DEMONENESSANG
ChrisTvedt
DEMONENESSANG
FørstebokiVillstjerne-trilogien
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-49100-0 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:Juvedesign
Forfatterportrett:FredrikArff Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxCream1,6. Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Enstortakktilfølgendeungeleseresomharbidrattmed oppmuntringoggodeideerunderarbeidetmeddenneboken:
EllinorWaagsbøWiese RonjaMargretheWieseNielsen AdamTvedt-Østreng OscarAskautrudBergstrøm
Forandringkommerpåmangemåter,ogdeterikkealltidden setterdypesporetterseg.Tenkbarepåsolenenvårdag.Den erder.Såblirdenborte,ogdetblirkaldt.Andredagerkandu hutreavkuldeførsolenbryterigjennomskydekket,ogdetblir varmtoggodt.Jakkendutokpådegdadugikkut,trengsikke lenger,ogduglederdegoverdendeiligedagen.
Dutenkerikkesåmyeoverdet.Denenedagengår,den andredagenkommer,ogtilslutttrorduatdetersliklivetalltidvilvære.Såtarstormendeg.Duerikkeforberedt.Pået øyeblikkharvindengrepettak,dublirførthjelpeløstavsted, ognoeblirforandretforalltid.
Foringensomharopplevdåblikastetrundtavstormens krefter,kannoengangglemmedet.
Thorgilventetunderetstorteiketre.Detvardennestsiste dagenførsommerferien.Hanstoiskyggenunderdetette, grønnebladeneogønsketsegintenstforandring.
Detvarsærligtotinghankunnetenktsegåendrepå.
FordetførsteathanslappåværereddforKenogRonny hverdagetterskolen.Detandrehanønsket,varathanskulle blihøyere.Myehøyere.
Forkort,tenktehan.Jegertrettenårogerfremdelesfor kort.Som…enknert,ellerendverg.
Ogdetvarsant.Itilleggtilathanhaddeblekhudogkobberrødthår,varhanvirkeligkort,mindreennalleandreiklassen.Mindreennjenteneogså.Hanhatetdet.Thorgilfølteat alleertethamfordet,mendetvaregentligikkesant.Detvar somregelbareKenogRonnysomgjordedet,mendeertet hamtilgjengjeldsåoftedekunne.Itilleggplagetdeham.Om vinterendyppetdehamisnø.Omhøstendyppetdehamisøle. Omsommeren,sliksomnå,vardetingentingådyppehami, sådaslo,knepellerluggetde.
DetvillehjulpethvisThorgilhaddevenner.Noensomstilte oppforham,somhankunneværemedhjemetterskoletid,ellerbarehengemediskolegården.HanhaddeAlbert,så klart,menAlbertsattjoirullestologkunneikkehjelpe.Dessutenvarhansjeldenpåskolen.Ikkemyehjelpåfåder,mot bøllerogplageånder.
Ellerenfar,tenkteThorgil.Dethaddeværtallerbest.
Enfarsomkunneværtderogordnetoppnårhantrengte det.
Enavislåpåbakkenundertreet.Forsidenhaddeetavtrykkav enskittensko,menvarfulltleselig.Thorgilkastetetblikkpå den.19.juni1936,stodetøverstpåsiden.Detvartodager siden.LengernedevaretbildeavNorgestropptilOLiBerlin senerepåsommeren.DetinteresserteThorgil,menderogda varhanmeropptattavåkommesegtrygthjemennåleseien avis.
Hanbestemteseg.IngenKenogRonnyvaråse.Thorgil toktilvenstre.Dagenvarvarmogsolfylt,gatenstilleogfredelig.Etteråhagåttnoenhundremetersvingtehaninnpåen gangstimellomtohvitetrehus.Hverdagprøvdehanåfinne nyeruterhjem,oghverdagforsøktedetoplageåndeneåforutseplanenhans.Degreidedetsånnomtrenténavtredager. Thorgilvisstedet,hanførteliste.
