SAFIR
CharlotteBetts Apotekerensdatter
CharlotteBetts
Originalenstittel: Apothecary’sdaughter
Oversattav:AnnKristinHermundstad
Copyright©2011CharlotteBetts
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2013
ISBN:978-82-02-40450-5
1.utgave,1.opplag2013
Omslagsdesign:JohannaBlom
Omslagsfoto:©JessicaDrossin/TrevillionImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2013
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminmorogfar, DorothyogMichaelSpooner
Lysetsvinner
Januar
1665
Kapittel1
InnepåapotekutsalgetstoSusannahogdagdrømtei lysetfravinduetmenshunmaltesvovelkrystallertilet illeluktendepulverogbetraktetverdenpassereforbi. FleetStreetvarsomalltidliketravelsomenmaurtue. Morgenenssnøvaralleredenedstøvetavsotfraden giftigeskyensomvarblåstinnfratørkeovneneved Limehose,ogfrostenlagetistapperavdetrennende vannetidensentraleavløpsrenna.Kirkeklokkerklang oghundergjøddemensenendeløsstrømavmenneskerfløtforbi.
Smakk!Ensnøballsmaltmotvinduskarmen.Susannahgispetogmistetstøteren.Sjokketrevhenneutav densløvebetraktningen.Utenforloengateguttmot hennegjennomglasset.
«Dinlilledjevel!» Hjertethenneshamretfremdeles dahunløftetenknyttnevemotham.Hunsåhampile bortgjennommengdentilblikkethennesbledrattmot enhøymannsskikkelseimørkhattogkappesomtok segfremoversnøen.
Noevedmåtenhanbevegetsegpåidenstøyende mengden,somenulvsomgledstillegjennomskogen,
vekketnysgjerrighetenhennes.Dahankomnærmere, gjenkjenteSusannahhamsomenlege,enavfarens mindreregelmessigekunder.Dahanskrittetrundten dampendehaugmedhestemøkkogenkålnoenhadde kastetfraseg,bledettydeligathanvarpåveitilapoteket.
Susannahåpnetdøren.«Godmorgen,»sahunog skalvideniskaldetrekkensomfulgtemedham.
Hanløftethåndentilhattenoggjengjeldteikkesmilethennes.«ErherrLeytonher?»
«Ikkeforøyeblikket.Kanjegværetilhjelp?»
«JegkanikketroatDe…»
Hunundertrykketirritasjonenmedetsukk.Hvorforantokhanathunvarudugelig,barefordihun gikkmedskjørt?«VennligstfortellmeghvaDeønsker,sir.»
«Detjeg ønsker,erådiskutereminebehovmed Deresfar.»
MannenstonefallfristetSusannahtilåkommemed etskarptsvar,menhuntøylettemperamentsutbruddet ogsabare:«Hanhargåttforåleseprestensurin.»
Legensmørkebryntrakksegsammenmenshantok avseghanskeneoggnedvarmentilbakeihendene. «Detteerenalvorligsak.Vennligstsitilhamatdr. Ambrosekominnom,ogbehamkommetilmegnår hankommertilbake.»
«KanjegfortellehamhvadeterDeønskerådiskutere?»
Dr.Ambrosenølteogtrakksåpåskuldrene.«Jeg harenpasientsomlideravensteiniurinblæren.Ley-
tonnevnteformegathanhaddehattsuksessmed sinegenmedisinisliketilfeller.Pasientenshelsesituasjonerikkesåsterkatjegkananbefaleåskjæreetter steinenfordihanharkroniskkortpustethet.KanDe huskealtdet?»
«Å,jegtrordadet.»Susannahsmiltesøttogrørte kraftigoppdenmaltesvovelenmedstøterentilden fløtienkvelendeskymellomdem.«Faranbefalervanligvisspritavsalpetermotstein,blandetmedlaudanumogeinerbærolje.Derespasientbørtaenteskjei enkoppmedlinfrøtesøtetmedhonning.»
Dr.Ambrosehostetogpressetetlommetørklemot nesen.«ErDesikkerpådette?»
«Selvsagt.OgDekanprøveetpreparatavammoniakkharpiksutrørtmedscillasirupmotpipingenibrystet.»
Dr.Ambroseløftetøyebrynene,ogSusannahgjorde sittbesteforikkeåseselvtilfredsut.«KanskjeDevil varmeDemvedildenmensjegtilberedermedisinene forDem?»sahun.
