlsen,var gründerogdirektørietselskapsomhaddelevdhøytpå oljeboomeniNordsjøeninoenår,inntiloljepriseneraste. Ensenogvindfullhøstkveldtokdetfyrienlagerhallog heleselskapetsbygningsmassebrantnedtilgrunnen.KennethOlsenbletiltaltforbrannstiftelseogforsøkpåforsikringsbedrageri.Rettssakenhaddetatttouker,menjuryen haddebestemtsegpåmindreenntotimer.
«Erdetetgodtelleretdårligtegn,»haddehanspurt,og jeghadderistetpåhodetogsagtatdetvarumuligåvite. Etterdetsahanikkemer.
Jegholdtblikketfestetpåjuryensformann,entykkfallen,middelaldrendemannsomvirketukomfortabelmedå væregjenstandforallesoppmerksomhet.Hanholdtenpapirlapppåenarmlengdesavstand,mystepådensomom hanmåtteforsikresegomathanikkehaddeglemtresultatetdehaddekommetfremtil.
«Ikkeskyldig,»sahanomsider,ogjegkjenteethettstøt avtriumfjagegjennomkroppen.KennethOlsentømte lungenemedenlang,skjelvendelyd.Hangrepfattibordkantenforanseg,detsåetøyeblikkutsombeinaskulle svikte,sårettethansegopp,snuddesegmotmeg.
«Tusentakk,Brenne,»sahan.«Tusen,tusentakk.Du harreddetlivetmitt.»
«Deterjobbenmin,»sajeg.
«Kanskjedet,menduhargjortdenstrålende.Nåerdet forsikringsselskapetsomstårfortur.Deskalfaenmegfå betale.»
Salenvariferdmedåtømmes.KennethOlsenhaddetakketmegendaengang,hanskoneogså.Dommernehadde forlengstmarsjertut,juryenlikeså.Desistetilhørerne haddegåtthjem.
Jegkneppetoppdensvartekappenogtokdenavmeg. Pakketnedringpermer,begyntelangsomtåsamlesammenvirvaretavhåndskrevneprosedyrenotater,gulelapper,penner,blyanter,halstabletter,tyggegummi,alleetterlatenskapeneettertoukershardjobbing.
Statsadvokaten,enganskeungmann,komovergulvet, strakteutenhånd.
«Gratulerermedseieren,»sahanmedetstramtlitesmil. «Selvomresultatetvarfeil.»
Jegtrakkpåskuldrene.«Ingenavossvinnerhvergang,» sajegbare,påtrossavatjeginnerstinnevarenigmed ham.KennethOlsenhaddegjortdethanvartiltaltfor,det føltejegmegganskesikkerpå.
«Plagerdetdegikke?»spurtehan.«Åsørgeforatforbrytereunnslipperstraff,menerjeg?»
Detvarenholdningjegvarvanttil,haddeblittmøtt meddensåmangeganger,bådeiogutenforrettssalen. Vanligvisvillejegbarehaignorertdet,menikkeidag.
Kanskjedetvaruttrykketavselvrettferdighetidetglatte, littvelføddeansiktet,somirritertemeg.«Villeduheller hattetsystemhvortiltaltevarutenforsvarer,sånnatstatenogpolitietkunnegjøresomdevilleutenutidiginnblandingfrasånnesommeg?»
«Nei,deterikkedetjegmener,»sahan,uforberedtpå denlittaggressivetonenmin.«Jegbare…»
Jegkjenteigjenreaksjonenhans.Skuffelsenoveratrett-
ferdighetenikkeseiret.Jeghaddeselvføltdetslikdajeg somnyutdannetadvokathaddebegyntågåiretten,men dethaddeforandretsegmedårene.Noenvillesikkertsiat jegvarblittkynisk,selvkaltejegdetrealistisk.
«Detersliksystemetfungerer,»sajegforsonlig,«ogdet vetdu.Hellerfrikjenneenskyldig,enndømmeenuskyldig.»
«Jegvilleuansettikkehattjobbendin,»sastatsadvokaten.
Jegvaraleneigjenisalen.Denberusendefølelsenavseier varalleredeiferdmedågåover.Detvaralltidsliketteren rettssak.Førstvarjeghøytoppe,inesteøyeblikkkomdet snikendeenfølelseavantiklimaks,enslagstomhet.
Ogsomalltidetterensak,gjordejegoppetmentalt regnskap.Jeghaddesetthvordanenkelteadvokatkolleger haddemistetgrepet.Detsomenganghaddeværtentusiasme,blelangsomt,mensikkerterstattetavkynisme.Viljentilåkjempetilsistesluttforklientene,bleavløstavviljentilåsendehøyestmuligfaktura.Detkunneskjealle, antokjeg,menjeghaddegittmegselvetløfteomåslutte førdetskjedde.
Jegvarikkederenda,konkludertejeg,haddeennådet somskulletil.