Stienfortsattegjennometliteskogholtførdenendteved eninngjerdetlekeplass,ikkelangtfraderThorgilbodde.Han stoppet.Lekeplassenlåstilleogfredeligisolskinnet.Idenene endenstoetlite,rødtskur.Idenandreendenlåensvær,flat steinpåskrå.DaThorgilvarliten,haddehanliktåklatreopp pådensteinen,haddelektathanbestegetkjempehøytfjell. Nåsåikkesteinenfulltsåimponerendeut.
Detvaringenbarnderidag,ogdetvarhelleringentegn tilKenogRonny.Hanfikktasjansen.Thorgilklatretover gjerdetogbegynteåkrysseplassen.Dahanvarfemmeterfra utgangen,komdefrembakhjørnetpåskuret.
Thorgilbråstoppet.KenogRonnygikklangsomtmotham mensdeflirteogdultetihverandre.
«Dererdujo,»saKen.«Deterutroligsåoftevitrefferdeg påveihjemfraskolen.Skulletrodufulgteetteross.»
Ronnyknegget.DetvaralltidKensomsnakket.Ronnyvar fordumtilåfinnepånoetreffendeåsi,somregelgjentokhan baredetKensa.
«Skulletrodufulgteetteross,»saRonnynåoglohøyere. Hanvarkanskjedum,menhanvarnestenlikestorogsterk somenvoksenmann.
Thorgilkjentehvorleihanvaravdette.Hanvarleiavdet sleskesmilettilKenogdetidiotiskeoppsynettilRonny.Leiav ertingen,detåpeligekommentareneogallermestleiavjulingenetterpå.Oghanvartrøttavåkommehjemtilmorensin medødelagteklærellerdryppendeneseblodogfortellehenne atdetvaretuhell,ellerathanhaddespiltfotballogblitttaklet,ellerathanhaddesnubletientrapp.Orketikketankenpå åmåttesedetbekymredeuttrykketiansiktethennesendaen gang.Altbleverrenårhunvarleiseg.Davardetbedreåikke sinoe.
«Erdetnoensomplagerdeg,Thorgil?»spurtehunavogtil, ogsistganghaddehanropt«Ja,du!Duplagermegmedmaset ditt!»ogløptrasendeopppårommetsitt.
Hanvardrittleialtsammen.
Detoguttenestoppetoppforanham.Thorgilkjentehvordankroppenspenteseg.Kenstakkfremenpekefingerogdyttethamibrystet.«Hvorforfølgerduetteross,dinfis?»
Thorgilryggetetskritt.Etnyttdyttmedpekefingeren,harderedennegangen.«Vilduslåss?Erdetderfordufølgeretter oss?»
OverskulderentilKenlysteRonnysansiktavforventning. Thorgilryggetlangsomt,bledrevettversoverlekeplassentil hælenehansstøttemotkantenavdenstoresteinen.Hantok endaetskrittbakover,såstansethan.Hankunneikkerygge lenger.Villeikkeheller.Defikkbaretahamher.
Thorgilbettennenesammen,gjordesegklartilåtaimot
endaenomgangmedjuling.Hanskulleihvertfallikkegråte, bestemtehansegfor.Dengledenskulledeikkefå.
Hankunnekjennesteinengjennomdetynnegummisålene, bevegetføtteneforåfåbedrefeste.Hanhørteenlavsumming ogkikketrundtsegforåfinneuthvorlydenkomfra.
Ensvakvibrasjonforplantetsegfrasteinentilkroppen hans.Thorgilrykkettil,somomhanhaddefåttetelektrisk støt.Steinenvibrerte!Såkjentehanvarmeunderfotsålene,en varmesomrasktspredtesegoppoverbeina.Påetøyeblikkføltesdetsomomhelekroppenhansbrant.Hjertetslofortere,og hankjenteetsterkttrykkihodet.Underhamfortsattesteinen ådirre.
Detmåværeetjordskjelv,tenkteThorgil.
HansåpåKenogRonny,mendetvirketikkesomomde merketnoenting.Dedummesmilenesattfremdelesklistret iansiktene.Lydenblesterkere,denstegsometdrønninnei Thorgilshode.