«KjennerDedekorrektemengdene?»
«Jegervanttilågjøreistandminfarsmedisiner.»
Huntrakksegtilbaketilresepturet,enalkoveskjult bakgardinerinnerstiapoteket,ogkikketgjennom åpningenigardinene.Hantroddesegtydeligvisusett ogløftetkappenforåvarmebaksidenvedilden.Hun kvalteenlatter,snuddesegmotbenkenogbegynteå arbeide.Idethunfyltedensistemedisinenpåflaske, klirretbutikkbjella.Huntrakktilsidegardinenog fikkseenelegantkledddamekommeinn.
«VennligstsettDemvedvarmen,såskaljeghjelpe Demometøyeblikk,»saSusannah.
Hungadetomedisinflaskenetildr.Ambrose,og foråsikreflereforretningermedham,anstrengtehun segforåværehøflig.«JeghåperDeervarmerenå?» Hunlurtepåomhunskullefortellehamathanhadde ensvovelstripeovernesen,menlotvære.«Desierat denneskarpevindenkommerfraRussland,ogatdet erderfordetharværtfrostnestenheltsidendesember.»
«Kanskjedeterlikegreit,»salegen.«Kuldengjør pestenmindrealvorlig.»
«BortsettfraiSt.Giles-sognet,selvsagt.Vimåbe omatfrostenutsletterfarsotten.»
«Javisst.Settmedisinenepåkontoenmin.»Han nikketoggikk.
Susannah,somundretpåomhanhaddesugetpåsitroner,betraktethammenshanlaiveibortoverFleet Streetigjen.Forenskamathansmørke,vakreansikt ikkeblefulgtavetmervinnendevesen!
Denandrekundenvarenlyshåretkvinneomtrent påSusannahsalder:Hunvarsværtelegantkleddien kappemedpelskantermedetkarmosinrødtskjørtså vidtsynligunder.Hunstopåtærneoggransketden utstoppedekrokodillensomhangfraenavtakbjelkene.Denlillenesenhennesrynketsegiavsmak.«Er denekte?»
«Javisst!DenkomfraAfrika.Minfarkjøptedenav ensjømann.»Susannahhusketfremdelessinblanding avfryktogfascinasjondahanhaddekommetmedden
formangeårsiden.Hunhaddenølenderørtvedden harde,skjelletekroppenmedfingertuppenoggrøsset dadenstirrettilbakepåhennemedglitrendeglassøyne.Denyngrebrorenhennes,Tom,haddegjemtseg bakdiskenhelttilmorenforsikrethamomatvesenet ikkevarlevende.
«Dette er herrLeytonsapotek,medsymboletenhjørningenogdragen?»
«SomDeser,hengerskiltetoverdøren.»
«ErherrLeytonher?»
«Ikkeforøyeblikket.KanjeghjelpeDem?»
HunpressetleppenesammenogbetraktetSusannahovenfraognedad.«Jegvilgjerne…»Hunkikket rundtpåflaskeneogkrukkenesomstolangsveggene, ogrynketpannenlitt.«Ja.Enflaskemedrosevann passerbra.Simeg,»sahunogførteenbehansket fingerlangsdisken,«hvormangeildstederharderei dennebygningen?»
«Vel,vihartresoverom,dagligstuenogspisestuen, ogsåerdetapoteket,resepturetogkjøkkenet,»stammetSusannahforbløffet.
«Dettehusetersmaltogskjevtavelde.»
«Mendeterogsådypt.»Susannahrettetsegopp, ogetblaffavsinnegjordehennevarmiansiktet.«Og dagligstuenerpanelt,ogviharenfingårdsplass.»
Kvinnensukket.«Jegantardetfårholde.»Hunla enhåndfullmynterpådisken,tokrosevannetogventettilSusannahhaddeåpnetdørentilapoteketfor henne.
Lettetoveråværekvittkvinnenmedsinenysgjer-
rigespørsmål,stoSusannahskjelvendeidøråpningen etøyeblikkogkikketoppoverdensnødektegatenbortenfordenventendebærestolen.HunsåNed,lærlingen,skyndesegtilbakemotapoteketetteråhalevertenpakkemedleverpillertilfrøkneneLane.Hodet hansvarbøydmotdenskarpevinden,oghunskjønte athanvariferdmedåkollideremedkundensomfjernetseg.
«Ned,seopp!»roptehun.
Isistesekundkastethansegtilsidenogunngikkså vidtårenneinnidamensomstegoppibærestolen sin.