Påkontoretvardettomt.Deandrehaddeforlengstgått hvertilsitt.Jegsatteframegdokumentmappene,visste ettermangeårserfaringatdetvarnødvendigåavreagere ettertoukeriretten.Følelsenavtomhetkunneerstattesav enkleting,noenøl,littselskap.
JeggikkpåWesselstuenavgammelvane,sattemegi restaurantenogbestilteenøl.Engangvardettestedet smekkfulltenfredagettermiddag,mendetvarlengesiden. Jegdrakkmetodiskogmålrettet,tømteglassetogbestilte enny.Dajeghaddedrukketdenogså,reistejegmeg,
varalleredeleiavmittegetselskap.Jegstakkhodetinni puben,såtokjenteansiktervedbardisken,menbeggeså uttilåhatjuvstartethelgen.Høyestemmerogoverdrevne håndbevegelseravslørteatdehaddefåttisegmerennnok allerede.Jeggikkutigjenførdefikkøyepåmeg.Utepå fortauetblejegstående,usikkerpåhvorjegskullegå.
Rundtmegvarmenneskerpåveitilrestaurantbesøk,en teaterforestilling,ellerhvanåbergensernevalgteågjørepå fredagskvelden.VedDenblåsteinenhangdetsomvanlig noenungdommer.Lydenavengitarfraengatemusikant nedepåSundt-hjørnetsmøgseggjennomdetbegynnende kveldsmørket.Enpolitibilrulletlangsomtoverplassen. Jeghaddevirkeligikkelysttilågåhjem.Hjemmeventet ingen.
«Hei,Mikael!»Enstemmejegkjente. Jegsnuddemeg.»HelleMørk!Somsendtavforsynet!» sajeg.
Hunlo.«Hardusavnetmegsåmye?» «Klartjeghar.Hverdag.»
«Heltsikkert,»sahunoggamegenklem.«Hvorerdu påvei?»
«Jegstoakkuratoglurtepådetdadudukketopp.Det kanumuligværeentilfeldighet.Laosstaenølsammen.»
«Detkanvi,menbarehvisduførstblirmedmegpået arrangement,ogdetvarkanskjeikkeakkuratdetduhadde tenktdegikveld.»
«Visvei.Jegblirmedpåhvasomhelst,barejegfårdeg påkjøpet.»
Hunloigjen.«Damåduværetemmeligdesperat,Mikael.»
JeghaddetruffetHelleMørkunderenrettssakformange årsiden.HunvarnyansattsomjournalistiBA,jegvar enrelativtungadvokatpåveioppogfrem.Vihaddelikt
hverandrefraførsteøyeblikk,haddefunnetentone.Litt senerehaddevimøtthverandretilfeldigpåbyen,oghadde innledetethektiskforhold.Dethaddetattsluttetternoen uker,jeghusketikkelengerhvorfor.Åretetterfikkjeghøre athunhaddegiftetsegmedenrevisorogfåttnyjobbiBergensTidende.
Detsistejeghaddehørtomhenne,varathunjobbetfrilans,noketofferfordeevigeinnskrenkningeneibransjen.
«Detergodtåsedeg,»sajegmensvigikkiretningtorget.«Detervirkeliglengesiden.»
Hunkikketopp,varethodelavereennmeg,enliten kvinnemedblondekrøllerogbruneøyne.«Fintåsedeg også,Mikael,»sahunoghektetarmensinimin.«Jeggår ikkesåmyeutlenger.»
«Dusitterhjemmeirekkehusetogtaretglassvintil GullrekkensammenmedKnut?»
«Ja,sånnerdetblitt.Bortsettfraatdetikkeeretrekkehus,ogatKnutikkeerder.»
Jegkikketrasktbortpåhenne.«Å?»
«Detfunketikke.»
«Jegtroddederehaddedetbrasammen.»
«Vihaddedetbrahelttiljegvåknetoppenmorgenog innsåataltsomholdtosssammen,varforsvunnetetsted påveien.»
Detvarmerennenantydningtilbitterhetistemmen hennes.«Vardetvanskelig?Bruddet,menerjeg.»
Huntrakkpåskuldrene.«Dettoksintidåkommeover det.Vihaddeværtsammenlenge.Mennågårdetgreit.»
Mensvisnakkethaddevikryssettorget,passertFløibanenoggåttinniLilleØvregate.
HunstansetforanethåndmaltskilthvordetstoCafé Caliber.«Hererdet.»
«Hvaerdetegentligdudrarmegmedpå?»
«Kanskjeduvilfinnedetinteressant.HuskerduJosef Mardal?»
«Musikeren?BlackMetal,ellernoeslikt?»
«Deterham.»
«Jegtroddehansattinneforvold.»
«Hangjordedet,menifengseletmeldtehansegpået skrivekurshosBarbaraBlomberg.»
«Trorikkejegharhørtdetnavnet,»sajeg.