Såbledetstille.Detvarover.
Plutseligvarhanikkereddlenger.
«Forsvinn,»sahan.
«Hvasadu?»Kensåforbløffetut.
«Forsvinn,»gjentokThorgil.«Jegerleiavdere.»
UttrykketiKensansiktgikkfraforbløffelsetilsinne.Han straktefremhøyrehåndenoggrepThorgiliskjortebrystet.
«Ikkeværfrekk,dinlillereke.Jegskal…»
Såsahanikkemer,bleplutseliglikblekiansiktet,ogsvettedråpersprangfrempåpannenhans.
Thorgilhaddegrepethamrundthåndleddetogklemttil. Hardt.
«Taham,Ronny,»pepKen.«Hanbrekkerhåndenmin.Ta ham!»
Ronnysåforundretut.Uventedetinggjordehamforvirret.
ThorgilslapphåndleddettilKen,somsattesegnedpåbakken ogynketsegavsmerte.
«Hvaerdetduhargjortmedham?»saRonnyopprørt,som omdetsomskjedde,varetbruddpåallereglerforgodoppførsel.Thorgilsvarteikke.Hanbevegetsegraskt,ikkevekk fraRonny,menmotham,oggrephamrundtlivet.Ronnyvar minsttohoderhøyereennThorgil,mendethjalphamingen ting.Thorgilklemtetil,såløftethanheleRonnyoppfrabakken.
«Slipp,jegfårikkepuste,»skrekRonny.«Au,detgjør vondt.Slipp!»
MenThorgilslappikke.IkkeførRonnyvarblittheltstille, slapphan.Ronnyfaltsammenogbleliggendeurørligpåbakken.
«Duergal,»klynketKen.Hansattfremdelespåbakkenog holdtsegrundthåndleddet.«Duharbrukketarmenmin.Og duhardreptRonny!»
«Jegsaatdereskulleforsvinne,»saThorgil.
Kensåikkedirektepåham.Håretklebetsegtilpannen,og Thorgilkunneseblodårenebankeitinningenhans.
«Duerenmorder,»sahan,fremdelesutenåmøteThorgils blikk.«Dukommertilåsitteifengseltildudør,dingalning.»
2.Tohatter
Thorgilløp.Panikkenbølgetgjennomham.Kensordspant rundtogrundtihodet. «Ifengseltildudør.Ifengseltildu dør.»
Førstdapustenkomitungehikst,stansethanogsåseg rundt.Hanhaddeløptutenåtenke,ognåvarhanikkesikker påhvorhanvar.Thorgilvissteikkeomhanskullesnueller fortsette.
Detspilteingenrolle,tenktehan.Ingentingvilleblidet sammeigjenetterdette.
Littlengernedeigatenskimtethanentrikkeholdeplass. Hangikkditogsattesegpåbenken.Detvarkanskjelikegreit åbaresittederogventepåpolitiet.Detkunneikketalangtid førdefantham.
Hvavardetegentligsomhaddeskjedd?Thorgilhaddealdri værtgodtilåslåss.Hanliktedetikkeengang.Ikkevarhan spesieltsterkellerkraftigbyggetheller.Nåhaddehanplutseligbanketoppdetoplageåndenesålettsomingenting.
Noehaddeskjedd,noehanikkekunneforklare.Denskjelvende,vibrerendefølelsen,varmensomhaddestegetoppfra steinen.Hanforstodetikke.Kanskjehanvariferdmedåbli gal,tenktehan.Ikkeatdetspiltenoenrolle.Detkunnevel væredetsammeomhanhavnetifengselellerpåsinnssykehus.
Trikkerkomoggikkmedjevnemellomrom,menneskergikk avogpå,forsvanthjemtilfamilieellervenner.BareThorgil
blesittende,mensskyggenelangsomtblelengreogluftenkjøligere.
Hantenktepåmorensin.Hunvarsikkertbekymretnå,han pleidealdriåkommesåsenthjem.Kanskjepolitietallerede varder.Thorgilsådetforseg,hvordanhunbrøtsammenigråt nårdefortaltehenneatsønnenhennesvarenmorder.