HunsåanklagendepåSusannah,stakknesenisky oggjordetegntilatbærestolenskulledra.
«Dumåsedegbedrefor,Ned!»saSusannahirettesettende.
Hanslodørenigjenbakdemogskyndtesegtililden foråvarmehendeneogtrampefølelsentilbakeiføttene.
«Forgudsskyld!»Susannahsundertrykteirritasjon overdetosistekundenegjordestemmenhennesskarp. «Hentkostenogfjernallisenfrastøvlenedineførden blirtildammer.»
«Unnskyld,frøken.»
«Ogsåkandutørkestøvavapotekerkrukkene.»
«Ja,frøken.»Hanblåstepåfingrene,hentetkosten fraresepturetogbegynteåfeiegulvet.
Susannahbleformildet.NoengangerfikkNed hennetilåtenkepåbroren,Tom,somnåboddelangt unnaiVirginia.Hunstraktesegetterenstorstein-
krukkepåhyllen,tokenskjeavdenklebrigemassen oppidenogsmurtedenpåetstykkegråpapir.«Her!» sahunoggahamsalven.«Gnidettepåfrostskadene dine,såsprekkerikkehuden.Ogikkeglemåtørke støvavkrukkene!»Huntokoppigjenmorterenmed svovelfradiskenogbardeninniresepturetforå blandeensalvemotkviser.
Hunhaddeboddiapoteketiallesinetjueseksår, ogderfrahaddehunsinemestdyrebareminner.Mens hunmålteoppingredienseneogblandetsalven,nynnethunforsegselvmenshunminteshvordanhun ogTomsombarnhaddelærtåleggesammenved åtellepiller.Hunhusketatdehaddeeksperimentert medbismervekten,fascinertoveratenenormbunt medtørketsalvieveidenøyaktiglikemyesomen bittelitenbitmedbly.Idenstoresteinmorteren,den sammesomhunbruktenå,haddehunlagetvidunderligklisneblandingeravsvinefett,hvittblyogterpentinsomsalvemotbrannskader.Hunhaddelærtå lesevedåstuderebokstavene,pålatin,somvarmalt påapotekkrukkenesomstolangsveggene,ogåskrive vedåfølgefarensutsøktehåndskriftpåetikettenesom varfestettilradenemedtreskuffer.
Nåbeskjeftigethunsegmedåsetteenladninghostesaftavrosmarinoghonningtilkokingogtrakkinn densøte,harpiksaktigeduften.KuldenogLondons avskyeligetåkevarutmerketforforretningen,sidende flestekundenehaddeenvedvarendevinterhoste.Hun slikkethonningavtommelenogkikketinntilresepturetgjennomglippenigardinene.HunsåatNedlå
overdiskenogertetkattenmedenfillehantrakketter seg.Plutseliggledhannedpågulvetigjenogbegynte sværtomhyggeligåtørkestøvavkrukkene.Susannah antokutfradetteathanhaddesettathansherrevar påveitilbake.
CorneliusLeytonkjempetseggjennomdørenmed enstoreskesomhansattepådiskenmellomenklump sukkerogenkrukkemedblodigler.Kuldenhadde gjortnesenhanskirsebærrød.
«Hvahardukjøpt,far?»
Hantokseggodtidogbegynteåløsnehyssingen.
«Lameggjøredet!»sahun,tokfremenknivfra underdiskenogskargjennomknuten.
«Dueralltidsåutålmodig,Susannah!»Forsiktig løftetCorneliusavlokket.
Susannahfikketglimtavmørkpelsoggispet.Var detenvalp?Menså,dafarenløftettilsidesilkepapiret,skjøntehunskuffetathunhaddetattfeil.
Corneliustokoppparykkenogristetutdelange ogskinnendesvartekrøllene.«Hvasynesdu?»spurte han.
«Dener…praktfull.Tadenpådeg!»
Medøynesomglitretavforventningrevhanavseg sinvanligeparykk,enbeskjeden,brunsaksomhan haddehattiflereår,såhansegetkortklipte,gråhår komtilsyne.Såsattehanærbødigpåsegdennyeparykken.
Susannahstirretpåham.
«Susannah?»