«Hunerkanskjeikkesåveldigkjent,menhunerfaktiskenvelansettnovelleforfatter.DessutenerBarbaraen godvenninneavmeg,viharkjenthverandresidenskoledagene.Uansett,hunharholdtskrivekursforinnsattei mangeår,ogdetvarhunsomoppdagetJosefMardal.Nå harhanutgittenbok.»
«SådeterJosefMardalviskalhørepå?»
Hellesmilte.«Duserlittskeptiskut,Mikael.Likerdu ikkelitteratur?»
«JeglikerikkeBlackMetal.»
Hellesmilte,møtteblikketmitt.Jeghaddeglemthvor fascinerendeøynenehennesvar.Store,klare,cognacfarget medgylneoggrønnespetter.Idirektesollysvirketdenestenheltgrønne,husketjeg.
«Detteerikkeenkonsert,»sahun.«IfølgeBarbaraer Mardaletgenuintskrivetalent.Dumåikkeblimedhvis duikkevil,Mikael,menjegmåihvertfallinn.Formeger dettejobb.»
«Hvordandet?»
«Detliggerengodhistorieder,ogdenviljegskrive. VoldsdømtBlackMetal-artistdebuterersomforfatter,ikke sant?Hvasierdu,blirdumedinn?»
Hellesmilte,littskjevt,avventende.Detblondehåret, kortereennjeghusketdet,varengyldenskyrundtansiktet,gyllenbrunhudogsvakefregnerovernesengjordeat hunfremdelessåungut.
Etminnedukketoppfraingensteder.
Helleogjegpåenbenkiparken,pådetmørkestestedet, iskyggenavengullregn.Hellehaddetrukketoppskjør-
tetogsattsegpåfangetmitt.Vihaddeikkebryddossdet minsteomatvivarsynligeformenneskenesompasserte mindreenntrettimeterunna.Villskapensomlålikeunder denlittprektige,uskyldigeoverflatenhennes,haddeforbausetogopphissetmeg.
Jegtrorhunlestedetplutseligebegjæretiansiktetmitt, menhunsåikkebort,holdtøyneneminefastmedsine. «Laossgåinn,»sajeg,medetttørrimunnen.
Kapittel3
Vigikknedfireujevnetrappetrinnogkominnietganske mørktlitelokalemedhvitkalkedevegger.Detvarfremdelesnoenplasserigjen.Publikumvarforholdsvisungt,lajeg merketil,mangeavdemåpenbartfraBlackMetal–miljøet,medsvarteskinnklær,ogmyemetalliøyenbryn,nesevingeroglepper.GamlefansavMardal,tenktejeg,kom plutseligpåatbandethetDungeon.Kontrastentildetdelikateinteriøret,medblomsteroghvitmaltebord,varpåfallende.
Påenknøttlitenscenevardetsattfremtolenestoler.
Vifantossetledigbord,ganskelangtbak.Jeggikktil bardiskenogkjøpteøltilossbegge.Dajegkomtilbaketil bordet,haddeJosefMardalogenhøy,rødhåretkvinne, medstore,innfattedebriller,tattplasspåscenen.
JeghaddealdrisettBarbaraBlomberg,menhusketvagt JosefMardalfraavisbilder,sannsynligvisiforbindelsemed rettssakenmotham.Dahaddehanfremståttsommørk, truendeogaggressiv,menkanskjedetbarehaddehandlet omsminkeogklær,fornågahanetganskeannerledesinntrykk,varkonservativtkleddibukseogskjorte.Baredet svartehåretsomvarsamletienhestehale,ogtatoveringer somsåvidtvarsynligerundthalsenoghåndleddene,brøt medinntrykket.
HansattheltstillemensBarbaraBlombergintroduserte ham,virketnestenfjernoginnadvendt.
«Duharskrevetenråogvoldsombok,JosefMardal,» saBarbaraBlomberg.«Fortellingersompåsammetider vanskeligåleseogvanskeligåleggefraseg.Erverdenvirkeligetsåbrutaltsted?»
Hannøltelitt,somomspørsmåletkombarduspåham. «Ja,ofteerdendet,»sahan.«Ihvertfallharminverden værtdet.Andreharkanskjeopplevddetheltannerledes, menjegmåskrivevirkelighetenslikjegserden.»
Stemmenvarlav,ordenekomlangsomt,somomhan tenkteferdighelesetningerførhansanoe.
JegvarintenstoppmerksompåatHellesattvedsiden avmeg,lårethennesnoencentimeterunnamitt.Jegønsketbareåstrekkeutenhånd,tapåhenne,mensåathun varoppsluktavsamtalenderfremme.EtterhvertbleoppmerksomhetenminvendtmotJosefMardal.
Detvarvanskeligålavære.Stemmenhanssnodde segrundttilhørernesomenmykarm,blikketsomførst haddeværtinnadvendt,blemerogmerintenstetterhvert somhansnakketsegvarm.Medpresisehåndbevegelserunderstrekethanpoengenesine.Detvarsomomall energienirommetblekonsentrertrundtham.Hvisjeg haddehattetkompass,villenålenpektmotham,tenkte jeg.