Medettsavnethanhennevoldsomt.Savnethennesåmyeat hanfikkenklumpihalsen.Vissteathanmåttehjemogfortellehennehvasomhaddeskjedd.Hvishanvarheldig,kom hanpolitietiforkjøpet.Hankunneikkesviktehennenå.Det varalltiddetosammen.
Hangikktilbakeidenretningenhanvarkommetfra.Etter enstundbegyntehanåkjennesegigjen.Dahankomrundt densistesvingenogsådetrødmaltetrehusetmedhvitekarmer,kjentehanlettelse,menogsåfryktforhvasomventet.
Thorgilsparketavsegskoeneogslengtesekkenihjørnet,slik hanpleide.Hanskulletilårope«Heimor,jegerhjemme!», menførhanfikkgjortdet,faltblikkethanspågangbordetog ordenesattesegfastihalsen.
Påbordetlåtohatter.
Detpleideåliggenøklerder,ellerbrevogregninger,den slagsting,menikkehatter.Ogihvertfallikkeslikehatter.De varsvarteogrundesomperfektehalvkuler,medensmalbrem rundt,ogdevarprikklike.Thorgilhaddesettslikefør,ihvert fallpåbilder,ogprøvdeåhuskehvadehet.
«Bowlerhatt,»sahanlavttilsegselv.«Detheterdet. Bowlerhatt.»
Deretterhørtehanstemmer.Dekomfrakjøkkenet.Han kunneikkehøreordene,mendetvaringentvilomatmoren haddebesøk.Thorgilskjønteatdemåtteværefrapolitiet. Detektiver,antagelig,ikkekonstabler,sidendeikkehaddeuni-
formsluer.Påhjemveienhaddehannestenklartåoverbevise segselvomathanikkehaddenoeåværereddfor,nåforsto hanatdethaddeværtfeil.Frykteligfeil.
«Erdetdeg,Thorgil?»roptemoren.Såkomhunutfrakjøkkenet,penoglys,meddetrundeansiktetsomnestenalltid smilte.Menidagsmiltehunikke.Thorgilsågodtathunvar urolig.
«Erdetnoegalt?»spurtehanogsvelget.
«Neida,»samoren,menansiktetvistenoeannet.«Vihar barebesøk.Komutpåkjøkkenetoghilspå.»
Tomennsattpåhversinkjøkkenstol.DaThorgilkominn, reistedesegsamtidig.Ellerretteresagt,dehoppetnedfrastoleneogbukketforThorgil.
Istedetforåbukketilbakeblehanståendeogsepådem medåpenmunn.Hanhaddealdrisettnoesårart.Entingvar atdevarsmå,omtrentpåThorgilsstørrelse.Devarogsåkledd heltlikt,istripetegråbukserogmørkejakker.Underjakkene haddedehviteskjortermedhøyesnipper,ogfargerikeslips.
Fraskoeneogopptilhalsensådeutsomengelskegentlemen, mendetlange,ufliddehåretogdenkraftigeskjeggvekstensom dekkethalveansiktet,ødelainntrykket.Disseunderligesmå mennenekunnedaumuligkommefrapolitiet?
MorendyttetiThorgil,oghanskjønteathanskullehilse.
«Goddag,»sahanhøflig.
Desmåmennenestirretlengepåhamutenåsinoe.SåbukketdeengangtilogsaatdetvarengledeåtreffeThorgil.De snakketnorskmedsterkaksent.
«DetteerBaltoogTimor,»samoren.«Deerkommetlangveisfra.De…dekjennernoen…somjegkjenteengang.»
Thorgilkomikkepånoeåsi.
«Hør,Thorgil,»fortsattehun.«Vivoksneharlittåsnakke
om.Kandugåopppårommetdittsålenge,tilvifårsnakket ferdig?»
Stemmenhennesvarikkesomvanlig,detvarsomdendirretørlitegrann,menhunsåallikevelbestemtut.Nårmoren såslikut,vissteThorgilatdetikkenyttetåprotestere.