Målløsfortsattehunåstirre.Hennesfarvaren
kjekkmann;høy,medmørkeøyneogenmyndigholdning,menhunhaddealdritenktpåhamsomenforfengeligmann.Hunhaddealltidmåttetmaseforå fåhamtilåkjøpesegnyjakkeellernyebukser,og hattenhansvarpinliggammeldags.Mendenneparykkenvarnoeheltannet.Denfikkhamtilåseut somenelegantfremmed,ogdetgjordehenneurolig.
«Vel?»Uttrykkethansvarspent.
«Forbløffende,»sahunendelig.Hunløftetenavde silkemykekrøllenesomrakknestentilmidjenhans. «Denersværtvakker.»Hunletteetterord.«Jegkjennerdegnestenikkeigjen.Denfårdegtilåvirkeså… ung.»
Etfort,undertrykketsmilfóroveransiktethans.
«Deserakkuratutsomkongen,sir,»saNed. Corneliuskastetetskarptblikkpålærlingensin.
«Hardutidtilåsløseborttidenmedskravling,Ned? Skaljegfinnenoeågjøretildeg?Destillasjonsapparatetavkobberpågårdsplassenmåskrubbes.Isenmå selvsagtskrapesavdetførst…»
Nedvendteraskttilbaketilstøvtørkingen.«Jeg snakketmedmingamlevenn,RichardBerry,»fortsatteCorneliusmedetmuntertblikkpåSusannah, «oghansaetmermoderneutseendevilværebra forforretningen.Kanskjejegburdekjøpeennyhatt også?»
«Detharjegbedtdegomimånedsvis!»
«Hardudet?»
«Far!»
«Jegmåtanoenvisitter.Hardubørstetdenblåkappenmin?»
«Selvsagt.»
«Såhvisdetikkeerbehovformegher…?»
«Å!Detglemtejeg.Dr.Ambrosebadegomåoppsøkehamforådiskutereenavpasientenehansmed nyrestein.Jegtilberedtemedisineneforham.»
«Bra,bra.»Cornelius,tokoppdengamleparykken sinoggikkovenpå.
Susannahsåetterham.Hvaiallverdenhaddefått hamtilplutseligåinteresseresegforutseendetsitt? Hunristetpåhodetoggikktilbaketilresepturetfor åfyllesvovelsalvenikrukker.Somalltidfikkdetåha denspesielleblandingenikrukkerfremdetvelkjente minnetomenettermiddagforelleveårsidendahun haddehjulpetmorensinmedågjøredetsamme.Hun husketsågodtmorensbehageligestemme,oghun kunnegjenskape,somomdetvarigår,hvordanhåndenhenneshaddehviltømtpådensvulmendemagen. Detvartodagerførhundøde,ogdethaddeværtden sammesvoveldunsteniluftenda,blandetmeddevanligedufteneavrosevannogbivoks,lakrisogmalurtolje,terpentinogtørkendeurter.Devardufteneav farensfag,ogSusannahhaddedemiblodet.
Butikkbjellarykkethennetilbaketilnåtiden,oghun vargladforåhøreMarthasstemme.Itjueår,frem tilhungiftetseg,haddeMarthaboddinabohusetog værthennesnærmestevenn,tiltrossforsinepuritansketilbøyeligheter.Susannahtrakktilsidegardinen oggikkforåtaimothenne.
Martha,likenettsomalltidistivetforkleogmed detmørkehåretputtetgodtinnihetten,ryggetdade kyssethverandrepåkinnet.«Æsj!Hvaerdetdenne gangen?»
«Ikkenoefarlig!Barehudsalve.»
«Denlukterihvertfallillenoktilåskremmekvisenebort.»Marthablelikblekogholdtdeslankefingreneovermunnenmenshunsvelgetkrampaktig.
«Så illekandetdaikkevære?»
Marthasmiltesvakt.«Detskalingentingtilførdet vendersegimagenminfortiden,»sahunogpresset hendenemotforkleet.«Jegkomforåbeommerav deningefærdrikkendulagettilmegsist…»
«Sist?Å,Martha!Ikkeéntil?LilleAlyserikkeengangavvent.»
«Jegvet.»Marthasukket,ogskyggeneunderde brungrønneøynenevarmørkemotdetblekeansiktet.«JegadvarteRobertomathvishaninsisterte påatAlysskullehaamme,vardetsannsynligat jegblegravidigjen,menduvethvorstamennkan være.»
«Staogmerkelige,»laSusannahtilogtenktepåfarenssenesteanskaffelse.Huntrakkkrakkenfremfra underdiskenogstraktesegopptiløverstehylleetter ingefærdrikken.Såheltehunnoeavdengylnevæsken overpåenflaskeogsattekorkiden.