Dadetvaroverføltejegatjeghaddeværtvitnetilnoe ekstraordinært.JosefMardalgaBarbaraenklem,takket henne.Publikumklappet,plystret,jublet.
JosefMardalblesittendepådenknøttlillescenen.Enliten kødannetsegumiddelbartforanham,fanssomvilleha bokeksemplarenesinesignert.Barbarakomogsatteseg hososs,sågladut,fikkenklemavHelle.
«Dettegikkvelbra,»sahun.
«Detvarstrålende.Jegstorkostemeg,»saHelle. Hunintroduserteoss.
«Duvarflink,»sajeg.
Hunlo.«Takkfordet,mendettevarJosefsittshow, ikkemitt.Haneretnaturtalentpåscenen.»
EtkvartersenerekomJosefMardalborttilbordetvårt. Hangikkpåenslengete,skjødesløsmåte,gaførstBarbara enklem,deretterHelle,førhansåpåmegmedetspørrende,nestenutfordrendeblikk.
«HilspåMikael,»saHelle.«Hanerforsvarsadvokat.»
Jegreistemeg,raktefremhånden.
Håndtrykkethansvarfast.«Jegkjennerdessverrenoen slikefrafør,»sahan.
Jegsmilte.«Ervisåille?»
Hantrakkpåskuldrene.«Verkenverreellerbedreenn andre,kanskje.Deterbareatjegharværttvungettilåbenyttemegavderestjenester,mendetvarminegenfeil,ikke advokatenes.»
«Laosshåpevialdrimåtreffesiprofesjonellsammenheng,da.»
Blikketvardirekte.«Ingenfare.Jegerennymannnå. TakketværeBarbaraharjegståttoppfradedøde,omikke pådentredjedag,såidettredjeår.»
Barbaralobegeistretmotham.«Ja,jegutførermirakler påbestilling,»sahun.
«Sattduinneitreår?»Jegklarteikkeålaværeåspørre. Detvarhanselvsomhaddebraktdetpåbanen. «Toårogseks.»
Jegkjøpteenrundetilalle.JosefMardaldrakkhalveglassetienslurk,tørketsegrundtmunnenmedhåndbaken.Vi skålteforhamogforboken.
Jegfikkendultiryggenogsnuddemeg,littirritert.En mannisluttenavtjueårenepressetsegforbistolryggen,ignorertemeg,såbarepåJosefMardal.«Unnskyldmeg,»sa han.«T…t…trorduatdukunne…jegfikkikkekjøpt bokenisted…hvisduk…k…kunneværesåsnillå…»
Hanraktefremeteksemplarav Jernlunge. «Klartdet,»saJosefMardal.«Hvaheterdu?»
«Richard,menbareskrivtilRagnhild.»
Josefsmilte,rabletnedenhilsenoggabokentilbake. «Værsågod.Håperkjærestendinvillikeden.»
Mannentokimot,stammetfremettakk.
«Hvordanfølesdetåværeforfatter?»spurteHelle.
«K…k…kult,»saJosefoglo.
Jegsåuvilkårligetterdenstammendemannen.Han snuddesegikke,menjegsåatdetbrantinakkenhans.
Dalokaletvariferdmedåtømmes,gikkvividere.Helle ogjeggikksideomside,detoandreforanosspåfortauet. Barbara,somhaddedrukkettreglassviniraskrekkefølge, snubletnestenibrosteinen,grepJosefiarmenoglenteseg tungtmothammensdegikk.
«Angrerdupåatdublemed?»spurteHelle.
«Nei.Jegmåinnrømmeatdeternoemedham,» sajeg.Såformegdenrødenakkentilmannenmed boken.
«Ja,deter.Jegtrordetkanblienbraartikkel.Uansett erjeggladforatjegikkeødelakveldendin.»
«Tvertimot.Detvarfintåsedegigjen.»
Hunkikketopppåmegmedetuutgrunneligblikk,nølte littførhungreparmenminigjen.
Barenvarstorogstøyende,menbeliggenhetenvarfantastisk.UtenforvinduenelåVågenoljeblankogspeiletBergensnatten.
«Hvavildereha?»spurteBarbara.«Jegspanderer.»
Jegholdtmegtiløl,Helledrakkhvitvin,JosefogBarbaradrakkbrennevin.Viskålte.Barbaralohøythvergang noenprøvdeåværemorsom.Detkleddehenneikke.Blikkethennesvarikkelengersåklart,bevegelsenehaddemistetsintidligerekantethet,varløsere,merutflytende.Hver
ganghunsanoetilJosef,rørtehunvedhåndenellerunderarmenhans.
JegstuderteJosefismug,såathanantageligvarattraktivformangekvinner,ellerformennfordensaksskyld. Hanhaddeetskarpskåretansikt,høyekinnbenogdyptliggendeøyne.Munnenvarganskefyldig,fintformet,nestenfeminin.Denskiftetmellomåsefølsomoggrusomut. Jeglentemegfrem,hvisketiHellesøre.«JegtrorkanskjevenninnendinlikerJosefMardal.»
Hellesåirritertut.«Barbarablirenidiotnårhundrikker,»sahun.«Dummerseguthvergang.»
EnmanntrengtesegfremmellomJosefogmeg.
«Hei,tadetmedro,»saJosefirritert.
Mannensnuddesegmotham,enrødmusset,kraftigkar, midtitrettiårene,medrosaskjorteogløstslips.«Flytt rævendinsåandrekankommetil,»sahan.«Dinhomo,» lahantil,nestensomenettertankedahanlamerketilJosefshestehale.
Josefsklednedavkrakken,stiltesegforanmannen,var omtrentlikehøy,menmyespinklereikroppen.
«Likerduikkehomser?»saJoseflavt,medethverdagsligtonefall.«Dalikerdukanskjeikkeatjegtarpådeg,heller?»
Medettpipletsvettenfrempåmannenspanne.
DettoketsekundførjegsåatJosefhaddegrepettak iskrittethans.Joseflentesegfremtildestonestenkinn motkinn,hvisketinnimannensøre.«Hvisduikkekommerdegvekk,skaljegriveavdegballeneogtvingedegtil åspisedem,forstårdu?»
Detkomenrarlydframannen.Ansiktethanshadde mistetkonturene,varblittslaptskinn,leppenevåteog halvåpne.Hannikketsvakt.
Josefslapphamogsnudderyggentil.Mannenvaklet vekk.
«Hvasadutilham?»spurteBarbara.
«Jegsaatjegvilleskriveombådehamogdengyselige skjortenhansiminnestebok,hvishanikkeblehøfligere.»
BådeBarbaraogHellelobegeistret.LatterentilHelle innbødvanligvistilålesammenmedhenne,mennåfølte jegingentrangtilåle.
«Pennensmakt,»saBarbara.«Mektigereennsverdet.»
Detgikkoppformegatjegvardenenestesomhadde fåttmedmeghvasomvirkeligskjedde.
JegmøtteJosefsøyne,såathanmoretseg.Barbaralente segmotham,lahåndenpålårethans.
Hellereistesegbrått.«Jegtrorjegharfåttnokå drikke.»HunsåpåBarbara.«Kanskjeduogsåskulle tenkepååkommedeghjem.»
Barbarafniste.«Jegtrorjegvilhaendrinktil.»
«Dugjørsomduvil,»saHellemedenuventetskarphetistemmen.
Jegreistemegogså.«Jegfølgerdegtildrosjen.»
Natteluftenvarkjøligogfrisk.Jegkjenteatjegvarberuset,menikkeformye.UtenforKjøttbasarenstotaxienepå radogrekkeogventetpåhordenesomvillekommelitt senere.Vistansetforandenførstedrosjen.Hellelenteseg motmeg,viklemtehverandre.
«Takkforikveld,»sajeg.Hunvarveverogskjøriarmenemine,ognåhaddejegikkelysttilåslippehenne. «Kanskjevikantreffesigjenendag?»
«Detviljeggjerne,»sahun.
Jegåpnetbildørenforhenne,oghunsatteseginnibaksetet,smilte,vinket.
Drosjenrulletenmeter,såstansetdenmedetrykk.
Hunåpnetbakdøren.Jeggikkfrem,bøydemegnedfor åhørehvahunville,kunneikkeheltleseuttrykketiøynenehennes.
«Settdeginn,Mikael.»
Kapittel4
Enellerannengangiløpetavnattenstohunoppfrasengenminogkleddepåseg.Jegregistrertedetgjennomet sløravsøvn,haddelysttilåbehennebli,menklartebare åmumlefremnoeutydeligdahunbøydesegovermegog kyssetmeglettpåmunnen.
«Jeglikeråelskemeddeg,»sahun. Såvarhunborte.
Jeglukketøyneneoggledinnisøvnenigjen.
Dajegvåknet,vardetlystute.Luktenavkjønn,avHelle, hangigjenisengensometuhåndgripeligminne.Påtross avalkoholenjeghaddeinntattkveldeniforveien,føltejeg meglettogopplagt,merenndet,jegføltemeglykkelig.Vi haddetatttaxihjemtilmegoggåttrettopppåsoverommet.Hellehaddekleddavsegmedengang.Jegsåhenne formegslikhunhaddeværtdajegkomutfrabadet.Hun haddesittetisengenmedknærneløftetogbeinafrahverandre.Åpenogutålmodig.Dadetgikkforhenne,hadde hunklamretsegtilmegsomomhunvarreddforåforsvinne.
Jegdusjetogspistefrokostiroogmak.Etterpåsendte jegentekstmeldingtilHelle.