Densmaledørentiltrappengikkknirkendeopp,og Corneliusdukketfremiførtdennyeanskaffelsenog sinfinesteblåkappe.Hanhaddemerkniplingerenn vanligihalsenognyeblåsløyferpåskoene.Luften
rundthambarmedsegentydeligaromaavlavendelvannogforlegenstolthet.
«Martha.Hardudetbra?»
Marthasfregneteansiktgikkfrahvitttilrødtda hunneide.«HerrLeyton.Sværtbra,takk.»
Cornelius’blikkgikkfraflaskenmedstyrkedrikktil Marthasmidje.«Ogalledinesmå?»
«Dehardetogsåbra.»
«Godt,godt.Jegskalikkeoppholdedeg.»Hantok stokkenmedsølvhåndtak.«Susannah,ikkeventoppe påmeg–jegkommerikkehjemtilkveldsmat.»Han begasegutiFleetStreetstravelhetogløftetstokken foråtilkalleenpasserendeleievogn.
Marthastirretpåvenninnenmedstoreøyne.«Din farsersåannerledesut.Jegharaldriførsetthvor kjekkmannhaner.»
EtteratMarthahaddegått,begynteSusannahå undrespåhvorhennesfarhaddedrattidefineklærne.
ToukersenerebakteSusannahsukkerkjekssammen medhushjelpen,Jennet,daCorneliuskominnpå kjøkkenet.Hanstiltesegvedildenogflyttetvekten frafottilfotmenshanbetraktetSusannahstøtesukkeretogJennetvaskesaltetutavsmøret.Hansdøde hustrusoppskriftsboklåoppslåttpåbordetmeden lavendelkvistsombokmerke.
«Vardetnoeduville?»spurteSusannahetteren stund.
Corneliustokopplavendelkvistenogsnoddeden mellomfingrene.«Dinmorsfavorittblomst,»sahan.
«Ogvilagerfavorittkjeksenehennes.»
«Detserjeg.»Hanlatilbakelavendelkvistenogdyttetuforvarendetilbokensådenfaltigulvet.
Flerepapirarkfløyut,ogSusannahkravletforåta demoppogleggedemtilbakemellomdedyrebaresidene.«Far,hvorforgårikkeduinnidagligstuen,så kommerjegmednoenkjeksnårdeerstekt?»
«Ja,kanskjedeterbest.Deternoe…»
«Hm?»Omhyggeligknekkethuneggenenedien bolle.
«Senere.»
«Hanerlikeoppkavetsomenkattmedlopper!»sa Jennetetterathanhaddegått.Huntørkethendenepå hoftene.«Jegtrorhanharnoeforseg.»
Dakjeksenevarferdige,dryssetSusannahdemmed sukkerogbardemoppidagligstuen,hvorhunfant Corneliusståendevedvinduetogstirreutpågaten.
Hansnuddesegmedansiktetstramtavbekymring.
«Far,hvaerdet?»spurtehun,plutseligurolig.
«Duersålikdinmor.Noenganger,nårjegfårøye pådegmeddetvakre,kastanjebrunehåretditt,kan jegnestenetliteøyeblikktroatElizabethharkommet tilbaketilmeg.»
«Jegfølerathunaldriheltharforlattoss.»
«Jegvetdet.»Hansukketdypt.«Menhun er borte. Ogdetharværtellevelangeår.Duharværtenstor støtteformeg,spesieltetteratTomogsådro.»
Hunklemtehåndenhans.«Viharværtenstøttefor hverandre.»
Bråttsnuddehansegigjenoggikkborttilildstedet.
«Susannah,jegerreddforatjeghargjortdegen bjørnetjeneste.»
«Enbjørnetjeneste?Hvordanskulleduhagjort det?»
«Jegharværtegoistisk.Dittselskapharværtsådyrebartformegatjegharholdtdegherhosmeg…»
«Mendeterherjegvilvære!»
«Duharlærtmittfagbedreennnoenavlærlingene jegharhattiløpetavårene,ogskriftendinermervelformetennminegen.Dukantilogmedlatinbedre ennnoenlærd.»Hansmilteskjevt.«Menduburde haværtgiftnå,medenegenbarneflokk,somMartha.»
«Jegharaldriønsketmegbarn.»Detvarselvsagt ikkesant.Hunvillehabarnlikemyesomandrekvinner,men…Hungrøssetavminnene.