«Takkforigår,»skrevjeg.«Ogforinatt.»
Dettoknoentimerførsvaretkom.
«Duerdeilig,»varalthunskrev,mendetvarmerennnok.
Hellevaribevissthetenminheletiden.Etpargangerholdt jegpååringehenne,menlotdetvære,tenkteatjegforen gangsskyldikkeskullegåforfortfrem,bliforivrig.Mandagmorgenvarhunfremdelesitankeneminedajeggikk nedoverKalfaretpåveitilkontoret.Detvarenvarmsensommermorgen,nestenlitttrykkende.
Deførsteregndråpenetraffmegiansiktetdajegpasserte politihuset.Jeggikkfortere,haddeethåpomåkomme megundertakføruværetbrøtløs,mendetvarfåfengt.Et voldsomtvindkastfikkfrakkeskjøtenetilåblafre,såkom regnetforalvor.Etternoenminutterrantsmåkaldebekker nedovernakken,skoenevargjennomtrukneogdeklissvåtedressbukseneklasketrundtleggene.PåTorgalmenningensloregndråpenesåhardtmotbakkenatplassenså utsomdenvardekketavmelkehvittskum.Enhåndfull menneskerløpkrumbøydeidekning,menjegvarallerede såvåtatdetikkehaddenoenhensikt.
Dajegkompåkontoret,såfruSørensenmisbilligende påmeg.
«Jegharsagtatduskaltamedparaply,Mikael,»sahun spisst.
«Ogduhadderettsomalltid,»sajegogsmilte,gikk forbihenneoginnpåmittegetlillekontor.
Jeghengteframegfrakkenogjakken,derettertokjegpå megentørrskjorte.Jegharalltidenliggendepåkontoret, itilfellejegmåmøteirettenpåkortvarsel.Detvarverre medbuksen.Jegnøltelittførjegtokdenavmegogladen overenstolryggforanradiatoren.Sokkenelajegtiltørki vinduskarmen.
AkkuratdagikkdørenoppogSynnekominn.
«Detmåjegsi,MikaelBrenne,»sahunmedhevede øyenbryn,måltemegoppogned.«Nystil?»
«Ja,jegtenktedetkunnetrekkelittflereklientertilkontoret,»sajegogtokplassbakskrivebordetmedsåmye verdighetjegkunneoppby.
SynneBergstrømvarengoddelyngreennmeg.En ganghaddehunværtminadvokatfullmektig.Nåvarhun deneneavtopartnereiAdvokatfirmaetBergstrøm& Brenne.Jegvardenandre.
Hunsattesegiklientstolen,straktebeinautforanseg oglaankleneoverkors.Hunhaddedelengstebeinai verden.«Gratulerer,»sahun.«Jeghørteduvantpåfredag.»
«Jepp,»sajeg.«Nokenseierforsystemet.»
«Gikkdupåbyenetterpå?»
«Ja,menjegsåikkedegder.»
Vipleideågåutsammenetterstorerettssaker,entenfor åfeireellerforåtrøstehverandre,detvarblittenslags tradisjon.Hunlagetenlittunnskyldendegrimase.«Nei, sorry.Jegkunneikke.Haddegjortenavtalejegikkekunne bryte.»
«MedDidrik?»
DidrikSørlundvardennyekjærestenhennes.Ifølgefru Sørensenvardetalvordennegangen.Kanskjehaddehun rett.Jeghåpetdet.Synnesforrigekjærestehaddeslåttopp dahanfikknyjobbutenbysoghunikkevilleflyttetmed. Etterdethaddehunsåvidtjegvisste,knaptsettpåen mann.Ikkeførnå.
«Ja.MedDidrik.»Hunnøltelitt.«Menduklartedeg sikkertfintutenmeg.Duserfornøydutidag.Traffdu noenkjente,eller?»
«Ingendukjenner.»
Synnesålittundersøkendepåmeg,menforfulgteikke temaet.«Hardusendtregningtillagmannsretten?»spurte hunisteden.
«Jegharsåvidtkommetinnenfordørene,Synne.» «Barefådenavstedmedengang.Deharværtlitttrege medåbetaleidetsiste.»
«Harvilitepenger?»spurtejeg. «Detrennerikkeakkuratoverpådriftskontoen.»
«Jegtrodde…vihardabrukbarsakstilgang,harvi ikke?»
«Ikkeretttypesaker.Myefrirettshjelpogsmåstraffesaker.Pågrunnavstykkprissatseneblirdetikkesåmye pengeravdet.Trendenerikkepositiv.Dessuten…»hun nøltelittførhunfortsatte.«Dessutenkunneduværtflinkeretilåskrivetimerogsenderegninger,Mikael.»
Detvarendiskusjonvihaddehattfør.DetvarSynnes jobbåholdeordenpåøkonomien,oghunsyntesaldrivi haddenokpåkonto.Jegpleideåbeskyldehenneforåvære trygghetssøkendeinntildetnevrotiske,hunmenteatjeg varuansvarlig.
«Viklareross,»sajeg.«Detgjørvialltid.»
Hundroenhåndgjennomhåret,enbevegelsesomjeg kjentegodtogsombetyddeathunvarstresset.«Jeghører dusierdet,»sahun.«Mensistmånedvarjegfiredagerfor senmedlønnentilfruSørensen.
Detrystetmeg.Jeghaddeingenanelseomatdetstoså dårligtil.
«Jegskalfåsendtfakturaenidag,»sajeg.«OgKenneth Olsenerivrigetteråsaksøkeforsikringsselskapet.Jegskal ringetilhamogkommeigangmeddensaken.»
EtteratSynnehaddegåttblejegsittendeogsemegrundt. Kontoretvarkanskjeikkesåmyeåskryteav,mendet varmitteget.Jeghaddeopplevdengangføråståpåbar bakke,utenpraksisoguteninntekter,ogvilleforaltiverdenikkeopplevedetengangtil.
Jegblerevetutavdedystretankenevedattelefonen ringte.
Jeggrepden.«Ja,deterMikaelBrenne.»
Enkortpause.«Hei,ogtakkforsist,»saenkvinnestemme.«Detvarenveldighyggeligkveld.»
EtsekundtroddejegdetvarHelleogfølteetstøtinervesystemet,mensåkjentejegskuffetigjenstemmen.
«Barbara?»
«Ja,sajegikkedet?»Hunlolittnervøst.«Beklager. Mendusaatjegkunnetakontakt.»
Detskjeddeofteatfolkjegtraffpåbyenhaddeetteller annetjuridiskproblemsomdetokopp.Jegbademalltid omåtakontaktikontortiden.Oftestbledetikketilnoe, mendettevartydeligvisunntaket.
«Absolutt,»sajeg,haddeenvagerindringavathun haddenevntnoe.«Hvaerdetdutrengerhjelptil,egentlig?»
«Jegtrengerettestamente.Jegskalselvsagtbetaledet detkoster,baresådetersagt.»
«Detgårbra,»sajeg.«Vifårtaetmøteoggågjennom saken.»
Vifantettidspunktukenettersompassetbeggeto.
«Forresten,»sajegførhunlapå,«kandutameddegen oversiktoverøkonomiendin?Jegtrengerikkealledetaljer,baredestorelinjene,aktivaogpassiva,fasteiendom, andreformuesgoderavnoeomfanghvisduharslikt.Sånn atjegvethvavisnakkerom.»
Kapittel5
JegholdtuttiltirsdagkveldførjegringtetilHelle.
«Hei,deterMikael,»sajeg.
«Mikael,»sahun.«Takkforsist.»
Detlødlittformelt,nestenlikegyldig,somomvisistgang visåhverandrehaddeværtgjesterietmiddagsselskapeller enmottagelse,ikkeliggethudmothudpåetsvettlaken. Jegkastetmegutidet.«Jeghartenktpådeg.»
Enumerkeligpause,somomhunikkeheltvisstehva hunskullesvare.«Hardu?»
«Mm.Engoddel,faktisk.»
«Godeellerdårligetanker?»
«Deiligetanker.»
«Detvarbra,»sahunmedenstemmesomhørtesannerledesut,dypere,hesereennfør.
«Så…skalvimøtesendag.»
«Ja,»sahun,«deterbare…jegerveldigopptattmed Josefakkuratdissedagene.»
«Sådetblirnoeavdenartikkelen?»
«Javisst.Josefsyntesdetvarenkjempeidé.»
«Jeghardetuansetttraveltselv,»sajeg.«Hvamedfredag?Vikangåut,spisemiddagellernoe.»
«Jegharenbedreidé,»saHelle.
Adressenhunhaddeoppgittvistesegåværeenenebolig påSøreide,littpregløs,antageligbyggetpååttitallet,men
medenstortomtoggodavstandtilnaboene.Isammeøyeblikkjeggikkutavbilen,komhunutavinngangsdøren, måttehasettmeggjennomvinduet.Jegtenkteatdetvar etgodttegn,athunhaddeventetpåmeg.
Hellegamegetrasktkysspåkinnet.
«Storthusduhar,»sajeg.
«Ja,»sahun.«DetteerdetjegharigjenettertiårssamlivmedidiotenKnut.Ethussomjegikkeharrådtilå holde.»
«Dukanalltidsselge,»sajeg.
«Jegervanttilåboher,»sahunogåpnetpassasjerdøren.«Skalvikjøre?»
LyderhorneretavdesjufjellenerundtBergen.Deterlangt fradethøyeste,mendenkarakteristiskesilhuettensom vendermotvest,erallikeveldetsikresteseilmerketforalle somkommersjøveientilbyen,synligpåmangesjømilsavstand.