«Jegharforsømtåfinneenektemanntildeg.»
«Jeghardetheltfintmedåholdeordenpåhusholdningenfordeg.Dessuten,hvilkenmannkunne målesegmeddeg?»DethaddeværtNicholas,selvsagt,menfarenhaddeikkefunnethamgodnokfor henne.Ogsåhaddedetværtdenungemannenmed desmilendeøynenesomleverteurtertilapoteketfra gårdeniEssex…
«Susannah,tideneforandrerseg.»
«Hvamenerdu?»
Hantokhendenehennesmellomsineutenåmøte blikkethennes.«Jegerlikegladidegsomnoenmann kunneværeisindatter,menviharsørgetoverdin morforlenge.Jeghartattenavgjørelse.»Fremdeles
såhanikkepåhenne.«Jeghartenktåtaennyhustru,»sahan.
Hunlousikkert.«Duburdeikkespøkemedslikt.»
Munnenhansstrammetseg.«Jegharværthelttydelig.Jegskalgiftemegigjen.Ogjeghartruffeten passendedame,enenke.»
«Menviklarerosssværtbra.»Susannahhjalptil medbokføringsbøkeneforapoteket,ogvissteatde varlangtrikereennnoenkunnetroutfradenenkle måtendelevdepå.Forvirretristethunpåhodet.«Din alderdomersikret;dutrengerikkeågiftedegforå økeformuenvår.»
«Detharikkeværtnoenfaktoriminavgjørelse. Gjennomomstendighetersomhunikkekannoefor, harhennesmannsbortgangsatthenneitrangekår.»
«Denneenkenharikkenoeenkesete?» Corneliusbetraktetskoenesine.
«Daforstårjegikke.Hvorforskulleduønskeå gjørenoeslikt?»
«Forditidenharkommet.Fordijegtrenger…selskap.»
«Selskap?Menviharhverandre!Vigjøraltsammen.Hvamerkandutrengeavselskap?»
Cornelius’ansiktblelikerødtsomampullenemed karminiresepturet.«Enmanntrengerenkonefor…» Hangestikulertemedhendene,utenåfinneordene.
Medettinnsåhunhvahanmente,oghetensteg ihennesegetansikt.Hunhaddeikkeengangkunnet forestille segathennesegenfarhaddedespesiellebehovene.
«Damenserfremtilåtreffedeg.»
«Jegvilikketreffehenne!»Detkribletifingrene hennes,ogetkaldtgysgikkgjennomhelekroppen. «Far,detteergalskap!Tenkdegom…»
«Nåerdetnok!Jegtarhennemedforåspisemiddagmedossiovermorgen.DetgirdegogJennettid tilåforberedeengodmiddag.»Stemmenhansinnbød ikketilprotester.
Susannahsvelgetogstrammetsegopp.«Fårjegvite navnetpådenneenken?»
«ArabellaPoynter.Etvakkertnavn,ikkesant?Hun hartosønnerogendatter,Harriet,somgjernevilbli dinvenninne.»
DetdrønnetiSusannahsører,ogetøyeblikklurte hunpåomhunkomtilåbesvime.«Far,dukanikke gjøredette.Altkommertilåbliforandret!»
«Jegharbestemtmeg.»Hansnudderyggentil henneogtokoppenbokfrabordet.Hunvaravvist.
SusannahogJennetvarfastbestemtpåatfruPoynterikkeskulleværeistandtilåfinnenoenfeilmed detsomskulleblihennesnyehjem,ogsatteigang. Medstrammelepperfeideogskrubbetdeomhyggelig hallen,trappenogdagligstuen,ogfjernetsotlagetfra kulltåkensomstadiglasegoveralt.
Jennet,medhendersomvarrødeogvæskendefra skuringavkjeler,tokteppenemedutpågårdsplassen ogbanketdemtilstøvskyenblandetsegmedfrostrøykenframunnenhennes.Susannahpolertefatetmed hestehårsåtinnetskintemeddengjennomskinnelige
glansenavstillevannunderentordenhimmel.Fortaptitankerstirrethunpåspeilbildetsitt,menshun prøvdeåforståhvorforfarenskulleønskeåforandre livetderes.Detsårethennedyptathanikkehaddefortalthenneathanvarensom.Hunhaddetroddatde varsånærevenneratdeikkehaddenoenhemmeligheterforhverandre.
PåhenderogknærgnedSusannahdebredegulvbordeneavalmidagligstuenmedsittegetbivoksoglavendelpoleringsmiddel.Hverbevegelsemedklutenganæringtilhennesulmendebitterhet.Hvem var dennepengegriskeenkensomvardumdristignoktilå forestillesegathunkunnetahennesmorsplass?Og hvordankunneHarriet,datterentildenneinntrengeren,forestillesegatdekunneblivenninner?
MorgenenettertelteCorneliusoppenhåndfull mynterfradenlåstekistenisoverommetsittogladem iSusannahshåndflate.«Determittuttrykteønskeat duikkekniperpåkvalitetenpådennefestmiddagen,» sahan.
Susannahstirretpåmynteneihånden.Huntviltepå athunhaddebruktlikemyepåmatiløpetavdensiste måneden.JennetogSusannahønsketvanligvisåvære sparsommeligeogdiskutertehvadeskullelagemens degikkgjennomsnøentilmarkedet,menbleenigeom atoksekjøtt-ogøsterspudding,etterSusannahsmors spesielleoppskrift,selvsagt,varetuunnværligmidtpunktpåbanketten.
Nestentotimerhaddegåttdadekomtilbakemed kurvenefyltavråvarertilfestmåltidetsomCornelius
forventetforsinkommendebrud.Gjennomfrosnetok deavsegdevåteuteskoeneoggjordeoppild.Susannahlagetbutterdeigenmenshendenehennesfremdelesvarkalde,ogJennetsattefårekjøttettilkokingog skreltekålrot.MensSusannahkjevletbutterdeigen,ba hunenstillebønnomatfarenskulleombestemmeseg nårdetgjaldtdetteuvelkomnegiftermålet.
Østersenetoklengretidååpneennventet,ogde begynteåblibekymretforomdehaddeværtforambisiøseivalgavmenyettertidensomvartilgjengelig. DaklokkeneiSt.Bride’sslokvartpåtre,slengteSusannahavsegforkleetogoverlotdetfettetearbeidet medåsnukyllingenepåspiddenetilJennet.
OvenpåtokSusannahpåsegsittfinestegrønnelivstykkeavsilkeogskjørtetmedunderskjørtavgulldamask.Såtokhunlokketavsinlilleeskeavtremosaikkogløftetutenavdetomestdyrebaretingene huneide.Huntokgullkjedetoverhodetogkyssetsin morsperleanheng,førhunladetpåplassoverbrystet.Denandreskattenlåieskeninnpakketiblåfløyel –enminiatyravhennesmor.Kunstnerenhaddefangetlikhetengodt,oghunsmilteroligmothennemed etforevigungtansikt.Susannahledigjendetkjente, verkendetapetavenmorsomblerevetbortfortidlig.Hvordankunnefarsåmyesom overveie ålanoen fyllehennesplass?
Huntørketøyneneogvissteathunikkekunne drøyelenger.Hunsåsegispeilet.Varhunbranok? Hunbetsegileppenforåfåtilbakelittfargeidem. Detdampendekjøkkenethaddesomalltidfåtthåret
hennestilådannekorketrekkere,oghunhaddesåvidt tidtilåglattedempåplassogfesteblondehettenfør hunløpnedtildagligstuen.
Cornelius,kleddisinnyeparykkogsinbestejakke, kikketnedpågaten.«FruPoynterburdeværeher hvertøyeblikk,»sahan.«Dusersværtgodtut,kjære deg.Jegharalltidliktdegidengrønnfargen;denstår tiløynenedine.»
Susannahinnrømmetforsegselvatsjalusientroliggjordeøynenehennesgrønnereennvanlig.«Alter klart,»sahun.«Jennetbrentekarpenlitt,menjegfjernetskinnetogdruknetdeniensmørsausmedurter.»
Enbærestolstansetforanhuset,ogCorneliustrådte tilbakefravinduet.Susannahvarikkesådiskréog stirretmedhjertetgalopperendeibrystetmenshun ventetpååfåetglimtavsinfremtidigestemor.Hun bleimidlertidskuffet,sidenkvinnenvarinnhylleti enmørkkappemedhette.Elegantgikkhungjennom sluddogsnøtilinngangsdøren.
NedenunderklapretJennetstreskogjennomhallen.
Susannahsvelgetenplutseligbølgeavkvalmeog håpetatJennethaddehusketåtapåsegrenhetteog rentforkle.
Corneliusstiltesegienomhyggelignonsjalantstillinglenendemotpeishyllenogrettetpåkniplingene vedmansjettene.