Hellegikkfortereennjeggjorde,varlettikroppen.Jeg strevdemedåholdefølge,menlotmeginspirereavden strammebakendensomsprattoppoverknauseneforan meg.
«Deterfinther,»sajegdajegnåddetoppenetparminutteretterhenne,forsøkteåskjulehvorslitenjegvar.
«Ja,deterdet.DukansehelttilStordpåenklardag. Jegelskerdettefjellet.»
«Duersannsynligvisenheks,»sajeg.«Vardetikkeher depleideåsamlesforåhasamkvemmeddjevelen?»
Hellelo.«Ifølgesagnet,ja,menjegharaldritruffet ham,endajeggårherofte.»
Vistoenstunditaushetogsåutoverskjærgården, øyene,fjorden,båtene.Varheltalenederoppe.Etflytegnetengrådiagonalpådenblåhimmelen.Jeglaenarm rundtskulderenhennes.Hunsnuddesegmotmeg,løftet ansiktet.
«Deteringendjevelher,Mikael.Jegmåvissttatiltakke meddeg.»
JegtokhennederpåtoppenavLyderhorn,ellerkanskje detvarhunsomtokmeg.Etterpågikkvihjemtilmeg, lagetmiddag,drakketparglassrødvin,pratetoggikktil sengs.Vielsketengangtil,langsommeredengangenog utenhast.
Hunblederomnatten.
Ommorgenenlagetjegistandfrokosten.Jegkunne høredetsuseirørenemensjegholdtpå.
«Jegerskrubbsulten,»sahundahunkominnpåkjøkkenetmedvåtthår.«Gimegmatmedengang,ellersblir jegvoldelig.»
«Taplass.Hereraltenkvinnemedlavtblodsukker kanbegjære,»sajeg.«Eggerøre.Skinke.Marmelade.Ristetbrød.Te.Juice.»
«Perfekt.»Hunsmurteenbrødskive.«Harduketchup?»
«Ketchuppåeggerøre?»Jegsåvantropåhenne.
«Å,duerenavdem?Betyrdetatforholdetvårtikkehar noenfremtid?»
«Nei,detgårbra.Jegharnemligikkeketchup.»Jegså littgranskendepåhenne.«Menharvietforhold?»
«Vetikke,»saHelle.«Ihvertfallikkeførjegharfått mat.»
Jegsåfascinertpåmenshunstappetisegdenenebrødskivenetterdenandre.
«Deteruhøfligåstirre,Mikael,»sahun.
«Deterutroligatensålitenkvinnekanspisesåmye.»
«Jegfårappetittavåelske.»
Etterpådrakkvikaffeikarnappet.Huntokplassiden lenestolensomsernestenubruktut.Jegsattemegiden andre,denmedslittefjærerogblankeflekkerpåtrekket.
«Detervirkeligetfinthus,dette,»sahunogsåseg rundt.
Jegfulgteblikkethennes.Dagslysetavslørteattapetet haddeløsnetlittiethjørnehvordethaddeværtengammel fuktskade.Detlåstøvikrokeneogbladerfraenhalvdød planteivinduskarmen.
«Detharværtfintengang,mendethaddekanskjetrengt littoppussingetterhvert,»sajeg.
«Tja,detharsjelogsjarmogpersonlighet,deterdetviktigste,»saHelle.«Someieren.»
Jeglo.«Takkfordet.»
«Menhagenserforjævligut,»sahun.
«Jegerikkesågladihagearbeid.»
«Jegelskerdet,»saHelle.
Etøyeblikkfikkjegenvisjonjegikkehaddesettformeg før,enfremtidmedvelsteltebed.Enfremtidhvorjegikke varalene.Helletrakkbeinaoppundersegistolenogga megetglimtavbrun,barhud.
«Blirduherihelgen?»spurtejeg.
Hunsvarteikkemedengang,såbarepåmegmedet blikksomjegikkekunnetyde.«Vilduatjegskalbli?»
«Jegtrordet,»sajeg.«Ja,detviljeg.»
«Duvetikkestortommeg,Mikael,»sahun.«Ikke egentlig.»
«Vivetaldristortomandremennesker,»sajeg.«Men vitrengerdemallikevel.»
Hunsattutenåsinoe.
«Huskerdudavivarsammenforrigegang?»sahun etterenstund.«Jegvarsåforelsketideg,ogtroddeatdu føltedetsamme.Ogsåfikkjeghelttilfeldigøyepådegpå byenenkveld.Dusattmedarmenrundtenannen.»
Detvarminturtilåblistille.«Gjordejeg?Vardetderfordutrakkdegunna?Hvorforsaduikkenoe?»
Huntrakkpåskuldrene.«Jegvetikke.Detvirketikke somomduvillenoemerennåtreffesavogtil,hasexnår
detpassetdeg…Jegvillenoemer.SåtraffjegKnutogjeg tviltealdripåhvahanville.»
«Detblirikkeslikdennegangen,»sajeg.«Garantert ikke.Jegerenannennå.»