Susannahstodmedskjelvende,sammenpressede henderoglyttettilskrittenesomkomopptrappen.
Dørenbleåpnet.
Susannahsnappetetterpusten.Detvardennysgjer-
rigeungekvinnensomhaddebesøktapoteketnoen dageriforveien.Hunstirretpåhennemedrynket panne.«JegventetikkeåseDem,»sahun.«ErDe Harriet?KunneikkeDeresmorkommelikevel?»Hun kjenteetstikkavirritasjonoveralltidenhunogJennet haddebruktpåågjørehusetogmiddagenklar,bare foråseatfarstilkommendeikkehaddedukketopp.
Kvinnenløftetdenappedeøyebrynene.«Minmor harværtdødifemår,måtteHerrenbevarehenne.»
Corneliusholdtfremhendenemothenne,oghun tilbødsittpudredekinnforetkyss.«Arabella,foren glededeteråhadeghososs,»sahan.
«Ogformegåværeher,minkjæreCornelius.»
«Lamegpresenteremindatter,Susannah.»
UforståendetokSusannahdenlille,kaldehånden ogkjempetmedåforenesineforventningeromen enkeiførti-ellertilogmedfemtiårenemeddennepikeaktigeskikkelsenkleddiforglemmegeiblåsilkesom stoforanhenne.Haddehennesfargåttfraforstanden?
«Viharalleredetruffethverandre,far,»sahun. «Hvordandet?»
Arabellarødmetogviftetmedøyevippene.«Jeginnrømmeratnysgjerrighetenbeseiretmeg,kjæreCornelius.Jegkomforetubetydeliginnkjøpherendag.»
«Menhvorforspurteduikkeettermeg?»
«Duvarikkehjemme,ogsidendetvarførdufridde tilmeg,villejeghelstikkepresenteremeg.Dessuten, hvakunnejeghasagttilkjæreSusannahutenåvirke forivrig?»
DenlengtendemåtenfarensåpåArabellapå,gjorde Susannahsværtukomfortabel.«Farfortellermegat Deharendatter?»sahunforåbrytefortryllelsenmellomdem.
SmilendesnuddeArabellasegmotSusannah,som omhunakkurathaddelagtmerketilhenne.«Harriet ermineldste–huneråtteogetelskeligbarn,somDe snartvilfinneut.Ogsåerdetminetosønner,Mathew påseksogJohnpåfire.»
«Men…»SjokketbølgetgjennomSusannahsom eniskaldelv.Dethaddeganskeenkeltaldrislåtthenne athennesfremtidigestemorsbarnfremdelesvarsmå ogtroligkomtilåmåttebounderhennesfarstak. «Menhvoriallverdenskalviplassereallesammen?»
«Detskalvinokklare,ikkesant,Cornelius?»Arabellasmiltestrålendetilham.
«Selvsagtskalvidet!»
«OgDe,kjæreSusannah,»sahun,«kommertilå fågledenavenlillesøsterogtonyebrødre.»
SusannahsåpåatfarenklappetArabellasarm.
Dennekvinnenhaddeforheksetham!Plutseligholdt hunikkeutåværeisammeromsomdem.«Jeggår ogserommiddagenerklar,»sahun.
PåkjøkkenetsåJennetpåhennemedstoreøyne. «Huneroverhodetikkeslikjegforventet,»sahun.
«Nei,deterhunikke,»saSusannah.Hunvarfortsattnestenikkeistandtilåfattetingenestilstand.Det varillenokatfarønsketsegenkone,mendennejenta kunneikkesiesåværeetpassendeselskapforham.
Hungikkovenpåigjenmeddenstektekyllingenpå
etfat.Hunnølteidøråpningendahunfikketglimt avArabellaomsluttetavhennesfarsarmer,menshun lektemedknappeneivestenhans.
CorneliusslappArabella,menhansåikkepådatterendahunsattefatetpåbordet.
Middagenvarutmerket.Detvardenstuedekarpen, denberømteoksekjøtt-ogøsterspuddingen,koktfårekjøttmedkålrotoggulrøtter,eplepai,glasertekveder ogenutmerketost.Nestenikkenoeblespist.Corneliusvarforelskovssyk–blikkethansforlotaldriArabellasansiktsomsmiltetilgjort,ogSusannahvarfor sykavurofordihunbegynteåforståhvormyedenne husholdningenkomtilåforandres.